Long-term organic grassland management and soil fertility under climate change in Norway2026
Implications
Organic farming is promoted in Nordic agricultural policy as a key pathway toward resilient food systems, with grass–clover leys forming the backbone of organic livestock production.
However, under northern conditions characterized by short growing seasons, high precipitation, and increasing climate variability, long-term soil fertility and yield stability cannot be assumed. Our results highlight the need for policy frameworks to place stronger emphasis on sustainable nutrient management, including phosphorus recycling, improved nutrient-use efficiency, and long-term monitoring to prevent gradual soil nutrient depletion and to ensure that organic farming effectively supports climate adaptation, food security, and environmental sustainability in the Nordic region.
Background and objectives
Nordic food systems face increasing pressure from climate change, nutrient constraints, and the need to reduce dependence on external inputs while maintaining productivity. Cold temperatures, short growing seasons, and high precipitation limit nutrient mineralisation and crop growth, posing particular challenges for organic farming systems in the region.
Grass–clover leys are central to Nordic organic livestock systems and are often promoted in international policy frameworks as a solution to improve soil health, enhance nutrient cycling, and increase system resilience. However, there is limited long-term evidence on whether these systems can sustain soil fertility and yields under Nordic conditions without compromising productivity. The objective of this study was to evaluate long-term changes in soil organic matter, nutrient status, and grass–clover ley productivity following conversion to organic management in a Norwegian milk production system. By combining multi-decadal soil monitoring, yield records, and farm-gate nutrient budgets, this study provides relevant evidence for the design of resilient organic farming policies in northern regions.
Key results and discussion
Over the 30-year study period, mean annual air temperature increased by approximately 0.05 °C yr⁻¹. During the same period, expansion of the cattle herd led to a less diverse crop rotation, with a greater emphasis on grass–clover silage production and grazing. Yields declined in the first and second cuts by approximately 61 and 19 kg DM ha⁻¹ yr⁻¹, respectively. Estimated biological nitrogen fixation varied widely, ranging from 7–82 kg N ha⁻¹ yr⁻¹ in the first cut and 3–71 kg N ha⁻¹ yr⁻¹ in the second cut, with a mean annual total of about 49 kg N ha⁻¹, well below reported European grassland values (100–380 kg N ha⁻¹ yr⁻¹). Overall, topsoil (0–20 cm) soil organic matter declined from 10.3% to 7.8%, particularly in fields with high initial SOM, reflecting historic land-use change, drainage, regular ploughing (every ~5 years), and climate warming. Concurrently, long-term organic management led to declining soil phosphorus and potassium reserves, with topsoil P-AL values in 2021 ranging from 23 to 182 mg P kg⁻¹ soil, and few fields falling below the critical threshold of 40 mg P kg⁻¹. Declining soil fertility was associated with reduced grass–clover dry matter yields, indicating that long-term productivity may be constrained without targeted nutrient management strategies. These findings challenge the assumption that grass–clover leys inherently maintain soil fertility over time in Nordic organic systems and underscore the importance of adapting management practices to local climatic and environmental conditions.
References Zethof, J. H. et al. Evaluating trends in yield and soil quality over 30 years of organically managed grass-clover ley in Norway. Org. Agr. (2026) 16:8. https://doi.org/10.1007/s13165-025-00538-0
The use of cover crops to enhance climate-resilient in potato farming systems2026
Implications
Cover crops are recognized for their ability to improve soil structure. Northern regions are expected to see more heavy rainfall under climate change, worsening soil erosion and compaction. Under these conditions, cover crops may serve as an effective tool to protect soils and enhancing soil infiltration. However, the short growing season in Nordic countries
may limit the full development of cover crops before winter, potentially reducing their benefits.
Background and objectives
Cover crops are a promising strategy to improve soil health and resilience, but their establishment under Norway’s short growing season is poorly quantified. In potato systems, they can be sown during the preceding crop’s growth or after early harvested potatoes. Knowledge is limited to which species are best suited to Nordic conditions and their effects on soil structure. This study evaluated the aboveground biomass of three cover crop species, oilseed radish, Italian ryegrass, and oats, under real farm conditions in two major potato-growing regions and assessed their impact on soil structure.
Key results and discussion
Cover crop aboveground biomass production varied substantially among species, years, and production systems. Italian ryegrass consistently produced the greatest autumn biomass, averaging 739 kg DM ha⁻¹ in 2024 and 1,167 kg DM ha⁻¹ in 2025 in late potato systems, and 832 kg DM ha⁻¹ in 2024 but only 24 kg DM ha⁻¹ in 2025 in early potato systems. Delayed sowing time was the primary factor explaining the low Italian ryegrass biomass observed in 2025. Oilseed radish and oats produced lower aboveground biomass than Italian ryegrass, with mean values of 180 kg DM ha⁻¹ in 2024 and 640 kg DM ha⁻¹ in 2025 for oilseed radish, and 290 kg DM ha⁻¹ in 2024 for oats. The establishment of oilseed radish and oat was more variable than for Italian ryegrass. Soil structure was assessed using the Visual Evaluation of Soil Structure (VESS) method in Italian ryegrass fields during spring and autumn. Spring assessments, conducted after winter and prior to cover crop termination, indicated minimal differences in soil structure between plots with and without Italian ryegrass in both potato systems. In autumn, when Italian ryegrass reached its highest growth potential, soils in the ryegrass plots were classified as having good structure, characterized by soil lumps easily broken by hand and consisting of small, rounded aggregates. In contrast, control plots without cover crops exhibited moderate soil structure, with aggregates hard to break by hand and with a mixture of rounded aggregates of varying sizes and the presence of some angular, less porous clods that may restrict root growth. Well-developed soil structure supports climate resilience, as it enhances water infiltration, root penetration, and resistance to compaction under increasingly frequency of heavy rainfall events.
Evaluating trends in yield and soil quality over 30 years of organically managed grass-clover ley in Norway2025-12-29
Abstract Organically managed grass-clover leys are often claimed to improve soil quality and are considered as a cornerstone of sustainable agricultural practice. However, we lack long-term data to understand the effects of long-term organic management on soil quality and farm productivity. Therefore, in this study we evaluated soil organic matter (SOM) and nutrient status in relation to grass-clover ley yields after converting a ruminant feed farm to organic management. At Tingvoll research farm, organic milk production was established in 1989, replacing the previous conventional sheep farming. Records of purchased and sold materials and products were applied to calculate annual farm gate nutrient budgets. Since 1990, composite soil samples (0–20 cm depth) have been taken every 5–7 years for determination of SOM, pH, and soil nutrient status. On several fields, ley yields have been recorded annually. The mean air temperature increased during 1991–2021, while SOM concentration in the cultivated fields decreased overall from 10.3% to 7.8%, especially in soil with high initial SOM concentration. We observed a sharp decline in extractable phosphorus (P) following the conversion to organic farming, reflecting the changes in the farm nutrient budget. These shifts contributed to reduced dry matter yield of the grass-clover ley. Overall, the findings highlight long-term changes in soil fertility and ley productivity after the conversion to organic management, and the system capacity to sustain production while adapting to climatic and management challenges.
Produksjonsmangfold og jordhelse på Reppe Søndre2025-11-27
Reppe Søndre fremstår som et bynært, allsidig, inkluderende økologisk gårdsbruk. De samarbeider med ulike mennesker i nærmiljøet om andelslandbruk, kafedrift og gårdsdrifta. Korn, kjøtt, egg og grønnsaker produseres og selges lokalt. De integrerer husdyr i vekstskiftet, har underkultur i korn og grønnsaker, grønngjødsel, overflatekompostering og grunn pløying for å lykkes med agronomien.
On-farm assessment of cover crops in carrot and potato production under Norwegian conditions2025-10-06
To support a 50% increase in domestic vegetable production by 2035, Norway's potato and carrot value chains are exploring more sustainable cropping practices. Cover crops have emerged as a promising strategy to improve soil health and resilience, yet their establishment and effectiveness under Norway’s short growing season remain poorly understood. In this on-farm study, three cover crop species—oilseed radish, Italian ryegrass, and oats—were sown in late spring/summer (2024) across two key carrot and potato growing regions. Oilseed radish and oats showed poor establishment and produced negligible biomass before winter. In contrast, Italian ryegrass established successfully, producing autumn biomass yields ranging from 520 to 1320 kg DM ha⁻¹. Preliminary assessments in the following spring (2025) indicated trends toward improved biological soil indicators in cover-cropped plots, though effects were not statistically significant. Soil chemical and physical properties showed minimal change. Final evaluations of carrot and potato yield and quality are planned for late summer and autumn. These findings contribute to identifying cover crops with potential to enhance soil health and crop performance under real farm conditions in northern climates.
Grav litt lær mye - jordhelse i praksis Poster2025-09-05
Hvordan ser god jordhelse ut i praksis? Det undersøker vi i prosjektet Jordhelse i praksis, der forskere og
rådgivere møter bønder på gårdene deres for å dele erfaringer, grave i jorda og bli klokere sammen.
Prosjektet besøkte to gårder på Østlandet og en i Trøndelag der alt eller deler av arealet var økologisk. På
Stange fikk vi se hvordan én bonde systematisk jobber for å styrke livet i jorda. Her tilbakeføres all halm til
jorda, og det dyrkes både korn og grønnsaker i vekstskifte. Husdyrgjødsel brukes med omhu, og jorda viste
tydelige tegn på god struktur, god rotvekst og en del jordliv – synlige indikatorer på god jordhelse.
Inspirasjon til ikke-kjemisk ugraskontroll2025-05-21
Et omfattende europeisk forskingsprosjekt har gitt ut temaark om tiltak innen integrert ugraskontroll (IWM). Her finner både økologiske og konvensjonelle bønder ideer til helhetlige tiltak for ugraskontroll i eng, grønnsaker, korn og fruktproduksjon. Prosjektet Integrated Weed Management (IWMPRAISE), har utviklet mer enn 30 tiltak- og inspirasjonsark med ulike tiltak (Tool Sheets og Inspiration sheets). Noen av arkene evaluerer muligheter og utfordringer for ikke-kjemisk ugraskontroll i planteproduksjoner i Europa, noen av arkene tipser om redusert bruk av ugrasmidler, mens andre viser til ulike gårdseksempler.
Fast separert storfegjødsel: Egnethet som kompostmateriale og dyrkingsmedium2025-03-20
Det er et akutt behov for alternativer til torvbaserte produkter, blant annet som vekstmedium i hagebruk. Bruken av gjødselseparator på husdyrgårder har økt, og denne skiller ut en fast
fiberfraksjon med egenskaper som ligner på torv. Derfor var målet med prosjektet var å undersøke og vurdere om den faste fraksjonen av separert storfegjødsel egner seg som komposteringsmateriale, samt å prøve ut om dette materialet etter kompostering kan brukes som så- og plantejord som erstatning for torvbaserte vekstmedium. Videre var det et mål å drøfte påvirkningen på økologisk og sosial bærekraft, siden det å lage et salgsprodukt ville innebære fjerning av næringsstoffer og organisk materiale fra gården, og mer arbeid for gardbrukeren. To gårder med gjødselseparator på Nordmøre ble brukt som case-studier. Den faste gjødselfraksjonen fra begge gården i prosjektet ble vurdert som godt egnet for kompostering. Massene var homogene, hadde gunstig C/N-forhold og var passelig fuktige (basert på analyser utført på en av gårdene før prosjektstart). Kompostrankene ble håndtert på to ulike måter, den ene ble vendt og luftet med kompostvender, den andre med pallegaffel. Begge kompostene oppnådde raskt temperaturer på rundt 70 ˚C. Massene minket mye i volum (ca. 80 %) under komposteringen. Videre hadde de lav egenvekt og stor evne til å holde på vann, egenskaper som, likt med torv, er verdifulle for produkter beregnet som så- og plantejord. I tillegg til kompostering i felt, ble det utført et lab-forsøk med kompostering i termoflasker. Det ble utført ulike modenhetstester på kompostene der det ikke alltid var samsvar mellom testene. Solvita modenhetstest for kompost og spiretest med karse indikerte «modne» komposter, mens vekstforsøk med brokkoli indikerte at kvaliteten på en av kompostene ikke var tilfredsstillende for oppal av småplanter. Næringsstoff -og tungmetallanalysen for denne komposten viste høyt natrium- og kloridinnhold, noe som kan føre til
ubalansert næringsopptak. For å oppnå en mer omfattende vurdering av kompostkvalitet og egnethet som så- og plantejord, er det nødvendig å bruke flere supplerende tester.
Knyttet til økologisk bærekraft inneholder denne rapporten en drøfting av noen relevante indikatorer: bortføring av næringsstoffer i forhold til næringsbalanser på gårdsnivå, bortføring av organisk materiale fra gården, samt mulige uønskede stoffer som pesticidrester og tungmetaller. Våre funn indikerer at selv ved salg av en betydende menge separert storfegjødsel, vil husdyrgårder som kjøper inn kraftfor og/eller gjødsel fortsett ha en positiv næringsbalanse. Beregninger av mengden organisk materiale som ville fjernes fra gården, viser at en slik praksis på lang sikt kan redusere jordas innhold av organisk materiale. Dette er særlig viktig å ta hensyn til for sandjord, som har begrenset evne til å opprettholde næringsstoffer og jordstruktur. Det ble ikke påvist noen rester av pyralider (herbicid) i den separerte fastgjødselen. Innholdet av tungmetaller var innenfor grenseverdiene for klasse 0 i gjødselvareforskriften, med unntak av sinkinnholdet på én av gårdene, som så vidt overskred grenseverdien. I forhold til sosial bærekraft så ble dette drøftet utefra økt arbeidsbelastning til følge av arbeid med gjødselseparasjon og kompostering, opplevd økt arbeidsmengde og gårdbrukernes motivasjon knyttet til denne praksisen. Erfaringene fra de to gårdene viste at bruk av separator og kompostering kan medføre ekstra arbeidsbelastning, men også gi motivasjon. Det var mest utfordringer med gjødselseparator og kompostering vinterstid. Oppsummert har prosjektet bekreftet at kompostert, separert fastgjødsel kan ha potensial til å redusere bruken av torvbaserte produkter i hagebruk. Det er imidlertid fortsatt behov for videre utprøvinger knyttet til produktutvikling. Når det er blitt bedre kjent hva som kreves for å lage tilstrekkelig gode vekstmedier av dette materialet, anbefaler vi at fremtidig arbeid også inkluderer analyser av økonomiske og energimessige aspekter.
Mangfoldig jordliv påvist med DNA-analyser2025
Mikroorganismer er viktige for nedbryting av organisk materiale i jord. Mange arter bidrar også til plantens næringsforsyning. Ved hjelp av DNA-analyser av jordprøver har NORSØK identifisert hundrevis av bakterie- og sopparter fra eng- og potetjord. Det var tegn til en noe høyere andel av mykorrhizasopp og nitrogenfikserende bakterier i beite og eng, sammenlignet med i potetjorda.
Karbon og biologisk aktivitet i jord2025
Eng- og potetdyrking påvirker den biologiske aktiviteten og karbonet i jorda. NORSØK har undersøkt hvordan jordbiologi, mengde og typer karbonfraksjoner og jordhelse blir påvirket av langvarig engdyrking og av potetdyrking med tilførsel av karbonrikt materiale. Dette ble undersøkt i prosjektet «Karbon og biologisk aktivitet i jord med eng- og potetdyrking (K-BEP)». Med engdyrking i 30 år eller intensiv potetdyrking som utgangspunkt ble åtte ulike praksisnære tester brukt for å vurdere hvor sensitive og egnet de var til å gi informasjon om jordhelse og som jordhelse-indikatorer. Disse ble testet i jord under eng, beite og potet, med behandlinger der variasjon i jordhelsa ble forventa.
Jorddekke med plantehakk – avling, ugras, næring og jordhelse2025
Det er mange positive effekter ved bruk av plantehakk som jorddekke. I et økologisk vekstskifte kan det gi store fordeler ved å redusere ugrastrykket, tiden brukt til luking samt tilføre næring. Plantehakk kan gi en betydelig avlingsøkning, men det vil avhenge av type plantehakk og av jordtypen. På sandjord bør man legge på plantehakket en stund før planting for at nedbrytingen, og dermed frigjøringen av næringsstoff, er godt i gang ved planting. Alternativt kan man bruke tilleggsgjødsling før plantehakket legges på.
Jordhelse og sykdomshåndtering2025
Jordhelsefremmende tiltak bør tilpasses i konkrete planteproduksjoner for å ikke bli en del av problemet med jordbårne sykdommer, særlig i dyrkingssystemer der man ikke ønsker å bruke plantevernmidler. For å få det beste ut av vekstskifte og tilført organisk materiale, i forhold til sykdomsforebygging, må man lese seg opp på hvilke vekster som passer best etter hverandre og sammen. Det er også viktig å velge sorter av kulturvekster som er resistente eller motstandsdyktige og om mulig sorter som passer i økologisk drift. Ved å tilbakeføre organisk materiale, bruke vekstskifte og fangvekster for å fremme jordhelsa får man ikke en helt sykdomsfri jord, men man tilrettelegger for god jordstruktur, økt biologisk aktivitet, mangfold i jorda. Da får jorda også større motstandskraft mot klimasvingninger som tørke og store nedbørsmengder. Alt dette bidrar til å holde nivået av plantesykdommer lavt og kulturplantene friske. En del sykdomsforebygging ligger i god jordhelse, men ikke alt.
Advancing Soil Health and Agroecology in the Nordic Region2025
This policy brief outlines the urgency and opportunity for advancing soil health and agroecology in the Nordic region. It highlights the essential ecosystem services provided by healthy soils, the risks of continued degradation, and regionally adapted actions to support sustainable food systems. Key recommendations include developing Nordic-specific monitoring frameworks, incentivizing agroecological and adjacent practices, and fostering regional collaboration and innovation.
Traditional Norwegian farming practices drive biodiversity – A case study from coastal heathlands2025
Human disturbances are often viewed as drivers of biotic homogenization, where generalist species thrive at the expense of specialists. However, human activities can also positively influence biodiversity. This study investigated how traditional farming practices, such as prescribed burning and grazing, have shaped biodiversity across multiple taxonomic groups – above and below ground – across three successional phases of a coastal heathland in Norway. We hypothesized that the vegetation-mosaics created by these traditional practices support greater biodiversity of plants and invertebrates than any single successional stage alone. We examined the impact of these practices on the taxonomic biodiversity of key organism groups (including plants, arthropods, nematodes, soil microbes, soil mesofauna and earthworms) across the three heathland successional phases. Our findings demonstrated: (i) how prescribed burning and grazing promote management induced vegetation mosaics; (ii) that this vegetation mosaic fosters high species diversity, with each phase supporting an unique set of taxa; (iii) that key organismal groups, including arthropods, fungi, and bacteria, largely contribute to the overall biodiversity; and (iv) that traditional management practices rejuvenate pasture, maintain high biodiversity, and play a crucial role in preventing uncontrolled large-scale fires. By analysing multiple organismal groups across heathland successional phases, we are the first ones in Norway to demonstrate how burning and grazing create a vegetation mosaic that enhances biotic heterogeneity instead of leading to diversity loss. These results highlight the importance of sustaining traditional farming practices for the preservation of biodiversity of plants and invertebrates in coastal heathlands.
Kystlyngheia på Nerlandsøy2024-12-27
I dette prosjektet har vi jobbet tverrfaglig for å oppnå en helhetlig forståelse av betydningen av det kystlynghei-baserte landbruket i Møre og Romsdal. Vi har valgt Nerlandsøy i Herøy kommune i Møre og Romsdal som studielokalitet og vurdert den økologiske tilstanden til kystlyngheia. Kystlynghei er en truet (semi-naturlig) naturtype som krever regelmessig skjøtsel for å bevares. Derfor har vi i tillegg undersøkt hva som skal til for å opprettholde skjøtselen av dette kulturlandskapet. For å vurdere kystlyngheia sin økologiske tilstand og kunne si mer om påvirkninger av tradisjonell skjøtsel, med beiting og brenning, har vi undersøkt flere ulike faktorer som hver for seg og sammen kan si noe om tilstanden. I tre vegetasjonsfaser ble det undersøkt mengde, aktivitet og mangfold av en rekke ulike organismegrupper i jorda, på bakken og over bakken. Pionerfase (brent i 2022), byggefase (brent i 2017) med mye gras, urter og unge røsslyngplanter og moden fase med eldre lyngplanter. Hele arealet blir beitet av sau store deler av året. Jordprøver ble tatt for å registrere meitemark, midd, spretthaler, nematoder, bakterier og sopp og måle biologisk aktivitet (2022 og 2023). Det ble også gjort målinger av næring og karbon i jord (2022). Disse målingene kan være starten på å etablere dataserier over tid og være metodikk for å vurdere økologisk tilstand og økosystempåvirkning fremover.I jordprøver tatt i 2022 fant vi relativt høyt innhold av organisk materiale (OM) på Nerlandsøy, med i snitt ca. 36 % OM (glødetap). Omgjort til estimert mengde karbon i jorda pr dekar utgjør dette mellom 10 og 14 tonn C (0-10 cm jorddyp). Jorda hadde pH mellom 4,7-4,96, lite P-AL og godt med K-AL og Mg-AL. Hovedfunn var at det i pionerfasen, altså ett og to år etter brenning, ikke ble registrert tydelig mindre biologisk aktivitet eller biologisk mangfold av hverken smått eller større jordliv. Det ble funnet noe flere spretthaler, midd og meitemark i byggefasen enn i de andre to fasene. Det var både unike og felles arter av både planter, nematoder, jordlevende sopp og jordlevende bakterier for de tre fasene, og heller ikke synlig negativt for pionerfasen.Vårt arbeid tyder på at mosaikken av ulike vegetasjonstyper som tradisjonell skjøtsel av kystlynghei, med kontrollert brenning og beiting med sau gir, ikke var særlig negativt for organismer i jorda. De fleste dataene vi samlet inn tydet på at mosaikken av de tre fasene skapte mer biologisk mangfold og høyere biologisk aktivitet enn en fase ville gjort alene. Våre funn viste også at de forvaltningsinduserte vegetasjonsmosaikkene bidrar til høy artsrikdom, der hver fase bidrar med et unikt sett med grupper av organismer og ett sett med felles organismer. I tillegg til verdifulle funn knyttet til jordkarbon og artsmangfold, har vi gjennomført datainnsamling om landbruket og husdyrproduksjonen på Nerlandsøy. Vi har sett på produksjonsdata, dyrevelferd og dyras helse og ser at driftssystemet gir god dyrevelferd og er en viktig ressurs for matvareberedskapen til befolkninga. Data som vi har samla inn og analysemetoder som er brukt, gir mulighet for forvaltning og næringsliv til å følge utviklinga over tid og innrette tiltak deretter.Vi har gjennomført en intervjustudie som viser at kystlynghei-skjøtselens verdi kan knyttes til lokal
matproduksjon og matsikkerhet, rekreasjon, bevaring av kulturmiljø og tradisjonell kunnskap, identitet samt kontroll av villbranner. Dette understreker at kystlyngheiene er en naturressurs som leverer viktige økosystemtjenester. I intervjustudien har vi også avdekket at det kystlyngheibaserte landbruket indirekte bidrar til sosiale verdier for bøndene som deltar i skjøtselen av denne naturtypen. Samlet tyder våre funn på at skjøtselen av kystlyngheia utgjør en viktig samfunnsøkonomisk tjeneste. I rapporten presenteres anbefalinger som bør følges opp av ulike instanser for å sikre at forvaltningen av denne naturtypen vedvarer over tid. Det legges vekt på tiltak og hensyn som opprettholder et aktivt lokalt landbruksmiljø, samt tiltak som fremmer skjøtselen gjennom beiting og brenning.
Karbon og biologisk aktivitet i jord med eng- og potetdyrking (K-BEP)2024-02-21
Eng- og potetdyrking påvirker biologisk aktivitet og karbon i jord som viktige deler av jordhelsa. I prosjektet «Karbon og biologisk aktivitet i jord med eng- og potetdyrking (K-BEP)» undersøkte vi flere ting. Mellom annet hvordan engdyrking i 30 år og en nylig «karbonboosting» med ulike typer organisk materiale (OM) i potetdyrking, påvirket jordbiologi, mengde og typer karbonfraksjoner og jordhelse. Åtte ulike praksisnære tester ble brukt for å vurdere hvor sensitive og egnet de var til å gi informasjon om jordhelse og som jordhelse-indikatorer. Disse ble testet i jord under eng, beite og potet, i behandlinger der vi forventet variasjon i jordhelsa. Det var en gradient i «jordarbeiding» og ulik tilførsel av organisk materiale. Undersøkelsene ble gjennomført i 2021 og testene dekket ulike aspekter av jordhelse, inkludert innhold av OM, karbonfraksjoner, jordbiologi og biologisk aktivitet. To dataverktøy og egne målinger over 30 år ble brukt til å estimere karbonmengder i jord og endringer i jordkarbon over tid.
De fleste jordhelsetestene viste forskjeller mellom engsystemet og potetsystemet, og da med høyere verdier i engsystemet. Det var imidlertid få forskjeller innad mellom behandlinger og arealer innad i systemene. Beite viste tendens til bedre jordhelse enn eng av ulik alder, mens det i potetfeltet ikke ble funnet noen forskjeller knyttet til ettereffekt av ulike typer tilført OM. Det anbefales derfor å bruke flere tester samlet. Ved å samle data i et jordhelsediagram basert på normalverdier av hver test, kan man visualisere resultatene fra hvert skifte i forhold til hverandre. Da får man en indikasjon på om endringene går til det bedre eller ikke mht. jordhelse, før og etter et eventuelt tiltak i drifta, eller mellom ulike behandlinger eller mellom skifter med samme behandling. Det anbefales i tillegg å grave i jorda og vurdere forholdene visuelt og sensorisk, og se testresultatene i sammenheng med jordanalyser. Det trengs flere norske data fra ulike jordhelse-tester for å tolke resultatene bedre, for å opparbeide norske referansenivåer og som grunnlag for å anbefale et utvalg tester egnet til gardsbasert vurdering av jordhelse under norske forhold.
I snitt var det 4-8 % høyere innhold av OM (GT%) der det to år tidligere ble tilført fast biorest (BR), hestegjødsel (HG) og biokull med flytende del av biorest (BK+). Det var også noen små forskjeller mellom behandlingene om karbonet ble funnet i som POM (partikulært OM) eller MAOM (bundet til jordmineraler) i jorda. BK+ ble estimert som mer stabilt over tid i jord basert på laboratorieforsøk, enn de andre typene OM.
Ved å bruke skiftevis målte verdier for glødetap (OM) fra jordanalyser, ble karbonbeholdningen i et 20 cm tykt jordlag estimert. De fleste bønder forvalter mye karbon i matjordlaget. Innholdet var lavest i potetfeltet, med estimater på 2,9 tonn-3,3 tonn C/daa, middels i engene, med 4,7-9,9 tonn C/daa og høyest i permanente beiter med 11,9-14,4 tonn C/daa. Det var i tillegg betydelige mengder karbon i jordprøvene tatt fra 20-40 cm dyp, bare målt i engarealene.
Vi sammenliknet målte og simulerte jorddata for å si noe om endringer i jordkarbon på en melkeproduksjonsgard over tid. Jorddata fra ulike skifter på garden viser generelt et høyt innhold av OM i jorda, i snitt 7 % i 2021. Videre viste resultatene at beholdningen av OM og karbon i matjordlaget (0-20 cm) avtok over en 30 årsperiode på de fleste skiftene. Simuleringer gjort i C-Tools modellen for karbonendring i mineraljord over en 100 års periode, stemte bra overens med de målte verdiene for skifter der utgangsmengden OM i jorda var 12 % (GT%) og lavere. For skifter med over 12 % OM ved prøvetakingsstart, var det ikke så bra samsvar. De målte verdiene viser da en raskere nedgang i innholdet av OM og karbon enn de simulerte endringene i C-Tools. Dette indikerer at utgangsnivået er viktig for skjebnen til OM og karbon i jordbruksjord. Videre at tross i kjente fordeler av flerårig gras og tilførsel av husdyrgjødsel, virker det krevende over tid å opprettholde eller øke innholdet av jordkarbon i norsk jordbruksjord.
Sjokoladekonfekt med urter2024
Hvem skulle tro at det å lage «godteri» kan skape rom for læring? I denne aktiviteten kan vi snakke om smeltepunktet og andre egenskaper ved sjokolade, lære å følge en oppskrift, diskutere smakstilsetninger i mat, reklame, innholdsfortegnelse og pris. Siden alle ingrediensene i sjokolade kommer fra andre land, kan aktiviteten gi kunnskap og diskusjon om etikk og bærekraft med hensyn til for eksempel produksjon og transport.Ved å bruke planter fra skolehage som smakstilsetning eller pynt i sjokoladen, kan elevene drive produktutvikling.
De fleste aktuelle læreplanmålene til aktiviteten er i fagene mat og helse og naturfag.
Effects og long-term soil organic matter decline on soil nutrient statuts and organic matter composition in organically managed grass-clover ley and permanent pasture in Norway2024
Grasslands are often seen as a beneficial measure to increase soil organic matter (SOM) content in croplands and reduce GHG emissions. In permanent grassland continuous ground cover and high root density protect the soil against erosion, leading to an accumulation of SOM. In cultivated grasslands, such as grass-clover leys, the nutrient cycle encompasses an accumulation phase during the ley period, followed by a rapid decomposition after ley termination. Upon ploughing the grass-clover ley, there is an increased mineralization of nutrients, contributing to soil fertility buildup. As part of the global C-arouNd project, which aims to investigate how short and long-term agricultural management practices affect SOM persistence, we want to investigate how long-term SOM decline affect the soil nutrient status and organic matter composition in a permanent and cultivated grassland in West Norway.
At Tingvoll experimental farm, organic milk production was established in 1986, replacing the previous conventional sheep farming. Since 1990, soil samples (0-20cm) have been taken every 5 7-year for determination of SOM and soil fertility status. Grass-clover yields have been annually measured since 1991. Preliminary analyses show a decline of SOM (ignition loss) in the 0-20cm toplayer. On average in the cultivated grassland, SOM concentration declined from 14.0% and 7.9% in 1990 to7.4% and 6.4% in 2021. In the permanent pasture the losses of SOM content were smaller: on average SOM decreased from 10.2% to 8.0%. We hypothesize that fields with the largest decline in SOM over the past decades will contain relative more stable carbon components while also being richer for most macronutrients. Nutrient imbalances can lead to stronger SOM turnover, meaning that there have not been reached a steady state yet and a further decrease in SOM content can be expected. To test these hypotheses, soil samples will be taken in 2024 to study macronutrients and SOM composition in more detail. SOM composition will be examined using a thermal fractionation method on the different size fractions of the soil
Høstarbeid i skolehagen2024
Plantebed kan opparbeides, gjødsles med kompost, rakes fint, dekkes med et passelig dekke og vips – det ligger klart for en meget tidlig våronn. Løv, som er nyttig til mye, kan rakes og samles. Det kan enten legges i kompost for å bli til jord, legges som jorddekke eller has i sekker for å blandes i husholdningskomposten utover vinteren. La noe være igjen i plenen til meitemarken.
Livet i ferskvann2024
Vann og småkryp fasinerer barn i alle aldre. Det å se på småkryp i vann og bunnsedimenter kan føre til spennende spørsmål: Hvilke dyr er dette? Hvordan puster dyrene i vann? Lever de der hele tiden? Hva spiser de? Vi trenger ikke en stor dam for å lete etter mygglarver og rumpetroll om våren, en grøft eller en stamp med noe gjenglemt vann kan også brukes. Både i små og større bekker kan vi finne steinfluer, vårfluer og knottlarver under steiner og på bunnen. Noen småkryp lever både som unge og voksne i vann, mens andre lever i vann som unge og på land og i lufta som voksne.
Kystlyngheia på Nerlandsøy. Forvaltning av store verdier2024
I dette prosjektet har vi jobbet tverrfaglig for å oppnå en helhetlig forståelse av betydningen av det kystlynghei-baserte landbruket i Møre og Romsdal. Vi har valgt Nerlandsøy i Herøy kommune i Møre og Romsdal som studielokalitet og vurdert den økologiske tilstanden til kystlyngheia. Kystlynghei er en truet (semi-naturlig) naturtype som krever regelmessig skjøtsel for å bevares. Derfor har vi i tillegg undersøkt hva som skal til for å opprettholde skjøtselen av dette kulturlandskapet. For å vurdere kystlyngheia sin økologiske tilstand og kunne si mer om påvirkninger av tradisjonell skjøtsel, med beiting og brenning, har vi undersøkt flere ulike faktorer som hver for seg og sammen kan si noe om tilstanden. I tre vegetasjonsfaser ble det undersøkt mengde, aktivitet og mangfold av en rekke ulike organismegrupper i jorda, på bakken og over bakken. Pionerfase (brent i 2022), byggefase (brent i 2017) med mye gras, urter og unge røsslyngplanter og moden fase med eldre lyngplanter. Hele arealet blir beitet av sau store deler av året. Jordprøver ble tatt for å registrere meitemark, midd, spretthaler, nematoder, bakterier og sopp og måle biologisk aktivitet (2022 og 2023). Det ble også gjort målinger av næring og karbon i jord (2022). Disse målingene kan være starten på å etablere dataserier over tid og være metodikk for å vurdere økologisk tilstand og økosystempåvirkning fremover. I jordprøver tatt i 2022 fant vi relativt høyt innhold av organisk materiale (OM) på Nerlandsøy, med i snitt ca. 36 % OM (glødetap). Omgjort til estimert mengde karbon i jorda pr dekar utgjør dette mellom 10 og 14 tonn C (0-10 cm jorddyp). Jorda hadde pH mellom 4,7-4,96, lite P-AL og godt med K-AL og Mg-AL. Hovedfunn var at det i pionerfasen, altså ett og to år etter brenning, ikke ble registrert tydelig mindre biologisk aktivitet eller biologisk mangfold av hverken smått eller større jordliv. Det ble funnet noe flere spretthaler, midd og meitemark i byggefasen enn i de andre to fasene. Det var både unike og felles arter av både planter, nematoder, jordlevende sopp og jordlevende bakterier for de tre fasene, og heller ikke synlig negativt for pionerfasen. Vårt arbeid tyder på at mosaikken av ulike vegetasjonstyper som tradisjonell skjøtsel av kystlynghei, med kontrollert brenning og beiting med sau gir, ikke var særlig negativt for organismer i jorda. De fleste dataene vi samlet inn tydet på at mosaikken av de tre fasene skapte mer biologisk mangfold og høyere biologisk aktivitet enn en fase ville gjort alene. Våre funn viste også at de orvaltningsinduserte vegetasjonsmosaikkene bidrar til høy artsrikdom, der hver fase bidrar med et unikt sett med grupper av organismer og ett sett med felles organismer. I tillegg til verdifulle funn knyttet til jordkarbon og artsmangfold, har vi gjennomført datainnsamling om landbruket og husdyrproduksjonen på Nerlandsøy. Vi har sett på produksjonsdata, dyrevelferd og dyras helse og ser at driftssystemet gir god dyrevelferd og er en viktig ressurs for matvareberedskapen til befolkninga. Data som vi har samla inn og analysemetoder som er brukt, gir mulighet for forvaltning og næringsliv til å følge utviklinga over tid og innrette tiltak deretter. Vi har gjennomført en intervjustudie som viser at kystlynghei-skjøtselens verdi kan knyttes til lokal matproduksjon og matsikkerhet, rekreasjon, bevaring av kulturmiljø og tradisjonell kunnskap, identitet samt kontroll av villbranner. Dette understreker at kystlyngheiene er en naturressurs som leverer viktige økosystemtjenester. I intervjustudien har vi også avdekket at det kystlynghei-baserte landbruket indirekte bidrar til sosiale verdier for bøndene som deltar i skjøtselen av denne naturtypen. Samlet tyder våre funn på at skjøtselen av kystlyngheia utgjør en viktig samfunnsøkonomisk tjeneste. I rapporten presenteres anbefalinger som bør følges opp av ulike instanser for å sikre at forvaltningen av denne naturtypen vedvarer over tid. Det legges vekt på tiltak og hensyn som opprettholder et aktivt lokalt landbruksmiljø, samt tiltak som fremmer skjøtselen gjennom beiting og brenning.
Trær, greiner og løv - biologi og bruk2024
Det å studere trær i og rundt skolehagen, gir rom for læring i flere fag. Vi kan gjenkjenne ulike trær ved å studere bladene, knoppene, frøene eller stammen. Vi kan følge årssyklusen til et tre. Vi kan dyrke ulike frukttrær og -sorter. Av greiner kan vi lage klatrestativ for planter, flette gjerder, inngangsportal eller kompostavdeling. Løv fra trær kan bli til fin såjord når det er kompostert. I samfunnsfag kan vi lære om ressursbruk og menneskenes påvirkning på kulturlandskap og økosystemer.
Dyrkingsforsøk: «Møkkaprosjektet»2024
Her presenteres et prosjekt med dyrking av løk og bruk av fem ulike gjødselslag. Elever i 4.-5. klasse ved Tingvoll barne- og ungdomsskole var med å planlegge og gjennomføre det. Prosjektet viser hvor tverrfaglig et prosjekt, som i utgangspunktet er knyttet til naturfag, faktisk kan bli ved å vise til læreplanmål i ulike fag.
Frø og spirer2024
Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø, kan vi utforske plantenes livssykluser, faktorer som påvirker spiring og vekst, samt fotosyntesen, og se på deres rolle i matproduksjon og bevaring av biologisk mangfold. Dyrking av spirer gir innsikt i hvordan disse prosessene kan observeres i praksis og bidrar til å nå læreplanmål ikke bare i naturfag og matematikk, men også i mat og helse. De kan lære hvordan frø blir til småplanter som de videre kan selge gjennom en elevbedrift. Gjennom aktivitetene kan elever også utforske større temaer som global matfordeling, bærekraftig produksjon, og rettferdig handel.
Studere meitemark i skolehagen2024
Meitemark har en spennende biologi og er en viktig del av økosystemet både over og under bakken. Aktiviteter knyttet til meitemark kan gi kunnskap om hva et økosystem er og hvilke abiotiske og biotiske faktorer som inngår i et økosystem i jorda. Lager vi et terrarium (levested) med meitemark, må elevene tenke gjennom hva et dyr trenger for å leve og hvordan det kan passes og stelles for å ha det bra. Studier av meitemark kan knyttes til læreplanmål i naturfag, norsk og matematikk.
Småkryp i skolehagen2024
Når elever studerer insekter og småkryp øver de opp evnen til å observere detaljer. De lærer å bruke enkle artsnøkler, de må notere, studere og fortelle litt om resultatene de har funnet. Noe informasjon, eksempelvis om småkrypenes livssyklus og hva de spiser som unge og voksne, må elevene lete opp på nettet eller i oppslagsverk. Aktiviteten legger også opp til kunnskap rundt det å fange insekter og småkryp, samt at elevene kan tegne og lage dem i modelleire. Fakta om dyrene kan presenteres muntlig, på en plakat eller på data. Aktiviteten har fokus på læreplanmål i naturfag og norsk.
Long-term impact of anaerobic digestion of dairy cattle slurry on grass-clover yields and soil properties2024
Anaerobic digestion (AD) of animal manure generates renewable energy in the form of biogas. However, there is a gap in our understanding of the long-term impacts of AD-treated manure on soil attributes and crop productivity in comparison to untreated manure. To address this, a longterm field experiment was initiated in 2011 within a perennial grass-clover ley. The objective was to investigate the effects on key soil and crop parameters when slurry from organically managed dairy cows underwent AD.
The results (2011-2021) indicated that while the application rate of manures influenced soil nutrient levels and pH, these parameters were unaffected by AD treatment. Higher slurry application rate (220 kg of total N ha-1year-1) led to a surplus of N, while deficits were observed in the untreated (non digested) control and the treatments with low application rates (110 kg of total N ha-1year1). Treatments were not limited by P. For K, there were deficitsin all treatments. Soil organic matter (SOM) concentrations decreased across all plots, especially in those with inherently high SOM levels. This decline in SOM was similar with both untreated (non-digested) slurry and anaerobically digested slurry, and there was no significant effect of application rate. The decline may be attributed to the initial high SOM content, prolonged drainage, and increasing temperatures due to climate change. Notably, both US and ADS demonstrated similar yields of grass-clover ley (2 cuts year-1) and green fodder, averaging 7.9 and 4.0 kg DM ha-1, respectively. Additionally, within the same production year the mean clover yields of the fertilized treatments did not differ from the control. In terms of crop yields and chemical soil characteristics, the long-term effects (over 10 years) of AD within an organic dairy cattle farming system were generally minor. The advantages of harvesting energy from slurry did not compromise the long-term productivity of grasslands or the soil chemical characteristics
Long-term changes in soil characteristics and ley yields on an organic dairy farm in Norway2023-06-20
Organic milk production was established at Tingvoll experimental farm in 1989, replacing the previous conventional sheep production. Since then, soil nutrient supply has been manure from its own herd, biological nitrogen fixation and liming. Soil samples for concentrations of nutrients and soil organic matter (SOM) have been taken every 5–7-year intervals since 1990, and grass-clover yields have been annually measured since 1991. Overall, changes in SOM concentration and nutrient content in the topsoil (0-20 cm) were greater than in the subsoil (20-40 cm). In the topsoil, in the cultivated areas, SOM concentration and plant-available phosphorus (P-AL), calcium (Ca-AL) and magnesium (Mg-AL), were lower in 2021 than 1991. Potassium (K-AL) content has increased from 1991 to 2021. In permanent pastures, the SOM concentrations were higher than in cultivated areas. Overall, decrease in SOM and soil fertility may be related to the land use change, high initial contents, soil drainage, and climate change. The average air temperature in the growing season has increased about 0.05° C per year during the 30-year period, and three cuts of the ley instead of two cuts per year became more often. The yield of the first cut of the ley has slightly decreased since 1991, but the quality of the ley and the proportion of grass and clover has been stable until the fifth production year within each crop rotation.
The impact of long-term anaerobic digestion treated manure on soil organic matter, soil nutrients and ley yields in Norway2023-06-20
The global need to substitute fossil fuels, along with rising fertilizer costs, calls for a more efficient use of manure resources in agricultural systems. One option may be to treat more animal manure by anaerobic digestion to produce energy and co- produce an organic fertilizer. Here, we investigated the long-term effects of anaerobically digested (AD) dairy cow slurry on crop yields, soil organic matter (SOM) and chemical soil characteristics. The field experiment was established in a grass-clover ley in 2011 and comprised two fertilizer treatments, non-digested slurry and AD slurry, applied at two rates of total N (110 and 220 kg ha-1 y-1), compared with a non-fertilised control. While the rate of manure application affected soil concentrations of extractable nutrients and pH, these variables were not affected by AD. SOM concentrations (0-20 cm) decreased in all plots, and faster on plots with high intrinsic SOM. The decrease was similar with application of non- digested slurry (US) and anaerobically digested slurry (ADS) and at low and high application rates. US and ADS gave similar yields of grass-clover ley and whole crop cereal, on average 0.79 and 0.40 kg DM m-2. The proportion of clover in the ley canopy was similar in manured treatments and the nonfertilized control. With respect to crop yields and chemical soil characteristics, longterm (10 years) effects of AD in an organic dairy cow farming system seem to be minor, not compromising grassland productivity or soil quality in the long term. However, with traditional application of the slurry (no incorporation), no yield increase was achieved with AD, as has been found in other studies.
Assessing on-farm soil health indicators under Norwegian conditions2023-06-12
Farmers and advisors seek simple methods to monitor soil health. Here, we assessed the performance of different soil health tests on the top soil (0-10 cm) of different agricultural “habitats”, from an organically managed grassland to a conventional potato production in Norway. In each production system, grassland and potato, we selected different areas where variations on soil health were expected. In the grassland, a gradient from cultivated to permanent pasture was selected. In the conventional potato field, plots that received different organic materials (biochar, digestate, farmyard manure) two years prior to the soil assessment, were selected. The tests were performed in early summer 2021 (June) for the grassland, and in summer 2021 (July) after the harvest of early potatoes in the potato field. The tests comprised different aspects of soil health: soil organic matter content (ignition loss), labile soil carbon fractions (Active C), soil biology (microbiology and mesofauna) and soil biological activity (soil respiration and feeding activity) and soil aggregate stability. Test results were used to compare the systems and the areas within the systems. Overall, the tests significantly differentiate between organically managed pasture and conventional potato field, with the first showing better values for soil health. However, the tests did not significantly differentiate between areas/treatments within the production systems. Yet, in the organically managed grassland, permanent pasture showed a trend of better soil health than cultivated areas. In the conventional potato field, selected soil health tests were not sensitive to capture the residual effects of the organic amendments, and untreated and treated soil showed very similar values. To be able to visualize the results together, we normalized the data by diving single values by the maximum value observed for each soil indicator within each system. By doing so, we obtained an overall soil health diagram that can be easily interpreted by farmers and advisors. The use of several simple tests together showed to be valuable also to inform about soil health within the to two production systems. Yet, a visual evaluation of the topsoil and chemical nutrient analysis is recommended to complement these tests. Furthermore, we need more field data to obtain “reference levels” for these tests, that would help with the interpretation of their results in the future.
Anaerobic digestion of cow manure – long-term implications for soil fertility and crop yield. Annual Scientific Days2023
Anaerobic digestion of animal manure can help farmers to produce renewable energy and reduce greenhouse gas emissions. Compared to non-digested slurry, digested slurry has a reduced content of organic matter, which may affect the soil fertility and crop productivity in the long-term. Hence, a field experiment with two slurry-application levels (ca. 110 vs. 220 kg of total N ha-1 year-1) was established in 2011, to study how application of anaerobic digested slurry (ADS) versus untreated dairy cow slurry (US) affects soil characteristics and crop yields. Anaerobic digestion of the slurry did not affect soil concentrations of extractable nutrients and pH, but the rate of slurry application did. A decline in SOM in all the plots from 2011-2021, contrasts with our expectations that long-term application of slurry would increase the SOM concentrations in the topsoil. The decrease of SOM concentrations (0-20 cm) was faster on plots with high intrinsic SOM (> ca 10 % ignition loss), and did not differ among slurry treatments. Higher slurry application rate led to a surplus of N, while a deficit was observed in the control and the treatments with low application rates. Treatments were not limited by P. Even in the treatments with low application rate, the total P deficit was minimal, 18 kg P ha-1 across 2011-2021. For K, there was a deficit in all treatments. US and ADS gave similar yields of grass-clover ley, on average 7.9 Mg DM ha-1 year-1. Clover biomass was similar in manured treatments and the non-fertilized control. Anaerobic digestion of the slurry before its application into soil did not seem to reduce grassland productivity or soil fertility in the long term, but the decline in SOM over time deserves attention.
Et stort mangfold av mikroorganismer i jordbruksjord avdekket med DNA-analyser2023
Mikroorganismer er viktige for nedbryting av organisk materiale i jord, men mange arter bidrar også til plantens næringsforsyning ved å leve fritt i jorda eller sammen med planter. Ved å analysere DNA fra jordprøver fant vi over 600 arter bakterier og 350 arter sopp i jord under eng og potet. Det var tegn til noe høyere andel av nitrogenfikserende bakterier i beite og eng, sammenlignet med i potetjorda. Generelt var det et stort mangfold av arter og liten forskjell i artsantall mellom de ulike systemene, mens den interne sammensetningen av bakterier og sopp var noe mer forskjellig.
Anaerobic digestion of dairy cattle slurry—long‑term effects on crop yields and chemical soil characteristics2023
Renewable energy in the form of biogas can be produced by anaerobic digestion (AD) of animal manure. However, there is still a lack of knowledge on the long-term effects of AD-treated manure on soil characteristics and crop productivity, compared with untreated manure. A field experiment was established in a perennial grass-clover ley in 2011 to study the effects on important soil and crop characteristics when the slurry from a herd of organically managed dairy cows is anaerobically digested. While the rate of manure application affected soil concentrations of extractable nutrients and pH, these variables were unaffected by AD. Soil organic matter (SOM) concentrations decreased in all plots and faster on the plots with high intrinsic SOM. The decrease was similar with application of untreated (non-digested) slurry (US) and anaerobically digested slurry (ADS), and it was not affected by application rates. The general decline may be explained by the initial high SOM content, the long-term effect of drainage, and higher temperatures with climatic change. US and ADS gave similar yields of grass-clover ley (2 cuts/year) and green fodder, on average 0.79 and 0.40 kg DM m−2, respectively. Clover yield was similar in manured treatments and the non-fertilized control. With respect to crop yields and chemical soil characteristics, long-term (10 years) effects of AD in an organic dairy cow farming system seem to be minor. The benefits of extracting energy from the slurry did not compromise grassland productivity or soil quality in the long term.
Hvordan måle jordhelse?2022-09-01
Jordliv og jordhelse er en "snakkis" i landbruket. Frem til nå har det vært både tidkrevende og kostbart å måle og identifisere både de mikroskopiske og de litt større organismene i jorda. Jevnlig kommer det nå enklere tester på markedet for å måle ulike biologiske prosesser i jord som del av jordhelsa. I to prosjekter prøver vi noen slike tester knyttet til jordkarbon, mikrobiologi og aktiviteten til jordlivet. Vi fant mer jordliv enn forventet og vi anbefaler å bruke flere tester samtidig.
Kalkulator for karbonmengde i jorda2022-05-23
Det organiske materialet i jorda er en gigantisk karbonbank. Med karbonkalkulatoren kan man beregne hvor mye med data fra gårdens jordanalyser, og få oversikt over hvordan dette endrer seg over tid. Kunnskapen kan bidra til økt karbonfokus og potensielt karbonlagring som et klimatiltak.
Algae fibre for soil improvement (FIMO)2022-05-18
Prosjektet «Fiber fra havet gir mold i jorda» (FIMO) ble gjennomført i 2021-22 for å bidra til bedre bruk av et restprodukt fra algeindustrien i Kristiansund (Algea AS), ved å vurdere hvordan produktet egner seg til jordforbedring. Algea produserer tangmel og ekstrakt av grisetang som høstes langs kysten. Ekstraktet selges som en flytende gjødsel, og mye går til eksport. Resten etter ekstraksjon kalles algefiber, og er en finkornet, svart masse med ca. 30% tørrstoff. Algefiber inneholder mye karbon, og mineraler som kalium, svovel og magnesium, som er viktige plantenæringsstoff. Samtidig har algefiber en høy pH (ca. 9), inneholder en del tungmetaller (potensielt giftige element), og høyt innhold av natrium og kalium kan være en utfordring. Det har vært prøvd å blande algefiber med kloakkslam for kompostering, men det var krevende å få en god prosess. Derfor blir algefiber per 2022 sendt til forbrenning. Jord som brukes til dyrking av poteter bearbeides mye, og dette tærer på moldinnholdet. I Møre og Romsdal er det en betydelig dyrking av poteter i Sunndal og Rauma, hvor produsentene er tilknyttet Sunndalspotet AS. I Sunndal er det ofte sandjord med lavt moldinnhold der det dyrkes poteter. Et høyere moldinnhold i jorda ville øke vannlagringsevnen og gjøre jorda lettere å bearbeide. Kan algefiber brukes til å øke moldinnholdet i sandjorda i Sunndal? For å svare på dette overordnede spørsmålet, arbeidet vi med fem delmål i FIMO-prosjektet (1-5):
1: Beskrive og kvantifisere hvordan algefiber virker som jordforbedringsmiddel
2: Undersøke hvordan tilsetning av algefiber påvirker innholdet av mineraler (natrium-Na, kalium-K, arsen-As, kadmium-Cd) i poteter og gras
3: Undersøke om algefiber kan redusere utfordringen med svartskurv i potet
4: Foreslå en strategi for trygg bruk av algefiber ut fra innhold av mineraler (Na, K, As, Cd) i jord og algefiber
5: Formidle ny kunnskap til aktuelle brukere.
Vi brukte to feltforsøk fra tidligere prosjekt, der algefiber og andre typer marine restråstoff var tilført som gjødsel i 2019 eller 2020, og gjennomførte en rekke målinger og undersøkelser i felt i 2021. Vi registrerte avlinger av eng i forsøksfeltet som ble etablert i 2019, og vi dyrket poteter og havre i forsøket som ble etablert i 2020 og målte avlinger av disse vekstene. For en rekke viktige egenskaper i fulldyrka jord, som næringsinnhold, vannlagringevne og jordbiologi, målte vi effekten av tidligere tilsatt algefiber. Både for avlinger og jordegenskaper var sammenlikningsgrunnlaget forsøksruter som ikke ble gjødslet i 2019 (2020), eller som fikk tilført økologisk godkjent handelsgjødsel i 2019 (2020). Tilført algefiber i 2019 og 2020 hadde god effekt på avlingsnivået i 2021, til dels betydelig bedre enn fjørfegjødsel tilført i 2019 eller 2020. I 2. års eng ble det i 2021 produsert 500 kg tørrstoff (TS) i sum for to slåtter i kontroll-leddet uten gjødsling (K0). I forsøksrutene som fikk fjørfegjødsel i 2019 (GO)var sumavlinga, målt i 2021 på 910 kg TS, og i forsøksrutene som fikk algefiber i 2019 (AF) var sumavlinga hele 1,6 tonn TS per dekar. For poteter dyrka i 2021 ble avlinga i K0-leddet 2,9 tonn per dekar. Alle forsøksrutene fikk en grunngjødsling med 12 kg N per dekar tilført i tørket hønsegjødsel i 2021. I GO-leddet var avlinga 4,2 tonn, og i AF-leddet 4,7 tonn per dekar. Ett av de fire gjentakene i forsøket etablert i 2020 ble i 2021 brukt til havre, som ble høstet til grønnfôr. Her var det små forskjeller mellom avlingene i de ulike behandlingene. K0 ga 625 kg TS per dekar, mens AF ga 660 og GO ga 704 kg TS per dekar. Havren hadde en kort vekstperiode sammenliknet med potetene og enga, og det kan forklare at det ikke ble større utslag for gjødsel tilført i 2020 for denne veksten. Selv om algefiber økte innholdet av arsen og kadmium i jorda, ble det ikke høyere innhold av disse elementene i poteter der det var tilført algefiber. I havre var innholdet av arsen noe høyere i AFleddet (50 µg per kg TS) enn i GO og K0 (7 og 3 µg per kg TS), mens innholdet av kadmium pekte motsatt vei: 49 µg per kg TS i K0, 47 i GO, og 18 µg per kg TS i AF-leddet. Innholdet av natrium var høyere i AF-leddet i havre. I poteter var konsentrasjonen av magnesium og kalium noe høyere i AFleddet. Siden tungmetaller kan anrikes i jord, er det viktig å unngå for høye tilførsler av slike element i gjødsel og jordforbedringsmidler. Forurensningsloven setter en øvre grense for innholdet av arsen (As) på 8 mg per kg tørr jord. Forskrift om gjødselmidler mv. av organisk opphav setter en øvre grense for andre tungmetaller som kopper og nikkel som er 50% av grensa i forurensningsloven. Hvis vi forutsetter et tilsvarende resonnement for arsen, vil grenseverdien for As i dyrka jord være 4 mg per kg tørr jord. Med det arseninnholdet som er i jorda på gårder som dyrker poteter i Sunndal i dag, kan det tilføres 35 tonn tørrstoff av algefiber per dekar før denne grenseverdien overstiges. Imidlertid er kadmiuminnholdet i algefiber såpass høyt at produktet kommer i klasse II etter gjødselvareforskriften. For slike materialer er det tillatt å tilføre inntil 2 tonn tørrstoff per dekar i løpet av en periode på 10 år. Med 25% tørrstoff er dette en mengde på 8 tonn. For hvert tonn med tørrstoff av algefiber (4 tonn ferskvekt) vil det tilføres rundt 92 kg med kalium. Dette er sannsynligvis mer enn ønskelig til poteter, så mengden av tilført algefiber bør nok begrenses ned mot det som er fysisk mulig å spre per dekar med en god fastgjødselspreder. Forsøk ble gjort med tilsetning av algefiber til jord fra Sunndal med smitte av svartskurv. Mengdene som ble brukt var imidlertid så store at det dannet seg en skorpe som hemmet spiringen av poteter. En måling av jordrespirasjon i dette forsøket viste at respirasjonen økte raskt i jord tilsatt algefiber. I jord som ble tilsatt algefiber økte pH, og det gjorde også innholdet av AL-løselig K, Mg, Ca og Na, samt innholdet av tungmetallene As og Cd. Vannlagringsevnen ble ikke påvirket av tilsetning av algefiber. Glødetapet i jorda, som er et mål for innholdet av organisk materiale, økte ikke. Innholdet av organisk materie i jorda på forsøksfeltet er imidlertid høyt; 9-12%. Vi målte også innholdet av aktivt karbon, og det var lavere i AF-leddet enn i GO-leddet. Jordrespirasjon målt i felt i 2021 var likevel høyere i AF enn i de andre leddene, men forskjellene var ikke statistisk sikre. Innholdet av spretthaler var vesentlig høyere i AF-leddet enn i øvrige behandlinger, og dette gjaldt både fargede arter som lever på overflaten, og hvite som lever litt lenger nede i jorda. Disse forskjellene var heller ikke statistisk sikre. Det ble satt ned plastpinner med materiale (fôr) som jordboende dyr kunne beite på, og mengde av fôr som forsvant over tid ble målt. Mengden som forsvant var størst i K0-leddet og AF-leddet, mens GO-leddet hadde tydelig mindre fôrforbruk. For å tolke resultater av
undersøkelser av jordbiologi må vi ta hensyn til at gjødsling kan påvirke jordlivet direkte, men også indirekte gjennom virkningen som gjødsla har på planteveksten. Vi fant ingen resultater som tydet på at jordlivet tok skade av tilførsel av algefiber. Oppsummert har FIMO-prosjektet vist at algefiber kan brukes som jordforbedringsmiddel ved dyrking av potet eller andre åkervekster. Innholdet av tungmetaller i jorda bør undersøkes hvis man skal benytte seg av jordforbedringsmidler som er i klasse I eller II. For å kunne følge med på om
konsentrasjoner av tungmetaller i jorda endres over tid er det viktig å ta ut prøvene på samme måte hver gang. FIMO-prosjektet bør følges opp med et feltforsøk der tilførsel av algefiber prøves ut i praksis, og på jord med lavere moldinnhold enn vi hadde i våre forsøksfelt på Tingvoll, for å finne gode måter å spre materialet på, og undersøke hvordan plantene og jordlivet reagerer. Det trengs også videre undersøkelser av hvordan algefiberet påvirker innholdet av organisk materiale i jorda, utført i moldfattig jord. Selv om algefiber i seg selv kan være raskt nedbrytbart, vil økt plantevekst gi økt rotvekst, som kan øke mengden med organisk materiale som lagres i jorda. En positiv effekt av algefiber på flere undersøkelser av biologisk aktivitet fortjener også nærmere undersøkelser.
Jordliv i bringebær- og jordbærfelt2022-01-12
I jorda finnes mange ulike type organismer blant annet sopp, bakterier, midd, spretthaler, meitemark, insekter osv. Et rikt og aktivt jordliv er ensbetydende med en rask nedbryting av dødt plantemateriale og hurtig omsetning av næringsstoffene. Ulike forhold vil påvirke forutsetningene for livet i jorda. Innen jordbruk kan valg av driftsform som økologisk eller konvensjonelt påvirke jordlivet. Det kan også ulike planteverntiltak. I dette studiet har vi sett på jordlivet i et økologisk og et konvensjonelt bringebærfelt. I tillegg har vi undersøkt om spraying med ozonholdig vann, et mulig alternativt planteverntiltak, i et jordbærfelt har påvirkning på jordlivet. Vi har brukt følgende jordlivparametre og metoder: Solvitatest for å måle totale respirasjonen frajordorganismene og Mikrobiometertest for å måle mengden mikrobielt karbon, samt det relative forholdet mellom sopp og bakterier i jord. Vi har også satt ut såkalte matpinner i forsøksfeltene for å måle nedbrytningshastighet av organisk materiale og for å kunne si noe om aktiviteten til jordlivet. I tillegg har vi registrert tetthet av midd og spretthaler fra de ulike feltene. Resultatene viser at i det økologiske bringebærfeltet var det et mer aktivt jordliv enn i det konvensjonelle bringebærfeltet. Alle testene og parameterne viste samme trend. Derfor er det nærliggende å tro at valg av driftsform påvirker livet i jorda. Det var generelt lite jordliv og lav aktivitet i jordbærfeltene. Jordlivet i jordbærfeltet som ble sprayet med ozonholdigvann var ikke mindre aktivt enn feltet som ble behandlet med kjemiske plantevernmidler eller det feltet uten plantevernbehandling. I vår undersøkelse ser det ut til at jordlivet ikke påvirkes ved spraying av ozonholdig vann til bruk for plantevern i jordbær.
Karbonkalkulator for jord2022
Kan en Karbonkalkulator for jord være til nytte for landbruket? Det organiske materialet i jorda er en gigantisk karbonbank. Med Karbonkalkulatoren kan du estimere karbonbanken i jorda basert på data fra gårdens jordanalyser. Dette for å vite hvor mye karbon norske bønder forvalter i jorda si og for å kunne si noe om endringer over tid. Kunnskap om dette kan bidra til mer målretta tiltak for binding og lagring av karbon og som del av klimaarbeidet.
Carbon for benefit of the farmer2022
We investigated carbon storage, biological activity, soil structure and other physical soil conditions on 16 commercial farms in Norway with silty and sandy soils. In the last 20 years, these farms have had arable farming with annual soil tillage and no grass crops, or crop rotations with grassland included. Crop rotations with grassland and application of animal manure have been regarded as measures to enhance the content of organic matter and thus carbon storage in soil. However, few investigations have been done at farm level, particularly in silty and sandy soils where the carbon storage capacity are weaker than in clay soils. On the participating farms, soils were amended with mineral fertilizer and animal manure, mainly pig or cattle slurry. On each farm, two fields were chosen where cereals were grown in 2020. Per field, two sampling areas were selected where we investigated soil physical, biological, and chemical characteristics between August and October 2020, shortly after the cereal harvest.
We observed a clear trend with more organic carbon, better soil aggregate formation and aggregate stability, more rapid degradation of cotton cloth, tea-bags and straw and more earthworm numbers with grassland in the crop rotation. Some factors were not statistically significantly affected of crop rotation and fertilization assessed one by one, but the overall pattern clearly showed better soil conditions when grassland is included in crop rotation. We observed that fertilization with animal manure increased carbon storage, improved aggregate stability, and enhanced soil respiration on arable farms.
We recommend the spade as the best tool to judge soil structure, dense layers, root growth, content of earthworms and degradation of plant material from the previous season. This can be supplemented with various simple methods like burying a piece of cotton or a tea bag and examining how much is left a few months later. Penetrometer and infiltration measurements can provide valuable information, but moisture conditions and soil type must be carefully considered when evaluating the assessments.
Mold i potetproduksjon2022
I prosjektet MERMOLD har ulike typer organisk materiale blitt tilført jord som brukes til intensiv potetdyrking. Vi har undersøkt om dette i kombinasjon med fangvekster øker moldinnholdet og hvordan det påvirker jord, potetavlinger og sjukdommer på tidligpotet
Organic amendments and cover crop effects on soil organic matter and disease suppression in potatoes2022
Early potatoes come first to the market in summer and hence are a very profitable crop. In Norway, they are produced in small areas repeatedly without crop rotation. Potato production is often conducted on sandy soils, with intensive soil tillage reducing the content of soil organic matter (SOM) in the topsoil (0-20 cm). With less SOM, soilborne diseases may thrive, also fungal disease may also survive on decaying plant residues. Cover crops (CC) and application of organic amendments to the soil may increase SOM, but concurrently provide sites of survival for Rhizoctonia (black scurf), a very serious potato disease. We have examined the effects of winter rye as cover crop, sown after potato harvest, and addition of different organic materials on soil characteristics, potato yields and soilborne potato diseases in a field experiment in Norway during 2019-2021. Organic materials applied were biochar mixed with liquid digestate; solid digestate; and horse manure with sawdust bedding material. One single addition of these materials, applied as 15 Mg total C per hectare in April 2019 increased SOM assessed in 2021, especially with horse manure, while the presence of CC did not significantly affect SOM in 2021. The CC significantly increased potato yield in 2021 and reduced the severity of potato diseases by 10% in the post-harvest potatoes in 2020 and 2021, while the number of marketable potatoes after storage in 2021 was increased by 37% with CC. Application of organic materials did not significantly affect potato yield or quality, but the proportion of potatoes with diseases tended to be higher after application of biochar + liquid digestate. These results indicate that in the short-term, the use of a CC over winter after early potato harvest may enhance productivity by increasing the number of marketable potatoes, while addition of organic amendments lead to an increase of SOM levels without affecting the potato yield and productivity in the short term.
Kompostkvalitet og gassutvikling ved ulik behandling av storfetalle2021-11-01
Husdyrgjødsel er en viktig ressurs for landbruket og samtidig en mulig forurensnings- og klimagasskilde. Hovedspørsmålet i dette prosjektet var: Er behandling av storfetalle som følger prinsippene til Mikrobiell Karbonisering (MC) bedre egnet til å redusere utslipp av klimagasser, minske karbontap og bedre gjødseleffekt av organisk materiale enn det kompostering ved Controlled Microbial Composting (CMC) er?MC er en behandlingsmetode hvor kompostmaterialet ligger i ro og legges opp med en indre porøs kjerne og et ytre fastere lag. I MC er det ønskelig med en såkalt mikrobiell karbonisering, hvor anaerobe forhold gir en annen type omdanning enn ved aerob omsetning. Det organiske materialet omdannes dermed ikke så fullstendig og det er antatt at mer av næring og energi (karbonholdige stoffer) blir igjen i kompostmaterialet. CMC er en komposteringsmetode hvor komposten vendes og blandes etter temperatur og CO2-konsentrasjon i lufta inne i ranken. I CMC er det ønskelig med en aerob omsetning av det organiske materialet og et sluttprodukt med stabile humusforbindelser. I denne rapporten gjengir vi resultat fra en innledende utprøving av disse behandlingene av storfetalle med halm som strø. Det er en ranke uten vending som etterligner MC og en ranke med styrt og hyppig vending med en kompostvender som etterligner CMC. For å kunne sammenligne det prinsipielle i behandlingsmetodene MC og CMC var det viktig å ha samme substrat og samme tilsetninger ved de to metodene. Det var dermed ikke mulig å tilsette flis eller lage et «lokk» av bløtgjødsel som ofte anbefales på MC-ranken. Fordi vi ikke har fulgt de ideelle fordringene til de to behandlingsmetodene helt ut, var våre behandlingsmetoder en modifisert variant av både MC og CMC. For å gjøre det enklere å lese blir de kalt MC og CMC i denne rapporten. Vi sammenlignet MC- og CMC-behandling av talle fra kviger som gikk på halmstrø på Tingvoll Gard i 2020. Kompostrankene ble satt opp 27. april og komposteringsperioden ble avsluttet 2. november 2020. Vi registrerte temperatur, fuktighet, gasskonsentrasjoner i og over rankene og gjorde visuelle vurderinger i komposteringsperioden. Ved avslutning av utprøvingene beregnet vi massetap, undersøkte modenhet ved karsetest og Solvita-test og utførte dyrkingsforsøk med salat og brokkoli. Vi gjorde noen få registreringer av klimagassutslipp ved starten av komposteringeperioden og under dyrkingsforsøket.
I CMC-ranken var det en aerob omdanning av det organiske materialet, mens det i MC-ranken var en anaerob omdanning. Det kan ha vært mikrobiell karbonisering i MC-ranken, men utover i perioden ble det sannsynligvis for fuktig, slik at ranken ble vannmettet og ikke hadde nok av ulike gasser til å drive den tiltenkte mikrobielle aktiviteten. Det er for få målinger til å kunne si noe om det totale utslippet av klimagasser fra rankene, men det var en tydelig metanproduksjon og utslipp fra MC-ranken, men ikke fra CMC. I begge rankene var det varmere enn 70 °C i starten av behandlingsperioden. Det er usikkert hvordan dette har påvirket biologisk aktivitet i rankene etter varmeperioden og omdanningen av det organiske materialet. I MC-ranken ble det mot slutten av perioden betydelig våtere (85 % vann) enn det som ofte anbefales (50-70 % vann), mens CMCranken hadde et gunstigere vanninnhold for biologisk aktivitet. For å få et lavere vanninnhold kunne MC-ranken vært dekket når det regnet mye og mot slutten av behandlingsperioden. I begge rankene var det betydelig tap av nitrogen (rundt 36 %), men sannsynligvis av ulike årsaker med stort ammoniakktap fra CMC-ranken og utvaskingstap fra MC-ranken. Det var et større tap av karbon i CMC-ranken (60 %) enn i MC-ranken (42 %). Beregningene av både nitrogen og karbontap er usikre i dette forprosjektet. Kompostmaterialet i CMC-ranken fikk en tilnærmet struktur som forventet etter vending med kompostvender og bruk av kompostduk. Materialet i MC-ranken har vi mindre erfaringer med, men så fuktig og grøtaktig som det ble, er det vanskelig å handtere videre med maskiner eller bruke som del av et dyrkingsmedium. Dårlig spiring i spiretester eller hemmet vekst av karse og dårlig vekst i dyrkingsforsøk tyder på at det er veksthemming i materialet fra begge rankene. Det trengs flere undersøkelser for å finne ut hva dette skyldes. Ville dyrkingsegenskapene ha blitt bedre om rankene hadde ligget et år til og ettermodnet?
God handtering av organisk materiale er viktig for utnytting av tilgjengelig ressurser. Vi anbefaler videre undersøkelser for å oppnå en bedre kompostkvalitet, mindre tap av nitrogen og lave utslipp av klimagasser i forbindelse med kompostering på gårdsnivå.
Karbon til bondens beste2021-06-02
Denne rapporten fra prosjektet «Karbon til bondens beste», oppsummerer våre funn om karbonlagring, jordfruktbarhet, biologisk aktivitet, jordstruktur og andre jordfysiske forhold på gårder i Surnadal og Sør-Østerdal med Solør, som i mange år har hatt enten ensidig korndyrking eller vekstskifte med både eng og korn. Vi presenterer også enkle metoder for bedømming av jord til hjelp for landbruksrådgivere og gårdbrukere. Det er ønskelig å lagre mer karbon i jorda, både for å ta CO2 ut av atmosfæren og fordi det bedrerde agronomiske forholdene der det er lite organisk materiale i jorda. Vekstskifter med eng og gjødsling, spesielt med husdyrgjødsel, har vært regna som tiltak som øker innholdet av organisk materiale og dermed karbonlagring i jorda. Det har vært gjort få undersøkelser av dette i silt- og sandholdig jord. Vi har valgt Surnadal og Sør-Østerdal med Solør siden det er gårder med siltig sandjord i disse områdene samt at de ligger i to ulike klimasoner (kyst- og innlandsklima). Begge steder er det gårder som har ren åkerdrift og gårder med eng i vekstskiftet. Det ble valgt ut åtte gårder hvert sted. Det ble brukt både mineralgjødsel og husdyrgjødsel, for det meste bløtgjødsel av storfe eller gris. På gårdene med vekstskifte med eng var det ingen som bare brukte mineralgjødsel. På hver av gårdene ble det valgt to skifter hvor det ble dyrket korn i 2020. På hver av disse skiftene ble det valgt ut to prøvepunkt hvor vi undersøkte jorda etter tresking for jordfysiske, kjemiske og biologiske parametere. Innsamlingsperioden strakk seg fra august til oktober 2020 med prøvetaking relativt raskt etter at kornet var tresket. Resultatene fra disse gårdene viser en tydelig trend med mer organisk karbon, bedre jordstruktur både visuelt bedømt og vurdert som aggregatdannelse og aggregatstabilitet, raskere omdanning av organisk materiale og mer meitemark der det er eng i vekstskiftet enn der det er kun åkerdrift. Hver for seg er mange av disse faktorene ikke signifikant forskjellige, men til sammen danner de et tydelig mønster med noe bedre forhold der det er eng i vekstskiftet. For faktorene rotdybde, penetrasjonsdyp, infiltrasjon, porevolum, POXC-karbon og respirasjon fra jorda er det ikke et like tydelig mønster. En kunne forvente at noe av forskjellen mellom gårder med eng i vekstskifte og gårder med åkerdrift kunne forklares med at det sannsynligvis ble brukt mer husdyrgjødsel på gårder med eng, men det stemmer ikke. Flere av gårdene med bare åkerdrift gjødslet med mer husdyrgjødsel enn gårdene med eng i vekstskiftet. Vi fant imidlertid at gjødsling med husdyrgjødsel førte til mer karbonlagring og bedre aggregatstabilitet i jorda på gårdene med kun åker. Vi anbefaler spaden som det beste redskapet for enkelt å vurdere jordas struktur, eventuelle pakka såler eller sjikt, rotvekst, innhold av meitemark og omdanning av plantematerialet som ble tilført året før. Denne kan suppleres ved enkle metoder som å grave ned et stykke bomullstøy, eller en te-pose og så undersøke hvor mye som finnes igjen noen måneder senere. Penetrometer og infiltrasjonsmålinger kan gi verdifull informasjon, men fuktighetsforhold og jordart må tas med i vurderingene. Spretthaler og andre småkryp kan fanges i ei felle og telles. Det er en del enkle mikrobiologiske tester under utvikling som Pasco CO2-sensor, Solvita basal CO2 og Mikrobiometer. Vi vil samle mer erfaring før vi kommer med anbefalinger her.
Engbelgvekster med mange oppgaver2020-03-11
De vanligste norske engbelgvekstene er rødkløver og kvitkløver. I enkelte deler av landet blir ogsåluserne noe brukt. Belgvekster i eng- og fangvekstblandinger binder nitrogen fra lufta ved hjelp av Rhizobium-bakterier i knoller på røttene. Kløver i enga bidrar til økt grasvekst samme år, samt at kløver alene og i blandinger gir en god gjødseleffekt for etterfølgende vekster. Undersøkelser viser også at en fangvekstblanding med kløver og eksempelvis raigras har like god evne til å redusere utvasking av nitrogen som det en blanding uten belgvekster har. Økt bruk av kløver i enga med påfølgende redusert bruk av kunstgjødselnitrogen gir økt nitrogeneffektivitet og kan redusere utslipp av drivhusgassen lystgass fra enga. Kløver bidrar til karbonlagring i jord ved sjøl å samle nitrogen fra lufta. Nitrogen er viktig for innbygging av karbon i organisk materiale i jorda. Kløverplantene tåler moderat tørke godt og kan under våte forhold bidra til økt vanninfiltrasjon i jorda. Høyest nitrogeneffektivitet og best effekt på jordstruktur, karbonlagring og robusthet mot tørke blir det når kløver dyrkes sammen med andre arter, særlig ulike grasarter.
Jordlappen- 10 indikatorer for vurdering av jordkvalitet og jordhelse2020-01-29
Jordart, maskinpark, vekstskifte og gjødsling påvirker jordstruktur og jordbiologi. Jordlappen er en veiledermed 10 indikatorer som undersøkes ved å grave i jorda. Resultatene av undersøkelsene sier noe om jordhelse og jordkvalitet ved å si noe om lufttilgang, vanntransport, omdanning av organisk materiale, biologisk aktivitet og rotvekst. De 10 indikatorene er jordstruktur, jordart, moldinnhold, omdanning av planterester, jordpakking, vanninfiltrasjon, plantevekst, rotvekst, biologisk aktivitet, samt antall og arter meitemark.I et vedlagt skjema, kalt Jordkvalitetskortet, noteres det du ser ved avkrysning og egne notater. Med spade, mobil og Jordlappen kan du selv sjekke jorda di og følge med på endringer over tid.
Soil type, machinery, crop rotation and fertilisation affect soil structure and soil biology. The “Soil Certificate”(Jordlappen) is a guide with 10 indicators that help you to assess your soil. The assessment is an indicator of soil health and soil quality. The Soil Certificate is based on the following parameters: soil structure, soil texture, soil organic matter content, decomposition of plant residues, soil compaction, water infiltration, plant growth, root growth, biological activity, as well as the number and species of earthworms.The guide includes a Soil Quality Card, on which your observations are recorded. Armed with a shovel, a cell phone and the Soil Certificate, you can assess your soil and keep track of changes over time.
Verknad av blautgjødsel på meitemark2020
Bruk av store mengder vassblanda blautgjødsel resulterte i fleire daude meitemark på overflata tidlig om våren (etter vårgjødslinga) enn mindre mengder ublanda blautgjødsel. Denne effekten var ikke synleg same haust da levande meitemark i jorda vart talt. Det var generelt mange meitemarkar og seks ulike arter i den undersøkte engjorda på Randaberg.
Bakterier i jord og kompost – flerfunksjonelle samfunn2020
Mikroorganismer er viktige når husdyrgjødsel eller matrester komposteres, når gras ensileres, melk blir til yoghurt og generelt når organisk materiale omdannes i jord. Det finnes tusenvis av ulike grupper og arter mikroorganismer, og stor variasjon i hva de kan bruke som energi- og næringskilder. Tilgang på næring og miljøforhold betyr mye for hvilke bakterier som utvikler seg. Bakterier i jord og kompost deles i fire hovedgrupper basert på hvordan de produserer eget organisk materiale og får tak i energi til dette.
Blautgjødsel og meitemark i eng i Randaberg2019-11-29
Effektar på tal meitemark ved bruk av store mengder vassblanda blautgjødsel (7+4 t/da) og mindre mengder ublanda blautgjødsel (3+2 tonn/da) vart undersøkt i ei grasrik eng i 2019. Det var fleire daude meitemark på overflata like etter vårgjødslinga med 7 tonn/da vassblanda samanlikna med 3 tonn/da ublanda blautgjødsel. Det var ikkje same negative effekt etter gjødslinga i etterkant av førsteslått, då 4 tonn vassblanda og 2 tonn ublanda blautgjødsel vart brukt. Om hausten same årvar det ikkje forskjell mellom dei to behandlingane, då tal levande meitemark i jorda vart talt (0-20 cm). Det var generelt mange levande meitemark, i gjennomsnitt 925/m2 og 6 artar, i den undersøkte engjorda i Rogaland.
Jorda har i fleire år fått tilført 4-5 tonn/da og år med ei blanding av stofè- og grisegjødsel og er driven økologisk med fokus på lite jordpakking. Det vart tilført like mykje organisk materiale fråblautgjødsla i dei to ledda me samanlikna, men ulik vassmengde. Enga var sju år, men har gitt gode grasavlingar i fleire år. Det virkar å være godt med mat for meitemark og planter i denne jorda og den negative effekten om våren var ikkje synleg om hausten etter berre ein sesong med utprøving. Vi vil anbefale å vassblande blautgjødsel før spreiing, sjølv om det gav reduksjon i tal meitemark etter vårgjødsling i vårt forsøk, på grunn av betre gjødseleffekt og mindre tap av nitrogen. Fleire utprøvingar trengst for å optimalisera mengda av vassblanda gjødsel som bør tilførast kvar gong.
The effects of different slurry applications on the number of earthworms were studied. Diluted slurry in larger amounts (70+40 t/ha) was compared with undiluted slurry in smaller amounts (30+20 t/ha) on a grass-dominated ley in 2019. More dead earthworms were found on the soil surface within hours after spring application of 70 t/ha diluted slurry than after application of 30t/ha undiluted slurry. The same negative effect was not seen after manure application following the first cut, at rates of 40 t/ha diluted and 20 t/ha undiluted slurry. In autumn, the higher death of earthworms with diluted slurry, was no longer significant after having recorded the number of living earthworms in the same soil (0-20 cm depth) and treatments. A total of 6 species and generally large numbers of earthworms (mean 925/m2) were found. For several years, the soil had received 40-50 t/ha of cattle-and pig slurry pr year. The farm is managed organically, with a focus on reducing soil compaction. The slurry in the two treatments contained the same amount of organic matter, but different amounts of water. In spite of being 7 years old the ley has given high grass yields. There seems to be enough nutrition for both worms and plants in the soil, and the higher death of earthworm seen in spring was no longer detectablein the autumn after only one trial season.Although diluted slurry resulted in lower numbers of worms after the manure application in spring,
we still recommend diluting the slurry, as this gives a better fertilization effect and less nitrogen loss. Further study is needed to optimize the amounts of diluted slurry to be applied throughout the season.
Karbondynamikk i landbruksjord2019
Karbon tilføres jorda via planterøtter og i form av husdyrgjødsel og annet organisk materiale. Det er krevende å øke innholdet av karbon i dyrket jord. Hovedgrunnen er at mye karbon fjernes fra jorda via avlinger som gras, korn og grønnsaker. Karbonholdige molekyler er også ettertraktede energikilder og byggeråstoff for jordorganismene i eng- og åkerjord, og avgjørende for næringsfrigjøring i jord. Bare en liten andel av karbonet som tilføres jorda vil vanligvis være der etter noen år. Klima, driftsmåte, jordegenskaper, planterøtter, mikroorganismer og meitemark påvirker karbonets skjebne i matjordlage
Hvordan måles innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord?2019
I Norge brukes oftest glødetap av tørr, siktet jord som mål på innhold av organisk materiale i dyrka jord. I mineraljord med økende innhold av leire, må glødetapet korrigeres ned mer og mer for å finne det virkelige innholdet av organisk materiale i jorda. Både organisk materiale, mold og humus inneholder foruten karbon også flere andre grunnstoffer. Det er vanlig å beregne at organisk materiale i jord i snitt inneholder 50-58 % karbon.
Generelt gir glødetapet best mål for innhold av organisk materiale i jordartsklassene mineralblandet moldjord og organisk jord og jordarter med lavt leirinnhold (< 9 %). Det er også der minst forskjell mellom glødetapet og moldinnhold (mer nøye innhold av organisk materiale). I slik jord er også karboninnholdet nærmest 50 % av både glødetapsverdien og verdien for beregnet moldinnhold.
I mineraljord med økende innhold av leire, vil glødetapet derimot måtte korrigeres ned mer og mer for best mulig mål for moldinnholdet (det reelle innholdet av organisk materiale) og i etterkant beregning av karboninnholdet. I slik jord blir det større forskjell mellom glødetapsverdien og moldinnholdet i analysene vi bruker.
Det blir også viktigere å beregne karboninnholdet mer nøyaktig, og ikke dividere glødetapsverdien, men moldinnholdet med 2. Dette fordi leirinnholdet påvirker glødetapsverdien mye og gir i slik jord et langt lavere reelt innhold av organisk materiale enn glødetapsverdien viser. I lettleire og mellomleire er derfor ofte det reelle karboninnholdet veldig lavt, under 20 % av glødetapstallverdien, og under 1 % karbon av tørrstoffet.
Hvordan måles innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord?2019
I Norge brukes oftest glødetap av tørr, siktet jord som mål på innhold av organisk materiale i dyrka jord. I mineraljord med økende innhold av leire, må glødetapet korrigeres ned mer og mer for å finne det virkelige innholdet av organisk materiale i jorda. Både organisk materiale, mold og humus inneholder foruten karbon også flere andre grunnstoffer. Det er vanlig å beregne at organisk materiale i jord i snitt inneholder 50-58 % karbon.
Karbon i jord – kilder, handtering og omdanning2018-12-20
Innholdet av organisk materiale og dermed karbon i jord er viktig for egenskapene jorda har som dyrkingsmedium og for jordbrukets klimaregnskap. Karbon tilføres via plantenes fotosyntese og annen tilførsel av organisk materiale. Karbon fjernes med avlinger og nedbryting av organisk materiale i jorda. For å kunne utvikle jordbruksmetoder som bidrar til lagring av mest mulig karbon i jord er det viktig å forstå prosessene knytta til nedbryting, omdanning og oppbygging av organisk materiale i jord. Rapporten omfatter en gjennomgang av kunnskap om disse prosessene. Klima, jordtype, driftsmåte, tilført organisk materiale og opprinnelig karboninnhold har betydning for karbonbindingen i jord, noe som gjør det umulig å generalisere det potensialet jord har til å binde karbon over lengre tid. Litteraturgjennomgangen viser at det ikke er enkelt å lagre karbon i dyrkajord.Størst mulighet for økt opptak av karbon er det i jord som har et lavere innhold av karbon enn det jorda kan lagre på grunn av bakkeplanering, ensidig korndyrking eller annet. Økt bruk av fangvekster, eng, belgvekster og tilførsel av husdyrgjødsel og organisk materiale vil øke karboninnholdet i slik jord. Undersøkelser tyder på at en økologisk driftsform kan bidra til et økt innhold av organisk innhold i jorda, bla. på grunn av vekstskifte, tilførsel av organisk materiale, bruk av belgvekster og fangvekster. Organisk materiale brukt som gjødsel behandles på ulike måter før det tilføres jorda. I rapporten diskuteres virkning av fermentering og kompostering på karbonbinding. Rapporten påpeker nødvendigheten av å vektlegge kvaliteten av det organiske materialet som skal tilføres jorda. Biokull kan brukes for lagring av karbon i jord. Positive egenskaper knyttet til jordforbedring kan bidra til at biokull tilført jordbruksarealer blir aktuelt som klimatiltak. Rapporten gjengir også andre enkelttiltak som kan bidra til økt humusinnhold og binding av karbon i jord. Forslag til videre arbeid knyttet til lagring av karbon i jord er tatt med til slutt i rapporten.
Biokull-status for forskning og utprøving i Norge2018-04-18
Flere typer biokull testes for bruk i landbruksjord, for økt karbonlaging og med ønske om mer fruktbar og næringsrik jord. Biokull er et porøst strukturmateriale, laget av planterester som utsettes for høy temperatur uten tilgang på oksygen. Mye tyder på at en kombinasjon av biokull og organisk gjødsel gir flest fordeler.
Karbonlagring i jord er avhengig av både planter og jordliv2018-03-25
et er ikke så enkelt å lagre karbon i jord. Både i kjøkkenhagen og i bondens åker er karbonholdige molekyler ettertraktede energikilder og byggeråstoff for organismene i jorda. Karbon tilfører vi gjennom husdyrgjødsel, kompost, jorddekke og via røttene til levende planter. Bare en liten del av karbonet vi tilfører jorda, det som skjermes for omdanning i såkalt stabil humus, vil være igjen i jorda etter noen år. Et viktig resultat av biologisk aktivitet i jorda, både plantevekst og all annen aktivitet, er dannelse av humusmolekyler.
Det er fra naturens side ingen automatikk i å lagre store mengder karbon i jord hvor det samtidig produseres og høstes store avlinger. Karboninnholdet i jord bestemmes av likevekten mellom det som tilføres og det som brukes i jorda. I Norge er det 5-10 % karboninnhold i jord under gras/kløver eng og 5 % eller mindre i mye jord der det dyrkes korn og grønnsaker. Det er utfordrende å øke dette nivået med bare 0,5 prosentpoeng, eksempelvis fra 3-3,5 %, hovedsakelig fordi mye karbon tas ut i form av produkter som korn, gras og grønnsaker. Videre vil karbonholdige stoffer som blir igjen i jorda brukes som energi og byggeråstoff av mikrobiologiske og andre livsprosesser i jorda. Det er rift om karbonet, alle vil ha det og få vil lagre det.
Humus med 50 % karbon
Et viktig resultat av biologisk aktivitet i jorda, både plantevekst og all annen aktivitet, er dannelse av humusmolekyler. De inneholder rundt 50 prosent karbon, og er et viktig og relativt stabilt lagringssted for karbon. På norsk er mold og humus gjerne samme begrep. Humusmolekyler inneholder flere forskjellig stoffer, men har en sentral del som består av både karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel. Humusmolekylene er som snøkrystaller, de har komplekse strukturer og ingen er helt like, men alle er humusmolekyler. Til forskjell fra snøkrystaller, er en del humus svært stabil i jorda i mange tiår, men resten av karbonet og de andre stoffene i humusmolekylene brukes av jordlivet og plantene, og nytt karbon og noen andre stoffer må jevnlig tilføres, helst hvert år.
Humusdannelse
For at det skal dannes nye humusmolekyler, må byggesteinene og organismene som trengs være tilstede. Organisk materiale av de aller fleste typer gir råstoff til humusproduksjon. Husdyrgjødsel, kompost, planterester og levende planter kan jordlivet bruke til å lage byggeråstoff til humus. Humus kan sees på som næringslagre for jordlivet og planterøttene, den stabile humusdelen er selve skapet, mens næringshumusen er matvarene inne i skapet. Det kan både bygges på skapet (stabil humus) og bruke og tilføres matvarer inne i skapet (næringshumus). Hvor lenge karbonet blir i jorda vil avhenge av hvor i dette systemet det blir lagret.
Bilde av tredimensjonal snøkrystall fra Forskning.no sitt arkiv?
To typer humus
Det er forsket og diskuteres mye omkring humus, med enighet bare om at humus kan dannes på flere måter. Flere prosesser bidrar til humusdannelse. Nedbryting av organisk materiale er en måte, mikrobiell oppbygging av humusmolekyldeler en annen, samt at ulike kjemisk og enzymstyrte prosesser i jorda binder ulike tilgjengelige molekyldeler sammen til nye eller større humusmolekyler. Karbonholdige molekyler som kan bli til nye humusmolekyler er eksempelvis ligninmolkyler i stilker hos planter, kitinmolekyler i skallet til insekter og jordmidd, i tillegg til glomalin- og kitinmolekyler i sopphyfer. Også mer vanlige stoffer som jordlivet lager, som aminosyrer, ulike karbohydrater og DNA kan inngå i humusmolekyler. Dersom jordlivet klarer å få løs næring fra humusmolekylet, kalles det gjerne næringshumus, mens dersom ikke det er tilfelle, vil det inngå i jordas stabile humusandel. Mye tyder på at det er en glidende overgang mellom næringshumus og stabile humus. Karbon finnes både som næringshumus og stabile humus i samme molekyler i jorda.
Er det å unngå tap av karbon egentlig et mer realistisk mål?
Det er altså ingen lett sak å lagre karbon i dyrket jord hvor det samtidig produseres og høstes avlinger. Levende planter og tilført organisk materiale er kilder til karbon inn i jorda. I tillegg trengs nok mengde og riktig type organisk råstoff til humusbygging, og ikke bare karbon, men eksempelvis også betydelige mengder nitrogen. Et mangfold av sopp, bakterier og meitemark trengs for å bryte ned organisk materiale og til å vedlikeholde og danne nye humusmolekyler. Lagring av karbon bør sees på som en økosystemtjeneste som plante-jord-jordliv økosystemet utfører, den er dynamisk og ikke stabil. Er karbon i matjordlaget i dyrket jord et så ettertraktet og viktig råstoff at det uansett vil sirkulere mellom luft og jord og ikke så lett lar seg lagre? Kanskje det å unngå tap av karbon fra norsk landbruksjord er et stort nok mål i seg selv? Håper noen vil motbevise dette og forklare hvordan stor økt karbonlagring i dyrket jord skjer i praksis uten negative effekter for plantevekst, jordliv eller miljø.
Safe recycling of horse manure for agricultural purposes2018
Huge amounts of horse manure is either burnt or illegally deposited. Treated correctly it is a good source for plant nutrition and valuable as a soil improvement or for other horticultural uses. To ensure a safe return to agriculture, aspects such as residues of unwanted compounds should be considered. For instance, there is not much knowledge about the fate of pharmaceutical residues in horse manure. An analysing method was developed and found capable of analysing several active ingredients at the same time. When composting horse manure with residues of medicine, three of the tested active ingredients were still detectable in the compost after 60 days.
Mykorrhiza i landbruksjord2018
Gras, korn, belgvekster og en del grønnsaker kan leve sammen med arbuskulær mykorrhizasopp. Dette samlivet kalles sopprot, fordi deler av soppen lever i plantenes rotceller og sopphyfene gjør rotnettet til plantene større. Her omtales plantenes partnervalg, dynamikk i samlivet og betydningen av samarbeidet for planten og soppen. Dyrket jord er en turbulent verden av varierende forhold som påvirker nydanning og opprettholdelse av dette samarbeidet. Sopprot er oftest fordelaktig for begge parter.
Jordlevende midd - jordas glemte nyttedyr2018
Midd er mest kjent for å gjøre skade på planter eller kunne gjøre mennesker og dyr syke. Mange arter midd i norsk jordbruksjord er helt ufarlige og har viktige oppgaver i jordas økosystem. Midd som finnes i jord spiser planterester, bakterier og sopphyfer, inkludert plantepatogene bakterier og sopp. Mange jordlevende midd er rovdyr og spiser spretthaler, nematoder, bladlus, insektegg og larver. Midd som gruppe utgjør et stort mangfold av fasonger, farger og funksjoner på overflata og nede i jorda.
Biologiske metoder for nedbrytning av medisinrester i gjødsel2017-12-22
Det er lite kunnskap om medisinrester i norsk hestemøkk. I dette prosjektet har vi videreutviklet en analysemetode som kan analyse for ulike antibiotika og parasittmidler i samme prøve. Metoden er utviklet og testet slik at den kan brukes på fast substrat som hestemøkk. Hestemøkk fra medisinerte hester og hestemøkk tilsatt kjente mengder medisiner ble kompostert ute i en ranke bestående av hestemøkk og nyslått gras. I et potteforsøk, ble noe av hestemøkken fra medisinerte hester tilsatt kompostmeitemark for å se hvordan de bearbeidet medisinrestene. - Flere medisiner til husdyr ble vurdert i starten og det er utviklet analysemetode for flere virkestoffer i medisiner mest vanlig brukt til hest. Antibiotikumet Tribrissen vet inj med virkestoffene trimetoprim og sulfadiazin, og parasittmidlene Panacur med virkestoffet fenbedazol, og Banminth med virkestoffet pyrantelembonat til hest, ble med i hele forprosjektet. 70 prøver av hestemøkk og hestemøkkompost ble analysert. Vi fant at man kan analysere tørket hestemøkk fra medisinerte hester, prøvene trenger dermed ikke frysetørkes for videresending til analyse. Analysemetoden kan brukes for å analysere alle 4 virkestoffene samtidig. - Det er høyest restinnhold i hestemøkk 1-2 dager etter at hesten er behandlet, men litt ulikt for hvert stoff. Deretter reduseres mengden raskt i møkk fra hestene. Nedbrytingen av medisiner tar tid i de komposteringsmetodene som ble testet. I rankekomposten avtok innholdet av medisiner utover i perioden på 60 dager. Det var litt ulike nedbrytingskurver for de ulike stoffene. Tre av stoffene var det enda rester av i komposten etter 60 dager. Forsøket med bruk av kompostmeitemark må optimaliseres og gjøres på nytt, mellom annet fordi mange av meitemarkene døde i ledd med ubehandlet hestemøkk.
- Våre utprøvinger viser at møkk fra behandla hester bør skilles fra annen møkk de første 1-3 dagene etter behandling. Det må utvikles håndteringsstrategier for denne møkken slik at den kan brukes trygt i plantedyrking. Det må flere utprøvinger til mht omdanningshastighet av medisinrester ved ulike komposteringsmetoder. Både temperaturutvikling, størrelsen på kompostranken, fuktighetsforhold og overlevelse av kompostmeitemark er viktige faktorer som vi må vite mer om under norske forhold. Innholdet i urin ble ikke testet.
- Vi gjennomførte en spørreundersøkelse om jord og gjødsel blant 100 hagesenterkunder. Den viste at det er en viss interesse for torvfrie, lokalproduserte jord- og gjødselprodukter, rundt halvparten av de spurte var villige til å betale 20 % merpris for et slikt produkt. Undersøkelsen viste at forbrukerne ønsket jord og gjødsel som er næringsrik og hvor ett produkt kan brukes til flere formål. - Dette prosjektet har hatt stor betydning for samarbeidspartene ved å utvikle analysemetode for medisinrester i fast hestemøkk, videre har vi lagt et grunnlag for å videreutvikle hestegjødsel som et produkt uten medisinrester.
Insektlarver som proteinfôr til fisk og husdyr2017-11-27
I dette prosjektet ble det gjennomført et dyrkingsforsøk av fluelarver for å undersøke muligheten for å bruke insektprotein som fôr til fisk og husdyr. Larvene som ble produsert ble kjemisk analysert for å vurdere larvenes egnethet til fôr. Det ble også gjennomført en markedsundersøkelse blant fôrprodusentene og husdyrbrukere for å se på responsen for fôrprodukteter laget av insektproteiner. Dyrkingsforsøkene viste at det ble mulig å dyrke fluelarver, men at prosessen må optimaliseres for at det ikke skal bli for arbeidskrevende. Kvaliteten på vekstsubtratet for fluelarvene ser ut til å være avgjørende for å få en god larvevekst. Fluelarvene ser ut til å inneholde tilfrerdsstillende mengde næringstoffer for at det kan brukes som fôr til fisk og husdyr. Markedsanalysen viste en generell positiv holdning til bruk av insektlarver som indgrediens i fôr og fôrprodukter blant fôrprodusenter, fiskeoppdrettere, husdyrprodusenter og representanter fra myndigheter/forvaltning. De var mest positive til bruk av larver i fôr til fisk.
Effects of marble application to manure and anaerobic digestates2017-08-01
Tidligere forsøk og praktiske erfaringer i Norge har vist positive effekter av å tilsette litt finmalt kalk til bløtgjødsel før spredning. Det hevdes at slik tilsetning gir mindre lukt, mindre flueplager og bedre grasavlinger. Effekten av å tilsette finmalt marmor til husdyrgjødsel og råtnerest (etter biogassbehandling av organisk avfall) ble undersøkt i feltforsøk og i kontrollerte forsøk innendørs i perioden 2016-2017. I feltforsøk på Tingvoll gard i 2016 fikk vi 6% høyere tørrstoffavlinger av eng vedandre slått når det ble tilsatt kalk til fersk kugjødsel. Vi fikk samme avlingsøkning med vanlig bløtgjødsel, og bløtgjødsel som var utråtnet i et biogassanlegg. Ved første slått var det ikke sikker avlingsøkning, men dette kan skyldes at gjødsla hadde vært lagret over lengre tid. I åpne beholdere ble bløtgjødsel fra gris og ku, utråtnet bløtgjødsel fra ku og råtnerest fra Ecopro, med og uten marmorpulver, sammenliknet over 6 uker ved ca. 12 °C, med ukentlig omrøring. For råtnerest fra Ecopro, basert på kloakkslam, husholdningsavfall og fiskegjødsel, ble det en senkning av pH med tilsetning av marmor. For andre gjødselslag var denne effekten liten og usikker. Det ble ikke lavere tap av total-nitrogen (N) eller ammonium fra beholderne ved tilsetning av marmor. Dette undersøkte vi ved å måle innholdet og konsentrasjonen (i % av tørrstoff) av total-N og NH4-N ved start og slutt av forsøket. Nitrogentapet totalt sett var betydelig i dette forsøket. Det ville være interessant å gjenta forsøket med betingelser som er mer sammenliknbare med forholdene i praksis. Kalkpulveret var ikke tilsatt dispergeringsmiddel i våre forsøk.Selv om vi ikke kunne vise noen effekt av reduserte N-utslipp etter marmortilsetning til råtnerest og gjødsel, er finknust marmor et verdifullt jordforbedringsmiddel som kan tilføre jorda verdifulle næringsstoff, og som gjerne kan tilføres gjennom innblanding i husdyrgjødsel.
Examining root nodule activity on legumes (Examen de la actividad de los nódulos en raíces de leguminosas)2017
The symbiotic partnership between bacteria and legumes is vital for the supply of biologically fixed nitrogen to soil and plants in organic cropping systems.
Perennial clovers in a dense grass clover ley may contribute more than 200 kg nitrogen (N) per ha and year to the cropping system from the second year after sowing.
This technical note aims at encouraging farmers to take a closer look at the roots of legumes and become more familiar with the process of nitrogen fixation and its relevance for organic farming. The note provides some key information on biological nitrogen fixation and describes a simple method for examining nitrogen‐fixing root nodules.
Biologisk jordstruktur2017
Hvordan partikler og porer i jorda er ordnet i forhold til hverandre bestemmer jordstrukturen. Leire, silt og sandkorn danner sammen med organisk materiale ulike typer aggregater og hulrom i jorda. Planterøtter og jordliv limer og vever dette sammen og danner store, synlige jordaggregater som vi kan se som rosinstore «gryn»
Jord med mange slike aggregater sier vi har god «grynstruktur».
Effects of animal manure application on springtails (Collembola) in perennial ley2017
The density and diversity of springtails (Collembola) in the upper soil layer (0–3.8 cm) were studied in a perennial grass-clover ley in NW Norway during April–June 2012. The study was part of a field experiment comparing yields and soil characteristics after application of non-digested slurry (NS) versus anaerobically digested slurry (DS) from dairy cows. In total for three sampling dates, 39 species of springtails were identified. In the Control plots receiving no manure, the density level was around 30 000 individuals (ind.) m−2 throughout the whole season. Three days after slurry application (40 t ha−1), the density of springtails had dropped significantly; from 55 214 to 7410 ind. m−2 in the NS treatment and from 41 914 to 10 260 ind. m−2 in the DS treatment. After 7 weeks the densities had increased again to 54% and 38% of the initial levels in NS and DS treatments, respectively. The springtails were divided into two ecological groups based on morphology and colour. The epigeic group comprised surface-dwelling species with eye organs and pigmentation. The endogeic group comprised soil-dwelling species lacking eye organs and pigmentation, and generally with shorter extremities than those found in the epigeic group. The negative effect of manure application on density was more severe and long-lasting in the epigeic than in the endogeic group. This effect was similar for both manure types. One species (Parisotoma notabilis) comprised 50% of the epigeic population, while three Mesaphorura spp. and Stanaphorura lubbocki comprised half the endogeic population. In general, the community structure, described by the relative abundance of each species, was more affected by manure application in the epigeic than in the endogeic group.
Hence, slurry application seemed to affect surface-dwelling species more negatively than soil- dwelling species, even within the small sampling depth used here. The density of endogeic species seemed to recover faster than the density of the epigeic species. A simplified classification of epigeic and endogeic springtails, based on the presence or absence of pigmentation and eyes, may be useful in studies of soil springtails where identification of the actual species is not the primary purpose.
Organisk materiale i jord - fra stoff til økosystem2016
Innholdet av organisk materiale i jord, og da særlig karbonet i dette, har en sentral plass i debatten om klimaendringer og karbonlagring i jord. Det er imidlertid ikke en entydig forståelse av hva det organiske materialet er, hvordan det dannes og brukes. Her gis noen smakebiter på hvordan begrepene organisk materiale og humus er brukt gjennom historien.
Videre diskuters hvordan organisk materiale og humus kan sees på i en økologisk sammenheng, basert på forskning innen flere ulike fagfelt.
Matjordas økosystem2016
Et yrende liv rundt planterøtter, i veggene på meitemarkganger og rundt organisk materiale i jord er
positivt. Hvem gjør egentlig hva i matjorda? Resultater fra forskning på samspill og samhandling i jord
ser ut til å viske ut de antatt klare grensene mellom produsenter og konsumenter av organisk materiale
i jorda. Bakterier, sopp, smådyr og meitemark er viktige konsumenter i matjordas økosystem, men er de
også viktige produsenter av humus og andre organiske stoffer?
kompostering2011
Kompostering er metoder der organisk materiale, for eksempel matrester, hagerester, halm og/eller husdyrgjødsel, omdannes til næringsrik jord og humus.Organismer som trenger god tilgang på luft sørger for omdanningen, og komposten bør derfor stelles som et levende dyr. Den må ha en riktig blanding av mat (organisk materiale), vann og luft. I tillegg må den vendes og blandes. Sluttproduktet, kompostjorda, har ulike kvaliteter og bør brukes deretter.
Long-term effects of cropping systems on the earthworm populations in a loam soil2006
Six cropping systems, ranging from conventional arable without livestock to organic livestock farming dominated by ley, have been compared in 1990 and 2004 in SE Norway. Ley in the crop rotation increased density and biomass of earthworms and channels in both organic and conventional systems. A ley proportion higher than 25 % only increased the density of channels. Among the arable systems, the organic system had a higher density and biomass of earthworms as compared to the conventional systems. Among the fodder systems, the optimised system had the highest density of earthworms in 2004, but there were no differences between these systems in earthworm biomass or density of earthworm channels.
