Hvorfor økologisk produksjon og mat? Oppsummering av litteratur innen viktige fagområder2025-10-10
Økologisk landbruk er en praktisk konsekvens av ønsket om et mer økologisk bærekraftig samfunn. Formidling av data og dokumentert kunnskap om positive effekter av driftsformen er viktig. Denne rapporten presenterer oppdatert kunnskap og fakta om økologisk mat og landbruk. Rapporten består av korte oppsummeringer innen ulike fagområder, i form av presentasjon av forskningsresultater knyttet bla. til ressursbruk, næringsbalanse og -effektivitet, klimagassutslipp, biologisk mangfold, jordhelse og jordkarbon. Miljøeffekter av bruk av kjemisk/syntetiske sprøytemidler på miljø er også tatt med, siden dette ikke er tillatt brukt i økologisk landbruk. Undersøkelser av produktkvalitet i form av innhold av uønskete og ønskete stoffer er tatt med, likeledes helseeffekter av et kosthold med stor andel økologisk mat. Rapporten presenterer bare noen få grundige arbeider innen hvert fagområde. Målet er å gi et bilde av noen av de positive effektene en økologisk driftsform kan gi for miljø og en mer bærekraftig utvikling.
Temperatur og tid tar spireevnen på høymolefrø2025-02-11
Effekten på spirehemming av ulike ugrasfrø ved lagring i husdyrgjødsel er avhengig av tid og temperatur. Jo lavere temperatur, jo lengre tid er nødvendig for å drepe høymolefrøene.
Økologisk landbruks som spydspiss2025-02-11
En viktig rolle økologisk landbruk har, er å vise vei til mer miljøvennlig og bærekraftig drift for alt landbruk. Det er mange eksempler på tiltak og teknikker, utviklet i økologisk landbruk, som seinere har blitt tatt i bruk av ikke-økologiske produsenter.
Norsk frøproduksjon for store og små økoprodusenter2025-02-11
Solhatt økologisk hagebruk i Stange produserer økologiske og biodynamiske grønnsaksfrø til yrkesgartnere og hobbydyrkere. De selger bare åpenpollinerte sorter og mesteparten av frøene er norske.
Ikke-økologisk gjødsel i økologisk landbruk2025-01-31
Rapporten gir en oppdatert kunnskapsstatus innen enkelte tema om noen ikke-økologiske gjødselvarer ved bruk i økologisk landbruk. Bruk av slik gjødsel kan medføre innførsel av uønskete og ikke-tillatte stoffer. I rapporten omtales blant annet biorest og flytende, organisk gjødsel. Tungmetaller, plast og andre uønska stoffer i råstoffene til biogassanlegg kan overføres til bioresten og videre til jorda der bioresten blir spredd. Prosesshjelpemidler og tilsetningsstoffer benyttes i biogassproduksjon. Vi vet lite om disse stoffene overføres til bioresten. Resultater fra en spørreundersøkelse blant landbruksrådgivere for å kartlegge hva de mangler av kunnskap om biorest blir presentert. Flytende, organisk gjødsel kan inneholde rester av pesticider, det kan også innført ikke-økologisk husdyrgjødsel, ulike typer kompost og organisk materiale som halm. Det er også en risiko for innføring av vekstregulerende preparater (stråforkortere) ved innkjøp av halm fra gårder der slike midler er brukt. Rapporten omfatter også omtale av den europeiske ekspertgruppa EGTOPs forslag til nye regler for tilførsel av ikke-økologisk husdyrgjødsel til økologisk landbruk og hvilke mulige konsekvenser de kan få for norske øko-produsenter. Nåværende regler har
begrensninger i bruk ut fra begrepet “factory farming”. EGTOP foreslår at begrensningen i stedet skal baseres på kg nitrogen per dekar og at tillatt mengde graderes ut fra opprinnelse og om gjødsla er prosessert.
Mangfoldig jordliv påvist med DNA-analyser2025
Mikroorganismer er viktige for nedbryting av organisk materiale i jord. Mange arter bidrar også til plantens næringsforsyning. Ved hjelp av DNA-analyser av jordprøver har NORSØK identifisert hundrevis av bakterie- og sopparter fra eng- og potetjord. Det var tegn til en noe høyere andel av mykorrhizasopp og nitrogenfikserende bakterier i beite og eng, sammenlignet med i potetjorda.
Karbon og biologisk aktivitet i jord2025
Eng- og potetdyrking påvirker den biologiske aktiviteten og karbonet i jorda. NORSØK har undersøkt hvordan jordbiologi, mengde og typer karbonfraksjoner og jordhelse blir påvirket av langvarig engdyrking og av potetdyrking med tilførsel av karbonrikt materiale. Dette ble undersøkt i prosjektet «Karbon og biologisk aktivitet i jord med eng- og potetdyrking (K-BEP)». Med engdyrking i 30 år eller intensiv potetdyrking som utgangspunkt ble åtte ulike praksisnære tester brukt for å vurdere hvor sensitive og egnet de var til å gi informasjon om jordhelse og som jordhelse-indikatorer. Disse ble testet i jord under eng, beite og potet, med behandlinger der variasjon i jordhelsa ble forventa.
Brennesler som lokal gjødselressurs2025
Neslevann har lenge vært brukt som plantenæring av hagebrukere. Næringsinnholdet i og virkningen av neslevann har blitt grundig undersøkt ved Lunds universitet. Neslevannet stimulerer til økt plantevekst og er gunstig for jorda der uttrekket blir brukt.
Økt økologisk bærekraft2024-06-03
Menneskeheten står overfor store utfordringer, bla. global oppvarming og tap av naturmangfold og artenes leveområder. Rapporten omhandler noen aspekter ved økologisk bærekraft hvor økologisk landbruk har hatt en spydspiss-funksjon for alt landbruk siden driftsformen ble etablert for rundt 100 år siden. I denne rapporten defineres økologisk som «sertifisert økologisk driftsform». Det som ofte kalles konvensjonelt landbruk, har vi kalt ikke-økologisk i den betydning at det ikke er sertifisert som økologisk landbruk. Dette fordi det er veldig mange ulike måter å drive landbruk på som bare har det til felles at de godkjenner bruk av kunstgjødsel og kjemisk/syntetiske plantevernmidler. Noen har forsiktig bruk av disse innsatsmidlene og tar i bruk mange av de agronomiske metodene som også anbefales i økologisk landbruk, mens andre driver svært intensivt.
Framover bør økologisk landbruk fortsatt være en spydspiss. Ved videreutvikling av driftsformen er det nødvendig å holde fast på de fire prinsippene for økologisk landbruk. Rapporten omfatter også områder hvor økologisk landbruk trenger å videreutvikles, bla. innenfor plantenes næringsforsyning, global oppvarming, produksjon og forbruk av energi og mulige tiltak for dette. Til slutt diskuterer vi hva som trengs for å få en økologisk bærekraftig utvikling av driftsformen.
I rapporten defineres bærekraftig utvikling slik: «Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov» (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987).
Et viktig utgangspunkt for driftsformen, som nå kalles økologisk landbruk på norsk, var ønske om god jordfruktbarhet. Dette medførte blant annet at mineralsk nitrogengjødsel og kjemisk/syntetiske sprøytemidler ikke ble tatt i bruk. Jordfruktbarhet som i dag inngår som en del av det som ofte omtales som jordhelse er fortsatt viktig for dem som driver økologisk. Tilførsel av organisk materiale, redusert kjørebelastning, levende plantedekke og vekstskifte er viktige tiltak innen økologisk landbruk for å fremme jordhelsa. De fleste studiene som sammenligner jordhelse ved økologisk og ikke-økologisk driftsform finner at det er mer mikrobiell biomasse og biologisk aktivitet i jorda, og at innholdet av jordkarbon er høyere ved økologisk drift. Ved bruk av tiltak for god jordhelse også i ikke-økologisk drift blir noen av forskjellene mellom driftsformene redusert.
Det er ikke tillatt å bruke kjemisk/syntetiske sprøytemidler i økologisk drift. Bruk av slike midler, bla. mot ugras, sopp og insekter, eller som vekstregulering, utgjør en viktig forskjell mellom ikke-økologisk og økologisk landbruk. Rester av disse midlene finnes igjen i vann, jord og luft. Blant annet fant JOVA- programmet 78 ulike midler i 10 norske nedbørsfelt. Flere undersøkelser har påvist direkte og indirekte skadelige effekter på organismer som lever i vann, jord og luft, f.eks. ferskvannstanglopper, fugler, flaggermus, mus, frosk, bier, biller og andre jordorganismer. Vekstskifte, fravær av kjemisk/syntetiske sprøytemidler og begrensa nitrogengjødsling i økologisk landbruk gir også grunnlag for et stort biologisk mangfold. Undersøkelser viser at det jevnt over blir observert flere individer og arter av fugler, insekter, edderkopper og planter i økologisk sammenlignet med i ikke-økologisk drift. Det er størst forskjell mellom de to driftsmetodene i intensive åkerlandskap.
Begrensinger på import av gjødsel og fôr gjør at det gjennomgående tilføres mindre næring i økologisk enn i ikke-økologisk landbruk. God agronomi som sikrer god utnytting av tilført næring, er derfor avgjørende for å kunne få gode avlinger. Undersøkelser viser at næringsstoffeffektiviteten på husdyrbruk som regel er bedre ved økologisk drift, mens det ofte er motsatt ved dyrking av ettårige vekster som korn.
For å sikre en fortsatt bærekraftig utvikling må økologisk landbruk ta nye grep for å møte dagens økologiske utfordringer. Næringsforsyning, global oppvarming, produksjon og forbruk av energi og matforsyning er områder hvor det er viktig å tenke nytt på grunn av globale, nasjonale og lokale utfordringer knyttet til disse områdene. Det er et mål å resirkulere næringsstoff fra storsamfunnet tilbake som gjødsel, men dette er utfordrende blant annet på grunn av risiko for innhold av uønskede stoffer, «nisser på lasset». Mange som driver økologisk landbruk bruker husdyrgjødsel fra ikke-økologisk landbruk. Fortsatt avhengighet av slik gjødsel vil true driftsformens troverdighet. Biologisk nitrogenbinding, vekstskifte og fangvekster og god husdyrgjødselhandtering er viktige nøkler for å redusere behovet for slik gjødselimport. Det er viktig med mer arbeid for å sikre en økologisk forsvarlig resirkulering av næring fra samfunnet, inkludert restråstoff fra havet. Struvitt er et interessant produkt som utvinnes i kloakkrenseanlegg og er nylig godkjent for bruk i økologisk produksjon. Det er imidlertid et mineralsk produkt, uten organisk materiale.
Dersom økologisk landbruk skal være et alternativ som bidrar til bærekraftig utvikling, må vi ta klimaforandringene på alvor. Lave utslipp av klimagasser per produsert enhet og vedlikehold av innholdet av karbon i jorda er nødvendig. Samtidig må driftsformen være motstandsdyktig mot kraftig regn og tørke.
Undersøkelser på gårder som driver økologisk melkeproduksjon viser at det er stor variasjon i energibruk og energiintensitet mellom gårdene, noe som tyder på at lavere energibruk er mulig på mange gårder. Ved å erstatte fossil energi med fornybar energi kan det fossile avtrykket reduseres. Imidlertid har all energiproduksjon negative miljøeffekter.
De store økonomiske utfordringene og tidspresset som alt landbruk er preget av, påvirker også de som ønsker å drive økologisk. For å oppnå økt økologisk bærekraft trenger vi et økologisk landbruk som videreutvikles på en realistisk gjennomførbar måte ut fra forsvarlig ressursforvaltning, biodiversitet, klima og miljø, og i en retning som understøtter økologiske systemer og kretsløpsprinsipper. En landbrukspolitikk som stimulerer til dette vil gjøre det enklere å sikre at det økologiske landbruket utvikler seg i en økologisk, mer bærekraftig retning. Det trengs også gode agronomer, dyktige husdyrbrukere og folk som er villige til å gå foran, tenke nytt og gå dypt inn i agronomien, økologien og økonomien.
Næring fra havet som gjødsel i jordbruket2023-12-31
«Blågrønt samarbeid» er et viktig stikkord i norsk bioøkonomi. Det kan omfatte resirkulering av næring fra havet til bruk som fôr og gjødsel i landbruket. I Møre og Romsdal ligger det godt til rette for å utvikle et slikt samarbeid.
Dyrking av julesalat2023-11-30
Dyrking av julesalat krever at man starter tidlig med såing midt på sommeren. Røttene må tas opp før frost og drives i mørke og varme minst tre uker før jul. Julesalat regnes for salat, men er botanisk sett mer beslektet med løvetann.
Økologisk landbruk i Østerrike2023-03-13
Østerrike er det landet i Europa med størst andel økologisk areal. I 2022 var 25,3 prosent av jordbruksarealet i Østerrike sertifisert som økologisk. Tilsvarende tall for Norge var 4,3 prosent.
Ulike land tilpasser seg medlemskap i EU ulikt. Der hvor mange land har valgt å satse på strukturrasjonalisering og konvensjonell drift har Østerrike valgt å satse på økologisk drift.
Da Østerrike ble medlem i EU ble muligheten til å betale ut støtte til produksjon begrenset. Dette ble kompensert med økt støtte til miljøvennlig produksjon og produksjon i områder med spesielle utfordringer. Et stort nasjonalt miljøprogram (ÖPUL) ble etablert, i tillegg til at bønder i «Less favoured areas» ble kompensert for å drive jordbruksareal i krevende terreng. En stor del av midlene i begge disse ordningene tilfaller økologiske bønder. I tillegg har landet en rekke andre tiltak og tilskuddsordninger som bidrar positivt til utviklingen av det økologiske landbruket. Det at de store butikkjedene har markedsført økologiske produkter siden tidlig på 90-tallet har også hatt stor betydning.
En stor del av melka produsert i Østerrike (91 prosent) kommer fra «vanskeligstilte naturgitte områder», og Østerrike har innsett at det er umulig å konkurrere mot land som Danmark, Tyskland og Nederland. De har derfor utviklet en kvalitetsstrategi der om lag 20 prosent av melkeproduksjonen er økologisk. Østerrike har hatt suksess med å tilpasse driften til de naturgitte forutsetningene de har for å drive landbruk.
I løpet av 2023 kommer det 6. økologiske handlingsprogrammet for Østerrike. Et sentralt mål i det nye programmet er å øke andelen økologisk areal i Østerrike til 30 prosent innen 2027, og til 35 prosent i 2030. I Norge hadde vi tidligere en tallfesta målsetting for økologisk produksjon og forbruk (10 prosent innen 2010, 15 prosent innen 2015). I Meld. St. 11 ble tallfesta målsetting tatt vekk og bytta ut med «(…) utviklingen av den økologiske produksjonen skal være etterspørselsdrevet.»
I Norge er det vedtatt en nasjonal strategi for økologisk jordbruk for 2018 – 2030. På bakgrunn av dette er det etablert et Økologiprogram (2019 – 2030) som overbygning for hovedområdene i strategien. Programmet skal bidra til en målretta og effektiv bruk av virkemidler over jordbruksavtalen. Hvordan man lykkes med dette arbeidet vil ha stor betydning for utviklingen av økologisk landbruk i tiden som kommer.
Nitrogensyklus i ubalanse2023-01-13
Da praksis, prinsipper og regler for økologisk landbruk ble fastsatt var det innlysende at kunstgjødsel-nitrogen ikke kunne være en del av driftsformen. Hva er argumentene for fortsatt forbud mot slik nitrogentilførsel?
Økt biologisk mangfold i frukthagen2023
Tilrettelegging for høyt biologisk mangfold i frukthagen er en nyttig og forebyggende strategi innen plantevern og planteernæring. Aktuelle tiltak er bruk av blomsterstriper, ankerplanter, le-gjerder, kasser til fugl eller flaggermus og hønsehold i hagen.
90 års historie om økologisk landbruk2022-10-10
I slutten av september ble boka «Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år» lansert. Boka omfatter beskrivelse av oppstarten av det som etter hvert fikk betegnelsen økologisk landbruk, og de ulike epokene som har ført fram til status i dag.
Boklanseringen var en del av ØKOUKA 2022 og foregikk på Gartneriet Kongsgården på Bygdøy. Hovedforfatter Emil Mohr presenterte boka sammen med medforfatter Morten Ingvaldsen og Grete Lene Serikstad, som også har bidratt til innholdet i boka. Etterpå ledet Idun Bjerkås Leinaas en panelsamtale om hvilke erfaringer fra utviklinga av økologisk landbruka som kan brukes framover for å utvikle et mer bærekraftig landbruk.
Dyrking av økologisk høstraps2022-07-07
Flere økobønder kan dyrke høstraps. Nye sorter som egner seg for norsk klima gjør det mulig å utvide dyrkingsområdet og etterspørselen er stor. Rapsdyrker Thorbjørn Lund i Østfold forteller om gode erfaringer med å dyrke den etterspurte oljeveksten.
Klimapåvirkning av matproduksjon2022-07-01
Livsløpsanalyser kan brukes til å beregne miljøavtrykk og klimapåvirkning av jordbruksprodukter. Danske forskere har utarbeidet en kunnskapssyntese om slike analyser for konvensjonelt og økologisk landbruk i Danmark.
Kan fiber fra havet gi mer mold i jorda?2022-06-22
Kan restprodukter fra algeindustrien brukes til jordforbedring? Algefiber inneholder plantenæring, men også uønska stoffer. NORSØK har undersøkt hva algefiber inneholder og hvilken effekt det har som jordforbedringsmiddel.
Nye regler for økologisk produksjon2022-03-29
Fra nyttår 2022 gjelder nye regler for økologisk landbruk i EU. Gjennom EØS-avtalen skal dette regelverket også gjelde i Norge. NORSØK har utgitt flere publikasjoner som beskriver konsekvenser og mulige praktiske løsninger for den enkelte produsent av viktige endringer i regelverket.
Norsk øko-melk trengs2022-03-03
Den norske produksjonen av økologisk mat øker ikke i takt med etterspørselen. Vil det på sikt bety mangel på norsk øko-melk?
Dyrking i parsellhager2022-03-03
Parsellhagedyrking er en av mange former for urbant landbruk. Den enkelte parselldyrker har sitt eget areal innafor et fellesareal. Håndboka om etablering og drift av slike hager er nå oppdatert.
Kompensasjon for økte utgifter bør betales direkte til bonde2022-03-03
øye priser på kunstgjødsel og energi fører til økonomisk krise på mange gårdsbruk. Bondens inntekt må sikres og økte utgifter må kompenseres. Kronikkforfatterne stiller spørsmål om subsidiering av energi og kunstgjødsel er veien å gå. Det er viktig å stimulere tiltak som reduserer behovet for energi og kunstgjødsel samtidig som bondens inntekt og produksjon sikres.
Økologisk landbruk og lagring av karbon i jord2022
Karbonlagring i jord er et viktig tiltak for å redusere klimaendringene. IFOAM Organics er opptatt av at jordbrukspraksis som vektlegger karbonlagring også må omfatte arbeid med biologisk mangfold og andre miljømål. De mener at økologisk landbruk bør anerkjennes som en driftsmåte som lagrer karbon og har en helhetlig tilnærming til andre viktige miljømål.
Engbelgvekster – en viktig lokal nitrogenkilde2022
Stigende pris på nitrogengjødsel gjør bruk av belgvekster i eng og beite aktuelt for flere. Belgvekstene har en unik evne til å samle nitrogen fra lufta og gir god avling og proteinrikt fôr. Flere arter og nye sorter av engbelgvekster har blitt prøvd ut over hele landet.
Dyrking av økologisk høstraps2022
Flere økobønder kan dyrke høstraps. Nye sorter som egner seg for norsk klima gjør det mulig å utvide dyrkingsområdet. Etterspørselen er stor. Rapsdyrker Thorbjørn Lund forteller om gode erfaringer med å dyrke den etterspurte oljeveksten.
Miljømessig og økonomisk bærekraft på gårder med økologisk eller konvensjonell melkeproduksjon - studie av 20 gårder i Møre og Romsdal2021-12-31
Denne rapporten oppsummerer resultat av en studie av 20 melkebruk i Møre og Romsdal fylke, ti fra hver av driftsformene økologisk og konvensjonelt. Målet med studien var å analysere og evaluere miljømessig og økonomisk bærekraft på disse gårdene. Vi undersøkte effekt av driftsform og intensitet uttrykt som mengde innkjøpt nitrogen per daa gårdsareal. Vi fant at overskuddet av nitrogen, fosfor og kalium, energiforbruket og klimagassutslippet per daa var høyere ved konvensjonell enn økologisk produksjon og steg ved økende intensitet. Det var imidlertid stor variasjon mellom gårdene innafor hver driftsform og målt per enhet melk og kjøtt var forskjellen mellom driftsformene mindre. Resultatene kan i neste omgang brukes til å foreslå strategier for å forbedre miljømessig og økonomisk bærekraft på gårdsnivå for begge driftsformer. Miljøindikatorer ble brukt til å beskrive effekt av produksjonsform og intensitetsnivå. Intensitetsnivå ble estimert som mengde kjøpt nitrogen per daa gårdsareal og år. Miljøindikatorene ble beregnet per daa gårdsareal, per kg levert energikorrigert melk (EKM), per kg netto tilvekst for storfe på gården, per MJ fordøyelig energi og kg fordøyelig protein i levert melk og kjøtt-tilvekst. De viktigste indikatorene var: nitrogenoverskudd per daa og per kg nitrogen i produkt; fosfor- og kaliumoverskudd per daa; energiintensitet definert som energiforbruk per enhet spiselig energi i melk og kjøtt tilvekst. Energiforbruk er summen av direkte energi og energi brukt til å lage materialer til bygninger, maskiner og andre innsatsfaktorer; klimagassutslipp definert som globalt oppvarmingspotensial i kg CO2-ekvivalenter; lønnsevne per storfeenhet og per arbeidstime. Produksjonsnivå. Gårdene som ble drevet konvensjonelt i prosjektet produserte mer kjøtt og melk per arealenhet enn de som drev økologisk, men det var stor variasjon innafor begge grupper. Det ble brukt mer kraftfôr på gårdene som drev konvensjonelt, men mengden varierte mye innafor begge grupper. Melkeytelsen var stort sett høy, men også her var det stor variasjon. De gårdene som hadde lavest melkeytelse drev økologisk. Høy melkeytelse og mye innkjøpt fôr gav grunnlag for høy produksjon per arealenhet. Nitrogen. Gårdene som drev økologisk, hadde høyere nitrogeneffektivitet enn de som drev konvensjonelt. Gårder med økologisk drift hadde derfor lavere risiko for utslipp av nitrogen til luft og vann. Beregnet for hele driftssystemet hadde gårdene som drev konvensjonelt dobbelt så stort N-overskudd som de som drev økologisk. Forskjellene mellom driftsmåtene var enda større for det fulldyrka arealet på egen gård. Gjennomsnittlig overskudd var 22 kg nitrogen per dekar og år på
gårder som drev konvensjonelt og 9 kg nitrogen på gårder som drev økologisk. Regnet per enhet produkt i form av melk og kjøtt var nitrogenoverskuddet 50 % større på driftssystemnivå på de gårdene som drev konvensjonelt, sammenlignet med de som drev økologisk. Mengde innkjøpt nitrogengjødsel var den faktoren som førte til størst forskjell i nitrogen-effektivitet mellom de to driftsformene. Variasjonen i nitrogeneffektivitet innafor hver av de to driftsformene skyldtes i stor grad andre sider ved gårdsdrifta.
Fosfor og kalium. Alle gårdene hadde overskudd av fosfor og kalium, men det var stor variasjon mellom gårdene i overskudd av både fosfor og kalium. På noen gårder var overskuddet svært lite. Det var en tendens til økende overskudd av både fosfor og kalium med økende innkjøp av nitrogen og tendens til høyere overskudd på gårder som drev konvensjonelt enn gårder som drev økologisk. Energi. Energiintensiteten var høyere ved konvensjonell driftsform enn ved økologisk. Det skyldes i hovedsak større energiforbruk for å produsere kunstgjødsel. Det er viktig å inkludere maskiner og bygninger i energiregnskapet da energi brukt til å produsere materialer til maskiner og bygninger varierte fra 15 til 44 % av all energibruk på gårdene. Klimagassutslipp. Klimagassutslippene, registrert som CO2-ekvivalenter beregnet som GWP100 (IPCC 2006), steg per daa ved økende intensitetsnivå uttrykt som mengde innkjøpt nitrogen per daa og var signifikant lavere ved økologisk enn ved konvensjonell drift. Når utslippene ble regnet per produsert mengde melk og kjøtt eller per enhet energi eller protein minsket forskjellen mellom driftsformene, men den var fortsatt signifikant. Utslipp fra produksjon og bruk av innkjøpt gjødsel, er hovedårsaken til høyere klimagassutslipp ved konvensjonell enn ved økologisk melkeproduksjon. Estimert oppvarmingseffekt av beregnede klimagassutslipp fra melkeproduksjonen ble lavere når de ble uttrykt med GTP100 eller GWP* enn med GWP100. Det ble størst reduksjon der utslipp fra selve husdyrholdet betydde mest for de totale utslippene når det ble beregnet med GWP100. Dette var gårder med lav ytelse per dyr og små innkjøp av gjødsel og kraftfôr. Global oppvarming beregnet som kg CO2-ekvivalenter per kg EKM melk for økologisk drift ble redusert fra 87 % av konvensjonelt drift til rundt 70 % når CO2-ekvivalentene ble uttrykt med GTP100 eller GWP* i stedet for GWP100.Økonomi. Gjennomsnittlig arbeidsinnsats og lønnsevne per storfeenhet og arbeidstime var omtrent lik for de to driftsformene. Gårdene med best økonomisk resultat gjorde det best på de globale miljøindikatorene N-overskudd per produkt, energiintensitet og klimagassutslipp registrert som global oppvarmingseffekt målt med GWP100. Det var liten sammenheng mellom lønnsevne og nitrogenoverskudd per daa.
Usikkerhet. Studien viser tydelig hvor mye modellutforming, usikkerhet i tilgjengelige gårdsdata og valgte avgrensinger har å si for hvilken verdi ulike miljøindikatorer får: Spesielt tydelig er dette når det gjelder valg av beregningsmåte for klimagassutslipp.
Miljømessig og økonomisk bærekraft på gårder med økologisk eller konvensjonell melkeproduksjon - studie av 20 gårder i Møre og Romsdal2021
Denne rapporten oppsummerer resultat av en studie av 20 melkebruk i Møre og Romsdal fylke, ti fra hver av driftsformene økologisk og konvensjonelt. Målet med studien var å analysere og evaluere miljømessig og økonomisk bærekraft på disse gårdene. Vi undersøkte effekt av driftsform og intensitet uttrykt som mengde innkjøpt nitrogen per daa gårdsareal. Vi fant at overskuddet av nitrogen, fosfor og kalium, energiforbruket og klimagassutslippet per daa var høyere ved konvensjonell enn økologisk produksjon og steg ved økende intensitet. Det var imidlertid stor variasjon mellom gårdene innafor hver driftsform og målt per enhet melk og kjøtt var forskjellen mellom driftsformene mindre. Resultatene kan i neste omgang brukes til å foreslå strategier for å forbedre miljømessig og økonomisk bærekraft på gårdsnivå for begge driftsformer.
Miljøindikatorer ble brukt til å beskrive effekt av produksjonsform og intensitetsnivå. Intensitetsnivå ble estimert som mengde kjøpt nitrogen per daa gårdsareal og år. Miljøindikatorene ble beregnet per daa gårdsareal, per kg levert energikorrigert melk (EKM), per kg netto tilvekst for storfe på gården, per MJ fordøyelig energi og kg fordøyelig protein i levert melk og kjøtt-tilvekst. De viktigste indikatorene var: nitrogenoverskudd per daa og per kg nitrogen i produkt; fosfor- og kaliumoverskudd per daa; energiintensitet definert som energiforbruk per enhet spiselig energi i melk og kjøtt tilvekst. Energiforbruk er summen av direkte energi og energi brukt til å lage materialer til bygninger, maskiner og andre innsatsfaktorer; klimagassutslipp definert som globalt oppvarmingspotensial i kg CO2-ekvivalenter; lønnsevne per storfeenhet og per arbeidstime.
Produksjonsnivå. Gårdene som ble drevet konvensjonelt i prosjektet produserte mer kjøtt og melk per arealenhet enn de som drev økologisk, men det var stor variasjon innafor begge grupper. Det ble brukt mer kraftfôr på gårdene som drev konvensjonelt, men mengden varierte mye innafor begge grupper. Melkeytelsen var stort sett høy, men også her var det stor variasjon. De gårdene som hadde lavest melkeytelse drev økologisk. Høy melkeytelse og mye innkjøpt fôr gav grunnlag for høy produksjon per arealenhet.
Formeringsmateriale til norsk økologisk landbruk - status og muligheter.2021
Det er et mål at formeringsmateriale som brukes i økologisk landbruk skal være økologisk framstilt.
For å oppfylle dette vil det i EU-forordningen om økologisk landbruk bli forbud mot bruk av konvensjonelt formeringsmateriale i økologisk produksjon fra 2037. En innstramming er forventet i EU-forordning om økologisk landbruk fra 2022, og denne vil etter all sannsynlighet også bli implementert i norsk regelverk. Målet med denne rapporten har vært å kartlegge status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge og utrede muligheter og flaskehalser for å øke tilbudet og oppnå full dekning av økologisk formeringsmateriale innen 2037. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter (RVU).
Informasjonen til rapporten er hentet fra databasen Økofrø, litteratur og ulike aktører innen salg, produksjon og foredling. Arbeidet har vært konsentrert om formeringsmateriale til produsenter med salg av Ø-merkete produkter.
Status er at tilbudet av økologisk formeringsmateriale ikke dekker behovet. Frøblandinger av engog beitefrø til den største produksjonen på norsk økologisk areal dekker 80-90 % av etterspørselen. Den relativt gode dekningen skyldes først og fremst at det er tillatt å blande inn inntil 30 % konvensjonell såvare. Tilbudet av økologisk såkorn dekker rundt 50 % av etterspørselen. Utvalget av sorter er svært begrenset, men for bygg, havre og vårhvete tilbys vanligvis norsk såvare. Økologisk såvare av erter og åkerbønner dekker ca. 40 % av etterspørselen, men bare utenlandsk såvare tilbys. For andre åkervekster som f.eks. poteter og oljevekster tilbys ikke økologisk formeringsmateriale. Det er ingen registrert produksjon av økologisk formeringsmateriale for frukt og bær i Norge. Økologiske jordbærplanter importeres fra Nederland. Status for ulike grønnsakarter varierer, men generelt gis det årlig mange dispensasjoner for bruk av konvensjonelle grønnsaksfrø. Alt frø til økologisk dyrking i veksthus blir importert.
Formeringsmateriale kan komme fra nasjonal produksjon eller ved import. Nasjonal produksjon er vanskelig bla. på grunn av et svært begrenset marked som kan ha relativt store svingninger i etterspørsel fra år til år. Dette gir både agronomiske, økonomiske og markedsmessige utfordringer. Det er mulig å øke tilbudet av norsk formeringsmateriale av arter som allerede tilbys. I tillegg er det også mulig å tilby enkelte andre engfrøarter økologisk produsert. Det kan være behov for FoU for å løse agronomiske utfordringer for å få til en mer omfattende norsk produksjon. Importbehovet kan bli vanskelig å dekke med et økende marked i EU-landene på grunn av ny EU-forordning og mål om økt andel økologisk areal i EU. Utenlandsk sortsmateriale kan være mindre egnet til ulike norske vekstforhold. Import krever også et strengt plantesanitært regelverk.
En kort oversikt over noen av sidene ved situasjonen for økologisk formeringsmateriale i Europa er omtalt i rapporten. Andel økologisk formeringsmateriale i økologisk dyrking varierer fra land til land, det samme gjør andelen dispensasjoner. Nasjonalt arbeides det også med foredling og produksjon av formeringsmateriale i mindre skala, mye av dette foregår innenfor rammene for økologisk landbruk. Bakgrunnen for dette er blant annet ønske om å bevare og bruke gamle sorter og arter, størst mulig genetisk mangfold,vektlegging av andre egenskaper ved formeringsmaterialet osv. Viktige stikkord her er bla. bruk av lokale sorter, heterogent formeringsmateriale, landsorter og åpenpollinerte sorter framfor hybridsorter. I denne rapporten omtales noe av denne aktiviteten. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering av situasjonen for økologisk formeringsmateriale nå og i tida framover i Norge, og en liste med forslag til strategier og tiltak til en nasjonal plan for å nå målet.
Engbelgvekster med mange oppgaver2020-03-11
De vanligste norske engbelgvekstene er rødkløver og kvitkløver. I enkelte deler av landet blir ogsåluserne noe brukt. Belgvekster i eng- og fangvekstblandinger binder nitrogen fra lufta ved hjelp av Rhizobium-bakterier i knoller på røttene. Kløver i enga bidrar til økt grasvekst samme år, samt at kløver alene og i blandinger gir en god gjødseleffekt for etterfølgende vekster. Undersøkelser viser også at en fangvekstblanding med kløver og eksempelvis raigras har like god evne til å redusere utvasking av nitrogen som det en blanding uten belgvekster har. Økt bruk av kløver i enga med påfølgende redusert bruk av kunstgjødselnitrogen gir økt nitrogeneffektivitet og kan redusere utslipp av drivhusgassen lystgass fra enga. Kløver bidrar til karbonlagring i jord ved sjøl å samle nitrogen fra lufta. Nitrogen er viktig for innbygging av karbon i organisk materiale i jorda. Kløverplantene tåler moderat tørke godt og kan under våte forhold bidra til økt vanninfiltrasjon i jorda. Høyest nitrogeneffektivitet og best effekt på jordstruktur, karbonlagring og robusthet mot tørke blir det når kløver dyrkes sammen med andre arter, særlig ulike grasarter.
Hvordan kombinere nok, sunn og trygg mat med bærekraftig produksjon?2020-03-11
Bidragsytere:
Aksel Bernhoft, Anne Lise Brantsæter, Bjørn Einar Grøsvik, Odd Magne Harstad, Jon Magne Holten, Petter D. Jenssen, Olav Kjørven, Cecilie Marie Mejdell, Helle Margrete Meltzer,
Grete Lene Serikstad, Anne Simonsen, Trine Ytrestøyl
Tindved - Nordens pasjonsfrukt2020-01-07
Arbeid er i gang for å øke dyrkingen av tindved – også kalt Nordens pasjonsfrukt. Steve Saltermark i NLR Nord-Norge vil øke kunnskapen om og interessen for disse velsmakende og næringsrike fruktene. Denne nitrogenfikserende pionerplanta kan være en aktuell vekst for mange.
Økodyrking i nord2020
Geir Amundsen og Anna Vollebu har vist at økologisk drift på myrjord er mulig. Med lokale ressurser og stor arbeidsinnsats har gardbrukerne lykkes med grovfôrproduksjon og husdyrhold på garden Haukenes i Vesterålen.
Status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge2020
Notatet er skrevet på oppdrag fra Regelverksuvalget for økologisk produksjon. Informasjon fra databasen Økofrø er brukt. Databasen gir oversikt over hva som er tilgjengelig av økologisk formeringsmateriale og inneholder også statistikk over dispensasjoner som blir gitt for bruk av konvensjonelt materiale. Det er laget en statusoversikt for korn og kjernebelgvekster, engfrø, potet, grønnsaker, frukt og bær. Situasjonen er forskjellig for de ulike kulturene. Per i dag er det f.eks ikke tilgang på økologiske settepoteter, mens det for korn benyttes rundt 54 % økologisk såkorn, prosenten er avhengig av kornart og sort. For grønnsaker er situasjonen lite oversiktlig, det er mange forhandlere, det importeres en del frø og tilgangen varierer fra år til år. I de siste åra har bla. Solhatt startet produksjon av økologiske frø i Norge.
Sunn, trygg mat og bærekraftig produksjon – hvilken rolle spiller det hvordan maten blir produsert og hva man spiser for menneskers og jordklodens helse?2020
Bidragsytere:
Aksel Bernhoft, Helle Margrete Meltzer, Jon Magne Holten, Odd Magne Harstad, Trine Ytrestøyl, Cecilie Marie Mejdell, Bjørn Einar Grøsvik, Petter D. Jenssen, Anne Lise Brantsæter,
Grete Lene Serikstad, Anne Simonsen, Olav Kjørven
Norsk proteinproduksjon til mat og fôr2019-11-15
Mye av det proteinet mennesker og husdyr spiser i Norge blir importert. Den norske andelen av protein i mat og fôr bør derfor økes i tida framover. Det er økende interesse for planteproteiner til mat. Dette gjelder både i økologiske og konvensjonelle produkter.
Bynært andelslandbruk i Sandefjord2019-10-04
Gården Nordre Sverdstad ligger midt i Sandefjord, med bebyggelse på alle kanter. Det gir kort vei for andelsbøndene, som kan hente produkter fra gården i store deler av året.
Fangvekster i grønnsakdyrking2019-05-13
Interessen for bruk av fangvekster er økende, både hos konvensjonelle og økologiske grønnsaksprodusenter. Fangvekster har mange positive egenskaper, og det er et hav av muligheter med hensyn til plantearter og -blandinger som kan brukes. Det gjelder å finne dem som passer best for norske forhold.
Mjølkeproduksjon viktig motor i økologisk landbruk2019-05-07
Landbruksrådgiverne Elin Thorbjørnsen og Elin Sikkeland i NLR Trøndelag forteller fra arbeidet i Foregangsfylke-prosjektet for økologisk mjølk og kjøtt. Motivasjon og kvalitetsheving av produksjonen har stått i fokus. Den Nasjonale økomelk-konferansen i februar markerte slutten på dette prosjektet.
Velg fangvekster etter formål2019
Interessen for fangvekster er økende, både blant konvensjonelle og økologiske potet- og grønnsaksprodusenter. Fangvekster har mange positive egenskaper, og det gjelder å finne de vekstene som passer best for norske forhold.
Grovfôr er det viktigste proteinfôret2019
Grovfôret kan bidra med mye protein til mjølkekyr. Det er særlig høsting på et tidlig utviklingsstadium og god surfôrgjæring som er viktig for mengden protein dyra kan ta i bruk.
Mer kunnskap om engbelgvekster2019
Nye sorter og arter av engbelgvekster kan gi bedre næringsforsyning til jorda og mer proteinrikt grovfôr i økologisk landbruk. Enheter i Norsk Landbruksrådgivning(NLR) har etablert observasjonsfelt med ulike sorter av kløver, luserne, tiriltunge og vintervikke. Etablering, overvintring og varighet skal undersøkes.
Økologiske mjølkebruk er mer effektive enn konvensjonelle!2019
Ei masteroppgave fra Norges Handelshøyskole viser at det er små forskjeller i lønnsomhet mellom økologiske og konvensjonelle melkebruk, men at innteksteffektiviteten på slike bruk er høyere - altså at økobøndene er mer effektive.
Karbondynamikk i landbruksjord2019
Karbon tilføres jorda via planterøtter og i form av husdyrgjødsel og annet organisk materiale. Det er krevende å øke innholdet av karbon i dyrket jord. Hovedgrunnen er at mye karbon fjernes fra jorda via avlinger som gras, korn og grønnsaker. Karbonholdige molekyler er også ettertraktede energikilder og byggeråstoff for jordorganismene i eng- og åkerjord, og avgjørende for næringsfrigjøring i jord. Bare en liten andel av karbonet som tilføres jorda vil vanligvis være der etter noen år. Klima, driftsmåte, jordegenskaper, planterøtter, mikroorganismer og meitemark påvirker karbonets skjebne i matjordlage
Tindved - Nordens pasjonsfrukt2019
Arbeid er i gang for å øke dyrkingen av tindved – også kalt Nordens pasjonsfrukt. Steve Saltermark i NLR Nord-Norge vil øke kunnskapen om og interessen for disse velsmakende og næringsrike fruktene. Denne nitrogenfikserende pionerplanta kan være en aktuell vekst for mange.
Dansk økofrukt i medvind2019
Økologisk fruktdyrking i Danmark øker, det samme gjør omsetningen av frukt og most. I april drog tolv produsenter og rådgivere fra Norge til de danske «sydhavsøerne» Fejø, Lolland og Møn for å få inspirasjon til økt økologisk fruktproduksjon. En viktig forskjell mellom dyrkinga i de to landene er tilgang på hjelpemidler i plantevernet
Midt mellom mold og marked2019
Stor spredning i arbeidsoppgaver har preget arbeidet i Foregangsfylke-prosjektet for økologiske grønnsaker og poteter.I grøntsektoren er veien kort fra produksjon til salg. I dette intervjuet forteller prosjektleder Kari Mette Holm fra arbeidet, som ble avsluttet ved nyttår.
Gode gulrotavlinger i Troms2019
Grønnsakprodusentene Odd Arne Johnsen og Signe Andreassen har vist at det er godt mulig å skaffe nord-norske forbrukere smaksrike, kortreiste gulrøtter. Et demonstrasjonsfelt med åtte gulrotsorter i regi av NLR Nord-Norge har gitt gode avlinger i Tovik i Sør-Troms. Ugraskontroll er et viktig stikkord for å lykkes
Økologisk landbruk må bli mer økologisk2019
Kobber, plast, torv og antibiotika er eksempler på uønska driftsmidler som likevel brukes i økologisk landbruk. Nå er det arbeid i gang for å finne gode alternativer. Kanskje vil det i noen tilfeller være nødvendig å endre hele produksjonssystemet?
Karbon i jord – kilder, handtering og omdanning2018-12-20
Innholdet av organisk materiale og dermed karbon i jord er viktig for egenskapene jorda har som dyrkingsmedium og for jordbrukets klimaregnskap. Karbon tilføres via plantenes fotosyntese og annen tilførsel av organisk materiale. Karbon fjernes med avlinger og nedbryting av organisk materiale i jorda. For å kunne utvikle jordbruksmetoder som bidrar til lagring av mest mulig karbon i jord er det viktig å forstå prosessene knytta til nedbryting, omdanning og oppbygging av organisk materiale i jord. Rapporten omfatter en gjennomgang av kunnskap om disse prosessene. Klima, jordtype, driftsmåte, tilført organisk materiale og opprinnelig karboninnhold har betydning for karbonbindingen i jord, noe som gjør det umulig å generalisere det potensialet jord har til å binde karbon over lengre tid. Litteraturgjennomgangen viser at det ikke er enkelt å lagre karbon i dyrkajord.Størst mulighet for økt opptak av karbon er det i jord som har et lavere innhold av karbon enn det jorda kan lagre på grunn av bakkeplanering, ensidig korndyrking eller annet. Økt bruk av fangvekster, eng, belgvekster og tilførsel av husdyrgjødsel og organisk materiale vil øke karboninnholdet i slik jord. Undersøkelser tyder på at en økologisk driftsform kan bidra til et økt innhold av organisk innhold i jorda, bla. på grunn av vekstskifte, tilførsel av organisk materiale, bruk av belgvekster og fangvekster. Organisk materiale brukt som gjødsel behandles på ulike måter før det tilføres jorda. I rapporten diskuteres virkning av fermentering og kompostering på karbonbinding. Rapporten påpeker nødvendigheten av å vektlegge kvaliteten av det organiske materialet som skal tilføres jorda. Biokull kan brukes for lagring av karbon i jord. Positive egenskaper knyttet til jordforbedring kan bidra til at biokull tilført jordbruksarealer blir aktuelt som klimatiltak. Rapporten gjengir også andre enkelttiltak som kan bidra til økt humusinnhold og binding av karbon i jord. Forslag til videre arbeid knyttet til lagring av karbon i jord er tatt med til slutt i rapporten.
Ja takk til mer økologisk korn2018-12-18
Det er ikke tvil om at vi trenger mer økologisk korn. For å få det til trengs både bedre mottaksforhold og mer kunnskapsutvikling. I dette intervjuet forteller tidligere leder av Foregangsfylke-prosjektet for økologisk korn, Torunn Riise Jackson fra arbeidet, som avsluttes ved nyttår.
Modne produkter i et umodent marked2018-12-14
Økologisk frukt og bær av god kvalitet kommer ikke fram til forbrukerne. Det skyldes små produktmengder, ujevn levering og liten interesse fra omsetningsleddene. Gjennom flere år har Foregangsfylke økologisk frukt og bær bidratt til økt produksjon og lettere omsetning.
Mange måter å spare energi på2018-09-24
Energisparing i landbruket er viktig for klima og økonomi. Små og store tiltak i fjøset og i planteproduksjonen kan gi redusert energibruk på mjølkeproduksjonsbruk.
Kjemiske sprøytemidler - mer enn plantevern2018-09-13
Kjemiske sprøytemidler har mange bruksområder. De fleste midlene i Norge brukes som ugras-, sopp- eller insektmidler, eller som vekstregulerende midler. Bruk av slike midler utgjør en viktig forskjell mellom konvensjonelt og økologisk landbruk.
Forskerbonden i Skien2018-06-29
Hvordan kan flest mulig utnytte mest mulig av storfegjødsla på en best mulig måte – med minst mulig tap av næring? Dette har mjølkeprodusent Knut Vasdal arbeidet med i mange år. I vinter kom gjennombruddet
like behov for små- og storskala produsenter2018-06-26
Mangfoldet blant økologiske produsenter av frukt og bær er stort. Både stor- og småskala yrkesprodusenter trengs. Variasjonen mellom driftsmåtene er stor, noe som betyr at behovene for blant annet driftsmidler og rådgivning er forskjellige.
Evig grønne enger2018-06-15
Bakkeplanert leirjord med ensidig planteproduksjon i mange år. Ei slik forhistorie krevde store driftsendringer da Anders Lerberg Kopstad og Mari Sandsund startet med økologisk drift på gården Toreshaugen i 2011.
Økologisk landbruk og klimagasser2018-04-09
Alle former for landbruk bidrar til utslipp av klimagasser. Landbruksdrift påvirker også mengden av karbon i dyrkingsjorda. Sammenligninger av ulike driftsmåter i landbruket viser at utslippene av klimagasser fra konvensjonelt landbruk generelt er større enn fra økologisk landbruk når klimagassutslippene regnes per arealenhet.
Biodiversitet som støtte i økologisk frukt- og bærdyrking2018-03-23
Nyttedyr kan hjelpe oss med å kontrollere skadegjørere. For å kunne gjøre en best mulig jobb må vi legge til rette for at nyttedyra kan trives. Forskning og utprøving viser at stor biodiversitet er gunstig som en del av plantevernstrategien i flerårige kulturer.
Økologisk landbruk og klimagasser – metan, lystgass og CO22018-03-16
Alle former for landbruk bidrar til utslipp av klimagasser, særlig av lystgass og metan. Måling av klimagassutslipp fra landbruket og lagring av karbon i jord er komplisert og er både tids- og stedsavhengig. Offisiell statistikk for landbruk omfatter ikke alle utslipp som hører med i landbruksproduksjonen, som utslipp ved produksjon av kunstgjødsel. Innhold av karbon i dyrkajord regnes heller ikke med. Kostholdsammensetning og matsvinn betyr dessuten mye for samlet utslippsmengde fra matproduksjon. Ved sammenligning av driftsformer er det viktig å ha med alle faktorer av betydning for klimapåvirkning. De fleste vitensynteser og metaanalyser om klimagassutslipp fra ulike driftsformer konkluderer med at økologisk drift gir mindre utslipp per arealenhet sammenlignet med konvensjonell drift. Beregnes dette per produsert enhet kommer økologisk drift ofte dårligere ut enn konvensjonelt landbruk, noe som delvis skyldes lavere avlinger. Få sammenligninger mellom driftsformer mht. karbonlagring er gjort, men resultatene i undersøkelsene som er gjengitt i rapporten tyder på økologisk landbruk kan bidra til større karbonlagring i jord enn konvensjonell drift. Mange faktorer som vektlegges i økologisk landbruk kan bidra til en reduksjon av landbrukets klimagassutslipp,men benevnelsen økologisk landbruk gir ingen garanti for lave utslipp av klimagasser og økt karbonlagring. Store variasjoner i klimagassutslipp mellom enkeltgårder er registrert, både ved konvensjonell og økologisk driftsform. Det betyr at potensialet for reduksjon av utslipp er tilstede i begge driftsformer. Klimapåvirkninger er bare en av flere miljøeffekter av landbruk, andre viktige effekter er biodiversitet, erosjon, vannforurensning, jordkvalitet osv. Livsløpsanalyser (LCA) er ofte brukt når miljøeffekter skal vurderes.
Avlinger i økologisk landbruk2018-02-28
Avlingsnivået ved økologisk drift varierer, slik det også gjør i konvensjonelt landbruk. Avlingene bestemmes av jord og klima, gjødsling og jordarbeiding, sortsvalg, skadegjørere, innhøstings- og lagringsteknikk. For noen produkter bestemmer sorteringsregler og bruksområder til slutt hvor stor del av avlingen produsenten får betalt for. NORSØK har samlet noen resultater fra avlingsregistreringer i ulike kulturer fra både praktisk drift og forsøk. I artikkelen gjengis noen gjennomsnittstall fra dette materialet. Tall i andre undersøkelser er også gjengitt for noen kulturer.
Vær på vakt mot kløvertretthet2017-12-20
Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver og kan skyldes både nematoder og sopp. Slike
skadegjørere har blitt påvist på engarealer i Sør-Norge.
Kløvertretthet i økologisk eng. Kartlegging av forekomst av mulige skadegjørere, med vekt på nematoder2017-02-28
Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver, og kan skyldes både nematoder og sopp. Ulike skadegjørere, som kløverråte, stengelnematode og ulike Fusarium-sopper, har tidligere blitt påvist som årsak til dårlig kløvervekst i Norge. Driftssystem der det dyrkes mye kløver og andre belgvekster kan gi økt forekomst av skadegjørere. I prosjektet har det blitt analysert jord- og planteprøver fra økologiske gårder i MidtNorge for å få en bedre oversikt over forekomsten av potensielle skadegjørere og om disse kan forårsake avlingsnedgang i økologisk eng. I alt 8 ulike planteparasittære nematoder ble påvist. Det var særlig rotsår-, spiral og stuntnematoder som forekom i mange av prøvene. Stengelnematode og kløvercystenematode, som er kjent for å gi skade på kløver, ble bare funnet i små mengder i noen få av prøvene. I noen av prøvene var antall individer av enkelte nematodeslekter svært høyt. Prøvene som ble analysert for sopp var alle infisert med rotråte (Fusarium spp.), mens kløverråte ikke ble påvist. Det var ingen klar sammenheng mellom antall nematoder i jorda og angrepsgraden av Fusarium på kløverplantene eller prosentandel kløverdekke i enga. Omfanget av prøvetakingen i prosjektet er lite, og gir ingen statusoversikt for jordboende skadegjørere hos kløver i norsk engdyrking. Likevel gir resultatene et bilde av situasjonen, som gjør det mulig å peke på aktuelle virkemidler og tiltak som kan bidra til å holde forekomsten på et nivå som ikke gir avlingstap. Registreringene ble bare gjort på økologiske arealer og resultatene kan ikke brukes til sammenligning av forekomst mellom ulike driftsformer. Mer kunnskap om utbredelse, resistensforedling på kløver, vekstskifte og god hygiene er viktig for å unngå skadegjørerne. Direkte tiltak er utviklet for åkerkulturer, men er i liten grad aktuelle for angrep på kløver.
Kløvertretthet - hvordan hindre avlingstap?2017
Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver og kan skyldes både nematoder og sopp. Skadegjørere har blitt påvist på økologiske bruk, men skadene fra disse er begrenset. Forebyggende tiltak som vekstskifte, god hygiene og ugraskontroll, sammen med resistente sorter, begrenser skadeomfanget.
Biodiversitet som støtte i bærdyrkinga2017
Nyttedyr kan hjelpe oss med å kontrollere skadegjørere. For at de skal gjøre en best mulig jobb må vi legge til rette for at de kan trives. I våre naboland blir bla. bruk av blomsterstriper prøvd ut for å gi nyttedyra mat og oppholdssteder.
Kløvertretthet2017
Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver, og kan skyldes både nematoder og sopp. Driftssystem der det dyrkes mye kløver og andre belgvekster kan gi økt forekomst av skadegjørere. Forebyggende tiltak som vekstskifte og god hygiene, sammen med resistente sorter, kan begrense skadeomfanget.
Cultivars and cultivation systems for organic strawberry production in Norway2017
Cultivars and cultivating methods for organic strawberry production were studied in experiments in open fields and high plastic tunnels during four cropping seasons in southern Norway. In open fields, flowers and fruits were attacked by grey mould when the flowering and harvest seasons were wet, and marketable yield was reduced by up to 20%. Production in high tunnels showed a potential of high yields of fruits of good quality when strawberry powdery mildew was controlled. Berry size varied significantly among the cultivars. ‘Frida’ had the largest fruits followed by ‘Sonata’ and ‘Florence’, while ‘Polka’, ‘Korona’ and ‘Iris’ had the smallest fruits. All cultivars yielded well, but due to fruit decay caused by grey mould the marketable yield was significantly reduced, especially in open field. Grey mould was the most important factor influencing marketable yields. Fruits from matted rows were largest, while the highest yield was obtained on woven polyethylene. There were no effects of mulching methods on marketable yield or the amount of fruits with grey mould. High tunnels with good control of pests and diseases showed a potential of high and stable yields of good quality.
Produsentsamarbeid for økt økologisk grøntproduksjon. Utfordringer og tiltak2016-12-15
Rapporten er skrevet i regi av Foregangsfylke økologiske grønnsaker, på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Den omhandler produsentsamarbeid som virkemiddel for å øke produksjonen av økologiske grønnsaker. Rapporten omfatter en kartlegging av utfordringene knyttet til økt tilgang på arealer for å kunne drive vekstskifte og forslag til tiltak for å øke produksjonen. Spesialisering av husdyr- og planteproduksjon, både mellom distrikter og hos den enkelte produsent hindrer tilgangen på egnede arealer for økt grønnsaksproduksjon. Økologisk produksjon fordrer et allsidig driftsopplegg og det er svært vanskelig å lykkes med spesialisert økologisk grønnsaksdyrking, uten vekstskifte. Per i dag er det for lite omlagt økologisk areal og for få husdyrprodusenter i nærheten av de områdene hvor det drives omfattende grønnsaksdyrking. Nabosamarbeid med vekstskifte er avgjørende for å øke produksjonen av økologiske grønnsaker i Norge. Det er særlig samarbeid med økologiske mjølkeprodusenter og andre med eng i vekstskiftet som vil gi fordeler innen agronomi generelt og plantevern spesielt. Det fins allerede gode eksempler på hvordan dette kan gjøres i praksis. Økologiske grønnsaks-produsenter som ble spurt om hvilke fordeler de har av vekstskifte med husdyrprodusenter, svarte følgende: bedre ugraskontroll, bedre jordstruktur, mer organisk materiale i jorda og mer jordliv der det har vært eng og blitt gjødslet med husdyrgjødsel. De økologiske husdyrprodusentene nevnte blant annet bedre ugraskontroll som en stor fordel ved samarbeidet.
Forskeren forteller: Mer belgvekster til folk og dyr2016-10-15
FN har utpekt 2016 som internasjonalt år for kjernebelgvekster. Interessen for å bruke belgvekster som proteinkilde i kostholdet er stor. Sjølforsyning av proteinfôr i form av belgvekster kan redusere importen av soya. Forskning på belgvekster til mat og fôr foregår både nasjonalt og internasjonalt.
Råtnerest – aktuelt som gjødsel i økologisk landbruk?2016
Biorest fra biogassproduksjon, heretter kalt råtnerest, inneholder verdifull plantenæring og har flere gode egenskaper som kan gjøre den egnet til gjødsel i økologisk landbruk. Avhengig av råstoffene som brukes kan det imidlertid forekomme uønskete stoffer. Tilførsel av råtnerest kan dessuten gi uheldige effekter på jordlivet på kort sikt. Med gode kontrollrutiner og et tydelig regelverk kan råtnerest bli et positivt bidrag til resirkulering av organisk materiale.
Uønskede stoffer i husdyrgjødsel2016
Husdyrgjødsel inneholder verdifulle plantenæringsstoffer, men kan også inneholde uønskete stoffer. Fra gjødsla
kan slike stoffer overføres til planter. Her omtales tungmetaller, rester av veterinærmedisin og kjemiske
sprøytemidler. Fins slike stoffer i husdyrgjødsel, kan de ende opp i mat og fôr. Vi trenger mer kunnskap om dette,
blant annet en bedre kartlegging gjennom flere analyser.
