Sjøkonservert krabbeskall: Test av kalkvirkning og plantestyrkende effekt225-01-31
Krabbeskall er en ressurs som hittil har vært lite utnyttet i Norge. Bedriften Nutrishell på Hitra bearbeider krabbeskall til bruk i mat og fôr. Sjølagret krabbeskall er tilgjengelig, og inneholder fortsatt mye kitin. Kitin er et amino-polysakkarid som finnes i skallet til insekter og skalldyr og bidrar til å gi det struktur og styrke. Forsøk har vist at kitin kan ha en styrkende effekt på planter, f.eks. mot soppsjukdom. På vegne av Nutrishell har NORSØK i samarbeid med NIBIO og Kimen Såvarelaboratoriet AS gjennomført en undersøkelse av hvordan krabbeskall er egnet som kalkingsmiddel, og om vi kunne finne en plantestyrkende effekt. Det viste seg at finmalt krabbeskall ga en like god effekt som vanlig kalksteinsmel for å øke pH i veksttorv. Krabbeskall inneholder noe mer næringsstoffer enn det vi finner i kalkstein, spesielt fosfor, nitrogen og svovel. For å undersøke en eventuell plantestyrkende effekt brukte vi såkorn av bygg, med ulik smittegrad av soppsjukdommen byggbrunflekk (Pyrenophora teres). Seks frøparti ble dyrket i gjødslet veksttorv kalket med finmalt krabbeskall eller kalksteinsmel, ved en temperatur på ca. 10 °C, over 25 dager. Ved avslutning ble angrep av byggbrunflekk skjønnsmessig vurdert på en skala fra 0 til 3. Forsøket ble gjentatt to ganger. Det viste seg at smittegrad bestemt ved Kimen Såvarelaboratoriet ikke alltid stemte overens med primærsymptomer som kom etter at plantene ble dyrket. Det var også en
betydelig variasjon mellom de seks frøvarepartiene i forsøk 1 og forsøk 2. Dette tilsier at antall frø per forsøksenhet bør være høyere enn åtte planter, som ble brukt her. For å få et ryddigere tallmateriale delte vi resultatene inn i to grupper av frøpartier, etter sort. Det ble fire frøparti av sorten Annika, to med lav og to med høy smittegrad bestemt i laboratorium, hvor utviklingen av primærsymptomer stemte godt overens med smittegraden; og to av sorten Termus, hvor smittegraden stemte dårligere overens med utviklingen av primærsymptomer.
I gjennomsnitt for alle resultatene var det flere planter som fikk laveste grad av primærsymptomer (karakter 1) i torv kalket med krabbeskall, men færre som fikk høyeste grad (karakter 3). Dette resultatet ble bekreftet når materialet ble inndelt etter sort og det ble gjort statistiske analyser. Vi kan dermed ikke konkludere med at krabbeskall har en klar plantestyrkende effekt, men det bør arbeides videre med problemstillingen. I tidligere undersøkelser av plantestyrkende effekt av kitin har materialet som inneholdt kitin vært bearbeidet på mer avanserte måter enn ved finmaling til < 0,25 mm, slik det var gjort her. Det ble dermed sannsynligvis lettere tilgjengelig for å kunne påvirke biologiske prosesser. Det er også mulig at vi kunne fått klarere resultater ved å bruke jord som vekstmedium, siden dyrka jord er mer biologisk aktiv enn torv, og at resultatene kunne blitt klarere hvis plantene hadde fått vokse lenger og vi kanskje kunne ha vurdert sekundærsymptomer av soppsjukdommen.
Produksjonsmangfold og jordhelse på Reppe Søndre2025-11-27
Reppe Søndre fremstår som et bynært, allsidig, inkluderende økologisk gårdsbruk. De samarbeider med ulike mennesker i nærmiljøet om andelslandbruk, kafedrift og gårdsdrifta. Korn, kjøtt, egg og grønnsaker produseres og selges lokalt. De integrerer husdyr i vekstskiftet, har underkultur i korn og grønnsaker, grønngjødsel, overflatekompostering og grunn pløying for å lykkes med agronomien.
Application of Marine-derived Materials as Biofertilizers in Organic Farming2025-08-21
Significant volumes of materials from fish, seaweed and other marine organisms are poorly utilized and may be well suited for application as fertilizers and soil amendments. Brown seaweed contains significant amounts of potassium and calcium, and bone-rich residues from white fish are rich in nitrogen and phosphorus. Together, such materials are a good starting point for a well-balanced complete fertilizer, applicable for arable and feed crops. At NORSØK, several studies have been carried out in recent years with such materials as soil amendments. Whereas fish residues have a remarkably rapid and positive effect on crop growth, seaweed residues have a remarkable residual effect. Potentially toxic elements, especially arsenic and cadmium, need consideration when brown seaweeds are applied to soil, but we have not revealed increased uptake of these elements in crop plants grown in soil amended with seaweed.
Fast separert storfegjødsel: Egnethet som kompostmateriale og dyrkingsmedium2025-03-20
Det er et akutt behov for alternativer til torvbaserte produkter, blant annet som vekstmedium i hagebruk. Bruken av gjødselseparator på husdyrgårder har økt, og denne skiller ut en fast
fiberfraksjon med egenskaper som ligner på torv. Derfor var målet med prosjektet var å undersøke og vurdere om den faste fraksjonen av separert storfegjødsel egner seg som komposteringsmateriale, samt å prøve ut om dette materialet etter kompostering kan brukes som så- og plantejord som erstatning for torvbaserte vekstmedium. Videre var det et mål å drøfte påvirkningen på økologisk og sosial bærekraft, siden det å lage et salgsprodukt ville innebære fjerning av næringsstoffer og organisk materiale fra gården, og mer arbeid for gardbrukeren. To gårder med gjødselseparator på Nordmøre ble brukt som case-studier. Den faste gjødselfraksjonen fra begge gården i prosjektet ble vurdert som godt egnet for kompostering. Massene var homogene, hadde gunstig C/N-forhold og var passelig fuktige (basert på analyser utført på en av gårdene før prosjektstart). Kompostrankene ble håndtert på to ulike måter, den ene ble vendt og luftet med kompostvender, den andre med pallegaffel. Begge kompostene oppnådde raskt temperaturer på rundt 70 ˚C. Massene minket mye i volum (ca. 80 %) under komposteringen. Videre hadde de lav egenvekt og stor evne til å holde på vann, egenskaper som, likt med torv, er verdifulle for produkter beregnet som så- og plantejord. I tillegg til kompostering i felt, ble det utført et lab-forsøk med kompostering i termoflasker. Det ble utført ulike modenhetstester på kompostene der det ikke alltid var samsvar mellom testene. Solvita modenhetstest for kompost og spiretest med karse indikerte «modne» komposter, mens vekstforsøk med brokkoli indikerte at kvaliteten på en av kompostene ikke var tilfredsstillende for oppal av småplanter. Næringsstoff -og tungmetallanalysen for denne komposten viste høyt natrium- og kloridinnhold, noe som kan føre til
ubalansert næringsopptak. For å oppnå en mer omfattende vurdering av kompostkvalitet og egnethet som så- og plantejord, er det nødvendig å bruke flere supplerende tester.
Knyttet til økologisk bærekraft inneholder denne rapporten en drøfting av noen relevante indikatorer: bortføring av næringsstoffer i forhold til næringsbalanser på gårdsnivå, bortføring av organisk materiale fra gården, samt mulige uønskede stoffer som pesticidrester og tungmetaller. Våre funn indikerer at selv ved salg av en betydende menge separert storfegjødsel, vil husdyrgårder som kjøper inn kraftfor og/eller gjødsel fortsett ha en positiv næringsbalanse. Beregninger av mengden organisk materiale som ville fjernes fra gården, viser at en slik praksis på lang sikt kan redusere jordas innhold av organisk materiale. Dette er særlig viktig å ta hensyn til for sandjord, som har begrenset evne til å opprettholde næringsstoffer og jordstruktur. Det ble ikke påvist noen rester av pyralider (herbicid) i den separerte fastgjødselen. Innholdet av tungmetaller var innenfor grenseverdiene for klasse 0 i gjødselvareforskriften, med unntak av sinkinnholdet på én av gårdene, som så vidt overskred grenseverdien. I forhold til sosial bærekraft så ble dette drøftet utefra økt arbeidsbelastning til følge av arbeid med gjødselseparasjon og kompostering, opplevd økt arbeidsmengde og gårdbrukernes motivasjon knyttet til denne praksisen. Erfaringene fra de to gårdene viste at bruk av separator og kompostering kan medføre ekstra arbeidsbelastning, men også gi motivasjon. Det var mest utfordringer med gjødselseparator og kompostering vinterstid. Oppsummert har prosjektet bekreftet at kompostert, separert fastgjødsel kan ha potensial til å redusere bruken av torvbaserte produkter i hagebruk. Det er imidlertid fortsatt behov for videre utprøvinger knyttet til produktutvikling. Når det er blitt bedre kjent hva som kreves for å lage tilstrekkelig gode vekstmedier av dette materialet, anbefaler vi at fremtidig arbeid også inkluderer analyser av økonomiske og energimessige aspekter.
Ikke-økologisk gjødsel i økologisk landbruk2025-01-31
Rapporten gir en oppdatert kunnskapsstatus innen enkelte tema om noen ikke-økologiske gjødselvarer ved bruk i økologisk landbruk. Bruk av slik gjødsel kan medføre innførsel av uønskete og ikke-tillatte stoffer. I rapporten omtales blant annet biorest og flytende, organisk gjødsel. Tungmetaller, plast og andre uønska stoffer i råstoffene til biogassanlegg kan overføres til bioresten og videre til jorda der bioresten blir spredd. Prosesshjelpemidler og tilsetningsstoffer benyttes i biogassproduksjon. Vi vet lite om disse stoffene overføres til bioresten. Resultater fra en spørreundersøkelse blant landbruksrådgivere for å kartlegge hva de mangler av kunnskap om biorest blir presentert. Flytende, organisk gjødsel kan inneholde rester av pesticider, det kan også innført ikke-økologisk husdyrgjødsel, ulike typer kompost og organisk materiale som halm. Det er også en risiko for innføring av vekstregulerende preparater (stråforkortere) ved innkjøp av halm fra gårder der slike midler er brukt. Rapporten omfatter også omtale av den europeiske ekspertgruppa EGTOPs forslag til nye regler for tilførsel av ikke-økologisk husdyrgjødsel til økologisk landbruk og hvilke mulige konsekvenser de kan få for norske øko-produsenter. Nåværende regler har
begrensninger i bruk ut fra begrepet “factory farming”. EGTOP foreslår at begrensningen i stedet skal baseres på kg nitrogen per dekar og at tillatt mengde graderes ut fra opprinnelse og om gjødsla er prosessert.
Økt plantediversitet på gårder med mye eng – en introduksjon2025
Agrobiodiversitet
Biologisk mangfold eller biodiversitet er variasjonen av liv på genetisk nivå, artsnivå og økosystemnivå. Biologisk mangfold i landbruket, også kalt agrobiodiversitet, er en sentral del av det globale biologiske mangfoldet og utgjør grunnlaget for matsikkerhet og bærekraftig landbruk. Begrepet omfatter variasjonen av levende organismer som både direkte eller indirekte bidrar til mat- og landbruksproduksjon, og har stor betydning for både agronomisk og samfunnsmessig robusthet. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) defineres
agrobiodiversitet som mangfoldet av planter, dyr og mikroorganismer som brukes direkte eller indirekte i matog landbrukssystemer, samt de økosystemene disse inngår i. Begrepet inkluderer mangfold på flere nivåer:
• Genetisk mangfold
- variasjon innenfor en art, som for eksempel ulike plantesorter og husdyrraser
• Artsmangfold
– viser til at det er mange arter og inkluderer både dyrkede arter og husdyr, samt ville organismer som lever i og rundt mat- og landbruksproduksjonssystemer, og som opprettholder disse og bidrar til produksjon (for eksempel ville pollinatorer og jordorganismer)
• Økosystemmangfold
- viser til at det er mange ulike typer landskap som ulike typer jordbrukslandskap, beitemarker og tilhørende naturtyperAgrobiodiversiteten påvirkes av samspillet mellom genetiske ressurser, miljøforhold og menneskelig forvaltning i landbruket, og er et resultat av både naturlig seleksjon og menneskelig utvikling over tid. (CBD, 2000).
Advancing Soil Health and Agroecology in the Nordic Region2025
This policy brief outlines the urgency and opportunity for advancing soil health and agroecology in the Nordic region. It highlights the essential ecosystem services provided by healthy soils, the risks of continued degradation, and regionally adapted actions to support sustainable food systems. Key recommendations include developing Nordic-specific monitoring frameworks, incentivizing agroecological and adjacent practices, and fostering regional collaboration and innovation.
Kystlyngheia på Nerlandsøy2024-12-27
I dette prosjektet har vi jobbet tverrfaglig for å oppnå en helhetlig forståelse av betydningen av det kystlynghei-baserte landbruket i Møre og Romsdal. Vi har valgt Nerlandsøy i Herøy kommune i Møre og Romsdal som studielokalitet og vurdert den økologiske tilstanden til kystlyngheia. Kystlynghei er en truet (semi-naturlig) naturtype som krever regelmessig skjøtsel for å bevares. Derfor har vi i tillegg undersøkt hva som skal til for å opprettholde skjøtselen av dette kulturlandskapet. For å vurdere kystlyngheia sin økologiske tilstand og kunne si mer om påvirkninger av tradisjonell skjøtsel, med beiting og brenning, har vi undersøkt flere ulike faktorer som hver for seg og sammen kan si noe om tilstanden. I tre vegetasjonsfaser ble det undersøkt mengde, aktivitet og mangfold av en rekke ulike organismegrupper i jorda, på bakken og over bakken. Pionerfase (brent i 2022), byggefase (brent i 2017) med mye gras, urter og unge røsslyngplanter og moden fase med eldre lyngplanter. Hele arealet blir beitet av sau store deler av året. Jordprøver ble tatt for å registrere meitemark, midd, spretthaler, nematoder, bakterier og sopp og måle biologisk aktivitet (2022 og 2023). Det ble også gjort målinger av næring og karbon i jord (2022). Disse målingene kan være starten på å etablere dataserier over tid og være metodikk for å vurdere økologisk tilstand og økosystempåvirkning fremover.I jordprøver tatt i 2022 fant vi relativt høyt innhold av organisk materiale (OM) på Nerlandsøy, med i snitt ca. 36 % OM (glødetap). Omgjort til estimert mengde karbon i jorda pr dekar utgjør dette mellom 10 og 14 tonn C (0-10 cm jorddyp). Jorda hadde pH mellom 4,7-4,96, lite P-AL og godt med K-AL og Mg-AL. Hovedfunn var at det i pionerfasen, altså ett og to år etter brenning, ikke ble registrert tydelig mindre biologisk aktivitet eller biologisk mangfold av hverken smått eller større jordliv. Det ble funnet noe flere spretthaler, midd og meitemark i byggefasen enn i de andre to fasene. Det var både unike og felles arter av både planter, nematoder, jordlevende sopp og jordlevende bakterier for de tre fasene, og heller ikke synlig negativt for pionerfasen.Vårt arbeid tyder på at mosaikken av ulike vegetasjonstyper som tradisjonell skjøtsel av kystlynghei, med kontrollert brenning og beiting med sau gir, ikke var særlig negativt for organismer i jorda. De fleste dataene vi samlet inn tydet på at mosaikken av de tre fasene skapte mer biologisk mangfold og høyere biologisk aktivitet enn en fase ville gjort alene. Våre funn viste også at de forvaltningsinduserte vegetasjonsmosaikkene bidrar til høy artsrikdom, der hver fase bidrar med et unikt sett med grupper av organismer og ett sett med felles organismer. I tillegg til verdifulle funn knyttet til jordkarbon og artsmangfold, har vi gjennomført datainnsamling om landbruket og husdyrproduksjonen på Nerlandsøy. Vi har sett på produksjonsdata, dyrevelferd og dyras helse og ser at driftssystemet gir god dyrevelferd og er en viktig ressurs for matvareberedskapen til befolkninga. Data som vi har samla inn og analysemetoder som er brukt, gir mulighet for forvaltning og næringsliv til å følge utviklinga over tid og innrette tiltak deretter.Vi har gjennomført en intervjustudie som viser at kystlynghei-skjøtselens verdi kan knyttes til lokal
matproduksjon og matsikkerhet, rekreasjon, bevaring av kulturmiljø og tradisjonell kunnskap, identitet samt kontroll av villbranner. Dette understreker at kystlyngheiene er en naturressurs som leverer viktige økosystemtjenester. I intervjustudien har vi også avdekket at det kystlyngheibaserte landbruket indirekte bidrar til sosiale verdier for bøndene som deltar i skjøtselen av denne naturtypen. Samlet tyder våre funn på at skjøtselen av kystlyngheia utgjør en viktig samfunnsøkonomisk tjeneste. I rapporten presenteres anbefalinger som bør følges opp av ulike instanser for å sikre at forvaltningen av denne naturtypen vedvarer over tid. Det legges vekt på tiltak og hensyn som opprettholder et aktivt lokalt landbruksmiljø, samt tiltak som fremmer skjøtselen gjennom beiting og brenning.
Kystlyngheia på Nerlandsøy. Forvaltning av store verdier2024
I dette prosjektet har vi jobbet tverrfaglig for å oppnå en helhetlig forståelse av betydningen av det kystlynghei-baserte landbruket i Møre og Romsdal. Vi har valgt Nerlandsøy i Herøy kommune i Møre og Romsdal som studielokalitet og vurdert den økologiske tilstanden til kystlyngheia. Kystlynghei er en truet (semi-naturlig) naturtype som krever regelmessig skjøtsel for å bevares. Derfor har vi i tillegg undersøkt hva som skal til for å opprettholde skjøtselen av dette kulturlandskapet. For å vurdere kystlyngheia sin økologiske tilstand og kunne si mer om påvirkninger av tradisjonell skjøtsel, med beiting og brenning, har vi undersøkt flere ulike faktorer som hver for seg og sammen kan si noe om tilstanden. I tre vegetasjonsfaser ble det undersøkt mengde, aktivitet og mangfold av en rekke ulike organismegrupper i jorda, på bakken og over bakken. Pionerfase (brent i 2022), byggefase (brent i 2017) med mye gras, urter og unge røsslyngplanter og moden fase med eldre lyngplanter. Hele arealet blir beitet av sau store deler av året. Jordprøver ble tatt for å registrere meitemark, midd, spretthaler, nematoder, bakterier og sopp og måle biologisk aktivitet (2022 og 2023). Det ble også gjort målinger av næring og karbon i jord (2022). Disse målingene kan være starten på å etablere dataserier over tid og være metodikk for å vurdere økologisk tilstand og økosystempåvirkning fremover. I jordprøver tatt i 2022 fant vi relativt høyt innhold av organisk materiale (OM) på Nerlandsøy, med i snitt ca. 36 % OM (glødetap). Omgjort til estimert mengde karbon i jorda pr dekar utgjør dette mellom 10 og 14 tonn C (0-10 cm jorddyp). Jorda hadde pH mellom 4,7-4,96, lite P-AL og godt med K-AL og Mg-AL. Hovedfunn var at det i pionerfasen, altså ett og to år etter brenning, ikke ble registrert tydelig mindre biologisk aktivitet eller biologisk mangfold av hverken smått eller større jordliv. Det ble funnet noe flere spretthaler, midd og meitemark i byggefasen enn i de andre to fasene. Det var både unike og felles arter av både planter, nematoder, jordlevende sopp og jordlevende bakterier for de tre fasene, og heller ikke synlig negativt for pionerfasen. Vårt arbeid tyder på at mosaikken av ulike vegetasjonstyper som tradisjonell skjøtsel av kystlynghei, med kontrollert brenning og beiting med sau gir, ikke var særlig negativt for organismer i jorda. De fleste dataene vi samlet inn tydet på at mosaikken av de tre fasene skapte mer biologisk mangfold og høyere biologisk aktivitet enn en fase ville gjort alene. Våre funn viste også at de orvaltningsinduserte vegetasjonsmosaikkene bidrar til høy artsrikdom, der hver fase bidrar med et unikt sett med grupper av organismer og ett sett med felles organismer. I tillegg til verdifulle funn knyttet til jordkarbon og artsmangfold, har vi gjennomført datainnsamling om landbruket og husdyrproduksjonen på Nerlandsøy. Vi har sett på produksjonsdata, dyrevelferd og dyras helse og ser at driftssystemet gir god dyrevelferd og er en viktig ressurs for matvareberedskapen til befolkninga. Data som vi har samla inn og analysemetoder som er brukt, gir mulighet for forvaltning og næringsliv til å følge utviklinga over tid og innrette tiltak deretter. Vi har gjennomført en intervjustudie som viser at kystlynghei-skjøtselens verdi kan knyttes til lokal matproduksjon og matsikkerhet, rekreasjon, bevaring av kulturmiljø og tradisjonell kunnskap, identitet samt kontroll av villbranner. Dette understreker at kystlyngheiene er en naturressurs som leverer viktige økosystemtjenester. I intervjustudien har vi også avdekket at det kystlynghei-baserte landbruket indirekte bidrar til sosiale verdier for bøndene som deltar i skjøtselen av denne naturtypen. Samlet tyder våre funn på at skjøtselen av kystlyngheia utgjør en viktig samfunnsøkonomisk tjeneste. I rapporten presenteres anbefalinger som bør følges opp av ulike instanser for å sikre at forvaltningen av denne naturtypen vedvarer over tid. Det legges vekt på tiltak og hensyn som opprettholder et aktivt lokalt landbruksmiljø, samt tiltak som fremmer skjøtselen gjennom beiting og brenning.
Skogshage - hvorfor, hvor, hvordan?2024
Begrepet «skogshage» kan umiddelbart virke lett å forstå, men ved nærmere ettertanke fins det mange mulige varianter av skogshager. Skogshager kan også ha en plass i konseptet agroøkologi. Ulike naturgitte forhold gjør detpåkrevd med en lokal tilpasning i ulike land og regioner Begrepet skogshage vil derfor ha en egen mening i norsk sammenheng. «Skogshage» vekter ikke nødvendigvis «skog» og «hage» like sterkt. «Skog» refererer i mange sammenhenger bare til en allé av trær eller 15 % tredekke på et areal. «Hage» refererer ikke nødvendigvis til tradisjonelle hageelementer som gras eller blomster, men kan like gjerne være korn eller andre jordbruksvekster. Opprinnelig var «hage» ofte en inngjerding med f.eks. urter i en klosterhage eller humlehage i tilknytting tilklosterets ølbrygging. Inngjerdingen kunne også være med frukttrær eller husdyr; en frukt- eller hestehage.
Testing FAO’s “TAPE” in Norway: a participatory tool for farmers, policymakers and other stakeholders2023
The present agri-food system in Norway, and globally, is facing severe challenges when it comes to ecological, economic, and social sustainability. There is a strong need for knowledge and evidence of how different agricultural production systems contribute to sustainability. However, assessing the sustainability of farming and food systems is a challenging and complex task. Methods intending to do so need to be carefully evaluated.
In this study, FAO’s Tool for Agroecological Performance Evaluation (FAO, 2019) was implemented and evaluated for its suitability in a single farm case. The study constituted the first author’s thesis for completion of the MSc in Agroecology at the Norwegian University of Life Sciences.
Økologisk landbruk og lagring av karbon i jord2022
Karbonlagring i jord er et viktig tiltak for å redusere klimaendringene. IFOAM Organics er opptatt av at jordbrukspraksis som vektlegger karbonlagring også må omfatte arbeid med biologisk mangfold og andre miljømål. De mener at økologisk landbruk bør anerkjennes som en driftsmåte som lagrer karbon og har en helhetlig tilnærming til andre viktige miljømål.
