Proteinhagen2025-12-17
Økt selvforsyning av planteprotein i norske husholdninger har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Belgvekster har et særlig potensial i denne sammenhengen, da de gir høyt proteinutbytte per arealenhet, kan lagres som tørrvare og bidrar positivt til jordas fruktbarhet gjennom nitrogenfiksering. Formålet med prosjektet Proteinhagen var å undersøke hvor mye protein som realistisk kan produseres i en kjøkkenhage, og å vurdere hvilke belgvekstarter og -sorter som egner seg best under nordmørske forhold.
Forsøket ble gjennomført over to vekstsesonger (2024 og 2025) i Stjernehagen på Tingvoll gard. Det ble dyrket erter (Pisum sativum), bondebønner (Vicia faba), hagebønner (Phaseolus vulgaris) og soyabønner (Glycine max). Det ble registrert ferskavling, tørravling, tørrstoffinnhold (TS), relativt vanninnhold ved høsting (RWC) og proteininnhold. Proteininnholdet ble analysert ved Kjeldahl-metoden, og proteinutbytte per m² ble beregnet.
Resultatene viste store forskjeller mellom arter, sorter og år. I 2024 ga både erter og bondebønner høye avlinger og betydelig proteinutbytte per m². I 2025 var det kun bondebønne som ga høye og stabile avlinger, med sorten ‘Green Hangdown’ som oppnådde det høyeste proteinutbyttet (189 g protein/m²). Erter ga ingen høstbar avling i 2025, trolig som følge av ertevisnesjuke. Hagebønner og soyabønner ga lave avlinger begge år og bidro i liten grad til proteinutbyttet.
Tørrstoffinnholdet var generelt høyere i 2025 enn i 2024, og RWC var tilsvarende lavere, noe som indikerer høyere modningsgrad ved høsting. Til tross for dette var proteininnholdet (% av tørrstoff) relativt stabilt mellom år og sorter innen samme art, og forskjeller i proteinutbytte per m² skyldtes hovedsakelig variasjon i tørravling.
Forsøket viser, at det er realistisk å produsere betydelige mengder planteprotein på lite areal i kjøkkenhage, men at arts- og sortvalg er avgjørende. Bondebønner fremstår som den mest robuste og produktive belgveksten under nordmørske forhold. Med de høyeste målte proteinutbyttene tilsvarer et areal på om lag 11 m² bondebønner rundt 10 % av det årlige proteinbehovet for én voksen person. Resultatene understreker samtidig betydningen av klima, etablering, skadedyrpress og høstestrategi for selvforsyningspotensialet.
Dyrking i (u)avgrenset bed i Nordisk, økologisk veksthus2025-09-17
Nytt regelverk i EU og EØS har til hensikt å harmonisere og sikre høy standard for økologisk veksthusproduksjon. Tolkninger av regelverket har ført utviklingen i ulike retninger. Tilhørighet til enten EU eller EØS vil likeens gjenspeile ulike datoer for når det nye regelverket trær i kraft i de respektive land.
I forbindelse med vedtak av nytt regelverk var det fra Nordiske land protester mot artikkel 19 som omhandler vekstskifte og grønngjødsel. Slutt med bruk av avgrenset bed som for eksempel dyrking i plantesekk var det også protester mot. Innførsel av utelukkende dyrking i uavgrenset bed medfører mange nye praksiser for dyrking i veksthus. Det er lite erfaring og viten om hvordan ny praksis skal implementeres i Nordisk sammenheng. Det er samtidig også lite forståelse i offentligheten og blant forbrukere om hva det skulle være feil med nåværende praksis.
Generelt sysselsetter gartnerisektoren flere arbeidere utenfor familien enn andre sektorer innen landbruk. Statistikk fra Norge og Danmark understreker dette og gjør omstilling tregere fordi det krever mer opplæring.
Statistikk for økologisk markedsandel viser at økologisk veksthusproduksjon i de fire Nordiske land er størst i Danmark (23 % i 2024). Svenske data viser 10 % markedsandel i 2017. Selv om økologisk markedsandel i Norge generelt er liten, dekket økologiske urter fra veksthus 25 % i 2023.
Jordforbedring er essensiell ved dyrking i uavgrenset bed og må følge økologiske prinsipper for slik. I eksisterende regelverk for de Nordiske land fins spesifisert tilførsel av sand, grus og leire. Leire er viktig for tilbakeholdelse av vann og næringsstoffer. Tilførsel av kompost, møkk, biorest og planterester som strå, belgvekster, siv, treflis, kakaobønner eller hampefibre nevnes også. Torv kan brukes i vekstmedier, men er ikke tillat som jordforbedring. Kalsium kan tilføres, men i tilfelle der det tilføres kompost vil pH uansett være oppadgående.
Dyrking i sekk har vært akseptert av historiske grunner og det har aldri før blitt stillet spørsmål ved dette før denne revidering av økologisk regelverk. Kontakt med bakken kan relativt enkelt skje ved å åpne sekkene i både topp og bunn – en praksis som er innført i overgangsperioden til nytt regelverk.
Det er fra de fire land som inngår i utredningen følgende spesifikke karakteristika:
Norge – distribusjon via grossist gjør det vanskelig å innføre vekstskifte og samtidig oppfylle leveringsavtale.
Sverige – agurk selges i kilopris fremfor i stykkpris, hvilket kanskje gjør det mer attraktivt å forlenge sesong enn å så en ny kultur i vekstskiftet. Økologisk agurk dyrkes direkte i jorda i uoppvarmet veksthus i Sørvest-Sverige. Det er mye kunnskap om tilpasset gjødsling til tomat sånn at det ikke blir stort næringsoverskudd ved avslutting av kulturen.
Danmark – Det er mye kunnskap om og innovasjon med effektivere næringsomdanning i organisk materiale tilført jorda i veksthus.
Finland – på tross av god økonomi i veksthusbransjen ses det ikke investeringslyst innen økologisk produksjon i samme grad som blant de ikke-økologiske. Finske gartnerier er langt fremme med grønnpoding av tomater og de eksporterer småplanter til naboland. Poding kan være en viktig metode i forbindelse med dyrking i uavgrenset bed med jord. Metoden er utbredt i Finland, Danmark og lengre sørover i Europa.
Det trengs mer kunnskap om gjødsels-strategier, dosering og bruk av naturlig organisk gjødsel til intensiv dyrking på liten plass i økologisk veksthus. Det trengs også mer erfaring med vanningsrutiner til kompostbaserte vekstmedier, vekstskifte og jordhelse. Det er ikke funnet økonomisk insitament fra nasjonale instanser i noen av de Nordiske land under denne krevende omstilling for gartneriene. Et tiltak som ellers ville være velkomment.
Årets- eller kanskje årtusenets hagebok?2025-04-09
I 2018 ble boka «Skogsträdgården – odla ätbart överallt” kåret til årets hagebok i Sverige. Trær har stort opptak av CO2 i kronen og god rotforankring som hindrer erosjon. Treplanting kan derfor være et viktig klimatiltak. Det kan også fremme egen beredskap med økt matforsyning fra flere kilder. Boka er derfor minst like viktig nå i det nye årtusen som i 2018.
Planter mot parasitter hos drøvtyggere2025
Hva er parasitter og hvorfor skal vi bry oss? Parasitter er organismer som tilbringer hele eller deler av livet sitt på og i andre organismer. De livnærer seg ved å ta næringsstoffer fra verten, og de kan derfor representere en trussel mot vertsdyret som på sin side risikerer redusert tilvekst, helse og velferd, og i verste fall død. Den beste måten å unngå at parasitter forårsaker sykdom og redusert velferd er å forebygge smitte. I dagens intensive husdyrproduksjon kan dette være vanskelig for mange, og det blir da viktig å begrense parasitters påvirkning på vertsdyret. Dette kan gjøres på forskjellige vis: ved å styrke vertens immunrespons mot parasitter (økt immunitet gir færre parasitter), ved å øke vertsdyrets toleranse mot
parasitter (konsekvensen med å ha parasitter blir lavere –verten takler parasittbelastningen bedre) eller man kan behandle verten med midler som eliminerer parasittene. Parasitter som vi tenker spesielt på i denne faginfoen er vanlige innvollssnyltere som parasitterer i mage (løpeorm), tarm (rundormer og koksidier) og leverikter.
Økologisk jordbruk med god næringsbalanse og miljøeffekter2025
Økologisk jordbruk streber etter å ivareta et balansert kretsløp med lokale ressurser. Harmonisert husdyrhold med planteavl og bevisst valg av naturlige gjødselkilder bidrar til et balansert kretsløp. Færre innsatsmidler, god ressursutnyttelse, men også innovative tiltak er med til å sementere økologisk landbruk sin posisjon i front for bærekraftig utvikling.
Gjødsling med plantenes viktigste næringsstoffer som nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) er en forutsetning for friske planter og gode avlinger. For mye tilførsel eller tilførsel på feil tidspunkt er ikke bra. Det skaper problemer andre steder i naturen. Nitrogen og fosfor som utvaskes til innsjøer og elver forurenser og medfører algevekst og oksygen svinn.
Økologisk jordbruks reduserte ressursbruk er med til å ta vare på det viktige jordlivet, sikre lokale kretsløp og godnæringsbalanse.
Økologisk jordbruk sikrer biologisk mangfold2025
Økologisk jordbruk er en spydspiss for bærekraftig jordbruk blant annet ved å bidra til et stort biologisk mangfold. Ulike tiltak innen allsidig plantedyrking og husdyrhold ivaretar kulturlandskap med stort biologisk mangfold. Færre innsatsmidler, for eksempel pesticider; god ressursutnyttelse, for eksempel mindre nitrogengjødsel fra mer stabile kilder, og fokus på naturlige økosystemtjenester bidrar også. Biologisk mangfold sikres også ved å holde beitemark i hevd i inn- og utmark. Dette bekreftes av meta-analyser av flere sammenlignbare studier og livsløpsanalyser (LCA).
Innsatsfaktorer som gir positiv miljøeffekt2025
De fire økoprinsippene som danner rammen om økologisk drift, betyr at miljøbelastende innsatsfaktorer og svinn forekommer i mindre grad enn i vanlig drift. Energibruken for å fremstille de ulike innsatsfaktorer i drifta er størst i ikke-økologisk drift – særlig om det er fokus på gjødsel. Bruken av ikke-fornybare ressurser, som torv og plast, inngår også i økologisk drift, men det jobbes bevisst med å redusere bruken. Plast inngår i mange tilfeller også som emballasje av matvarer.
Utvikling i bærekraftig retning innebær en omstilling både i jordbruket og i matvarebransjen, som er tett forbundet. Økologiske matvarer utvikler seg mye - både ved innovasjon og retrovasjon. Retrovasjon tar tidligere bruksmetoder i bruk.
Miljøeffekter kan være vanskelige å sammenligne. Noen ganger er effektene til og med motstridende. Tidsperspektivet for effekten, om det er på kort eller lang sikt, kan også gi ulike resultater i en sammenligning.
Soil health with local recirculation and local amendments ensuring organic cucumber cultivation in Norway2025
The new European organic regulation claims that cultivation must occur directly in soil in greenhouses. Cultivation practices in accordance with organic principles require the use of sustainable growing media and the addition of compost for soil improvement, preferably local resources. Soil improvement aims to achieve good soil health, including biological soil activity, nutrient availability, and favourable physical properties. However, only a few studies have been conducted on biological soil health in greenhouses. Biological soil activity was monitored in a greenhouse cucumber experiment on organic soil enriched with biochar and supplemented with local 1) compost, 2) solid digestate from biogas production, or 3) imported peat. The effects of silage mulching were also tested. Biological activity was measured in the soil using different indicators, while plant growth was monitored above soil. Results indicated that the mixture with compost contained more organic matter than other mixtures. Biological activity in the compost mixture was lower and started later than in the other mixtures. Silage mulch increased biological activity in all mixtures. Respiration rates and fungi content classified all three mixtures as stable growing media. At the start of the experiment, nitrogen content and pH levels in all three mixtures were similar. The peat mixture required the most mineral amendments, phosphorous content was highest in solid digestate and lowest in peat. Plant nutrient turnover to the plants was appropriate, although a lack of micronutrients was observed. Yields performed well. Our results show that biological activity in compost starts later in compost compared to the other mixtures. Anyhow compost is considered a key component of soil health. Fungi:bacteria balance was similar and comparable to measurements in Norwegian organically managed soil. Indicators were useful at farm level; they could be diversified further. Local compost and digestate performed as good as peat.
Dyrkingsveiledning for økologisk agurk og tomat i jord i veksthus2025
Nye regler for økologisk landbruk krever at økologiske grønnsaker dyrkes i uavgrensa medium, det vil si uten tett skille mellom vekstmediet og den stedlige grunnen. Det betyr at økologisk agurk og tomat ikke lenger kan dyrkes i sekker eller matter med torv eller andre vekstmedier; de må dyrkes i grunnjorda eller ha forbindelse til denne. Det har ikke vært vanlig å dyrke på denne måten i kommersielle norske økologiske veksthus. Det kan derfor bli en utfordring for dyrkerne, og det kreves noen tilpasninger av dyrkingsmetoden og en mer langsiktig tenking, når det kommer til gjødsling, jordhelse og biologisk liv i jorda. Erfaringer fra Norge og andre nordiske land viser at det lar seg gjøre å dyrke på denne måten og at det kan gi like stor avling som ved dyrking i sekk.
Skogshage - hvorfor, hvor og hvordan?2024-07-19
Begrepet «skogshage» kan umiddelbart virke lett å forstå, men det fins mange mulige varianter av skogshager. Skogshager kan også ha en plass i konseptet agroøkologi. Ulike naturgitte forhold gjør det påkrevd med en lokal tilpasning i ulike land og regioner. Her presenteres skogshage for europeiske og norske forhold slik det kan tolkes inn i en moderne sammenheng til agroøkologi og agroforestry.
Jordforbedring i økologisk veksthus - bedre jordhelse og plantevern2024-03-07
Jordforbedring er et tema som fins i et kryssfelt av andre temaer eller disipliner innenfor jord- og hagebruksfag. Det innebærer for eksempel næringstilførsel, sjukdomshemming og jordkvalitet, kategorisert etter enten fysiske, kjemiske eller biologiske egenskaper. Jordforbedring gjøres for å oppnå god jordhelse. Jordhelse er på samme måte et komplekst og sammensatt begrep som favner mange funksjoner og indikatorer. Fra 1970 og frem til i dag er det beskrevet 10 temaer som kjennetegner jordhelse og det er minst 18 konsepter og definisjoner på jordhelse. En tilnærming som kan egne seg for jord i norske, økologiske veksthus omhandles her. Nytt regelverk for økologisk veksthusproduksjon utfaser dyrking i «avgrenset bed», f.eks. potte og sekk, med mindre planten selges sammen med potte eller sekk. Det stilles også krav til vekstskifte, som det er vanlig å ha ved frilandsdyrking. Et innslag i vekstskiftet som bidrar til jordforbedring, er dyrking av grønngjødsel som moldes ned og dermed tilfører jorda organisk materiale. Tilførsel av organisk materiale er essensielt for både jordhelse og jordforbedring. Derfor beskriver rapporten tilførsel av kompost, biorest og biokull. Disse materialene jobbes det videre med eksperimentelt i prosjektet som rapporten er en del av. Det fins flere metoder for å undersøke biologisk liv i jorda, her introduseres de følgende metodene: Solvita® respirasjonstest som viser tilstedeværelse av sopp og bakterier, MicroBiometer®-test som viser fordeling av sopp og bakterier og «matpinner» som viser biologisk aktivitetsnivå over tid. Deretter beskrives ulike plantepatogener som kan være et problem ved dyrking av agurk og tomat i veksthus, og hvordan det kan gjøres sjukdomshemmende og jordforbedrende tiltak mot disse.
Jordforbedring i økologisk veksthus2024-03-05
Jordforbedring er et tema som fins i et kryssfelt av andre temaer eller disipliner innenfor jord- og hagebruksfag. Det innebærer for eksempel næringstilførsel, sjukdomshemming og jordkvalitet, kategorisert etter enten fysiske, kjemiske eller biologiske egenskaper.
Jordforbedring gjøres for å oppnå god jordhelse. Jordhelse er på samme måte et komplekst og sammensatt begrep som favner mange funksjoner og indikatorer. Fra 1970 og frem til i dag er det beskrevet 10 temaer som kjennetegner jordhelse og det er minst 18 konsepter og definisjoner på jordhelse. En tilnærming som kan egne seg for jord i norske, økologiske veksthus omhandles her.
Nytt regelverk for økologisk veksthusproduksjon utfaser dyrking i «avgrenset bed», f.eks. potte og sekk, med mindre planten selges sammen med potte eller sekk. Det stilles også krav til vekstskifte, som det er vanlig å ha ved frilandsdyrking. Et innslag i vekstskiftet som bidrar til jordforbedring, er dyrking av grønngjødsel som moldes ned og dermed tilfører jorda organisk materiale. Tilførsel av organisk materiale er essensielt for både jordhelse og jordforbedring. Derfor beskriver rapporten tilførsel av kompost, biorest og biokull. Disse materialene jobbes det videre med eksperimentelt i prosjektet som rapporten er en del av.
Det fins flere metoder for å undersøke biologisk liv i jorda, her introduseres de følgende metodene: Solvita® respirasjonstest som viser tilstedeværelse av sopp og bakterier, MicroBiometer®-test som viser fordeling av sopp og bakterier og «matpinner» som viser biologisk aktivitetsnivå over tid.
Deretter beskrives ulike plantepatogener som kan være et problem ved dyrking av agurk og tomat i veksthus, og hvordan det kan gjøres sjukdomshemmende og jordforbedrende tiltak mot disse.
Jordhelse og jordforbedring i økologisk veksthus2024-01-01
Jordhelse i økologisk veksthus er aktuelt i forbindelse med nye regler for økologisk drift, hvor dyrking i sekk utfases til fordel for dyrking i jord. Dette stiller større krav til jordforbedring og stimulering av biologisk liv i jorda. Dette kan gjøres ved å tilføre organisk materiale. Kartlegging av jordlivet er viktig, men med mer enn som et øyeblikksbilde; derfor kan jordfunksjoner også være givende å se nærmere på.
Dyrk dine egne proteiner!2024
Ved å dyrke belgvekster som bønner og erter ihagen, kan du styrke både matberedskapen, helsen og jordkvaliteten. Disse næringsrike proteinkildene bidrar til et sunnere og mer
selvforsynt kosthold, samtidig som de forbedrer jorda og reduserer behovet for gjødsling. I en tid preget av befolkningsvekst, klimaendringer og sårbare forsyningskjeder, blir dyrking av
belgvekster hjemme en viktig og bærekraftig løsning for økt matsikkerhet.
Skogshage - hvorfor, hvor, hvordan?2024
Begrepet «skogshage» kan umiddelbart virke lett å forstå, men ved nærmere ettertanke fins det mange mulige varianter av skogshager. Skogshager kan også ha en plass i konseptet agroøkologi. Ulike naturgitte forhold gjør detpåkrevd med en lokal tilpasning i ulike land og regioner Begrepet skogshage vil derfor ha en egen mening i norsk sammenheng. «Skogshage» vekter ikke nødvendigvis «skog» og «hage» like sterkt. «Skog» refererer i mange sammenhenger bare til en allé av trær eller 15 % tredekke på et areal. «Hage» refererer ikke nødvendigvis til tradisjonelle hageelementer som gras eller blomster, men kan like gjerne være korn eller andre jordbruksvekster. Opprinnelig var «hage» ofte en inngjerding med f.eks. urter i en klosterhage eller humlehage i tilknytting tilklosterets ølbrygging. Inngjerdingen kunne også være med frukttrær eller husdyr; en frukt- eller hestehage.
Selvforsynt med frø?2024
Frø er en naturlig kilde til liv og en higen mot å uttrykke eget iboende liv. Samtidig er frø blitt ekstremt kulturpåvirket og foredlet mye – ikke alle foredlingsteknikker er tillatt i økologisk drift. Derfor ønsker mange selv å ta frø. Det styrker selvstendighet og gir større troverdighet hos forbruker. I tillegg ligger motivasjonen i atnåværende dispensasjon for bruk av ikke-økologisk planteformeringsmateriale avvikles i fremtiden.
Artiskokk og kinaskokk - for hage og kokk2023-08-15
Artiskokk og kinaskokk er eksotiske vekster for norske forhold, men enkelt å få til uansett - både i hage og i kjøkken. De gjør seg både som prydplante og grønnsak.
Fruktene av europeisk samarbeid2023-05-05
I det eropeiske prosjektet BIOFRUIT er det utarbeidet nettkurs og publikasjoner for økologisk fruktproduksjon. Mange skadegjørere som er omtalt er også aktuelle for norske forhold.
Økt biologisk mangfold i frukthagen – praktiske tiltak2023
Tilrettelegging for høyt biologisk mangfold i frukthagen er en nyttig og forebyggende strategi innen plantevern og plante-ernæring. Aktuelle tiltak er bruk av blomsterstriper, ankerplanter (endeplanter), le-gjerder, samdyrking, fugle- og flaggermus-kasser og hønsehold.
Økt biologisk mangfold i frukthagen2023
Tilrettelegging for høyt biologisk mangfold i frukthagen er en nyttig og forebyggende strategi innen plantevern og planteernæring. Aktuelle tiltak er bruk av blomsterstriper, ankerplanter, le-gjerder, kasser til fugl eller flaggermus og hønsehold i hagen.
Plantemateriale til økologisk kjernefrukt2023
Planlegging i god tid før etablering og planting er viktig i økologisk fruktdyrking. Dette gjelder ikke minst selve plantematerialet, hvor krav om økologisk opprinnelse vil bli strammet inn i løpet av få år.
Frivillighet langt ute i skogen2022-12-04
2022 is volunteering year. The Foodforest situated at Landås in Bergen is a volunteer project. It is designed and managed as a forest garden with edible and mostly perennials species which enhances biodiversity and functions as climate measure.
Phasing out peat in growing media – results from Scandinavian studies2022-09-17
Første del av denne rapporten omhandler torv som naturressurs i de skandinaviske landene Danmark, Norge og Sverige. Torv og myrområder er verdifulle naturresurs, som får stor oppmerksomhet i dagens miljø- og klimadiskusjoner. Miljømyndigheter og frivillige organisasjoner driver et omfattende informasjonsarbeid for å begrense bruken av torv. Dette er hovedsakelig rettet mot forbrukere ettersom bruk av torv til vekstmedier er tydelig delt mellom et marked for private og profesjonelle kunder. Privatmarkedet utgjør 50 % eller mer av totalt salg, målt etter volum eller pris. Ettersom private ikke tar samme økonomiske risiko som profesjonelle brukere kan disse kundene gå foran for å redusere eller avvikle av bruken av torv i vekstmedier. Økologiske dyrkere kan ikke bruke vekstmedier tilsatt mineralgjødsel, og kan derfor også bidra til å utvikle alternativer til vekstmedier basert på torv og mineralgjødsel. I regelverket for økologisk produksjon er ikke bruken av torv regulert på annen måte enn at det presiseres at torv kun skal anvendes i hagebruk.
Det har vært gjennomført mange undersøkelser for å utvikle mer bærekraftige vekstmedier i Skandinavia, som ikke alltid er publisert på engelsk. I mange tilfeller har forskning og industri samarbeidet. Studenter har også arbeidet med alternativer til torv i skriftlige oppgaver.
I Skandinavia er det rikelig tilgang på trevirke, og trebaserte erstatninger for torv er svært aktuelle her, eventuelt etter en komposteringsprosess. Andre aktuelle alternativer er organisk restråstoff fra biogassanlegg, papir- og fôrproduksjon, materiale fra hager og parkanlegg og fast husdyrgjødsel. Det er viktig å undersøke materialenes egenskaper både hver for seg og i blanding. Dessuten må man vurdere tilgjengelige mengder, og kostnader til framstilling. Trebaserte substrater er i konkurranse med bruk til andre formål som for eksempel energi. Siden torv har unike egenskaper som vekstmedium er det også interessant å vurdere «Paludi-kultur» med dyrking av kvitmose, og dette er kort beskrevet i rapporten.
Egnetheten av alternativer til torv i vekstmedier må videre vurderes i sammenheng med planteart som dyrkes, om det er oppal av småplanter, og om det dyrkes i potter, innendørs eller ute. Kulturenes varighet er også avgjørende for kravene som må stilles til et vekstmedium.
Rapporten presenterer noen torvfrie produkter som var tilgjengelige på markedet i 2021. Markedet overlapper landegrensene, og endrer seg raskt fra år til år.
Rapporten er skrevet som en leveranse i Horizon 2020-prosjektet «Utfasing av uønska innsatsfaktorer fra økologisk landbruk» (Organic-PLUS), GA774340 (2018-2022), der NORSØK leder en arbeidspakke om gjødsling, vekstmedier og nedbrytbar plast i økologisk hagebruk. Målet med rapporten er å gjøre kjent for et internasjonalt publikum aktuelle undersøkelser av alternativer til torv i vekstmedier som har foregått i Skandinavia, og (foreløpig) ikke er publisert på engelsk.
Alternativer til torv i vekstmedier2022-07-10
Torv er i lys av dagens klimakrise en problematisk innsatsfaktor i vekstmedier. Alternativer som helt eller delvis erstatter torv er på vei, men vi er enda ikke i mål. Et ferskt litteraturstudium fra Skandinavia viser samsvarende og forskjellige tilnærminger.
Veksthusbygg for dyrking direkte i bakken2022-02-25
Regelverk for økologisk veksthusproduksjon vil bli endra i samsvar med nye EU-reglar. Det vil bli krav om dyrking direkte i bakken, med mindra produkta skal selgast saman med vekstmediet dei dyrkast i. Korleis kan ein endre eksisterande veksthus til dyrkingshus godkjent etter nytt regelverk?
Det er ein del tekniske tilhøve ein skal tenkje igjennom.
Bakkekontakt i økologisk veksthus - utfordring eller selvfølge?2022-02-19
Ifølge det nye EU-regelverket for økologisk landbruk, gjeldende i EU fra 1.1.2022, er det forutsatt at økologiske planter dyrkes i bakken - også i veksthus. Denne regelendringen har stort betydning for de nordiske landene, der det er langt mer vanlig å dyrke i avgrenset vekstmedium, f.eks. i en potte eller en sekk, enn i land lenger sør. Likevel er mange øko-dyrkere i Norden på god vei, spesielt i Danmark, og denne artikkelen viser noen gode eksempler.
Sopp som supplement - i dyrking og kosthold2022
Sopp kan supplere øvrig dyrking i hage eller på gård. Sopp supplerer det biologiske mangfoldet, kan fremme verdien av andre arter og bidra til et effektivt og produktivt næringskretsløp. Etablering av en soppkultur er tidkrevende og stiller store krav til god hygiene. Lys og fuktighet er i tillegg faktorer som en bør ta høyde for.
Noen eksempler på dyrking med shiitake, østerssopp, trøffel og spissmorkel gis her. Sopp kan supplere kosthold med protein og D-vitamin.
Innovative driftssystemer for økologisk kylling2021-12-31
Gjennom dette prosjektet, finansiert av Regionalt forskingsfond Midt-Norge og Regionalt forskingsfond Møre og Romsdal, Trøndelag fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Talgø MøreTre AS, Økologisk Norge og Norsøk har vi gjennom litteraturstudium, spørreundersøkelse og feltforsøk sett på muligheter for å utvikle et mer kretsløpsbasert driftssystem for økologisk slaktekylling med tilrettelagt uteområde. Vi har sammenlignet to ulike saktevoksende hybrider, rowan ranger og sasso, på uteområde med bare grasvekst eller mer beplanta uteområde og studert tilvekst, fôrforbruk og atferd. Sasso er enenda mer saktevoksende hybrid enn rowan ranger. Videre har vi planlagt kyllinghus med tilrettelagt uteområde og sett på økonomi, miljø og muligheter for sirkulære verdikjeder knyttet til økologisk kyllingproduksjon. I forsøket fant vi at rowan ranger nådde høyere vekt ved slaktalder på 72 dager enn sasso. Beplantning hadde positiv effekt på vekta på dag 64, men det var ingen forskjell ved slaktetidspunktet. Kraftfôropptaket var ikke forskjellig for de to hybridene og vegetasjonen hadde ikke effekt på fôropptaket. Rowan ranger hadde høyere tilvekst og fôreffektivitet enn sasso. Sasso oppholdt seg mer ute, var mer aktiv og brukte større del av utearealet enn rowan ranger.Beplantning stimulerte bruk av uteområde for begge hybridene. Kyllingene hadde størst fôrrelatert aktivitet på uteområde om kvelden, deretter om morgenen, mens de var mye i ro midt på dagen når det var sol og varmt. Beplantning og tilrettelegging av uteareal bør skje i god tid før arealet tas i bruk til kyllingene slik at plantene får etablert seg og gir skjerming, ly og muligheter for fôropptak. Det er beskrevet plantetyper, plantemønster og nytteverdi av de ulike plantene.Kortikosteron er et hormon som sier noe om stress og påkjenninger hos et dyr, og vi målte kortikosteron i fjær på kyllingene dagen før slakting. Nivået var høyere hos hanene enn hos hønene og det var tendens til høyere nivå hos rowan ranger enn hos sasso.Modulbaserte kyllinghus i tre synes å være godt egna og er konkurransedyktige i pris for både økologisk og konvensjonell kyllingproduksjon og i ulik skala. Kyllinghus produsert i tre har et lavere miljøavtrykk enn hus av stål og betong. Det konseptet vi beskriver i rapporten er tilrettelagt for bruk av uteareal, og utearealet er planlagt slik at det annethvert år får hvile for kyllingene og kan brukes til planteproduksjon, som korn eller grønnsaker og rotvekster.
Våre økonomiske beregninger fra forsøket viser at dekningsbidraget (inkl. faste kostnader) er på ca. 15,50 kr/kylling for rowan ranger og ca. 8 kr/kylling for sasso i en produksjon på 72 000 kyllinger/år. I mindre skala (10 800 kyllinger/år) og med et enklere bygg, er dekningsbidraget ca. 14 kr/kylling for rowan ranger og ca. 7 kr/kylling for sasso. Dekningsbidraget er høyere enn for konvensjonell kylling, noe som skyldes merpris for økologisk kylling og høyere slaktevekt.Spørreundersøkelser viser at forbrukere er stadig mer opptatt av dyrevelferd og de sier de er villige til å betale merpris for god dyrevelferd og miljøvennlig produksjon. En spørreundersøkelse vi gjorde blant 2000 forbrukere viste at 65% var villige til å betale en merpris på 20% eller mer for bedredyrevelferd i kyllingproduksjonen. Over 70% av de som ble spurt syntes fjørfe skal ha tilgang til uteområde. Samtidig sier markedsaktørene at det er vanskelig å kommunisere at det er behov for merpris for økologisk kylling.Integrert økologisk kylling- og planteproduksjon kan gi bedre økonomi, bedre ressursutnyttelse og bedre miljøprofil når en tar i betraktning flere miljøparametere enn klimagassutslipp, samt inkluderer bruken av arealet til produksjon av eget fôr eller matvekster. Fôret utgjør en vesentlig del av klimagassutslipp fra produksjonen og ved å disponere utearealet som tilhører produksjonsenheten til lokalprodusert fôr kan det erstatte litt av det innkjøpte/importerte økologiske fôret.
Drivhusfjøs – til inspirasjon og nytte. Tillegg til rapporten «Drivhusfjøs – kompostkvalitet og driftserfaringer2021-01-04
Denne rapporten følger opp erfaringer og resultater fra rapporten «Drivhusfjøs –kompostkvalitet og driftserfaringer» utgitt av NORSØK i 2018.Driftsopplegget i drivhusfjøset bygger på at ammekubesetningen bruker fjøset vinterhalvåret og grønnsakene dyrkes i tallen som fortsatt ligger i drivhusfjøset i sommerhalvåret. Veggene i bygget er perforert plast.
Målet med prosjektet i 2020 var å belyse tallens egnethet for plantevekst. Tallen fra drivhusfjøset ble luftet daglig under komposteringen og var relativt homogen. Dyrkingsmedia tjener flere fysiske, kjemiske og biologiske funksjoner for plantevekst. Innhold av næringsstoffer er også viktig, men trenger ikke komme fra dyrkingsmediet; det kan også tilføres i løpet av vekstsesongen som fast eller flytende gjødsel. Tallens fysiske og kjemiske egenskaper ble undersøkt og beskrevet og funnet egnet for plantevekst. Spiretest med karse ga dårlig
resultat. Det betyr at tallen ikke egnet seg til oppal av småplanter eller direktesåing av vekster. Tallens modenhet ble overraskende vurdert som dårligere i 2020 enn i 2018. Innholdet av næringsstoffer i tallen var ganske lik de to årene. Kaliuminnholdet taler for å bruke tallen som gjødsel eller jordforbedring ved kaliumkrevende kulturer som potet eller tomat. Uten
ekstra tilførsel av næringsstoffer var tallen best egnet som jordforbedring.
Vekstskifte og plantenæring i økologisk veksthusdyrking2021
Nye EU-regler for økologisk veksthusproduksjon tillater ikke dyrking i avgrenset bed eller sekker. Dyrking direkte i bakken i veksthuset kan med fordel innbefatte et vekstskifte med flere kulturer. Her omtales forsyning og balanse av næringsstoff, tips og eksempler på mulige vekstskifter.
Grønnpoding av tomat og agurk2021
Økologisk dyrking av agurk og tomat stiller store krav til gode agronomiske løsninger for å lykkes. Her beskrives grønnpoding av agurk og tomat. Dette kan sikre sunn, stabil og stor avling.
Formeringsmateriale til norsk økologisk landbruk - status og muligheter.2021
Det er et mål at formeringsmateriale som brukes i økologisk landbruk skal være økologisk framstilt.
For å oppfylle dette vil det i EU-forordningen om økologisk landbruk bli forbud mot bruk av konvensjonelt formeringsmateriale i økologisk produksjon fra 2037. En innstramming er forventet i EU-forordning om økologisk landbruk fra 2022, og denne vil etter all sannsynlighet også bli implementert i norsk regelverk. Målet med denne rapporten har vært å kartlegge status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge og utrede muligheter og flaskehalser for å øke tilbudet og oppnå full dekning av økologisk formeringsmateriale innen 2037. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter (RVU).
Informasjonen til rapporten er hentet fra databasen Økofrø, litteratur og ulike aktører innen salg, produksjon og foredling. Arbeidet har vært konsentrert om formeringsmateriale til produsenter med salg av Ø-merkete produkter.
Status er at tilbudet av økologisk formeringsmateriale ikke dekker behovet. Frøblandinger av engog beitefrø til den største produksjonen på norsk økologisk areal dekker 80-90 % av etterspørselen. Den relativt gode dekningen skyldes først og fremst at det er tillatt å blande inn inntil 30 % konvensjonell såvare. Tilbudet av økologisk såkorn dekker rundt 50 % av etterspørselen. Utvalget av sorter er svært begrenset, men for bygg, havre og vårhvete tilbys vanligvis norsk såvare. Økologisk såvare av erter og åkerbønner dekker ca. 40 % av etterspørselen, men bare utenlandsk såvare tilbys. For andre åkervekster som f.eks. poteter og oljevekster tilbys ikke økologisk formeringsmateriale. Det er ingen registrert produksjon av økologisk formeringsmateriale for frukt og bær i Norge. Økologiske jordbærplanter importeres fra Nederland. Status for ulike grønnsakarter varierer, men generelt gis det årlig mange dispensasjoner for bruk av konvensjonelle grønnsaksfrø. Alt frø til økologisk dyrking i veksthus blir importert.
Formeringsmateriale kan komme fra nasjonal produksjon eller ved import. Nasjonal produksjon er vanskelig bla. på grunn av et svært begrenset marked som kan ha relativt store svingninger i etterspørsel fra år til år. Dette gir både agronomiske, økonomiske og markedsmessige utfordringer. Det er mulig å øke tilbudet av norsk formeringsmateriale av arter som allerede tilbys. I tillegg er det også mulig å tilby enkelte andre engfrøarter økologisk produsert. Det kan være behov for FoU for å løse agronomiske utfordringer for å få til en mer omfattende norsk produksjon. Importbehovet kan bli vanskelig å dekke med et økende marked i EU-landene på grunn av ny EU-forordning og mål om økt andel økologisk areal i EU. Utenlandsk sortsmateriale kan være mindre egnet til ulike norske vekstforhold. Import krever også et strengt plantesanitært regelverk.
En kort oversikt over noen av sidene ved situasjonen for økologisk formeringsmateriale i Europa er omtalt i rapporten. Andel økologisk formeringsmateriale i økologisk dyrking varierer fra land til land, det samme gjør andelen dispensasjoner. Nasjonalt arbeides det også med foredling og produksjon av formeringsmateriale i mindre skala, mye av dette foregår innenfor rammene for økologisk landbruk. Bakgrunnen for dette er blant annet ønske om å bevare og bruke gamle sorter og arter, størst mulig genetisk mangfold,vektlegging av andre egenskaper ved formeringsmaterialet osv. Viktige stikkord her er bla. bruk av lokale sorter, heterogent formeringsmateriale, landsorter og åpenpollinerte sorter framfor hybridsorter. I denne rapporten omtales noe av denne aktiviteten. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering av situasjonen for økologisk formeringsmateriale nå og i tida framover i Norge, og en liste med forslag til strategier og tiltak til en nasjonal plan for å nå målet.
Restråstoff i blå og grønne verdikjeder i Møre og Romsdal - status og mulige bruksområder innen mat, fôr og gjødsel.2020-11-10
I denne rapporten har forskere ved Runde miljøsenter, Møreforsking og NORSØK kartlagt typer og mengder av restråstoff fra blå og grønn verdikjede, med tanke på anvendelse til nye produkt innen mat, fôr eller gjødsel. Etter en kort innledning om næringsvirksomhet i Møre og Romsdal er hver av verdikjedene beskrevet i egne kapitler. Vi har presentert hva slags virksomheter verdikjedene omfatter, hvordan sentrale produksjoner foregår i 2020, og hvilke typer restråstoff som kan være tilgjengelig. I norsk bioøkonomi er både blå og grønne verdikjeder viktige. Blå verdikjede omfatter sjømat og andre produkt som dyrkes eller høstes fra havet, eller fra vann (installasjoner eller vassdrag) på land. Grønn verdikjede omfatter mat, trevirke, fiber og eventuelt andre produkt som dyrkes eller høstes fra landjorda. I denne rapporten inkluderer blå verdikjede villfanget fisk og skalldyr fra havet, dvs. oppdrett av fisk er ikke inkludert. En årsak til dette er at restråstoffene, med unntak av slam (fiskegjødsel) gjennomgående er svært godt utnyttet i oppdrettsnæringa. Videre er restråstoff fra villfanget fisk bedre egnet som gjødsel i økologisk dyrking. Innen grønn verdikjede har vi ekskludert restråstoff fra trevirke og fiber. I tillegg til restråstoff fra matproduksjonen i fylket har vi omtalt ull fra sau, som følger kjøttproduksjonen og er til dels dårlig utnyttet i dag.Informasjon fra enhetsregisteret for økonomiske foretak i Brønnøysund ble brukt for å beskrive blå og grønn verdikjede gjennom antall bedrifter og virksomheter innen ulike bransjer. Alle økonomiske foretak har en kode for hvilken type næringsvirksomhet de driver med, som kalles Standard for næringsgruppering. Slike koder brukes til å føre statistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB). Et tilsvarende system brukes i EU (Nomenclature statistique des Activités économiques dans la Communauté Européenne), og kodene kalles derfor ofte NACE koder på norsk. Systemet har 21 hovedområder fra A til U, der område A omfatter Jordbruk, skogbruk og fiske, område C Industri, og område G Varehandel. Virksomheter som er drøftet i denne rapporten tilhører ett av disse hovedområdene.Innen blå verdikjede var det 1218 virksomheter per 1.11.2019 i utvalget som ble gjort av næringskoder. 933 av disse virksomhetene var fiskefartøy. Det var 154 som drev engroshandel med sjømat, og 9 som drev butikkhandel. Innen industri var det 37 virksomheter for saltet/tørket fisk, 58 for slakting og bearbeiding og 18 innen frysing. Det var 18 fiskefartøy og 13 landbaserte virksomheter som besvarte prosjektets spørreundersøkelse. Mange hadde et ønske om en bedre utnytting av restråstoff. De siste årene har antall fiskefartøy i Møre og Romsdal blitt redusert. I 2018 var det 632 fiskefartøy registrert i Møre og Romsdal. 342 av disse var under 10 m lengde. Ut fra fangstmengder som oppnås på de 18 fiskefartøyene vi intervjuet kan et gjennomsnittlig kystfiskefartøy levere ca. 200 tonn årlig med restråstoff, mens et havgående fartøy kan levere ca. 3000 tonn.Ved å få oppgitt mengder landet fisk ved fiskemottak i fylket fra lokale fiskesalgslag, og bruke omregningsfaktorer utviklet av SINTEF, har vi beregnet at tilgjengelig mengde restråstoff i form av hoder, lever, slo, rogn og melke fra hvitfisk i Møre og Romsdal utgjorde 52 892 tonn i 2018. I tillegg kommer ca. 12 600 tonn med avskjær og rygger fra bearbeiding av klippfisk og saltfisk. Samlet mengde blir da 65 492 tonn tilgjengelig restråstoff fra hvitfisk hvert år. For pelagisk fisk anslås det en mengde på 53 000 tonn restråstoff årlig (fra sild). At restråstoffet er tilgjengelig betyr ikke at det ikke utnyttes. Mye brukes til produksjon av fiskemel og olje. Men dette er ikke godt betalt, og nye anvendelsesområder er av stor interesse. Innen grønn verdikjede fant vi 2476 gårdsbruk, og 67 større eller mindre industrivirksomheterinnen de mest sentrale NACE-kodene. 15 gårdbrukere, 3 landbruksrådgivere og 12 industrivirksomheter ble intervjuet i grønn verdikjede. Mer enn 96% av jordbruksarealet i Møre og Romsdal brukes til grovfôrproduksjon, dvs. eng, grønnfôr og beitevekster. Vel 18 000 melkekyr lokalisert i Møre og Romsdal produserer 380 000 m3 gjødsel årlig. Et forsiktig anslag tilsier at minst 10% av denne mengden, dvs. ca. 40 000 tonn, med fordel kunne brukes til andre formål. Dårlig anvendelse er det gjennomgående også av 20 000 m3 årlig med gjødsel og strø fra fylkets om lag 2000 hester. Fylket har flere meieri med ulike restråstoff, og ett meieri ønsker bedre bruk av300 000 tonn per år med myse. Anslagsvis 9 tonn med farget ull, 240 tonn med utrangerte verpehøns og 6600 tonn gjødsel fra verpehøns per år er andre eksempler på restråstoff fra husdyrhold som kan utnyttes bedre. Fôrrester og rester av fast gjødsel (talle) ser det derimot ut til at bøndene har god anvendelse for. Fra planteproduksjon er det betydelige mengder utsortert vare av poteter, bær og grønnsaker som gjerne kunne vært bedre utnyttet.Dagens lovgivning legger ikke alltid til rette for innovativ bruk av restråstoff. F.eks. er det ikke tillatt å gi drøvtyggere proteiner fra fisk, eller å fôre insekter med animalsk protein med unntak av melkeprodukt, egg og honning.De økonomiske betingelsene er svært forskjellige i blå og grønn verdikjede. Blå verdikjede produserer fortrinnsvis for eksport, og lønnsomheten i næringen er svært god. Dermed må restråstoff betales med ganske høye priser (f.eks. 4,50 kr per kilo) hvis fiskefartøy skal bruke tid og lagerplass på å ta med slikt råstoff på land. Grønn verdikjede mottar en betydelig offentlig støtte, og produserer for nasjonalt forbruk. Råvarer fra grønn sektor er betydelig dårligere betalt. Prisene som den blå verdikjeden krever for restråstoff er på nivå med det produsenter i grønn verdikjede får betalt for produktene sine, som melk og poteter. De tre samarbeidende FoU-institusjonene vil fortsette å utvikle samarbeidsprosjekt med næringslivet i Møre og Romsdal, for å skaffe kunnskap som kan realisere konkrete produkt- og prosessideer og bidra til økt verdiskaping i fylket.
Vinterdyrking i drivhus2020
Vinterdyrking i drivhus kan være aktuelt for småskala dyrkere. Drivhus til slik bruk kan variere i form og størrelse, men må kunne holde oppe temperaturen og være konstruert slik at de tåler snø og vind. Mange ulike vekster kan inngå i denne produksjonen. Her omtales noen tekniske forutsetninger, tips til varmekilder og mulige plantevalg for slik dyrking.
Hassel i natur eller kultur2020
Hassel er både et vanlig, naturlig treslag og på noen steder et mer eller mindre høytytende frukttreslag i kultur. Naturlig hasselskog er av mange årsaker bevaringsverdig. Derfor bør man avstå fra å plante foredlet hassel i og i nærheten av naturlig hasselskog slik at de ikke kryss pollinerer. De fleste hageeiere vil nok foretrekke en foredlet sort med større nøtter. For å oppnå en bra avling trengs det stell. Klimaet, særlig ved blomstringstidpunktet, spiller også en viktig rolle for en bra avling. Nøtter er et næringsrikt innslag i kostholdet og kan brukes på mange måter. Planta ellers har mange ulike anvendelsesområder.
Status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge2020
Notatet er skrevet på oppdrag fra Regelverksuvalget for økologisk produksjon. Informasjon fra databasen Økofrø er brukt. Databasen gir oversikt over hva som er tilgjengelig av økologisk formeringsmateriale og inneholder også statistikk over dispensasjoner som blir gitt for bruk av konvensjonelt materiale. Det er laget en statusoversikt for korn og kjernebelgvekster, engfrø, potet, grønnsaker, frukt og bær. Situasjonen er forskjellig for de ulike kulturene. Per i dag er det f.eks ikke tilgang på økologiske settepoteter, mens det for korn benyttes rundt 54 % økologisk såkorn, prosenten er avhengig av kornart og sort. For grønnsaker er situasjonen lite oversiktlig, det er mange forhandlere, det importeres en del frø og tilgangen varierer fra år til år. I de siste åra har bla. Solhatt startet produksjon av økologiske frø i Norge.
Bruksgenbanker i Europa - hva, hvem og hvordan?2019-11-19
Fridtjof Nansen Institutt og Norges Vel avholdt høsten 2019 et seminar om bruksgenbanker i Europa. Bruksgenbanker fra Norge, Sveits, Hellas og Storbritannia ble presentert. Spørsmål om hva vi i Norge kan lære av erfaringer fra andre land og hvordan plantemangfoldet i landbruket kan økes via bruksgenbanker var tema for paneldiskusjonene.
The Fridtjof Nansen Institute and The Royal Norwegian Society for Development (Norges Vel) had in Autumn 2019 a seminar on community seed banks in Europe. Community seed banks from Norway, Switzerland, Greece and Great Britain were introduced. Questions about how Norway can learn from experiences in other countries and how community seed banks can increase seed diversity were discussed.
Ny start med frø fra gamle sorter.2019-09-18
Sortsutvalget av grønnsaksfrø var større før. Bruk av egne frø var også mer vanlig, både i Norge og i resten av Skandinavia. Arbeid med bevaring av mangfoldet innen kulturplanter har bidratt til at flere nå arbeider med fornyet bruk av tidligere tiders frø.
The diversity of vegetable seeds were more abundant earlier. The use of own culitvated seeds was as well more common. In order to take care of seed diversity more people are working and devoted to cultivation of old varieties of vegetables in Norway.
Drivhus i fjøset? Fjøs i drivhuset? Ja, hvorfor ikke!2019
Det er dyrt å bygge drivhus og dyrt å bygge fjøs - vil man ha begge deler kan det kombineres. Vi har i et par år fulgt Erik og Cornelia Gran i Snåsa, som har bygd for begge deler. Fra før er dyrevelferden for kyr i drivhusfjøs godt beskrevet, men vi ønsket å se på kvaliteten av kompost til plantevekst. Kompost kan med rette kvalitet bli et bra alternativ til torv som dyrkingsmedium.
Drivhusfjøs – kompostkvalitet og driftserfaringer2018-12-30
Kompostering er en mikrobiell omdanning av ferskt organisk materiale til næringsrik jord og humus. Det fins mange metoder for kompostering. Utgangsmaterialet kan også variere mye. Dette fører til stor variasjon i kompostkvaliteten. Formålet med ferdigkomposten kan også variere og kvalitetskravene skjerpes fra for eksempel til bruk som gjødsel, jordforbedring eller dyrkingsmedium. Kvalitetskravene til kompost som forhandles er inntil videre ikke vedtatt i detalj, men styres av gjødselvareforskriften i Norge. Kvalitetsparametere fra andre land og enkle metoder som kan anvendes i felt kan være nyttige. Rapporten beskriver en spennende metode for kompostering av talle og dens bruk som dyrkingsmedium til planter i drivhus. Komposteringen skjer direkte i tallen som kyrne oppholder seg på gjennom vinteren. Plantedyrkingen skjer samme plassen om sommeren mens kyrne er ute på beite. Drivhusfjøs slik som dette, er utprøvd i utlandet og dyrevelferden er godt dokumentert. Det er lite erfaring med drivhusfjøs i Norge og generelt lite beskrevet om plantedyrking direkte i denne komposten.Vi har fulgt et drivhusfjøs i Snåsa med 18 ammekyr og dyrking av ulike planter. Det er tatt prøver av tallen fire ganger. Komposten er analysert for næringsinnhold, pH, tørrstoff, C:N-forhold. Kompostens modenhet er vurdert etter ulike metoder som spiretest med karsefrø, sensorisk bedømming, solding og Solvitametoden®. Registreringer er gjort i 2017 og 2018.Resultatene viste en relativ høy pH uten at det medførte synlig mangelsymptomer på plantene. C:N- forholdet var bra med tanke på plantedyrking, men ville nok over tid ved rette temperatur bli bedre egnet. Temperaturen i tallen underveis i komposteringen var lavere enn forventet. Sensorisk bedømming, spiretest og Solvita-test indikerte nesten stabil og moden kompost. De utfordringer som det er med plantedyrking i drivhusfjøset syns overkommelige. Driften av drivhusfjøset i praksis er etter brukernes mening ikke mer arbeidskrevende enn vanlige ammekufjøs. Dyrene var friske og trivdes. Plantene som trivdes best i begge vekstsesonger var squash og gresskar. Tomatene trivdes for så vidt også, men rakk ikke å modne. I plantesesongen 2017 var det problem med hærmygg, som vanligvis oppstår i fuktig/vått klima, mens det i plantesesongen 2018 var en grå farge utenpå tallen som vitnet om tørt klima. Spiretestene i 2018 vitnet også om tørre forhold. Dette er mulig å justere med vanning. Det anbefales å ha fokus på utgangsmaterialet for tallen som kan inneholde mere barnåler og kvister for å hindre høy pH, men samtidig må ikke dette forringe C:N-foholdet. Det kan også være aktuelt å tilføre magnesium slik det ble gjort sesongen 2018.Drivhusfjøset på gården Gran Nordre i Snåsa er innovativt og kan være et eksempel til etterfølgelse for flere bønder som ønsker å drive med både husdyr- og planteproduksjon i drivhus.
Quinoa dyrking i Norge2017
Rapporten gjennomgår bakgrunnen for quinoadyrking historisk, botanisk og hvorfor quinoa med sine næringsstoffer har fått en status som «superfood». Dernest gjennomgås forutsetninger i Norge for å lykkes med quinoadyrking. Det er gjennomført et to-årig feltforsøk for dyrking av quinoa. Sortsutvalget av quinoa er mangfoldig, men det er få som egner seg til dyrking under skandinaviske forhold og tilgjengelighet av sorter er lite på det Europeiske og Nord Amerikanske frømarkedet. Feltforsøket ble gjennomført i 2015 og 2016 på Tingvoll, Møre og Romsdal. Det ble sådd åtte ulike kultivarer. Resultatene viser at god kontroll på rotugras og rikelig gjødsling i dyrkingsåret er viktige faktorer for gode avlinger. Tørt vær og tidlig høsting er viktig for å unngå angrep av meldugg. Modningstidspunkt for de åtte kultivarene varierte, og en av kultivarene som modnet først gav best avling. En kultivar hadde mye bladmasse og kan frem for de øvrige anbefales til hagebruk, hvor blad høstes som spinat før blomstring. Det ble ikke funnet tegn til at spillfrø fra Quinoa kan bli et problem ved dyrking av andre vekster. Planteanalyser av avlingen viste lavere proteininnhold enn verdier fra litteraturen. Innholdet av jern var lavere enn forventet, mens innholdet av antioksidanten α-tokoferol og kalsium var høyere enn forventet. Det er også gjennomført en markedsanalyse som viser at hoveddelen av quinoa som omsettes på det norske markedet er økologisk godkjent og at interessen for quinoa er økende blant forbrukerne.
Quinoa2017
Quinoa er et ettertraktet pseudokorn, tilhører Amarantfamilien og kan dyrkes og brukes som korn. Quinoa har høyt innhold av protein, jern, kalsium, antioksidanter og inneholder ikke gluten. Imidlertid inneholder den saponiner, taniner og fytinsyre som hemmer fordøyelsen av de gunstige næringsstoffene og gir en bitter smak. Saponinene sitter i skallet og blir fjernet dersom man fjerner skallet.
Opprinnelig er quinoa fra Sør Amerika, hvor den har vært kjent årtusener tilbake i tid, men bare dyrket i småskala under ulike klimaforhold. Quinoa er et indiansk ord og den mest vanlige betegnelsen på planten i Norge. Andre synonymer er quinua, peruansk ris, rismelde og spinatris.
