Sjøkonservert krabbeskall: Test av kalkvirkning og plantestyrkende effekt225-01-31
Krabbeskall er en ressurs som hittil har vært lite utnyttet i Norge. Bedriften Nutrishell på Hitra bearbeider krabbeskall til bruk i mat og fôr. Sjølagret krabbeskall er tilgjengelig, og inneholder fortsatt mye kitin. Kitin er et amino-polysakkarid som finnes i skallet til insekter og skalldyr og bidrar til å gi det struktur og styrke. Forsøk har vist at kitin kan ha en styrkende effekt på planter, f.eks. mot soppsjukdom. På vegne av Nutrishell har NORSØK i samarbeid med NIBIO og Kimen Såvarelaboratoriet AS gjennomført en undersøkelse av hvordan krabbeskall er egnet som kalkingsmiddel, og om vi kunne finne en plantestyrkende effekt. Det viste seg at finmalt krabbeskall ga en like god effekt som vanlig kalksteinsmel for å øke pH i veksttorv. Krabbeskall inneholder noe mer næringsstoffer enn det vi finner i kalkstein, spesielt fosfor, nitrogen og svovel. For å undersøke en eventuell plantestyrkende effekt brukte vi såkorn av bygg, med ulik smittegrad av soppsjukdommen byggbrunflekk (Pyrenophora teres). Seks frøparti ble dyrket i gjødslet veksttorv kalket med finmalt krabbeskall eller kalksteinsmel, ved en temperatur på ca. 10 °C, over 25 dager. Ved avslutning ble angrep av byggbrunflekk skjønnsmessig vurdert på en skala fra 0 til 3. Forsøket ble gjentatt to ganger. Det viste seg at smittegrad bestemt ved Kimen Såvarelaboratoriet ikke alltid stemte overens med primærsymptomer som kom etter at plantene ble dyrket. Det var også en
betydelig variasjon mellom de seks frøvarepartiene i forsøk 1 og forsøk 2. Dette tilsier at antall frø per forsøksenhet bør være høyere enn åtte planter, som ble brukt her. For å få et ryddigere tallmateriale delte vi resultatene inn i to grupper av frøpartier, etter sort. Det ble fire frøparti av sorten Annika, to med lav og to med høy smittegrad bestemt i laboratorium, hvor utviklingen av primærsymptomer stemte godt overens med smittegraden; og to av sorten Termus, hvor smittegraden stemte dårligere overens med utviklingen av primærsymptomer.
I gjennomsnitt for alle resultatene var det flere planter som fikk laveste grad av primærsymptomer (karakter 1) i torv kalket med krabbeskall, men færre som fikk høyeste grad (karakter 3). Dette resultatet ble bekreftet når materialet ble inndelt etter sort og det ble gjort statistiske analyser. Vi kan dermed ikke konkludere med at krabbeskall har en klar plantestyrkende effekt, men det bør arbeides videre med problemstillingen. I tidligere undersøkelser av plantestyrkende effekt av kitin har materialet som inneholdt kitin vært bearbeidet på mer avanserte måter enn ved finmaling til < 0,25 mm, slik det var gjort her. Det ble dermed sannsynligvis lettere tilgjengelig for å kunne påvirke biologiske prosesser. Det er også mulig at vi kunne fått klarere resultater ved å bruke jord som vekstmedium, siden dyrka jord er mer biologisk aktiv enn torv, og at resultatene kunne blitt klarere hvis plantene hadde fått vokse lenger og vi kanskje kunne ha vurdert sekundærsymptomer av soppsjukdommen.
Pellets som strø til storfe - Et pilotforsøk med bruk av pellets som dypstrø til kviger2026-06-23
Hovedmålet med dette prosjektet var å gjennomføre et pilotforsøk med kviger for å sammenligne treflis og trepellets som dypstrø til storfe med hensyn til absorpsjonsevne for trepellets og støvutvikling fra både pellets og flis, dyrenes liggeatferd og renhet, samt kostnader og arbeidsmengde Pilotforsøket ble gjennomført i det økologiske melkeproduksjons-fjøset på Tingvoll gard i to binger med sju kviger i binge A med dypstrø av pellets og fem kviger i binge B med dypstrø av flis. Det ble tatt prøver og gjennomført registreringer av dypstrøet inkludert mengder strødd, vekt, temperatur, dybde, tørrstoffinnhold, absorpsjonstest og støvtest. Av dyra ble det foretatt brystmål og gjort vurderinger av dyras hold, helse og renhet. I tillegg ble kvigene filmet for registrering av liggeatferd. Dybden i dypstrøet var høyere med pellets og økte for pelletsen etter hvert som den løste seg opp, men nærmet seg dybden i flisbingen ved slutten av forsøket, til tross for at det totalt ble brukt 232 bøtter flis og 59 bøtter pellets etter forsøkets start. Det ble ikke registrert tydelig varmgang i dypstrøet i noen av behandlingene, selv om temperaturen var noe høyere i pellets enn i flis. Pelletsen viste god absorpsjonsevne, løste seg raskt opp ved kontakt med væske og fikk en struktur tilsvarende flis, samtidig som den ga lavere støvnivå.
Alle kviger forble friske gjennom forsøket. Dyra i binge B var generelt større enn i binge A på grunn av alder og reproduktiv status. Det ble ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effekter av strøtype på renhet og liggeatferd, ettersom hver behandling kun ble testet i én binge, og forskjeller kan likegodt skyldes dyre- eller bingespesifikke forhold. Renhetsscoren var lik mellom bingene, og dyra var noe renere ved slutten, noe som indikerer god hygiene ved tilstrekkelig strøbruk. Kvigene i binge A (pellets) hadde lavere liggetid enn kvigene i binge B (flis). Denne forskjellen vurderes primært å skyldes dyras reproduktive status, selv om en effekt av strøtype ikke kan utelukkes. Når det gjelder økonomi, vil kostnadene variere med faktisk forbruk av strø. Dersom pellets brukes i lavere volum enn flis ved oppstart, men med tilsvarende daglige påfyll som i forsøket, vil innkjøpskostnadene kunne bli omtrent like mellom strøtypene. Pellets kan samtidig gi noe lavere kostnader til transport og lagring på grunn av lavere volum, samt redusere arbeidsmengden ved daglig strøing. Samlet sett indikerer dette at pellets kan være et kostnadsmessig konkurransedyktig alternativ til flis, samtidig som det kan bidra til et bedre arbeids- og dyremiljø med mindre støv. Det er imidlertid behov for større forsøk, der strøtypene testes i flere binger eller der samme dyra eksponeres for begge strøtyper i ulike perioder, for å kunne trekke konklusjoner om effekter på dyrevelferdsindikatorer som liggeatferd.
Økonomi ved kjøttproduksjon på kastrater2026-06-17
Kjøttproduksjon på kastrater er en ekstensiv driftsform spesielt godt egnet der tilgang til beiter er stor. Kastrater produserer kjøtt med god kjøttkvalitet – i all hovedsak på grovfôr og beite. Som følge av en stadig mer usikker verden med krig og klimakriser er matberedskap kommet høyt opp på den politiske dagsorden. Regjeringa har mål om økt selvforsyningsgrad, og skal «sørgje for betre berekraft i landbruket gjennom auka bruk av utmarksbeite ».
På Bondetinget 2026 ble det vedtatt en resolusjon med overskrift «Norsk mat er vår førstelinje». I den står det blant annet at «Stortinget har satt som mål å øke norsk matproduksjon, og målet om 50 % selvforsyning innen 2030 er det store prosjektet fremover. Å produsere mer mat på norske ressurser krever at hele landet tas i bruk.»
Dette er en kontrast til dagens situasjon hvor store jordbruksareal og beiter på både inn- og utmark har gått ut av drift og gradvis forringes.
I denne sammenhengen er det viktig å produsere kjøtt på mest mulig lokale ressurser over hele landet. Økt satsing på kastrater kan være ett tiltak.
Beitende beredskap i utmarka @ Agropub2026-06-11
Like ved Forollhogna nasjonalpark driver Stig Schjerven Østgård og familien økologisk kjøttproduksjon med ammekyr og kastrater. I uminnelige tider har bønder og beitedyr forvalta naturressursene i dette området. Seterdaler preget av generasjoners bruk til setring, beiting og slått vitner om det. Dette er matproduksjon, kultur og tradisjon, som samtidig har skapt et verdifullt beitelandskap med høyt biologisk mangfold.
Beitende beredskap i utmarka2026-05-29
Like ved Forollhogna nasjonalpark driver Stig Schjerven Østgård og familien økologisk kjøttproduksjon med ammekyr og kastrater. I uminnelige tider har bønder og beitedyr forvalta naturressursene i dette området. Flere seterdaler preget av generasjoners bruk til setring, beiting og slått vitner om det. Dette er en viktig del av vår matproduksjon, kultur og tradisjon, som samtidig har skapt et verdifullt og vakkert beitelandskap med høyt biologisk mangfold
Sirkulær bioøkonomi i praksis: Bruk av marine restråstoff i gjødsel2026-05-27
Greenhood: Med Trøndelag som norsk eksempel skal dette EU-prosjektet redusere overskuddet av N og P fra landbruk og akvakultur.
Circulizer: Målet er å undersøke hvordan fiskeslam kan bli til verdifull gjødsel og klimanøytral energi, samtidig som vi verner miljøet.
Økt bruk av utmarksbeite - kastrerte okser kan bidra2026-04-08
Bare en halv prosent av storfeslakta i Norge kommer fra kastrerte okser. På den ene siden har kastratene lavere vekstevne, høyere totalt fôrforbruk og oppnår dårligere klassifisering enn sine ukastrerte brødre. På den andre siden har dyra og driftsformen styrker og kvaliteter som fremmer noen viktige bærekraftsparametre i norsk storfekjøttproduksjon.
Bærekraftig kjøtt fra kastrater på utmarksbeite - Bærekraftsanalyse på seks gårder med kjøttproduksjon på kastrater2026-03-25
Norsk landbruk har en klar politisk bestilling om å sørge for bedre bærekraft gjennom blant annet økt bruk av utmarksbeite. Ifølge Bardalen m.fl. (2020) skal et bærekraftig jordbruk:
«(..)evne å øke produksjonen basert på egne ressurser og optimalisere positive effekter for økonomi, miljø og samfunn, og samtidig sørge for at negative effekter er så små som mulig».
I dag står godt over halvparten av beiteressursene i utmarka ubrukt (Rekdal & Angeloff, 2021). Kjøttproduksjon på kastrater kan foregå med to sesonger på utmarksbeite. I tillegg kommer bortimot alt fôret som brukes til kastrater fra norske fôrressurser, da de i all hovedsak spiser grovfôr og beite.
Det er selvfølgelig mange faktorer som spiller inn på i hvilken grad kjøttproduksjon på kastrater som beiter i utmarka er bærekraftig, og svaret kan variere fra gård til gård. I denne artikkelen presenteres resultatene fra analyser gjort med det intensjonalt anerkjente analyseverktøyet SMART på seks gårder i Norge.
"Lønn for strevet" og skryt til bonden2026-01-26
I 30 år har norske bønder hatt et eget kvalitetssystem (KSL) for å sikre kvalitet og trygghet på produkt og produksjon. Dette langsiktige og omfattende arbeidet har bidratt til at norske bønder kan skilte med høy grad av bærekraft på mange områder i drifta. Men kvalitetssystemet fanger ikke opp de store utfordringene for bærekraftig utvikling; tap av bønder og naturmangfold, jord som går ut av drift og manglende rekruttering.
Få fosforet i omløp2025-12-20
Felling av struvitt i kloakkanlegg kan fjerne mye av fosforet som ødelegger Oslofjorden. Struvitten inneholder N, P og Mg som bør komme jordbruksjorda til gode. Det er jo derfra
mineralene kommer!
Kompost av blåskjell: Framstilling og bruksområder2025-12-19
Norgeskjell AS produserer blåskjell på to lokaliteter i Midt-Norge. Ved ett anlegg, i Rissa, har bedriften godkjenning for å kompostere restråstoff fra produksjonen med bark og treflis. Det har vært krevende å dokumentere at varmgangen ved kompostering tilfredsstiller offentlige krav til hygienisering, men grundige registreringer i 2024 viste at i 7 av 10 kompostranker var gjennomsnittstemperaturen minst 55 °C i fire uker. I prosjektet har vi undersøkt om knusing av skjellene før innblanding av strukturmateriale kunne gi bedre varmgang. Dette viste seg å ikke være noen gunstig løsning. Knusing vil gi en næringsrik saft som er vanskelig å ta vare på, og varmgangen ved kompostering ble ikke høyere med knust materiale. Ved god håndtering i tilstrekkelig store hauger gir skjellavfallet en kompost som lukter godt, er lett å spre og har en god, men kortvarig gjødselvirkning. Komposten er undersøkt i feltforsøk med konvensjonell bygg og havre. I første forsøk økte avlingsnivået fra 500 til 566 kg korn per daa ved bruk av ett tonn kompost per daa i tillegg til vanlig gjødsling. Tørt vær og dårlig nedmolding kan ødelegge avlingseffekten, men det var ikke noe problem med at treflis eller skjellbiter tettet labber på såmaskiner.
I forsøk med ruccola i næringsfattig jord ga nedmoldet kompost en formidabel vekstøkning. I et forsøk med salat dyrket utendørs i potter med godt gjødslet jord fikk vi ingen avlingsøkning. Kompost lagt oppå jorda så ut til å tiltrekke snegler. I prydvekster i Trondheim var det positive erfaringer med å bruke blåskjellkompost i buskarealer. I sesongen da komposten ble tilført ga den minst like god veksteffekt som langtidsvirkende mineralgjødsel, men det var behov for å tilføre mer kompost året etter. Biter av skjell som ligger igjen på overflaten gir en fin visuell effekt, men rester av treflis virker motsatt. Gartneren som prøvde ut komposten planlegger en regelmessig bruk framover.
The company Norgeskjell AS harvests and processes blue mussels on two sites in Mid-Norway. At one plant, in Rissa, Trøndelag the company is permitted to produce compost from the residual material, mixed with bark and wood chips. It has been challenging to verify that the heat development during composting has been sufficient to satisfy public regulations for sanitation, but a thorough registration program in 2024 showed that in 7 of 10 compost piles, the average temperature over 4 weeks was 55 °C or above. The project presented in this report studied if crushing the residual material before mixing with wood materials could increase heat development. This solution was not feasible. Crushing produces a nutrient-rich leachate that could be challenging to collect and treat, and the heat development during composting was not higher with crushed material. With careful management in heaps with sufficient volume, the residual material gives a compost with a pleasant smell, is easy to apply in the field, and has a significant, but not long-lasting fertilization effect.
The compost was tested in field experiments in conventionally grown barley and oats. In the first trial, yields of barley increased from 5.0 to 5.7 tons per hectare when 10 tons of compost per hectare were applied in addition to the normal fertilization practice. Dry weather and shallow incorporation may decrease the effect. The application in the field did not plug the furrow openers in the seed-and-fertiliser drill. In a growth experiment with rocket Brassica in less fertile soil, incorporated compost gave a very
high yield increase. In an outdoor pot experiment with lettuce grown in fertile soil, addition of compost gave no yield increase. Compost applied on top of the soil surface seemed to attract slugs. In ornamental shrubs grown in Trondheim, blue mussel compost performed well. In the same season it was applied, the growth effect was similar to the effect of a slow-release mineral fertilizer. In the following season, it was required to amend the areas with compost again. Shell fragments that remain on the surface give a nice visual effect, but remains of wood chips have the opposite effect. The gardener who tested the compost plans to apply it regularly in future.
Økologisk mjølkeproduksjon i et bærekraftsperspektiv2025-12-18
Melkeproduksjon er en bærebjelke i norsk jordbruk, men står også for en betydelig del av klimagassutslippene fra næringen. Denne artikkelen sammenligner økologisk og konvensjonell norsk melkeproduksjon når det gjelder klimagassutslipp, nitrogenbruk, arealbehov og lønnsomhet.
Marint restråstoff og råtnerest som mineralorganisk gjødsel til korn2025-12-17
Med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune har Norsk landbruksrådgivning og NORSØK samarbeidet om en undersøkelse av mineralorganisk gjødsel fra NorBio AS. Et feltforsøk med bygg til modning som forsøksvekst ble gjennomført i Sunndal i 2025. NorBio-gjødsel ga like gode avlinger som en mer balansert gjødsling med mineralgjødsel. Avlingsnivået var i overkant av 400 kg per dekar. Været i vekstsesongen var godt egnet for at mineralorganisk gjødsel, med nitrogen fra urea, skulle virke godt. NORSØK har sammenstilt rapporten, med informasjon om kjemisk innhold og andre egenskaper ved materialer brukt i gjødselblandingene. NORSØK undersøkte også hvordan materialene kan pelleteres når de forelå i pulverform (tørket og oppmalt). Dette viste seg å kreve nærmere undersøkelser. With economic support from Møre og Romsdal county council, the Norwegian Agricultural
Advisory Service (NLR) and NORSØK have collaborated to study mineral-organic fertilizer produced by NorBio AS. A field experiment in barley in Sunndal in 2025 gave similar grain yields for fertilizer produced by NorBio and a complete mineral fertiliser. The grain yields were satisfactory, above 4 tons per hectare. The weather conditions of June 2025 supported the utilization of N in mineralorganic fertiliser, which was derived mostly from urea. The report was compiled by NORSØK, with information about chemical characteristics of fertiliser
materials. NORSØK studied how dry and milled materials could be pressed into pellets, but this was not straightforward and further studies are required for this purpose.
Marint restråstoff og råtnerest som mineralorganisk gjødsel til korn2025-12-17
Med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune har Norsk landbruksrådgivning og NORSØK samarbeidet om en undersøkelse av mineralorganisk gjødsel fra NorBio AS. Et feltforsøk med bygg til modning som forsøksvekst ble gjennomført i Sunndal i 2025. NorBio-gjødsel ga like gode avlinger som en mer balansert gjødsling med mineralgjødsel. Avlingsnivået var i overkant av 400 kg per dekar. Været i vekstsesongen var godt egnet for at mineralorganisk gjødsel, med nitrogen fra urea, skulle virke godt.
NORSØK har sammenstilt rapporten, med informasjon om kjemisk innhold og andre egenskaper ved materialer brukt i gjødselblandingene. NORSØK undersøkte også hvordan materialene kan pelleteres når de forelå i pulverform (tørket og oppmalt). Dette viste seg å kreve nærmere undersøkelser.
Proteinhagen2025-12-17
Økt selvforsyning av planteprotein i norske husholdninger har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Belgvekster har et særlig potensial i denne sammenhengen, da de gir høyt proteinutbytte per arealenhet, kan lagres som tørrvare og bidrar positivt til jordas fruktbarhet gjennom nitrogenfiksering. Formålet med prosjektet Proteinhagen var å undersøke hvor mye protein som realistisk kan produseres i en kjøkkenhage, og å vurdere hvilke belgvekstarter og -sorter som egner seg best under nordmørske forhold.
Forsøket ble gjennomført over to vekstsesonger (2024 og 2025) i Stjernehagen på Tingvoll gard. Det ble dyrket erter (Pisum sativum), bondebønner (Vicia faba), hagebønner (Phaseolus vulgaris) og soyabønner (Glycine max). Det ble registrert ferskavling, tørravling, tørrstoffinnhold (TS), relativt vanninnhold ved høsting (RWC) og proteininnhold. Proteininnholdet ble analysert ved Kjeldahl-metoden, og proteinutbytte per m² ble beregnet.
Resultatene viste store forskjeller mellom arter, sorter og år. I 2024 ga både erter og bondebønner høye avlinger og betydelig proteinutbytte per m². I 2025 var det kun bondebønne som ga høye og stabile avlinger, med sorten ‘Green Hangdown’ som oppnådde det høyeste proteinutbyttet (189 g protein/m²). Erter ga ingen høstbar avling i 2025, trolig som følge av ertevisnesjuke. Hagebønner og soyabønner ga lave avlinger begge år og bidro i liten grad til proteinutbyttet.
Tørrstoffinnholdet var generelt høyere i 2025 enn i 2024, og RWC var tilsvarende lavere, noe som indikerer høyere modningsgrad ved høsting. Til tross for dette var proteininnholdet (% av tørrstoff) relativt stabilt mellom år og sorter innen samme art, og forskjeller i proteinutbytte per m² skyldtes hovedsakelig variasjon i tørravling.
Forsøket viser, at det er realistisk å produsere betydelige mengder planteprotein på lite areal i kjøkkenhage, men at arts- og sortvalg er avgjørende. Bondebønner fremstår som den mest robuste og produktive belgveksten under nordmørske forhold. Med de høyeste målte proteinutbyttene tilsvarer et areal på om lag 11 m² bondebønner rundt 10 % av det årlige proteinbehovet for én voksen person. Resultatene understreker samtidig betydningen av klima, etablering, skadedyrpress og høstestrategi for selvforsyningspotensialet.
10 % økologisk bør nås med sirkulær og økologisk gjødsel2025-12-11
En målsetning om 70 % økologisk matproduksjon bør nås med mer
sirkulær og fornybar gjødsel. Forskning og feltforsøk fra Tingvoll viser at det er mulig å produsere gjødsel som kan brukes i økologisk dyrking ved å bruke
fornybare og lokalt tilgjengelige ressurser, ikke minst fra havet.
Produksjonsmangfold og jordhelse på Reppe Søndre2025-11-27
Reppe Søndre fremstår som et bynært, allsidig, inkluderende økologisk gårdsbruk. De samarbeider med ulike mennesker i nærmiljøet om andelslandbruk, kafedrift og gårdsdrifta. Korn, kjøtt, egg og grønnsaker produseres og selges lokalt. De integrerer husdyr i vekstskiftet, har underkultur i korn og grønnsaker, grønngjødsel, overflatekompostering og grunn pløying for å lykkes med agronomien.
Bærekraft i grasbaserte husdyrproduksjoner - styrker og utfordringer i Møre og Romsdal2025-11-26
Formålet med dette arbeidet har vært å analysere styrker og utfordringer for en bærekraftig utvikling i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner (melk, sau, ammeku) i Møre og Romsdal. Arbeidet bygger på FAO sitt rammeverk for bærekraftig landbruk (SAFA), og baserer seg på arbeidsmøter med inviterte bønder og fagpersoner fra de tre produksjonene. Møre og Romsdal er et «grasfylke», og 97 % av jordbruksarealet brukes til grovfôr og beite. Husdyrproduksjonene melk, sau og ammeku står for 86 % av verdiskapingen fra jordbruket i fylket. Hvordan disse tre produksjonene drives og utvikler seg videre har derfor stor betydning for de ulike dimensjonene miljømessig-, sosial- og økonomisk bærekraft. Deltakerne i arbeidsmøtene trakk fram flere miljømessige styrker. Et omfattende og strengt kvalitetssystem (KSL) bidrar til høy grad av miljømessig bærekraft. Det er av stor verdi å drive produksjoner som baserer seg på lokale, fornybare fôrressurser og som bidrar til beredskap, kulturlandskap, kunnskap, tradisjoner og liv i mange bygder. Store miljømessige utfordringer ble diskutert, utfordringer som i stor grad skylles strukturelle endringer. Færre og større bruk, sentralisering av produksjonen innad i fylket, store jordbruksarealer ute av drift og gjengroing av kulturlandskap. God agronomi utfordres ved høy andel leiejord, lange avstander mellom skifter, usikre leiekontrakter og kostbar drenering. Beiting utfordres når mange dyr samles på færre gårder. Den negative vurderingen drøvtyggerne får som «klimaverstinger» skaper stor frustrasjon. Økonomisk bærekraft er en stor utfordring i alle tre næringene. Investeringsbehov og kostnader står ikke i forhold til inntjening. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom å drive større og tjene mer. Det er en fare for at det blir overinvestert, og gjeldsgraden vokser – spesielt i melkeproduksjonen. Bøndene ønsker å ta del i den i den teknologiske utviklinga, men de naturgitte forutsetningene setter noen klare grenser for driftsstørrelse. Mange fremhevet at gårdslivet gir god livskvalitet for bondefamiliene: en sunn livsstil med nærhet til naturen, å være sin egen sjef og å kunne styre egen arbeidshverdag er positivt for den sosiale bærekraften. Nye måter å kommunisere på gjennom telefon og sosiale medier oppleves som et viktig bidrag mot ensomhet. På den andre siden truer stor arbeidsmengde, ofte alene, kombinert med mye ansvar og lite ferie og fritid – noe som er tøft både fysisk og psykisk. Deltakerne uttrykte stor bekymring for rekrutteringa. Det er krevende for neste generasjon å ta over både arbeidsmessig og økonomisk. Sårbarheten i alle tre produksjonene øker som følge av større driftsomfang, klimaendringer, høy gjeldsgrad og færre kolleger. Mange bønder opplever arealkonflikter i utmarka som en stadig større utfordring for beitenæringa. For å styrke bærekraften i de beitebaserte husdyrproduksjonene i Møre og Romsdal er hovedbudskapet fra arbeidsgruppene at:
▪ næringa må utvikles i tråd med gårdens ressursgrunnlag
▪ muligheten for ferie, sykefravær og barselpermisjon må forbedres
▪ inntjeninga må økes i forhold til andre yrkesgrupper i samfunnet
Kan tang være god gjødsel?2025-11-20
Det har forskere i fem land testet. De har også undersøkt hvor risikabel tang er som gjødsel i matproduksjon.
Husdyrgjødsel - Bondens gull og store utfordring2025-11-05
En god husdyrgjødselhandtering er avgjørende for en god næringsforsyning til eng og åker. Spesielt viktig er god husdyrgjødselhandtering for å oppnå gode avlinger ved økologisk produksjon. Riktig handtering hindrer også uønskede utslipp til vann og luft. Samtidig krever riktig handtering av husdyrgjødsel både investeringer og kunnskap. Vi har intervjuet tre gårdbrukere som driver økologisk melkeproduksjon om hvordan de har løst dette dilemmaet og hvilke tanker de har for framtidig husdyrgjødselhandtering på egen gård. Vi har også hatt en enkel spørreundersøkelse blant deltakere på møter for husdyrbrukere og fått inn 34 svar. Vi har spurt om hvilken husdyrgjødselhandtering de har i dag, hva de kunne ønske av eventuelle forbedringer og hvordan få til dette.
Felles for de tre gårdbrukerne vi intervjuet er at handteringen av husdyrgjødsel tar en relativt stor andel av arbeidstida på gården, om lag en normert arbeidsmåned i løpet av året eller mer. To av gårdene har slangespreder som de deler med andre gårdbrukere. Begge gårdbrukerne som brukte slangespreder påpekte at arbeidet krever minst to personer, en ved pumpa og en på traktoren. Gårdbrukerne som ble intervjuet og gårdbrukerne fra spørreundersøkelsen som brukte slangespreder påpekte alle at slepeslange kombinert med stripespreder er en effektiv måte å gjødsle på, samtidig som det gir god gjødseleffekt av husdyrgjødsla.
En flaskehals med slangespreder er de store investeringskostnadene. På små gårder, gårder med mange små skifter, og skifter som ligger langt unna kan det være krevende å få til effektiv bruk av slangespreder. Nabosamarbeid, innleie av entreprenører med egnet utstyr og /eller satellittlager kan gjøre dette lettere. En god husdyrgjødselhandtering er høyt prioritert hos mange gårdbrukere som driver økologisk. Dette gjenspeiler seg i både lagerkapasitet, spredeutstyr og spredemåte. Disse gårdene blir dermed et godt eksempel for sine naboer og kan få en spydspissfunksjon. De er viktige for kompetanseutveksling om husdyrgjødselhandtering mellom ulike gårdsbruk og mellom driftsmåter.
Hvorfor økologisk produksjon og mat? Oppsummering av litteratur innen viktige fagområder2025-10-10
Økologisk landbruk er en praktisk konsekvens av ønsket om et mer økologisk bærekraftig samfunn. Formidling av data og dokumentert kunnskap om positive effekter av driftsformen er viktig. Denne rapporten presenterer oppdatert kunnskap og fakta om økologisk mat og landbruk. Rapporten består av korte oppsummeringer innen ulike fagområder, i form av presentasjon av forskningsresultater knyttet bla. til ressursbruk, næringsbalanse og -effektivitet, klimagassutslipp, biologisk mangfold, jordhelse og jordkarbon. Miljøeffekter av bruk av kjemisk/syntetiske sprøytemidler på miljø er også tatt med, siden dette ikke er tillatt brukt i økologisk landbruk. Undersøkelser av produktkvalitet i form av innhold av uønskete og ønskete stoffer er tatt med, likeledes helseeffekter av et kosthold med stor andel økologisk mat. Rapporten presenterer bare noen få grundige arbeider innen hvert fagområde. Målet er å gi et bilde av noen av de positive effektene en økologisk driftsform kan gi for miljø og en mer bærekraftig utvikling.
«Push-pull»-strategi mot håret engtege2025-10-06
Håret engtege er kjent i hele landet for å utøve skade på en rekke kulturplanter, særligi grønnsaker, frukt og bær. Kjemisk bekjempelse gir sjelden fullgod virkning. I tillegg fases ulike plantevernmidler ut, uten å bli erstattet. Nye virkemidler er dermed etterspurt. I år har vi derfor startet et prosjekt for å teste en ny «pushpull » strategi for å kontrollere denne skadegjøreren.
Fangvekster: klimaeffekt og dyrkingsstrategier2025-09-25
Bidragsytere:
Trond Maukon Henriksen, Teresa G. Barcena, Kari Bysveen, Thomas Cottis, Peter Dörsch, Eva Farkas, Sigrid Trier Kjær, Thomas Kätterer, Christophe Moni, Daniel Rasse,
Tatiana Francischinelli Rittl, Svein Øivind Solberg, Ievina Sturite, Randi Berland Frøseth
Rapporten sammenfatter resultater fra prosjektet “Fangvekster som klimatiltak i norsk kornproduksjon” (CAPTURE), gjennomført i 2021−2025. Målet med prosjektet var å dokumentere klimaeffekten av fangvekster på kornarealer i Norge, samt å utvikle gode dyrkingsstrategier. Rapporten presenterer dokumentasjon på mengde og variasjon i fangveksters biomasseproduksjon, bidrag til karbonfangst og lagring, utslipp av lystgass og evne til å holde på nitrat i jorda, samt en syntese av dette som kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere klimaeffekten av fangvekster under norske forhold.
Dyrking i (u)avgrenset bed i Nordisk, økologisk veksthus2025-09-17
Nytt regelverk i EU og EØS har til hensikt å harmonisere og sikre høy standard for økologisk veksthusproduksjon. Tolkninger av regelverket har ført utviklingen i ulike retninger. Tilhørighet til enten EU eller EØS vil likeens gjenspeile ulike datoer for når det nye regelverket trær i kraft i de respektive land.
I forbindelse med vedtak av nytt regelverk var det fra Nordiske land protester mot artikkel 19 som omhandler vekstskifte og grønngjødsel. Slutt med bruk av avgrenset bed som for eksempel dyrking i plantesekk var det også protester mot. Innførsel av utelukkende dyrking i uavgrenset bed medfører mange nye praksiser for dyrking i veksthus. Det er lite erfaring og viten om hvordan ny praksis skal implementeres i Nordisk sammenheng. Det er samtidig også lite forståelse i offentligheten og blant forbrukere om hva det skulle være feil med nåværende praksis.
Generelt sysselsetter gartnerisektoren flere arbeidere utenfor familien enn andre sektorer innen landbruk. Statistikk fra Norge og Danmark understreker dette og gjør omstilling tregere fordi det krever mer opplæring.
Statistikk for økologisk markedsandel viser at økologisk veksthusproduksjon i de fire Nordiske land er størst i Danmark (23 % i 2024). Svenske data viser 10 % markedsandel i 2017. Selv om økologisk markedsandel i Norge generelt er liten, dekket økologiske urter fra veksthus 25 % i 2023.
Jordforbedring er essensiell ved dyrking i uavgrenset bed og må følge økologiske prinsipper for slik. I eksisterende regelverk for de Nordiske land fins spesifisert tilførsel av sand, grus og leire. Leire er viktig for tilbakeholdelse av vann og næringsstoffer. Tilførsel av kompost, møkk, biorest og planterester som strå, belgvekster, siv, treflis, kakaobønner eller hampefibre nevnes også. Torv kan brukes i vekstmedier, men er ikke tillat som jordforbedring. Kalsium kan tilføres, men i tilfelle der det tilføres kompost vil pH uansett være oppadgående.
Dyrking i sekk har vært akseptert av historiske grunner og det har aldri før blitt stillet spørsmål ved dette før denne revidering av økologisk regelverk. Kontakt med bakken kan relativt enkelt skje ved å åpne sekkene i både topp og bunn – en praksis som er innført i overgangsperioden til nytt regelverk.
Det er fra de fire land som inngår i utredningen følgende spesifikke karakteristika:
Norge – distribusjon via grossist gjør det vanskelig å innføre vekstskifte og samtidig oppfylle leveringsavtale.
Sverige – agurk selges i kilopris fremfor i stykkpris, hvilket kanskje gjør det mer attraktivt å forlenge sesong enn å så en ny kultur i vekstskiftet. Økologisk agurk dyrkes direkte i jorda i uoppvarmet veksthus i Sørvest-Sverige. Det er mye kunnskap om tilpasset gjødsling til tomat sånn at det ikke blir stort næringsoverskudd ved avslutting av kulturen.
Danmark – Det er mye kunnskap om og innovasjon med effektivere næringsomdanning i organisk materiale tilført jorda i veksthus.
Finland – på tross av god økonomi i veksthusbransjen ses det ikke investeringslyst innen økologisk produksjon i samme grad som blant de ikke-økologiske. Finske gartnerier er langt fremme med grønnpoding av tomater og de eksporterer småplanter til naboland. Poding kan være en viktig metode i forbindelse med dyrking i uavgrenset bed med jord. Metoden er utbredt i Finland, Danmark og lengre sørover i Europa.
Det trengs mer kunnskap om gjødsels-strategier, dosering og bruk av naturlig organisk gjødsel til intensiv dyrking på liten plass i økologisk veksthus. Det trengs også mer erfaring med vanningsrutiner til kompostbaserte vekstmedier, vekstskifte og jordhelse. Det er ikke funnet økonomisk insitament fra nasjonale instanser i noen av de Nordiske land under denne krevende omstilling for gartneriene. Et tiltak som ellers ville være velkomment.
Grav litt lær mye - jordhelse i praksis Poster2025-09-05
Hvordan ser god jordhelse ut i praksis? Det undersøker vi i prosjektet Jordhelse i praksis, der forskere og
rådgivere møter bønder på gårdene deres for å dele erfaringer, grave i jorda og bli klokere sammen.
Prosjektet besøkte to gårder på Østlandet og en i Trøndelag der alt eller deler av arealet var økologisk. På
Stange fikk vi se hvordan én bonde systematisk jobber for å styrke livet i jorda. Her tilbakeføres all halm til
jorda, og det dyrkes både korn og grønnsaker i vekstskifte. Husdyrgjødsel brukes med omhu, og jorda viste
tydelige tegn på god struktur, god rotvekst og en del jordliv – synlige indikatorer på god jordhelse.
Kan separert storfegjødsel brukes som strøbad til kombihøns?2025-05-27
Dette pilotforsøket undersøkte om tørket separert storfegjødsel kan fungere som strøbadingsmateriale for kombihøner av rasen Plymouth Rock. Bakgrunnen for forsøket var
behovet for alternativer til torv, som er en ikke-fornybar ressurs med høy klimapåvirkning, men som høns vanligvis foretrekker for strøbading. Separert storfegjødsel har en lignende konsistens som torv når den er tørket, og hypotesen var at hønene ville foretrekke dette strømaterialet fremfor bark, basert på tidligere forskning som viser preferanse for torv fremfor blant annet bark. Forsøket inkluderte 36 kombihøner (ca. ett år gamle), fordelt på seks grupper. Hver gruppe hadde tilgang til to strøbadkasser med ulike kombinasjoner av tørket separert storfegjødsel, bark og en blanding av disse. Forsøket varte i seks uker og inkluderte registrering av fôrinntak, levendevekt, eggproduksjon (antall og vekt), samt regelmessige helseundersøkelser utført av veterinær. Hønenes atferd ble observert via video én dag per uke. Det ble registrert hvor hønene oppholdt seg, og om de viste atferdene «hakker/skraper» og «steller seg/strøbader» i de ulike strøtypene. Hønene viste lav eggproduksjon, noe som trolig skyldes alder, men hønenes produksjon, fôrinntak og atferd var antagelig også påvirket av det at de tidligere ble holdt i miljøbur hos selgerne på Østlandet og ble transportert og flyttet til et nytt miljø på Tingvoll gard. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i bruken av de ulike strøtypene i kassene. Hønene ble observert å utøve naturlig atferd i alle materialene. Helsemessig var hønene friske gjennom hele forsøket. Forsøket viste at separert storfegjødsel må være godt tørket (tørrstoff (TS) på 90-95 % i forsøket) for å være egnet, da fuktigere gjødsel (32 % TS) ble tråkket ned og ikke brukt til strøbading. Konklusjon er at tørket separert storfegjødsel ble brukt i like stor grad som bark og kan fungere som strøbadingsmateriale for høns, forutsatt høyt TS-innhold og god hygienisk kvalitet. Materialet
kan dermed være et aktuelt alternativ til torv som miljøberikelse, særlig på gårder med både storfe og fjørfe. Det anbefales videre forskning på ulike tørkemetoder, hygienisk kvalitet, støvutvikling og effekt på fjørfeatferd og helse under kommersielle forhold.
Kan separert storfegjødsel brukes som strøbad til kombihøns?2025-05-27
Dette pilotforsøket undersøkte om tørket separert storfegjødsel kan fungere som strøbadingsmateriale for kombihøner av rasen Plymouth Rock. Bakgrunnen for forsøket var behovet for alternativer til torv, som er en ikke-fornybar ressurs med høy klimapåvirkning, men som høns vanligvis foretrekker for strøbading. Separert storfegjødsel har en lignende konsistens som torv når den er tørket, og hypotesen var at hønene ville foretrekke dette strømaterialet fremfor bark, basert på tidligere forskning som viser preferanse for torv fremfor blant annet bark.
Forsøket inkluderte 36 kombihøner (ca. ett år gamle), fordelt på seks grupper. Hver gruppe hadde tilgang til to strøbadkasser med ulike kombinasjoner av tørket separert storfegjødsel, bark og en blanding av disse. Forsøket varte i seks uker og inkluderte registrering av fôrinntak, levendevekt, eggproduksjon (antall og vekt), samt regelmessige helseundersøkelser utført av veterinær. Hønenes atferd ble observert via video én dag per uke. Det ble registrert hvor hønene oppholdt seg, og om de viste atferdene «hakker/skraper» og «steller seg/strøbader» i de ulike strøtypene.
Hønene viste lav eggproduksjon, noe som trolig skyldes alder, men hønenes produksjon, fôrinntak og atferd var antagelig også påvirket av det at de tidligere ble holdt i miljøbur hos selgerne på Østlandet og ble transportert og flyttet til et nytt miljø på Tingvoll gard.
Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i bruken av de ulike strøtypene i kassene. Hønene ble observert å utøve naturlig atferd i alle materialene. Helsemessig var hønene friske gjennom hele forsøket. Forsøket viste at separert storfegjødsel må være godt tørket (tørrstoff (TS) på 90-95 % i forsøket) for å være egnet, da fuktigere gjødsel (32 % TS) ble tråkket ned og ikke brukt til strøbading.
Konklusjon er at tørket separert storfegjødsel ble brukt i like stor grad som bark og kan fungere som strøbadingsmateriale for høns, forutsatt høyt TS-innhold og god hygienisk kvalitet. Materialet kan dermed være et aktuelt alternativ til torv som miljøberikelse, særlig på gårder med både storfe og fjørfe. Det anbefales videre forskning på ulike tørkemetoder, hygienisk kvalitet, støvutvikling og effekt på fjørfeatferd og helse under kommersielle forhold.
Ozonbehandling av jordbær for å kontroller gråskimmel – er det mulig?2025-05-26
Bidragsytere:
Atle Wibe, Aksel Døving, Bjørnar Henden
Gråskimmel er for alle jordbærdyrkere en kjent, men fryktet soppsykdom som kan forårsake stor skade i et jordbærfelt. Soppen det dreier seg om er Botrytis cinerea. Den danner et gråaktig belegg og sporebærere på overflaten av jordbærene. Det fører til omfattende råteskader. For å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler er det av miljømessige og helsemessige årsaker ønskelig å utvikle alternative plantevernmetoder.
Inspirasjon til ikke-kjemisk ugraskontroll2025-05-21
Et omfattende europeisk forskingsprosjekt har gitt ut temaark om tiltak innen integrert ugraskontroll (IWM). Her finner både økologiske og konvensjonelle bønder ideer til helhetlige tiltak for ugraskontroll i eng, grønnsaker, korn og fruktproduksjon. Prosjektet Integrated Weed Management (IWMPRAISE), har utviklet mer enn 30 tiltak- og inspirasjonsark med ulike tiltak (Tool Sheets og Inspiration sheets). Noen av arkene evaluerer muligheter og utfordringer for ikke-kjemisk ugraskontroll i planteproduksjoner i Europa, noen av arkene tipser om redusert bruk av ugrasmidler, mens andre viser til ulike gårdseksempler.
«Push-pull» strategi mot håret engtege2025-05-14
Håret engtege er kjent i hele landet for å utøve skade på en rekke kulturplanter, særlig i grønnsaker, frukt og bær. Kjemisk bekjempelse gir sjelden fullgod virkning. I tillegg fases ulike plantevernmidler ut, uten å bli erstattet. Nye virkemidler er derfor etterspurt. I økologisk produksjon er det særskilt behov for nye tiltak da engtegen kan utøve ekstra stor skade.
Årets- eller kanskje årtusenets hagebok?2025-04-09
I 2018 ble boka «Skogsträdgården – odla ätbart överallt” kåret til årets hagebok i Sverige. Trær har stort opptak av CO2 i kronen og god rotforankring som hindrer erosjon. Treplanting kan derfor være et viktig klimatiltak. Det kan også fremme egen beredskap med økt matforsyning fra flere kilder. Boka er derfor minst like viktig nå i det nye årtusen som i 2018.
Lokale avlsmål i sauehaldet2025-03-28
Det er store tap av sau og lam på sommarbeite på grunn av rovvilt, skade og sjukdom. Tap har samanheng med dårleg dyrevelferd og gir økonomiske tap for bøndene. Tradisjonelle avlsmål har fokusert på effektivitet og produksjon, men det er no behov for å auke motstandskrafta mot sjukdomar og miljøpåverknader gjennom genetisk seleksjon.
I dette prosjektet gjekk vi gjennom eksisterande litteratur og undersøkte data frå sauekontrollen til lokale saueprodusentar for å få eit innblikk i om det kan vere samanheng mellom enkelte sauerasar eller avlsliner og storleiken på tap av lam på beite.
Litteraturgjennomgangen viste at det er samanheng mellom arv og tap hos sau. Undersøkingane av sauekontrolldata til to lokale besetningar viste tendensar til forskjell i tapsprosent hos enkelte liner, men datagrunnlaget var for lite og for usikkert til å kunne trekkje gode slutningar. Dette viser at det er behov for eit større forskingsprosjekt for å forstå samspelet mellom genetikk og miljø hos sau i Noreg. Lokal avl for å utvikle hardføre dyr kan redusere tap og fremje betre dyrehelse og dyrevelferd, noko som er viktig for matvareberedskap, sjølvforsyning, kulturlandskap og busetjing i distrikta.
Fast separert storfegjødsel: Egnethet som kompostmateriale og dyrkingsmedium2025-03-20
Det er et akutt behov for alternativer til torvbaserte produkter, blant annet som vekstmedium i hagebruk. Bruken av gjødselseparator på husdyrgårder har økt, og denne skiller ut en fast
fiberfraksjon med egenskaper som ligner på torv. Derfor var målet med prosjektet var å undersøke og vurdere om den faste fraksjonen av separert storfegjødsel egner seg som komposteringsmateriale, samt å prøve ut om dette materialet etter kompostering kan brukes som så- og plantejord som erstatning for torvbaserte vekstmedium. Videre var det et mål å drøfte påvirkningen på økologisk og sosial bærekraft, siden det å lage et salgsprodukt ville innebære fjerning av næringsstoffer og organisk materiale fra gården, og mer arbeid for gardbrukeren. To gårder med gjødselseparator på Nordmøre ble brukt som case-studier. Den faste gjødselfraksjonen fra begge gården i prosjektet ble vurdert som godt egnet for kompostering. Massene var homogene, hadde gunstig C/N-forhold og var passelig fuktige (basert på analyser utført på en av gårdene før prosjektstart). Kompostrankene ble håndtert på to ulike måter, den ene ble vendt og luftet med kompostvender, den andre med pallegaffel. Begge kompostene oppnådde raskt temperaturer på rundt 70 ˚C. Massene minket mye i volum (ca. 80 %) under komposteringen. Videre hadde de lav egenvekt og stor evne til å holde på vann, egenskaper som, likt med torv, er verdifulle for produkter beregnet som så- og plantejord. I tillegg til kompostering i felt, ble det utført et lab-forsøk med kompostering i termoflasker. Det ble utført ulike modenhetstester på kompostene der det ikke alltid var samsvar mellom testene. Solvita modenhetstest for kompost og spiretest med karse indikerte «modne» komposter, mens vekstforsøk med brokkoli indikerte at kvaliteten på en av kompostene ikke var tilfredsstillende for oppal av småplanter. Næringsstoff -og tungmetallanalysen for denne komposten viste høyt natrium- og kloridinnhold, noe som kan føre til
ubalansert næringsopptak. For å oppnå en mer omfattende vurdering av kompostkvalitet og egnethet som så- og plantejord, er det nødvendig å bruke flere supplerende tester.
Knyttet til økologisk bærekraft inneholder denne rapporten en drøfting av noen relevante indikatorer: bortføring av næringsstoffer i forhold til næringsbalanser på gårdsnivå, bortføring av organisk materiale fra gården, samt mulige uønskede stoffer som pesticidrester og tungmetaller. Våre funn indikerer at selv ved salg av en betydende menge separert storfegjødsel, vil husdyrgårder som kjøper inn kraftfor og/eller gjødsel fortsett ha en positiv næringsbalanse. Beregninger av mengden organisk materiale som ville fjernes fra gården, viser at en slik praksis på lang sikt kan redusere jordas innhold av organisk materiale. Dette er særlig viktig å ta hensyn til for sandjord, som har begrenset evne til å opprettholde næringsstoffer og jordstruktur. Det ble ikke påvist noen rester av pyralider (herbicid) i den separerte fastgjødselen. Innholdet av tungmetaller var innenfor grenseverdiene for klasse 0 i gjødselvareforskriften, med unntak av sinkinnholdet på én av gårdene, som så vidt overskred grenseverdien. I forhold til sosial bærekraft så ble dette drøftet utefra økt arbeidsbelastning til følge av arbeid med gjødselseparasjon og kompostering, opplevd økt arbeidsmengde og gårdbrukernes motivasjon knyttet til denne praksisen. Erfaringene fra de to gårdene viste at bruk av separator og kompostering kan medføre ekstra arbeidsbelastning, men også gi motivasjon. Det var mest utfordringer med gjødselseparator og kompostering vinterstid. Oppsummert har prosjektet bekreftet at kompostert, separert fastgjødsel kan ha potensial til å redusere bruken av torvbaserte produkter i hagebruk. Det er imidlertid fortsatt behov for videre utprøvinger knyttet til produktutvikling. Når det er blitt bedre kjent hva som kreves for å lage tilstrekkelig gode vekstmedier av dette materialet, anbefaler vi at fremtidig arbeid også inkluderer analyser av økonomiske og energimessige aspekter.
Digital dermatitt i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane2025-03-18
Prosjektet Digital dermatitt har bestått av prosjektmedarbeidere fra Tine, Animalia og NORSØK. Prosjektets hovedmål var å finne gode metoder for å bremse spredning av digital dermatitt i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Prosjektet varte fra 2022 til 2024.
Bakgrunnen for prosjektet var de smittsomme klauvsykdommene digital dermatitt (DD) og klauvspalteflegmone (KSF). I nesten alle land hvor man har melkekyr er det rapportert om tilfeller av DD som gir både dyrevelferdsmessige og økonomiske utfordringer. DD og KSF har mindre utbredelse i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane enn ellers i Norge. Det er flere påvisninger i løsdriftsfjøs og i store besetninger.
Hovedfokuset i dette prosjektet var DD da denne sykdommen er vanskeligere å håndtere enn KSF, men mange av risikofaktorene for sjukdommene er de samme og det har derfor felles nytte når en forebygger den ene av de to. Prosjektet så kun på melkekyr.
Prosjektet har kartlagt klauvstatusen i regionen. Klauvskjæringsfrekvensen er lavere for Sogn og Fjordane på alle besetningsnivå enn både Møre og Romsdal og landet som helhet. De aller fleste besetningene har kun noen få tilfeller av DD, men både regionalt og nasjonalt øker forekomsten. Trenden viser en økning også for KSF.
Det ble sendt ut spørreundersøkelser til melkeprodusenter, rådgivere og veterinærer, og intervjuer ble gjennomført med seks livdyrformidlere, ti veterinærer, 20 gårdbrukere og intervju/samkjøring med ti klauvskjærere. Resultater fra disse aktivitetene fremhever blant annet viktigheten av forsiktighet ved livdyromsetning, for lite informasjonsflyt og samarbeid mellom aktuelle aktører, variasjon av håndtering ved og påvist DD, flere skulle ha hatt tilgang på klauvboks og bedre tilgang på klauvskjærer.
Det ble laget en prosedyre som beskriver roller og ansvar ved første gangs påvisning av DD som er ment som hjelp til gårdbrukeren.
Prosjekter som dette kan gi økt bevissthet blant klauvskjærer og veterinærer og mulig bidra til økt innrapportering av smittsomme klauvsjukdommer. Prosjektet viser at det er et behov for økt bevissthet rundt risiko for smitte forbundet med livdyrkjøp og annen trafikk i fjøset.
Potensiale for store metanreduksjoner fra gjødsla2025-02-24
Forskerne har sett nærmere på klimagassutslipp fra gjødsellager. Nå ser de potensial for metanreduksjoner med enkle midler. – Disse resultatene er spennende. Nå må vi verifisere resultatene i flere gjødsellager sånn at vi kan være sikre på at dette stemmer.
Utegris kan ta norsk landbruk i riktig retning2025-02-18
En av utfordringene som ofte trekkes frem ved frilandsgrisdrift, er høyere fôrforbruk. Økt fôrforbruk skyldes blant annet at grisene er mer aktive ute og trenger mer energi for å holde varmen, spesielt i de kalde vintermånedene.
Til tross for høyere fôrforbruk, er dette en del av pakken ved frilandsgris. Økt aktivitet og mer naturlig adferd blant grisene er verdt kostnaden. Dette handler om prioriteringer. Hvis vi vil gi grisene et liv som er mer naturlig, må vi akseptere at de bruker litt mer energi.
Temperatur og tid tar spireevnen på høymolefrø2025-02-11
Effekten på spirehemming av ulike ugrasfrø ved lagring i husdyrgjødsel er avhengig av tid og temperatur. Jo lavere temperatur, jo lengre tid er nødvendig for å drepe høymolefrøene.
Økologisk landbruks som spydspiss2025-02-11
En viktig rolle økologisk landbruk har, er å vise vei til mer miljøvennlig og bærekraftig drift for alt landbruk. Det er mange eksempler på tiltak og teknikker, utviklet i økologisk landbruk, som seinere har blitt tatt i bruk av ikke-økologiske produsenter.
Norsk frøproduksjon for store og små økoprodusenter2025-02-11
Solhatt økologisk hagebruk i Stange produserer økologiske og biodynamiske grønnsaksfrø til yrkesgartnere og hobbydyrkere. De selger bare åpenpollinerte sorter og mesteparten av frøene er norske.
Frøblandinger for økt utnyttelse av arealer og ressurser2025-02-04
Bruk av frøblandinger i økologisk fôrproduksjon bidrar til høyere avlingsstabilitet, bedre ugraskontroll og økt robusthet mot klimaendringer. Finske forskere har testet ut frøblandinger av erter, oljedodre og havre
Frøblandinger for økt utnyttelse av arealer og ressurser.2025-02-04
Bruk av frøblandinger i økologisk fôrproduksjon bidrar til høyere avlingsstabilitet, bedre ugraskontroll og økt robusthet mot klimaendringer. Finske forskere har testet ut frøblandinger av erter, oljedodre og havre.
Havre og erter er viktige vekster i Norden, men økologisk dyrking kan gi lavere avlinger på grunn av redusert ressursbruk. For å forbedre avling og stabilitet undersøkes vekselbruk, samdyrking og blandingsdyrking. Dyrking av erter med havre kan øke nitrogeninnholdet i jorda og forbedre systemets produktivitet. Oljedodre (Camelina sativa) er en oljevekst med høy olje- og proteinandel, motstandsdyktig mot skadedyr og sykdommer, og fremmer veksten av erter i blandinger.
Ikke-økologisk gjødsel i økologisk landbruk2025-01-31
Rapporten gir en oppdatert kunnskapsstatus innen enkelte tema om noen ikke-økologiske gjødselvarer ved bruk i økologisk landbruk. Bruk av slik gjødsel kan medføre innførsel av uønskete og ikke-tillatte stoffer. I rapporten omtales blant annet biorest og flytende, organisk gjødsel. Tungmetaller, plast og andre uønska stoffer i råstoffene til biogassanlegg kan overføres til bioresten og videre til jorda der bioresten blir spredd. Prosesshjelpemidler og tilsetningsstoffer benyttes i biogassproduksjon. Vi vet lite om disse stoffene overføres til bioresten. Resultater fra en spørreundersøkelse blant landbruksrådgivere for å kartlegge hva de mangler av kunnskap om biorest blir presentert. Flytende, organisk gjødsel kan inneholde rester av pesticider, det kan også innført ikke-økologisk husdyrgjødsel, ulike typer kompost og organisk materiale som halm. Det er også en risiko for innføring av vekstregulerende preparater (stråforkortere) ved innkjøp av halm fra gårder der slike midler er brukt. Rapporten omfatter også omtale av den europeiske ekspertgruppa EGTOPs forslag til nye regler for tilførsel av ikke-økologisk husdyrgjødsel til økologisk landbruk og hvilke mulige konsekvenser de kan få for norske øko-produsenter. Nåværende regler har
begrensninger i bruk ut fra begrepet “factory farming”. EGTOP foreslår at begrensningen i stedet skal baseres på kg nitrogen per dekar og at tillatt mengde graderes ut fra opprinnelse og om gjødsla er prosessert.
Skitgass. Klimagassutslipp fra bløtgjødsel2025-01-20
Hovedmålet for prosjektet SkitGass med hjelpeprosjekt var å identifisere muligheter til å redusere utslipp av klimagasser fra husdyrgjødsellager. Vi undersøkte gjødseltemperatur i 16 gjødsellagre og klimagassutslipp i 8 av dem (to kjellere, to åpne kummer med ny gjødsel ovenfra, to kummer med tak og ny gjødsel nedenfra og to lagre med biorest). Vi fant at det var kjølig i gjødsellagrene med en gjennomsnittstemperatur på 8,4 °C i årene 2022 og 2023. Selv om sommeren var temperaturen sjelden over 15°C. Gjødsla var varmest i august med en gjennomsnittstemperatur på 13,8°C i 2022. Det var stor variasjon mellom gjødsellagrene i vanninnhold og skorpedannelse. Gjennomsnittlig innhold av organisk materiale (VS) i gjødsla varierte fra 2,5 til 6,6 % VS. Det var lavest VS % i biorest fra biogassreaktor, og i en kum uten tak. Metan (CH4) var den gassen som betydde desidert mest for utslipp av klimagasser fra lager for bløtgjødsel. Det var store variasjoner i utslipp av metan både mellom gjødsellager og gjennom året. Medianverdi for alle målinger var 4,1 mg CH4-C per kg VS i løpet av en time. Det var lavest utslipp av metan (1,1-1,2 mg CH4-C per kg VS og time i medianverdi) der det var høy konsentrasjon av VS i selve bløtgjødsla (gjødsel uten skorpe eller under skorpa). Kalk kan muligens spille en rolle her. Vi fant også lavere utslipp av metan ved tjukk, porøs skorpe. Per kg VS var det ikke lavere utslipp fra biorest enn fra ubehandlet gjødsel. Tilsetting av fersk gjødsel eller annet energirikt materiale som urea/olje-produkt gir stor øking i metanutslipp fra lager for biorest. Det er spesielt viktig å ha effektive tiltak for å kjøle ned biorest før lagring. Bedre grunnlagsdata for modeller for vurdering av ulike tiltak er nødvendig.
Tiltak for reduserte utslipp fra gjødsellager: Lav temperatur i gjødsellageret; Tak over gjødsellager og tilførsel av ny gjødsel nedenfra; surgjøring; tett lager og oppsamling av gass fra gjødsel eller biorest; god utråtning av biorest og nedkjøling før lagring. Tiltak som trenger mer forskning: Høyt innhold av VS i kombinasjon med tilførsel av lett tilgjengelig kalk; separering av bløtgjødsel og biorest; tilførsel av finfordelt luft nedenfra.
45 års forskning: økologisk jordbruk utmerker seg på flere område2025-01-14
Siden 1978 har FiBL gjennom DOK-forsøket i Sveits sammenlignet ulike dyrkingsmetoder. Den nyeste rapporten oppsummerer 45 års forskning og viser at økologisk og biodynamisk jordbruk gir bedre jordhelse, høyere biologisk mangfold, lavere klimagassutslipp og mer karbonlagring enn konvensjonelt jordbruk.
Plantepotter i ull som erstatning for plast2025-01-08
I prosjektet Woolly Pot, å redusere plastforbruk i norske gartnerier, prøvde NORSØK ut ulike ullpotter, hovedsakelig potter for bruk til oppal av småplanter. I forsøkene ble salat, brokkoli og squash alet opp i potter tilpasset plantearten (pluggpotter til salat og brokkoli og større plantepotter til squash). Oppalsplantene ble plantet ut i ullpottene og sammenlignet med planter alet opp i plastpotter og plantet ut uten potte. Planteutvikling og nedbrytning av ullpottene ble registrert. For alle plantene i ullpotter var det dårligere rotutvikling og derved dårlig eller forsinket planteutvikling. For ullpotter tenkt til oppal, er det nødvendig å videreutvikle potter som er formstabile i oppalet samtidig som de brytes så raskt ned etter utplanting at de ikke hemmer planteutvikling. I tillegg ble det utført et par mindre tester med potter tenkt til annen bruk enn oppal, for eksempel til bruk i dekorasjoner eller for salg som potteplanter. Også for disse pottene ble det konkludert at det er behov for videreutvikling dersom de skal kunne brukes etter hensikten.
Holdninger til systemer for hold av melkeku og kalv2025-01-07
Den vanlige praksisen i melkeproduksjon, der ku og kalv skilles umiddelbart eller innen kort tid etter fødsel, har fått økende kritikk de siste årene. Samtidig har interessen for ku-kalv kontakt-systemer, hvor ku og kalv får være sammen i en periode etter fødsel, økt. En nylig undersøkelse blant borgere i USA og Canada kartla holdninger til ulike systemer for å holde ku og kalv. Respondentene var like negative til alle tre systemene som innebar tidlig separasjon (der kalvene ble holdt alene, i grupper med andre kalver eller med ammetanter) (Sirovica et al. 2022). Derimot var holdningene positive til systemet hvor kalven fikk være med sin egen mor.
I det norske SUCCEED-prosjektet antydet fokusgruppeintervjuer at norske borgere har større tillit til bønder og landbruket i Norge enn borgere i andre land, noe som kan føre til høyere aksept for systemer med tidlig separasjon. Respondenter fra den norske dagligvarekjeden mente at det trolig ikke finnes et marked for meieriprodukter fra systemer med ku-kalv-kontakt i Norge, da kundene neppe er villige til å betale høyere priser (Kvam & Logstein 2023).
Målet med vårt prosjekt var å undersøke nordmenn sin kjennskap til norsk melkeproduksjon, deres holdninger til ulike systemer for kalvehold før og etter tilleggsinformasjon, samt deres villighet til å betale for melk fra systemer der kalven har vært sammen med sin egen mor. Dette ble gjort gjennom en spørreundersøkelse med 1 000 norske borgere, hvor vi også samlet inn bakgrunnsinformasjon om respondentene for å kunne analysere hvilke faktorer som eventuelt påvirket svarene deres.
Flertallet av respondentene i undersøkelsen oppga at de var «ikke noe særlig» eller «litt» kjent med norsk melkeproduksjon. Når det gjaldt holdninger til ulike systemer for hold av ku og kalv, viste respondentene størst negativitet til systemet «kalv alene», etterfulgt av «kalv i gruppe», deretter «kalv med ammetante», og mest positivitet til «kalv med mor». Etter å ha mottatt tilleggsinformasjon endret holdningene seg noe, men rekkefølgen på hvilke systemer som ble vurdert mest negativt og mest positivt forble uendret. Tilleggsinformasjonen førte til at respondentene ble noe mindre negativt til systemer som innebærer tidlig separasjon av ku og kalv, samtidig som de ble litt mindre positive til systemer der kalven får være med mor. Selv om forskjellene mellom systemene fortsatt var tydeligere, ble gapet mellom holdningene til tidlig separasjon og samvær mellom kalv og mor mindre etter at informasjonen ble gitt.
De fleste respondentene oppga at de var villige til å betale det samme for melk fra systemer der kalven får være med sin egen mor (CCC-melk) som for vanlig melk i dag. Litt over en fjerdedel svarte at de var villige til å betale mer for CCC-melk, noe som indikerer at det kan finnes et marked for denne typen meieriprodukter i Norge. Bakgrunnsvariabler hadde en betydelig effekt på svarene, og særlig tydelig var forskjellen mellom menn og kvinner. Kvinner var generelt mer negative til systemer som innebærer tidlig separasjon av ku og kalv, mer positive til systemet «kalv med mor» og hadde høyere betalingsvilje for CCC-melk.
Resultatene fra studien tyder på at økt informasjon kan bidra til at flere aksepterer praksiser som innebærer tidlig separasjon av ku og kalv. Likevel er det fortsatt flest som foretrekker systemet der kalven får være med sin egen mor.
Planter mot parasitter hos drøvtyggere2025
Hva er parasitter og hvorfor skal vi bry oss? Parasitter er organismer som tilbringer hele eller deler av livet sitt på og i andre organismer. De livnærer seg ved å ta næringsstoffer fra verten, og de kan derfor representere en trussel mot vertsdyret som på sin side risikerer redusert tilvekst, helse og velferd, og i verste fall død. Den beste måten å unngå at parasitter forårsaker sykdom og redusert velferd er å forebygge smitte. I dagens intensive husdyrproduksjon kan dette være vanskelig for mange, og det blir da viktig å begrense parasitters påvirkning på vertsdyret. Dette kan gjøres på forskjellige vis: ved å styrke vertens immunrespons mot parasitter (økt immunitet gir færre parasitter), ved å øke vertsdyrets toleranse mot
parasitter (konsekvensen med å ha parasitter blir lavere –verten takler parasittbelastningen bedre) eller man kan behandle verten med midler som eliminerer parasittene. Parasitter som vi tenker spesielt på i denne faginfoen er vanlige innvollssnyltere som parasitterer i mage (løpeorm), tarm (rundormer og koksidier) og leverikter.
Hvordan fremmes dyrevelferd i økologisk landbruk?2025
Økologisk landbruk er en spydspiss for bærekraftig landbruk, blant annet fordi det legger til rette for at husdyr kan utøve naturlig atferd. Dette inkluderer større frihet til å velge - noe som bidrar positivt til dyras velferd.
Håret engtege2025
For økologisk landbruk er det mange insektarter som kan forårsake store skader. Blant disse finner vi håret engtege som er fryktete i mange plantekulturer.
Klimagasser fra bløtgjødsellager2025
Ved lagring av bløtgjødsel dannes det klimagasser, særlig metan. Ulike tiltak kan bidra til å redusere disse utslippene.
Metan er en potent klimagass med mye sterkere oppvarmingseffekt enn karbondioksid. I Norge anslås utslippet fra gjødsellager å utgjøre 20 prosent av utslippet av metan fra kyr. Metan er den viktigste kilden til klimagassutslipp fra bløtgjødsellager og dannes når organisk materiale i gjødsla brytes ned ved mangel på oksygen. Det er bitte små organismer, arker, på størrelse med bakterier som lager metan. I bløtgjødsellagre er det kuldetolerante arker som omdanner eddiksyre til metan.
Mangfoldig jordliv påvist med DNA-analyser2025
Mikroorganismer er viktige for nedbryting av organisk materiale i jord. Mange arter bidrar også til plantens næringsforsyning. Ved hjelp av DNA-analyser av jordprøver har NORSØK identifisert hundrevis av bakterie- og sopparter fra eng- og potetjord. Det var tegn til en noe høyere andel av mykorrhizasopp og nitrogenfikserende bakterier i beite og eng, sammenlignet med i potetjorda.
Karbon og biologisk aktivitet i jord2025
Eng- og potetdyrking påvirker den biologiske aktiviteten og karbonet i jorda. NORSØK har undersøkt hvordan jordbiologi, mengde og typer karbonfraksjoner og jordhelse blir påvirket av langvarig engdyrking og av potetdyrking med tilførsel av karbonrikt materiale. Dette ble undersøkt i prosjektet «Karbon og biologisk aktivitet i jord med eng- og potetdyrking (K-BEP)». Med engdyrking i 30 år eller intensiv potetdyrking som utgangspunkt ble åtte ulike praksisnære tester brukt for å vurdere hvor sensitive og egnet de var til å gi informasjon om jordhelse og som jordhelse-indikatorer. Disse ble testet i jord under eng, beite og potet, med behandlinger der variasjon i jordhelsa ble forventa.
Økt plantediversitet på gårder med mye eng – en introduksjon2025
Agrobiodiversitet
Biologisk mangfold eller biodiversitet er variasjonen av liv på genetisk nivå, artsnivå og økosystemnivå. Biologisk mangfold i landbruket, også kalt agrobiodiversitet, er en sentral del av det globale biologiske mangfoldet og utgjør grunnlaget for matsikkerhet og bærekraftig landbruk. Begrepet omfatter variasjonen av levende organismer som både direkte eller indirekte bidrar til mat- og landbruksproduksjon, og har stor betydning for både agronomisk og samfunnsmessig robusthet. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) defineres
agrobiodiversitet som mangfoldet av planter, dyr og mikroorganismer som brukes direkte eller indirekte i matog landbrukssystemer, samt de økosystemene disse inngår i. Begrepet inkluderer mangfold på flere nivåer:
• Genetisk mangfold
- variasjon innenfor en art, som for eksempel ulike plantesorter og husdyrraser
• Artsmangfold
– viser til at det er mange arter og inkluderer både dyrkede arter og husdyr, samt ville organismer som lever i og rundt mat- og landbruksproduksjonssystemer, og som opprettholder disse og bidrar til produksjon (for eksempel ville pollinatorer og jordorganismer)
• Økosystemmangfold
- viser til at det er mange ulike typer landskap som ulike typer jordbrukslandskap, beitemarker og tilhørende naturtyperAgrobiodiversiteten påvirkes av samspillet mellom genetiske ressurser, miljøforhold og menneskelig forvaltning i landbruket, og er et resultat av både naturlig seleksjon og menneskelig utvikling over tid. (CBD, 2000).
Aktivitetshefter for skolehagen2025
NORSØK har publisert en rekke aktivitetshefter designet for å inspirere lærere og pedagoger til kreative og engasjerende undervisningsopplegg i skolehagen.
Brennesler som lokal gjødselressurs2025
Neslevann har lenge vært brukt som plantenæring av hagebrukere. Næringsinnholdet i og virkningen av neslevann har blitt grundig undersøkt ved Lunds universitet. Neslevannet stimulerer til økt plantevekst og er gunstig for jorda der uttrekket blir brukt.
Økologisk jordbruk med god næringsbalanse og miljøeffekter2025
Økologisk jordbruk streber etter å ivareta et balansert kretsløp med lokale ressurser. Harmonisert husdyrhold med planteavl og bevisst valg av naturlige gjødselkilder bidrar til et balansert kretsløp. Færre innsatsmidler, god ressursutnyttelse, men også innovative tiltak er med til å sementere økologisk landbruk sin posisjon i front for bærekraftig utvikling.
Gjødsling med plantenes viktigste næringsstoffer som nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) er en forutsetning for friske planter og gode avlinger. For mye tilførsel eller tilførsel på feil tidspunkt er ikke bra. Det skaper problemer andre steder i naturen. Nitrogen og fosfor som utvaskes til innsjøer og elver forurenser og medfører algevekst og oksygen svinn.
Økologisk jordbruks reduserte ressursbruk er med til å ta vare på det viktige jordlivet, sikre lokale kretsløp og godnæringsbalanse.
Økologisk jordbruk sikrer biologisk mangfold2025
Økologisk jordbruk er en spydspiss for bærekraftig jordbruk blant annet ved å bidra til et stort biologisk mangfold. Ulike tiltak innen allsidig plantedyrking og husdyrhold ivaretar kulturlandskap med stort biologisk mangfold. Færre innsatsmidler, for eksempel pesticider; god ressursutnyttelse, for eksempel mindre nitrogengjødsel fra mer stabile kilder, og fokus på naturlige økosystemtjenester bidrar også. Biologisk mangfold sikres også ved å holde beitemark i hevd i inn- og utmark. Dette bekreftes av meta-analyser av flere sammenlignbare studier og livsløpsanalyser (LCA).
Kompostering av dypstrø med treflis og halm2025
En stor andel av storfekjøttproduksjonen skjer i deler av landet hvor det er lite eller ingen kornproduksjon og derfor lite halm. Løvtreflis er svært aktuelt som strø til ungdyr med dypstrø som liggeunderlag. Etter 6 uker med ungdyr på dypstrø med flis eller halm som strø, ble dypstrø tatt ut og satt opp i kompost 4. april 2016. Formålet med komposteringen var å få omdannet dypstrø til et produkt som kunne brukes som gjødsel / jordforbedringsmiddel. Vi ønsket å undersøke om komposteringsprosessen, kompostkvaliteten og utslipp av drivhusgasser under komposteringen ble påvirket av om det var halm eller løvtreflis som ble brukt som strø, og om tilsetting av algefiber (lett tilgjengelig karbon) og vending av komposten påvirket dette.
Ved oppsett ble det laget tre komposter. En fra dypstrø med halm, en med flis og en fra dypstrø med flis tilsatt algefiber. Halvparten av hver av fliskompostene ble vendt på nytt 2. mai og 7. juni.
Halmen var tørket langhalm. Flis var løvtreflis fra trær og busker (osp, bjørk, or) som er kappet på Tingvoll gard og malt med kompostkvern. Algefiber er et avfallsprodukt fra Algea AS i Kristiansund. Det inneholder lettløselig karbon, en rekke mineraler og ca 34 % tørrstoff.
I komposteringsperioden registrerte vi temperatur og fuktighet, fruktlegemer av ulike sopper, og utslipp av drivhusgasser fra komposteringen. Temperaturen var svært høy de første dagene, og over 70 ºC der det var tilsatt algefiber.
Termofile blekksopper (Coprinus cf.) etablerte seg i løpet av den første uka i alle kompostene. Det var høye utslipp av drivhusgassene lystgass og metan fra alle kompostene. Høyest var utslippene den første tida etter at kompostene var satt opp.
Etter et års kompostering var det god spiring av karsefrø dyrket på alle fliskompostene, men svært dårlig spiring på halmkomposten. I potteforsøk med raigras observerte vi at når kompostene ble blandet med jord, var det bedre plantevekst med halmkompost enn ved fliskompost. Det var misvekst der kompostene ikke ble blandet med jord. Innblanding av algefiber førte til sterk varmgang, men også noe bedre avling ved potteforsøk etter et års kompostering, men ikke etter to år. Etter to års lagring var det ikke høyere avling ved tilsetting av fliskompost enn ved dyrking i jord uten innblanding av kompost.
Innsatsfaktorer som gir positiv miljøeffekt2025
De fire økoprinsippene som danner rammen om økologisk drift, betyr at miljøbelastende innsatsfaktorer og svinn forekommer i mindre grad enn i vanlig drift. Energibruken for å fremstille de ulike innsatsfaktorer i drifta er størst i ikke-økologisk drift – særlig om det er fokus på gjødsel. Bruken av ikke-fornybare ressurser, som torv og plast, inngår også i økologisk drift, men det jobbes bevisst med å redusere bruken. Plast inngår i mange tilfeller også som emballasje av matvarer.
Utvikling i bærekraftig retning innebær en omstilling både i jordbruket og i matvarebransjen, som er tett forbundet. Økologiske matvarer utvikler seg mye - både ved innovasjon og retrovasjon. Retrovasjon tar tidligere bruksmetoder i bruk.
Miljøeffekter kan være vanskelige å sammenligne. Noen ganger er effektene til og med motstridende. Tidsperspektivet for effekten, om det er på kort eller lang sikt, kan også gi ulike resultater i en sammenligning.
Jorddekke med plantehakk – avling, ugras, næring og jordhelse2025
Det er mange positive effekter ved bruk av plantehakk som jorddekke. I et økologisk vekstskifte kan det gi store fordeler ved å redusere ugrastrykket, tiden brukt til luking samt tilføre næring. Plantehakk kan gi en betydelig avlingsøkning, men det vil avhenge av type plantehakk og av jordtypen. På sandjord bør man legge på plantehakket en stund før planting for at nedbrytingen, og dermed frigjøringen av næringsstoff, er godt i gang ved planting. Alternativt kan man bruke tilleggsgjødsling før plantehakket legges på.
Jordhelse og sykdomshåndtering2025
Jordhelsefremmende tiltak bør tilpasses i konkrete planteproduksjoner for å ikke bli en del av problemet med jordbårne sykdommer, særlig i dyrkingssystemer der man ikke ønsker å bruke plantevernmidler. For å få det beste ut av vekstskifte og tilført organisk materiale, i forhold til sykdomsforebygging, må man lese seg opp på hvilke vekster som passer best etter hverandre og sammen. Det er også viktig å velge sorter av kulturvekster som er resistente eller motstandsdyktige og om mulig sorter som passer i økologisk drift. Ved å tilbakeføre organisk materiale, bruke vekstskifte og fangvekster for å fremme jordhelsa får man ikke en helt sykdomsfri jord, men man tilrettelegger for god jordstruktur, økt biologisk aktivitet, mangfold i jorda. Da får jorda også større motstandskraft mot klimasvingninger som tørke og store nedbørsmengder. Alt dette bidrar til å holde nivået av plantesykdommer lavt og kulturplantene friske. En del sykdomsforebygging ligger i god jordhelse, men ikke alt.
Dyrkingsveiledning for økologisk agurk og tomat i jord i veksthus2025
Nye regler for økologisk landbruk krever at økologiske grønnsaker dyrkes i uavgrensa medium, det vil si uten tett skille mellom vekstmediet og den stedlige grunnen. Det betyr at økologisk agurk og tomat ikke lenger kan dyrkes i sekker eller matter med torv eller andre vekstmedier; de må dyrkes i grunnjorda eller ha forbindelse til denne. Det har ikke vært vanlig å dyrke på denne måten i kommersielle norske økologiske veksthus. Det kan derfor bli en utfordring for dyrkerne, og det kreves noen tilpasninger av dyrkingsmetoden og en mer langsiktig tenking, når det kommer til gjødsling, jordhelse og biologisk liv i jorda. Erfaringer fra Norge og andre nordiske land viser at det lar seg gjøre å dyrke på denne måten og at det kan gi like stor avling som ved dyrking i sekk.
Advancing Soil Health and Agroecology in the Nordic Region2025
This policy brief outlines the urgency and opportunity for advancing soil health and agroecology in the Nordic region. It highlights the essential ecosystem services provided by healthy soils, the risks of continued degradation, and regionally adapted actions to support sustainable food systems. Key recommendations include developing Nordic-specific monitoring frameworks, incentivizing agroecological and adjacent practices, and fostering regional collaboration and innovation.
SMART-bærekraftsanalyser på gårdsnivå2025
Etter flere års erfaring med bærekraftsanalyser på norske gårdsbruk har vi hatt som mål å gjøre bruken av SMART Farm-verktøyet noe mer effektiv. Lov- og regelverket og gyldig KSL bidrar til bærekraftig gårdsdrift, og gir grunnlag for å forenkle datainnsamlingen på de fleste gårdene.
Kystlyngheia på Nerlandsøy2024-12-27
I dette prosjektet har vi jobbet tverrfaglig for å oppnå en helhetlig forståelse av betydningen av det kystlynghei-baserte landbruket i Møre og Romsdal. Vi har valgt Nerlandsøy i Herøy kommune i Møre og Romsdal som studielokalitet og vurdert den økologiske tilstanden til kystlyngheia. Kystlynghei er en truet (semi-naturlig) naturtype som krever regelmessig skjøtsel for å bevares. Derfor har vi i tillegg undersøkt hva som skal til for å opprettholde skjøtselen av dette kulturlandskapet. For å vurdere kystlyngheia sin økologiske tilstand og kunne si mer om påvirkninger av tradisjonell skjøtsel, med beiting og brenning, har vi undersøkt flere ulike faktorer som hver for seg og sammen kan si noe om tilstanden. I tre vegetasjonsfaser ble det undersøkt mengde, aktivitet og mangfold av en rekke ulike organismegrupper i jorda, på bakken og over bakken. Pionerfase (brent i 2022), byggefase (brent i 2017) med mye gras, urter og unge røsslyngplanter og moden fase med eldre lyngplanter. Hele arealet blir beitet av sau store deler av året. Jordprøver ble tatt for å registrere meitemark, midd, spretthaler, nematoder, bakterier og sopp og måle biologisk aktivitet (2022 og 2023). Det ble også gjort målinger av næring og karbon i jord (2022). Disse målingene kan være starten på å etablere dataserier over tid og være metodikk for å vurdere økologisk tilstand og økosystempåvirkning fremover.I jordprøver tatt i 2022 fant vi relativt høyt innhold av organisk materiale (OM) på Nerlandsøy, med i snitt ca. 36 % OM (glødetap). Omgjort til estimert mengde karbon i jorda pr dekar utgjør dette mellom 10 og 14 tonn C (0-10 cm jorddyp). Jorda hadde pH mellom 4,7-4,96, lite P-AL og godt med K-AL og Mg-AL. Hovedfunn var at det i pionerfasen, altså ett og to år etter brenning, ikke ble registrert tydelig mindre biologisk aktivitet eller biologisk mangfold av hverken smått eller større jordliv. Det ble funnet noe flere spretthaler, midd og meitemark i byggefasen enn i de andre to fasene. Det var både unike og felles arter av både planter, nematoder, jordlevende sopp og jordlevende bakterier for de tre fasene, og heller ikke synlig negativt for pionerfasen.Vårt arbeid tyder på at mosaikken av ulike vegetasjonstyper som tradisjonell skjøtsel av kystlynghei, med kontrollert brenning og beiting med sau gir, ikke var særlig negativt for organismer i jorda. De fleste dataene vi samlet inn tydet på at mosaikken av de tre fasene skapte mer biologisk mangfold og høyere biologisk aktivitet enn en fase ville gjort alene. Våre funn viste også at de forvaltningsinduserte vegetasjonsmosaikkene bidrar til høy artsrikdom, der hver fase bidrar med et unikt sett med grupper av organismer og ett sett med felles organismer. I tillegg til verdifulle funn knyttet til jordkarbon og artsmangfold, har vi gjennomført datainnsamling om landbruket og husdyrproduksjonen på Nerlandsøy. Vi har sett på produksjonsdata, dyrevelferd og dyras helse og ser at driftssystemet gir god dyrevelferd og er en viktig ressurs for matvareberedskapen til befolkninga. Data som vi har samla inn og analysemetoder som er brukt, gir mulighet for forvaltning og næringsliv til å følge utviklinga over tid og innrette tiltak deretter.Vi har gjennomført en intervjustudie som viser at kystlynghei-skjøtselens verdi kan knyttes til lokal
matproduksjon og matsikkerhet, rekreasjon, bevaring av kulturmiljø og tradisjonell kunnskap, identitet samt kontroll av villbranner. Dette understreker at kystlyngheiene er en naturressurs som leverer viktige økosystemtjenester. I intervjustudien har vi også avdekket at det kystlyngheibaserte landbruket indirekte bidrar til sosiale verdier for bøndene som deltar i skjøtselen av denne naturtypen. Samlet tyder våre funn på at skjøtselen av kystlyngheia utgjør en viktig samfunnsøkonomisk tjeneste. I rapporten presenteres anbefalinger som bør følges opp av ulike instanser for å sikre at forvaltningen av denne naturtypen vedvarer over tid. Det legges vekt på tiltak og hensyn som opprettholder et aktivt lokalt landbruksmiljø, samt tiltak som fremmer skjøtselen gjennom beiting og brenning.
Tap av dyr på sommerbeite2024-12-09
Møre og Romsdal er et av fylka med størst lammetap på utmarksbeite. Dette skyldes både sjukdom, skader og tap på grunn av freda rovvilt. Det er lite kunnskap og mangelfull dokumentasjon av tapsårsak på beite, og vi har et behov for økt kunnskap for å kunne iverksette forebyggende tiltak. I dette prosjektet har næringa og NORSØK gått sammen om å etablere økt digital overvåking og innhenting av døde dyr for full obduksjon i utvalgte beiteområder, dette for å undersøke nærmere hvorfor dyrene dør og for å prøve å bidra i en reduksjon av konflikten mellom beitedyr og fredet rovvilt.
Melkebønder om bærekraft2024-12-07
Jeg er 17. generasjon som driver denne gården – det sier noe om bærekraft!» Utsagnet kommer fra en melkebonde på Nordmøre, som sammen med flere representanter fra næringa var samla på Tingvoll i april 2024 for å diskutere bærekraft i melkeproduksjonen.
Steg for steg - biogass2024-09-16
Denne rapporten samordner informasjon om hvilke offentlige instanser man må forholde seg til og søke, og hvilken dokumentasjon og hvilke rutiner man bør få på plass ved etablering av et biogassanlegg. Rapporten har rettet seg mot hva som gjelder for gårdsbiogassanlegg. Regelverket skiller seg på noen punkter fra det som gjelder for større anlegg og industrianlegg
Ozonbehandling av gulrøtter og moreller2024-08-30
Både innen produksjon av moreller (Prunus avium) og gulrøtter (Daucus carota subsp. Sativus) er soppsykdommer som kan gi store produksjonstap en utfordring. Det er vist at behandling med ozon kan forlenge holdbarheten av ulike matvarer. I denne studien har vi undersøkt hvordan og hvor lenge moreller og gulrøtter bør behandles med ozonholdig vann. Vi har også gjennomført en lagringsstudie der vi har undersøkt hvordan behandling i ozonholdig vann påvirker kvalitetsegenskaper som smak, lukt og farge på emballerte moreller og gulrot. Studien viste at det er potensiale for å forlenge holdbarhet for både moreller og gulrøtter ved å benytte ozonert vann, men at teknologi og prosess må tilpasses produktet.
Both morels (Prunus avium) and carrots (Daucus carota subsp. sativus) face significant challenges from fungal diseases that can lead to major production losses. Studies have shown that ozone treatment can extend the shelf life of various foods. In this study, we investigated the optimal duration and method for treating morels and carrots with ozonated water. Additionally, we conducted a storage study to assess how ozonated water treatment affects quality characteristics such as taste, smell, and color in packaged morels and carrots. The findings indicate that ozonated water has the potential to extend the shelf life of both products; however, the technology and process must be tailored to each specific product.
Ny stallpraksis ved Norsk Fjordhestsenter for en bærekraftig og sirkulær håndtering av hestegjødsel.2024-08-20
Bidragsytere:
Kirsty McKinnon, Siri Merete Endal, Anna Benedikte Stegane, Erik Joner
Norsk Fjordhestsenter må innføre nye løsninger for gjødselhåndtering. De har et ønske om å finne løsninger som er bærekraftige og fremtidsrettet, både økonomisk og miljømessig. I dette forprosjektet ble det lagt vekt på å utrede løsninger der hestemøkk kan tilbakeføres til landbruket. I rapporten er noen håndteringsalternativer skissert og i tillegg noen eksempler fra andre staller. Type og mengde strø har innvirkning på hestemøkkens kvalitet for bruk som gjødsel, jordforbedrer eller materiale i kompost. Det ble utført en test ved fjordhestsenteret for å undersøke om gummimatter i hesteboksene ville føre til redusert bruk av flis. Resultatet var at gummimattene heller økte bruken. Medisinrester i hestemøkk kan føre til kvalitetsforringelse av gjødsel- eller kompostprodukter og i visse tilfeller være en risiko for miljøet. Det ble utført en kartlegging av medisinbruken ved senteret som et grunnlag for fremtidig vurdering av gjødselpraksis. I prosjektet ble det lagt vekt på involvering av ulike brukergrupper og målgrupper i pågående prosess med å utrede nye løsninger for håndtering av hestemøkk. Det ble arrangert en workshop og et seminar for å bevisstgjøre om hestemøkkens verdi og for å få innspill om aktuelle løsninger for framtidig gjødselhåndtering ved fjordhestsenteret.
Gjødsel- og substratkunnskap for biogassproduksjon. Råd for prøvetaking, metanpotensial og variasjon i metanpotensial for gjødsel og andre substrater2024-08-15
Dersom man skal bygge et biogassanlegg basert på husdyrgjødsel eller samle gjødsel fra flere gårder til et større anlegg bør man foreta en vurdering av egenskapene til gjødsla. Innholdet av organisk materiale per volum som kan omdannes til biogass vil kunne variere betydelig på gården i løpet av året og mellom gårder med ulike gjødselsystem og ulikt driftsopplegg. Dette vil igjen ha betydning for mengde produsert energi og lønnsomheten i slike anlegg. Rapporten beskriver hvordan gjødselprøver bør tas, behandles og sendes. Resultatene fra gjødselprøver tatt fra ca. 50 gårder er vurdert mot tilgjengelig informasjon for type gjødselsystemer, lagringstid og vannforbruk. Egenskapene og praktisk bruk av andre aktuelle substrater for biogassproduksjon er også beskrevet. Data fra 2 etablerte biogassanlegg er innhentet for å vise hvordan og i hvor stor grad det organiske materialet brytes ned i forbindelse med biogassprosessen.
Skogshage - hvorfor, hvor og hvordan?2024-07-19
Begrepet «skogshage» kan umiddelbart virke lett å forstå, men det fins mange mulige varianter av skogshager. Skogshager kan også ha en plass i konseptet agroøkologi. Ulike naturgitte forhold gjør det påkrevd med en lokal tilpasning i ulike land og regioner. Her presenteres skogshage for europeiske og norske forhold slik det kan tolkes inn i en moderne sammenheng til agroøkologi og agroforestry.
Gjødsel – og substratkunnskap for biogassproduksjon2024-06-26
Dersom man skal bygge et biogassanlegg basert på husdyrgjødsel eller samle gjødsel fra flere gårder til et større anlegg bør man foreta en vurdering av egenskapene til gjødsla. Innholdet av organisk materiale per volum som kan omdannes til biogass vil kunne variere betydelig på gården i løpet av året og mellom gårder med ulike gjødselsystem og ulikt driftsopplegg. Dette vil igjen ha betydning for mengde produsert energi og lønnsomheten i slike anlegg. Rapporten beskriver hvordan gjødselprøver bør tas, behandles og sendes. Resultatene fra gjødselprøver tatt fra ca. 50 gårder er vurdert mot tilgjengelig informasjon for type gjødselsystemer, lagringstid og vannforbruk. Egenskapene og praktisk bruk av andre aktuelle substrater for biogassproduksjon er også beskrevet. Data fra 2 etablerte biogassanlegg er innhentet for å vise hvordan og i hvor stor grad det organiske materialet brytes ned i forbindelse med biogassprosessen.
Bærekraftig kjøtt fra drøvtyggere.2024-06-15
I debatten rundt klima og landbruk har klimagassen metan fått veldig stor plass. Det har gitt drøvtyggerne et stempel som «klimaverstinger» og dermed lite bærekraftig. Denne unyanserte og mangelfulle dommen over store deler av vårt landbruk kan føre til at viktige valg tas på feil beslutningsgrunnlag både av politikere og forbrukere.
Økt økologisk bærekraft2024-06-03
Menneskeheten står overfor store utfordringer, bla. global oppvarming og tap av naturmangfold og artenes leveområder. Rapporten omhandler noen aspekter ved økologisk bærekraft hvor økologisk landbruk har hatt en spydspiss-funksjon for alt landbruk siden driftsformen ble etablert for rundt 100 år siden. I denne rapporten defineres økologisk som «sertifisert økologisk driftsform». Det som ofte kalles konvensjonelt landbruk, har vi kalt ikke-økologisk i den betydning at det ikke er sertifisert som økologisk landbruk. Dette fordi det er veldig mange ulike måter å drive landbruk på som bare har det til felles at de godkjenner bruk av kunstgjødsel og kjemisk/syntetiske plantevernmidler. Noen har forsiktig bruk av disse innsatsmidlene og tar i bruk mange av de agronomiske metodene som også anbefales i økologisk landbruk, mens andre driver svært intensivt.
Framover bør økologisk landbruk fortsatt være en spydspiss. Ved videreutvikling av driftsformen er det nødvendig å holde fast på de fire prinsippene for økologisk landbruk. Rapporten omfatter også områder hvor økologisk landbruk trenger å videreutvikles, bla. innenfor plantenes næringsforsyning, global oppvarming, produksjon og forbruk av energi og mulige tiltak for dette. Til slutt diskuterer vi hva som trengs for å få en økologisk bærekraftig utvikling av driftsformen.
I rapporten defineres bærekraftig utvikling slik: «Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov» (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987).
Et viktig utgangspunkt for driftsformen, som nå kalles økologisk landbruk på norsk, var ønske om god jordfruktbarhet. Dette medførte blant annet at mineralsk nitrogengjødsel og kjemisk/syntetiske sprøytemidler ikke ble tatt i bruk. Jordfruktbarhet som i dag inngår som en del av det som ofte omtales som jordhelse er fortsatt viktig for dem som driver økologisk. Tilførsel av organisk materiale, redusert kjørebelastning, levende plantedekke og vekstskifte er viktige tiltak innen økologisk landbruk for å fremme jordhelsa. De fleste studiene som sammenligner jordhelse ved økologisk og ikke-økologisk driftsform finner at det er mer mikrobiell biomasse og biologisk aktivitet i jorda, og at innholdet av jordkarbon er høyere ved økologisk drift. Ved bruk av tiltak for god jordhelse også i ikke-økologisk drift blir noen av forskjellene mellom driftsformene redusert.
Det er ikke tillatt å bruke kjemisk/syntetiske sprøytemidler i økologisk drift. Bruk av slike midler, bla. mot ugras, sopp og insekter, eller som vekstregulering, utgjør en viktig forskjell mellom ikke-økologisk og økologisk landbruk. Rester av disse midlene finnes igjen i vann, jord og luft. Blant annet fant JOVA- programmet 78 ulike midler i 10 norske nedbørsfelt. Flere undersøkelser har påvist direkte og indirekte skadelige effekter på organismer som lever i vann, jord og luft, f.eks. ferskvannstanglopper, fugler, flaggermus, mus, frosk, bier, biller og andre jordorganismer. Vekstskifte, fravær av kjemisk/syntetiske sprøytemidler og begrensa nitrogengjødsling i økologisk landbruk gir også grunnlag for et stort biologisk mangfold. Undersøkelser viser at det jevnt over blir observert flere individer og arter av fugler, insekter, edderkopper og planter i økologisk sammenlignet med i ikke-økologisk drift. Det er størst forskjell mellom de to driftsmetodene i intensive åkerlandskap.
Begrensinger på import av gjødsel og fôr gjør at det gjennomgående tilføres mindre næring i økologisk enn i ikke-økologisk landbruk. God agronomi som sikrer god utnytting av tilført næring, er derfor avgjørende for å kunne få gode avlinger. Undersøkelser viser at næringsstoffeffektiviteten på husdyrbruk som regel er bedre ved økologisk drift, mens det ofte er motsatt ved dyrking av ettårige vekster som korn.
For å sikre en fortsatt bærekraftig utvikling må økologisk landbruk ta nye grep for å møte dagens økologiske utfordringer. Næringsforsyning, global oppvarming, produksjon og forbruk av energi og matforsyning er områder hvor det er viktig å tenke nytt på grunn av globale, nasjonale og lokale utfordringer knyttet til disse områdene. Det er et mål å resirkulere næringsstoff fra storsamfunnet tilbake som gjødsel, men dette er utfordrende blant annet på grunn av risiko for innhold av uønskede stoffer, «nisser på lasset». Mange som driver økologisk landbruk bruker husdyrgjødsel fra ikke-økologisk landbruk. Fortsatt avhengighet av slik gjødsel vil true driftsformens troverdighet. Biologisk nitrogenbinding, vekstskifte og fangvekster og god husdyrgjødselhandtering er viktige nøkler for å redusere behovet for slik gjødselimport. Det er viktig med mer arbeid for å sikre en økologisk forsvarlig resirkulering av næring fra samfunnet, inkludert restråstoff fra havet. Struvitt er et interessant produkt som utvinnes i kloakkrenseanlegg og er nylig godkjent for bruk i økologisk produksjon. Det er imidlertid et mineralsk produkt, uten organisk materiale.
Dersom økologisk landbruk skal være et alternativ som bidrar til bærekraftig utvikling, må vi ta klimaforandringene på alvor. Lave utslipp av klimagasser per produsert enhet og vedlikehold av innholdet av karbon i jorda er nødvendig. Samtidig må driftsformen være motstandsdyktig mot kraftig regn og tørke.
Undersøkelser på gårder som driver økologisk melkeproduksjon viser at det er stor variasjon i energibruk og energiintensitet mellom gårdene, noe som tyder på at lavere energibruk er mulig på mange gårder. Ved å erstatte fossil energi med fornybar energi kan det fossile avtrykket reduseres. Imidlertid har all energiproduksjon negative miljøeffekter.
De store økonomiske utfordringene og tidspresset som alt landbruk er preget av, påvirker også de som ønsker å drive økologisk. For å oppnå økt økologisk bærekraft trenger vi et økologisk landbruk som videreutvikles på en realistisk gjennomførbar måte ut fra forsvarlig ressursforvaltning, biodiversitet, klima og miljø, og i en retning som understøtter økologiske systemer og kretsløpsprinsipper. En landbrukspolitikk som stimulerer til dette vil gjøre det enklere å sikre at det økologiske landbruket utvikler seg i en økologisk, mer bærekraftig retning. Det trengs også gode agronomer, dyktige husdyrbrukere og folk som er villige til å gå foran, tenke nytt og gå dypt inn i agronomien, økologien og økonomien.
Practical studies of lignocellulose filter cake from RAS sludge2024-05-16
Bidragsytere:
Joshua Campell, Carlos Octavio Letelier-Gordo,
Anne-Kristin Løes, Hui Ching Seow
Avløpsvann og mekanisk filtrert slam fra resirkulerende akvakultursystemer (RAS) inneholder betydelige konsentrasjoner av nitrogen og fosfor og kan utnyttes direkte som gjødsel, f.eks. i hydroponiske systemer. Når dette ikke er mulig, må næringsstoffene fjernes og brukes som gjødsel andre steder, men dette innebærer ofte kostbar transport. For å øke
mengden næringsstoffer per kg materiale som skal transporteres, f.eks. til jordbruksarealer, kan slammet filtreres ved hjelp av forskjellige metoder. Kjemiske koagulanter og flokkuleringsmidler brukes ofte til å fjerne (oppkonsentrere) partikler og næringsstoffer. I et gjødselperspektiv kan dette være negativt fordi kjemikaliene gjerne inneholder aluminium som gjør fosforet i slammet mindre tilgjengelig for planter. Denne rapporten beskriver innledende forsøk med fiskeslam tilsatt de naturlige polymerene lignocellulose og cellulose som alternativ til kjemiske flokkulanter og koagulanter, utført ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) Hirtshals, og videre testing av filterkakene som substrat for kompostering utført ved NORSØK, Tingvoll. Den optimale sammensetningen av lignocellulose og cellulose som brukes til filtrering av fiskeslam ble bestemt ved å filtrere 1 L slam med 4,85 g TCOD/L (COD= kjemisk oksygenforbruk, «chemical oxygen demand») med kombinasjoner av lignocellulose (20, 25, 30, 35 g/L) og cellulose (0,5, 0,75, 1, 2 g/L). En blanding av 0,75 g cellulose og 35 g lignocellulose per liter ga best filtrering. Denne kombinasjonen ga en filterkake med et tørrstoffinnhold på 24 - 29 %, som inneholdt mesteparten av næringsstoffene i slammet (nitrogen og fosfor, N og P). Vekten av materialet som inneholdt N og P ble redusert med mer enn 80 % ved filtreringen.To typer filterkaker ble produsert ved DTU Hirtshals med disse naturlige polymerene, med og uten aluminium-basert koaguleringsmiddel. Kakene ble frosset og fraktet til NORSØK, Tingvoll hvor de ble blandet med fiskemel for å lage partier med et C/N-forhold på 55, 30 og 20. Den termofile nedbrytningen og CO2-respirasjonen i de ulike filterkakene (totalt 6 behandlinger) ble undersøkt i Dewar-flasker. Blandingene uten kjemisk koaguleringsmiddel var i gjennomsnitt varmere og slapp ut mer CO2. Blandinger med C/N-forhold på 30 hadde sterkest varmeutvikling, etterfulgt av 20 og 55. Blandinger med C/N forhold på 20 og 30 slapp ut mer CO2 enn de med C/N 55. Det var imidlertid bare blandinger med koagulant (C/N 20 og 30) som nådde det termofile temperaturområdet, dvs. at temperaturen kom opp i over 55 °C. Respirasjonen som ble målt reflekterte temperaturutviklingen i behandlingene. Bruk av lignocellulose og cellulose som filtreringsmidler kan øke næringsgjenvinningen fra RASavløp samtidig som vekten av det oppsamlede slammet reduseres. Dette kan redusere kostnaderforbundet med transport. Bruk av slike naturlige polymerer til å filtrere slam fra RAS-anlegg gir videre en biologisk nedbrytbar filterkake, som egner seg til kompostering. Det vil være av interesse å videreføre forsøk i en større skala, og undersøke kompostens egenskaper som jordforbedringsmiddel.
Evaluating the quality of marine composts by using humification and spectroscopy2024-04-24
Bidragsytere:
Joshua Cabell, Erwin Binner, Violeta Alexandra Ion, Marios Maroulis, Ailin Moloşag, Oana Cristina Pârvulescu, Jean Robertson
Denne rapporten oppsummerer presentasjonene og aktivitetene gjort under en workshop arrangert i regi av prosjektet MARIGREEN_TECB (Training, Exchange, and Capacity Building), som var finansiert av den tredje tilleggsutlysningen til ERA-NET Cofund on Blue Bioeconomy (BlueBio)-programmet (tilskuddsnummer 346849).
MARIGREEN_TECB var en utvidelse av MARIGREEN (bærekraftig utnyttelse av MARINe-ressurser for å fremme GREEN planteproduksjon i Europa), et prosjekt finansiert av den første tilleggsutlysningen til ERA-NET BlueBio-programmet (EUs Horizon 2020-tilskuddsavtale 817992). MARIGREEN har som mål å verdigjøre dårlig utnyttede restmaterialer fra blå sektor ved å behandle dem med passende teknologier som ekstraksjon, kompostering og biokullimpregnering etter utvinning, og anvende dem i økologisk landbruk. Prosjektet arbeider med tilgjengelig restmateriale fra fiskefangst, brunalgeindustrien, blåskjellindustrien og økologisk havbruk.
Hovedmålet til MARIGREEN_TECB var å forbedre forståelsen av humifisering under kompostering av marine råvarer og hvordan man kan forbedre kvaliteten på "blå" kompost og for å få kompetanse i FT-IR-analyse og spektratolkning for humusstoffer.
MARIGREEN_TECB var et samarbeid mellom NORSØK og USAMV i Bucuresti. Workshopen ble arrangert av Research Center for Studies of Food Quality and Agricultural Products ved USAMVs campus i Bucuresti og ble holdt fra 23. til 26. oktober 2023. Temaene for workshopen ble valgt fordi de er direkte relevante for MARIGREEN-hovedprosjektet og flere av arbeidspakkene. Imidlertid har de også global relevans. Mens fokuset var på marinbasert kompost, er metodene dekket under workshopen relevante for alle typer komposter, organisk-basert gjødsel og jordforbedringsmidler. Metoder for å forbedre kompostkvaliteten og forbedre humifiseringen kan brukes på kompost laget med alle råvarer. Det samme gjelder for evaluering av kompostkvalitet ved mer tradisjonelle metoder og ved FT-IR-spektroskopi.
Evaluating the quality of marine composts by using humification and spectroscopy2024-04-24
Bidragsytere:
Joshua Cabell, Erwin Binner, Violeta Alexandra Ion, Marios Maroulis, Ailin Moloşag, Oana Cristina Pârvulescu, Jean Robertson
Denne rapporten oppsummerer presentasjonene og aktivitetene gjort under en workshop arrangert i regi av prosjektet MARIGREEN_TECB (Training, Exchange, and Capacity Building), som var finansiert av den tredje tilleggsutlysningen til ERA-NET Cofund on Blue Bioeconomy (BlueBio)-programmet (tilskuddsnummer 346849). MARIGREEN_TECB var en utvidelse av MARIGREEN (bærekraftig utnyttelse av MARINe-ressurser for å fremme GREEN planteproduksjon i Europa), et prosjekt finansiert av den første tilleggsutlysningen til ERA-NET BlueBio-programmet (EUs Horizon 2020-tilskuddsavtale 817992). MARIGREEN har som mål å verdigjøre dårlig utnyttede restmaterialer fra blå sektor ved å behandle dem med passende teknologier som ekstraksjon, kompostering og biokullimpregnering etter utvinning, og anvende dem i økologisk landbruk. Prosjektet arbeider med tilgjengelig restmateriale
fra fiskefangst, brunalgeindustrien, blåskjellindustrien og økologisk havbruk. Hovedmålet til MARIGREEN_TECB var å forbedre forståelsen av humifisering under kompostering
av marine råvarer og hvordan man kan forbedre kvaliteten på "blå" kompost og for å få kompetanse i FT-IR-analyse og spektratolkning for humusstoffer. MARIGREEN_TECB var et samarbeid mellom NORSØK og USAMV i Bucuresti. Workshopen ble arrangert av Research Center for Studies of Food Quality and Agricultural Products ved USAMVs campus i Bucuresti og ble holdt fra 23. til 26. oktober 2023. Temaene for workshopen ble valgt fordi de er direkte relevante for MARIGREEN-hovedprosjektet og flere av arbeidspakkene.
Imidlertid har de også global relevans. Mens fokuset var på marinbasert kompost, er metodene dekket under workshopen relevante for alle typer komposter, organisk-basert gjødsel og
jordforbedringsmidler. Metoder for å forbedre kompostkvaliteten og forbedre humifiseringen kan brukes på kompost laget med alle råvarer. Det samme gjelder for evaluering av kompostkvalitet ved mer tradisjonelle metoder og ved FT-IR-spektroskopi.
Jordforbedring i økologisk veksthus - bedre jordhelse og plantevern2024-03-07
Jordforbedring er et tema som fins i et kryssfelt av andre temaer eller disipliner innenfor jord- og hagebruksfag. Det innebærer for eksempel næringstilførsel, sjukdomshemming og jordkvalitet, kategorisert etter enten fysiske, kjemiske eller biologiske egenskaper. Jordforbedring gjøres for å oppnå god jordhelse. Jordhelse er på samme måte et komplekst og sammensatt begrep som favner mange funksjoner og indikatorer. Fra 1970 og frem til i dag er det beskrevet 10 temaer som kjennetegner jordhelse og det er minst 18 konsepter og definisjoner på jordhelse. En tilnærming som kan egne seg for jord i norske, økologiske veksthus omhandles her. Nytt regelverk for økologisk veksthusproduksjon utfaser dyrking i «avgrenset bed», f.eks. potte og sekk, med mindre planten selges sammen med potte eller sekk. Det stilles også krav til vekstskifte, som det er vanlig å ha ved frilandsdyrking. Et innslag i vekstskiftet som bidrar til jordforbedring, er dyrking av grønngjødsel som moldes ned og dermed tilfører jorda organisk materiale. Tilførsel av organisk materiale er essensielt for både jordhelse og jordforbedring. Derfor beskriver rapporten tilførsel av kompost, biorest og biokull. Disse materialene jobbes det videre med eksperimentelt i prosjektet som rapporten er en del av. Det fins flere metoder for å undersøke biologisk liv i jorda, her introduseres de følgende metodene: Solvita® respirasjonstest som viser tilstedeværelse av sopp og bakterier, MicroBiometer®-test som viser fordeling av sopp og bakterier og «matpinner» som viser biologisk aktivitetsnivå over tid. Deretter beskrives ulike plantepatogener som kan være et problem ved dyrking av agurk og tomat i veksthus, og hvordan det kan gjøres sjukdomshemmende og jordforbedrende tiltak mot disse.
Jordforbedring i økologisk veksthus2024-03-05
Jordforbedring er et tema som fins i et kryssfelt av andre temaer eller disipliner innenfor jord- og hagebruksfag. Det innebærer for eksempel næringstilførsel, sjukdomshemming og jordkvalitet, kategorisert etter enten fysiske, kjemiske eller biologiske egenskaper.
Jordforbedring gjøres for å oppnå god jordhelse. Jordhelse er på samme måte et komplekst og sammensatt begrep som favner mange funksjoner og indikatorer. Fra 1970 og frem til i dag er det beskrevet 10 temaer som kjennetegner jordhelse og det er minst 18 konsepter og definisjoner på jordhelse. En tilnærming som kan egne seg for jord i norske, økologiske veksthus omhandles her.
Nytt regelverk for økologisk veksthusproduksjon utfaser dyrking i «avgrenset bed», f.eks. potte og sekk, med mindre planten selges sammen med potte eller sekk. Det stilles også krav til vekstskifte, som det er vanlig å ha ved frilandsdyrking. Et innslag i vekstskiftet som bidrar til jordforbedring, er dyrking av grønngjødsel som moldes ned og dermed tilfører jorda organisk materiale. Tilførsel av organisk materiale er essensielt for både jordhelse og jordforbedring. Derfor beskriver rapporten tilførsel av kompost, biorest og biokull. Disse materialene jobbes det videre med eksperimentelt i prosjektet som rapporten er en del av.
Det fins flere metoder for å undersøke biologisk liv i jorda, her introduseres de følgende metodene: Solvita® respirasjonstest som viser tilstedeværelse av sopp og bakterier, MicroBiometer®-test som viser fordeling av sopp og bakterier og «matpinner» som viser biologisk aktivitetsnivå over tid.
Deretter beskrives ulike plantepatogener som kan være et problem ved dyrking av agurk og tomat i veksthus, og hvordan det kan gjøres sjukdomshemmende og jordforbedrende tiltak mot disse.
Karbon og biologisk aktivitet i jord med eng- og potetdyrking (K-BEP)2024-02-21
Eng- og potetdyrking påvirker biologisk aktivitet og karbon i jord som viktige deler av jordhelsa. I prosjektet «Karbon og biologisk aktivitet i jord med eng- og potetdyrking (K-BEP)» undersøkte vi flere ting. Mellom annet hvordan engdyrking i 30 år og en nylig «karbonboosting» med ulike typer organisk materiale (OM) i potetdyrking, påvirket jordbiologi, mengde og typer karbonfraksjoner og jordhelse. Åtte ulike praksisnære tester ble brukt for å vurdere hvor sensitive og egnet de var til å gi informasjon om jordhelse og som jordhelse-indikatorer. Disse ble testet i jord under eng, beite og potet, i behandlinger der vi forventet variasjon i jordhelsa. Det var en gradient i «jordarbeiding» og ulik tilførsel av organisk materiale. Undersøkelsene ble gjennomført i 2021 og testene dekket ulike aspekter av jordhelse, inkludert innhold av OM, karbonfraksjoner, jordbiologi og biologisk aktivitet. To dataverktøy og egne målinger over 30 år ble brukt til å estimere karbonmengder i jord og endringer i jordkarbon over tid.
De fleste jordhelsetestene viste forskjeller mellom engsystemet og potetsystemet, og da med høyere verdier i engsystemet. Det var imidlertid få forskjeller innad mellom behandlinger og arealer innad i systemene. Beite viste tendens til bedre jordhelse enn eng av ulik alder, mens det i potetfeltet ikke ble funnet noen forskjeller knyttet til ettereffekt av ulike typer tilført OM. Det anbefales derfor å bruke flere tester samlet. Ved å samle data i et jordhelsediagram basert på normalverdier av hver test, kan man visualisere resultatene fra hvert skifte i forhold til hverandre. Da får man en indikasjon på om endringene går til det bedre eller ikke mht. jordhelse, før og etter et eventuelt tiltak i drifta, eller mellom ulike behandlinger eller mellom skifter med samme behandling. Det anbefales i tillegg å grave i jorda og vurdere forholdene visuelt og sensorisk, og se testresultatene i sammenheng med jordanalyser. Det trengs flere norske data fra ulike jordhelse-tester for å tolke resultatene bedre, for å opparbeide norske referansenivåer og som grunnlag for å anbefale et utvalg tester egnet til gardsbasert vurdering av jordhelse under norske forhold.
I snitt var det 4-8 % høyere innhold av OM (GT%) der det to år tidligere ble tilført fast biorest (BR), hestegjødsel (HG) og biokull med flytende del av biorest (BK+). Det var også noen små forskjeller mellom behandlingene om karbonet ble funnet i som POM (partikulært OM) eller MAOM (bundet til jordmineraler) i jorda. BK+ ble estimert som mer stabilt over tid i jord basert på laboratorieforsøk, enn de andre typene OM.
Ved å bruke skiftevis målte verdier for glødetap (OM) fra jordanalyser, ble karbonbeholdningen i et 20 cm tykt jordlag estimert. De fleste bønder forvalter mye karbon i matjordlaget. Innholdet var lavest i potetfeltet, med estimater på 2,9 tonn-3,3 tonn C/daa, middels i engene, med 4,7-9,9 tonn C/daa og høyest i permanente beiter med 11,9-14,4 tonn C/daa. Det var i tillegg betydelige mengder karbon i jordprøvene tatt fra 20-40 cm dyp, bare målt i engarealene.
Vi sammenliknet målte og simulerte jorddata for å si noe om endringer i jordkarbon på en melkeproduksjonsgard over tid. Jorddata fra ulike skifter på garden viser generelt et høyt innhold av OM i jorda, i snitt 7 % i 2021. Videre viste resultatene at beholdningen av OM og karbon i matjordlaget (0-20 cm) avtok over en 30 årsperiode på de fleste skiftene. Simuleringer gjort i C-Tools modellen for karbonendring i mineraljord over en 100 års periode, stemte bra overens med de målte verdiene for skifter der utgangsmengden OM i jorda var 12 % (GT%) og lavere. For skifter med over 12 % OM ved prøvetakingsstart, var det ikke så bra samsvar. De målte verdiene viser da en raskere nedgang i innholdet av OM og karbon enn de simulerte endringene i C-Tools. Dette indikerer at utgangsnivået er viktig for skjebnen til OM og karbon i jordbruksjord. Videre at tross i kjente fordeler av flerårig gras og tilførsel av husdyrgjødsel, virker det krevende over tid å opprettholde eller øke innholdet av jordkarbon i norsk jordbruksjord.
Ny giv for gjødsling med tang og tare?2024-01-22
Med økt interesse
for jordhelse er det
stor interesse for
biostimulanter laget
av tang og tare,
spesielt i land med
større klimamessige
utfordringer enn
vi foreløpig har i
Norge.
Har gjort gården på 42 dekar til levebrød2024-01-18
Paret flyttet inn på et falleferdig småbruk på Noresund i 2014, tydelige på at det ikke skulle bli et hobbyprosjekt. Bit for bit har de klart å bygge opp en bærekraftig bedrift.
Jordhelse og jordforbedring i økologisk veksthus2024-01-01
Jordhelse i økologisk veksthus er aktuelt i forbindelse med nye regler for økologisk drift, hvor dyrking i sekk utfases til fordel for dyrking i jord. Dette stiller større krav til jordforbedring og stimulering av biologisk liv i jorda. Dette kan gjøres ved å tilføre organisk materiale. Kartlegging av jordlivet er viktig, men med mer enn som et øyeblikksbilde; derfor kan jordfunksjoner også være givende å se nærmere på.
Biorest2024
RIBI Bioenergi har hatt gårdsanlegg siden 2019. Gjødseleffekten av husdyrgjødsel (blanding av storfe og gris) og biorest med husdyrgjødselblandingen som substrat i biogassanlegg er studert i vekstsesongene 2021-2023 (Figur 1). NLR Nordvest har hatt ansvaret for gjennomføring av forsøkene.
Sjokoladekonfekt med urter2024
Hvem skulle tro at det å lage «godteri» kan skape rom for læring? I denne aktiviteten kan vi snakke om smeltepunktet og andre egenskaper ved sjokolade, lære å følge en oppskrift, diskutere smakstilsetninger i mat, reklame, innholdsfortegnelse og pris. Siden alle ingrediensene i sjokolade kommer fra andre land, kan aktiviteten gi kunnskap og diskusjon om etikk og bærekraft med hensyn til for eksempel produksjon og transport.Ved å bruke planter fra skolehage som smakstilsetning eller pynt i sjokoladen, kan elevene drive produktutvikling.
De fleste aktuelle læreplanmålene til aktiviteten er i fagene mat og helse og naturfag.
Lystgass - en plagsom følgesvenn2024
Det er mulig å redusere utslipp av klimagassen lystgass på norske husdyrbruk og dermed redusere landbrukets utslipp av klimagasser.
MerMold og CropDrive - to prosjekter om jordhelse2024
Power point presentation on the main results of MERMOLD projects: effects of cover crop and organic amendments on potato yield and quality. Presentation of the CroDrive project, where we investigate how the use of cover crops affect soil and plant health.
Grendeanlegg Svanem Biogass2024
Svanem Biogass har et grendeanlegg på Hellandsjøen i Trøndelag. Anlegget startet opp i desember 2022, og er bygd med støtte fra Innovasjon Norge. Anlegget har til nå brukt en
blanding av husdyrgjødsel og fiskeslam som substrat for biogassproduksjonen. Husdyrgjødsla leveres fra 12 gårdbrukere, som igjen mottar biorest fra anlegget. Fiskeslam mottas fra 5 settefiskanlegg i området.
Høstarbeid i skolehagen2024
Plantebed kan opparbeides, gjødsles med kompost, rakes fint, dekkes med et passelig dekke og vips – det ligger klart for en meget tidlig våronn. Løv, som er nyttig til mye, kan rakes og samles. Det kan enten legges i kompost for å bli til jord, legges som jorddekke eller has i sekker for å blandes i husholdningskomposten utover vinteren. La noe være igjen i plenen til meitemarken.
Skolehagens festbord2024
Det er høst og i skolehagen bugner det av all verdens fine grønnsaker, urter, bær og blomster. Elevene ønsker å stelle i stand til skolehagens festbord. Dette er et arrangement som passer spesielt godt til flerfaglig samarbeid. Det skal pyntes og lages invitasjoner, lages mat og underholdning, det skal planlegges og samarbeides – mange fag og grunnleggende ferdigheter kobles derved sammen.
Livet i ferskvann2024
Vann og småkryp fasinerer barn i alle aldre. Det å se på småkryp i vann og bunnsedimenter kan føre til spennende spørsmål: Hvilke dyr er dette? Hvordan puster dyrene i vann? Lever de der hele tiden? Hva spiser de? Vi trenger ikke en stor dam for å lete etter mygglarver og rumpetroll om våren, en grøft eller en stamp med noe gjenglemt vann kan også brukes. Både i små og større bekker kan vi finne steinfluer, vårfluer og knottlarver under steiner og på bunnen. Noen småkryp lever både som unge og voksne i vann, mens andre lever i vann som unge og på land og i lufta som voksne.
Kystlyngheia på Nerlandsøy. Forvaltning av store verdier2024
I dette prosjektet har vi jobbet tverrfaglig for å oppnå en helhetlig forståelse av betydningen av det kystlynghei-baserte landbruket i Møre og Romsdal. Vi har valgt Nerlandsøy i Herøy kommune i Møre og Romsdal som studielokalitet og vurdert den økologiske tilstanden til kystlyngheia. Kystlynghei er en truet (semi-naturlig) naturtype som krever regelmessig skjøtsel for å bevares. Derfor har vi i tillegg undersøkt hva som skal til for å opprettholde skjøtselen av dette kulturlandskapet. For å vurdere kystlyngheia sin økologiske tilstand og kunne si mer om påvirkninger av tradisjonell skjøtsel, med beiting og brenning, har vi undersøkt flere ulike faktorer som hver for seg og sammen kan si noe om tilstanden. I tre vegetasjonsfaser ble det undersøkt mengde, aktivitet og mangfold av en rekke ulike organismegrupper i jorda, på bakken og over bakken. Pionerfase (brent i 2022), byggefase (brent i 2017) med mye gras, urter og unge røsslyngplanter og moden fase med eldre lyngplanter. Hele arealet blir beitet av sau store deler av året. Jordprøver ble tatt for å registrere meitemark, midd, spretthaler, nematoder, bakterier og sopp og måle biologisk aktivitet (2022 og 2023). Det ble også gjort målinger av næring og karbon i jord (2022). Disse målingene kan være starten på å etablere dataserier over tid og være metodikk for å vurdere økologisk tilstand og økosystempåvirkning fremover. I jordprøver tatt i 2022 fant vi relativt høyt innhold av organisk materiale (OM) på Nerlandsøy, med i snitt ca. 36 % OM (glødetap). Omgjort til estimert mengde karbon i jorda pr dekar utgjør dette mellom 10 og 14 tonn C (0-10 cm jorddyp). Jorda hadde pH mellom 4,7-4,96, lite P-AL og godt med K-AL og Mg-AL. Hovedfunn var at det i pionerfasen, altså ett og to år etter brenning, ikke ble registrert tydelig mindre biologisk aktivitet eller biologisk mangfold av hverken smått eller større jordliv. Det ble funnet noe flere spretthaler, midd og meitemark i byggefasen enn i de andre to fasene. Det var både unike og felles arter av både planter, nematoder, jordlevende sopp og jordlevende bakterier for de tre fasene, og heller ikke synlig negativt for pionerfasen. Vårt arbeid tyder på at mosaikken av ulike vegetasjonstyper som tradisjonell skjøtsel av kystlynghei, med kontrollert brenning og beiting med sau gir, ikke var særlig negativt for organismer i jorda. De fleste dataene vi samlet inn tydet på at mosaikken av de tre fasene skapte mer biologisk mangfold og høyere biologisk aktivitet enn en fase ville gjort alene. Våre funn viste også at de orvaltningsinduserte vegetasjonsmosaikkene bidrar til høy artsrikdom, der hver fase bidrar med et unikt sett med grupper av organismer og ett sett med felles organismer. I tillegg til verdifulle funn knyttet til jordkarbon og artsmangfold, har vi gjennomført datainnsamling om landbruket og husdyrproduksjonen på Nerlandsøy. Vi har sett på produksjonsdata, dyrevelferd og dyras helse og ser at driftssystemet gir god dyrevelferd og er en viktig ressurs for matvareberedskapen til befolkninga. Data som vi har samla inn og analysemetoder som er brukt, gir mulighet for forvaltning og næringsliv til å følge utviklinga over tid og innrette tiltak deretter. Vi har gjennomført en intervjustudie som viser at kystlynghei-skjøtselens verdi kan knyttes til lokal matproduksjon og matsikkerhet, rekreasjon, bevaring av kulturmiljø og tradisjonell kunnskap, identitet samt kontroll av villbranner. Dette understreker at kystlyngheiene er en naturressurs som leverer viktige økosystemtjenester. I intervjustudien har vi også avdekket at det kystlynghei-baserte landbruket indirekte bidrar til sosiale verdier for bøndene som deltar i skjøtselen av denne naturtypen. Samlet tyder våre funn på at skjøtselen av kystlyngheia utgjør en viktig samfunnsøkonomisk tjeneste. I rapporten presenteres anbefalinger som bør følges opp av ulike instanser for å sikre at forvaltningen av denne naturtypen vedvarer over tid. Det legges vekt på tiltak og hensyn som opprettholder et aktivt lokalt landbruksmiljø, samt tiltak som fremmer skjøtselen gjennom beiting og brenning.
Dyrk dine egne proteiner!2024
Ved å dyrke belgvekster som bønner og erter ihagen, kan du styrke både matberedskapen, helsen og jordkvaliteten. Disse næringsrike proteinkildene bidrar til et sunnere og mer
selvforsynt kosthold, samtidig som de forbedrer jorda og reduserer behovet for gjødsling. I en tid preget av befolkningsvekst, klimaendringer og sårbare forsyningskjeder, blir dyrking av
belgvekster hjemme en viktig og bærekraftig løsning for økt matsikkerhet.
Trær, greiner og løv - biologi og bruk2024
Det å studere trær i og rundt skolehagen, gir rom for læring i flere fag. Vi kan gjenkjenne ulike trær ved å studere bladene, knoppene, frøene eller stammen. Vi kan følge årssyklusen til et tre. Vi kan dyrke ulike frukttrær og -sorter. Av greiner kan vi lage klatrestativ for planter, flette gjerder, inngangsportal eller kompostavdeling. Løv fra trær kan bli til fin såjord når det er kompostert. I samfunnsfag kan vi lære om ressursbruk og menneskenes påvirkning på kulturlandskap og økosystemer.
Oppal av småplanter2024
Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland. Oppal eller forkultivering er en måte å gjøre vekstsesongen litt lengre på fordi vi starter med såing innendørs eller i en drivbenk. Det er mulig å kjøpe småplanter eller ale dem opp selv. Det siste er nok mer inspirerende, da mye av hagegleden er å følge veksten fra såing til høsting.
Jakten på plantearven2024
Genetisk mangfold har vært en viktig forutsetning for utviklingen av landbruket og dyrking av kulturvekster opp gjennom historien og i ulike kulturer. For fremtiden er genetisk mangfold en like viktig forutsetning dersom vi skal klare å opprettholde et robust landbruk og en global matsikkerhet. Ensretting i utvalg av planteegenskaper ved monopolisering av planteforedling, frøforsyning og handel har ført til et urovekkende tap av genetisk materiale. Genetisk erosjon kan på sikt true matsikkerheten. Bevissthet om temaet har resultert i nasjonale og globale planer for bevaring av genetisk mangfold.
Karbon og plantenæring2024
BlåGrønt skal vi bidra til å etablere et grunnlag for bærekraftige forvaltningsregimer som følge av klimaendring og -variasjon, samt endret bruk og betingelser i kyst-økosystemet
Plantepotter i ull som erstatning for plast - Utprøving av potter til oppal av planter2024
I prosjektet Woolly Pot, å redusere plastforbruk i norske gartnerier, prøvde NORSØK ut ulike ullpotter, hovedsakelig potter for bruk til oppal av småplanter. I forsøkene ble salat, brokkoli og squash alet opp i potter tilpasset plantearten (pluggpotter til salat og brokkoli og større plantepotter til squash). Oppalsplantene ble plantet ut i ullpottene og sammenlignet med planter alet opp i plastpotter og plantet ut uten potte. Planteutvikling og nedbrytning av ullpottene ble registrert. For alle plantene i ullpotter var det dårligere rotutvikling og derved dårlig eller forsinket planteutvikling. For ullpotter tenkt til oppal, er det nødvendig å videreutvikle potter som er formstabile i oppalet samtidig som de brytes så raskt ned etter utplanting at de ikke hemmer planteutvikling. I tillegg ble det utført et par mindre tester med potter tenkt til annen bruk enn oppal, for eksempel til bruk i dekorasjoner eller for salg som potteplanter. Også for disse pottene ble det konkludert at det er behov for videreutvikling dersom de skal kunne brukes etter hensikten.
Skogshage - hvorfor, hvor, hvordan?2024
Begrepet «skogshage» kan umiddelbart virke lett å forstå, men ved nærmere ettertanke fins det mange mulige varianter av skogshager. Skogshager kan også ha en plass i konseptet agroøkologi. Ulike naturgitte forhold gjør detpåkrevd med en lokal tilpasning i ulike land og regioner Begrepet skogshage vil derfor ha en egen mening i norsk sammenheng. «Skogshage» vekter ikke nødvendigvis «skog» og «hage» like sterkt. «Skog» refererer i mange sammenhenger bare til en allé av trær eller 15 % tredekke på et areal. «Hage» refererer ikke nødvendigvis til tradisjonelle hageelementer som gras eller blomster, men kan like gjerne være korn eller andre jordbruksvekster. Opprinnelig var «hage» ofte en inngjerding med f.eks. urter i en klosterhage eller humlehage i tilknytting tilklosterets ølbrygging. Inngjerdingen kunne også være med frukttrær eller husdyr; en frukt- eller hestehage.
Dyrkingsforsøk: «Møkkaprosjektet»2024
Her presenteres et prosjekt med dyrking av løk og bruk av fem ulike gjødselslag. Elever i 4.-5. klasse ved Tingvoll barne- og ungdomsskole var med å planlegge og gjennomføre det. Prosjektet viser hvor tverrfaglig et prosjekt, som i utgangspunktet er knyttet til naturfag, faktisk kan bli ved å vise til læreplanmål i ulike fag.
Frø og spirer2024
Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø, kan vi utforske plantenes livssykluser, faktorer som påvirker spiring og vekst, samt fotosyntesen, og se på deres rolle i matproduksjon og bevaring av biologisk mangfold. Dyrking av spirer gir innsikt i hvordan disse prosessene kan observeres i praksis og bidrar til å nå læreplanmål ikke bare i naturfag og matematikk, men også i mat og helse. De kan lære hvordan frø blir til småplanter som de videre kan selge gjennom en elevbedrift. Gjennom aktivitetene kan elever også utforske større temaer som global matfordeling, bærekraftig produksjon, og rettferdig handel.
Blå stappe og grønne guffekaker2024
Blå potetstappe lages av en blå potetsort, for eksempel sorten ‘Blå Kongo’. Dyrking og bruk av gamle sorter i skolehagen berører aspekter som kulturarv og biologisk mangfold og kan videreføres til nyskaping og innovasjon. Grønne guffekaker lages av bondebønner, en vekst som globalt har stor betydning som proteinkilde, men som ikke er så vanlig å bruke her i landet.
Studere meitemark i skolehagen2024
Meitemark har en spennende biologi og er en viktig del av økosystemet både over og under bakken. Aktiviteter knyttet til meitemark kan gi kunnskap om hva et økosystem er og hvilke abiotiske og biotiske faktorer som inngår i et økosystem i jorda. Lager vi et terrarium (levested) med meitemark, må elevene tenke gjennom hva et dyr trenger for å leve og hvordan det kan passes og stelles for å ha det bra. Studier av meitemark kan knyttes til læreplanmål i naturfag, norsk og matematikk.
Småkryp i skolehagen2024
Når elever studerer insekter og småkryp øver de opp evnen til å observere detaljer. De lærer å bruke enkle artsnøkler, de må notere, studere og fortelle litt om resultatene de har funnet. Noe informasjon, eksempelvis om småkrypenes livssyklus og hva de spiser som unge og voksne, må elevene lete opp på nettet eller i oppslagsverk. Aktiviteten legger også opp til kunnskap rundt det å fange insekter og småkryp, samt at elevene kan tegne og lage dem i modelleire. Fakta om dyrene kan presenteres muntlig, på en plakat eller på data. Aktiviteten har fokus på læreplanmål i naturfag og norsk.
Selvforsynt med frø?2024
Frø er en naturlig kilde til liv og en higen mot å uttrykke eget iboende liv. Samtidig er frø blitt ekstremt kulturpåvirket og foredlet mye – ikke alle foredlingsteknikker er tillatt i økologisk drift. Derfor ønsker mange selv å ta frø. Det styrker selvstendighet og gir større troverdighet hos forbruker. I tillegg ligger motivasjonen i atnåværende dispensasjon for bruk av ikke-økologisk planteformeringsmateriale avvikles i fremtiden.
Tilrettelegging Testsenter RIBI Bioenergi2024
RIBI Bioenergi har hatt gårdsbiogassanlegg siden 2019. I 2022/2023 har RIBI med støtte fra Innovasjon Norge bygget en egen reaktor for å kunne drive med testing/utprøving for biogass. Dette prosjektet har sett på utråtning av en blanding av husdyrgjødsel fra storfe og gris, og fiskeslam fra Salmon Evolution. Prosjektet har fulgt opp anlegget med en kombinasjon av onsite analyser og analyser ved biogasslaben på Ås. Annet analyseutstyr for fremtidig testvirksomhet har blitt vurdert. Produksjonen med fiskeslam er fulgt i ca. 1 års tid. Egenskapene til gjødsel og fiskeslam er analysert, og påvirkning på gassproduksjon og prosesstabilitet studert. Innhold av nitrogen i fiskeslam er avhengig av avvanningsgrad. Innholdet av nitrogen påvirker igjen grad av inhibering av biogassprosessen og innhold av næringsstoffer i bioresten. Resultatene fra prosjektet har blitt brukt til informasjonsutveksling mellom blå og grønn næring, og nye biogassaktører.
Plantehakk som jorddekke i økologiske radvekster2024
Jorddekke med plantehakk (PH) kan redusere ugras, tilføre næringsstoffer og redusere vannforbruket. Forsøkene her er gjort på NIBIO Apelsvoll og Landvik, på Tingvoll, og i NLR Innlandet i løk og purre med friskt gras avklipp eller rundballer. Videre er det testet toppdekke med karbonrikt materiale, halm eller flis, for om mulig å minske utvasking av nitrogen.
PH hadde en positiv effekt på avling i purre, på Apelsvoll og Landvik. Det var ingen forskjell i løkavling på Apelsvoll, men på Landvik lavere avling ved bruk av bare PH i løk i kl. 65-85mm. PH ga generelt en sikker reduksjon i ugras og tiden brukt til luking. Feltet på Tingvoll lå på ompløyd eng med purre i 2021; i 2022 løk på samme feltet. Det var en tendens til økt avling i purre ved bruk av PH. Det var ikke noen forskjell mellom tre ulike materialer brukt til toppdekke. Ugrastrykket ble sterkt redusert etter et år med bruk av PH, som derfor kan være en god start på omlegging fra eng til radkulturer.
I produsentforsøket i løk ble ugraset redusert, men mindre effekt på flerårige arter. Avlingen i løk ble redusert ved tre ganger pålegg av PH, muligvis pga bladskade. Mekanisk utlegging av halm med trommel for utlegging av halm i jordbær er testet og vi fant ingen sikker forskjeller i avling.
Det var en tendens til økt avling og økt N innhold i korn dyrket etter bruk av PH i feltet på Apelsvoll. I disse feltene ble det tilført to til fire ganger så mye N som i kontroll med gjødsling. Det var en tendens til høyere N-gjenvinning i purre når PH var dekket med halm.
Lagringskvaliteten i løken var generelt like god etter behandling med PH som i vanlige gjødslet behandling.
Jordhelsen ble bedret med PH. Jordrespirasjonen var 15-145 % høyere i behandlinger med PH og mikrobielt karbon var 12-81% høyere.
Nedbryting av klopyralid under norske forhold i jord og planterest2024
Bidragsytere:
Marit Almvik, Kathinka Lang, Mohammad Alsbirij, Sigurd Enger,
Kirsty McKinnonI lab. ved 20 °C er nedbrytingen av klopyralid i jord fra Steinkjer, Apelsvoll og Særheim innenfor spennet på halveringstider som EU har satt som referanseverdier, men halveringstidene er i snitt langsommere enn i jord fra EU. I felt viser predikerte toppjordkonsentrasjoner å være betydelig høyere i våre tre lokaliteter, særskilt i feltet på Steinkjer som hadde et lavt innhold av organisk materiale, enn tilsvarende predikert i en EU-lokalitet. Årsaken er trolig et kjøligere klima i Norge, med langsom/lite nedbryting gjennom vinteren.
Den beregningen av predikert toppjordkonsentrasjon av klopyralid som ble utført da klopyralid ble godkjent som aktivt stoff i EU, overestimerer forsvinningshastigheten av klopyralid i forhold til det vi har predikert for jord i norsk klima. Klopyralidkonsentrasjonen i toppjorda ble i godkjenningsforsøkene predikert å være 6 μg/kg 100 dager etter sprøyting, men våre beregninger for de norske feltene predikerer at det tar fra 342 til 532 dager å oppnå det samme i norsk klima.
Klopyralidrester på halm brytes effektivt ned ved innblanding i jord, viser våre nedbrytingsforsøk. Klopyralid kan imidlertid ha mer persistens i halmrester og stubb enn det som tidligere er kjent. Vi målte et klopyralidinnhold i tørr halm fra åkeren på 61.2 μg/kg, 98 dager etter sprøyting. Forbud mot høstpløying gjør det vanskelig å få pløyd halmstubb ned i jorda, og hvis klopyralidrestene ligger i toppjorda om våren kan det føre til skade på sensitive vekster som tomat, erter mm. Hvis det skal dyrkes klopyralidsensitive arter året etter så anbefaler vi at stubben harves inn i jorda om høsten.
Dersom halm fra klopyralidbehandlet åker blir brukt til dyrefôr kan klopyralid opphopes i husdyrgjødsla. Advarsel om bruk av behandlet halm til fôr bør angis på etiketten til klopyralidpreparatene som er tillatt i korn i Norge i dag.
Bør en drikke økologisk eller konvensjonelt produsert melk i Norge fra et klimagassperspektiv?2024
Som samfunn har Norge forpliktet seg å redusere klimagassutslipp, blant annet i jordbruket. Det er derforinteressant å vite om økologisk eller konvensjonell driftsform har noe å si for klimagassutslipp i produksjon avkumelk. Forskning under norske forhold tyder på at økologisk produksjon av kumelk slipper ut mindre klimagasserper kilo (kg) melk enn konvensjonell produksjon. Mer kunnskap trengs for å fastslå dette da internasjonale studierviser motstridende effekter av driftsform med tanke på klimagassutslipp. Noe av årsaken til ulike funn i studiermellom Norge og andre land kan forklares med større forskjell i melkeytelse mellom økologiske og konvensjonellekyr i andre land. Mye tyder på at god agronomisk praksis og godt husdyrhold i økologisk melkeproduksjon erviktig for å oppnå lave utslipp per kg energi korrigert melk.
Ozonbehandling av gulrøtter og moreller - Resultater fra ozonbehandling og lagringsstudie2024
Både innen produksjon av moreller (moreller) og gulrøtter (Daucus carota subsp. Sativus) er soppsykdommer som kan gi store produksjonstap en utfordring. Det er vist at behandling med ozon kan forlenge holdbarheten av ulike matvarer. I denne studien har vi undersøkt hvordan og hvor lenge moreller og gulrøtter bør behandles med ozonholdig vann. Vi har også gjennomført en lagringsstudie der vi har undersøkt hvordan behandling i ozonholdig vann påvirker kvalitetsegenskaper som smak, lukt og farge på emballerte moreller og gulrot. Studien viste at det er potensiale for å forlenge holdbarhet for både moreller og gulrøtter ved å benytte ozonert vann, men at teknologi og prosess må tilpasses produktet.
Klimanøytral kompostering av biorest for resirkulering av ressurser i konvensjonelt og økologisk landbruk2024
Bidragsytere:
Trine Eggen, Ove Bergersen, Hege Bergheim, Marius Bless,
Joshua Cabell, Maria Dietrich, Monica Fongen, Randi Berland Frøseth,
Sissel Hansen,
Ingvard Kvande,
Rikard Pedersen, Linn Solli, Anne Falk Øgaard
I dette prosjektet har vi undersøkt mulige tiltak som kan redusere utvikling av klimagasser i forbindelse med kompostering av biorest, og restgass-potensiale i biorest fra ulike biogassanleg. Prosjektet har vist at det kan benyttes ulike tilnærminger for å hindre utslipp av klimagasser fra kompostering av biorest. God avvanning som gir en porøst og luftig biorest, vil bidra til komposteringsforhold som i liten grad forventes å slippe ut klimagasser. Det kan samtidig konkluderes med at det beste er at biogassprosessen har driftsforhold som gjør at mest mulig av råvarene blir omsatt, og dermed har lavt restgass-potensiale og mulighet for å produsere klimagassprosesser under kompostering.
Norskprodusert økologisk fôrprotein – Høstraps og kløvergras som proteinkilde til svin2024
Bidragsytere:
Steffen Andreas Adler,
Martha Ebbesvik, Ingvild Evju, Randi Berland Frøseth, Kari Ljøkjel, Anders Mahlum Melås, Bjørn Inge Rostad, Tommy Ruud, Silja Valand
Det er mangel på norskproduserte proteinråvarer med aminosyresammensetning som dekker behovet til enmaga dyr i økologisk husdyrhold. Kravet til minimum andel egenprodusert fôr økte fra 20 % til 30 % for svin og fjørfe med virkning fra 1.1.2023. Regelverket for økologisk landbruk definerer «egenprodusert fôr» som fôr dyrket i Norge eller nærliggende regioner i naboland, men det siste er ikke tema i denne rapporten. Målet med prosjektet Norskprodusert økologisk fôrprotein til svin (NØFF) var å fremskaffe og formidle kunnskap om norsk produksjon av økologisk fôr som vil bidra til å sikre proteinforsyningen i økologisk svinehold i henhold til nytt økologiregelverk. Tiltakene i prosjektet var å fremskaffe og formidle kunnskap om 1) dyrkningsteknikk på høstoljevekster, 2) protein fra kløvergraseng, 3) beregning av fôrrasjoner med høy andel norskproduserte råvarer, 4) lønnsomhet ved produksjon av økologisk proteinfôr til slaktesvin, og 5) utfordringer og mulighetsrom i verdikjeden ved tilpasning til nytt regelverk.
Produktion och användning av egenodlat spannmålsutsäde2024
Bidragsytere:
Randi Berland Frøseth,
Anne-Kristin Løes, Silja Valand, Guro Brodal, Karin Ullvén, Clara Gustavfsson
Ett bra utsäde är en förutsättning för en lyckad spannmålsodling. Utsädet bör ha god grobarhet,vara friskt samt ha minsta möjliga inblandning av annat frö. Rensning och kvalitetstestning är betydelsefullt för att uppnå detta, men grunden läggs genom att ha kontroll över odlingsförhållanden,
tröskning, torkning och lagring.
Næring fra havet som gjødsel i jordbruket2023-12-31
«Blågrønt samarbeid» er et viktig stikkord i norsk bioøkonomi. Det kan omfatte resirkulering av næring fra havet til bruk som fôr og gjødsel i landbruket. I Møre og Romsdal ligger det godt til rette for å utvikle et slikt samarbeid.
Praktiske løsninger for utendørs grisehold2023-12-30
På vegne av Dyrevernalliansens forskningsfond har NORSØK gjennomført et litteraturstudium og besøkt et antall norske gårder som driver med utendørs hold av gris. Formålet har vært å beskrive praktiske løsninger som gir god dyrevelferd og god helse samt å komme med forslag til velferdsindikatorer som er egna for utegris. For å oppnå god dyrevelferd, må dyret ha mulighet for å utøve naturlig atferd for arten. Det må legges vekt på dyrets mentale opplevelse av sin egen situasjon og miljøet må tilrettelegges slik at det faktisk stimulerer dyret til naturlig artsspesifikk atferd. Driftsopplegg som gir grisen tilgang til uteareal er et alternativt driftsopplegg til dagens innendørs systemer og gir bedre mulighet for god dyrevelferd. På et egna uteareal kan grisen blant annet rote i jorda, utøve normal fôrsøkingsatferd og spise forskjellige vekster og småkryp. Samtidig som bruk av uteareal er positivt for dyrevelferden, kan det oppstå utfordringer som for eksempel økt eksponering for enkelte smittsomme sykdommer. Dyra kan lettere smittes med parasitter og de kan komme i kontakt med sykdomsframkallende agens som har et reservoar i den ville faunaen.
Det vil være mulig både å sikre god dyrevelferd og redusere risiko for introduksjon av smitte også ved utendørs hold av gris i Norge. Økt biosikkerhet kan oppnås ved fysiske konstruksjoner som inngjerdinger eller midlertidig innendørs hold, med strenge tiltak for å unngå smitte fra mennesker og fôr. Utvikling og bruk av digitale overvåkingssystemer som kamera og ulike sensorer for å oppdage sykdom og unormal adferd, kan bidra til kontroll med dyrevelferd og helse på uteareal. Det kan også bidra til å overvåke kontakt med ville dyr eller andre smittekilder.
Ut fra tilgjengelig litteratur og gårdsbesøk, mener vi at utendørs hold av gris i Norge i den skala vi har her og med valg av egna og tilrettelagt uteareal og fôring ikke vil gi en problematisk miljøbelastning.
Vi mener det er viktig med avl på mer hardføre dyr som er tilpassa det miljøet de skal leve i, herunder endringer i klima.
Det er fortsatt behov for videreutvikling av velferdsindikatorer som i større grad måler hvordan dyra kan utøve mer av sin artsspesifikke atferd og hvordan de egentlig opplever å mestre sin egen livssituasjon. Vi foreslår mer forskning på lek og vokalisering som positive velferdsindikatorer for gris. Det må gjennomføres flere studier på hvordan utendørs hold av gris påvirker atferden og velferden i dyrets levetid. Vi anbefaler også at det blir sett mer på kortisolmålinger i hår eller avføring hos grisen for om mulig å finne en egna indikator for å vurdere kronisk stress. Vi har utarbeidet en revidert utgave av PIGLOW-manualen, der vi har tatt inn flere positive velferdsindikatorer. Denne kan benyttes på gårdsnivå for den som ønsker det.
Vi trenger mer grunnleggende kunnskap om hvilke tilleggsverdier det gir dyra å ha tilgang til et attraktivt uteareal og hvordan dette skal utformes. Det kan med fordel utarbeides en veileder som gir tydelige råd om utforming og bruk av utearealet. Det bør også gjennomføres mer omfattende studier på økonomien ved å gi bedre dyrevelferd og sikre god dyrehelse ved utendørs grisehold.
I rapporten har vi gitt eksempler på gode og praktiske løsninger under norske forhold for utendørs hold av gris i ulik skala, gjennom tekst og bilder fra gårdene vi har besøkt. Grisen må ha tilgang til isolerte hytter eller rom i et fjøs, med rikelig halm til roting og isolasjon. Purker som skal føde må få tilgang til egne hytter og eventuelt et inngjerda lite uteområde der de kan gå sammen med spedgrisene de først 7-10 dagene. Det må også være tilgang til eget areal for å ta hånd om dyr som blir syke eller trenger ekstra stell. Arealet må være stort nok (vi anbefaler 200 m2/dyr) og med busker og trær og beiteplanter og jord å rote i. Dyra må ha tilgang til rent og frostsikkert vann, overbygde kraftfôrautomater og tilgang til gjørmebad. Inngjerding kan være elektriske strømgjerder, med 2-3 tråder. For å ha nok sikkerhet mot rovvilt må gjerdet ha minst 6 tråder. Dobbelt gjerde vil sikre mot snutekontakt og dermed smitte fra for eksempel villsvin. For å hindre avrenning og erosjon og forurensning mot vassdrag, bør det være et minst 6 m bredt vegetasjonsbelte mot vassdraget, og dyra bør gjerdes ute fra dette området. Vekstskifte og beiterotasjon, eventuelt i et driftsopplegg med andre dyrearter og/eller planteproduksjon, er en fordel, men krever god planlegging både når det gjelder valg av vekster og flytting mellom områdene. Parasitter kan bli et problem ved utendørs drift, men parasittbelastningen kan holdes nede ved riktig beiteskifte. Vaksinasjon mot rødsjuke er også viktig ved utendørs drift.
Vi vil rette en stor takk til gårdbrukerne som har delt sin kunnskap med oss.
Karbon i trøndersk jord2023-12-12
Det er stor etterspørsel etter kunnskap om hvor mye karbon som finnes i norsk jord og betydningen av driftsmåten for moldinnholdet. NLR Trøndelag lager årlig 3-4 000 gjødslingsplaner for gårdbrukere over hele Trøndelag og anbefaler sine medlemmer å ta ut jordprøver hvert 6. år. Vi fikk følgende oppdrag: Beskrive status og eventuelle endringer tilbake i tid for innhold av karbon i landbruksjord i Trøndelag. Et delmål var å undersøke hva driftsopplegg betyr for moldprosenten i jorda. Følgende fire kategorier av driftsopplegg skal være representert: A: Ensidig korndyrking uten tilførsel av husdyrgjødsel eller andre organiske gjødselslag. B: Ensidig korndyrking med tilførsel av husdyrgjødsel eller andre organiske gjødselslag. C: Korn (eller andre åkervekster) dyrka i omløp med gras/eng. D: Fulldyrka eng/beite (inkludert gjenlegg med dekkvekst).
I tillegg til driftsopplegg A, B, C, D ble jordprøvene sortert etter jordart (sand, silt, leir). Prøver fra organisk jord (>20% mold) ble fjernet fra databasen. Som stedsangivelse ble kommunenummer i 2020 brukt. Det ble 20206 jordprøver som ble brukt i analysen av materialet. Prosent glødetap ble brukt til å estimere prosent mold i prøven ved en korrigering for leirinnhold. Vi antok at ca 50% av moldinnholdet var karbon. Prosent karbon og volumvekt i jordprøven og jordvolum ned til 20 cm dyp ble brukt til å estimere tonn karbon per daa i matjordlaget. Det er usikkerhet både i bestemmelse av prosent mold, prosent karbon og volumvekt og stor jordvariasjon. Det er derfor mer et anslag enn en eksakt bestemmelse av mengde karbon. Vi fant et gjennomsnittlig 3 karboninnhold i jorda på rundt 5 tonn karbon per daa i 0-20 cm dyp på gårder hvor korndyrking dominerer (A,B), nærmere 6 tonn per daa på gårder med vekstskifte (C) og nærmere 7 tonn på gårder med mest eng og grovfôr (D). I gjennomsnitt er det 6 tonn karbon per daa på disse gårdene i Trøndelag. Seks tonn per daa tilsvarer 22 tonn CO2 om alt det organiske materialet blir brutt ned og karbonet blir frigjort til atmosfæren.
Totalt for alle jordprøvene er det en variasjon i karboninnhold i jorda fra 0,15 til 23 tonn karbon per daa ned til 20 cm dybde. Naturgitte forhold har en stor påvirkning på jordas moldinnhold. Der det er våtere og kaldere blir det mer organisk materiale i jorda. For å kunne bekrefte at det er engdyrking som er årsaken til høyere moldinnhold i jorda for driftsopplegg C og D trenger vi jordprøveresultat fra samme sted tatt med noen års mellomrom. Det har vi ikke i denne undersøkelsen, men i framtida kan dette gjøres.
I våre prøver var det høyere innhold av mold i siltjord og sandjord enn i leirjord, med et gjennomsnittlig moldinnhold i silt- og sandjord på 5,8 % og i leirjord 4,1%. Dette skyldes at det var mange leirjordsprøver med svært lavt moldinnhold. Det skyldes nok at en del av leirjorda er planert i ei tid da molda ikke ble tatt vare på og det tar lang tid å bygge opp igjen moldinnholdet i leirjorda. Fordi 25% av jordprøvene har et lavere moldinnhold enn 3% er det realistisk å kunne øke moldinnholdet og dermed karbonlagring i denne jorda ved økende andel eng, fangvekster og tilbakeføring av organisk materiale. Fordi det bare er en liten del av avlingen som går tilbake til jorda via stubb og røtter, vil det ta lang tid å øke moldinnholdet om det ikke gjøres spesielle tiltak.
Ullpellets som gjødsel2023-12-05
Det er estimert at i overkant av 400 tonn ull ikke leveres inn til norske ullsentraler. I en nasjonal spørreundersøkelse ble sauebønder blant annet spurt om hvordan de håndterer og bruker ullen. Av de som svarte at de ikke leverer til mottak, var det 46 % som svarte at ullen enten brennes eller graves ned. Det betyr at store mengder ull kunnet vært nyttet på en mer bærekraftig måte. Ull er et næringsrikt materiale og derfor en god kilde til gjødsel, spesielt for næringsstoffene nitrogen og til dels kalium og svovel. Som en strategi for bedre sirkulærøkonomi er det gode grunner for å tilbakeføre ull til landbruksjord. Ull kan i prinsippet brukes ubehandlet som et jordforbedringsmiddel eller gjødselkilde da ull brytes forholdsvis raskt ned i kontakt med jord.
Økende etterspørsel etter gjødselprodukter som er lette å håndtere og produkter som kan brukes i økologisk produksjon, gjorde det aktuelt å prøve ut ullpellets som gjødsel. I prosjektet ble ullpellets testet til veksthusplanter (hagepelargonium og busktomat) og som gjødsel til eng. I tillegg ble det gjennomført et inkubasjonsforsøk for å undersøke nedbrytningshastigheten til ull og samtidig registre hvor raskt næringsstoffer (i hovedsak nitrogen) blir tilgjengelig. En hovedkonklusjon for alle testene var at ullpellets ikke frigjør næring raskt nok til kortvarige kulturer, men at ullpellets kan ha verdi som en langsomtvirkende gjødseltype. En annen utfordring med ull er at næringssammensetningen er ubalansert for mange vekster p.g.a. lavt fosforinnhold. Forslag til videre utviklingsarbeid med ull som gjødsel, er å undersøke muligheter for å lage pellets av blandinger av ulike materialer, f.eks. makroalger som kan tilføre kalium, og fiskebein som kan tilføre fosfor. Ulike blandinger med ull kan da tilpasses ulike veksters behov. Det kan også være aktuelt å utføre risikoanalyser ved bruk av ull til matproduksjon ettersom det finnes begrensete kunnskaper om de hygieniske, helse- og miljømessige sidene ved bruk av ull og ullprodukter i jord- og hagebruk.
Dyrking av julesalat2023-11-30
Dyrking av julesalat krever at man starter tidlig med såing midt på sommeren. Røttene må tas opp før frost og drives i mørke og varme minst tre uker før jul. Julesalat regnes for salat, men er botanisk sett mer beslektet med løvetann.
Veien til økologisk svineproduksjon2023-11-17
Publikasjonen "Vägen till ekologisk grisproduktion" gi leserne en grundig og innsiktsfull innføring i hvordan man kan legge om til økologisk svineproduksjon. Denne artikkelen gir en oversikt over de viktigste temaene og rådene som omtales i heftet.
Eggproduksjon i økologisk landbruk2023-11-02
Jordbruksverket i Sverige har utgitt en lærerik guide kalt «Äggproduktion i ekologiskt lantbruk». Heftet gir en dyptgående oversikt over økologisk eggproduksjon og adresserer en rekke sentrale temaer som også er aktuelle for norske eggprodusenter. Her presenteres et utvalg av disse temaene i korte trekk.
Hvordan ta i bruk nye gjødselmidler i økologisk kornproduksjon?2023-09-25
The presentation informs about field experiments carried out by NORSØK with new types of fertilisers applicable for organic growing of arable crops (cereals), such as struvite from sewage, and left-over materials from the sea such as fishbones and seaweed.
Artiskokk og kinaskokk - for hage og kokk2023-08-15
Artiskokk og kinaskokk er eksotiske vekster for norske forhold, men enkelt å få til uansett - både i hage og i kjøkken. De gjør seg både som prydplante og grønnsak.
Fruktene av europeisk samarbeid2023-05-05
I det eropeiske prosjektet BIOFRUIT er det utarbeidet nettkurs og publikasjoner for økologisk fruktproduksjon. Mange skadegjørere som er omtalt er også aktuelle for norske forhold.
Overflatekompostering med tilsetning av urtefermentet Terra Biosa2023-05-04
Bidragsytere:
JM Viboda Holten, Dag Molteberg, Ingrid Hårstad Gauslaa,
Sissel HansenOverflatekompostering er en interessant metode for å avslutte en underkultur / fangvekst uten bruk av glyfosat og pløying. Formålet med prosjektet var å undersøke om tilførsel av urtefermentet Terra Biosa bedrer effekten av overflatekompostering på jordas fruktbarhet, ved at det stimulerer til raskere og mer styrt omdanning av det organiske materialet. Effekten på jordbiologi, mengde mineralnitrogen i jorda og plantenes næringsstoffopptak og plantevekst ble undersøkt.
Feltforsøket be gjennomført på gården Ormo i Skjeberg i Sarpsborg kommune hos feltvert Dag Molteberg. Det har vært drevet konvensjonell kornproduksjon med kunstgjødsel på gården siden 1970-tallet. Fra 2020 er gården drevet etter regenerative prinsipper, dvs. all kjemisk-syntetisk sprøyting er kuttet ut, kunstgjødselbruken er redusert, det såes inn allsidig underkultur i kornet og jordarbeidinga er mer skånsom (overflatekompostering med urteferment).
Våren 2021 ble vårhvete sådd med en allsidig underkultur som vokste utover høsten 2021, og som var relativt tett da den ble overflatekompostert 1. mai 2022. Underkulturen ble slått med beisepusser og røttene på plantene gjennomskåret i ca 3 cm dybde og grønnmassen ble moldet grunt ned med biofres. Samtidig med fresinga ble det sprøytet med Terra Biosa (10 liter/daa blandet med 30 liter/daa vann) på ruter med behandling. Den 6. mai ble det harvet og laget såbed. Seksradsbygg og ny underkultur ble sådd inn 8. mai. Feltet ble ikke ugrasharvet. Forsøksfeltet ble anlagt som et blokkforsøk med fire gjentak. Hver rute var 8,5 m bred og 25 m lang.
Vi forventet at tilførsel av Terra Biosa skulle stimulere innhold og aktivitet av jordmikrobiologien og deres stoffskifteprosesser. I våre undersøkelser kan vi ikke bekrefte at vi har fått en mer styrt omdanning av plantematerialet, men vi fant signifikant utslag av Terra Biosa på økt innhold av sopp i jorda registrert med microBIOMETER. Ved det første jordprøveuttaket 5. mai, fire dager etter overflatekompostering med tilsats av Terra Biosa, var det ingen signifikant effekt på mikrobielt karbon (sopp og bakterier), men innholdet av sopp økte gjennom sesongen og etter tresking i september var det signifikant mer sopp målt med microBIOMETER. Vi fant ingen signifikant effekt av Terra Biosa på konsentrasjon av nitrat og ammonium i jorda, jordrespirasjon (Solvita CO2-C), mikrobielt aktivt karbon (POX-C), jordlukt, mikroskopering etter SoilFoodWeb-metodikken jordvedheng («rotpels») på byggrøttene. Alle disse undersøkelsene ble bare gjort tidlig i sesongen. Næringsstoffopptak ble undersøkt ved hjelp av bladsaftanalyser av byggplantene den 1. juni (2-3-bladstadiet) og 15. juni (begynnende strekning), men heller ikke her var det forskjell mellom behandlingene. Vi fant heller ingen effekt av Terra Biosa på byggavling.
Signifikant effekt av Terra Biosa sent i sesongen tyder på at endringsprosessene som Biosa bidrar til kan pågå i lang tid etter tilførsel. Sesongen 2022 var tørr og kjølig i starten. Dette kan ha redusert og forsinket effekten av Terra Biosa og tyder på at det kan være større effekt av Terra Biosa enn det vi kunne registrere i denne undersøkelsen. Det er derfor ønskelig med mer forskning på dette området for å avklare hvilke effekter det er sannsynlig vi får i norsk åkerjord ved behandling med Terra Biosa ved overflatekompostering av underkultur og annet organisk materiale. Det trengs også mer forskning på overflatekompostering i seg selv for å finne de beste metodene ved ulike jordtyper og klima. Framtidige undersøkelser bør derfor skje på flere jordarter, over en lengre periode av vekstsesongen og kanskje over flere sesonger.
Økologisk landbruk i Østerrike2023-03-13
Østerrike er det landet i Europa med størst andel økologisk areal. I 2022 var 25,3 prosent av jordbruksarealet i Østerrike sertifisert som økologisk. Tilsvarende tall for Norge var 4,3 prosent.
Ulike land tilpasser seg medlemskap i EU ulikt. Der hvor mange land har valgt å satse på strukturrasjonalisering og konvensjonell drift har Østerrike valgt å satse på økologisk drift.
Da Østerrike ble medlem i EU ble muligheten til å betale ut støtte til produksjon begrenset. Dette ble kompensert med økt støtte til miljøvennlig produksjon og produksjon i områder med spesielle utfordringer. Et stort nasjonalt miljøprogram (ÖPUL) ble etablert, i tillegg til at bønder i «Less favoured areas» ble kompensert for å drive jordbruksareal i krevende terreng. En stor del av midlene i begge disse ordningene tilfaller økologiske bønder. I tillegg har landet en rekke andre tiltak og tilskuddsordninger som bidrar positivt til utviklingen av det økologiske landbruket. Det at de store butikkjedene har markedsført økologiske produkter siden tidlig på 90-tallet har også hatt stor betydning.
En stor del av melka produsert i Østerrike (91 prosent) kommer fra «vanskeligstilte naturgitte områder», og Østerrike har innsett at det er umulig å konkurrere mot land som Danmark, Tyskland og Nederland. De har derfor utviklet en kvalitetsstrategi der om lag 20 prosent av melkeproduksjonen er økologisk. Østerrike har hatt suksess med å tilpasse driften til de naturgitte forutsetningene de har for å drive landbruk.
I løpet av 2023 kommer det 6. økologiske handlingsprogrammet for Østerrike. Et sentralt mål i det nye programmet er å øke andelen økologisk areal i Østerrike til 30 prosent innen 2027, og til 35 prosent i 2030. I Norge hadde vi tidligere en tallfesta målsetting for økologisk produksjon og forbruk (10 prosent innen 2010, 15 prosent innen 2015). I Meld. St. 11 ble tallfesta målsetting tatt vekk og bytta ut med «(…) utviklingen av den økologiske produksjonen skal være etterspørselsdrevet.»
I Norge er det vedtatt en nasjonal strategi for økologisk jordbruk for 2018 – 2030. På bakgrunn av dette er det etablert et Økologiprogram (2019 – 2030) som overbygning for hovedområdene i strategien. Programmet skal bidra til en målretta og effektiv bruk av virkemidler over jordbruksavtalen. Hvordan man lykkes med dette arbeidet vil ha stor betydning for utviklingen av økologisk landbruk i tiden som kommer.
Kalvelykke2023-01-30
Bidragsytere:
Kristin Marie Sørheim,
Juni Rosann E. Johanssen, Steffen Andreas Adler, Bjørn Steinar Skarbø, Yanran Cao, Oscar Hovde Berntsen, Vegard Flovik
I økologisk melkeproduksjon er det et mål å la dyra utøve mest mulig artsspesifikk og naturlig atferd, å gjøre seg mest mulig bruk av lokalt produsert fôr og ha en høy andel grovfôr og beite. Det er et krav at kalven skal kunne die i minst tre døgn og få naturlig melk i minst tre måneder. Ved å la ku og kalv beite sammen i lenger tid, vil en i større grad oppfylle dyras naturlige atferdsbehov. Det kan være mulig å høste en større del av fôret direkte gjennom beiting, og det kan være potensiale for mindre arbeidsforbruk og bedre tilvekst hos kalvene. Samtidig er det sannsynlig at levert melkemengde blir mindre når kalven har fri tilgang til melk fra mora sammenlignet med et driftsopplegg der kalven får tildelt anbefalte melkemengder fra automat eller røkter. Vi har gjennomført litteraturgjennomgang og intervjuer og forsøk på en gård i Rennebu for å skaffe mer kunnskap om fordeler og ulemper ved å ha ku og kalv lenger sammen i melkeproduksjonen og mer i tråd med økologiske prinsipper. Det er noen få bønder i Norge som har prøvd sambeiting mellom melkeku og kalv og er veldig fornøyde, men det er også innvendinger. Barrierene som nevnes er økonomisk tap fra redusert levert melkemengde, økte investeringskostnader for å legge til rette for ku-kalv-samvær og opplevelsen av stress hos dyra ved senere separasjon. Bønder har veldig ulikt syn på et slikt driftsopplegg, både om det bedrer dyrevelferden og om det er praktisk gjennomførbart og økonomisk forsvarlig. De bøndene som har prøvd å ha ku og kalv sammen er stort sett positive. De mener det gir fordeler som god helse og tilvekst hos kalven, mindre arbeid med kalvestellet og at det er mer i tråd med deres eget verdigrunnlag og forbrukernes forventninger. Vårt forsøk med melkeku og kalv sammen på beite viser også god tilvekst og god helse hos kalvene. Dyra får stor mulighet til å utøve naturlig atferd i den tida de går sammen. Vi har utarbeidet forslag til løsninger i eksisterende fjøs, som vi mener gir god dyrevelferd og god logistikk både i eksisterende løsdriftsfjøs og ved ombygging av båsfjøs. Kostnadsoverslag viser at det er mulig å holde investeringskostnadene relativt lave og med stor egeninnsats hvis ønskelig. I vårt forsøk fant vi likevel at for denne bonden ville det vært et økonomisk tap på rundt 150 000 kr/år om det skulle tilrettelegges for 20 kyr som går sammen med kalven i 6-8 uker på beite, sammenligna med å ta fra kalven like etter fødsel og fôre den opp på naturlig melk, slik vi gjorde i forsøket. Kostnaden er knyttet til investeringer i fjøs, investeringer på beite og tapt melkeleveranse.Problem med nedgiing og påfølgende problemer med jurhelse når kalven går lenge og dier, kan være en utfordring, og bønder opplever det som ekstra stress for dyra når kalven skilles fra når den er blitt flere uker gammel. Problem med nedgiing var også tydelig i vårt forsøk og særlig for førstegangskalvere. Vi tror at med en bedre tilrettelegging for at kalven kan følge kua inn til – eller i synsavstand fra – melkestall eller robot, vil nedgiinga kunne påvirkes positivt. Det kan også være fordelaktig at kua er vant med steder og rutiner inkludert melkingsrutiner før kalving, slik at det ikke blir så mye nytt samtidig.
Vi vet ikke nok om langsiktig effekt for dyra og bonden i slike driftsopplegg. Det er fortsatt behov for mer kunnskap og rådgivning for å finne gode, praktiske og rimelige fjøsløsninger og de beste metodene for separasjon. Dette vil trolig måtte variere fra gård til gård, ut fra bondens egen motivasjon og verdigrunnlag, fjøsbygning og tilgang til uteareal og beite. Det synes som om tidlig separasjon, kanskje umiddelbart fra fødsel, og opplæring i melkefôring fra automat, eller å lakalven gå sammen med mora til den avvennes, er det som er mest gjennomførbart og gir minst stress og best dyrevelferd totalt sett. Sein avvenning og separasjon kan da foregå gradvis med nose flap, fenceline og/eller mindre tid sammen for å redusere stress.Vi har også sett at digital overvåking av atferd kan la seg gjennomføre, for eksempel via GPSposisjoner og akselerometerdata. For eksempel er det lovende resultater fra vårt forsøk når det gjelder å påvise diing som atferd. Dette vil være viktig og arbeidsbesparende for bonden og hjelpe til å sikre dyrevelferden i beitesystemer der ku og kalv går sammen. Øyeblikkelig varsling om dyret ikke beveger seg er viktig for å oppdage syke dyr, skader eller andre forhold som krever tiltak. Samfunnet etterspør dokumentasjon på god dyrevelferd, og vi har undersøkt om kortisolmålinger i hår kan si noe om kronisk stress hos ku og kalv ved ulike systemer for separasjon og avvenning og ved tegn til nedsatt helsetilstand. Våre funn ga ingen indikasjon på at kalvene og kyrne blir varig utsatt for stress ved ulike separasjonsmetoder. Men kalver som viste tegn til diaré eller luftveisproblemer eller leddbetennelse, selv om symptomene ikke var alvorlige, hadde høyere kortisolinnhold i håret. Dette er en indikasjon på et høyere stressnivå enn normalt over lengre tid. Metoden med kortisolmåling i hår er enkel å gjennomføre selv om analysekostnaden foreløpig er noe høy. Vi mener metoden kan videreutvikles og bli en av flere som bidrar til å dokumentere god dyrevelferd. Det pågår for tiden flere forskningsprosjekter som vil belyse ulike forhold ved å ha ku og kalv sammen i melkeproduksjonen, herunder langtidseffekter og bondeøkonomi og mer omfattende analyser av atferd. Resultater vil bli publisert fortløpende og resultater fra Kalvelykke-prosjektet vil bli innarbeidet og publisert der det er relevant.
Nitrogensyklus i ubalanse2023-01-13
Da praksis, prinsipper og regler for økologisk landbruk ble fastsatt var det innlysende at kunstgjødsel-nitrogen ikke kunne være en del av driftsformen. Hva er argumentene for fortsatt forbud mot slik nitrogentilførsel?
Økt biologisk mangfold i frukthagen – praktiske tiltak2023
Tilrettelegging for høyt biologisk mangfold i frukthagen er en nyttig og forebyggende strategi innen plantevern og plante-ernæring. Aktuelle tiltak er bruk av blomsterstriper, ankerplanter (endeplanter), le-gjerder, samdyrking, fugle- og flaggermus-kasser og hønsehold.
Oppstart av biogassanlegg2023
Når delene til anlegget er på plass, er man klar til oppstart. Denne rapporten tar for seg i korte trekk oppbygging av kultur i reaktoren, opptrapping av innmating av substrat og tilpasninger for å sikre stabil drift av anlegget Leverandøren er sentral i oppstartsfasen. Overlevering skjer gjerne etter oppstart er gjort og anlegg kommet i drift. Kjøpekontrakten bør tydelig avklare ansvarsforhold i forbindelse med oppstart. RIBI Bioenergi og NORSØK sitt anlegg på Tingvoll gard er i hovedsak brukt som eksempel.
Økt biologisk mangfold i frukthagen2023
Tilrettelegging for høyt biologisk mangfold i frukthagen er en nyttig og forebyggende strategi innen plantevern og planteernæring. Aktuelle tiltak er bruk av blomsterstriper, ankerplanter, le-gjerder, kasser til fugl eller flaggermus og hønsehold i hagen.
Plantemateriale til økologisk kjernefrukt2023
Planlegging i god tid før etablering og planting er viktig i økologisk fruktdyrking. Dette gjelder ikke minst selve plantematerialet, hvor krav om økologisk opprinnelse vil bli strammet inn i løpet av få år.
Drift av biogassanlegg2023
Når anlegget er kommet over i stabil drift må rutinene følges, drift dokumenteres og tidsbruken reduseres. Å være i forkant med tanke på daglig drift, spesielt gassrensing og drift av gassmotor/ gasskjel vil redusere behovet for vedlikehold, og gi økt levetid på komponentene i anlegget. Produksjon og prosessenergibehov er dokumentert for anlegget til RIBI Bioenergi fra 2020-2022. Anlegget produserer strøm og varme som dekker strømbehov i fjøs samt varmebehov i grisefjøs, oppvarming av vann til melkeroboten og oppvarming av drikkevann til kyrne. I driftsfasen ligger det muligheter for forbedret drift, dvs. økt gassproduksjon eller gassproduksjon tilpasset behov, samt reduserte energikostnader for drift av anlegget.
Økonomiske konsekvenser ved samvær mellom ku og kalv2023
Flere melkeprodusenter praktiserer samvær mellom ku og kalv. I prosjektet «Sustainable systems with cow-calf-contact for higher welfare in dairy production» har vi regnet på hva samvær mellom ku og kalv kan bety økonomisk. På bakgrunn av data fra en spørreundersøkelse og tall fra Kukontrollen laget vi to grupper, hver bestående av 9 gårder, en med samvær i 14 dager og en i 56 dager. I gruppen med 14 dagers samvær var gårdene mindre, hadde færre årskyr og lavere melkekvote enn gårdene i gruppen med 56 dagers samvær. Ingen av dem fylte melkekvoten. Hvis gårdene ikke hadde praktisert samvær, men fôret kalvene med helmelk i henhold til TINE fôrplan i 8 uker, kunne mer melk blitt levert til meieriet og inntektene fra melkesalget hadde økt. På den minste gården måtte merprisen være 0,09 kr/l melk for å kompensere for lavere melkeinntekt. På den største gården med samvær i 8 uker burde merprisen for melk være 0,38 kr/l for å få samme melkeinntekt som uten samvær. Hvis man forutsatte at kvoten likevel ble fylt, ble behovet for merpris for å utligne forskjellen i melkeinntekt 5 øre per liter melk ved samvær i 14 dager. Samvær kan medføre behov for tilbygg eller ombygging av fjøset, noe som vil øke de årlige faste kostandene. Merpris på melk eller et velferds-tillegg til melkeproduksjonsgårder som praktiserer samvær eller som får vesentlige byggekostnader, kan være aktuelle tiltak for å imøtekomme eventuelle fremtidige krav om tilrettelegging for mer naturlig atferd i melkeproduksjonen.
Jordbærsnutebille -hvor mye skade og i hvilke sorter?2023
Bidragsytere:
Jørn Haslestad, Aksel Døving, Nina Trandem,
Atle WibeEt forsøk på å finne tall for hvor mye av avlingspotensialet som går tapt til jordbærsnutebille kan være nyttig i arbeidet med å utvikle forebyggende strategier. Ved å kartlegge forekomst av biller, samt skadeomfang mellom felt av ulike sorter og alder på felt, håper vi å kunne peke på en vei til framtidig redusert skade og økte avlinger
Ozon mot soppangrep på emballert gulrot og sorterte moreller2023
Tradisjonelle desinfeksjonsmetoder for ferske frukt og grønnsaker har sine begrensninger. Ozonbehandling er imidlertid et lovende alternativ for å forlenge holdbarheten og øke mattryggheten. Denne artikkelen utforsker bruk av ozon for å bekjempe mikroorganismer, forbedre ernæringsmessig kvalitet og opprettholde utseendet til gulrøtter og moreller. Vi ser også på regelverket for ozonbehandling i ulike regioner.
Ozon mot soppangrep på emballert gulrot og sorterte moreller2023
Forringelse av gulrøtter på grunn av tuppråte medfører kvalitetstap og matsvinn. Også innen produksjon av moreller sliter man med flere soppsykdommer som kan gi store produksjonstap. I et nytt forprosjekt skal SINTEF og NORSØK se på om det er mulig å hindre disse sykdommene ved å behandle produktene med ozonert vann.
Jorddekke gir mer biologisk aktivitet I jorda2023
Jorddekke i grønnsaker har mange ulike effekter. Gjennom målingene i prosjektet Hakket Bedre ser vi bl.a. at plantehakket har økt både soppmengde i jorda, innhold av organisk karbon og jordrespirasjonen i de ulike feltene.
Bynær dyrking med resirkulert gjødsel?2023
Mange som dyrker grønnsaker til direkte salg er interessert i økologiske driftsmetoder. Det er mye organisk materiale tilgjengelig i byer og tettbygde strøk. Matrester og avfall fra hager og parker kan bli til både energi og gjødsel, som kan brukes i dyrking av grønnsaker i bynære strøk. Da får vi korte verdikjeder, men hva med innholdet av tungmetaller? Beregninger viser at grenseverdier i jord vil mettes først for kobber og sink, som også er viktige mikronæringsstoffer. for planter. Jordforbedringsmidler med høyt innhold av organisk materiale, som hage-park kompost og hestegjødsel, inneholder mer tungmetaller per kg tørrstoff enn fjørfegjødsel og utråtnet matavfall.
Bærekraft i ammeku-produksjonen. En helhetlig tilnærming til bærekraftsbegrepet gjennom SAFA rammeverket og SMART verktøyet2023
Denne rapporten er et bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å konkretisere hva bærekraftig matproduksjon betyr i norsk ammeku-produksjon. Utgangspunktet for arbeidet er en helhetlig tilnærming, der alle dimensjoner av bærekraft inkluderes ved bruk av SAFA rammeverket.
Gjennom en prosess med bred medvirkning har vi sett på status for norsk ammeku-produksjon i dag. Deretter har vi gjennomført ti SMART bærekraftsanalyser på gårder med ammeku-produksjon, og diskutert resultatene av disse i to workshoper. I andre workshop gikk vi dypere inn i hvert tema i SAFA/SMART og diskuterte beste-praksis for ammeku-produksjon.
I rapporten diskuterer vi SMART som mulig verktøy for vurdering og dokumentasjon av alle dimensjoner av bærekraft. Konklusjonene er at alle temaene i SMART/SAFA er relevante for norske forhold, at SMART er godt egnet til å skape bevissthet om bærekraft på egen gård, men at SMART med fordel bedre kan tilpasses norsk begrepsbruk og knyttes til eksisterende verktøy.
Selv om resultatene fra SMART analysene fra de ti gårdene er gode, er det et for lite utvalg til å konkludere på bærekraft i en hel produksjonsform. I tillegg er bærekraft en prosess, og en bør være varsom med å konkludere med et nivå på hvor bærekraftig produksjonen er. Hovedkonklusjonen er at alltid å ha med helheten, er avgjørende for å kunne ta reelt bærekraftige beslutninger.
Ozon mot soppangrep på emballert gulrot og sorterte moreller2023
Tradisjonelle desinfeksjonsmetoder for ferske frukt og grønnsaker har sine begrensninger. Ozonbehandling er imidlertid et lovende alternativ for å forlenge holdbarheten og øke mattryggheten. Denne artikkelen utforsker bruk av ozon for å bekjempe mikroorganismer, forbedre ernæringsmessig kvalitet og opprettholde utseendet til gulrøtter og moreller. Vi ser også på regelverket for ozonbehandling i ulike regioner.
Et stort mangfold av mikroorganismer i jordbruksjord avdekket med DNA-analyser2023
Mikroorganismer er viktige for nedbryting av organisk materiale i jord, men mange arter bidrar også til plantens næringsforsyning ved å leve fritt i jorda eller sammen med planter. Ved å analysere DNA fra jordprøver fant vi over 600 arter bakterier og 350 arter sopp i jord under eng og potet. Det var tegn til noe høyere andel av nitrogenfikserende bakterier i beite og eng, sammenlignet med i potetjorda. Generelt var det et stort mangfold av arter og liten forskjell i artsantall mellom de ulike systemene, mens den interne sammensetningen av bakterier og sopp var noe mer forskjellig.
Helse og dyrevelferd ved utegang for gris og fjørfe, risiko for smittsomme sjukdommer og mulige tiltak2023
Bidragsytere:
Kristin Sørheim, Kristian Ellingsen-Dalskau, Cecilie Marie Mejdell, Cecilia Mia Wolff, Carl Andreas Grøntvedt, Elisabeth Skatvedt Jordal, Silje Granstad, Michaela Falk,
Berit Marie Blomstrand,
Cecilie Blakstad Løkken,
Rose BergslidGod dyrehelse og dyrevelferd er nødvendig for å ha en høy matsikkerhet og sikre at det fortsatt kan holdes høy kvalitet i videreforedling og omsetning til forbruker.
Utegang og bedre forutsetninger for å utøve naturlig atferd kan være positivt for dyrevelferden. Samtidig kan utegang bety økt risiko for smitte i husdyrpopulasjonen og dermed også mulig risiko for smitte til mennesker. Det er derfor behov for å vurdere og prioritere forskningsbehov på dette området gjennom en helhetlig tilnærming der vi ser både på dyrevelferd, smitterisiko og driftsledelse. For økologisk produksjon spesielt er det viktig å finne gode løsninger. Det økologiske regelverket krever at både fjørfe og gris skal ha tilgang til uteareal.
I dette forprosjektet har vi gjennom litteraturstudier og gårdsbesøk undersøkt kunnskapsstatus for helse og dyrevelferd ved utendørs hold. En forskergruppe ved Veterinærinstituttet har gjort en omfattende gjennomgang av mulighetene for risikovurdering knyttet til utendørs hold av gris og fjørfe i Norge. Risikovurderingene er hovedsakelig basert på relevant internasjonal litteratur om smittsomme sykdommer hos gris og fjørfe, samt faglige vurderinger om agens, prevalens og smitteveier. Kunnskapshullene betyr at vi for flere av sykdommene og agensene mangler nødvendige parametere for å estimere risiko. Denne usikkerheten er tydeliggjort i rapporten. Det har blitt gjennomført to risikovurderinger for introduksjon av smittsomme husdyrsykdommer og zoonoser ved utendørs hold, én for svin og én for fjørfe.
Hovedfunnet er at utendørshold gir større mulighet til naturlig atferd og kan gi dyret en bedre subjektiv opplevelse av sin egen situasjon. Med et riktig tilrettelagt uteområde og god driftsstyring vil det være positivt for dyras helse og velferd. Den største utfordringa er risikoen for smittsom sykdom i husdyrpopulasjonen og risikoen for overføring av smittsomme sykdommer eller matbårne sykdommer til mennesker.
Når vi mangler oversikt over hvor det holdes gris og fjørfe utendørs og smittestatus i disse besetningene, er det heller ikke mulig å gjennomføre gode risikovurderinger, iverksette målretta tiltak eller gi forutsigbare rammevilkår for framtidig utendørshold for fjørfe og gris. I et beredskapsperspektiv er dermed det største kunnskapshullet at vi ikke har oversikt over hva som eksisterer av utendørshold av gris og fjørfe. En fullstendig kartlegging av alt dyrehold, både det kommersielle og hobbydyreholdet, bør derfor være førsteprioritet.
I tillegg har vi formulert problemstillinger for videre arbeid med risikovurderinger og biosikkerhet i utendørshold og for å skaffe mer kunnskap om størrelse og tilrettelegging av utearealet og utforming av hus og hytter under norske forhold, slik at vi kan sikre god dyrevelferd og redusere risiko for introduksjon av smitte.
Vi trenger mer kunnskap om velferdsindikatorer som kan gi økt kunnskap om hvordan dyra opplever sin egen situasjon og kan utøve mer av den artsspesifikke naturlige atferden og hvilke tilleggsverdier for dyrevelferden det kan gi med utendørshold.
Det er behov for mer kunnskap om tidspunkt for og stress rundt avvenning og for størrelse på uteareal, dyretetthet, gruppestørrelse og -sammensetning for best mulig velferd og helse hos gris. Også for fjørfe er det behov for mer forskning på utforming og størrelse av utearealet for å sikre at dyra faktisk vil bruke arealet og at de får tilfredsstilt sine behov for naturlig atferd. Utforming og bruk av mobile fjørfehus og løsninger for innsamling og karantene ved smitterisiko trenger også å utvikles videre, særlig for norske forhold.
Avl kan gjøre dyra mer tilpasningsdyktige til det miljøet de skal leve i, og det er behov for mer forskning på avl for robuste dyr i utendørs drift.
Overvåking og tilsyn er mer utfordrende ved bruk av uteareal. Forskning på og utvikling av digitale overvåkingssystemer, som kamera og ulike sensorer for å oppdage sykdom og unormal adferd, vil bidra til økt sikkerhet for dyrevelferd og helse på uteareal. Slik overvåking kan også bidra til å overvåke kontakt med ville dyr eller andre smittekilder.
Det vil også være både interessant og nødvendig med økt forskning på de miljømessige sidene ved utedrift, både hvordan en kan redusere problemer med avrenning og forurensning fra uteområdene, om beitebruk bidrar til bedre jordhelse, om dyra kan øke fôropptaket av beiteplanter eller planter som kan positiv effekt på helse, som for eksempel ved å redusere parasittbelastninga.
Jord, avling og næringsbalanse gjennom 30 år med økologisk drift2022-12-31
Omlegging til økologisk drift på Tingvoll gard startet i 1987. Arealene var ferdig omlagt i 1992, husdyrholdet i 1994. Rapporten belyser de langsiktige effektene økologisk drift har hatt på jordegenskaper, engavlinger og næringsbalanser fra 1991 til 2021. Det har blitt tatt ut jordprøver for analyse seks ganger med fem til syv års mellomrom i løpet av 30-årsperioden. Engavlinger har blitt registrert på en del av de fulldyrka økologiske skiftene siden1991. Samtidig med avlingsregistreringene har prøver blitt tatt og analysert for næringsinnhold. Fra 2008 ble det også tatt ut prøver for å bestemme andelen gras, belgvekster og ugras i forbindelse med avlingsregistreringene. Før Tingvoll gard fikk klimastasjon i 1995, ble nedbør og temperatur hentet fra en klimastasjon som lå 15 km lenger inn i landet. Årlige næringsbalanser for nitrogen, fosfor og kalium har blitt beregnet på bakgrunn av mengder innkjøpte og solgte produkter i gardsregnskapene. Innholdet av mold og plantetilgjengelig fosfor (P-AL), kalsium og magnesium i matjordlaget for garden sett under ett er redusert i løpet av perioden 1991-2021. Innholdet av fosfor (P-AL)kategoriseres likevel som «godt» i fulldyrka jord i 2021. På de permanente beitene var P-ALinnholdet karakterisert som «middels/optimalt», som er ønskelig nivå. Plantetilgjengelig kalium har økt litt i perioden. Kaliumreservene har vist en nedgang, men er likevel store. Nærings- og moldinnholdet i undergrunnjorda, 20-40 cm dybde, på fulldyrka arealer har vært stabilt over tid. Gjennomsnittstemperaturen i vekstsesongen har økt med ca. 0,05 o C årlig i løpet av 30-års perioden. Dette har ført til tidligere høsting av enga og ofte tre slåtter istedenfor to. Engavlingene fra første slått har blitt litt redusert fra 1991 til 2021, men innholdet av råprotein, PBV og AAT har hatt en svak økning som tyder på tidligere høsting. Andelen belgvekster har variert fra 15 til 50 % i årene fra 2008 til 2021, og har vært høyere i andreslåtten enn i førsteslåtten. Denne andelen har holdt seg bra helt til femte engår. Næringsbalansen viser at det har vært litt høyere overskudd av nitrogen, fosfor og kalium de siste årene. Årsaken er større mengde innkjøpt kraftfôr og noe grovfôr etter 2010 enn før. Dette kan føre til høyere nivå av disse næringsstoffene i jorda i årene som kommer.
Jord, avling og næringsbalanse gjennom 30 år med økologisk drift2022-12-31
Omlegging til økologisk drift på Tingvoll gard startet i 1987. Arealene var ferdig omlagt i 1992, husdyrholdet i 1994. Rapporten belyser de langsiktige effektene økologisk drift har hatt på jordegenskaper, engavlinger og næringsbalanser fra 1991 til 2021.
Det har blitt tatt ut jordprøver for analyse seks ganger med fem til syv års mellomrom i løpet av 30-årsperioden. Engavlinger har blitt registrert på en del av de fulldyrka økologiske skiftene siden 1991. Samtidig med avlingsregistreringene har prøver blitt tatt og analysert for næringsinnhold. Fra 2008 ble det også tatt ut prøver for å bestemme andelen gras, belgvekster og ugras i forbindelse med avlingsregistreringene. Før Tingvoll gard fikk klimastasjon i 1995, ble nedbør og temperatur hentet fra en klimastasjon som lå 15 km lenger inn i landet. Årlige næringsbalanser for nitrogen, fosfor og kalium har blitt beregnet på bakgrunn av mengder innkjøpte og solgte produkter i gardsregnskapene.
Innholdet av mold og plantetilgjengelig fosfor (P-AL), kalsium og magnesium i matjordlaget for garden sett under ett er redusert i løpet av perioden 1991-2021. Innholdet av fosfor (P-AL) kategoriseres likevel som «godt» i fulldyrka jord i 2021. På de permanente beitene var P-AL-innholdet karakterisert som «middels/optimalt», som er ønskelig nivå. Plantetilgjengelig kalium har økt litt i perioden. Kaliumreservene har vist en nedgang, men er likevel store. Nærings- og moldinnholdet i undergrunnjorda, 20-40 cm dybde, på fulldyrka arealer har vært stabilt over tid.
Gjennomsnittstemperaturen i vekstsesongen har økt med ca. 0,05 o C årlig i løpet av 30-års perioden. Dette har ført til tidligere høsting av enga og ofte tre slåtter istedenfor to. Engavlingene fra første slått har blitt litt redusert fra 1991 til 2021, men innholdet av råprotein, PBV og AAT har hatt en svak økning som tyder på tidligere høsting. Andelen belgvekster har variert fra 15 til 50 % i årene fra 2008 til 2021, og har vært høyere i andreslåtten enn i førsteslåtten. Denne andelen har holdt seg bra helt til femte engår.
Næringsbalansen viser at det har vært litt høyere overskudd av nitrogen, fosfor og kalium de siste årene. Årsaken er større mengde innkjøpt kraftfôr og noe grovfôr etter 2010 enn før. Dette kan føre til høyere nivå av disse næringsstoffene i jorda i årene som kommer.
Pollinatorer i bringebær2022-12-08
Bidragsytere:
Atle Wibe, Aksel Døving, Graciela Monica Rusch
Regjeringen har utviklet en Nasjonal pollinatorstrategi som ble vedtatt av Stortinget i 2018. I denne strategien slåes det også fast at pollinatorer er viktige for jordbruket og at det bør tilrettelegges for å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekt for å opprettholde pollinering i matproduksjon og naturlege økosystem.
Dette prosjektet har tatt sikte på å dokumentere tetthet og diversitet av pollinatorer i bringebærproduksjon og effekten av ulike driftsformer på bestanden av pollinerende insekter. De driftsformer som har blitt undersøkt er i hovedsak økologisk vs. konvensjonelt og friland vs. tunneldyrking. Effekten av honningbier på bestanden av ville pollinatorer som humler er også blitt vurdert. Det har også vært en målsetning å teste to ulike registreringsmetoder av pollinerende insekter i bringebærfelt for å se hvilken metode som beskriver insektfaunaen på best mulig måte. Den ene metoden er å observere og registrere alle insekter som oppholder seg ved faste observasjonspunkt i 15 min. Den andre metoden er å fange insekter ved bruk av insekthåv i 5 min. langs bringebærhekkene med utgangspunkt fra de samme faste punktene som ved forrige omtalte metode. Det ble etablert seks ulike forsøksfelt i tre ulike kommuner i Møre og Romsdal fylke. I dette studiet ble det ikke påvist noen forskjell mellom insektbestandene i et økologisk og et konvensjonelt dyrket bringebærfelt. Sammensetningen av insektbestanden i bringebærfelt varierer noe mellom dyrking på friland og tunnel. Høy tetthet av honningbier ser ut til å redusere tettheten av humler, men bestanden av humler vil raskt kunne reetableres når bestanden av honningbier blir redusert.
De to registreringsmetodene som ble benytte ser ut til å utfylle hverandre. Ved å observere får man en god oversikt over de store insektene som honningbier, humler og solitære villbier. Ved håving får man registret flere mindre insekter som mygg, blomsterfluer og andre fluer.
Frivillighet langt ute i skogen2022-12-04
2022 is volunteering year. The Foodforest situated at Landås in Bergen is a volunteer project. It is designed and managed as a forest garden with edible and mostly perennials species which enhances biodiversity and functions as climate measure.
Lokal foredling av ull på Island2022-11-11
På Island er det 1,2 sau per innbygger. De har eget ullvaskeri og lange tradisjoner for samarbeid for videreforedling av ull. Landet er et godt reisemål for ullnerder og andre entusiaster som vil hente inspirasjon hjem til gamlelandet!
Bærekraft for sauebønder2022-11-03
I flere tusen år har sau og ull gitt oss mat og varme klær. Sauen har gitt oss kulturlandskap og biologisk mangfold, kultur og tradisjoner, bosetting og aktivitet, verdiskaping og bygdeutvikling. Så ble sauen plutselig en trussel mot klima og bærekraft. Er dette ryktet som fortjent.
Forprosjektering av gårdsbiogassanlegg2022-10-19
Denne rapporten tar for seg forprosjektering av gårdsbiogassanlegg og er tenkt å fungere som et oppslagsverk for den som tenker å etablere eget anlegg. Etablering av et gårdsbiogassanlegg er relativt omfattende, og det er behov for å gjøre detaljert kartlegging av ressursgrunnlaget og mulighetene for bruk av produsert energi og biorest. En må spesielt vurdere infrastruktur for gjødsel frem til biogassanlegget da dette er det viktigste grunnlaget for mulig produksjon. Det er en del forskjeller mellom leverandører og løsninger de tilbyr. Etterspør derfor referanser fra ferdigstilte anlegg. Etablering av et gårdsbiogassanlegg krever i tillegg at man forholder seg til ulike lover og mange ulike offentlige instanser med mange ulike krav som må oppfylles. Kravene og steg for steg hvilke instanser og avklaringer man gjør er strukturert i rapporten.
90 års historie om økologisk landbruk2022-10-10
I slutten av september ble boka «Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år» lansert. Boka omfatter beskrivelse av oppstarten av det som etter hvert fikk betegnelsen økologisk landbruk, og de ulike epokene som har ført fram til status i dag.
Boklanseringen var en del av ØKOUKA 2022 og foregikk på Gartneriet Kongsgården på Bygdøy. Hovedforfatter Emil Mohr presenterte boka sammen med medforfatter Morten Ingvaldsen og Grete Lene Serikstad, som også har bidratt til innholdet i boka. Etterpå ledet Idun Bjerkås Leinaas en panelsamtale om hvilke erfaringer fra utviklinga av økologisk landbruka som kan brukes framover for å utvikle et mer bærekraftig landbruk.
Mer organisk materiale i jord brukt til intensiv potetdyrking2022-09-12
I prosjektet MERMOLD har organisk materiale i kombinasjon med fangvekster blitt tilført jord som brukes til intensiv potetdyrking. Forskerne har undersøkt om dette øker moldinnholdet og hvordan det påvirker jord, potetavlinger og sykdommer på potet.
Hvordan måle jordhelse?2022-09-01
Jordliv og jordhelse er en "snakkis" i landbruket. Frem til nå har det vært både tidkrevende og kostbart å måle og identifisere både de mikroskopiske og de litt større organismene i jorda. Jevnlig kommer det nå enklere tester på markedet for å måle ulike biologiske prosesser i jord som del av jordhelsa. I to prosjekter prøver vi noen slike tester knyttet til jordkarbon, mikrobiologi og aktiviteten til jordlivet. Vi fant mer jordliv enn forventet og vi anbefaler å bruke flere tester samtidig.
Økologisk svinehold og nytt regelverk2022-08-22
Fra 25.juni 2022 er regelverket for økologisk svinehold endra. Selvforsyningsgraden er økt, fra 20% til 30% egenprodusert fôr. Det er gitt et unntak for bruk av konvensjonelle proteinfôrkilder på inntil 5% fram til 31.12.2025, men bare for unge svin under 35 kg.
Nytt i regelverket er krav til fast areal både innendørs og utendørs og krav til utforming av utearealet. Utearealet skal gjøres attraktivt for grisene, og en skal helst velge arealer med trær eller skogsarealer. Grisene må ha tilgang til leskur og kunne regulere kroppstemperaturen ved forskjellig utetemperatur.
Tilrettelegging av et egna uteareal og beiteareal med et mangfold av plantevekster og et godt planlagt vekstskifte vil også bidra til at selvforsyningsgraden fra egen gård kan økes både for purker og slaktegris.
Vi har i denne rapporten beskrevet eksempler både fra litteraturen og gårdsbesøk, som oppfyller kravene i det nye regelverket. Det er viktig at storparten av utearealet kan holdes tørt, enten ved at det er plassert høgt i terrenget og/eller er godt drenert. Det må være både tørre og lune liggeplasser, men også tilgang til gjørmebad og avkjøling. Arealet må være stort nok til at grisen kan utfolde seg med roting og løping og også ha mulighet til å trekke seg unna for å unngå slåssing og aggresjon. Purker med unger må ha nok plass.
De eksemplene vi viser fra gårder vi har besøkt hadde ca. 200 m2 per dyr, noe som er langt over minimumskravet til areal. Dette ga veldig gode løsninger med tilgang til beite og god plass til aktivitet og dermed også redusert smittepress.
Vegetasjonsbelter mot vassdrag er nødvendig for å hindre forurensning. Det er viktig å velge trær, busker og planter som hindrer erosjon og samler opp næringsstoffer.
Isolerte hytter både for enkeltdyr og flere dyr sammen er gode løsninger, likeens flyttbare fôringsautomater eller fôringstroer med tak. Hyttene bør flyttes rundt på beitet for å hindre at det blir for opptråkket og bløtt. Innhengning for å samle dyr når det er behov for det er også nødvendig. Alternativet til flyttbare hytter er å anlegge beite i nærheten av fjøsbygninger der dyra kan ha tilgang til ly og varme, eller avkjøling, om det trengs.
Inngjerding av grisene fungerer godt med elektrisk gjerde, med to eller tre tråder i riktig høyde for å holde gris av ulik alder og størrelse innenfor. Grisen reagerer sterkt på strøm. Gjerdet må kontrolleres daglig. Det er usikkert hvor godt elektriske gjerder vil holde villsvin ute. Andre former for inngjerding kan være småmaska nettinggjerder, nedgravd 50-60 cm for å hindre dyr i å grave seg ned under gjerdet. Ved mistanke eller varsel om villsvin eller annen risiko for smittsom sykdom, bør dyra kunne settes inn og sikres for en periode.
Generelt er det viktig å bruke rikelig med strø. Halm er best for å holde varmen og som rotemateriale, men det kan også brukes skogsflis og kombinasjoner av ulike materialer, selv om disse har noe dårligere isolerende egenskaper.
Det er mulig å legge til rette for utegris og økologisk produksjon i samsvar med nye regler de fleste steder i Norge, også om vinteren. Nødvendige investeringer er lavere med hytter og enkle fjøs enn med konvensjonelle grisefjøs, men driftsforma er noe mer arbeidskrevende. Det må planlegges mer tid til tilsyn og stell.
Vaksinasjon og systematisk parasittbehandling og vekstskifte er viktig for å unngå sykdom. Det samme er mer omtanke i avlsarbeidet, der en legger mer vekt på robuste dyr i det miljøet de skal være.
Det er svært få som driver med økologisk gris i Norge. I intervju sier de som allerede driver med det at de ønsker mer kunnskap og forskning på økt selvforsyningsgrad av protein, alternativer til antibiotika og parasittmidler, egne avlsmål for utegris, grovfôropptak og mer kunnskap om beiterotasjon.
Utprøving av jorddekkeduker i ull som erstatning for plast2022-08-16
Mye norsk ull er ikke berettiget tilskudd etter dagens ordninger og som resultat kastes mye ull. Det er mulig å skape merverdi av all ull, også den som er sammenfiltret og skitten. Innenfor hagebruk for eksempel, kan ull brukes som gjødsel og som jorddekke. Som en del av prosjektet VerdifULL ble jorddekkeduker av ull, en vevet, den andre filtet, testet ut som alternativ til plastduk. Formålet med utprøvingen var å undersøke egnetheten til dukene som tiltak mot ugress og varigheten på dukene i felt med jordbærplanter. For å undersøke nedbrytingshastigheten til råull i jord, ble ulldotter av vasket og uvasket ull gravd ned, ca. 10 cm dypt. Etter om lag to måneder var ulldottene nesten brutt ned. Jorddekkedukene var ganske hele frem til november da de begynte å bli slitt. Kantene som var brettet ned i jord, var imidlertid så og si brutt ned. Det betyr at dukene som ble brukt i forsøket ikke egner seg for dyrking av flerårige vekster. Begge dukene virket tilfredsstillende som tiltak mot ugress gjennom en vekstsesong. Det betyr at dukene kan fungere til setteløk og ettårige vekster som ales opp og plantes ut. Det er behov for mer kunnskap om miljø- og helsemessige sider ved bruk av ull til plantedyrking og likeså økonomiske og agronomiske aspekter med bruk av ulldekkeduker.
Kjøtt og bærekraft2022-08-15
Et bærekraftig landbruk handler om å produsere på en slik måte at man tar vare på fremtidige generasjoners muligheter til å nytte naturressursene. En produksjon med minst mulig negative effekter for klima og miljø, god dyrevelferd og ikke minst god bondevelferd
Alternativer til torv i vekstmedier2022-07-10
Torv er i lys av dagens klimakrise en problematisk innsatsfaktor i vekstmedier. Alternativer som helt eller delvis erstatter torv er på vei, men vi er enda ikke i mål. Et ferskt litteraturstudium fra Skandinavia viser samsvarende og forskjellige tilnærminger.
Dyrking av økologisk høstraps2022-07-07
Flere økobønder kan dyrke høstraps. Nye sorter som egner seg for norsk klima gjør det mulig å utvide dyrkingsområdet og etterspørselen er stor. Rapsdyrker Thorbjørn Lund i Østfold forteller om gode erfaringer med å dyrke den etterspurte oljeveksten.
Klimapåvirkning av matproduksjon2022-07-01
Livsløpsanalyser kan brukes til å beregne miljøavtrykk og klimapåvirkning av jordbruksprodukter. Danske forskere har utarbeidet en kunnskapssyntese om slike analyser for konvensjonelt og økologisk landbruk i Danmark.
Kan fiber fra havet gi mer mold i jorda?2022-06-22
Kan restprodukter fra algeindustrien brukes til jordforbedring? Algefiber inneholder plantenæring, men også uønska stoffer. NORSØK har undersøkt hva algefiber inneholder og hvilken effekt det har som jordforbedringsmiddel.
Mikromineraler i økologisk sauehold2022-06-01
På økologiske sauegårder brukes det lite kraftfôr. Grovfôret blir derfor en viktig kilde også for mineraltilførsel. I denne rapporten er innholdet av mikromineraler i grovfôret på 17 ulike økologiske sauebruk sammenstilt. Mikromineralene som det er viktig å ha fokus på i saueholdet er kobber, molybden, selen, jod og kobolt.
62 % av grovfôranalysene viste lavt innhold av kobber. I 41 % av prøvene var forholdet mellom kobber og molybden slik at dyras kobberopptak ble redusert hvis grovfôret var eneste fôrmiddel. Seleninnholdet var som forventet langt under grensen for forgiftning siden det norske jordsmonnet inneholder lite selen. Avhengig av hvor minimumsgrensen settes hadde henholdsvis 32 % eller 76 % av grovfôranalysene lavt innhold av kobolt. Anbefalt nivå på koboltinnhold i grovfôr bør undersøkes nærmere.
Hvis grovfôr på økologiske eller konvensjonelle sauebruk inneholder lite mikromineraler og det i tillegg brukes små mengder kraftfôr tilsatt mineraler, er det viktig å tilføre tilskudd av mikromineraler i tilstrekkelig mengde og på en slik måte at alle sauene får det de trenger. Den sikreste måten er da å bruke bolus tilpasset mikromineralinnholdet i grovfôret og behovet til sauene.
Kalkulator for karbonmengde i jorda2022-05-23
Det organiske materialet i jorda er en gigantisk karbonbank. Med karbonkalkulatoren kan man beregne hvor mye med data fra gårdens jordanalyser, og få oversikt over hvordan dette endrer seg over tid. Kunnskapen kan bidra til økt karbonfokus og potensielt karbonlagring som et klimatiltak.
Torvfritt eller ikke?2022-05-19
En spørreundersøkelse med tittelen Torvfritt eller ikke? ble gjennomført høsten 2021. Målgruppene var hobby og kommersielle hagebrukere og veksthus/grøntarealgartnere. Hensikten
med undersøkelsen var å innhente erfaringer og synspunkter med bruk av så- og plantejord, både torvbaserte, torvfrie og selvlagete jordblandinger. I tillegg etterspurte vi idéer til forskning- og utvikling (FoU) knyttet til torvfrie vekstmedier. 767 personer svarte på undersøkelsen, antall svar på hvert enkelt spørsmål varierte avhengig av relevans. Majoriteten
(82 %) svarte at de er hobbydyrkere (privat eller parsell/kolonihage) og 18 % at de driver kommersielt (småskala, storskala friland, veksthus, parkanlegg). 35 % produserer egne småplanter og 65 % oppga at de både kjøper og produserer egne planter. Mange har erfart problemer med torvfrie vekstmedier (det ble ikke spurt om problemer med torvbaserte produkter) og utfordringer som gikk igjen var dårlig eller ujevn vekst, dårlig spiring, at vekstmediet tørket lett ut eller ble hardt og/eller kompakt. Flere etterlyste mer kunnskap og
opplysning om kompostering og om hvordan lage god jord. På spørsmål om forslag til FoU-oppgaver var det flere som la vekt på at det er viktig å støtte opp om utvikling av bærekraftige alternativer til torv basert på lokale ressurser og at det er viktig at alternative produkter har gode dyrkingskvaliteter på linje med torvbaserte produkter.
Algae fibre for soil improvement (FIMO)2022-05-18
Prosjektet «Fiber fra havet gir mold i jorda» (FIMO) ble gjennomført i 2021-22 for å bidra til bedre bruk av et restprodukt fra algeindustrien i Kristiansund (Algea AS), ved å vurdere hvordan produktet egner seg til jordforbedring. Algea produserer tangmel og ekstrakt av grisetang som høstes langs kysten. Ekstraktet selges som en flytende gjødsel, og mye går til eksport. Resten etter ekstraksjon kalles algefiber, og er en finkornet, svart masse med ca. 30% tørrstoff. Algefiber inneholder mye karbon, og mineraler som kalium, svovel og magnesium, som er viktige plantenæringsstoff. Samtidig har algefiber en høy pH (ca. 9), inneholder en del tungmetaller (potensielt giftige element), og høyt innhold av natrium og kalium kan være en utfordring. Det har vært prøvd å blande algefiber med kloakkslam for kompostering, men det var krevende å få en god prosess. Derfor blir algefiber per 2022 sendt til forbrenning. Jord som brukes til dyrking av poteter bearbeides mye, og dette tærer på moldinnholdet. I Møre og Romsdal er det en betydelig dyrking av poteter i Sunndal og Rauma, hvor produsentene er tilknyttet Sunndalspotet AS. I Sunndal er det ofte sandjord med lavt moldinnhold der det dyrkes poteter. Et høyere moldinnhold i jorda ville øke vannlagringsevnen og gjøre jorda lettere å bearbeide. Kan algefiber brukes til å øke moldinnholdet i sandjorda i Sunndal? For å svare på dette overordnede spørsmålet, arbeidet vi med fem delmål i FIMO-prosjektet (1-5):
1: Beskrive og kvantifisere hvordan algefiber virker som jordforbedringsmiddel
2: Undersøke hvordan tilsetning av algefiber påvirker innholdet av mineraler (natrium-Na, kalium-K, arsen-As, kadmium-Cd) i poteter og gras
3: Undersøke om algefiber kan redusere utfordringen med svartskurv i potet
4: Foreslå en strategi for trygg bruk av algefiber ut fra innhold av mineraler (Na, K, As, Cd) i jord og algefiber
5: Formidle ny kunnskap til aktuelle brukere.
Vi brukte to feltforsøk fra tidligere prosjekt, der algefiber og andre typer marine restråstoff var tilført som gjødsel i 2019 eller 2020, og gjennomførte en rekke målinger og undersøkelser i felt i 2021. Vi registrerte avlinger av eng i forsøksfeltet som ble etablert i 2019, og vi dyrket poteter og havre i forsøket som ble etablert i 2020 og målte avlinger av disse vekstene. For en rekke viktige egenskaper i fulldyrka jord, som næringsinnhold, vannlagringevne og jordbiologi, målte vi effekten av tidligere tilsatt algefiber. Både for avlinger og jordegenskaper var sammenlikningsgrunnlaget forsøksruter som ikke ble gjødslet i 2019 (2020), eller som fikk tilført økologisk godkjent handelsgjødsel i 2019 (2020). Tilført algefiber i 2019 og 2020 hadde god effekt på avlingsnivået i 2021, til dels betydelig bedre enn fjørfegjødsel tilført i 2019 eller 2020. I 2. års eng ble det i 2021 produsert 500 kg tørrstoff (TS) i sum for to slåtter i kontroll-leddet uten gjødsling (K0). I forsøksrutene som fikk fjørfegjødsel i 2019 (GO)var sumavlinga, målt i 2021 på 910 kg TS, og i forsøksrutene som fikk algefiber i 2019 (AF) var sumavlinga hele 1,6 tonn TS per dekar. For poteter dyrka i 2021 ble avlinga i K0-leddet 2,9 tonn per dekar. Alle forsøksrutene fikk en grunngjødsling med 12 kg N per dekar tilført i tørket hønsegjødsel i 2021. I GO-leddet var avlinga 4,2 tonn, og i AF-leddet 4,7 tonn per dekar. Ett av de fire gjentakene i forsøket etablert i 2020 ble i 2021 brukt til havre, som ble høstet til grønnfôr. Her var det små forskjeller mellom avlingene i de ulike behandlingene. K0 ga 625 kg TS per dekar, mens AF ga 660 og GO ga 704 kg TS per dekar. Havren hadde en kort vekstperiode sammenliknet med potetene og enga, og det kan forklare at det ikke ble større utslag for gjødsel tilført i 2020 for denne veksten. Selv om algefiber økte innholdet av arsen og kadmium i jorda, ble det ikke høyere innhold av disse elementene i poteter der det var tilført algefiber. I havre var innholdet av arsen noe høyere i AFleddet (50 µg per kg TS) enn i GO og K0 (7 og 3 µg per kg TS), mens innholdet av kadmium pekte motsatt vei: 49 µg per kg TS i K0, 47 i GO, og 18 µg per kg TS i AF-leddet. Innholdet av natrium var høyere i AF-leddet i havre. I poteter var konsentrasjonen av magnesium og kalium noe høyere i AFleddet. Siden tungmetaller kan anrikes i jord, er det viktig å unngå for høye tilførsler av slike element i gjødsel og jordforbedringsmidler. Forurensningsloven setter en øvre grense for innholdet av arsen (As) på 8 mg per kg tørr jord. Forskrift om gjødselmidler mv. av organisk opphav setter en øvre grense for andre tungmetaller som kopper og nikkel som er 50% av grensa i forurensningsloven. Hvis vi forutsetter et tilsvarende resonnement for arsen, vil grenseverdien for As i dyrka jord være 4 mg per kg tørr jord. Med det arseninnholdet som er i jorda på gårder som dyrker poteter i Sunndal i dag, kan det tilføres 35 tonn tørrstoff av algefiber per dekar før denne grenseverdien overstiges. Imidlertid er kadmiuminnholdet i algefiber såpass høyt at produktet kommer i klasse II etter gjødselvareforskriften. For slike materialer er det tillatt å tilføre inntil 2 tonn tørrstoff per dekar i løpet av en periode på 10 år. Med 25% tørrstoff er dette en mengde på 8 tonn. For hvert tonn med tørrstoff av algefiber (4 tonn ferskvekt) vil det tilføres rundt 92 kg med kalium. Dette er sannsynligvis mer enn ønskelig til poteter, så mengden av tilført algefiber bør nok begrenses ned mot det som er fysisk mulig å spre per dekar med en god fastgjødselspreder. Forsøk ble gjort med tilsetning av algefiber til jord fra Sunndal med smitte av svartskurv. Mengdene som ble brukt var imidlertid så store at det dannet seg en skorpe som hemmet spiringen av poteter. En måling av jordrespirasjon i dette forsøket viste at respirasjonen økte raskt i jord tilsatt algefiber. I jord som ble tilsatt algefiber økte pH, og det gjorde også innholdet av AL-løselig K, Mg, Ca og Na, samt innholdet av tungmetallene As og Cd. Vannlagringsevnen ble ikke påvirket av tilsetning av algefiber. Glødetapet i jorda, som er et mål for innholdet av organisk materiale, økte ikke. Innholdet av organisk materie i jorda på forsøksfeltet er imidlertid høyt; 9-12%. Vi målte også innholdet av aktivt karbon, og det var lavere i AF-leddet enn i GO-leddet. Jordrespirasjon målt i felt i 2021 var likevel høyere i AF enn i de andre leddene, men forskjellene var ikke statistisk sikre. Innholdet av spretthaler var vesentlig høyere i AF-leddet enn i øvrige behandlinger, og dette gjaldt både fargede arter som lever på overflaten, og hvite som lever litt lenger nede i jorda. Disse forskjellene var heller ikke statistisk sikre. Det ble satt ned plastpinner med materiale (fôr) som jordboende dyr kunne beite på, og mengde av fôr som forsvant over tid ble målt. Mengden som forsvant var størst i K0-leddet og AF-leddet, mens GO-leddet hadde tydelig mindre fôrforbruk. For å tolke resultater av
undersøkelser av jordbiologi må vi ta hensyn til at gjødsling kan påvirke jordlivet direkte, men også indirekte gjennom virkningen som gjødsla har på planteveksten. Vi fant ingen resultater som tydet på at jordlivet tok skade av tilførsel av algefiber. Oppsummert har FIMO-prosjektet vist at algefiber kan brukes som jordforbedringsmiddel ved dyrking av potet eller andre åkervekster. Innholdet av tungmetaller i jorda bør undersøkes hvis man skal benytte seg av jordforbedringsmidler som er i klasse I eller II. For å kunne følge med på om
konsentrasjoner av tungmetaller i jorda endres over tid er det viktig å ta ut prøvene på samme måte hver gang. FIMO-prosjektet bør følges opp med et feltforsøk der tilførsel av algefiber prøves ut i praksis, og på jord med lavere moldinnhold enn vi hadde i våre forsøksfelt på Tingvoll, for å finne gode måter å spre materialet på, og undersøke hvordan plantene og jordlivet reagerer. Det trengs også videre undersøkelser av hvordan algefiberet påvirker innholdet av organisk materiale i jorda, utført i moldfattig jord. Selv om algefiber i seg selv kan være raskt nedbrytbart, vil økt plantevekst gi økt rotvekst, som kan øke mengden med organisk materiale som lagres i jorda. En positiv effekt av algefiber på flere undersøkelser av biologisk aktivitet fortjener også nærmere undersøkelser.
Gammel tradisjon kan gi nytt håp og nye verdier2022-04-28
Bones from white fish (cod, saithe, longfish etc.) are rich in nutrients (N, P, Ca). Large volumes are available which are currently poorly utilised by the fish industry. Estimates show that about 3900 tons of P for fertilisation could be available per year in Norway. This comprises close to 50% of the consumption of P in mineral fertilisers in Norway annually. Fishbone waste could be applied as a fertiliser in organic agriculture.
Nye regler for økologisk produksjon2022-03-29
Fra nyttår 2022 gjelder nye regler for økologisk landbruk i EU. Gjennom EØS-avtalen skal dette regelverket også gjelde i Norge. NORSØK har utgitt flere publikasjoner som beskriver konsekvenser og mulige praktiske løsninger for den enkelte produsent av viktige endringer i regelverket.
Husdyrgjødsel før og nå2022-03-13
Med dagens høye gjødselpriser er det riktigere enn noen gang å si at husdyrgjødsla er bondens gull. Husdyrgjødsel er bondens gull, heter det fra gammelt av, og med god grunn. Fram til ca. 1950 var husdyrgjødsel det viktigste gjødselslaget i jord- og hagebruk i Norge og før 1850 omtrent det eneste. Fra 1800 til 1950 ble det store forbedringer i gjødselhandteringa. Det ble vanlig med lagerrom, strøtilsetning og bedre teknikk ved utkjøring og nedmolding. Dette forbedra gjødselvirkningen svært mye. Rundt 1950 var det derfor en god utnytting av husdyrgjødsla i Norge. Da kunstgjødsla kom for fullt rundt 1950, ble det etter hvert lagt mindre vekt på husdyrgjødsla.
Husdyrgjødsel som ressurs2022-03-13
Storfegjødsel kan utnyttes bedre enn dagens praksis på mange gårder –
til glede for bonde og miljø. Denne artikkelen gir noen tips om hvordan.
Vil være med å skape løsningene2022-03-12
Jeg har alltid hatt et engasjement for å undersøke, sier Kristian N.J. Hansen. Han er en av fire doktorgradsstipendiater ved NORSØK i Tingvoll. Aldri har forskningsinstitusjonen hatt så mange som tar doktorgraden samtidig.
Norsk øko-melk trengs2022-03-03
Den norske produksjonen av økologisk mat øker ikke i takt med etterspørselen. Vil det på sikt bety mangel på norsk øko-melk?
Dyrking i parsellhager2022-03-03
Parsellhagedyrking er en av mange former for urbant landbruk. Den enkelte parselldyrker har sitt eget areal innafor et fellesareal. Håndboka om etablering og drift av slike hager er nå oppdatert.
Kompensasjon for økte utgifter bør betales direkte til bonde2022-03-03
øye priser på kunstgjødsel og energi fører til økonomisk krise på mange gårdsbruk. Bondens inntekt må sikres og økte utgifter må kompenseres. Kronikkforfatterne stiller spørsmål om subsidiering av energi og kunstgjødsel er veien å gå. Det er viktig å stimulere tiltak som reduserer behovet for energi og kunstgjødsel samtidig som bondens inntekt og produksjon sikres.
Dyrking av flerårige grønnsaker2022-02-28
Flerårige grønnsaker er klimasmarte, næringstette og kan høstes tidlig og flere ganger per sesong. Men det tar lengre tid å etablere disse kulturene. I en svensk rapport kan dyrkere få tips om hvilke arter som egner seg for yrkesdyrkere.
Veksthusbygg for dyrking direkte i bakken2022-02-25
Regelverk for økologisk veksthusproduksjon vil bli endra i samsvar med nye EU-reglar. Det vil bli krav om dyrking direkte i bakken, med mindra produkta skal selgast saman med vekstmediet dei dyrkast i. Korleis kan ein endre eksisterande veksthus til dyrkingshus godkjent etter nytt regelverk?
Det er ein del tekniske tilhøve ein skal tenkje igjennom.
CORE ORGANIC: 15 år med europeisk forskningssamarbeid2022-02-21
I forbindelse med 15-årsjubileet til det europeiske forskningsnettverket CORE Organic har forskningsaktiviteten for årene 2004-2019 blitt samlet i rapporten «CORE Organic – 15 Years of Joint Research for Sustainable Food and Farming Systems».
Bakkekontakt i økologisk veksthus - utfordring eller selvfølge?2022-02-19
Ifølge det nye EU-regelverket for økologisk landbruk, gjeldende i EU fra 1.1.2022, er det forutsatt at økologiske planter dyrkes i bakken - også i veksthus. Denne regelendringen har stort betydning for de nordiske landene, der det er langt mer vanlig å dyrke i avgrenset vekstmedium, f.eks. i en potte eller en sekk, enn i land lenger sør. Likevel er mange øko-dyrkere i Norden på god vei, spesielt i Danmark, og denne artikkelen viser noen gode eksempler.
Karttjenester2022-02-08
Kart og oversiktsbilder tatt fra lufta kan være nyttige verktøy både for en som allerede kjenner gården sin, men og i omleggingsfase eller ved overtagelse av ny jord. Det finnes flere nyttige elektroniske karttjenester for landbruket.
Husdyrgjødsel fremmer god jordhelse2022-02-04
Gjødsel av fjørfe, storfe og svin har gunstig effekt på jordhelse og avlinger. Effekten bestemmes av gjødselkvaliteten, jordegenskapene og klimafaktorer. Nå er kunnskap om dette systematisert i en stor metaanalyse.
Lavere utslipp av klimagasser ved omlegging til økologisk drift2022-01-28
Danske forskere har beregnet utslipp av klimagasser ved omlegging av hele det danske landbruket til økologisk drift. Produksjon av melk, svinekjøtt og planteprodukter i økologisk drift ga lavere utslipp per arealenhet enn konvensjonell drift. Per produsert enhet viste beregningene ingen forskjell mellom driftsformene.
Internasjonal investor og jordnær bonde2022-01-20
Med oppvekst i USA, Hong Kong og London og utdannelse innen økonomi og med lederjobb i finansbransjen var det slettes ikke selvsagt at Arne Mikalsen skulle drive med økologisk storfekjøttproduksjon. Men interesse for langsiktige investeringer og jordbruk kombinert med et par tilfeldigheter gjorde at det blei slik.
Jordliv i bringebær- og jordbærfelt2022-01-12
I jorda finnes mange ulike type organismer blant annet sopp, bakterier, midd, spretthaler, meitemark, insekter osv. Et rikt og aktivt jordliv er ensbetydende med en rask nedbryting av dødt plantemateriale og hurtig omsetning av næringsstoffene. Ulike forhold vil påvirke forutsetningene for livet i jorda. Innen jordbruk kan valg av driftsform som økologisk eller konvensjonelt påvirke jordlivet. Det kan også ulike planteverntiltak. I dette studiet har vi sett på jordlivet i et økologisk og et konvensjonelt bringebærfelt. I tillegg har vi undersøkt om spraying med ozonholdig vann, et mulig alternativt planteverntiltak, i et jordbærfelt har påvirkning på jordlivet. Vi har brukt følgende jordlivparametre og metoder: Solvitatest for å måle totale respirasjonen frajordorganismene og Mikrobiometertest for å måle mengden mikrobielt karbon, samt det relative forholdet mellom sopp og bakterier i jord. Vi har også satt ut såkalte matpinner i forsøksfeltene for å måle nedbrytningshastighet av organisk materiale og for å kunne si noe om aktiviteten til jordlivet. I tillegg har vi registrert tetthet av midd og spretthaler fra de ulike feltene. Resultatene viser at i det økologiske bringebærfeltet var det et mer aktivt jordliv enn i det konvensjonelle bringebærfeltet. Alle testene og parameterne viste samme trend. Derfor er det nærliggende å tro at valg av driftsform påvirker livet i jorda. Det var generelt lite jordliv og lav aktivitet i jordbærfeltene. Jordlivet i jordbærfeltet som ble sprayet med ozonholdigvann var ikke mindre aktivt enn feltet som ble behandlet med kjemiske plantevernmidler eller det feltet uten plantevernbehandling. I vår undersøkelse ser det ut til at jordlivet ikke påvirkes ved spraying av ozonholdig vann til bruk for plantevern i jordbær.
Når purka danser salsa er det godt å være grisebonde2022-01-05
En telefon fra PølseMakerMester Strøm–Larsen AS i Oslo gjorde at Guro Sveberg og mannen Tor Arne Sletmoen kjøpte seg gård i Vang nordøst for Hamar og starta med økologisk skogsgris. Nå er skogen full av griser og Guro er grisebonde på heltid.
Karbonkalkulator for jord2022
Kan en Karbonkalkulator for jord være til nytte for landbruket? Det organiske materialet i jorda er en gigantisk karbonbank. Med Karbonkalkulatoren kan du estimere karbonbanken i jorda basert på data fra gårdens jordanalyser. Dette for å vite hvor mye karbon norske bønder forvalter i jorda si og for å kunne si noe om endringer over tid. Kunnskap om dette kan bidra til mer målretta tiltak for binding og lagring av karbon og som del av klimaarbeidet.
Sopp som supplement - i dyrking og kosthold2022
Sopp kan supplere øvrig dyrking i hage eller på gård. Sopp supplerer det biologiske mangfoldet, kan fremme verdien av andre arter og bidra til et effektivt og produktivt næringskretsløp. Etablering av en soppkultur er tidkrevende og stiller store krav til god hygiene. Lys og fuktighet er i tillegg faktorer som en bør ta høyde for.
Noen eksempler på dyrking med shiitake, østerssopp, trøffel og spissmorkel gis her. Sopp kan supplere kosthold med protein og D-vitamin.
Økologisk landbruk og lagring av karbon i jord2022
Karbonlagring i jord er et viktig tiltak for å redusere klimaendringene. IFOAM Organics er opptatt av at jordbrukspraksis som vektlegger karbonlagring også må omfatte arbeid med biologisk mangfold og andre miljømål. De mener at økologisk landbruk bør anerkjennes som en driftsmåte som lagrer karbon og har en helhetlig tilnærming til andre viktige miljømål.
Tett liggeareal til økologisk sau2022
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.
Mold i potetproduksjon2022
I prosjektet MERMOLD har ulike typer organisk materiale blitt tilført jord som brukes til intensiv potetdyrking. Vi har undersøkt om dette i kombinasjon med fangvekster øker moldinnholdet og hvordan det påvirker jord, potetavlinger og sjukdommer på tidligpotet
Frilandsgris2022
Utendørs grisehold kan gjennomføres på mange måter, fra at grisene stort sett oppholder seg inne men har tilgang til en luftegård på en utendørs betongplatting, til at alle aldersgrupper holdes ute på større arealer hele året, med tilgang til hus eller hytter. Noen holder bare slaktegrisene ute, andre bare gjeldpurkene og atter andre har purker og smågris ute om sommeren – eller hele året. Noen driver griseproduksjon i kombinasjon med annet husdyrhold og noen i kombinasjon med planteproduksjon.
Økologisk kyllingproduksjon2022
Bidragsytere:
Kristin Sørheim
I prosjektet “Innovative driftssystemer for økologisk kyllingproduksjon”, finansiert av Regionalt forskningsfond Mørre og Romsdal, Statsforvalterne i Trøndelag og Møre og Romsdal, Talgø MøreTre og Økologisk Norge, har vi sett på muligheten for å utvikle et mer kretsløpsbasert driftssystem for økologisk slaktekylling og planlagt kyllinghus tilpasset et tilrettelagt uteområde. I denne faginfoen presenterer vi et eksempel på en fast bygning og et eksempel på et mobilt fjørfehus, begge med tilhørende tilrettelagt uteareal.
Økologisk kjøttproduksjon på okser og kastrater2022
I økologisk produksjon er det et mål at dyra skal ha mulighet til naturlig atferd. Storfe som beiter fritt, beveger seg over store områder. Når okser kastreres, blir de roligere og enklere å håndtere og kan fint slippes på beite i sommerhalvåret (Berg & Matre 2001). Kastrerte okser bruker mye tid på beiting når de har muligheten. Dette samsvarer med det økologiske rettferdighetsprinsippet som fremhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige atferd. Det å gi ukastrerte okser tilgang til luftegård kan også fremme naturlig atferd.
Løsninger for ku-kalv samvær i fjøs2022
Bidragsytere:
Kristin Sørheim, Bjørn Steinar Skarbø
I økologisk melkeproduksjon er det et mål å la dyra utøve mest mulig artsspesifikk og naturlig atferd, å gjøre seg mest mulig bruk av lokalt produsert fôr og ha en høy andel grovfôr og beite. Det er et krav at kalven skal kunne die i minst tre døgn og få naturlig melk i minst tre måneder. Ved å la ku og kalv gå sammen i lenger tid, vil en i større grad oppfylle dyras naturlige atferdsbehov. I denne faginfoen vil vi vise noen eksempler på hvordan en kan få til gode løsninger i eksisterende og nye fjøs dersom en ønsker å la ku og kalv få gå sammen over en lengre periode. Løsningene er utarbeidet av Landbruk Nordvest og NORSØK gjennom samarbeid i flere prosjekter i 2021 og 2022, og med gode innspill fra bønder vi har besøkt.
Dyrking av spirer2022
Spirer er noe av det mest næringsrike du kan spise. De er proppfulle av viktige næringsstoffer og enzymer, og er svært bra for fordøyelsen. Å dyrke spirer er noe alle kan få til på kjøkkenbenken. Det er enkelt, lite arbeidskrevende, krever liten plass og lite utstyr. Alle spiselige frø inkludert korn og bønner kan spires, men noen spirer enklere enn andre.
Engbelgvekster – en viktig lokal nitrogenkilde2022
Stigende pris på nitrogengjødsel gjør bruk av belgvekster i eng og beite aktuelt for flere. Belgvekstene har en unik evne til å samle nitrogen fra lufta og gir god avling og proteinrikt fôr. Flere arter og nye sorter av engbelgvekster har blitt prøvd ut over hele landet.
Dyrking av økologisk høstraps2022
Flere økobønder kan dyrke høstraps. Nye sorter som egner seg for norsk klima gjør det mulig å utvide dyrkingsområdet. Etterspørselen er stor. Rapsdyrker Thorbjørn Lund forteller om gode erfaringer med å dyrke den etterspurte oljeveksten.
ØKOLOGISK LANDBRUK
Produksjon og bruk av eget såkorn2022
Godt såkorn er en forutsetning for en vellykket kornproduksjon. Såkorn bør ha høy spireevne,
være friskt, og ha minst mulig innblanding av annet frø. Rensing og kvalitetstesting er viktig
for å oppnå dette, men grunnlaget legges ved å ha kontroll med dyrkingsforholdene, tresking,
tørking
og lagring.
Enklere, billigere og automatiserte fjøsløsninger i melkeproduksjonen2021-12-31
Bidragsytere:
Kristin Marie Sørheim, Bjørn Steinar Skarbø, Søren Lund
I dette regionale forprosjektet har vi sett på muligheter for enkle og rimelige ombygginger i melkeproduksjonsfjøs for å gi mulighet for lengre tids samvær mellom ku og kalv. Vi har studert samspillet mellom automatiske melke- og fôringssystemer og fôropptak, tilvekst, helse og atferd hos kalver som har fått gå sammen med mødrene sine i en egen velferdsavdeling i en måned før de ble separert og flytta over i en egen binge. Ett formål var å se på om kalvene har mulighet for å lære seg automatiske fôringsløsninger samtidig med at de har tilgang på mora, uten for mye ekstra arbeid for bonden og uten at investeringene i fjøsbygget blir for store.Kalvene hadde god tilvekst i dieperioden (797 g/dag,) men tapte seg mye ved separasjon (tilvekst på 190 g/dag etter separasjon). 3 av 7 kalver lærte seg å drikke av melkeautomaten med det minimale tidsforbruket vi brukte på opplæring i dette forsøket, i gjennomsnitt drakk de 6,6 liter/dag. Bare 4 av 7 kalver begynte å ta til seg kraftfôr etter separasjonen. Selv om kalvene oppholdt seg mye av tida i kalvegjemme med automatfôring også i dieperioden, og selv om de var nysgjerrige og gikk inn i automaten flere ganger per dag, lærte de ikke å drikke av den. Det bør derfor brukes mer tid og finnes andre løsninger for raskere opplæring til melkefôring av kalvene hvis en ikke vil la dem gå sammen med mor til de avvennes gradvis ved 7-9 uker. For bondens økonomi vil grad av fylling av melkekvoten være avgjørende for hvor lenge det lønner seg å la kalven die mora. Prisen på melkeerstatning og melk til kalven er om lag det samme dersom kvoten ikke er fylt, mens det vil lønne seg å bruke egen melk, fersk eller syrna, dersom kvoten likevel blir fylt. Av 14 kyr som var med i forsøket var det 6 kyr som ikke leverte noe melk i roboten. 8 kyr leverte melk i roboten og gjennomsnittlig dagsleveranse varierte fra 6,7 til 35,8 liter. For 7 kyr som vi fulgte både i dieperioden og etter separasjon økte daglig melkeleveranse fra 20,6 liter i dieperioden til 33,1 liter etter separasjon. Gjennomsnittlig celletall varierte fra 37 til 335 og var generelt litt høyere mens kyrne gitt med kalv, men forskjellen var ikke signifikant. Vi registrerte lite feilmelkinger i roboten og en av 14 kyr ble behandlet for mastitt. I prosjektet har vi besøkt flere gårder som har tenkt på mulighet for å ha ku og kalv sammen, og vi har sett på hvordan det kan tilrettelegges for et slikt driftsopplegg med enkle løsninger i eksisterende fjøs. Vi legger fram fire forslag til løsninger med kostnadsoverslag som kan ha overføringsverdi til andre. På bakgrunn av dette forsøket ser vi at det er avgjørende med en god logistikk i fjøset, der det først er en rein og tørr fødebinge (eller fellesbinge for flere kyr) der mora og kalven får være i fred de første døgna, deretter kan de gå i en velferdsavdeling der kua har tilgang til melkerobot og kalvene samtidig har tilgang til eget kalvegjemme for tilleggsfôring og hvile, før de gradvis separeres og avvennes fra mora. Tidspunkt og metode for avvenning må også tilpasses bonden. Vi har lært mye ved sanntids kameraovervåking av kyr og kalver i dette forsøket og mener det er viktig å fortsette arbeidet med å teste ut flere metoder og forbedringer til hvordan vi kan lære kalvene å ta opp fôr fra automater slik at avvenning og separasjon kan gå enda bedre. Dette bør i tilfelle gjøres i et større forsøk med mulighet til å gjennomføre innlæringsaktiviteter for kalvene.
Miljømessig og økonomisk bærekraft på gårder med økologisk eller konvensjonell melkeproduksjon - studie av 20 gårder i Møre og Romsdal2021-12-31
Denne rapporten oppsummerer resultat av en studie av 20 melkebruk i Møre og Romsdal fylke, ti fra hver av driftsformene økologisk og konvensjonelt. Målet med studien var å analysere og evaluere miljømessig og økonomisk bærekraft på disse gårdene. Vi undersøkte effekt av driftsform og intensitet uttrykt som mengde innkjøpt nitrogen per daa gårdsareal. Vi fant at overskuddet av nitrogen, fosfor og kalium, energiforbruket og klimagassutslippet per daa var høyere ved konvensjonell enn økologisk produksjon og steg ved økende intensitet. Det var imidlertid stor variasjon mellom gårdene innafor hver driftsform og målt per enhet melk og kjøtt var forskjellen mellom driftsformene mindre. Resultatene kan i neste omgang brukes til å foreslå strategier for å forbedre miljømessig og økonomisk bærekraft på gårdsnivå for begge driftsformer. Miljøindikatorer ble brukt til å beskrive effekt av produksjonsform og intensitetsnivå. Intensitetsnivå ble estimert som mengde kjøpt nitrogen per daa gårdsareal og år. Miljøindikatorene ble beregnet per daa gårdsareal, per kg levert energikorrigert melk (EKM), per kg netto tilvekst for storfe på gården, per MJ fordøyelig energi og kg fordøyelig protein i levert melk og kjøtt-tilvekst. De viktigste indikatorene var: nitrogenoverskudd per daa og per kg nitrogen i produkt; fosfor- og kaliumoverskudd per daa; energiintensitet definert som energiforbruk per enhet spiselig energi i melk og kjøtt tilvekst. Energiforbruk er summen av direkte energi og energi brukt til å lage materialer til bygninger, maskiner og andre innsatsfaktorer; klimagassutslipp definert som globalt oppvarmingspotensial i kg CO2-ekvivalenter; lønnsevne per storfeenhet og per arbeidstime. Produksjonsnivå. Gårdene som ble drevet konvensjonelt i prosjektet produserte mer kjøtt og melk per arealenhet enn de som drev økologisk, men det var stor variasjon innafor begge grupper. Det ble brukt mer kraftfôr på gårdene som drev konvensjonelt, men mengden varierte mye innafor begge grupper. Melkeytelsen var stort sett høy, men også her var det stor variasjon. De gårdene som hadde lavest melkeytelse drev økologisk. Høy melkeytelse og mye innkjøpt fôr gav grunnlag for høy produksjon per arealenhet. Nitrogen. Gårdene som drev økologisk, hadde høyere nitrogeneffektivitet enn de som drev konvensjonelt. Gårder med økologisk drift hadde derfor lavere risiko for utslipp av nitrogen til luft og vann. Beregnet for hele driftssystemet hadde gårdene som drev konvensjonelt dobbelt så stort N-overskudd som de som drev økologisk. Forskjellene mellom driftsmåtene var enda større for det fulldyrka arealet på egen gård. Gjennomsnittlig overskudd var 22 kg nitrogen per dekar og år på
gårder som drev konvensjonelt og 9 kg nitrogen på gårder som drev økologisk. Regnet per enhet produkt i form av melk og kjøtt var nitrogenoverskuddet 50 % større på driftssystemnivå på de gårdene som drev konvensjonelt, sammenlignet med de som drev økologisk. Mengde innkjøpt nitrogengjødsel var den faktoren som førte til størst forskjell i nitrogen-effektivitet mellom de to driftsformene. Variasjonen i nitrogeneffektivitet innafor hver av de to driftsformene skyldtes i stor grad andre sider ved gårdsdrifta.
Fosfor og kalium. Alle gårdene hadde overskudd av fosfor og kalium, men det var stor variasjon mellom gårdene i overskudd av både fosfor og kalium. På noen gårder var overskuddet svært lite. Det var en tendens til økende overskudd av både fosfor og kalium med økende innkjøp av nitrogen og tendens til høyere overskudd på gårder som drev konvensjonelt enn gårder som drev økologisk. Energi. Energiintensiteten var høyere ved konvensjonell driftsform enn ved økologisk. Det skyldes i hovedsak større energiforbruk for å produsere kunstgjødsel. Det er viktig å inkludere maskiner og bygninger i energiregnskapet da energi brukt til å produsere materialer til maskiner og bygninger varierte fra 15 til 44 % av all energibruk på gårdene. Klimagassutslipp. Klimagassutslippene, registrert som CO2-ekvivalenter beregnet som GWP100 (IPCC 2006), steg per daa ved økende intensitetsnivå uttrykt som mengde innkjøpt nitrogen per daa og var signifikant lavere ved økologisk enn ved konvensjonell drift. Når utslippene ble regnet per produsert mengde melk og kjøtt eller per enhet energi eller protein minsket forskjellen mellom driftsformene, men den var fortsatt signifikant. Utslipp fra produksjon og bruk av innkjøpt gjødsel, er hovedårsaken til høyere klimagassutslipp ved konvensjonell enn ved økologisk melkeproduksjon. Estimert oppvarmingseffekt av beregnede klimagassutslipp fra melkeproduksjonen ble lavere når de ble uttrykt med GTP100 eller GWP* enn med GWP100. Det ble størst reduksjon der utslipp fra selve husdyrholdet betydde mest for de totale utslippene når det ble beregnet med GWP100. Dette var gårder med lav ytelse per dyr og små innkjøp av gjødsel og kraftfôr. Global oppvarming beregnet som kg CO2-ekvivalenter per kg EKM melk for økologisk drift ble redusert fra 87 % av konvensjonelt drift til rundt 70 % når CO2-ekvivalentene ble uttrykt med GTP100 eller GWP* i stedet for GWP100.Økonomi. Gjennomsnittlig arbeidsinnsats og lønnsevne per storfeenhet og arbeidstime var omtrent lik for de to driftsformene. Gårdene med best økonomisk resultat gjorde det best på de globale miljøindikatorene N-overskudd per produkt, energiintensitet og klimagassutslipp registrert som global oppvarmingseffekt målt med GWP100. Det var liten sammenheng mellom lønnsevne og nitrogenoverskudd per daa.
Usikkerhet. Studien viser tydelig hvor mye modellutforming, usikkerhet i tilgjengelige gårdsdata og valgte avgrensinger har å si for hvilken verdi ulike miljøindikatorer får: Spesielt tydelig er dette når det gjelder valg av beregningsmåte for klimagassutslipp.
Innovative driftssystemer for økologisk kylling2021-12-31
Gjennom dette prosjektet, finansiert av Regionalt forskingsfond Midt-Norge og Regionalt forskingsfond Møre og Romsdal, Trøndelag fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Talgø MøreTre AS, Økologisk Norge og Norsøk har vi gjennom litteraturstudium, spørreundersøkelse og feltforsøk sett på muligheter for å utvikle et mer kretsløpsbasert driftssystem for økologisk slaktekylling med tilrettelagt uteområde. Vi har sammenlignet to ulike saktevoksende hybrider, rowan ranger og sasso, på uteområde med bare grasvekst eller mer beplanta uteområde og studert tilvekst, fôrforbruk og atferd. Sasso er enenda mer saktevoksende hybrid enn rowan ranger. Videre har vi planlagt kyllinghus med tilrettelagt uteområde og sett på økonomi, miljø og muligheter for sirkulære verdikjeder knyttet til økologisk kyllingproduksjon. I forsøket fant vi at rowan ranger nådde høyere vekt ved slaktalder på 72 dager enn sasso. Beplantning hadde positiv effekt på vekta på dag 64, men det var ingen forskjell ved slaktetidspunktet. Kraftfôropptaket var ikke forskjellig for de to hybridene og vegetasjonen hadde ikke effekt på fôropptaket. Rowan ranger hadde høyere tilvekst og fôreffektivitet enn sasso. Sasso oppholdt seg mer ute, var mer aktiv og brukte større del av utearealet enn rowan ranger.Beplantning stimulerte bruk av uteområde for begge hybridene. Kyllingene hadde størst fôrrelatert aktivitet på uteområde om kvelden, deretter om morgenen, mens de var mye i ro midt på dagen når det var sol og varmt. Beplantning og tilrettelegging av uteareal bør skje i god tid før arealet tas i bruk til kyllingene slik at plantene får etablert seg og gir skjerming, ly og muligheter for fôropptak. Det er beskrevet plantetyper, plantemønster og nytteverdi av de ulike plantene.Kortikosteron er et hormon som sier noe om stress og påkjenninger hos et dyr, og vi målte kortikosteron i fjær på kyllingene dagen før slakting. Nivået var høyere hos hanene enn hos hønene og det var tendens til høyere nivå hos rowan ranger enn hos sasso.Modulbaserte kyllinghus i tre synes å være godt egna og er konkurransedyktige i pris for både økologisk og konvensjonell kyllingproduksjon og i ulik skala. Kyllinghus produsert i tre har et lavere miljøavtrykk enn hus av stål og betong. Det konseptet vi beskriver i rapporten er tilrettelagt for bruk av uteareal, og utearealet er planlagt slik at det annethvert år får hvile for kyllingene og kan brukes til planteproduksjon, som korn eller grønnsaker og rotvekster.
Våre økonomiske beregninger fra forsøket viser at dekningsbidraget (inkl. faste kostnader) er på ca. 15,50 kr/kylling for rowan ranger og ca. 8 kr/kylling for sasso i en produksjon på 72 000 kyllinger/år. I mindre skala (10 800 kyllinger/år) og med et enklere bygg, er dekningsbidraget ca. 14 kr/kylling for rowan ranger og ca. 7 kr/kylling for sasso. Dekningsbidraget er høyere enn for konvensjonell kylling, noe som skyldes merpris for økologisk kylling og høyere slaktevekt.Spørreundersøkelser viser at forbrukere er stadig mer opptatt av dyrevelferd og de sier de er villige til å betale merpris for god dyrevelferd og miljøvennlig produksjon. En spørreundersøkelse vi gjorde blant 2000 forbrukere viste at 65% var villige til å betale en merpris på 20% eller mer for bedredyrevelferd i kyllingproduksjonen. Over 70% av de som ble spurt syntes fjørfe skal ha tilgang til uteområde. Samtidig sier markedsaktørene at det er vanskelig å kommunisere at det er behov for merpris for økologisk kylling.Integrert økologisk kylling- og planteproduksjon kan gi bedre økonomi, bedre ressursutnyttelse og bedre miljøprofil når en tar i betraktning flere miljøparametere enn klimagassutslipp, samt inkluderer bruken av arealet til produksjon av eget fôr eller matvekster. Fôret utgjør en vesentlig del av klimagassutslipp fra produksjonen og ved å disponere utearealet som tilhører produksjonsenheten til lokalprodusert fôr kan det erstatte litt av det innkjøpte/importerte økologiske fôret.
Kompostkvalitet og gassutvikling ved ulik behandling av storfetalle2021-11-01
Husdyrgjødsel er en viktig ressurs for landbruket og samtidig en mulig forurensnings- og klimagasskilde. Hovedspørsmålet i dette prosjektet var: Er behandling av storfetalle som følger prinsippene til Mikrobiell Karbonisering (MC) bedre egnet til å redusere utslipp av klimagasser, minske karbontap og bedre gjødseleffekt av organisk materiale enn det kompostering ved Controlled Microbial Composting (CMC) er?MC er en behandlingsmetode hvor kompostmaterialet ligger i ro og legges opp med en indre porøs kjerne og et ytre fastere lag. I MC er det ønskelig med en såkalt mikrobiell karbonisering, hvor anaerobe forhold gir en annen type omdanning enn ved aerob omsetning. Det organiske materialet omdannes dermed ikke så fullstendig og det er antatt at mer av næring og energi (karbonholdige stoffer) blir igjen i kompostmaterialet. CMC er en komposteringsmetode hvor komposten vendes og blandes etter temperatur og CO2-konsentrasjon i lufta inne i ranken. I CMC er det ønskelig med en aerob omsetning av det organiske materialet og et sluttprodukt med stabile humusforbindelser. I denne rapporten gjengir vi resultat fra en innledende utprøving av disse behandlingene av storfetalle med halm som strø. Det er en ranke uten vending som etterligner MC og en ranke med styrt og hyppig vending med en kompostvender som etterligner CMC. For å kunne sammenligne det prinsipielle i behandlingsmetodene MC og CMC var det viktig å ha samme substrat og samme tilsetninger ved de to metodene. Det var dermed ikke mulig å tilsette flis eller lage et «lokk» av bløtgjødsel som ofte anbefales på MC-ranken. Fordi vi ikke har fulgt de ideelle fordringene til de to behandlingsmetodene helt ut, var våre behandlingsmetoder en modifisert variant av både MC og CMC. For å gjøre det enklere å lese blir de kalt MC og CMC i denne rapporten. Vi sammenlignet MC- og CMC-behandling av talle fra kviger som gikk på halmstrø på Tingvoll Gard i 2020. Kompostrankene ble satt opp 27. april og komposteringsperioden ble avsluttet 2. november 2020. Vi registrerte temperatur, fuktighet, gasskonsentrasjoner i og over rankene og gjorde visuelle vurderinger i komposteringsperioden. Ved avslutning av utprøvingene beregnet vi massetap, undersøkte modenhet ved karsetest og Solvita-test og utførte dyrkingsforsøk med salat og brokkoli. Vi gjorde noen få registreringer av klimagassutslipp ved starten av komposteringeperioden og under dyrkingsforsøket.
I CMC-ranken var det en aerob omdanning av det organiske materialet, mens det i MC-ranken var en anaerob omdanning. Det kan ha vært mikrobiell karbonisering i MC-ranken, men utover i perioden ble det sannsynligvis for fuktig, slik at ranken ble vannmettet og ikke hadde nok av ulike gasser til å drive den tiltenkte mikrobielle aktiviteten. Det er for få målinger til å kunne si noe om det totale utslippet av klimagasser fra rankene, men det var en tydelig metanproduksjon og utslipp fra MC-ranken, men ikke fra CMC. I begge rankene var det varmere enn 70 °C i starten av behandlingsperioden. Det er usikkert hvordan dette har påvirket biologisk aktivitet i rankene etter varmeperioden og omdanningen av det organiske materialet. I MC-ranken ble det mot slutten av perioden betydelig våtere (85 % vann) enn det som ofte anbefales (50-70 % vann), mens CMCranken hadde et gunstigere vanninnhold for biologisk aktivitet. For å få et lavere vanninnhold kunne MC-ranken vært dekket når det regnet mye og mot slutten av behandlingsperioden. I begge rankene var det betydelig tap av nitrogen (rundt 36 %), men sannsynligvis av ulike årsaker med stort ammoniakktap fra CMC-ranken og utvaskingstap fra MC-ranken. Det var et større tap av karbon i CMC-ranken (60 %) enn i MC-ranken (42 %). Beregningene av både nitrogen og karbontap er usikre i dette forprosjektet. Kompostmaterialet i CMC-ranken fikk en tilnærmet struktur som forventet etter vending med kompostvender og bruk av kompostduk. Materialet i MC-ranken har vi mindre erfaringer med, men så fuktig og grøtaktig som det ble, er det vanskelig å handtere videre med maskiner eller bruke som del av et dyrkingsmedium. Dårlig spiring i spiretester eller hemmet vekst av karse og dårlig vekst i dyrkingsforsøk tyder på at det er veksthemming i materialet fra begge rankene. Det trengs flere undersøkelser for å finne ut hva dette skyldes. Ville dyrkingsegenskapene ha blitt bedre om rankene hadde ligget et år til og ettermodnet?
God handtering av organisk materiale er viktig for utnytting av tilgjengelig ressurser. Vi anbefaler videre undersøkelser for å oppnå en bedre kompostkvalitet, mindre tap av nitrogen og lave utslipp av klimagasser i forbindelse med kompostering på gårdsnivå.
Startgjødsel til fôrmais i økologisk dyrking2021-06-16
Forsøket i Vestfold og Telemark fylke i 2019 med tildeling av pelletert økologisk storfegjødsel (KVgjødsel) som startgjødsel fra foredlingsanlegget til Knut Vasdal ble gjentatt i Viken fylke i 2020. Forsøket ble gjort i fôrmais siden dette er en vekst som ofte har behov for ekstra fosforgjødsel i tillegg til grunngjødsling. I 2020 ble forsøket gjennomført i en økologisk fôrmaisåker i nærheten av Fredrikstad. Ulike tildelinger av fosfor (P) fra KV-gjødsla og ØKO 8K-gjødsel ble sammenlignet. Forsøket ble utført med maissorten «Wizard», med tre gjentak. Avling ble registrert og planteprøver fra ett av gjentakene ble analysert for fôrverdi og mineralinnhold. Statistiske metoder ble brukt for å teste gjødseltypenes innvirkning på avlingsnivå og finne forskjeller i avling mellom behandlingene.Det var derfor flere andre faktorer enn startgjødsling med P som bidro til avlingsvariasjon, men våre undersøkelser har ikke avdekket hvilke faktorer dette var. Ingen av de undersøkte gjødseltypene og tildelingene av P skilte seg ut i forhold til avlingsmengde. Det var ikke forskjell i avlingsnivå om startgjødsla ble tildelt med KV-gjødsel eller ØKO 8K. Forsøksrutene som ikke fikk startgjødsel hadde ikke lavere avling enn de som fikk startgjødsel med P etter såing. På bakgrunn av forsøket i 2019 og 2020 er det ikke grunnlag for å hevde at startgjødsel med P etter såing fører til høyere fôrmaisavling enn om det ikke tilføres startgjødsel.
Gjødsel med rester av herbicid2021-06-14
Denne rapporten omhandler et dyrkingsforsøk for å undersøke effekten av klopyralid i flytende organisk gjødsel på erter og tomat, utført ved NORSØK i 2020. Rapporten belyser problemer som kan oppstå i plantedyrking hvis driftsmidler som kompost, husdyrgjødsel eller flytende gjødselprodukter inneholder uønskede stoffer, for eksempel rester av plantevernmidler, og gir en kort gjennomgang av hvordan klopyralid og aminopyralid virker på plantevekst og hvilke konsentrasjoner som kan gi planteskade. Flytende gjødsel som er basert på restprodukter fra sukkerproduksjon (vinasse) har vært mye omtalt de senere årene. Mange dyrkere, både profesjonelle og hobbydyrkere, har rapportert om skader på planteveksten etter bruk av slik gjødsel. Undersøkelser i ulike land har bekreftet funn av herbicidrester i ulike gjødselprodukter. I samarbeid med Norsk landbruksrådgivning og NIBIO sitt pesticidlaboratorium utviklet NORSØK et prosjekt for å undersøke dette. Med ert og tomat som forsøksplanter gjennomførte vi et dyrkingsforsøk der en næringsfattig såjord ble tilsatt flytende organisk gjødsel i ulike konsentrasjoner. Til sammenlikning brukte vi en flytende mineralsk gjødsel. Det ble betydelige skader på planteveksten når plantene ble gjødslet med flytende gjødsel basert på vinasse som inneholdt klopyralid. Ved lavest gjødselstyrke (1 % næringsløsning) fikk erteplantene en unormal strekningsvekst. Tomatplantene utviklet betydelig færre blomsterklaser og blomster, og fruktenesom dannet seg hadde dårlig utvikling av frø. Med sterkere gjødselstyrke ble både erte- og tomatplantene sterkt skadet eller døde. Konsentrasjonen av klopyralid i gjødselproduktet var 0,48 mg per liter. Forsøket ved NORSØK viste en klar sammenheng mellom bruk av gjødsel som inneholder rester av klopyralid og planteskade på tomat- og erteplanter. Klopyralid er et virksomt stoff i ulike ugressmidler som blant annet brukes i sukkerbeteproduksjon.EU-kommisjonen har nylig bestemt en innstramming i vurderingen av ugressmidler som inneholder klopyralid. Det er god bioøkonomi å kunne utnytte biologisk restavfall til nye (gjødsel)produkter, så EUs bestemmelse er et viktig skritt på veien for å få begrenset problemet med rester av klopyralid i jord, kompost og organisk gjødsel. Dette er spesielt viktig for økologiske dyrkere, som ofte er avhengig av innkjøpte, organiske gjødselslag. Flytende organisk gjødsel er et krevende substrat å analysere fordi det inneholder en rekke organiske forbindelser. NIBIO har utviklet en metode som kan påvise aminopyralid og klopyralid med en deteksjonsgrense på 2 µg per kg jord/kompost og 7µg per kg organisk gjødsel. Grenseverdien på 2 µg per kg er over skadeterskelen for flere planteslag. Det er behov for å utvikle analysemetoder og bioassays (standardiserte dyrkingsforsøk) som kan sikre at de som trenger flytende gjødselprodukter kan bruke disse uten fare for å skade plantene.
Karbon til bondens beste2021-06-02
Denne rapporten fra prosjektet «Karbon til bondens beste», oppsummerer våre funn om karbonlagring, jordfruktbarhet, biologisk aktivitet, jordstruktur og andre jordfysiske forhold på gårder i Surnadal og Sør-Østerdal med Solør, som i mange år har hatt enten ensidig korndyrking eller vekstskifte med både eng og korn. Vi presenterer også enkle metoder for bedømming av jord til hjelp for landbruksrådgivere og gårdbrukere. Det er ønskelig å lagre mer karbon i jorda, både for å ta CO2 ut av atmosfæren og fordi det bedrerde agronomiske forholdene der det er lite organisk materiale i jorda. Vekstskifter med eng og gjødsling, spesielt med husdyrgjødsel, har vært regna som tiltak som øker innholdet av organisk materiale og dermed karbonlagring i jorda. Det har vært gjort få undersøkelser av dette i silt- og sandholdig jord. Vi har valgt Surnadal og Sør-Østerdal med Solør siden det er gårder med siltig sandjord i disse områdene samt at de ligger i to ulike klimasoner (kyst- og innlandsklima). Begge steder er det gårder som har ren åkerdrift og gårder med eng i vekstskiftet. Det ble valgt ut åtte gårder hvert sted. Det ble brukt både mineralgjødsel og husdyrgjødsel, for det meste bløtgjødsel av storfe eller gris. På gårdene med vekstskifte med eng var det ingen som bare brukte mineralgjødsel. På hver av gårdene ble det valgt to skifter hvor det ble dyrket korn i 2020. På hver av disse skiftene ble det valgt ut to prøvepunkt hvor vi undersøkte jorda etter tresking for jordfysiske, kjemiske og biologiske parametere. Innsamlingsperioden strakk seg fra august til oktober 2020 med prøvetaking relativt raskt etter at kornet var tresket. Resultatene fra disse gårdene viser en tydelig trend med mer organisk karbon, bedre jordstruktur både visuelt bedømt og vurdert som aggregatdannelse og aggregatstabilitet, raskere omdanning av organisk materiale og mer meitemark der det er eng i vekstskiftet enn der det er kun åkerdrift. Hver for seg er mange av disse faktorene ikke signifikant forskjellige, men til sammen danner de et tydelig mønster med noe bedre forhold der det er eng i vekstskiftet. For faktorene rotdybde, penetrasjonsdyp, infiltrasjon, porevolum, POXC-karbon og respirasjon fra jorda er det ikke et like tydelig mønster. En kunne forvente at noe av forskjellen mellom gårder med eng i vekstskifte og gårder med åkerdrift kunne forklares med at det sannsynligvis ble brukt mer husdyrgjødsel på gårder med eng, men det stemmer ikke. Flere av gårdene med bare åkerdrift gjødslet med mer husdyrgjødsel enn gårdene med eng i vekstskiftet. Vi fant imidlertid at gjødsling med husdyrgjødsel førte til mer karbonlagring og bedre aggregatstabilitet i jorda på gårdene med kun åker. Vi anbefaler spaden som det beste redskapet for enkelt å vurdere jordas struktur, eventuelle pakka såler eller sjikt, rotvekst, innhold av meitemark og omdanning av plantematerialet som ble tilført året før. Denne kan suppleres ved enkle metoder som å grave ned et stykke bomullstøy, eller en te-pose og så undersøke hvor mye som finnes igjen noen måneder senere. Penetrometer og infiltrasjonsmålinger kan gi verdifull informasjon, men fuktighetsforhold og jordart må tas med i vurderingene. Spretthaler og andre småkryp kan fanges i ei felle og telles. Det er en del enkle mikrobiologiske tester under utvikling som Pasco CO2-sensor, Solvita basal CO2 og Mikrobiometer. Vi vil samle mer erfaring før vi kommer med anbefalinger her.
Ozonholdig vann mot tørråte i potet2021-05-27
Sommeren 2019 testet vi effektiviteten av ozonert vann mot tørråte i poteter i et feltforsøk på Tingvoll gard. Vi ønsket å evaluere effekten av å behandle tørråteinfiserte settepoteter med ozonert vann og effekten av å spraye ozonert vann på potetblader infisert med denne soppsykdommen. For å være sikker på at settepotetene var infisert før forsøket startet ble de sprayet med en vannløsning med soppsporer fra tørråte. To dager seinere ble settepotetene delt i fire forsøksledd der ett ledd var uvasket og ikke behandlet med ozon; ett ledd var vasket med vann, men ikke behandlet med ozon; ett ledd var vasket med vann og deretter behandlet med ozonholdig vann i 10 sekunder; og ett ledd var vasket med vann og behandlet med ozonholdig vann i 3 minutter. Etter at potetene var plantet og begynte å spire ble bladene sprayet en gang i uken gjennom hele vekstsesongen med enten rent vann fra springen eller ozonert vann. Forsøksfeltet ble delt inn i 6 blokker, som hver ble delt i to underblokker. Den ene underblokken ble sprayet med springvann, og den andre underblokken med ozonholdig vann. Hver underblokk inneholdt fire forsøksruter (rader) hvor de fire forbehandlingene av settepotetene var tilfeldig fordelt i hver sin rad. Følgende registreringer ble gjort i løpt av vekstsesongen: oppspiring, høyde potetris, infeksjonsgrad på bladene (to datoer) og avling av knoller.Oppspiringen ble ikke påvirket av forbehandlingen av settepotetene. Det var små forskjeller i bladhøyde mellom potetplanter som ble sprayet med vann fra springen og planter som ble sprayet med ozonert vann. Ved første vurdering av omfanget av tørråteinfeksjon, 30. august 2019 var det en sikker, og positiv effekt av ozonbehandling. Uavhengig av hvordan settepotetene var forbehandlet var det ca. 7 % mindre infeksjon på bladene der potetriset var jevnlig sprayet med ozonert vann (P= 0,022). Det indikerer at spraying med ozonert vann kan redusere utviklingen av tørråte på potetris. Ved den andre vurderingen var tørråteangrepet økt, og det var ikke lenger noen sikker effekt av ozonbehandlingen. Det ble registrert små forskjeller i avling mellom gruppene. Det var størst avling i forsøksleddet med poteter som hadde blitt forbehandlet med ozonert vann i 3 minutter før planting og hvor potetriset ble sprayet med ozonert vann under hele vekstperioden, men forskjellen var ikke statistisk sikker.Vi hadde forventet at ozonbehandling av settepoteter skulle tatt knekken på tørråtesporene som settepotetene var smittet med. Det var imidlertid ingen forskjell mellom de ulike forbehandlingene med hensyn til tørråteangrep vurdert 30. august. Ozonbehandlingen av settepotetene foregikk to døgn etter påføring av tørråtesmitten og dette tidsrommet var sannsynligvis tilstrekkelig til at soppen vokste inn i selve knollen og ikke ble drept av ozonbehandling. På den andre siden viste forsøket at settepoteter spirer like godt selv etter en behandling med ozonert vann i 3 minutter med 6 ppm ozon.Det er interessant at jevnlig spraying av potetriset med ozonert vann i felt ga en betydelig reduksjon i angrepet bladareal vurdert på første observasjonsdato. Dette viser at ozon kan ha en effekt på tørråtesoppen, og dette bør undersøkes nærmere. Med den betydelige smitten av tørråte
som vi hadde i dette forsøket var ikke effekten av ozonert vann tilstrekkelig til å gi effekt på rishøyde eller avling av knoller, men det er mulig at sprøyting med ozonert vann kan gi beskyttelse mot luftbåren smitte. Egne forsøk og praktisk erfaring i andre land har vist at ozonert vann kan redusere soppskader som skyldes luftbåren smitte i jordbærfelt og drueplantasjer, da for soppsjukdommen gråskimmel.
Insektsmøkk som gjødsel2021-05-21
Insektfrass ble undersøkt som gjødsel i kepaløk og rødbete og sammenlignet med pelletert hønsegjødsel hos en grønnsakdyrker i Ulvik. Det ble meravling for begge gjødselslagene sammenlignet med 0-ledd, noe høyere for hønsegjødsel.
Klimagassutslipp fra utendørslager for bløtgjødsel fra storfe2021-04-30
Det er et mål å redusere klimagassutslipp relatert til jordbruket. Bedre gjødselhandtering og fermentering av bløtgjødsel i biogassanlegg er foreslått som tiltak som vil bidra til dette. En stor utfordring for estimatene i det nasjonale utslippsregnskapet er at det er gjort svært få målinger under norske forhold på utslipp av lystgass (N2O), ammoniakk (NH3) og metan (CH4). Fordi utslipp av alle gasser øker med temperatur og fordi temperaturen jevnt over er lavere i Norge enn i mange andre land, er det viktig å få mer kunnskap om hvor store de faktiske utslippene er ved ulik temperatur og lagerforhold av husdyrgjødsel i Norge. Derfor har vi i 2019 og 2020 målt utslipp av klimagasser fra utendørs gjødselkummer med storfegjødsel. I 2019 var det tre kummer som ble undersøkt og i 2020 ble antallet utvidet til fem. To av gjødselkummene var åpne, to hadde tak og en Plany flytedekke. Alle var plassert på gårder med melkeproduksjon. Metodikken vi brukte for å ta gassprøver fra gjødselkummene var basert på tysk utstyr for å måle gassutslipp fra vandige overflater med et kammer som samler opp gass kombinert med gassprøvetaking ved hjelp av sprøyter. Gassprøvene ble analysert for innhold av CO2, CH4 og N2O ved hjelp av gasskromatograf. I tillegg ble temperaturen i gjødsla målt i to ulike dyp, det ble tatt gjødselprøver fra kummene, prøver av eventuell skorpe og tykkelsen på skorpe ble målt. Gjødselprøvene ble analysert for næringsinnhold og pH. Det var utfordringer med temperaturregisteringer. En del sensorer og loggere tålte ikke forholdene i gjødsellageret over tid eller ble ødelagt på andre måter. Ved 150 cm dyp var temperaturen i gjødsla ganske stabil. Gjødsla var kaldere enn lufta når det var varmt i lufta og varmere når det var kaldt i lufta. Vi registrerte aldri høyere temperatur i gjødsellageret enn 15°C.Av utslippene vi registrerte var det metanutslipp som betydde mest for global oppvarming. Målt i CO2 ekvivalenter var utslippene av CO2 og N2O svært mye lavere enn CH4 utslipp. Gjennomsnittlig utslipp av metan fra gjødselkummene var 12 g CH4 per m3gjødsel per døgn (variasjon 0,1 – 28). Dette er i samme størrelsesorden som resultater fra andre skandinaviske undersøkelser. Når lufttemperaturen var under 14 °C, var metanutslippene lave. Metanutslippene per enhet organisk stoff (VS) var høye når det var lite gjødsel i kummen i forhold til overflaten samtidig som det var varmt. Det var tendens til lavere metanutslipp per enhet organisk stoff ved økende mengde gjødsel, og når gjødsla ble tilført i bunnen av kummen. Lave registrerte utslipp av metan der ny gjødsel ble tilført i bunn selv ved høy lufttemperatur kan skyldes at temperaturen i gjødsla har holdt seg lavere da det var store kummer og det ikke ble tilført ny gjødsel ovenfra.Vi hadde forventet høyere tørrstoffinnhold og porøsitet i skorpa og lavere metanutslipp der ny gjødsel ble tilført i bunn og det samtidig var tak over kummen som beskyttet mot nedbør, men våre undersøkelser kan så langt hverken bekrefte eller avkrefte dette. Årsaken til lave utslipp av lystgass var sannsynligvis at det enten ikke var skorpe på gjødsla eller skorpa var våt og kompakt og dermed ikke porøs selv under tak. Ammonium ble dermed ikke oksidert til lystgass. Sannsynligvis av samme årsak, fant vi heller ikke reduserte metanutslipp med økende skorpetykkelse som vi hadde forventet, da skorpa heller ikke var porøs nok til at CH4 ble oksidert og dermed omdannet til CO2. Teoretiske studier av biogassanlegg og noen målinger gjort i Norge og i utlandet understreker behovet for tett oppfølging av etablerte biogassanlegg. Det vil si gjøre målinger og justeringer for drift og bruk av biorest slik at man oppnår beregnet og ønsket positiv effekt på klimaet. Ved å lagre bløtgjødsel og biorest kjølig, kan utslippene av metan og ammoniakk begrenses. Praktiske råd kan være å minimere mengden gjødsel i kummen om sommeren, og når ny kum skal bygges grave den ned og sørge for at gjødselkummen er mest mulig i skygge. Total tømming av lagret og rengjøring innen ny påfylling kan være en effektiv strategi for å redusere utslipp av metan. Årsaken er at gjødselresten kan fungere som et inokolum og stimulere metandannelsen når lagret fylles med fersk gjødsel. Ved biogassanlegg er metanproduksjonen allerede stimulert når
bioresten kommer inn i lageret. Nedkjøling eller tett kum er derfor ekstra viktig her. Surgjøring av bløtgjødsel til ca pH 5,5, oftest med svovelsyre, reduserer både NH3- og CH4-utslipp under lagring. Surgjøring er hittil ikke mye brukt i Norge da det har praktiske utfordringer.Tak eller dekke på gjødselkummene hindrer nedbør i kummen, og dermed øker lagerkapasitetensamtidig som det blir mindre vann som må kjøres ut. Hvor mange timer kjøring som spares ved utkjøring av gjødsla avhenger av størrelsen på gjødselkummen, størrelse på gjødselvogna og avstanden til arealene som skal gjødsles. Økonomisk kostnad til tak eller dekke avhenger av diameteren på kummen. Kostnaden med å montere tak på en kum med diameter på 25 meter var ca 340 000 kr (regnet i 2020-priser).
Bygg og havre til mat - resultat fra feltforsøk i Surnadal2021-04-14
Bidragsytere:
Liv Solemdal, Randi Berland Frøseth, Frode Grønmyr
Utvalgte sorter av bygg og havre er dyrket sesongene 2019 og 2020 i feltforsøk på garden Mogstad i Surnadal på Nordmøre. Et langsiktig mål for gardbrukeren er å dyrke økologisk matkorn som foredles lokalt. Feltverten, som har drevet konvensjonell korndyrking i mange år, har begynt omlegging til økologisk produksjon. I åkeren rundt feltforsøket er det dyrket havre. Havren leveres som konvensjonell vare til den lokale mølla som produserer dyrefôr. I begge sesongene med feltforsøk er det blitt lave avlinger både av bygg og havre. Dette skyldes dels utfordrende værforhold begge åra, men også at jorda har lavt moldinnhold, noe som er negativt for vann- og næringshusholdning. Mogstad er et husdyrløst bruk, og storfegjødsla som er brukt på feltet kommer fra et nabofjøs. De lave avlingene tyder på at det har blitt for lite næringstilførsel. I 2019 ble andre ugrasharving utført på et uheldig tidspunkt slik at mange planter gikk ut. I 2020 ble det ugrasharva bare en gang, og denne gangen var det vellykka og hadde god effekt. For å lykkes med økologisk korndyrking er det nødvendig å få inn vekstskifte med eng. Dette vil bidra til å løse utfordringene med næringstilførsel og ugras. Disse forsøkene gir ikke grunnlag for å konkludere med hensyn til sortsvalg, men mangel på nok næring tidlig i sesongen gjør at havre ser ut til å ha greid seg noe bedre enn bygg. Som en del av prosjektet ble det arrangert en studietur til Dyrk mølle på Tynset. Der er det etablert en hel produksjonskjede for bygg på en gard. En slik etablering krever mye kompetanse og kapital. På Mogstad er neste skritt å få på plass egen korntørke. Planen er at korntørke med tilsatsvarme skal bygges i 2021. Egen korntørke som gir rask tørking etter innhøsting, og seinere kontrollert og god lagring, er nødvendig for at kornet skal bli matkorn, enten ved egen foredling på garden eller foredling på annen mølle.Surnadal er en av de få kommunene med korndyrking i Møre og Romsdal. Det er mye kompetanse om konvensjonell korndyrking i kommunen og også interesse for økologisk produksjon blant flere gardbrukere. Samtidig vil det å etablere hele produksjonskjeden kreve mye både av kompetanse, tid og økonomi. Foreløpig er det mange ukjente faktorer på veien fram. Mulig samarbeid med andre korndyrkere, mulighet for økonomisk og faglig støtte vil trolig være både ønskelig og nødvendig for å lykkes.
Fjørfegjødsel i Norge2021-03-16
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet i januar-mars 2021. Oppdraget var å vurdere hensiktsmessigheten av et eventuelt krav om tørr lagring av fjørfegjødsel. Rapporten beregner mengde produsert fjørfegjødsel i Norge ut fra tilgjengelig statistikk, og beskriver dagens produksjon av fjørfe med tilhørende håndtering av fjørfegjødsel. Deretter drøftes lagring av tørr gjødsel (fra slaktekylling og kalkun) og halvtørr gjødsel (fra verpehøns) og hvordan dette best kan skje for å unngå gasstap. Tap av ammoniakk fra bygninger med fjørfe og under lagring og spredning av gjødsel er en viktig miljøutfordring for fjørfenæringa. I denne rapporten er det lagring av gjødsla vi har sett nærmere på. Etter en gjennomgang av dagens praksis i Norge og aktuell faglitteratur, tilrår vi at det brukes ressurser på å dekke hauger med gjødsel med pustende duk eller plast, avhengig av hvor tørr gjødsla er. Slik tildekking bør skje enten gjødsla lagres under tak eller ikke. Hvis gjødsla lagres i hauger utendørs over flere uker må man ta hensyn til plassering i
terrenget slik at det unngås avrenning.
Energiforbruk i melkefjøs2021-02-19
Med mer automatisering og robotikk øker energibehovet i norske melkefjøs. Samtidig utvikles det stadig ny teknologi og smarte løsninger som reduserer og optimaliserer energiforbruket. Når det kommer varm melk inn i melketanken eller fôret til en hel besetning skal klargjøres og fordeleskreves det mye energi på kort tid. For bonden gir det lavest strømregning å spare energi og holde samlet effektforbruk lavest mulig. Flytting av laster/effekttopper hindrer stor belastning på strømnettet. Det forventes at det snart kommer effekttariffer som vil resultere i økte strømutgifter i de mest belastede tidsrommene. Flytting av laster gir i tillegg økt handlingsrom med tanke på å elektrifisere maskiner og kjøretøy på sikt uten å måtte oppgradere nettet. Det kan dermed bety at bonden også slipper å dekke anleggsbidrag til oppgradering av det lokale strømnettet ved økt belastning, for eksempel ved etablering av egenproduksjon eller ny elektrifisering.Data fra tre ulike gårder med melkeproduksjon viser at det brukes mest energi om dagen og mindre om natten. Robotfjøs kan likevel ha enkelte operasjoner om natten. Det brukes mer energi i fjøsen om vinteren enn om sommeren. De fleste kyrne melker året rundt. Melketank, melking med tilhørende vasking og fôringsanlegg har størst effektforbruk. Det er besparende å unngå at disse går på full effekt samtidig. Energiproduksjon på gården kan bidra til å kutte de høyeste toppene. Med produksjon av biogass kan man i tillegg styre produksjonen etter når det er behov for energien. Mange kraftselskaper tilbyr energioptimaliseringssystem og smart styring, der laster kan skrus av og på etter forventet vær og strømpris. Det finnes også teknologi der mindre viktige laster skrus av når prioriterte apparater jobber. Dersom man flytter mer forbruk til natten må man sørge for at sikkerheten er ivaretatt med jevnlig sjekk av det elektriske anlegget og gode rutiner for brannvarsling. For å finne ut mer om energiforbruk i landbruket og hvordan man kan redusere det, må man foreta flere nøyaktige målinger og teste ut energioptimalisering og energistyring ute i en fjøs. I forlengelsen av dette arbeidet vil det være naturlig å se på andre husdyrproduksjoner som svin og kylling, som har et større varmebehov. Det er også aktuelt å se mer på forskjeller mellom økologisk og konvensjonell drift.
Ny giv for midtnorsk øko-potet med tidlige sorter og god agronomi?2021-01-21
Bidragsytere:
Anne-Kristin Løes, Olaug Bach, Ivar Bakken, Frode Grønmyr, Per Jarle Møllerhagen, Kristi Ekrann Aarak
POTETGIV var et ettårig prosjekt, der hovedmålet var å undersøke om tidlige potetsorter kan gi brukbar avling og lagringsdyktige poteter uten kjemisk behandling mot tørråte (Phytophtora infestans), for å øke interessen for dyrking og omsetning av økologisk potet i Midt-Norge. Prosjektet ble gjennomført med tre feltforsøk i Midt-Norge, sommeren 2019. Tidlige potetsorter ble valgt fordi vi antok at disse kan oppnå et høyere avlingsnivå enn seinere sorter før et eventuelt angrep av tørråte. Når tørråten kommer må potetriset fjernes snarest råd, og da stanser knollveksten. Vi var derimot mer usikre på om poteter av tidlige sorter deretter kunne holde seg like godt på lager som seine sorter. Vanligvis er det poteter av slike sorter som lagres for salg utover vinteren. Tørråte er en soppsjukdom som i konvensjonell potetdyrking bekjempes med gjentatt sprøyting. Når dette ikke er tillatt, blir denne sjukdommen er en stor utfordring i økologisk potetdyrking. Det har vært en betydelig nedgang i arealet av økopotet i Midt-Norge i seinere år. I 2016 ble det dyrket 185 dekar økologisk potet i Trøndelag + Møre og Romsdal. I 2019 var arealet bare 125 dekar. Årsaken til nedgangen er dels at St. Olavs hospital i Trondheim ikke lenger kjøper inn økologiske poteter. Videre er markedsføringen av økologiske poteter fra dagligvarekjedenes side svært begrenset. Eksempelvis utgjør økologiske poteter bare 1% av samlet potetsalg, mens for gulrot er andelen økologisk gulrot av totalt konsum mange ganger høyere, ca. 5%. Forsøksfeltene var plassert hos dyktige feltverter i Levanger, på Byneset ved Trondheim og i Sunndal på Nordmøre. Feltvertene bidro med både jordarbeiding, hypping og radrensing i forsøksfeltene, og tok imot interesserte til markdager i juni 2019. Prosjektgruppa besto av Norsk landbruksrådgivning (NLR) Trøndelag, Sunndalspotet AS, NIBIO og NORSØK. NLR gjennomførte alt arbeid med feltforsøkene, og Landbruk Nordvest (avdeling av NLR) ble leid inn som medarbeider for forsøksfeltet i Sunndal. Sunndalspotet AS tok seg av lagring og kvalitetsvurderinger. NIBIO ved Per Møllerhagen ga faglige innspill og gode råd. NORSØK ved AnneKristin Løes ledet prosjektet og sammenfattet resultatene i denne rapporten. Feltforsøkene hadde fire behandlinger: Tidlig og sein settetid, med og uten lysgroing av settepotetene. Vi testet to gule potetsorter (Hassel og Solist), og to røde (Rutt og Juno). Vi forventet at alle feltene ville bli angrepet av tørråte, men sommeren 2019 ble dessverre så tørr at dette ikke skjedde. Potetriset ble fjernet mens det fortsatt var grønt og frodig, midt i august. Forsøksrutene ble delt i to, og mengde potetknoller per rute ble veid rett etter at riset var fjernet, og igjen i september for å se om avlinga hadde endret seg etter risfjerning. Potetene fra siste avlingsregistrering ble lagret over vinteren hos Sunndalspotet AS, for å se om de var like lagringsdyktige som konvensjonelle poteter av seinere sorter. A de fire sortene vi testet var det Hassel som ga best avling, med ca. 5 tonn per dekar i gjennomsnitt. De andre sortene ga om lag 4,5 tonn. Det var ingen sikre endringer i avlingsnivå fra risknusing til sluttopptak. Ved tidlig settetid var det en tydelig positiv effekt av lysgroing, men ved sein settetid var det ikke noen positiv effekt av lysgroing. Tidlig setting og lysgroing ga best avling. I gjennomsnitt for alle sortene ble avlinga da 4,9 tonn per dekar, mot 4,7 tonn uten lysgroing.
Selv om riset fjernes, viste forsøkene våre at andelen store poteter (> 60 mm) økte i den perioden da potetene ble stående i jorda og vente på at temperaturforholdene skulle bli lagelige for opptak og lagring. Dette er faktor det er viktig å ta med i beregningen ved produksjon av tidligpotet, da det ikke bare er av hensyn til tørråte man må fjerne riset. Dette tiltaket bør også brukes for å unngå en for stor andel store poteter. I løpet av lagringsperioden ble potetene kvalitetsvurdert med «skjæreprøve». Overflateskurv utgjorde den største andelen av poteter med kvalitetsfeil, og andelen økte når potetene var dyrket i skarp sandjord. I gjennomsnitt for alle sorter og behandlinger vare det 9% av potetene fra Byneset, og 13% av potetene fra Sunndal og Levanger som hadde kvalitetsfeil slik at de ikke hadde blitt godkjent for salg som «matpotet» i butikk. I slutten av april ble det gjennomført en enkel kvalitetsvurdering der ca. 10 kg poteter av hver sort ble sortert for hånd. Både Solist og Hassel hadde da en andel salgbar vare tilsvarende det man kunne forvente for lagringspoteter ved konvensjonell dyrking. 59% av Solist-knollene og 55% av Hassel ble klassifisert som salgbare. Rutt hadde utviklet en del phomaråte, og fikk 34% salgbare poteter. For Juno, den tidligste av de fire sortene, var spiringen godt i gang og det var 0% salgbare poteter. Til økologisk produksjon for lagring over vinteren i Midt-Norge anbefaler vi dermed interesserte
dyrkere å satse på Hassel og Solist, med lysgroing, tidlig settetid og påpasselighet med tidspunkt for risfjerning. Disse sortene gir stor avling tidlig uten kjemisk behandling mot tørråte, og lagrer godt. Likevel bør nok tidlige potetsorter helst omsettes noe tidligere enn i april. Med denne kunnskapen håper vi å kunne bidra til at noen flere dyrkere satser på økologisk produksjon i tida framover. I tillegg må det arbeides for å motivere dagligvarekjedene til en mer omfattende markedsføring av økologiske poteter, både i Midt-Norge og ellers i landet.
Enkelte produsenter påpeker at merprisen for økologisk vare til produsent fra dagligvarekjedene er så stor at den antakelig bremser salget. Merprisen er for tiden er nesten 90% i forhold til konvensjonell pris. Siden merprisen som regel forstørres underveis i distribusjonen, blir prisen til forbruker uforholdsmessig høy.
Det ble laget en video fra prosjektet, som du kan finne her: https://youtu.be/mwMXkOSBB_U
Drivhusfjøs – til inspirasjon og nytte. Tillegg til rapporten «Drivhusfjøs – kompostkvalitet og driftserfaringer2021-01-04
Denne rapporten følger opp erfaringer og resultater fra rapporten «Drivhusfjøs –kompostkvalitet og driftserfaringer» utgitt av NORSØK i 2018.Driftsopplegget i drivhusfjøset bygger på at ammekubesetningen bruker fjøset vinterhalvåret og grønnsakene dyrkes i tallen som fortsatt ligger i drivhusfjøset i sommerhalvåret. Veggene i bygget er perforert plast.
Målet med prosjektet i 2020 var å belyse tallens egnethet for plantevekst. Tallen fra drivhusfjøset ble luftet daglig under komposteringen og var relativt homogen. Dyrkingsmedia tjener flere fysiske, kjemiske og biologiske funksjoner for plantevekst. Innhold av næringsstoffer er også viktig, men trenger ikke komme fra dyrkingsmediet; det kan også tilføres i løpet av vekstsesongen som fast eller flytende gjødsel. Tallens fysiske og kjemiske egenskaper ble undersøkt og beskrevet og funnet egnet for plantevekst. Spiretest med karse ga dårlig
resultat. Det betyr at tallen ikke egnet seg til oppal av småplanter eller direktesåing av vekster. Tallens modenhet ble overraskende vurdert som dårligere i 2020 enn i 2018. Innholdet av næringsstoffer i tallen var ganske lik de to årene. Kaliuminnholdet taler for å bruke tallen som gjødsel eller jordforbedring ved kaliumkrevende kulturer som potet eller tomat. Uten
ekstra tilførsel av næringsstoffer var tallen best egnet som jordforbedring.
Vekstskifte og plantenæring i økologisk veksthusdyrking2021
Nye EU-regler for økologisk veksthusproduksjon tillater ikke dyrking i avgrenset bed eller sekker. Dyrking direkte i bakken i veksthuset kan med fordel innbefatte et vekstskifte med flere kulturer. Her omtales forsyning og balanse av næringsstoff, tips og eksempler på mulige vekstskifter.
Grønnpoding av tomat og agurk2021
Økologisk dyrking av agurk og tomat stiller store krav til gode agronomiske løsninger for å lykkes. Her beskrives grønnpoding av agurk og tomat. Dette kan sikre sunn, stabil og stor avling.
Energikartlegging i fjørfe- og griseproduksjon2021
Økt fokus på klimaendringer og gode støtteordninger gjør at flere vurderer fornybare energiløsninger i fjøset. Det finnes mangevarmeløsninger å velge mellom. Valget er avhengig av blant annet type drift, energiforbruk, sesongvariasjon og økonomi. Fjørfe og gris behøver oppvarmede rom. Varme- og kjøleløsninger vil påvirke husdyras helse og velferd. En god varmeløsning sørger for riktig temperatur, mulighet for ventilasjon uten trekk. Dyr som går ute krever i mindre grad tilrettelagt oppvarming, men behøver for eksempel oppvarmet drikkevann i vintersesongen.
Miljømessig og økonomisk bærekraft på gårder med økologisk eller konvensjonell melkeproduksjon - studie av 20 gårder i Møre og Romsdal2021
Denne rapporten oppsummerer resultat av en studie av 20 melkebruk i Møre og Romsdal fylke, ti fra hver av driftsformene økologisk og konvensjonelt. Målet med studien var å analysere og evaluere miljømessig og økonomisk bærekraft på disse gårdene. Vi undersøkte effekt av driftsform og intensitet uttrykt som mengde innkjøpt nitrogen per daa gårdsareal. Vi fant at overskuddet av nitrogen, fosfor og kalium, energiforbruket og klimagassutslippet per daa var høyere ved konvensjonell enn økologisk produksjon og steg ved økende intensitet. Det var imidlertid stor variasjon mellom gårdene innafor hver driftsform og målt per enhet melk og kjøtt var forskjellen mellom driftsformene mindre. Resultatene kan i neste omgang brukes til å foreslå strategier for å forbedre miljømessig og økonomisk bærekraft på gårdsnivå for begge driftsformer.
Miljøindikatorer ble brukt til å beskrive effekt av produksjonsform og intensitetsnivå. Intensitetsnivå ble estimert som mengde kjøpt nitrogen per daa gårdsareal og år. Miljøindikatorene ble beregnet per daa gårdsareal, per kg levert energikorrigert melk (EKM), per kg netto tilvekst for storfe på gården, per MJ fordøyelig energi og kg fordøyelig protein i levert melk og kjøtt-tilvekst. De viktigste indikatorene var: nitrogenoverskudd per daa og per kg nitrogen i produkt; fosfor- og kaliumoverskudd per daa; energiintensitet definert som energiforbruk per enhet spiselig energi i melk og kjøtt tilvekst. Energiforbruk er summen av direkte energi og energi brukt til å lage materialer til bygninger, maskiner og andre innsatsfaktorer; klimagassutslipp definert som globalt oppvarmingspotensial i kg CO2-ekvivalenter; lønnsevne per storfeenhet og per arbeidstime.
Produksjonsnivå. Gårdene som ble drevet konvensjonelt i prosjektet produserte mer kjøtt og melk per arealenhet enn de som drev økologisk, men det var stor variasjon innafor begge grupper. Det ble brukt mer kraftfôr på gårdene som drev konvensjonelt, men mengden varierte mye innafor begge grupper. Melkeytelsen var stort sett høy, men også her var det stor variasjon. De gårdene som hadde lavest melkeytelse drev økologisk. Høy melkeytelse og mye innkjøpt fôr gav grunnlag for høy produksjon per arealenhet.
Bygg og havre til mat – resultat fra feltforsøk i Surnadal2021
Bidragsytere:
Liv Solemdal, Randi Berland Frøseth, Frode Grønmyr
Utvalgte sorter av bygg og havre ble dyrket i 2019 og 2020 i feltforsøk i Surnadal på Nordmøre. Et langsiktig mål for gardbrukeren er å dyrke økologisk matkorn som foredles lokalt. Feltverten, som har drevet konvensjonell korndyrking i mange år, har begynt omlegging til økologisk produksjon. I begge sesongene ble det lave avlinger både av bygg og havre. Dette skyldes dels utfordrende værforhold, men også at jorda har lavt moldinnhold, noe som er negativt for vann- og næringshusholdning. For å lykkes med økologisk korndyrking er det nødvendig å få inn vekstskifte med eng. Dette vil bidra til å løse utfordringene med næringstilførsel og ugras. Som en del av prosjektet ble det arrangert en studietur til Dyrk mølle på Tynset. Der er det etablert en hel produksjonskjede for bygg på en gard. En slik etablering krever mye kompetanse og kapital. På Mogstad er neste skritt å få på plass egen korntørke. Planen er at korntørke med tilsatsvarme skal bygges i 2021. Egen korntørke som gir rask tørking etter innhøsting, og seinere kontrollert og god lagring, er nødvendig for at kornet skal bli matkorn, enten ved egen foredling på garden eller foredling på annen mølle.
Formeringsmateriale til norsk økologisk landbruk - status og muligheter.2021
Det er et mål at formeringsmateriale som brukes i økologisk landbruk skal være økologisk framstilt.
For å oppfylle dette vil det i EU-forordningen om økologisk landbruk bli forbud mot bruk av konvensjonelt formeringsmateriale i økologisk produksjon fra 2037. En innstramming er forventet i EU-forordning om økologisk landbruk fra 2022, og denne vil etter all sannsynlighet også bli implementert i norsk regelverk. Målet med denne rapporten har vært å kartlegge status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge og utrede muligheter og flaskehalser for å øke tilbudet og oppnå full dekning av økologisk formeringsmateriale innen 2037. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Mattilsynet og Regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter (RVU).
Informasjonen til rapporten er hentet fra databasen Økofrø, litteratur og ulike aktører innen salg, produksjon og foredling. Arbeidet har vært konsentrert om formeringsmateriale til produsenter med salg av Ø-merkete produkter.
Status er at tilbudet av økologisk formeringsmateriale ikke dekker behovet. Frøblandinger av engog beitefrø til den største produksjonen på norsk økologisk areal dekker 80-90 % av etterspørselen. Den relativt gode dekningen skyldes først og fremst at det er tillatt å blande inn inntil 30 % konvensjonell såvare. Tilbudet av økologisk såkorn dekker rundt 50 % av etterspørselen. Utvalget av sorter er svært begrenset, men for bygg, havre og vårhvete tilbys vanligvis norsk såvare. Økologisk såvare av erter og åkerbønner dekker ca. 40 % av etterspørselen, men bare utenlandsk såvare tilbys. For andre åkervekster som f.eks. poteter og oljevekster tilbys ikke økologisk formeringsmateriale. Det er ingen registrert produksjon av økologisk formeringsmateriale for frukt og bær i Norge. Økologiske jordbærplanter importeres fra Nederland. Status for ulike grønnsakarter varierer, men generelt gis det årlig mange dispensasjoner for bruk av konvensjonelle grønnsaksfrø. Alt frø til økologisk dyrking i veksthus blir importert.
Formeringsmateriale kan komme fra nasjonal produksjon eller ved import. Nasjonal produksjon er vanskelig bla. på grunn av et svært begrenset marked som kan ha relativt store svingninger i etterspørsel fra år til år. Dette gir både agronomiske, økonomiske og markedsmessige utfordringer. Det er mulig å øke tilbudet av norsk formeringsmateriale av arter som allerede tilbys. I tillegg er det også mulig å tilby enkelte andre engfrøarter økologisk produsert. Det kan være behov for FoU for å løse agronomiske utfordringer for å få til en mer omfattende norsk produksjon. Importbehovet kan bli vanskelig å dekke med et økende marked i EU-landene på grunn av ny EU-forordning og mål om økt andel økologisk areal i EU. Utenlandsk sortsmateriale kan være mindre egnet til ulike norske vekstforhold. Import krever også et strengt plantesanitært regelverk.
En kort oversikt over noen av sidene ved situasjonen for økologisk formeringsmateriale i Europa er omtalt i rapporten. Andel økologisk formeringsmateriale i økologisk dyrking varierer fra land til land, det samme gjør andelen dispensasjoner. Nasjonalt arbeides det også med foredling og produksjon av formeringsmateriale i mindre skala, mye av dette foregår innenfor rammene for økologisk landbruk. Bakgrunnen for dette er blant annet ønske om å bevare og bruke gamle sorter og arter, størst mulig genetisk mangfold,vektlegging av andre egenskaper ved formeringsmaterialet osv. Viktige stikkord her er bla. bruk av lokale sorter, heterogent formeringsmateriale, landsorter og åpenpollinerte sorter framfor hybridsorter. I denne rapporten omtales noe av denne aktiviteten. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering av situasjonen for økologisk formeringsmateriale nå og i tida framover i Norge, og en liste med forslag til strategier og tiltak til en nasjonal plan for å nå målet.
Hvordan kan vi øke mangfoldet av kornsorter, og distribuere såkorn i mindre skala?2021
Norsk regelverk gir anledning til å produsere såkorn i mindre skala. Bønder kan etablere egen såvareforretning for salg av frø. Det er også anledning til å etablere et lukket system for frøtransaksjoner dersom dette registreres som såvareforretning. En annen mulighet for å øke mangfoldet av kornsorter i norske åkrer er å øke antallet bevaringsverdige sorter på den norske sortslista. Med et større tilbud av sorter vil det være lettere å ivareta behovene til de som vil dyrke korn til nisjemarkeder som f.eks. økologisk håndverksbakst.
Grønne verdikjeder med utgangspunkt i biogassproduksjon fra fettrike råstoff2021
Produksjon av biogass er et viktig tiltak både for redusering av klimagassutslipp og resirkulering av næringsstoffer. Det kan også være en inntektskilde for bønder og skaper positive økonomiske ringvirkninger i distrikta. Dette prosjektet tok utgangpunkt i to biogassanlegg under planlegging eller utbygging og substratene som er tilgjengelig i nærområdet: meierislam, ullvaskevann, og grillfett. Det ble gjennomført labskala forsøk på disse substratene i kombinasjon med husdyrgjødsel under ulike forhold. Det ble også gjort en økonomisk vurdering av biogassanlegg på ulike størrelser som tar imot disse substratene, og av samlokalisering av et ullvaskeri i kombinasjon med et biogassanlegg og andre bedrifter på Tingvoll, et tettsted i Møre og Romsdal. Samarbeidspartnerne i prosjektet var NIBIO, NORSØK, Tingvoll Ull, Hustadvika Biokraft, Tine Elnesvågen, og Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Resultatene fra biogassforsøket viser at ullvaskevann og meierislam gav generelt lavere gassutbytter enn grillfett, både i biometanpotensiale test og i kontinuerlige reaktorer. Noe av forklaringen på lavt metanutbytte kan være at både ullvaskevann og meierislam brukt i denne testen hadde høyt vanninnhold (tørrstoffinnhold rundt 1%), var lite energikonsentrert, og hadde relativt lave fettsyrekonsentrasjoner. En annen forklaring kan være synergistisk inhibering grunnet kombinasjonen av enkelte fettsyrer og ammoniakk. Det ble målt høyest metanutbytte fra ullvaskevann og meierislam (henholdsvis 200-250 og 150 – 200 mL metan / g VS) når mengden av
disse substratene tilsatt reaktorene var 150-200 mL og på driftstemperatur 41 og 55 C. Maksimum utbytte til grillfett var 300 mL metan /g VS når det var tilsatt 300 mL til reaktoren. Økt driftstemperatur vil gi økt enzymaktivitet og nedbrytningsgrad med påfølgende økt metanutbytte i biogassreaktorer med lav belastning. Dette er sannsynligvis noe av forklaringen på økt metanutbytte med forhøyet temperatur i reaktorene. Meierislammet er lett nedbrytbart og kan gi betydelig gassproduksjon hvis det er mer konsentrert, og har næringsstoffinnhold som kan gi bedre biorestkvalitet. Ullvaskevann og meierislam kan også vurderes behandlet i andre typer reaktorer som for eksempel UASB eller biofilmreaktorer. Grillfett fra kylling gir økt gassproduksjon, men har ikke særlig innhold av næringsstoffer og kan være utfordrende for anlegget både prosessmessig og mekanisk ved avleiring av fett. Ullvasking krever mye vann og varme. Det finnes flere tiltak for å effektivisere prosessen, som gjenvinning av gråvann og varme. Lønnsomhetsberegninger bekrefter at ullvaskevann nok må befinne seg i nærheten av et biogassanlegg slik at det kan fungere som prosessvann (lavere gate-fee), og at eventuelt N i vaskevannet kan gi merverdi til bioresten for at det skal bli en god løsning både for substrateier og anleggseier. Plassering av et ullvaskeri på Tingvoll har sine fordeler, men også sine utfordringer. Tilgang til rimelig varme i begrensede perioder, gjenvinning av vaskevann og varme, omsetning av avløpsvann direkte som gjødsel eller substrat i et biogassanlegg, omsetning av lanolinen, og samarbeid om vakt og drift er avgjørende faktorer for at det skal være lønnsomt å plassere et ullvaskeri på Tingvoll. Alternative løsninger til vasking med uttak av lanolin er interessant, og Tingvoll Ull planlegger et eget prosjekt som ser på en slik mulighet.
COOLCROWD – en veiledning for lokal folkefinansiering av klimatiltak i landbruket2021
Bidragsytere:
Pia Otte, Natalia Mæhle,
Sissel Hansen, Maja Farstad, Olav Bjerke Soldal, Per Espen Stoknes, Catherine Banet
Rapporten retter seg mot personer, organisasjoner eller bedrifter, som kan kommersialisere og implementere forskningsfunnene. Målgruppen er bred og omfatter blant annet landbruksorganisasjoner, banker, folkefinansieringplattformer, og reiseselskap. Rapporten inneholder en oppsummering av utvikling og design av konseptet COOLCROWD for implementeringen i det norske samfunnet.
Temperatursensor i øyremerke hos sau2020-12-31
Bidragsytere:
Kristin Sørheim, Unni Støbet Lande, Oscar Hovde Berntsen, Kjell Bratbergsengen
Regionalt forskingsfond Møre og Romsdal har finansiert eit kvalifiseringsstøtteprosjekt for å undersøke om ein temperatursensor i øyremerke til sau kan ha potensiale som varslingssystem for sjukdom. Det er arbeidskrevjande og vanskeleg å oppdage sjukdom hos dyr på beite. Teknisk innovasjon vil vere ein viktig nøkkel for å nå dette målet. Tidleg påvising av sjukdom eller andre hendingar med eksakt kunnskap om tid og stad kan legge til rette for førebyggjande tiltak, både for sau og andre husdyr. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med teknologibedrifta Nofence AS, NIBIO og prof. emeritus. Kjell Bratbergsengen (NTNU).Vi har registrert temperatur målt i øyret med ein termistorsensor, utetemperatur er målt og dyret sin kjernetemperatur er målt med ein tempertursensor sett under huda på to sauer våren 2019, og manuelle målingar i endetarmen på tre dyr hausten 2020. Vidare har vi brukt data frå andre prosjekt der prosjektgruppa har arbeidd med å måle kroppstemperatur på vaksne sauer og på lam, med sensorar operert under huda, i bukhola eller lagt i vomma.
På bakgrunn av eigne resultat og litteraturgjennomgang har vi vurdert at varsling om feber bør setjast til 40,5 ⁰C viss temperaturen held seg så høg i minst 6 timar for lam og 40 ⁰C for vaksen sau. Ein temperatursensor plassert i eit øyremerke kan gjere det mogleg for bonden sjølv å sette inn denne, og den kan produserast til ein akseptabel pris. Teknisk sett er moglegheitene for ein saumlaus integrasjon til stades mellom HerdDogg temperatursensor og t.d. Nofence. Vi meiner det ideelle er ei hierarkisk system der sensorane sender beskjed til ein lokal «hub» på kvart dyr, og at denne huben kommuniserer med eit sentralsystem, som Nofence eller andre kan utvikle.Det er ikkje god nok samanheng mellom temperaturen som blir målt i øyresensoren og kroppstemperaturen til å varsle små endringar i kroppstemperatur. Vi har gjennomført utprøvinga innandørs under lite ekstreme temperatursvingingar, og resultata syner ein indikasjon på at vi kan oppdage temperaturendringar på ca. 1 ⁰C. Vi ser at det er stor skilnad på forhold mellom kroppstemperatur og den målte øyretemperaturen hos dei ulike dyra, og vi har ikkje fått testa øyresensoren på sjuke dyr eller under meir ekstreme utandørs temperatur- og vêrforhold. Vi kan difor ikkje konkludere med at øyresensoren kan varsle om temperaturendring på t.d. 1 ⁰C under beiteforhold, noko vi meiner er nødvendig for å oppdage sjukdom.
Vi meiner likevel forprosjektet har gjeve ein del lovande resultat og eit godt grunnlag for vidare arbeid med etablering av eit sanntids overvakingssystem for sjukdom av sau på beite, basert på øyretemperaturmålingar. Vår anbefaling er at det bør utviklast individuelle normalprofil for dyra. Ideen er at det skal vere avvik frå det normale - observert over tid som skal gje varsel om sjukdom eller behov for tilsyn. Da vert kalibrering av utstyret mindre viktig. Ein treng heller ikkje måle kjernetemperatur, men eintemperatur som svingar i takt med kjernetemperaturen, men utan at den vert for mykje påverka av endra ytre tilhøve som regn, sol, vind mm. Det er heilt nødvendig at det blir utvikla ein temperaturprofil over døgnet som gjeld for kvart einskild dyr. Profilet skal gjelde for eit dyr som ikkje er sjukt eller stressa, og blir difor kalla «normalprofil»:Vi tilrår å gå vidare med å utvikle ein øyretemperatursensor som kan måle temperaturen inne i øyregangen eller ein sensor som kan plasserast under huda eller ein øyremerkesensor som kan beskyttast betre mot store endringar i utetemperatur og mot luft og fukt. Funna frå prosjektet kan takast vidare i eit kommersialiserings- og innovasjonsarbeid for bedrifter som ønskjer det. Det er framleis eit forskingsbehov knytt til forbetring av øyretemperatursensoren, mellom anna for å undersøke endringar i øyretemperatur ved høg feber eller svært låg kroppstemperatur. Dette må skje som eit kontrollert dyreforsøk der dyra blir påført stoff som gjev feber, og det må vere eit så stort dyretal at ein kan få verifisert målingane og systemet statistisk.
Økologisk kjøttproduksjon på okser og kastrater2020-12-22
I økologisk produksjon er det et mål at dyra skal ha mulighet til naturlig atferd. Storfe er et utprega flokkdyr som naturlig har en synkronisert atferd. Storfe som beiter fritt, beveger seg over store områder. Når okser kastreres, blir de roligere og enklere å håndtere og kan fint slippes på beite i sommerhalvåret (Berg & Matre 2001). Kastrerte okser bruker mye tid på beiting når de har muligheten. Dette samsvarer med det økologiske rettferdighetsprinsippet som fremhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige atferd. Det å gi ukastrerte okser tilgang til luftegård kan også fremme naturlig atferd. I henhold til økologiregelverket skal storfe ha tilgang til beite når forholda tillater det. Unntaket er at okser over ett år skal ha tilgang enten til beite eller til luftegård. Fram til nå har det vært et unntak i regelverket som gjør at okser kunne vært sluttfôret innendørs, maksimalt en femtedel av dyrets levetid, men ikke over tre måneder. Endringen består i at denne muligheten utfases. Når denne unntaksbestemmelsen fases ut i 2022 og dyra må på beite om sommeren eller ha tilgang til luftegård hele livet, vil dette fremme dyras muligheter for å utøve naturlig atferd. Norsk Landbruksrådgivning og NORSØK har på oppdrag fra Regelverkutvalget for økologisk produksjon sett på hvilke konsekvenser dette kan ha for økologisk storfekjøttproduksjon og beskrevet og vurdert ulike praktiske løsninger for å imøtekomme endringen i regelverket. Vi har besøkt gårder som allerede har gode driftsopplegg i samsvar med nytt regelverk og deler deres erfaringer i denne rapporten. Det er beskrevet løsninger for ulike driftssystemer, som melkeproduksjon med oppfôring av egne kalver, innkjøpte kalver for oppfôring til slakt, kastratproduksjon og oppfôring av oksekalver i ammekuproduksjon. Plantegninger, beskrivelse og bilder er presentert i rapporten, sammen med kostnadsoverslag.
Ved etablering av luftegårder er det viktig å ta hensyn til grunnforhold og mulighet for gjødselhåndtering slik at luftegården holder seg tørr og rein og at dyra er beskytta mot vær og vind. Utendørs fôringsplass må beskyttes mot nedbør. Liggebåser med madrasser gir god dyrevelferd, det samme gjør binger med halm eller flis som liggeplass. Gjerder, bingeskiller og drivganger må utformes slik at de sikrer både dyra og røkteren. Hvilken produksjonsform som vil være mest gunstig for den enkelte gård kommer an på ressursgrunnlaget på gården. Prosjektet har belyst at det finnes flere og ulike gode løsninger for å oppfylle økologiregelverket, og at nytt regelverk ikke vil være noe stort hinder for fortsatt økologisk produksjon. Vi har beregnet dekningsbidrag for kastrater, okser, salg av kalv og innkjøp av kalv som fôres opp som okser. Alle beregningene er gjort med utgangspunkt i norsk rødt fe (NRF) i økologisk drift. Dekningsbidrag per dyr og år skiller seg relativt lite mellom de ulike driftsoppleggene for produksjon av økologisk storfekjøtt. Det er gårdens ressursgrunnlag og bonden sine ønsker som avgjør hvilket driftsopplegg som bør velges.Innovasjon Norge (INN) gir tilskudd og lån til investeringer i landbruket. Innovasjon Norge er delt inn i 10 regioner, og disse har sine egne retningslinjer og prioriteringer for tildeling. Dersom produsenten vurderer ombygging, påbygg eller nybygg, kan produsenten ta kontakt med regionskontoret for INN og få eksakt informasjon om regionens prioriteringer og søknadsprosedyre.
Restråstoff i blå og grønne verdikjeder i Møre og Romsdal - status og mulige bruksområder innen mat, fôr og gjødsel.2020-11-10
I denne rapporten har forskere ved Runde miljøsenter, Møreforsking og NORSØK kartlagt typer og mengder av restråstoff fra blå og grønn verdikjede, med tanke på anvendelse til nye produkt innen mat, fôr eller gjødsel. Etter en kort innledning om næringsvirksomhet i Møre og Romsdal er hver av verdikjedene beskrevet i egne kapitler. Vi har presentert hva slags virksomheter verdikjedene omfatter, hvordan sentrale produksjoner foregår i 2020, og hvilke typer restråstoff som kan være tilgjengelig. I norsk bioøkonomi er både blå og grønne verdikjeder viktige. Blå verdikjede omfatter sjømat og andre produkt som dyrkes eller høstes fra havet, eller fra vann (installasjoner eller vassdrag) på land. Grønn verdikjede omfatter mat, trevirke, fiber og eventuelt andre produkt som dyrkes eller høstes fra landjorda. I denne rapporten inkluderer blå verdikjede villfanget fisk og skalldyr fra havet, dvs. oppdrett av fisk er ikke inkludert. En årsak til dette er at restråstoffene, med unntak av slam (fiskegjødsel) gjennomgående er svært godt utnyttet i oppdrettsnæringa. Videre er restråstoff fra villfanget fisk bedre egnet som gjødsel i økologisk dyrking. Innen grønn verdikjede har vi ekskludert restråstoff fra trevirke og fiber. I tillegg til restråstoff fra matproduksjonen i fylket har vi omtalt ull fra sau, som følger kjøttproduksjonen og er til dels dårlig utnyttet i dag.Informasjon fra enhetsregisteret for økonomiske foretak i Brønnøysund ble brukt for å beskrive blå og grønn verdikjede gjennom antall bedrifter og virksomheter innen ulike bransjer. Alle økonomiske foretak har en kode for hvilken type næringsvirksomhet de driver med, som kalles Standard for næringsgruppering. Slike koder brukes til å føre statistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB). Et tilsvarende system brukes i EU (Nomenclature statistique des Activités économiques dans la Communauté Européenne), og kodene kalles derfor ofte NACE koder på norsk. Systemet har 21 hovedområder fra A til U, der område A omfatter Jordbruk, skogbruk og fiske, område C Industri, og område G Varehandel. Virksomheter som er drøftet i denne rapporten tilhører ett av disse hovedområdene.Innen blå verdikjede var det 1218 virksomheter per 1.11.2019 i utvalget som ble gjort av næringskoder. 933 av disse virksomhetene var fiskefartøy. Det var 154 som drev engroshandel med sjømat, og 9 som drev butikkhandel. Innen industri var det 37 virksomheter for saltet/tørket fisk, 58 for slakting og bearbeiding og 18 innen frysing. Det var 18 fiskefartøy og 13 landbaserte virksomheter som besvarte prosjektets spørreundersøkelse. Mange hadde et ønske om en bedre utnytting av restråstoff. De siste årene har antall fiskefartøy i Møre og Romsdal blitt redusert. I 2018 var det 632 fiskefartøy registrert i Møre og Romsdal. 342 av disse var under 10 m lengde. Ut fra fangstmengder som oppnås på de 18 fiskefartøyene vi intervjuet kan et gjennomsnittlig kystfiskefartøy levere ca. 200 tonn årlig med restråstoff, mens et havgående fartøy kan levere ca. 3000 tonn.Ved å få oppgitt mengder landet fisk ved fiskemottak i fylket fra lokale fiskesalgslag, og bruke omregningsfaktorer utviklet av SINTEF, har vi beregnet at tilgjengelig mengde restråstoff i form av hoder, lever, slo, rogn og melke fra hvitfisk i Møre og Romsdal utgjorde 52 892 tonn i 2018. I tillegg kommer ca. 12 600 tonn med avskjær og rygger fra bearbeiding av klippfisk og saltfisk. Samlet mengde blir da 65 492 tonn tilgjengelig restråstoff fra hvitfisk hvert år. For pelagisk fisk anslås det en mengde på 53 000 tonn restråstoff årlig (fra sild). At restråstoffet er tilgjengelig betyr ikke at det ikke utnyttes. Mye brukes til produksjon av fiskemel og olje. Men dette er ikke godt betalt, og nye anvendelsesområder er av stor interesse. Innen grønn verdikjede fant vi 2476 gårdsbruk, og 67 større eller mindre industrivirksomheterinnen de mest sentrale NACE-kodene. 15 gårdbrukere, 3 landbruksrådgivere og 12 industrivirksomheter ble intervjuet i grønn verdikjede. Mer enn 96% av jordbruksarealet i Møre og Romsdal brukes til grovfôrproduksjon, dvs. eng, grønnfôr og beitevekster. Vel 18 000 melkekyr lokalisert i Møre og Romsdal produserer 380 000 m3 gjødsel årlig. Et forsiktig anslag tilsier at minst 10% av denne mengden, dvs. ca. 40 000 tonn, med fordel kunne brukes til andre formål. Dårlig anvendelse er det gjennomgående også av 20 000 m3 årlig med gjødsel og strø fra fylkets om lag 2000 hester. Fylket har flere meieri med ulike restråstoff, og ett meieri ønsker bedre bruk av300 000 tonn per år med myse. Anslagsvis 9 tonn med farget ull, 240 tonn med utrangerte verpehøns og 6600 tonn gjødsel fra verpehøns per år er andre eksempler på restråstoff fra husdyrhold som kan utnyttes bedre. Fôrrester og rester av fast gjødsel (talle) ser det derimot ut til at bøndene har god anvendelse for. Fra planteproduksjon er det betydelige mengder utsortert vare av poteter, bær og grønnsaker som gjerne kunne vært bedre utnyttet.Dagens lovgivning legger ikke alltid til rette for innovativ bruk av restråstoff. F.eks. er det ikke tillatt å gi drøvtyggere proteiner fra fisk, eller å fôre insekter med animalsk protein med unntak av melkeprodukt, egg og honning.De økonomiske betingelsene er svært forskjellige i blå og grønn verdikjede. Blå verdikjede produserer fortrinnsvis for eksport, og lønnsomheten i næringen er svært god. Dermed må restråstoff betales med ganske høye priser (f.eks. 4,50 kr per kilo) hvis fiskefartøy skal bruke tid og lagerplass på å ta med slikt råstoff på land. Grønn verdikjede mottar en betydelig offentlig støtte, og produserer for nasjonalt forbruk. Råvarer fra grønn sektor er betydelig dårligere betalt. Prisene som den blå verdikjeden krever for restråstoff er på nivå med det produsenter i grønn verdikjede får betalt for produktene sine, som melk og poteter. De tre samarbeidende FoU-institusjonene vil fortsette å utvikle samarbeidsprosjekt med næringslivet i Møre og Romsdal, for å skaffe kunnskap som kan realisere konkrete produkt- og prosessideer og bidra til økt verdiskaping i fylket.
Utbedring av insektfelle for jordbærsnutebillen2020-10-27
Jordbærsnutebille (Anthonomus rubi) kan utøve stor skade på jordbærplantene både for konvensjonelle og økologiske bærprodusenter. Et virkemiddel mot denne skadegjøreren som er under utvikling er bruk av insektfeller som har duftkapsler med attraherende feromoner og plantedufter. I flere forsøk har det blitt testet en kommersiell traktfelle til denne bruken. Det har vist seg at denne fella har flere svakheter som gjør den lite effektivt. I 2018/19 ble det derfor utviklet en ny felle med en annen design. Denne nye fella har i likhet med den gamle traktfella hvite overdeler som er antatt kan tiltrekke jordbærsnutebillen. Imidlertid er det vist at andre snutebiller i samme slekt som jordbærsnutebillen tiltrekkes av gule farger. Derfor ble det i dette prosjektet testet ut om feller med gule overdeler fanget flere jordbærsnutebiller enn den feller med hvite overdeler. I perioden 5. juni – 9 august 2020 ble 6 traktfeller av gammel type, 6 feller ny design med hvite overdeler og 6 feller ny design med gule overdeler satt ut i et forsøksfelt for å se om hvilken type felle fanget flest insekter. Resultatene viste at fellene av ny design med hvite overdeler fanget like mange jordbærsnutebiller som fellene med gule overdeler. Imidlertid så fanget de kommersielle traktfellen dobbelt så mange jordbærsnutebiller som fellene av ny design enten med hvite eller gule overdeler. Trolig så er dette resultatet tilfeldig da fangsten i fellene var generelt lav. For å få sikrere resultater bør forsøket gjentas i et jordbærfelt med høyere tetthet av jordbærsnutebiller.
Diversitet og tetthet av pollinerende insekter i et jordbærfelt på øya Sekken i Storfjorden, sør om Molde.2020-09-23
Insekter kan ha stor betydning for avlingsnivået i jordbær og hos mange andre vekster. I en tid med klimaendringer og hvor antallet insekter ser ut til å bli redusert er det blitt stilt spørsmål om hvordan det går med bestandene av pollinerende insektarter. Derfor ville man i dette prosjektet kartlegge status for disse nytteinsektene i et jordbærfelt på øya Sekken, sør for Molde, i perioden 2.-15. juni 2020. I feltet ble det markert en forsøksrute på 25m x 50m. I forsøksruta ble det satt ut til sammen 12 såkalte «pan-traps» for å fange insekter på fire ulike punkt. Disse fellene besto av plastbeger spraymalt enten hvit, blå eller gul, og montert på påler. Begrene ble fylt halvveis opp med mildt såpevann. Fellene ble inspisert tre ganger i døgnet gjennom hele forsøksperioden.I denne ruten ble det også markert fire observasjonspunkt. Ved hvert observasjonspunkt ble det markert en rute på ca. 1m x 1m med ca. 100 jordbærblomst. I sekvenser på 15 min. ble det ved hvert observasjonspunkt registret hvor ofte og hvilen type insekter som kom og satte seg på blomstene. Det ble foretatt 20 slike observasjoner ved hvert observasjonspunkt i løpet av hele forsøksperioden. I insektfellene ble det fanget 189 ulike insekter. Av disse var det 172 tovinger dvs. fluer og mygg.
Det ble også fanget 11 årevinger som inkluderte 7 villbier. Ingen humler ble fanget. Fangsten var veldig væravhengig med ingen fangst da det var lav temperatur (
Økologisk landbruk i Norge er under press2020-09-12
Organic agriculture in Norway is declining. This paper is a response to a comment from an editor of the "Nationen" newspaper, which criticized that organic agriculture does not communicate more actively the negative effects of conventional agriculture. In this paper, the author asks why very few stakeholders in the public debate support organic agriculture as something which can promote required change in society.
Norge på langs med møkk2020-08-20
Få ord er så mye brukt – og misbrukt – som ordet bærekraftig. Hva legges til grunn når et produkt eller en bedrift markedsfører seg selv som bærekraftig, og hvordan kan vi som forbrukere være sikre på at produktet virkelig er det? Landbruket i hele verden har en rekke utfordringer med tanke på bærekraft, og det har ført til at FN´s Food and Agriculture Organization (FAO) har utviklet et globalt rammeverk som definerer bærekraftig matproduksjon.
Møkk og miljø2020-08-13
Hovedformålet med denne rapporten er å se nærmere på potensialet for økt lønnsomhet og redusert belastning på klima- og miljø som følge av mer effektiv håndtering av husdyrgjødsla. Landbruket er i konstant endring, og mål om økt effektivitet og styrket konkurransekraft har ført til færre og større driftsenheter. Dårlig arrondert jordbruksareal kombinert med store avstander er kanskje den aller største utfordringen for kostnadseffektivt, klima- og miljøvennlig drift i store deler av landet. Seks driftsenheter er analysert i prosjektet. Fire av dem har stor spredning på arealet, og to av dem har all jorda samla rundt driftsbygningen. Det er gjort beregninger på transportavstander og tidsbruk før og etter eventuelle endringer. En konsekvens av lang transport og stor tidsbruk er at det blir vanskelig å få jevn bruk av husdyrgjødsla på alt tilgjengelig areal. Noe areal får ingenting, mens noe areal får i overkant mye. Tall fra de fire driftsenhetene med spredt jordbruksareal i denne undersøkelsen viste at mellom 30 – 50 % av arealet enten ikke fikk husdyrgjødsel eller fikk tre gjødslinger per år. Bruk av mellomlager og tankbil viste seg å være den mest aktuelle løsning for alle de fire driftsenhetene med stor spredning på arealene. Ifølge beregningene varierte potensialet for redusert kjørelengde for disse med 700 – 2 500 km per år. Redusert behov for kjøring førte igjen til store tidsmessige innsparinger på 40 – 110 timer. En stor del av husdyrgjødsla produseres i melkeproduksjonen, og mye av melkeproduksjonen foregår i områder av landet hvor gårdene er små og jordstykkene mange og delvis bratte. Satsing på store enheter i disse områdene krever ekstra oppmerksomhet på god håndtering av husdyrgjødsla. Utfordringer knyttet til gjødsel, lagerkapasitet, nedbør og transportavstander har gitt mange bønder kostbare erfaringer. Erfaringer og tilbakemeldinger fra bønder i prosjektet er at det er viktig å vurdere gjødsellogistikk tidlig i en utbyggingsfase.
Stor satsing på tare – men hva med restene?2020-07-16
There is a rapidly increasing interest in Norway to grow and harvest seaweeds (brown algae) for various applications. Brown algae contain organically bound arsenic, and we do not know much about whether this may turn into inorganic and toxic As when applied to soil. This demands further research to allow for safe application of residues of seaweed to soil.
Borkekstrakt som middel mot koksidiose hos lam?2020-06-25
Rapporten bygger på resultat frå fleire finansieringkjelder, først og fremst Regionalt forskingsfond Midt-Norge, EU-prosjektet Organic-PLUS og industripartnarar. Koksidiar er eincella parasittar som kan gje alvorleg sjukdom i tarmen hos pattedyr og fugl. Koksidiose hos lam er eit stort problem i sauehaldet. Bruk av koksidiostatika (middel som hemmar utviklinga av koksidiane) er svært utbreidd og kan føre til utvikling av resistens, slik at det er av stor betydning å finne alternativ til desse. Internasjonalt er det stor interesse for forsking på bruk av planteekstrakt som fôrtilsettingsmiddel for å hindre parasittane i utviklinga. Vi har tidlegare vist at kondenserte tanninar frå bork frå norsk sagbruksindustri kan ha effekt mot parasittar i laboratorieforsøk. I dette pilotprosjektet har vi gjennomført ei første utprøving av borkekstrakt som fôrtilsetningsmiddel mot koksidiose på levande lam. Bork er elles eit avfallsprodukt for industrien.I forsøket hadde vi 24 lam fordelt på tre grupper à åtte lam. Ei gruppe vart smitta med koksidiar og fekk inga behandling, ei anna gruppe vart smitta og fekk behandling med borkekstrakt frå same dag som dei vart smitta og i 14 dagar framover, og den tredje gruppa vart verken smitta eller behandla (kontrollgruppe). Borkekstraktet var framstilt av fersk granbork frå Bøfjorden Sag AS og ekstrahert med vatn og deretter avdampa og tørka hos SINTEF Industri. Av 235 kg fersk granbork fekk vi ca. 6 kg tørt borkekstrakt (92% tørrstoff), med eit innhald av ca. 300 g CT-tørrstoff. Utbyttet av tørt ekstrakt var ca. 11-12% . Prøver frå tre av fem kanner med konsentrat viste alle 49 g CT/kg tørt ekstrakt.
Alle lamma vart slakta tre veker etter smitte. Kontrollgruppa var friske gjennom heile forsøket og hadde best tilvekst. Gruppa som vart smitta , men ikkje fekk behandling, begynte å få diaré og redusert tilvekst frå om lag dag 15 etter behandling, men vart ikkje særleg sjuke i den korte tida vihadde dei i forsøk. Gruppa som vart smitta og fekk borkekstrakt, fekk litt diaré dei dagane dei fekk ekstraktet, og dei mista matlysta og tilveksten i desse dagane. Så snart behandlinga var over, kom dei seg fort og hadde normal avføring og auka tilvekst i resten av forsøksperioden. Volumet og konsistensen på ekstraktet vi ga dei var tydeleg negativt for matlyst og tilvekst under behandlinga. Når vi talte parasittar (oocyster) i avføringa frå lamma før smitte og dag 12,14,17 og 21 etter smitte, fann vi langt færre parasittegg hos lamma som hadde fått borkekstrakt ved slutten av forsøket (dag 22) . Hos lamma som ikkje vart behandla, fann vi oocyster frå ca. dag 14 etter smitte og det auka mykje dei neste fem dagane. Hos lamma som fekk borkekstrakt, fann vi oocyster i eit svært lite tal frå dag 17 etter smitte og fram til vi avslutta forsøket. Statistisk vurdering av resultata ved regresjonsanalyser støttar hypotesa om at borkekstrakt reduserer utskiljinga av koksidiar hos lam for den perioden vi har gjort observasjonar. Det var signifikant effekt av behandling på utskiljinga av parasittar (P
Forsøk med gjødsel fra havet2020-05-05
The results from the research experiments that were conducted with leek plants have provided information about how the fish sediments and algae fibre work as fertilizer individually or in combination.
Økologisk dyremateriale2020-03-25
Målet med utredningen var å skaffe en oversikt over hvilke konsekvenser og muligheter krav om utfasing av unntaket for bruk av konvensjonelle dyr i økologisk storfe-, svine- og saueproduksjon vil få. Det ble undersøkt utviklingen av økologiske svin, sau og storfe de siste ti årene, hvordan avlen foregår i dag, og det ble gjennomført en litteraturstudie i forhold til dyremateriale i økologisk produksjon. Det ble gjennomført en enkel undersøkelse via facebook angående bruk av inseminering og naturlig paring, og det ble sendt ut en spørreundersøkelse på e-post til økologiske produsenter med svin, sau og storfe, samt til avlsorganisasjonene Norsvin, Norsk sau og geit, Tyr og Geno. Den norske svineavlen med vektlegging av både produksjonsegenskaper, helse og robusthet i avlsarbeidet gjør at tilgjengelig avlsmateriale også er godt tilpasset behovet i økologisk produksjon. Ut fra dagens svineproduksjon og et scenarie med en årlig økning på 15% økologiske svin, vil totalt antall svin være ca. 16 000 og utgjøre under en prosent av norsk svinehold i 2030. Det tilsier at en ikke kan bygge opp en egen verdikjede for avlsopplegg for økologisk svinehold. Det vurderes som et godt alternativ å bygge opp en egen formeringsbesetning for økologisk svinehold, slik Norsvin foreslår. Det kan virke som at det i det økologiske saueholdet er stort fokus på valg av rase i tillegg til hvilke egenskaper som skal vektlegges i avlsarbeidet innenfor hver sauerase. Egenskaper som gir en robust og frisk sau som utnytter lokale fôrressurser og grovfôr godt, samt gode morsegenskaper er viktige både i økologisk og konvensjonell drift. I økologisk drift vil en legge mindre vekt på lammetall, da det ikke er ønskelig med flerlinger og kopplam. Ut fra dagens saueproduksjon og et scenarie med en årlig økning på 10% økologisk sau, vil totalt antall voksne sau være på ca. 145 000 og utgjøre knapt 15% av det totale saueholdet i 2030. De økologiske besetningene er spredt over hele landet. Mange besetninger er små og mange ulike saueraser benyttes. Det er sterke restriksjoner på å flytte småfe mellom ulike geografiske områder for å unngå spredning av smittsomme sykdommer. Selv med et anslag på 10% årlig økning av det økologiske saueholdet vil det derfor være utfordringer å ikke kunne bruke konvensjonelt dyremateriale, spesielt værer for å sikre avlsfremgang og unngå innavl i den enkelte besetning. Bruk av inseminering, forutsatt at en kan bruke konvensjonell sæd, kan avhjelpe dette innen noen raser. En kan ikke se at det er behov for andre avlsmål i selvrekrutterende storfekjøttproduksjon i økologiske driftsopplegg enn det som er i konvensjonelle driftsopplegg. De ulike kjøttferasene har forskjellige egenskaper, og valg av rase avgjøres både av bondens mål med drifta og forutsetningene på den enkelte gård. Både i økologisk og konvensjonell melkeproduksjon er den dominerende rasen NRF. Det er en rase som er godt egnet til både melk- og kjøttproduksjon. Egenskaper som er vektlagt i avlen av NRF er viktige både i konvensjonelle og økologiske driftsopplegg. Fordi det i økologisk drift er krav om at ku og kalv skal være sammen minst tre døgn, samt at det nå er stor interesse for å ha ku og kalv mer sammen også i konvensjonell produksjon,bør det vurderes å ta inn morsegenskaper i avlsopplegget på NRF. Ut fra dagens storfeproduksjon og en tenkt årlig økning på 10% vil totalt antall økologiske storfe være ca. 95 000 og utgjøre knapt 11% av norsk storfehold i 2030. Produksjonen vil være spredd på ulike raser, mest sannsynlig med NRF som den dominerende. Storfe har få kalver per mordyr og lange generasjonsintervall. Mange av egenskapene som inngår angående helse, fruktbarhet og bruksegenskaper har lav arvbarhet. En er derfor avhengig av store populasjoner for å få avlsfremgang av betydning, slik Geno gjør rede for. Forutsatt at muligheten til å bruke sæd fra konvensjonelle okser i økologisk storfehold består, vil også hver gårdbruker ha store muligheter til å vektlegge egenskaper ved valg av okse som er viktig akkurat for sin besetning.
Pelletert storfegjødsel til fôrmais2020-03-15
I Skien driver Knut Vasdal økologisk melkeproduksjon. Han har utviklet et pilotanlegg som foredler storfegjødsla til fire ulike produkter; en fiberrik del egnet for kompostering, biogass, en fosforrik pellets og et flytende konsentrat som inneholder nitrogen og kalium. Dette utvider anvendelsesområdet for husdyrgjødsla og gjør presisjonsgjødsling mulig. Den pelleterte storfegjødsla ble testet i et forsøk med fôrmais, som ofte har behov for fosforrik startgjødsel i tillegg til grunngjødsling. Når storfegjødsla tildeles i form av pellets, kan spredeutstyr beregnet for mineralgjødsel brukes, og det er enkelt å legge gjødsla i nærheten av det sådde frøet.Forsøket ble gjennomført med maissorten «Reason» i Melsom i Vestfold i 2019. Fôrmaisen blegjødslet med fire ulike gjødseltyper og ble balansert i forhold til fosforinnholdet slik at det ble tildelt like mye fosfor (P) fra hvert gjødselslag, bortsett fra at det ble tildelt to ulike mengder av den pelleterte gjødsla fra pilotanlegget. Avling ble registrert og samleprøver fra hver behandling ble sendt til kjemisk analyse. Tre ulike statistiske metoder ble brukt for å teste gjødseltypenesinnvirkning på avlingsnivå og finne eventuelle forskjeller i avling mellom behandlingene.Det var flere andre faktorer enn startgjødsling med P som bidro til variasjon i avlingsnivå. Ingen av de undersøkte gjødseltypene skilte seg tydelig ut i forhold til avlingsmengde. Startgjødsling med 1,3 kg P per dekar fra pelletert storfegjødsel gav ikke lavere avling enn tilsvarende gjødsling med YaraMila Mais og NP 12-23. Flere forsøk med gjødselfraksjonene fra anlegget til Knut Vasdal bør gjennomføres i ulike plantekulturer for å konkludere sikrere i forhold virkning, presisjonsgjødsling og hvilke mengder som passer til ulike vekster. Forsøket har vist at med grunngjødsling til fôrmais kan man selv i dårlige år oppnå gode avlinger.
Engbelgvekster med mange oppgaver2020-03-11
De vanligste norske engbelgvekstene er rødkløver og kvitkløver. I enkelte deler av landet blir ogsåluserne noe brukt. Belgvekster i eng- og fangvekstblandinger binder nitrogen fra lufta ved hjelp av Rhizobium-bakterier i knoller på røttene. Kløver i enga bidrar til økt grasvekst samme år, samt at kløver alene og i blandinger gir en god gjødseleffekt for etterfølgende vekster. Undersøkelser viser også at en fangvekstblanding med kløver og eksempelvis raigras har like god evne til å redusere utvasking av nitrogen som det en blanding uten belgvekster har. Økt bruk av kløver i enga med påfølgende redusert bruk av kunstgjødselnitrogen gir økt nitrogeneffektivitet og kan redusere utslipp av drivhusgassen lystgass fra enga. Kløver bidrar til karbonlagring i jord ved sjøl å samle nitrogen fra lufta. Nitrogen er viktig for innbygging av karbon i organisk materiale i jorda. Kløverplantene tåler moderat tørke godt og kan under våte forhold bidra til økt vanninfiltrasjon i jorda. Høyest nitrogeneffektivitet og best effekt på jordstruktur, karbonlagring og robusthet mot tørke blir det når kløver dyrkes sammen med andre arter, særlig ulike grasarter.
Hvordan kombinere nok, sunn og trygg mat med bærekraftig produksjon?2020-03-11
Bidragsytere:
Aksel Bernhoft, Anne Lise Brantsæter, Bjørn Einar Grøsvik, Odd Magne Harstad, Jon Magne Holten, Petter D. Jenssen, Olav Kjørven, Cecilie Marie Mejdell, Helle Margrete Meltzer,
Grete Lene Serikstad, Anne Simonsen, Trine Ytrestøyl
FenceTrap- Kombinert bruk av alternative plantevernmidler for reduksjon av insektskader i jordbær2020-03-09
Jordbærsnutebillen kan påføre jordbærprodusenter store tap. Billen legger egg inne i blomsterknoppene før den kutter stengelen til knoppen slik at den visner inn. Egget i knoppen utvikles så til larve, puppe og fullvoksen bille som tar seg ut av knoppen. Insektet overvintrer så som fullvoksen bille og er så klar for å starte en ny syklus når våren kommer.
Jordbærsnutebillen har vist tegn til resistens mot sprøytemidler og i økologisk produksjon hvor slike sprøytemidler ikke er tillatt har man få virkemidler for å hindre invasjon av skadegjøreren. Både for konvensjonell og økologisk jordbærdyrking er det ønskelig å utvikle nye metoder for å redusere insektskadene i jordbær. For å hindre at jordbærsnutebillen skulle kunne ta seg inn i et nyetablert jordbærfelt på 4 da, ble før beplanting satt opp et 2,3 m høyt insektgjerde rundt feltet. Både på utsiden og innsiden av gjerdet var det montert traktfeller påmontert duftstoffer som attraherer jordbærsnutebillen. Jordbærfeltet produserte jordbær i tre år og insektgjerdet var oppmontert under hele prosjektperioden.
Ved store migrasjoner av jordbærsnutebiller fra nærliggende felt så tyder resultatene på at insektgjerdet hindret at en vesentlig del av billene i å ta seg inn i feltet. Imidlertid ble det tidlig registrert biller inne i feltet som utøvet skade på jordbærplantene. Billepopulasjonen innenfor gjerdet utviklet seg i takt med populasjonen i det nærliggende feltet slik at insektskadene på jordbærplantene var like stor innenfor gjerdet som i det nærliggende feltet uten gjerde og feller. På bakgrunn av resultatene fra dette forsøket kan man ikke anbefale kombinert bruk at insektfeller og insektgjerde for å kontrollere jordbærsnutebillen.
The strawberry blossom weevil can cause great damage to strawberry plants. The weevil lays eggs inside flower buds and then sever the buds from the stems. The egg inside a bud develop into larva, pupa and adult beetle that hatch out of the bud. The insects overwinter as adult beetles and are ready to start a new life cycle when spring arrives. The strawberry blossom weevil has at several places’ shown signs of resistance to pesticides. In organic production where pesticides are not allowed, there are few measures to prevent invasion by this pest. Therefore, it is desirable to develop new methods to prevent insect damage in strawberry production. To hinder the strawberry blossom weevil from entering a newly stablished strawberry field of 4.0 da, a 2.3 m high insect fence was mounted around the field before plantingof the strawberry plants. Both on the outside and inside the fence there were mounted funnel traps with fragrances that attract the strawberry blossom weevil. The strawberry field produced strawberries for three years and the insect fence was mounted throughout the whole period.With large migrations of strawberry blossom weevils from nearby fields, the results indicate that the insect fence prevented a significant portion of the weevils from entering the field. However, beetles were detected in the field already in the first and second year of the project, weevils that damaged the strawberry plants. The weevil population within the fence developed in line with the population in the nearby field so that the insect damages on the strawberry plants were as great within the fenced field as in the nearby field without fence and traps.Based on the results of this experiment, it is not recommended to use combined insect traps and insect fences to control the strawberry blossom beetle.
Næringstilførsel til økologiske oppals- og potteplanter2020-03-08
Planter har behov for balansert næringstilførsel, tilpasset planteart og utviklingstrinn. Tester utført i Sverige og Danmark viser at det kan være utfordrende å få til en god gjødslingspraksis for potteplanter som dyrkes økologisk.
Kunnskapsbehov for en fjørfeproduksjon med mer lokalprodusert fôr og med dyrevennlige uteområder2020-03-02
Norsk senter for økologisk landbruk har i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi, Felleskjøpet Fôrutvikling, Animalia og Norsk Fjørfelag utredet behovet for ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe i tråd med nye forbrukerkrav. Arbeidet baserer seg på en gjennomgang av aktuell litteratur, en spørreundersøkelse blant produsenter som brukeruteområde til sine fjørfe og et fôringsforsøk med verpehøner for å teste fôr som inneholder fraksjoner av lokalprodusert rødkløver. Uteområde kan gi dyrene større mulighet for naturlig atferd og fôropptak på beite, men en antar at det å ha dyrene utendørs øker risikoen for smitte og parasitter. Ugunstig temperatur og mer bevegelse kan også gi økt fôrbehov. Vi produserte testfôr som inneholdt 10% rødkløverblader eller 10% proteinkonsentrat fra rødkløverpressaft med tilsvarende næringsinnhold som kontrollfôret.
Forsøksfôret hadde ikke like god smakelighet som kontrollfôret men ved forbedret prosessering og tidlig tilvenning kan grønt protein kan potensielt være en lokal proteinkilde for fjørfe som ikke direkte konkurrerer om dyrkingsareal med åkervekster.Utredningen konkluderer med at ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe vil bli viktig for at næringen skal tilpasse seg forbrukernes krav om mer dyrevennlig produksjon basert på mest mulig lokale råvarer. Slike driftssystemer vil også kunne imøtekomme flere krav om en mer miljøvennlig og effektiv husdyrproduksjon, som for eksempel økt biologisk mangfold. Konkret er det behov å utvikle attraktive uteområder som stimulerer til naturlig atferd, gir ly og muligheter økt fôropptak samtidig som arealet gjerne kan benyttes til tilleggsproduksjon av matvekster eller energivekster. Det trengs mer kunnskap om tilrettelegging av uteområdene for å hindre rovdyrangrep og hvordan en kan sikre seg mot smittsomme sykdommer. Det trengs spesifikk kunnskap om hvordan dette kan gjennomføres under norske klimatiske forhold.Det er behov for å utvikle lønnsomme systemer for å kunne ekstrahere grønt protein som et lokalt fôralternativ. Dette krever både utvikling av ny teknologi, samarbeid mellom produsenter og fôrindustrien og at forbrukeren støtter produkter som kan bli dyrere, men som også kan ha gunstige produktegenskaper. Samfunnsfaglige spørsmål må inkluderes for å sikre at landbruket i fremtiden kan levere den maten forbrukeren ønsker og at produksjonsmåten støttes av forbrukeren.
Kystsonelandbruk2020-02-18
Bidragsytere:
Kristin Sørheim,
Atle Wibe, Unni Støbet Lande, Liv Guri Velle, Jenny Ullgren
Utgangspunktet for prosjektet var å undersøke potensialet for økt verdiskaping i kystsonen, med Nerlandsøy i Herøy kommune, Møre og Romsdal, som studieområde. Vi har lagt til rette for å etablere langtidsserier for ulike parametre som vi mener vil gi økt kunnskap om klimaendringer og påvirkning på økosystem og næringsutvikling i kystsonen.
Arealbruksendringer:
Jordbruksareal og utmarksareal er viktige naturressurser. God forvaltning og sikring av arealet er avgjørende for å beholde og øke verdiskapinga. Andre næringer har stor betydning for bosettinga på øya. Det betyr at Nerlandsøy er interessant å følge over tid når det gjelder forvaltning av arealene. Nerlandsøy er en velegna studielokalitet fordi det fortsatt er aktivt landbruk der og det er mulighet for fortsatt og økt matproduksjon fra landbruket. Store deler av fôret hentes fra beite i utmarka, noe som bidrar til lavere klimagassutslipp på det kjøttet som produseres når en tar hensyn til nye beregningsmåter for metanutslipp fra drøvtyggere.
Kystlyngheia:
På Nerlandsøy er det et helt spesielt og verdifullt og godt kartlagt kulturlandskap. Her har en mulighet til å følge utviklinga på areal som er skjøtsla gjennom rydding og brenning. Studiet viser blant annet, med Ystevika som eksempel, at kystlyngheiene påvirkes av ekstremvær som vintertørke.
Biologisk mangfold – sammensetning av insektsamfunnet:
Mengde og artssammensetning av insekter er en viktig indikator på tilstanden når det gjelder biodiversitet i et område. Vi har kartlagt insektsamfunnet på en lokalitet mellom Kvalsvika og Ystevika, i samarbeid med NINA.
Jordsmonn og produksjonspotensiale: Jordsmonnet på Nerlandsøy er relativt næringsfattig, men enkelte steder gir morene og rasmateriale med gode sigevannsforhold fruktbar jord. Jordsmonnet er fattig på en del essensielle mikromineraler, noe lokaliteten har til felles med resten av kysten. Det betyr at det er behov for å finne alternativer til gjødsling som tilfører jorda mineraler og dermed også økt mineralinnhold i beitegras og vinterfôr.
Dyrehelse:
Varmere klima kan gi økt mulighet for planteproduksjon, men også problemer med skadegjørere og smitte som vi ikke har i dag. For husdyr vet vi at sjukdom kan bli et problem og forårsake tap og dårlig dyrevelferd og økt risiko for sjukdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. Parasitter kan bli et problem når samme husdyrart beiter på samme areal år etter år, og et mildere klima kan gi større problemer. På Nerlandsøy var sauene behandla mot parasitter, likevel fant vi overraskende mye parasitter hos dyra. Videre kartlegging av parasittbelastning og planlegging av beitebruk for å redusere problemet er viktige spørsmål å følge opp over lengre tid. En annen «skummel» parasitt er skogflåtten, Ixodes ricinus, som trives bedre under varmere og våtere klima. Alle dyr er utsatt for flått og kan bli smitta med sjodoggbakterien A.phagocytophilum eller andre bakterier som kan gi alvorlig sjukdom hos dyr og mennesker. I et av beiteområda fant vi at alle lamma var smitta med
sjodoggbakterien.
Oppsummering:
Nerlandsøy er en egna lokalitet for å etablere langtidsserier for studier og scenarieutvikling for kystsonelandbruket og vi vil foreslå følgende oppfølging. Noen prøver må tas hvert år, andre kan tas med noen tids mellomrom:
• Fortsatt oppfølging av insektsamfunnet sammen med NINA
• Systematisk registrering av arealbruksendringer
• Systematisk registrering av endringer i plantesamfunnet på kystlyngheia (brente og ikke brente områder)
• Systematisk registrering av flåttforekomst, innmark, skog og kystlynghei
• Jordanalyser og fôranalyser etter plan
• Blodprøver og andre prøver for kartlegging av flåttbårne sjukdommer og mineralstatus hos husdyr og ville hjortedyr
• Innsamling av produksjonsdata fra landbruket på øya
Dataserier kan brukes fortløpende til å vurdere næringsutvikling, mulighet for reduserte
klimagassutslipp og økt naturmangfold i driftsopplegga, og synergier til andre verdikjeder i blå eller
grønn verdikjede.
Kan soppsykdommer i jordbær og andre vekster kontrolleres ved sprøyting med ozonholdig vann?2020-02-14
Ved jordbærproduksjon på friland er det en klar utfordring med soppsykdommen gråskimmel. I veksthus er meldugg en større utfordring. For å hindre disse soppsykdommene sprøytes det rimelig hyppig med ulike soppmidler for å redusere avlingstapet. NORSØK har nå publisert en rapport der det er kartlagt kunnskap om muligheten for å bruke ozonert vann istedenfor soppmidler som plantevernmiddel mot gråskimmel i jordbær
Jordlappen- 10 indikatorer for vurdering av jordkvalitet og jordhelse2020-01-29
Jordart, maskinpark, vekstskifte og gjødsling påvirker jordstruktur og jordbiologi. Jordlappen er en veiledermed 10 indikatorer som undersøkes ved å grave i jorda. Resultatene av undersøkelsene sier noe om jordhelse og jordkvalitet ved å si noe om lufttilgang, vanntransport, omdanning av organisk materiale, biologisk aktivitet og rotvekst. De 10 indikatorene er jordstruktur, jordart, moldinnhold, omdanning av planterester, jordpakking, vanninfiltrasjon, plantevekst, rotvekst, biologisk aktivitet, samt antall og arter meitemark.I et vedlagt skjema, kalt Jordkvalitetskortet, noteres det du ser ved avkrysning og egne notater. Med spade, mobil og Jordlappen kan du selv sjekke jorda di og følge med på endringer over tid.
Soil type, machinery, crop rotation and fertilisation affect soil structure and soil biology. The “Soil Certificate”(Jordlappen) is a guide with 10 indicators that help you to assess your soil. The assessment is an indicator of soil health and soil quality. The Soil Certificate is based on the following parameters: soil structure, soil texture, soil organic matter content, decomposition of plant residues, soil compaction, water infiltration, plant growth, root growth, biological activity, as well as the number and species of earthworms.The guide includes a Soil Quality Card, on which your observations are recorded. Armed with a shovel, a cell phone and the Soil Certificate, you can assess your soil and keep track of changes over time.
Kartlegging av kunnskap om muligheter for bruk av ozonholdig vann som plantevernmiddel mot gråskimmel i jordbær2020-01-13
Innen jordbærproduksjon kan det oppstå store avlingstap forårsaket soppsykdommen gråskimmel. Både konvensjonelle og økologiske produsenter etterspør nye tiltak. Et mulig virkemiddel er bruk av ozonert vann. Ozon er et sterkt oksidasjonsmiddel som brukes til å desinfisere teknisk utstyr for blant annet havbruksnæringa, meieriindustrien og helsevesenet. Det er også en internasjonal interesse for å bruke ozonert vann til å inaktivere patogener fra soppsykdommer innen matproduksjon. Egen forskning her i Norge viser at det kan være mulig å kontrollere gråskimmel i jordbærfelt på friland ved bruk av ozonert vann. Utprøvninger i Italia viser at ozonert vann også kan brukes for å kontrollere soppsykdommer på jordbær i veksthus. Imidlertid må det til mer forskning for å utvikle appliseringsmetoden og for å sikre at andre organismer i nærmiljøet ikke tar skade. Lovgivningen som regulerer bruk av ozonert vann til plantevern i matproduksjon er også et hinder før denne metoden kan kommersialiseres.
Tindved - Nordens pasjonsfrukt2020-01-07
Arbeid er i gang for å øke dyrkingen av tindved – også kalt Nordens pasjonsfrukt. Steve Saltermark i NLR Nord-Norge vil øke kunnskapen om og interessen for disse velsmakende og næringsrike fruktene. Denne nitrogenfikserende pionerplanta kan være en aktuell vekst for mange.
Verknad av blautgjødsel på meitemark2020
Bruk av store mengder vassblanda blautgjødsel resulterte i fleire daude meitemark på overflata tidlig om våren (etter vårgjødslinga) enn mindre mengder ublanda blautgjødsel. Denne effekten var ikke synleg same haust da levande meitemark i jorda vart talt. Det var generelt mange meitemarkar og seks ulike arter i den undersøkte engjorda på Randaberg.
Er elektrisk traktor fremtiden?2020
Norske bønder bruker 150 mill. liter diesel årlig. I fremtiden må alle landbruksmaskiner over på fornybare energikilder. Det er skrevet flere rapporter om fremtidens landbruksmaskiner de senere år. Elektriske traktorer finnes per dags dato ikke på markedet, men det utvikles stadig nye piloter. En elektrisk traktor er mer stillegående og billigere i drift enn en dieseltraktor, men den har utfordringer knyttet til batterikapasitet, brukstid og en stor investeringskostnad.
Bakterier i jord og kompost – flerfunksjonelle samfunn2020
Mikroorganismer er viktige når husdyrgjødsel eller matrester komposteres, når gras ensileres, melk blir til yoghurt og generelt når organisk materiale omdannes i jord. Det finnes tusenvis av ulike grupper og arter mikroorganismer, og stor variasjon i hva de kan bruke som energi- og næringskilder. Tilgang på næring og miljøforhold betyr mye for hvilke bakterier som utvikler seg. Bakterier i jord og kompost deles i fire hovedgrupper basert på hvordan de produserer eget organisk materiale og får tak i energi til dette.
Prosjektet Nisser på lasset2020
I et samarbeidsprosjekt mellom NORSØK og NLR rettes det søkelys på uønskete stoffer i driftsmidler til økologisk produksjon. I en test ved NORSØK ble et gjødselmiddel med påvist innhold av plantevernmiddelet klopyralid testet ut ved dyrking av ert og tomat. Det ble registrert planter med karakteristiske klopyralidskader.
Økologisk jordbruk2020
Kapittelet inneholder avsnitt om regelverket for økologisk landbruk, avlingsnivå, priser på produkter og innsatsfaktorer. Det inneholder eksempler på kalkyler for disse økologiske produksjonene: Melkeproduksjon, sauehold, kastrater, okser, mathvete og bygg.
Vinterdyrking i drivhus2020
Vinterdyrking i drivhus kan være aktuelt for småskala dyrkere. Drivhus til slik bruk kan variere i form og størrelse, men må kunne holde oppe temperaturen og være konstruert slik at de tåler snø og vind. Mange ulike vekster kan inngå i denne produksjonen. Her omtales noen tekniske forutsetninger, tips til varmekilder og mulige plantevalg for slik dyrking.
Hassel i natur eller kultur2020
Hassel er både et vanlig, naturlig treslag og på noen steder et mer eller mindre høytytende frukttreslag i kultur. Naturlig hasselskog er av mange årsaker bevaringsverdig. Derfor bør man avstå fra å plante foredlet hassel i og i nærheten av naturlig hasselskog slik at de ikke kryss pollinerer. De fleste hageeiere vil nok foretrekke en foredlet sort med større nøtter. For å oppnå en bra avling trengs det stell. Klimaet, særlig ved blomstringstidpunktet, spiller også en viktig rolle for en bra avling. Nøtter er et næringsrikt innslag i kostholdet og kan brukes på mange måter. Planta ellers har mange ulike anvendelsesområder.
Økodyrking i nord2020
Geir Amundsen og Anna Vollebu har vist at økologisk drift på myrjord er mulig. Med lokale ressurser og stor arbeidsinnsats har gardbrukerne lykkes med grovfôrproduksjon og husdyrhold på garden Haukenes i Vesterålen.
Status for bruk av formeringsmateriale i økologisk landbruk i Norge2020
Notatet er skrevet på oppdrag fra Regelverksuvalget for økologisk produksjon. Informasjon fra databasen Økofrø er brukt. Databasen gir oversikt over hva som er tilgjengelig av økologisk formeringsmateriale og inneholder også statistikk over dispensasjoner som blir gitt for bruk av konvensjonelt materiale. Det er laget en statusoversikt for korn og kjernebelgvekster, engfrø, potet, grønnsaker, frukt og bær. Situasjonen er forskjellig for de ulike kulturene. Per i dag er det f.eks ikke tilgang på økologiske settepoteter, mens det for korn benyttes rundt 54 % økologisk såkorn, prosenten er avhengig av kornart og sort. For grønnsaker er situasjonen lite oversiktlig, det er mange forhandlere, det importeres en del frø og tilgangen varierer fra år til år. I de siste åra har bla. Solhatt startet produksjon av økologiske frø i Norge.
Sunn, trygg mat og bærekraftig produksjon – hvilken rolle spiller det hvordan maten blir produsert og hva man spiser for menneskers og jordklodens helse?2020
Bidragsytere:
Aksel Bernhoft, Helle Margrete Meltzer, Jon Magne Holten, Odd Magne Harstad, Trine Ytrestøyl, Cecilie Marie Mejdell, Bjørn Einar Grøsvik, Petter D. Jenssen, Anne Lise Brantsæter,
Grete Lene Serikstad, Anne Simonsen, Olav Kjørven
Blautgjødsel og meitemark i eng i Randaberg2019-11-29
Effektar på tal meitemark ved bruk av store mengder vassblanda blautgjødsel (7+4 t/da) og mindre mengder ublanda blautgjødsel (3+2 tonn/da) vart undersøkt i ei grasrik eng i 2019. Det var fleire daude meitemark på overflata like etter vårgjødslinga med 7 tonn/da vassblanda samanlikna med 3 tonn/da ublanda blautgjødsel. Det var ikkje same negative effekt etter gjødslinga i etterkant av førsteslått, då 4 tonn vassblanda og 2 tonn ublanda blautgjødsel vart brukt. Om hausten same årvar det ikkje forskjell mellom dei to behandlingane, då tal levande meitemark i jorda vart talt (0-20 cm). Det var generelt mange levande meitemark, i gjennomsnitt 925/m2 og 6 artar, i den undersøkte engjorda i Rogaland.
Jorda har i fleire år fått tilført 4-5 tonn/da og år med ei blanding av stofè- og grisegjødsel og er driven økologisk med fokus på lite jordpakking. Det vart tilført like mykje organisk materiale fråblautgjødsla i dei to ledda me samanlikna, men ulik vassmengde. Enga var sju år, men har gitt gode grasavlingar i fleire år. Det virkar å være godt med mat for meitemark og planter i denne jorda og den negative effekten om våren var ikkje synleg om hausten etter berre ein sesong med utprøving. Vi vil anbefale å vassblande blautgjødsel før spreiing, sjølv om det gav reduksjon i tal meitemark etter vårgjødsling i vårt forsøk, på grunn av betre gjødseleffekt og mindre tap av nitrogen. Fleire utprøvingar trengst for å optimalisera mengda av vassblanda gjødsel som bør tilførast kvar gong.
The effects of different slurry applications on the number of earthworms were studied. Diluted slurry in larger amounts (70+40 t/ha) was compared with undiluted slurry in smaller amounts (30+20 t/ha) on a grass-dominated ley in 2019. More dead earthworms were found on the soil surface within hours after spring application of 70 t/ha diluted slurry than after application of 30t/ha undiluted slurry. The same negative effect was not seen after manure application following the first cut, at rates of 40 t/ha diluted and 20 t/ha undiluted slurry. In autumn, the higher death of earthworms with diluted slurry, was no longer significant after having recorded the number of living earthworms in the same soil (0-20 cm depth) and treatments. A total of 6 species and generally large numbers of earthworms (mean 925/m2) were found. For several years, the soil had received 40-50 t/ha of cattle-and pig slurry pr year. The farm is managed organically, with a focus on reducing soil compaction. The slurry in the two treatments contained the same amount of organic matter, but different amounts of water. In spite of being 7 years old the ley has given high grass yields. There seems to be enough nutrition for both worms and plants in the soil, and the higher death of earthworm seen in spring was no longer detectablein the autumn after only one trial season.Although diluted slurry resulted in lower numbers of worms after the manure application in spring,
we still recommend diluting the slurry, as this gives a better fertilization effect and less nitrogen loss. Further study is needed to optimize the amounts of diluted slurry to be applied throughout the season.
Bruksgenbanker i Europa - hva, hvem og hvordan?2019-11-19
Fridtjof Nansen Institutt og Norges Vel avholdt høsten 2019 et seminar om bruksgenbanker i Europa. Bruksgenbanker fra Norge, Sveits, Hellas og Storbritannia ble presentert. Spørsmål om hva vi i Norge kan lære av erfaringer fra andre land og hvordan plantemangfoldet i landbruket kan økes via bruksgenbanker var tema for paneldiskusjonene.
The Fridtjof Nansen Institute and The Royal Norwegian Society for Development (Norges Vel) had in Autumn 2019 a seminar on community seed banks in Europe. Community seed banks from Norway, Switzerland, Greece and Great Britain were introduced. Questions about how Norway can learn from experiences in other countries and how community seed banks can increase seed diversity were discussed.
Norsk proteinproduksjon til mat og fôr2019-11-15
Mye av det proteinet mennesker og husdyr spiser i Norge blir importert. Den norske andelen av protein i mat og fôr bør derfor økes i tida framover. Det er økende interesse for planteproteiner til mat. Dette gjelder både i økologiske og konvensjonelle produkter.
Bruk av restull i jord- og hagebruk2019-11-05
I dag blir mye pigmentert ull kastet eller brent. I prosjektet «Ny giv for pigmentert ull» er det en målsetning å stimulere til oppretting av virksomheter for videreforedling av pigmentert ull, alt fra tekstil- til landbruksprodukter. Hensikten er å øke verdien av alle fraksjoner av ullen. Ull inneholder mange næringsstoffer og i forsøk har ull vist seg å ha positiv effekt på plantevekst og ulike jordfysiske egenskaper. Det er mulig å utnytte pigmentert ull på mange måter og skape verdiøkning i mange ledd i ullproduksjonskjeden.
Today, a lot of pigmented wool is thrown away or burned. The project «A new day for pigmented wool» aims at stimulating the establishment of enterprises for the further processing of pigmented wool, from textiles to agricultural products. The purpose is to increase the value of all fractions of the wool. Wool contains many nutrients and in experiments wool has been found to have a positive effect on plant growth and various soil physical properties. It is possible to utilise pigmented wool in many ways and create added value in many stages of the wool production chain.
Bynært andelslandbruk i Sandefjord2019-10-04
Gården Nordre Sverdstad ligger midt i Sandefjord, med bebyggelse på alle kanter. Det gir kort vei for andelsbøndene, som kan hente produkter fra gården i store deler av året.
Ny start med frø fra gamle sorter.2019-09-18
Sortsutvalget av grønnsaksfrø var større før. Bruk av egne frø var også mer vanlig, både i Norge og i resten av Skandinavia. Arbeid med bevaring av mangfoldet innen kulturplanter har bidratt til at flere nå arbeider med fornyet bruk av tidligere tiders frø.
The diversity of vegetable seeds were more abundant earlier. The use of own culitvated seeds was as well more common. In order to take care of seed diversity more people are working and devoted to cultivation of old varieties of vegetables in Norway.
Flis som underlag til storfe2019-09-14
Denne rapporten omhandler den ene delen av et todelt prosjekt gjennomført av Norsk senter for økologisk landbruk. Formålet med denne delen av prosjektet var å finne ut om bruk av flis til dypstrø kan gi like god dyrevelferd som bruk av halm, og om det er forskjell på kostnader og arbeidsmengde. Det ble gjennomført et forsøk med to binger med ungdyr (kviger) på Tingvoll gard fra 11. januar til 4. april 2016, hvor dypstrø av flis og halm ble sammenlignet. Vi undersøkte dyras liggeatferd, renhet, forekomst av parasitter i dyras avføring, og strøet
og dypstrøet ble undersøkt for innhold av mikroorganismer. Resultatene fra forsøket viste at dyra hadde signifikant lengre liggetid på halm enn flis. Det var ikke signifikant forskjell på antall liggeperioder eller tid per liggeperiode. Dyra var litt renere på dypstrø av flis kontra dypstrø av halm. Parasitter fant vi svært lite av, og det var ikke forskjell mellom dypstrø av halm og flis. Det var mye muggsopp i både halm og flis, spesielt flis. Gjærsopp fant vi mye av i en prøve med halm. Det ble funnet ulike potensielt sykdomsframkallende bakterier i både halm og flis. I vårt forsøk ble det brukt mye større mengder flis enn halm, men arbeidsmengden ble størst med halm ettersom halmen tettet spaltene og det ble mer arbeid med renhold. Forsøket var et pilotforsøk med få dyr, men ga likevel en del kunnskap. Halm så ut til å være et mer behagelig underlag og ga bedre velferd for dyra, men flis kan også være et godt strømateriale som kan brukes i områder med lite tilgang på halm. Imidlertid kreves mer forskning på flis til dypstrø til storfe for å kunne dra sikrere konklusjoner ved sammenligning av flis kontra halm og for å kunne gi sikrere anbefalinger når det gjelder tilvirking av flis til strø.
This report is about one part of a two-part project conducted by Norwegian Centre for Organic Agriculture. The purpose of this part of the project was to find out whether the use of wood chip for deep bedding can provide equally good welfare as use of straw for deep bedding, and whether there is a difference between costs and workload. An experiment was conducted with two pens with young cattle of heifers at Tingvoll Gard from January 11 to April 4, 2016, where deep bedding of wood chip and straw were compared. We investigated the animals lying behaviour, cleanliness, occurrence of parasites in the animals faces, and the litter and deep bedding of wood chip and straw were examined for among other things, the content of microorganisms. The results of the experiment showed that the animals had significant longer lying time on straw than on wood chip. There was no difference in the number of lying bouts or lying time per bout, and no difference either in the animals’ cleanliness or parasites in their faces, which there was very little of. There was a lot of mold both in straw and wood chip, especially in wood chip. There was a lot of yeast in one of the straw samples. Various bacteria were found in both straw and wood chip. In our experiment there were used much larger amounts of wood chip than of straw, but the amount of work was biggest with straw as the straw sealed the slatted floor. The experiment can be considered as a pilot experiment as it was a small experiment with a low number of animals. Straw appeared to be a more comfortable lying surface that gave better welfare for the animals, but wood chip can also be a good material that can be used in areas with little access to straw. However, more research is needed on wood chip for deep bedding for cattle to make safer conclusions when comparing wood chip versus straw.
Mat og bærekraft2019-09-02
Bidragsytere:
Liv Solemdal
En helhetlig tilnærming til begrepet bærekraftig kosthold omfatter hvilke ressurser som går med i produksjonen, om ressursene er fornybare, ulike miljøkonsekvenser som klimagassutslipp, forurensing fra produksjonen og effekter på biologisk mangfold. I tillegg har sosiale og økonomiske forhold, inkludert matsikkerhet, betydning for bærekraft.
Det er godt belegg for at et kosthold med mer plantemat og mindre kjøtt enn det norske forbrukere i gjennomsnitt spiser, vil være et steg i bærekraftig retning, både når det gjelder helse og miljø. Generelt er produksjon av kjøtt mer ressurskrevende og belaster klima og miljø mer enn ved produksjon av planter til mat.Norge har imidlertid svært gode forhold for å produsere melk og kjøtt fra drøvtyggere, og om lag 45 prosent av jordbruksarealet egner seg bare til grasdyrking. Dette gir likevel store muligheter for å øke produksjonen av matvekster, siden planter som dyrkes til mat bare opptar rundt 10 prosent av jordbruksarealet. Økt produksjon av innenlands produserte matvekster, vil øke selvforsyningsgraden, men det må følges opp av at forbrukerne i større grad velger alternativer som kan dyrkes i Norge, og øker bruken av lagringsgrønnsaker, poteter, frukt, bær og norskprodusert korn. Størst selvforsyningsgrad vil vi få med et variert kosthold med melk og kjøtt produsert på mest mulig grovfôr, kombinert med et større innslag av norskproduserte matvekster. I tillegg er redusert matsvinn avgjørende for et mer bærekraftig matsystem.Bærekraft handler i tillegg om driftsmetoder. Økologisk produksjon gir god ressursbruk fordi næringsstoffer går i mer lukka kretsløp og driftsformen bidrar til økt biologisk mangfold sammenlignet med konvensjonell drift. Videre fungerer økologisk landbruk som en spydspiss med å utvikle bærekraftige løsninger som også tas i bruk i konvensjonelt landbruk. Om det skulle bli en storstilt omlegging til økologisk matforbruk, krever dette en kombinasjon med mindre kjøttkonsum og mindre matsvinn for å ivareta bærekraft totalt sett. De seks rådene for et bærekraftig måltid, som veiledningstjenesten Matvalget har utarbeidet, er faglig godt fundert, og kan med fordel følges både i storhusholdninger og privathusholdninger.
Hvordan skille ku og kalv?2019-09-01
Det er økende fokus på det å ha ku og kalv mer sammen i melkeproduksjon. To måter å skille ku og kalv på etter en forlenget periode på tre til fem uker sammen har blitt undersøkt i et forsøk på Tingvoll gard.
Økologisk landbruk - matforsyning, klima og miljø2019-05-21
Er økologisk landbruk en klima- og miljøversting og en trussel mot matvaresikkerheten vår fordi avlingene i økologisk landbruk gjerne er lavere enn ved konvensjonell og mer intensiv drift? Noen hevder at intensivt landbruk gir høyere avkastning per arealenhet, og at dette reduserer behovet for å rydde mer skog for å produsere samme mengde mat. Sammenlignet med økologisk drift vil det dermed gi reduserte CO2-utslipp og større biologisk mangfold på grunn av redusert avskoging
Separasjon av ku og kalv2019-05-13
I konvensjonell melkeproduksjon er det ingen krav om at ku og kalv skal være sammen, og tradisjonelt blir ku og kalv separert umiddelbart eller kort tid etter fødsel. I økologisk melkeproduksjon skal kalven die kua i minst tre dager, og den skal ha naturlig melk i minst tre måneder. Forbrukerne er stadig mer opptatt av dyrevelferd, og det er et økende fokus på det å ha ku og kalv sammen lenger i melkeproduksjon. Det er mange fordeler med å ha ku og kalv sammenlenger, men det er også utfordringer. En av utfordringene er at dyra kan vise en sterkere stressrespons etter separasjon sammenlignet med om man separerer de raskt etter fødsel. Det finnes ulike metoder for brå og trinnvis separasjon av ku og kalv, og forskning viser at noen metoder kan gi mindre stressreaksjon enn andre. Formålet med vårt forsøk på Tingvoll gard var å sammenligne stressrelatert atferd hos kyr og kalver ved to ulike separasjonsmetoder etter en forlenget periode på tre til fem uker sammen i en kalvingsbinge. Metode 1 var: Brå separasjon hvor kalvene ble flyttet til et annet fjøs 300 meter unna, og metode 2 var: Totrinns-separasjon med fenceline hvor kalvene ble flyttet til en binge inne i kyrnes løsdrift hvor de fikk være i fire dager før de ble flyttet til en annen del av fjøset. Atferden til kyrne og kalvene ved dag 1, 2 og 3 etter separasjonsdagen (dag 0) ble registrert ved kontinuerlige observasjoner og øyeblikksobservasjoner. Resultatene fra forsøket viste forskjeller i atferd hos ku og kalv ved de ulike dagene etter separasjon ved at både kyrne og kalvene vokaliserte signifikant mer ved dag 1 sammenlignet med dag 2 og 3. Kyrne lå signifikant mindre på dag 1 sammenlignet med dag 3, bevegede seg signifikant mer ved dag 1 sammenlignet med dag 2 og 3, og de brukte signifikant mindre tid på å spise/drikke ved dag 1 og 2 sammenlignet med dag 3. Det var ingen signifikant forskjell for atferden «står» (tre atferder samlet) hos kyrne, men for «står, årvåken» var det signifikant mer av atferden på dag 1 og 2 sammenlignet med dag 3. Den eneste atferden hos kyrne som ga signifikant forskjell for metode var «spiser kraftfôr» hvor kyr ved metode 1 brukte mer tid på å spise kraftfôr sammenlignet medkyr ved metode 2, men her var det få registreringer. Kalvene brukte det meste av tiden sin på å ligge, men resultatene viste at de bevegde seg signifikant mer ved dag 2 sammenlignet med dag 3, og at kalver ved metode 1 brukte signifikant mer tid på å spise/drikke sammenlignet med kalver ved metode 2, men her var det også få registreringer. Resultatene fra forsøket vårt viste forskjeller som tyder på at kyrne og kalvene var mer stresset ved dag 1 etter separasjon sammenlignet med dag 2 og 3, men for de to ulike separasjonsmetodene fikk vi ingen tydelige forskjeller som tydet på at dyra var mer stresset ved den ene metoden sammenlignet med den andre.
Fangvekster i grønnsakdyrking2019-05-13
Interessen for bruk av fangvekster er økende, både hos konvensjonelle og økologiske grønnsaksprodusenter. Fangvekster har mange positive egenskaper, og det er et hav av muligheter med hensyn til plantearter og -blandinger som kan brukes. Det gjelder å finne dem som passer best for norske forhold.
Mjølkeproduksjon viktig motor i økologisk landbruk2019-05-07
Landbruksrådgiverne Elin Thorbjørnsen og Elin Sikkeland i NLR Trøndelag forteller fra arbeidet i Foregangsfylke-prosjektet for økologisk mjølk og kjøtt. Motivasjon og kvalitetsheving av produksjonen har stått i fokus. Den Nasjonale økomelk-konferansen i februar markerte slutten på dette prosjektet.
Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikkekommersialisert norsk sortsmateriale2019-04-12
Bidragsytere:
Anne-Kristin Løes, Randi Berland Frøseth, Jon Arne Dieseth, Caroline Lindö, Josefine Skaret
25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i NordTrøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking. I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold). 20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet. 2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017. Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold. Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt. Til et oppfølgingsprosjekt (2019-2021) ble sortene Dala landhvete, Runar, Mirakel, Seniorita, GN16503 og GN17635 valgt ut til videre forsøk, ut fra en samlet vurdering av egnethet i økologisk dyrking og til håndverksbakst.
Driftssystemer for slaktekylling som ivaretar helse og dyrevelferd, krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler i økologisk fjørfeproduksjon2019-03-13
NORSØK fikk i oppdrag fra regelverksutvalget for økologisk landbruk å undersøke om det er forhold i økologiske driftssystemer for slaktekyllingproduksjon som kan bidra til å redusere risikoen for sykdom med påfølgende antibiotikabehandling, og samtidig imøtekomme krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler. I Norge er det liten økologisk fjørfeproduksjon, men fjørfe er husdyret som har størst forskjell i dyrevelferd når man sammenligner økologisk og konvensjonell produksjon. NORSØK har vurdert velferd hos produsenter med økologisk slaktekylling, intervjuet produsenter, sendt ut spørreskjema til andre aktører og gjennomført litteraturstudie. Saktevoksende raser, miljøberikelser, lav dyretetthet og tilgang til et attraktivt uteområde er veldig positivt for kyllingers velferd. Det å ha hjemmeklekking, det å bruke kunstige kyllingmødre, samt ha enda mer attraktive uteområder vil antagelig kunne gi enda bedre velferd for økologiske kyllinger. Det kan dukke opp sykdom som må behandles med antibiotika også i økologisk slaktekyllingproduksjon, men forbruket av medikamenter er svært lavt.
Penger å tjene på å ta i bruk jordbruksarealer ute av drift2019-03-06
Sammen med bonden er jordbruksareal den viktigste ressursen vi har i jordbruket. Dyrkamark er en begrensa ressurs, og vi er mange som kjenner uro og ubehag når vi ser jordbruksarealer som ikke brukes og dermed gror igjen.
Over store deler av Midt-Norge er det tydelig å se at «krattfesten» på jordbruksarealer er i gang. Men i områder som fortsatt har bønder, er det håp, og jordbruksarealer som har vært ute av drift tas i bruk igjen. Hva motiverer bønder til å sette i gang med slike prosjekter, og lønner det seg økonomisk? For å finne ut av dette dro jeg på besøk til en bonde på Hjelset i Molde kommune med ferske erfaringer på denne type arbeid.
Utvikling av ny insektfelle for jordbærsnutebillen2019-03-05
Mange bær, frukt- og grønnsaksfelt kan bli påført betydelig skade av ulike insekter. For å hindre slike skader benyttes det i konvensjonelle produksjonssystemer betydelig mengde insekticider. Imidlertid er det bekymringsfullt hvilke negativ virkninger slike stoffer kan ha på miljøet og folkehelsa. Derfor vil kontrollstrategier ved bruk av insektfeller være mer bærekraftig. Fellene som blir benyttet å fange jordbærsnutebiller ser ut til å ha en begrenset effekt. Dette prosjektet har derfor som mål å utvikle en mer effektiv insektfelle for å utvikle ny strategi i kontroll av denne skadegjøreren.Anatomisk viser jordbærsnutebillen seg å være lik andre biller med å ha klør og børstehår på beina for å få feste til underlaget. Ved testing av ni ulike plasttyper klarte jordbærsnutebillen å gripe seg fast til de ulike materialene. Imidlertid var feste dårligere til noen av de mest glatte typene.Det ble registret flere fanget flere biller i de nyutviklede fellene enn den gamle typen i første halvdel av feltstudiet. I den andre halvdelen ble det registret flere biller i de gamle fellene. Dette kan bero på bytte av person for inspeksjon midt i feltstudiet. De nye fellene var svarte og det kunne by på utfordringer å observere små mørke biller som fløt langs kanten i bunnen av fellene. Ytterligere utviklingsarbeid og testing må gjennomføres for å skape en mer effektiv insektfelle slik at bedre strategier kan utvikles for å kontrollere jordbærsnutebillen.
All ull er verdifull2019-01-31
Bidragsytere:
Kirsty McKinnon, Alana Denise Lennon, Berit Langdahl Andrersen
Ull er et næringsrikt materiale og lavverdiull (skitten, filtet og noen fraksjoner av pigmentert ull), kan ha verdi som en næringsstoffressurs i landbruket. Rapporten omhandler en kartlegging av slik ull gjennom en spørreundersøkelse blant sauebønder i Fosenregionen. Flere gårdbrukere svarte at de kaster eller brenner ullen og noen sa de ønsker seg kunnskap om alternative måter å bruke ullen på. I prosjektet ble ull undersøkt som bestanddel i talle med halm til sau. Tallen ble siden lagt opp i komposter. Etter å ha vært først i talle og deretter i kompost, var ullen på god vei til å brytes ned. Hvorvidt komposten hadde tilfredsstillende spredeegenskaper ble ikke undersøkt i dette forsøket. Forholdet mellom karbon og nitrogen (C/N-forholdet) var forholdsvis lavt i tallen og komposten.For å redusere faren for nitrogentap og sikre en god komposteringsprosess, hadde det vært ønskelig med et høyere C/N forhold. Innblanding med materiale med høyere C/N verdi, f.eks. flis, kan være aktuelt å prøve ut.
Økologisk landbruk er ikke verre for klima og miljø2019-01-20
Det er feil å konkludere at økologisk landbruk er verre for klima og miljø basert på at høye avlinger fører til mindre avskoging. Det er mer enn avlingsnivå som bestemmer avskoging, mer enn areal som bestemmer landbrukets klimaavtrykk, og miljø er mer enn klimagasser.
Muligheter for utfasing av konvensjonelle dyr i økologisk fjørfeproduksjon ved fjerning av unntaksbestemmelsen2019-01-08
NORSØK fikk i oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk landbruk å skaffe en første oversikt over hvilke konsekvenser og muligheter et krav om utfasing av unntaket for bruk av konvensjonelle dyr vil få for de økologiske produsentene, med hovedvekt på fjørfe. I Norge er det liten økologisk fjørfeproduksjon, men fjørfe er husdyret som har størst forskjell i dyrevelferd når man sammenligner økologisk og konvensjonell produksjon. NORSØK har intervjuet produsenter, og sendt ut spørreundersøkelser til andre aktører. Hybridene som brukes i økologisk fjørfeproduksjon i dag ser ut til å fungere bra, men det er kun en økologisk kyllingprodusent som har dyr av økologisk materiale fordi de har egne økologiske foreldredyr. For å få fjørfe som er av økologisk materiale må man antagelig bygge opp egne verdikjeder med økologiske foreldredyr fra økologisk oppal og med økologisk rugeeggproduksjon og rugeri. De fleste aktørene mener det blir veldig kostbart og krevende å etablere egne verdikjeder for en så liten økologisk fjørfeproduksjon som vi har i Norge i dag. Et unntak er Homlagarden, som kan ha kapasitet til å levere slaktekyllinger av økologisk materiale til den produksjonen som er i dag, men de må ha nødvendig godkjenning for transport ogmå muligens kunne ta inn flere raser. Transport av egg, og klekking på gårdene bør utredes, eventuelt støttes. Med en stor økning i produksjon og fjerning av unntaksbestemmelsen bør det etableres nye verdikjeder (Nortura eller andre). For slaktekylling, og kanskje for kalkun om det blir flere produsenter, blir dette også da for å dekke Østlandet bedre og for å redusere risiko/sårbarhet for produsentene.
Velg fangvekster etter formål2019
Interessen for fangvekster er økende, både blant konvensjonelle og økologiske potet- og grønnsaksprodusenter. Fangvekster har mange positive egenskaper, og det gjelder å finne de vekstene som passer best for norske forhold.
Grovfôr er det viktigste proteinfôret2019
Grovfôret kan bidra med mye protein til mjølkekyr. Det er særlig høsting på et tidlig utviklingsstadium og god surfôrgjæring som er viktig for mengden protein dyra kan ta i bruk.
Mer kunnskap om engbelgvekster2019
Nye sorter og arter av engbelgvekster kan gi bedre næringsforsyning til jorda og mer proteinrikt grovfôr i økologisk landbruk. Enheter i Norsk Landbruksrådgivning(NLR) har etablert observasjonsfelt med ulike sorter av kløver, luserne, tiriltunge og vintervikke. Etablering, overvintring og varighet skal undersøkes.
Økologiske mjølkebruk er mer effektive enn konvensjonelle!2019
Ei masteroppgave fra Norges Handelshøyskole viser at det er små forskjeller i lønnsomhet mellom økologiske og konvensjonelle melkebruk, men at innteksteffektiviteten på slike bruk er høyere - altså at økobøndene er mer effektive.
Drivhus i fjøset? Fjøs i drivhuset? Ja, hvorfor ikke!2019
Det er dyrt å bygge drivhus og dyrt å bygge fjøs - vil man ha begge deler kan det kombineres. Vi har i et par år fulgt Erik og Cornelia Gran i Snåsa, som har bygd for begge deler. Fra før er dyrevelferden for kyr i drivhusfjøs godt beskrevet, men vi ønsket å se på kvaliteten av kompost til plantevekst. Kompost kan med rette kvalitet bli et bra alternativ til torv som dyrkingsmedium.
Ta fosforet tilbake! Økologisk landbruk trenger resirkulering2019
Et felles renseanlegg for kommunene i Hamar-regionen, eid av Hias IKS, har utviklet Hias-prosessen som biologisk fjerner både N og P fra vannmassene før de sendes ut i Mjøsa. Fosfatmineralet som felles ut kalles struvitt, og har en god virkning på plantevekst.
Karbondynamikk i landbruksjord2019
Karbon tilføres jorda via planterøtter og i form av husdyrgjødsel og annet organisk materiale. Det er krevende å øke innholdet av karbon i dyrket jord. Hovedgrunnen er at mye karbon fjernes fra jorda via avlinger som gras, korn og grønnsaker. Karbonholdige molekyler er også ettertraktede energikilder og byggeråstoff for jordorganismene i eng- og åkerjord, og avgjørende for næringsfrigjøring i jord. Bare en liten andel av karbonet som tilføres jorda vil vanligvis være der etter noen år. Klima, driftsmåte, jordegenskaper, planterøtter, mikroorganismer og meitemark påvirker karbonets skjebne i matjordlage
Tindved - Nordens pasjonsfrukt2019
Arbeid er i gang for å øke dyrkingen av tindved – også kalt Nordens pasjonsfrukt. Steve Saltermark i NLR Nord-Norge vil øke kunnskapen om og interessen for disse velsmakende og næringsrike fruktene. Denne nitrogenfikserende pionerplanta kan være en aktuell vekst for mange.
Dansk økofrukt i medvind2019
Økologisk fruktdyrking i Danmark øker, det samme gjør omsetningen av frukt og most. I april drog tolv produsenter og rådgivere fra Norge til de danske «sydhavsøerne» Fejø, Lolland og Møn for å få inspirasjon til økt økologisk fruktproduksjon. En viktig forskjell mellom dyrkinga i de to landene er tilgang på hjelpemidler i plantevernet
Midt mellom mold og marked2019
Stor spredning i arbeidsoppgaver har preget arbeidet i Foregangsfylke-prosjektet for økologiske grønnsaker og poteter.I grøntsektoren er veien kort fra produksjon til salg. I dette intervjuet forteller prosjektleder Kari Mette Holm fra arbeidet, som ble avsluttet ved nyttår.
Gode gulrotavlinger i Troms2019
Grønnsakprodusentene Odd Arne Johnsen og Signe Andreassen har vist at det er godt mulig å skaffe nord-norske forbrukere smaksrike, kortreiste gulrøtter. Et demonstrasjonsfelt med åtte gulrotsorter i regi av NLR Nord-Norge har gitt gode avlinger i Tovik i Sør-Troms. Ugraskontroll er et viktig stikkord for å lykkes
Økologisk jordbruk2019
Kapittelet inneholder dekningsbidragkalkyler for ulike økologiske produksjoner
Økologisk landbruk må bli mer økologisk2019
Kobber, plast, torv og antibiotika er eksempler på uønska driftsmidler som likevel brukes i økologisk landbruk. Nå er det arbeid i gang for å finne gode alternativer. Kanskje vil det i noen tilfeller være nødvendig å endre hele produksjonssystemet?
Beiting på jordbruksarealer ute av drift2019
I forbindelse med prosjektet «Bedre og økt beiting i Møre og Romsdal» (2016 -2018) har NORSØK blant annet arbeidet med ulike utfordringer knyttet til den økende andelen jordbruksarealer ute av drift.Her ser vi nærmere på en av flere metoder for å få nedlagte jordbruksarealer i bruk til beiting. Denne faginfoen er utarbeidet i samarbeid med næring og kommunal landbruksforvaltning i tre kommuner i Møre og Romsdal og er den siste i en serie på fire faginfoer og en rapport fra dette delprosjektet.
Hvordan måles innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord?2019
I Norge brukes oftest glødetap av tørr, siktet jord som mål på innhold av organisk materiale i dyrka jord. I mineraljord med økende innhold av leire, må glødetapet korrigeres ned mer og mer for å finne det virkelige innholdet av organisk materiale i jorda. Både organisk materiale, mold og humus inneholder foruten karbon også flere andre grunnstoffer. Det er vanlig å beregne at organisk materiale i jord i snitt inneholder 50-58 % karbon.
Generelt gir glødetapet best mål for innhold av organisk materiale i jordartsklassene mineralblandet moldjord og organisk jord og jordarter med lavt leirinnhold (< 9 %). Det er også der minst forskjell mellom glødetapet og moldinnhold (mer nøye innhold av organisk materiale). I slik jord er også karboninnholdet nærmest 50 % av både glødetapsverdien og verdien for beregnet moldinnhold.
I mineraljord med økende innhold av leire, vil glødetapet derimot måtte korrigeres ned mer og mer for best mulig mål for moldinnholdet (det reelle innholdet av organisk materiale) og i etterkant beregning av karboninnholdet. I slik jord blir det større forskjell mellom glødetapsverdien og moldinnholdet i analysene vi bruker.
Det blir også viktigere å beregne karboninnholdet mer nøyaktig, og ikke dividere glødetapsverdien, men moldinnholdet med 2. Dette fordi leirinnholdet påvirker glødetapsverdien mye og gir i slik jord et langt lavere reelt innhold av organisk materiale enn glødetapsverdien viser. I lettleire og mellomleire er derfor ofte det reelle karboninnholdet veldig lavt, under 20 % av glødetapstallverdien, og under 1 % karbon av tørrstoffet.
Klimagassutslipp - planteproduksjon. Innspill til norsk klimagassmodell på gårdsnivå.2019
Denne rapporten er utarbeidet som del av tredningsprosjektet til Bondelaget: Utvikling av beregningsmodell for klimagasser i norsk landbruk» finansiert av Landbruksdirektoratet. Rapporten omhandler klimagasser fra planteproduksjon og gir omtale av nødvendige data for klimagassberegning. Den gir oversikt over ulike typer modeller for beregning av klimagassutslipp, fra nasjonalt rapporteringsnivå til modeller for rådgivning på gårdsnivå. Det er også gjort vurdering av forsknings og kunnskapsbehov. Se sammendrag i rapport......
Avfallsprodukter frå storsamfunnet som gjødsel til korn2019
Bidragsytere:
Randi Berland Frøseth, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Anne Kari Bergjord Olsen,
Martha EbbesvikAvfallsprodukter fra storsamfunnet utgjør en næringsstoffressurs for landbruket. Vi undersøkte gjødselvirkningen av noen utvalgte avfallsprodukter fra storsamfunnet med tanke på bruk til økologisk korn.
Hvordan måles innholdet av organisk materiale og karbon i norsk jord?2019
I Norge brukes oftest glødetap av tørr, siktet jord som mål på innhold av organisk materiale i dyrka jord. I mineraljord med økende innhold av leire, må glødetapet korrigeres ned mer og mer for å finne det virkelige innholdet av organisk materiale i jorda. Både organisk materiale, mold og humus inneholder foruten karbon også flere andre grunnstoffer. Det er vanlig å beregne at organisk materiale i jord i snitt inneholder 50-58 % karbon.
Tiltak for å redusere ammoniakkutslepp frå jordbruket2019
Bidragsytere:
Synnøve Rivedal, Anne Prestvik, Anders Aune,
Sissel Hansen, John Morken
Rapporten estimerer potensialet for ammoniakkreduksjon av tiltak knytt til husdyrgjødsel og mineralgjødsel, og dei samfunns- og privatøkonomiske kostnadane ved innføring av tiltaka.
Reduksjon av lystgass- og metanutslepp som følgje av ammoniakkreduserande tiltak er også estimert. Ulike tiltak knytt til spreiing av husdyrgjødsel på eng har størst potensial for ammoniakkreduksjon. Utvida samandrag finn ein på side 5.
Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale. Forsøk med vårhvete
til økologisk dyrking og håndverksbakst.2019
Bidragsytere:
Anne-Kristin Løes, Randi Berland Frøseth, Jon Arne Dieseth, Caroline Lindö, Josefine Skaret
25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i Nord-Trøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking.
I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold).
20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet.
2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017.
Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold.
Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt.
Berekraftig verdiskaping i verdsarvområde. Kan store verdiar knytt til utmarka gje auka lokal verdiskaping?2019
Bidragsytere:
Kristin Sørheim, Johan Barstad,
Ildri Kristine Bergslid, Annik Magerholm Fet, Bjørn Egil Flø, Unni Støbet Lande, Liv Solemdal, Håvard Steinshamn, Liv Guri Velle
Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap avvariasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad.Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten
Bruk av tørket slam fra settefiskanlegg som gjødsel i norsk landbruk2019
Formålet med prosjektet Fish2Farm var å evaluere potensialet for resirkulering av næringsstoffer fra fiskeoppdrett ved å vurdere kvaliteten på tørket slam fra settefisk som gjødsel, undersøke påvirkningen av ulike behandlingsteknologier, og evaluere markedspotensialet som organisk gjødselvare.
Resultatene tyder på at det først er en kraftig oppkonsentrering av nitrogen og fosfor under avvanning/filtrering i fiskeslam og deretter tap under tørking, særlig for mineralsk N. Med unntak av kompostert slamprodukt, som lå i kvalitetsklasse II til III for Cd, Zn, Cu og As, var konsentrasjonen av tungmetaller i kvalitetsklasse O eller tett opp til I...
Drivhusfjøs – kompostkvalitet og driftserfaringer2018-12-30
Kompostering er en mikrobiell omdanning av ferskt organisk materiale til næringsrik jord og humus. Det fins mange metoder for kompostering. Utgangsmaterialet kan også variere mye. Dette fører til stor variasjon i kompostkvaliteten. Formålet med ferdigkomposten kan også variere og kvalitetskravene skjerpes fra for eksempel til bruk som gjødsel, jordforbedring eller dyrkingsmedium. Kvalitetskravene til kompost som forhandles er inntil videre ikke vedtatt i detalj, men styres av gjødselvareforskriften i Norge. Kvalitetsparametere fra andre land og enkle metoder som kan anvendes i felt kan være nyttige. Rapporten beskriver en spennende metode for kompostering av talle og dens bruk som dyrkingsmedium til planter i drivhus. Komposteringen skjer direkte i tallen som kyrne oppholder seg på gjennom vinteren. Plantedyrkingen skjer samme plassen om sommeren mens kyrne er ute på beite. Drivhusfjøs slik som dette, er utprøvd i utlandet og dyrevelferden er godt dokumentert. Det er lite erfaring med drivhusfjøs i Norge og generelt lite beskrevet om plantedyrking direkte i denne komposten.Vi har fulgt et drivhusfjøs i Snåsa med 18 ammekyr og dyrking av ulike planter. Det er tatt prøver av tallen fire ganger. Komposten er analysert for næringsinnhold, pH, tørrstoff, C:N-forhold. Kompostens modenhet er vurdert etter ulike metoder som spiretest med karsefrø, sensorisk bedømming, solding og Solvitametoden®. Registreringer er gjort i 2017 og 2018.Resultatene viste en relativ høy pH uten at det medførte synlig mangelsymptomer på plantene. C:N- forholdet var bra med tanke på plantedyrking, men ville nok over tid ved rette temperatur bli bedre egnet. Temperaturen i tallen underveis i komposteringen var lavere enn forventet. Sensorisk bedømming, spiretest og Solvita-test indikerte nesten stabil og moden kompost. De utfordringer som det er med plantedyrking i drivhusfjøset syns overkommelige. Driften av drivhusfjøset i praksis er etter brukernes mening ikke mer arbeidskrevende enn vanlige ammekufjøs. Dyrene var friske og trivdes. Plantene som trivdes best i begge vekstsesonger var squash og gresskar. Tomatene trivdes for så vidt også, men rakk ikke å modne. I plantesesongen 2017 var det problem med hærmygg, som vanligvis oppstår i fuktig/vått klima, mens det i plantesesongen 2018 var en grå farge utenpå tallen som vitnet om tørt klima. Spiretestene i 2018 vitnet også om tørre forhold. Dette er mulig å justere med vanning. Det anbefales å ha fokus på utgangsmaterialet for tallen som kan inneholde mere barnåler og kvister for å hindre høy pH, men samtidig må ikke dette forringe C:N-foholdet. Det kan også være aktuelt å tilføre magnesium slik det ble gjort sesongen 2018.Drivhusfjøset på gården Gran Nordre i Snåsa er innovativt og kan være et eksempel til etterfølgelse for flere bønder som ønsker å drive med både husdyr- og planteproduksjon i drivhus.
Karbon i jord – kilder, handtering og omdanning2018-12-20
Innholdet av organisk materiale og dermed karbon i jord er viktig for egenskapene jorda har som dyrkingsmedium og for jordbrukets klimaregnskap. Karbon tilføres via plantenes fotosyntese og annen tilførsel av organisk materiale. Karbon fjernes med avlinger og nedbryting av organisk materiale i jorda. For å kunne utvikle jordbruksmetoder som bidrar til lagring av mest mulig karbon i jord er det viktig å forstå prosessene knytta til nedbryting, omdanning og oppbygging av organisk materiale i jord. Rapporten omfatter en gjennomgang av kunnskap om disse prosessene. Klima, jordtype, driftsmåte, tilført organisk materiale og opprinnelig karboninnhold har betydning for karbonbindingen i jord, noe som gjør det umulig å generalisere det potensialet jord har til å binde karbon over lengre tid. Litteraturgjennomgangen viser at det ikke er enkelt å lagre karbon i dyrkajord.Størst mulighet for økt opptak av karbon er det i jord som har et lavere innhold av karbon enn det jorda kan lagre på grunn av bakkeplanering, ensidig korndyrking eller annet. Økt bruk av fangvekster, eng, belgvekster og tilførsel av husdyrgjødsel og organisk materiale vil øke karboninnholdet i slik jord. Undersøkelser tyder på at en økologisk driftsform kan bidra til et økt innhold av organisk innhold i jorda, bla. på grunn av vekstskifte, tilførsel av organisk materiale, bruk av belgvekster og fangvekster. Organisk materiale brukt som gjødsel behandles på ulike måter før det tilføres jorda. I rapporten diskuteres virkning av fermentering og kompostering på karbonbinding. Rapporten påpeker nødvendigheten av å vektlegge kvaliteten av det organiske materialet som skal tilføres jorda. Biokull kan brukes for lagring av karbon i jord. Positive egenskaper knyttet til jordforbedring kan bidra til at biokull tilført jordbruksarealer blir aktuelt som klimatiltak. Rapporten gjengir også andre enkelttiltak som kan bidra til økt humusinnhold og binding av karbon i jord. Forslag til videre arbeid knyttet til lagring av karbon i jord er tatt med til slutt i rapporten.
Forsøk med fermentering av husdyrgjødsel2018-12-20
Prosjektet “Forsøk med fermentering av husdyrgjødsel» (2016-2018) prøver ut tilsetning av effektive mikroorganismer (EM) i dyrerom og gjødsellagre på noen gårder i Norge. Et kontrollert forsøk ble gjennomført på Tingvoll vinteren 2017-18.Uttrykket «effektive mikroorganismer» ble først brukt i Japan, der forskere isolerte og dyrket opp stammer av ulike jordboende sopp og bakterier, og prøvde dem ut i ulike kombinasjoner som tilsetning til dyrka jord. Ideen var å utkonkurrere den stedlige mikrofloraen og få sunnere planter og bedre avlinger. Metoden har fått vid anvendelse i Asia, og knyttes ofte til begrepet «nature farming» eller «Kyusei nature farming». Også i Europa er det nå mange produkter på markedet
som inneholder EM. Det selges midler for å tilsette fôr ved ensilering, forbedre komposteringsprosesser, gi bedre forhold i vomma hos drøvtyggere, og forbedre husdyrgjødsel ved
å redusere skorpedannelse, gi mindre luktproblem, færre fluer og bedre nitrogenutnyttelse. Produktene består gjerne av ulike stammer av sopp og bakterier, noen ganger i blanding med
finmalte mineraler, og kan også inneholde karbohydrater som næringskilde. I dette prosjektet testet vi et produkt kalt «N-hance+» eller ProMest, framstilt av firmaet EM Agriton BV i Nederland. Det brukes i kombinasjon med et eget salgsprodukt, Microferm, som inneholder aktiverte EM, og tilsettes regelmessig i dyrerom og/eller gjødsellager.I forsøket på Tingvoll ble fersk bløtgjødsel fra økologiske melkekyr fylt i palletanker med et volum på 1 m3 fire tanker med og fire tanker uten tilsetning av preparater, 800 liter gjødsel per tank.
Lokket på tankene var lagt løst over åpningen. Tankene ble plassert ved ca. 14 °C fra 10.10.2017 til 29.01.2018, og ble etterfylt med porsjoner a 15 liter gjødsel ukentlig fram til 6.12.2017. Ved hvert påfyll ble det målt pH og redoks, og ved to anledninger ble det målt sammensetning av lufta i tankene. Det var en tydelig gjæring i alle tankene i forsøksperioden. Allerede 24. oktober ble de første boblene observert. Det var kraftigere gjæring i tankene som var behandlet med EM, og en noe lavere pH i gjødsla på enkelte måledatoer. Ved avslutningen av forsøket ble gjødsla analysert for kjemiske sammensetning. Det var da ingen sikre forskjeller mellom behandlet og ubehandlet gjødsel, heller ikke for tørrstoffinnhold. Hvis N-tapet hadde vært redusert, slik det hevdes at preparatene skal virke, burde N-innholdet vært høyere i tankene med EM-behandlet gjødsel.
Ja takk til mer økologisk korn2018-12-18
Det er ikke tvil om at vi trenger mer økologisk korn. For å få det til trengs både bedre mottaksforhold og mer kunnskapsutvikling. I dette intervjuet forteller tidligere leder av Foregangsfylke-prosjektet for økologisk korn, Torunn Riise Jackson fra arbeidet, som avsluttes ved nyttår.
Modne produkter i et umodent marked2018-12-14
Økologisk frukt og bær av god kvalitet kommer ikke fram til forbrukerne. Det skyldes små produktmengder, ujevn levering og liten interesse fra omsetningsleddene. Gjennom flere år har Foregangsfylke økologisk frukt og bær bidratt til økt produksjon og lettere omsetning.
Gjennomføring av tiltak for å nå mål i energi- og klimaplaner for Aure, Halsa, Smøla, Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll2018-12-10
Kommunene utarbeider energi- og klimaplaner. Hovedmålet i ORKidé Krafttak var å styrke kommunenes gjennomføringskraft innenfor energi- og klimatiltak ved innføring og bruk av felles løsninger, kompetansehevingstiltak og utvikling av fagsamarbeid. Prosjektet er gjennomført i perioden 01.02.12-28.02.18. Norsk senter for økologisk landbruk har ledet prosjektet. Kommunene Smøla, Halsa, Rindal, Surnadal, Sunndal, Tingvoll og Aure har deltatt i prosjektet.
Beite/mosjonskravet for storfe Presentasjon av 10 løsninger2018-10-24
Denne rapporten handler om å vise hvordan ulike bønder har løst kravet om beiting/mosjon for storfe. Rapporten er et delprosjekt under prosjektet «Bedre og økt beiting i Møre og Romsdal» med Møre og Romsdal Bondelag som prosjektleder. 10 ulike gårder er besøkt, løsninger er studert og bøndene er intervjua. 8 av gårdene har et velfungerende opplegg for beiting/mosjonering. Disse presenteres i rapportens del 1. På 2 av gårdene er det ikke helt klart hvordan beite-/mosjonskravet skal løses. Der er løsninger vurdert og diskutert. Resultatene fra disse presenteres i rapportens del 2.
Mange måter å spare energi på2018-09-24
Energisparing i landbruket er viktig for klima og økonomi. Små og store tiltak i fjøset og i planteproduksjonen kan gi redusert energibruk på mjølkeproduksjonsbruk.
Kjemiske sprøytemidler - mer enn plantevern2018-09-13
Kjemiske sprøytemidler har mange bruksområder. De fleste midlene i Norge brukes som ugras-, sopp- eller insektmidler, eller som vekstregulerende midler. Bruk av slike midler utgjør en viktig forskjell mellom konvensjonelt og økologisk landbruk.
Test av jord til oppal av småplanter2018-09-10
Rapporten omhandler en test som ble utført på ulike kommersielle jordprodukt til så- og plantejord som er tillatt brukt i økologisk dyrking. Det ble også testet noen egentilvirkete såjordsblandinger. Disse var basert på kompostert nedfallsløv og kompostert hestegjødsel. Isbergsalat, blomkål og squash ble brukt som forsøksplanter da de har ulike krav til næring. Planteutvikling, inkludert rotutvikling og forekomst av ugress, ble vurdert visuelt og ferskvekt og tørrvekt ble målt ved avslutning av oppalet. Det var til dels store forskjeller på utvikling og vekst av småplantene. Et par av de kommersielle produktene ga planter med liten og deformert vekst og ble vurdert som helt uegnet til formålet. Noen av de kommersielle produktene ga planter av god kvalitet samtidig som produktene var fri for ugress. De egentilvirkete jordblandingene ga planter av god kvalitet, men inneholdt for mye ugressfrø. Bare ett av de kommersielle produktene inneholdt ugress. Innhold av ugress kan medføre store merkostnader for yrkesprodusenter. For småskalaprodusenter av oppalsplanter har det mindre betydning, selv om det også for disse vil medføre ekstraarbeid med luking. Resultatene viser at det er behov for bedre kvalitetssikring av kommersielle produkter, for eksempel at det utføres spiretester.
Kvalitetskorn: Resultater fra feltforsøket i 20172018-07-30
26 accessions of spring wheat were compared in fiedl at 2 sites in Trøndelag in 2017. Results are reported here. Old varieties performed well With rspect to yields, but were more challenging to use for bread baking.
Forskerbonden i Skien2018-06-29
Hvordan kan flest mulig utnytte mest mulig av storfegjødsla på en best mulig måte – med minst mulig tap av næring? Dette har mjølkeprodusent Knut Vasdal arbeidet med i mange år. I vinter kom gjennombruddet
like behov for små- og storskala produsenter2018-06-26
Mangfoldet blant økologiske produsenter av frukt og bær er stort. Både stor- og småskala yrkesprodusenter trengs. Variasjonen mellom driftsmåtene er stor, noe som betyr at behovene for blant annet driftsmidler og rådgivning er forskjellige.
Evig grønne enger2018-06-15
Bakkeplanert leirjord med ensidig planteproduksjon i mange år. Ei slik forhistorie krevde store driftsendringer da Anders Lerberg Kopstad og Mari Sandsund startet med økologisk drift på gården Toreshaugen i 2011.
Kortisonmåling i ull - En mulig indikator på kronisk stress?2018-05-25
I dette prosjektet har vi utreda om kortisonmålinger i ull fra sau kan være egna som en velferdsindikator. Vi har samla inn ullprøver fra lam og målt kortisoninnholdet i ull hos dyr som har gått på beite i et område med stor forekomst av flått og den flåttbårne sykdommen sjodogg (Anaplasma phagocytophilum). Kortison i ull har vært sammenligna med kortisolmetabolitter i feces, som er en kjent indikator på stress eller påkjenninger hos et individ, og kortisol i ull. Resultatene viser en signifikant økning i kortisonnivå i ull hos lam som har hatt infeksjonssykdommen sjodogg (flåttbåren sykdom) sammenlignet med lam som ikke har vært syke. Nivået av kortisolmetabolitter i feces var også forøket hos lam som utviklet sjodogg på beite. Det ble ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom kortisolnivå i ull og sjodogg. Dette styrker hypotesen om at det er mulig å bruke målinger av hårkortison som en biomarkør for kronisk stress hos sau.
Økologisk mathvete til håndverksbaking i Trøndelag2018-05-16
En unik samling av vårhvetesorter testes under økologisk dyrking i Trøndelag. Målet er å finne sorter som egner seg under trønderske vekstforhold og som gir mel med ønsket kvalitet til håndverksbaking.
Hvete er basisingrediens i vårt daglige brød. Gjennom langvarig målrettet norsk planteforedling oppfyller våre hvetesorter de kvalitetsegenskapene industribakeriene etterspør. De ønsker at melet skal ha en glutenkvalitet som gjør at deigen tåler elting godt og at brødene blir luftige. Økende interesse for håndverksbaking og økologiske matvarer gjør at andre sortsegenskaper som handler om smak, ernæring og tradisjoner blir foretrukket framfor glutenkvalitet. Av den grunn har eldre sortsmateriale av hvete fått en ny interesse i Norge.
Det norske såkornmarkedet er lite og bare et fåtall foredlingslinjer blir kommersialisert. De foredlingslinjene som ikke har nådd opp i konkurransen kan likevel ha verdifulle dyrkings- og kvalitetsegenskaper. Det foredles ikke lenger for kornsorter spesielt tilpasset ulike regioner i Norge, som for eksempel Trøndelag, heller ikke for ulike produksjonsformer, som for eksempel økologisk produksjon. Med lavere nivå av lett-tilgjengelig plantenæring, fravær av stråforkortingsmidler og ingen bruk av plantevernmidler vil kravene til sortenes egenskaper være noe ulike i konvensjonell og økologisk dyrking. Økologisk landbruk er i større grad enn konvensjonelt landbruk avhengig av klima og jordsmonn. Utprøving av sortsmateriale under økologisk dyrking kan være av spesiell interesse for å undersøke hvordan klima og jordforhold kan slå ut på avling og kvalitet. Klimaet i Trøndelag tilsier at vi er på nordlig dyrkingsgrense for mathvete.
Prosjektet «Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale» har som mål å identifisere sorter og foredlingslinjer med egenskaper som kan være ekstra viktige i ekstensiv dyrking og for håndverksbaking. I 2017 ble 25 ulike sorter og foredlingslinjer av vårhvete testet på to gårder i Nord-Trøndelag. Forsøket viste at den eldre sorten Møystad som brukes av håndverkbakerne kunne gi avling på linje med markedsorten Mirakel, i snitt 350 kg per daa. Sortene Fram II og Dala Landhvete som også brukes av håndverksbakere gav betydelig lavere avlinger.
I år skal alle de 25 sortene i tillegg testes i Melhus. Den 30. juli 2018 arrangeres en markvanding for å se på forsøket, etterfulgt av et faglig program på Skjetlein med hovedvekt på smak og kvalitetsvurderinger. Da presenteres mellom annet resultater fra baketester med mel fra de ulike sortene som ble dyrket i 2017.
Prosjektet «Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale» 2016-2018 er finansiert via Landbruksdirektoratet som et genressurstiltak. Prosjektet støttes også av Fylkesmannen i Trøndelag og foregangsfylket for økologisk korn ved Fylkesmannen i Oppland. NORSØK, NIBIO, og Graminor samarbeider om prosjektet, i godt samspill med lokale aktører. Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag steller forsøksfeltene, og Gullimunn AS, har unik kompetanse på håndverksbaking og et stort nettverk å spre prosjektresultatene i.
Biokull-status for forskning og utprøving i Norge2018-04-18
Flere typer biokull testes for bruk i landbruksjord, for økt karbonlaging og med ønske om mer fruktbar og næringsrik jord. Biokull er et porøst strukturmateriale, laget av planterester som utsettes for høy temperatur uten tilgang på oksygen. Mye tyder på at en kombinasjon av biokull og organisk gjødsel gir flest fordeler.
Økologisk landbruk og klimagasser2018-04-09
Alle former for landbruk bidrar til utslipp av klimagasser. Landbruksdrift påvirker også mengden av karbon i dyrkingsjorda. Sammenligninger av ulike driftsmåter i landbruket viser at utslippene av klimagasser fra konvensjonelt landbruk generelt er større enn fra økologisk landbruk når klimagassutslippene regnes per arealenhet.
Karbonlagring i jord er avhengig av både planter og jordliv2018-03-25
et er ikke så enkelt å lagre karbon i jord. Både i kjøkkenhagen og i bondens åker er karbonholdige molekyler ettertraktede energikilder og byggeråstoff for organismene i jorda. Karbon tilfører vi gjennom husdyrgjødsel, kompost, jorddekke og via røttene til levende planter. Bare en liten del av karbonet vi tilfører jorda, det som skjermes for omdanning i såkalt stabil humus, vil være igjen i jorda etter noen år. Et viktig resultat av biologisk aktivitet i jorda, både plantevekst og all annen aktivitet, er dannelse av humusmolekyler.
Det er fra naturens side ingen automatikk i å lagre store mengder karbon i jord hvor det samtidig produseres og høstes store avlinger. Karboninnholdet i jord bestemmes av likevekten mellom det som tilføres og det som brukes i jorda. I Norge er det 5-10 % karboninnhold i jord under gras/kløver eng og 5 % eller mindre i mye jord der det dyrkes korn og grønnsaker. Det er utfordrende å øke dette nivået med bare 0,5 prosentpoeng, eksempelvis fra 3-3,5 %, hovedsakelig fordi mye karbon tas ut i form av produkter som korn, gras og grønnsaker. Videre vil karbonholdige stoffer som blir igjen i jorda brukes som energi og byggeråstoff av mikrobiologiske og andre livsprosesser i jorda. Det er rift om karbonet, alle vil ha det og få vil lagre det.
Humus med 50 % karbon
Et viktig resultat av biologisk aktivitet i jorda, både plantevekst og all annen aktivitet, er dannelse av humusmolekyler. De inneholder rundt 50 prosent karbon, og er et viktig og relativt stabilt lagringssted for karbon. På norsk er mold og humus gjerne samme begrep. Humusmolekyler inneholder flere forskjellig stoffer, men har en sentral del som består av både karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel. Humusmolekylene er som snøkrystaller, de har komplekse strukturer og ingen er helt like, men alle er humusmolekyler. Til forskjell fra snøkrystaller, er en del humus svært stabil i jorda i mange tiår, men resten av karbonet og de andre stoffene i humusmolekylene brukes av jordlivet og plantene, og nytt karbon og noen andre stoffer må jevnlig tilføres, helst hvert år.
Humusdannelse
For at det skal dannes nye humusmolekyler, må byggesteinene og organismene som trengs være tilstede. Organisk materiale av de aller fleste typer gir råstoff til humusproduksjon. Husdyrgjødsel, kompost, planterester og levende planter kan jordlivet bruke til å lage byggeråstoff til humus. Humus kan sees på som næringslagre for jordlivet og planterøttene, den stabile humusdelen er selve skapet, mens næringshumusen er matvarene inne i skapet. Det kan både bygges på skapet (stabil humus) og bruke og tilføres matvarer inne i skapet (næringshumus). Hvor lenge karbonet blir i jorda vil avhenge av hvor i dette systemet det blir lagret.
Bilde av tredimensjonal snøkrystall fra Forskning.no sitt arkiv?
To typer humus
Det er forsket og diskuteres mye omkring humus, med enighet bare om at humus kan dannes på flere måter. Flere prosesser bidrar til humusdannelse. Nedbryting av organisk materiale er en måte, mikrobiell oppbygging av humusmolekyldeler en annen, samt at ulike kjemisk og enzymstyrte prosesser i jorda binder ulike tilgjengelige molekyldeler sammen til nye eller større humusmolekyler. Karbonholdige molekyler som kan bli til nye humusmolekyler er eksempelvis ligninmolkyler i stilker hos planter, kitinmolekyler i skallet til insekter og jordmidd, i tillegg til glomalin- og kitinmolekyler i sopphyfer. Også mer vanlige stoffer som jordlivet lager, som aminosyrer, ulike karbohydrater og DNA kan inngå i humusmolekyler. Dersom jordlivet klarer å få løs næring fra humusmolekylet, kalles det gjerne næringshumus, mens dersom ikke det er tilfelle, vil det inngå i jordas stabile humusandel. Mye tyder på at det er en glidende overgang mellom næringshumus og stabile humus. Karbon finnes både som næringshumus og stabile humus i samme molekyler i jorda.
Er det å unngå tap av karbon egentlig et mer realistisk mål?
Det er altså ingen lett sak å lagre karbon i dyrket jord hvor det samtidig produseres og høstes avlinger. Levende planter og tilført organisk materiale er kilder til karbon inn i jorda. I tillegg trengs nok mengde og riktig type organisk råstoff til humusbygging, og ikke bare karbon, men eksempelvis også betydelige mengder nitrogen. Et mangfold av sopp, bakterier og meitemark trengs for å bryte ned organisk materiale og til å vedlikeholde og danne nye humusmolekyler. Lagring av karbon bør sees på som en økosystemtjeneste som plante-jord-jordliv økosystemet utfører, den er dynamisk og ikke stabil. Er karbon i matjordlaget i dyrket jord et så ettertraktet og viktig råstoff at det uansett vil sirkulere mellom luft og jord og ikke så lett lar seg lagre? Kanskje det å unngå tap av karbon fra norsk landbruksjord er et stort nok mål i seg selv? Håper noen vil motbevise dette og forklare hvordan stor økt karbonlagring i dyrket jord skjer i praksis uten negative effekter for plantevekst, jordliv eller miljø.
Eldrematen må bli økologisk2018-03-24
Bidragsytere:
Liv Solemdal
Siden de som bor på sykehjem spiser alle måltidene sine der, er det ekstra viktig at maten er god og tilpasset behovet til den enkelte. Regjeringa vil etablere en tilskuddsordning til kjøkken i sykehjem, for at eldre i institusjon skal få et bedre mattilbud. Arbeidet skal bygge på erfaringer fra Danmark. I det danske kvalitetsløftet for bedre måltider i institusjonene, hører økologiske råvarer med. Erna Solberg må ikke "glemme" at økologiske råvarer er en del av suksesskriteriene i det offentlige mattilbudet i foregangslandet Danmark.
Biodiversitet som støtte i økologisk frukt- og bærdyrking2018-03-23
Nyttedyr kan hjelpe oss med å kontrollere skadegjørere. For å kunne gjøre en best mulig jobb må vi legge til rette for at nyttedyra kan trives. Forskning og utprøving viser at stor biodiversitet er gunstig som en del av plantevernstrategien i flerårige kulturer.
Kortikosteron i fjær – En mulig velferdsindikator?2018-03-23
I dette prosjektet har vi utredet om kortikosteron-målinger i fjær fra fjørfe kan være egnet som velferdsindikator. Vi har sammenligna tre besetninger: En liten økologisk eggproduksjonsbesetning og to slaktekyllingbesetninger med ordinære kyllinghus, syv-åtte innsett per år og med tilnærmet lik utforming av hus og driftsopplegg. Det ble
tatt fjærprøver (ryggfjær) fra 21 levende, 16 selvdøde og ti avlivede, totalt 47 fjørfe, av ulik alder. Analysene ble gjort ved NTNU Ålesund. Dataene ble sammenlignet i en enveis variansanalysemodell. Vi fant signifikante forskjeller i kortikosteron-nivå i fjær fra en besetning i forhold til de to andre. Vi fant ikke signifikante forskjeller på kortikosteron-nivået i forhold til alder eller mellom friske og selvdøde kyllinger i samme besetning. Vi har gjennomført en litteraturgjennomgang for å se hva som er gjort i forhold til måling av stresshormoner i fjær fra fjørfe og i hår fra ulike andre dyr. Det er gjort noen få studier med måling av stresshormoner (kortisol og kortisolmetabolitter) i hår fra storfe, og det er funnet indikasjoner på at nivå i hår følger nivå i avføring og blod, samt at høyt nivå av kortisol og kortisolmetabolitter kan ha sammenheng med klinisk sykdom eller andre påkjenninger. Det er også gjort noen studier på blant annet hund og på ville dyr, samt mange studier på ville fugler. Måling av kortison i hår og kortikosteron i fjær er en skånsom og ikke-invasiv metode. Våre undersøkelser indikerer at måling av stresshormoner muligens kan si noe om velferden hos både fjørfe og andre husdyr. Forsøket er et pilotstudium, og det er nødvendig å gjennomføre flere forsøk, både for ulike arter, og med større antall dyr for å verifisere resultatene og for å se hvordan dette kan utnyttes i praktisk husdyrhold. In this project we have investigated if corticosterone measurements in feathers from poultry can be suitable as a method to explore animal welfare. We have compared three different herds with poultry: One small herd with organic egg production poultry, and two conventional broiler chicken herds with ordinary chicken houses with approximately similar design of chicken house and management. It was taken feathers from 21 living, 16 self-dead and ten euthanized poultry, of different age. The analysis was done by NTNU Ålesund. The data was compared with a one-way analysis of variance model. We found significant differences on corticosterone-level in feathers from one herd compared to the two other herds. We didn’t find significant differences on corticosterone-level when it came to age of the animals, or between healthy and self-dead broiler chickens. We have conducted a literature review of previous research in relation to measuring of stress hormones in feathers from poultry and in hair from different other animals. It has been done a few studies with measuring of stress hormones in hair from cattle, and it has been found indications about that levels of stress hormones in hair follows levels of stress hormones in faeces and blood, and that a high level of stress hormones can have correlation to clinical disease or other stress. It has also been done some studies on for example dogs, and different wild animals, as well as many
studies on wild birds. Our investigations indicate that measuring of stress hormones can be developed further to be a method to explore welfare in both poultry and other farm animals. It is necessary to carry out more studies, both for different species, but also with a larger number of animals to verify the results and to see how this can be used in practical animal husbandry.
Økologisk landbruk og klimagasser – metan, lystgass og CO22018-03-16
Alle former for landbruk bidrar til utslipp av klimagasser, særlig av lystgass og metan. Måling av klimagassutslipp fra landbruket og lagring av karbon i jord er komplisert og er både tids- og stedsavhengig. Offisiell statistikk for landbruk omfatter ikke alle utslipp som hører med i landbruksproduksjonen, som utslipp ved produksjon av kunstgjødsel. Innhold av karbon i dyrkajord regnes heller ikke med. Kostholdsammensetning og matsvinn betyr dessuten mye for samlet utslippsmengde fra matproduksjon. Ved sammenligning av driftsformer er det viktig å ha med alle faktorer av betydning for klimapåvirkning. De fleste vitensynteser og metaanalyser om klimagassutslipp fra ulike driftsformer konkluderer med at økologisk drift gir mindre utslipp per arealenhet sammenlignet med konvensjonell drift. Beregnes dette per produsert enhet kommer økologisk drift ofte dårligere ut enn konvensjonelt landbruk, noe som delvis skyldes lavere avlinger. Få sammenligninger mellom driftsformer mht. karbonlagring er gjort, men resultatene i undersøkelsene som er gjengitt i rapporten tyder på økologisk landbruk kan bidra til større karbonlagring i jord enn konvensjonell drift. Mange faktorer som vektlegges i økologisk landbruk kan bidra til en reduksjon av landbrukets klimagassutslipp,men benevnelsen økologisk landbruk gir ingen garanti for lave utslipp av klimagasser og økt karbonlagring. Store variasjoner i klimagassutslipp mellom enkeltgårder er registrert, både ved konvensjonell og økologisk driftsform. Det betyr at potensialet for reduksjon av utslipp er tilstede i begge driftsformer. Klimapåvirkninger er bare en av flere miljøeffekter av landbruk, andre viktige effekter er biodiversitet, erosjon, vannforurensning, jordkvalitet osv. Livsløpsanalyser (LCA) er ofte brukt når miljøeffekter skal vurderes.
Økologisk mat i sjukehus – status og behov for oppfølging2018-03-08
Bidragsytere:
Liv Solemdal
Kjøkkenledere og miljøledere i sjukehus, som har deltatt i matnettverk om økologisk mat, er intervjuet. Mange har en positiv vilje til å bruke økologisk mat og er godt i gang. Dette er de
viktigste funnene av intervjurunden:
• Rundt om i landet er det forskjellige og delvis uklare målsettinger om bruk av økologisk mat.
• De som har et tydelig uttalt mål og en forventning om at de skal nå målet, er kommet lengst med sin satsing.
• Av de som er i gang med å arbeide mot et 15 % mål økologisk mat, har flere erfart at det er problemer med leveranser av basismatvarer som melk og grønnsaker. Videre satsing blir
gjerne satt på vent. Det blir ikke så aktuelt å gå videre før det de allerede etterspør er på plass. Dette kan bli en tålmodighetsprøve som setter hele den økologiske satsinga i fare.
• Negativ omtale av økologisk mat i medier og tvil om politisk vilje til satsing er med og sår tvil om satsingen i sjukehusene.
• Flere uttrykker ønske om å bruke mat som er lokalt produsert. Det ville bidratt til å skape større forståelse for bruk av økologisk mat om den også var produsert lokalt.
• Stramme budsjetter gjør at mange finner det vanskelig å bruke økologisk mat. De som bare fokuserer på pris, kommer aldri i gang. Det er et ønske at sentrale forhandlinger gjennom
den felles innkjøpsordninga, kan bidra til mindre prisforskjeller mellom økologisk og konvensjonell mat til storkjøkken.
• Sykehusinnkjøp HF kan forhandle på vegne av mange og dermed ha et større gjennomslag. I den sammenhengen ville det være en fordel om alle helseforetakene hadde en felles
strategi for økologisk mat slik at Sykehusinnkjøp HF kunne forhandle ut fra et forutsigbart volum. En ulempe kan være at når det skiftes leverandør gjennom nasjonale avtaler, kan en
miste gode leverandører av økologiske varer.
• De som bruker økologiske råvarer til å skape en endring i mattilbudet, får gjerne vridd fokuset mer over fra ensidig prisfokus til kvalitet. De bruker økologisk omlegging som en
anledning til å utvikle noe nytt. Dette kan bidra til å skape entusiasme og legitimere bruk av økologiske råvarer.
• Det er også funnet eksempel på vellykket samarbeid om produktutvikling, der produktet likevel ikke blir brukt på grunn av pris. Det var Sykehuset i Vestfold HF som i samarbeid
med lokale bønder kom fram til et kvalitetsprodukt på potet.
• Når basisvarene er på plass, kan inspirasjonstiltak og god markedsføring av det økologiske tilbudet gi et videre løft. Eksempel på tiltak er grønne kantinedager med informasjon om
økologisk mat. Matvalget kan følge opp med sin veiledningstjeneste de som ønsker hjelp til ulike inspirasjonstiltak.
Chefs and environmental protection officers in hospitals, who have participated in networks on organic food, are interviewed. Those who have a clearly stated goal and an expectation that they will reach this goal have made most progress in introducing organic food. Several of those who work to reach 15 % target of organic food have experienced challenges regarding deliveries of basic foods such as milk and vegetables. These challenges puts further efforts to introduce new organic products on hold.
Avlinger i økologisk landbruk2018-02-28
Avlingsnivået ved økologisk drift varierer, slik det også gjør i konvensjonelt landbruk. Avlingene bestemmes av jord og klima, gjødsling og jordarbeiding, sortsvalg, skadegjørere, innhøstings- og lagringsteknikk. For noen produkter bestemmer sorteringsregler og bruksområder til slutt hvor stor del av avlingen produsenten får betalt for. NORSØK har samlet noen resultater fra avlingsregistreringer i ulike kulturer fra både praktisk drift og forsøk. I artikkelen gjengis noen gjennomsnittstall fra dette materialet. Tall i andre undersøkelser er også gjengitt for noen kulturer.
ORKide Krafttak. Gjennomføring av tiltak for å nå mål i energi- og klimaplaner for Aure, Halsa, Smøla, Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll2018-02-10
Kommunene utarbeider energi- og klimaplaner. Hovedmålet i ORKidé Krafttak var å styrke kommunenes gjennomføringskraft innenfor energi- og klimatiltak ved innføring og bruk av felles løsninger, kompetansehevingstiltak og utvikling av fagsamarbeid. Prosjektet er gjennomført i perioden 01.02.12-28.02.18. Norsk senter for økologisk landbruk har ledet prosjektet.
Kommunene Smøla, Halsa, Rindal, Surnadal, Sunndal, Tingvoll og Aure har deltatt i prosjektet. Det er gjennomført tre fagsamlinger for driftspersonell i kommunene. I en kommune ble det gjennomført et pilotprosjekt med gruppeveiledning for driftspersonell. Alle 6. klassingene i kommunene har fått opplæring i energisparing. Både elever og lærere ble kjent med hvordan vaktmesterne arbeider med energibruken i skolebygningen.
Hovedaktiviteten har vært å gjennomføre energisparingstiltak i den enkelte kommune ved bruk av Energisparekontrakter (EPC-kontrakter). EPC-kontrakter er en måte å gjennomføre energi-effektiviseringstiltak med garantert resultat. Det inngås en forpliktende avtale mellom kommunen og entreprenøren som gjennomfører tiltak for å redusere energiforbruket til kommunen. Til sammen er det gjennomført 381 tiltak med et beregnet årlig potensiale for energisparing på 7,6 GWh.
Økonomi ved å ta i bruk jordbruksarealer ute av drift2018
Her ser vi nærmere på økonomiske konsekvenser av å ta i bruk jordbruksareal som har vært ute av drift. Vi har studert et tidligere jordbruksområde i Molde kommune i Møre og Romsdal, som er tatt i bruk til beiting. De økonomiske konsekvensene ved å ta i bruk slike arealer vil naturligvis variere mellom områder, gårder og år. Det er derfor ikke mulig å gi en «fasit» på hva det økonomiske resultatet blir ved å ta i bruk x-antall dekar dyrkamark eller beite i inn- eller utmark. Vårt mål er ikke å gi et eksakt svar, men å inspirere andre som vurderer lignende prosjekt.
Sau - Atferd og velferd hos sau2018
Naturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. Den ideelle velferden for husdyr kan oppsummeres i det vi kaller de fem friheter: Frihet fra sult, tørst og feilernæring, frihet fra fysisk ubehag, frihet fra smerte, sykdom og skade, frihet til å utøve normal atferd og frihet fra frykt og stress. I økologisk landbruk har vi fire viktige prinsipper hvor et av prinsippene fremhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige atferd. Vi bør gi dyra et liv som gjør at de trives og opplever god velferd, noe som inkluderer at de får utøve sin naturlige atferd, samt at syke/skadde dyr får riktig stell/behandling og eventuelt avlives.
Økologisk jordbruk2018
Kapittelet inneholder eksempler på avlingsnivå og dekningsbidragskalkyler i økologisk drift.
Gris - Atferd og velferd hos gris2018
Naturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. Den ideelle velferden for husdyr kan oppsummeres i det vi kaller de fem friheter: Frihet fra sult, tørst og feilernæring, frihet fra fysisk ubehag, frihet fra smerte, sykdom og skade, frihet til å utøve normal atferd og frihet fra frykt og stress. I økologisk landbruk har vi fire viktige prinsipper hvor et av prinsippene fremhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige atferd. Vi bør gi dyra et liv som gjør at de trives og opplever god velferd, noe som inkluderer at de får utøve sin naturlige atferd, samt at syke/skadde dyr får riktig stell/behandling og eventuelt avlives.
Høns - Atferd og velferd hos høns2018
Naturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. Den ideelle velferden for husdyr kan oppsummeres i det vi kaller de fem friheter: Frihet fra sult, tørst og feilernæring, frihet fra fysisk ubehag, frihet fra smerte, sykdom og skade, frihet til å utøve normal atferd og frihet fra frykt og stress. I økologisk landbruk har vi fire viktige prinsipper hvor et av prinsippene fremhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige atferd. Vi bør gi dyra et liv som gjør at de trives og opplever god velferd, noe som inkluderer at de får utøve sin naturlige atferd, samt at syke/skadde dyr får riktig stell/behandling og eventuelt avlives.
Kanin - Atferd og velferd hos kanin2018
Naturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. Den ideelle velferden for husdyr kan oppsummeres i det vi kaller de fem friheter: Frihet fra sult, tørst og feilernæring, frihet fra fysisk ubehag, frihet fra smerte, sykdom og skade, frihet til å utøve normal atferd og frihet fra frykt og stress. Vi bør gi dyra et liv som gjør at de trives og opplever god velferd, noe som inkluderer at de får utøve sin naturlige atferd, samt at syke/skadde dyr får riktig stell/behandling og eventuelt avlives.
Mykorrhiza i landbruksjord2018
Gras, korn, belgvekster og en del grønnsaker kan leve sammen med arbuskulær mykorrhizasopp. Dette samlivet kalles sopprot, fordi deler av soppen lever i plantenes rotceller og sopphyfene gjør rotnettet til plantene større. Her omtales plantenes partnervalg, dynamikk i samlivet og betydningen av samarbeidet for planten og soppen. Dyrket jord er en turbulent verden av varierende forhold som påvirker nydanning og opprettholdelse av dette samarbeidet. Sopprot er oftest fordelaktig for begge parter.
Jord ute av drift og driveplikta2018
Bidragsytere:
Rose Bergslid, Bjørn Egil Flø, Nils Sanden, Mandy Häger
I forbindelse med beiteprosjektet «Bedre og økt beiting i Møre og Romsdal» (2016 -2018) har NORSØK jobbet med utfordringer knyttet til jordbruksarealer som går ut av drift. I denne publikasjonen blir det sett nærmere på sammenhengen mellom jordbruksareal som går ut av drift og utviklinga i melkeproduksjonen i fylket. Tre prosjekter som har jobba konkret med oppfølging av driveplikta blir presentert. Erfaringer fra disse prosjektene kan brukes av andre som vil arbeide med utfordringer knyttet til driveplikt.
Stort potensial for å spare energi i melkeproduksjon2018
Norske bønder med melkeku leverer i snitt 300 liter melk per innbygger og år, noe som gir en selvforsyning med meieriprodukt. Av disse 300 l konsumeres rundt 90 liter som forskjellige typer ferskmelk, resten blir hovedsakelig til ost, yoghurt, rømme, fløte, is og smør. Med utgangs-punkt i 20 melkebruk i Møre og Romsdal, beregnet vi hvor mye energi som ble brukt for å produsere melk og kjøtt. Vi tok med all energi som brukes til å framstille innsatsfaktorer som kraftfôr, kunstgjødsel og diesel, samt maskiner, traktorer og fjøs. Blant de 20 brukene varierte energibehovet for å produsere 300 l melk mye og tilsvarte energi fra 35 til 75 l diesel. I gjennomsnitt ble energi som tilsvarte 55 l diesel per 300 liter levert melk brukt på konvensjonelt drevne garder, og 45 l diesel på økologisk drevne garder.
Jordlevende midd - jordas glemte nyttedyr2018
Midd er mest kjent for å gjøre skade på planter eller kunne gjøre mennesker og dyr syke. Mange arter midd i norsk jordbruksjord er helt ufarlige og har viktige oppgaver i jordas økosystem. Midd som finnes i jord spiser planterester, bakterier og sopphyfer, inkludert plantepatogene bakterier og sopp. Mange jordlevende midd er rovdyr og spiser spretthaler, nematoder, bladlus, insektegg og larver. Midd som gruppe utgjør et stort mangfold av fasonger, farger og funksjoner på overflata og nede i jorda.
Økologisk mjølkeproduksjon uten kraftfôr/Organic dairy milk production with no concentrate supplementation2018
Det er økende interesse hos forbrukere for mjølk og mjølkeprodukt som er produsert uten bruk av kraftfôr med bare beite og konservert gras i fôrrasjonen. Rørosmeieriet AS, som foredler økologisk produsert mjølk, er interessert i å etablere egen produksjonslinje for mjølkeprodukt fra kyr produsert uten kraftfôr. For mjølkeprodusenten kan det å kutte ut kraftfôr i fôrrasjonen få store konsekvenser for
mjølkeytelse og dermed økonomi. Formålet med dette arbeidet var å vurdere hva en kan forvente seg av mjølkeytelse og mjølkekvalitet ved å kutte ut kraftfôr i rasjonen. Helse og fruktbarhet hos dyra, næringsstofforsyning til gården og totaløkonomien vil sannsynligvis også påvirkes, og det var et mål å beregne hva mjølkeprodusenten må ha i merpris for mjølka for å opprettholde dekningsbidraget.
Arbeidet er gjennomført som en litteraturstudie og som en egen analyse der vi brukte data fra fire
økologiske mjølkeproduksjonsbruk i Rørosområdet, som leverer mjølk til Rørosmeieriet. For de fire bruka gjorde vi en scenarioanalyse der vi estimerte mjølkeproduksjon og fôrforbruk uten kraftfôr i beitetida, men med kraftfôr i innefôringstida, og helt uten kraftfôr i rasjonene. Data generert fra scenarioanalysen blei sammenlignet med dagens tilstand med hensyn på mjølkeytelse, næringsstoffbalanse
og økonomi. Vi tok også ut mjølkeprøver fra tanken før beiteslipp og i beitetida for å analysere kvaliteten av mjølk..............
Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon - Inspirasjon fra seks melkeproduksjonsbruk2018
I denne rapporten presenterer vi seks gårder som viser at det er mulig å forene god økonomi med en miljømessig bærekraftig produksjon, men økonomien var best på de største gårdene. Felles for alle gårdene er næringsrik jord med god jordstruktur og god drenering, fokus på agronomi og godt husdyrstell. Dette resulterte i gode avlinger, god utnytting av tilførte næringsstoff, moderat bruk av energi og moderate utslipp av klimagasser. Fra observasjoner på disse gårdene og diskusjon på arbeidsseminar med gårdbrukerne, prosjektgruppe og inviterte gjester kan vi tipse om noen tiltak for miljøvennlig melkeproduksjon: god drenering, lite kjøring på våt jord, utføre jordarbeiding, gjødsling og høsting straks været og jorda er egnet, slepeslange med stripespreder i stedet for tankvogn for spredning av bløtgjødsel, unngå større og tyngre utstyr og større maskinpark enn nødvendig, riktige dekk og riktig lufttrykk, godt vedlikehold av maskiner og bygninger, bruk av tre i fjøsbygninger og -innredning, ombruk av gamle materialer, samarbeid med naboer om bruk av husdyrgjødsel for å spare kjøring, unngå sterk gjødsling, sats på kløver i enga, godt og rikelig grovfor, godt kalveoppdrett og god dyrevelferd. Flere tips finnes i rapporten.
Følgeforskning Sterner sitt anlegg på Smøla settefisk - masse- og energibalanser, økonomi og klimanytte2018
Smøla Klekkeri og Settefisk AS klekker yngel og forer fram settefisk. På grunn av en begrenset vannressurs bygde de et av de første resirkulerings-anleggene (RAS – recirculating aquaculture systems) i Norge. Fra og med 2013 har de i samarbeid med Biotek, senere Biotek Sterner og nå Sterner de utviklet et biogassanlegg som kan håndtere rent fiskeslam. Hovedmotivasjonen for bygging av et slikt anlegg har vært å oppfylle myndighetenes krav på 50 % reduksjon i innholdet av partikulært materiale. Man har i tillegg sett på muligheten for utnyttelse av gassen for å dekke egne
energibehov. Basert på anlegget på Smøla har Sterner Biotek valgt å kommersialisere teknologien og har bygd et anlegg som er 7 ganger større enn det på Smøla for Cermaq Norway AS, avd. Forsan i Nordland
Biologiske metoder for nedbrytning av medisinrester i gjødsel2017-12-22
Det er lite kunnskap om medisinrester i norsk hestemøkk. I dette prosjektet har vi videreutviklet en analysemetode som kan analyse for ulike antibiotika og parasittmidler i samme prøve. Metoden er utviklet og testet slik at den kan brukes på fast substrat som hestemøkk. Hestemøkk fra medisinerte hester og hestemøkk tilsatt kjente mengder medisiner ble kompostert ute i en ranke bestående av hestemøkk og nyslått gras. I et potteforsøk, ble noe av hestemøkken fra medisinerte hester tilsatt kompostmeitemark for å se hvordan de bearbeidet medisinrestene. - Flere medisiner til husdyr ble vurdert i starten og det er utviklet analysemetode for flere virkestoffer i medisiner mest vanlig brukt til hest. Antibiotikumet Tribrissen vet inj med virkestoffene trimetoprim og sulfadiazin, og parasittmidlene Panacur med virkestoffet fenbedazol, og Banminth med virkestoffet pyrantelembonat til hest, ble med i hele forprosjektet. 70 prøver av hestemøkk og hestemøkkompost ble analysert. Vi fant at man kan analysere tørket hestemøkk fra medisinerte hester, prøvene trenger dermed ikke frysetørkes for videresending til analyse. Analysemetoden kan brukes for å analysere alle 4 virkestoffene samtidig. - Det er høyest restinnhold i hestemøkk 1-2 dager etter at hesten er behandlet, men litt ulikt for hvert stoff. Deretter reduseres mengden raskt i møkk fra hestene. Nedbrytingen av medisiner tar tid i de komposteringsmetodene som ble testet. I rankekomposten avtok innholdet av medisiner utover i perioden på 60 dager. Det var litt ulike nedbrytingskurver for de ulike stoffene. Tre av stoffene var det enda rester av i komposten etter 60 dager. Forsøket med bruk av kompostmeitemark må optimaliseres og gjøres på nytt, mellom annet fordi mange av meitemarkene døde i ledd med ubehandlet hestemøkk.
- Våre utprøvinger viser at møkk fra behandla hester bør skilles fra annen møkk de første 1-3 dagene etter behandling. Det må utvikles håndteringsstrategier for denne møkken slik at den kan brukes trygt i plantedyrking. Det må flere utprøvinger til mht omdanningshastighet av medisinrester ved ulike komposteringsmetoder. Både temperaturutvikling, størrelsen på kompostranken, fuktighetsforhold og overlevelse av kompostmeitemark er viktige faktorer som vi må vite mer om under norske forhold. Innholdet i urin ble ikke testet.
- Vi gjennomførte en spørreundersøkelse om jord og gjødsel blant 100 hagesenterkunder. Den viste at det er en viss interesse for torvfrie, lokalproduserte jord- og gjødselprodukter, rundt halvparten av de spurte var villige til å betale 20 % merpris for et slikt produkt. Undersøkelsen viste at forbrukerne ønsket jord og gjødsel som er næringsrik og hvor ett produkt kan brukes til flere formål. - Dette prosjektet har hatt stor betydning for samarbeidspartene ved å utvikle analysemetode for medisinrester i fast hestemøkk, videre har vi lagt et grunnlag for å videreutvikle hestegjødsel som et produkt uten medisinrester.
Tett liggeareal til økologisk sau – Praktiske fjøsløsninger2017-12-21
Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) har i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit utarbeidet denne rapporten om praktiske fjøsløsninger for å tilfredsstille kravet i EU-regelverket om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av 1,5 m2 per sau, og på minst 0,18 m2 av 0,35 m2per lam i økologisk produksjon.
I en spørreundersøkelse av Debio som ble besvart av 354 av 579 økologiske saueprodusenter, var det 37 % som svarte at de måtte foreta endringer med nytt regelverk, eller at de ikke visste. Halvparten av disse mente det ville bli vanskelig og omfattende og tilpasse seg nye krav. Noen ville gå over til konvensjonell drift eller slutte med sau. Særlig to faktorer påvirker bøndenes valg om hva de skal gjøre; økonomi og arbeidsbelastning. Det har blitt utarbeidet tegninger og kostnadsoverslag for seks ulike eksempelfjøs i denne rapporten. For å tilfredsstille kravet har man to hovedalternativer; enten liggepaller av tre med eller uten gummimatte, eller talle/dypstrø av flis eller halm. Med liggepall er det viktig at hele sauen kan ligge behagelig på det tette arealet. Samtidig bør det ikke bli for mye merarbeid med tanke på renhold. En smal liggepall med mye helling vil holde seg ren uten ekstra arbeid, men sauen foretrekker å ligge der det er flatt. Vi anbefaler liggepaller med 0,60 - 0,80 m bredde og opptil 10 % helling, samt å strø pallene med litt flis daglig. Flis kan holde liggepallene litt
mykere, renere og mindre glatte. Har man talle/dypstrø kan man ha dette overalt, men det kan være fordeler med å ha golvet ved fôringsarealet som drenerende golv, eller eventuelt ha fri tilgang til et uteområde og fôre sauene utendørs. I noen fjøs kan det passe best med kombinasjonsløsninger hvor deler av fjøset har drenerende golv og liggepaller, og deler av fjøset, gjerne enkle uisolerte påbygg, har dypstrø/talle.
Laying- hens for soil fertilization2017-12-20
Vi har ca. 3,5 millioner verpehøns i Norge, hvorav ca. 240.000 er økologiske. Dagens verpehøner er slanke og små. Levendevekta for ei voksen høne er ca. 1,8 kg. Mens høna har avtatt i størrelse over tid, har slaktekyllingene blitt stadig større. Dermed er det vanskelig å utnytte samme slaktelinje for disse dyregruppene. Mobile slakterier har møtt stor interesse blant økobønder. Transporten til slakteriet er en påkjenning, så hvorfor ikke frakte døde dyr i stedet for levende? Mobile slakterier kan være godt egnet for fjørfe. Der kan hønene avlives, flås, renskes for innvoller og kjøles ned, for senere å bli til mat. Per i dag blir verpehøner i de fleste tilfeller uansett avlivet på gården, enten ved at de gasses i hjel i huset, eller i en gasskontainer som kommer til gården. Vi mangler en fabrikk i Norge som kan gjøre døde høner om til kjøtt- og beinmel. Derfor kjøres døde høner i dag til et nasjonalt
forbrenningsanlegg på Hamar. Dette er dårlig utnyttelse av en verdifull ressurs. En måte å utnytte slaktede høner på, er en forsiktig oppvarming (hydrolyse) med tilsetning av enzymer. Da kan finmalt slaktet fjørfe bli til olje og proteiner med god kvalitet. Slik prosessering kan øke interessen for slakting av verpehøns. Sedimentene som er igjen når olje og vannløselig protein er fjernet, er rike på viktige plantenæringsstoff som nitrogen, fosfor og kalsium. Når slakting ikke er ønskelig eller mulig, f.eks. ved lang transportavstand, ville det vært fordelaktig om hønene kunne brukes som jordforbedringsmiddel lokalt. Det ville spare bonden for betydelige kostnader, og vi ville få utnyttet næringsstoff og organisk materiale som i dag går tapt. Som del av prosjektet «Helhetlig bioøkonomisk utnyttelse av verpehøns» (2015-17), finansiert av Regionalt forskingsfond Midt-Norge, ble det gjennomført flere undersøkelser av utrangerte verpehøns på Tingvoll i 2017. Gjødselvirkningen av sedimenter etter hydrolyse ble undersøkt i et potteforsøk med raigras, som ble høstet tre ganger. Nedbrytning av kvernede hele høner i jord ble undersøkt med forskjellige blandingsforhold og blandingsmåter. Tanken var at bonden kan gjennomføre en kontrollert nedbrytning av hønene på gården, f.eks. ved å la dem omdannes til jord i en gammel gjødselkjeller. I pottene med raigras var det klart bedre vekst med tilførsel av sedimenter enn med kalksalpeter ved de to første høstingene. Det gjaldt særlig når sedimentet var finmalt. Da hadde det også større effekt på fosforkonsentrasjonen i jorda. Opphakkede hele høner, blandet med jord i ulike mengdeforhold, ble lagret i 4 måneder ved 10-15 °C. Når mengdeforholdet var 1 del oppkverna høne til 3 deler jord, var materialet ganske godt nedbrutt og hadde ikke særlig ubehagelig lukt. Mekanisk bearbeiding under lagring ville sannsynligvis ha økt omdanningshastigheten. Rundt høne-partiklene dannet det seg runde, harde aggregater av jord, hvor det stakk ut sopphyfer. Faste partikler som bein, nebb og fjær ble ikke fullstendig nedbrutt i løpet av 4 måneder, men for myke partikler var det en stor andel som ble nedbrutt.
Vær på vakt mot kløvertretthet2017-12-20
Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver og kan skyldes både nematoder og sopp. Slike
skadegjørere har blitt påvist på engarealer i Sør-Norge.
Følgeforskning-biogass- anlegget på Tingvoll gard2017-12-13
FØLGEFORSKNING, DET VIL SI DOKUMENTASJON AV GASSPRODUKSJON, DRIFT, ENERGIBRUK OGENERGIPRODUKSJON FRA BIOGASS-ANLEGGET PÅ TINGVOLL GARD ER GJENNOMFØRT I TIDSROMMET 19.JUNI TIL 29.SEPTEMBER 2017. RESULTANENE REFLEKTERER IKKE STABIL DRIFT (ULIK ORGANISK BELASTNING), MEN PEKER I SAMME RETNING SOM TIDLIGERE RESULTATER OG ERFARINGER: FØLGEFORSKNINGEN VISER AT DET ER AVGJØRENDE FOR STABIL BIOGASSPRODUKSJON Å OPPNÅ GOD GJØDSELFLYT FRA FJØS TIL BIOGASSANLEGG. PROBLEMER MED PROPELLOMRØING I FJØSET FØRTE TIL AT RÅSTOFFET HADDE LAVT TØRRSTOFF-INNHOLD OG TESTEN TYDER PÅ AV RÅSTOFFET INNEHOLDT EN HØY ANDEL LETT-OMSETTELIG ORGANISK MATERIALE. MÅLT SPESIFIKT METANUTBYTTE FOR DEN KONTINUELRIG OMØRTE REAKTOR-LØSNINGEN ER HØYT PÅ GRUNN AV
TILSTANDEN PÅ RÅSTOFFET OG ANSES IKKE FOR Å VÆRE REPRESENTATIVT. UTBYTTE I FORM AV ENERGIPRODUKSJON I KILOWATT-TIMER ER RELATIVT LAVT OG VIL VÆRE BEGRENSET SELV MED HOMOGEN GJØDSEL FOR ANLEGGET PÅ TINGVOLL GARD. ANLEGGET ER BYGD MED TANKE PÅ UTNYTTELSE AV FISKESÅPE SOM TILLEGGSRÅSTOFF FOR Å OPPNÅ LØNNSOMHET. INTERN ENERGIBRUK I ANLEGGET ER RELATIVT HØY OG KAN TIL DELS TILSKRIVES RELATIVT HØY ENERGIBRUK FORBUNDET MED PUMPE- OG VARMEVEKSLER -LØSNING FOR OPPVARMING SAMT FOR LANGE RØRFØRINGER FOR TRANSPORT AV GJØDSEL OG SUBSTRAT MED TILHØRENDE VARMETAP. BIORESTEN VISER TILSVARENDENÆRINGSINNHOLD SOM TIDLIGERE TESTER MEN INNHOLD AV KOBBER OG SINK ER HØYERE ENN GRENSEVERDIEN FOR KLASSE 0 I GJELDENDE GJØDSELVAREFORSKRIFT.
Grøvdalen sambeite – en vurdering av beitekapasiteten2017-12-05
Beitebruk og dyrehold er i stadig forandring, og dyretall og dyreslag endres. I et sambeite – hvor flere har beiterettigheter – kan en vurdering av beitekapasitet gi et bedre grunnlag for å planlegge beitesesongen, vurdere antall dyr som skal slippes i området og vurdere behovet for evt. tilleggsfôring. Dette var bakgrunnen for at NORSØK ble bedt om å vurdere beitekapasiteten i Grøvdalen sambeite øverst i Isfjorden i Rauma kommune. Beitekapasiteten sier noe om hvor mange dyr som bør beite innenfor et gitt område.
Det er mange faktorer som spiller inn på husdyra sin beitebruk, og det er lite forskning gjort på området. Det er derfor viktig å understreke at det er stor usikkerhet knyttet til vurdering av beitekapasitet, og ingen eksakte svar kan gis. Det er tilveksten på dyra som gir det beste svaret.Dersom man bare slipper sau i beiteområdet viser beregningene at området grovt regnet har en beitekapasitet til om lag 350 sau (store og små). Det er viktig å presisere at dette er et teoretisk tall. Dersom man bare slipper kviger i beiteområdet viser beregningene at området grovt regnet har beitekapasitet til om lag 70 kviger. Det forutsetter at kvigene kan bruke hele området noe de mest sannsynlig ikke gjør siden deler av beiteområdet er bratt og lite tilgjengelig for storfe. Tallet er derfor teoretisk, og måling av tilvekst på dyra er nødvendig for å finne ut om beitet er tilfredsstillende.Dalen har et større potensial dersom skogen tynnes i de beste områdene. Det er mye beiteland som er grodd igjen, og dalen kunne sannsynligvis fø langt flere dyr for 50 år siden. Som sagt er beregningene i denne rapporten veiledende. Det er først om høsten når man veier dyra man vil få svar på om det er passelig antall dyr i beiteområdet.
Insektlarver som proteinfôr til fisk og husdyr2017-11-27
I dette prosjektet ble det gjennomført et dyrkingsforsøk av fluelarver for å undersøke muligheten for å bruke insektprotein som fôr til fisk og husdyr. Larvene som ble produsert ble kjemisk analysert for å vurdere larvenes egnethet til fôr. Det ble også gjennomført en markedsundersøkelse blant fôrprodusentene og husdyrbrukere for å se på responsen for fôrprodukteter laget av insektproteiner. Dyrkingsforsøkene viste at det ble mulig å dyrke fluelarver, men at prosessen må optimaliseres for at det ikke skal bli for arbeidskrevende. Kvaliteten på vekstsubtratet for fluelarvene ser ut til å være avgjørende for å få en god larvevekst. Fluelarvene ser ut til å inneholde tilfrerdsstillende mengde næringstoffer for at det kan brukes som fôr til fisk og husdyr. Markedsanalysen viste en generell positiv holdning til bruk av insektlarver som indgrediens i fôr og fôrprodukter blant fôrprodusenter, fiskeoppdrettere, husdyrprodusenter og representanter fra myndigheter/forvaltning. De var mest positive til bruk av larver i fôr til fisk.
Økt egetprodusert fôr i økologisk husdyrhold2017-11-20
I mars 2017 ble det innstramminger i økologiregelverket for bruken av egetprodusert fôr. Til fjørfe og svin er det krav om at minimum 20 % av fôret skal komme fra egen virksomhet eller være produsert i regionen. Dette omfatter også kraftfôret som blir levert av fôrvirksomheter. Med region menes Norge og nærliggende områder i Norges naboland. Til drøvtyggere er kravet 60 % fôr fra egen virksomhet eller region, men da omfattes ikke fôr fra fôrvirksomhetene. Med dette som bakgrunn har Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) laget en utredning om hva kravet betyr for ulike økologiske husdyrproduksjoner og produksjon av økologiske råvarer til kraftfôr i Norge. Grunnlag for beregningene er opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret, Debio, Landbruksdirektoratet, Ingris, kukontrollen og tidligere publikasjoner om temaene. Det er enklere å dyrke karbohydratråvarer til kraftfôr i form av korn enn proteinråvarer i Norge. Derfor er det konsekvensen for andelen norskprodusert korn ved ulike krav til andel egetprodusert fôr det er gjort beregninger for. For drøvtyggerne er konsekvensene for et strengere regelverk til egetprodusert fôr vurdert. Enkeltproduksjoner omtales først før vi mot slutten av utredningen ser alle produksjonen samlet. Siden det er innført et nytt krav til andel egetprodusert fôr til fjørfe og svin og kraftfôrfirmaene kan oppfylle kravet, er det nyttig å vurdere disse to produksjonene samlet. Hvis en kun ser på økologisk egg- og slaktegrisproduksjon uten å ta hensyn til kraftfôrbehovet andre økologiske husdyrproduksjoner har, viser våre beregninger at det i 2016 var nok norskprodusert økologisk korn til å dekke kravet om 20 % egetprodusert fôr til disse produksjonene. Det forutsettes at antallet økologiske verpehøner og slaktegriser og antatt arealfordeling av kornarter er slik de var i 2016. Videre er det regnet med at 53 % av kraftfôret til høner og 65 % av kraftfôret til slaktegriser består av karbohydrater. Det var også nok økologisk korn til å dekke 20 % egetprodusert fôr om antallet økologiske høner og slaktegriser øker og utgjør hhv. 7 og 5 % av totalt antall høner og slaktegriser i 2016. Med krav om 30 % egetprodusert fôr
og økte andeler økologiske høner og slaktegriser slik at de utgjør henholdsvis 7 % og 5 % av totalt antall i 2016, må arealet med økologisk fôrhvete være minst 1,5 ganger større enn det var i 2016 og økologiske byggavlinger må være i nærheten av 330 kg/daa for å dekke kravet.
Ozonvann mot gråskimmel i jordbær2017-11-07
I DETTE PROSJEKTET ER DET BLITT TESTET OM BRUK AV OZONHOLDIG VANN KAN KONTROLLERE GRÅSKIMMEL I ET JORDBÆRFELT. OZONHOLDIG VANN BLE SPRØYTET DIREKTE PÅ PLANTENE I ET FELT OG RESULTATENE SAMMENLIGNET MED EFFEKTEN AV BRUK AV FUNGICIDER OG VANN UTEN TILSETNING. RESULTATENE VISTE AT OZOHOLDIG VANN HAR EN EFFEKT PÅ GRÅSKIMMELSOPPEN MEN MER FORSKNING MÅ TIL FOR Å OPTIMALEISERE METODEN FOR Å UTVIKLE EN NY PLANTEVERNSTRATEGI.
IN THIS PROJECT, IT HAS BEEN TESTED IF WATER WITH OZONE CAN BE USED TO CONTROL BOTRYTIS IN A STRAWBERRY FIELD. OZONEWATER WAS SPRAYED DIRECTLY ON THE PLANTS IN A FIELD AND THE RESULTS WERE COMPARED TO THE USE OF FUNGICIDES AND WATER WITH NO ADDITIVES. THE RESULTS SHOWS THAT OZONE WATER HAS AN EFFECT ON THE BOTRYTIS. HOWEVER MORE RESEARCH IS NEEDED TO OPTIMISE THE METHOD TO DEVELOP A NEW PLANT PROTECTION STRATEGY.
Mangfold i åkeren, og vafler fra fôrkorn2017-10-24
A 2 year field experiment with 25 accessions of spring wheat is conducted on tow organically managed farms in Trøndelag, Norway to compare varieties (from old to not yet approved) for organic growing and manual processing (bread baking). A field day was arranged on July 18, 2017 to see the experiments, to learn about certification of new varieties and grain quality, and to enjoy bread and waffles made from locally grown organic cereals.
Effects of marble application to manure and anaerobic digestates2017-08-01
Tidligere forsøk og praktiske erfaringer i Norge har vist positive effekter av å tilsette litt finmalt kalk til bløtgjødsel før spredning. Det hevdes at slik tilsetning gir mindre lukt, mindre flueplager og bedre grasavlinger. Effekten av å tilsette finmalt marmor til husdyrgjødsel og råtnerest (etter biogassbehandling av organisk avfall) ble undersøkt i feltforsøk og i kontrollerte forsøk innendørs i perioden 2016-2017. I feltforsøk på Tingvoll gard i 2016 fikk vi 6% høyere tørrstoffavlinger av eng vedandre slått når det ble tilsatt kalk til fersk kugjødsel. Vi fikk samme avlingsøkning med vanlig bløtgjødsel, og bløtgjødsel som var utråtnet i et biogassanlegg. Ved første slått var det ikke sikker avlingsøkning, men dette kan skyldes at gjødsla hadde vært lagret over lengre tid. I åpne beholdere ble bløtgjødsel fra gris og ku, utråtnet bløtgjødsel fra ku og råtnerest fra Ecopro, med og uten marmorpulver, sammenliknet over 6 uker ved ca. 12 °C, med ukentlig omrøring. For råtnerest fra Ecopro, basert på kloakkslam, husholdningsavfall og fiskegjødsel, ble det en senkning av pH med tilsetning av marmor. For andre gjødselslag var denne effekten liten og usikker. Det ble ikke lavere tap av total-nitrogen (N) eller ammonium fra beholderne ved tilsetning av marmor. Dette undersøkte vi ved å måle innholdet og konsentrasjonen (i % av tørrstoff) av total-N og NH4-N ved start og slutt av forsøket. Nitrogentapet totalt sett var betydelig i dette forsøket. Det ville være interessant å gjenta forsøket med betingelser som er mer sammenliknbare med forholdene i praksis. Kalkpulveret var ikke tilsatt dispergeringsmiddel i våre forsøk.Selv om vi ikke kunne vise noen effekt av reduserte N-utslipp etter marmortilsetning til råtnerest og gjødsel, er finknust marmor et verdifullt jordforbedringsmiddel som kan tilføre jorda verdifulle næringsstoff, og som gjerne kan tilføres gjennom innblanding i husdyrgjødsel.
Ensilering av frasorterte poteter og gulrøtter - Fra tap til fôr med tilleggsverdi2017-06-30
Omtrent en fjerde del av potetene og gulrøttene som pakkeriene mottar blir sortert ut fordi de ikke oppfyller kravene til salg av fersk mat. Disse restråvarene har lav økonomisk verdi til tross for god fôrverdi. I dag leveres frasorterte råvarer til matindustri og brukes som fôr til drøvtyggere. Målet med prosjektet var å finne ut om potet og gulrot ensilert med probiotiske bakterier kan ha et potensiale som fôrprodukt. I tillegg til en litteraturgjennomgang på ensilering, fôring med ensilasje og probiotika, besto prosjektet av to deler: Ensileringsforsøk med vakuumposer for å teste effekten av ulike blandinger og tilsetning av melkesyrebakterier på ensileringskvalitet og lagringsstabilitet og en casestudie for å sammenligne betydningen av ulike scenarier for logistikk og økonomi. Produsentpakkeriet Trøndelag AS på Frosta fungerte som case i prosjektet. To ensileringsforsøk ble gjennomført i samarbeid mellom NORSØK, NIBIO, SINTEF Ocean og Technical Research Centre of Finland Ltd (VTT). Møreforskning Molde og NORSØK samarbeidet om casestudien. Ensilering av kokt potet var vanlig på 50-tallet i Norge og ble fôret til gris. Ensilert potet ble også gitt til drøvtyggere for eksempel i USA og i Tyskland. Det finnes få rapporter om ensilering av gulrot, men et pågående prosjekt har dette som tema i Finland. Nyere publikasjoner om ensilering av potet indikerer økende interesse å utnytte denne ressursen bedre. Det er også mye fokus på probiotika og tarmhelse hos produksjonsdyr som kan redusere behovet for antibiotika. Ensileringsforsøkene viste at blanding av hakket potet med hvetekli eller høy og en tørrstoffandel på 33-45% ga lite avrenning og rask pH-senkning (til pH 4) som følge av melkesyregjæring.Gulrot kunne ensileres også ved lavere tørrstoffinnhold uten fare for avrenning (15-40%). Tilsetning av melkesyrebakterier ga noe lavere pH og er en fordel når det er vanskelig å oppnå rask pH-senkning. Fiskehydrolysat økte proteininnholdet i blandingen, men også pH-verdien. Lagringsstabiliteten etter åpning av ensilasjeposene varierte mye. I mange tilfeller kunne ensilasjen lagres ved romtemperatur i opptil to uker uten at varmgang ble registrert. Mikrobiologiske analyser i forsøk 2 viste at store mengder melkesyrebakterier var tilstede i alle blandinger. Det ble ikke funnet uønskede bakterier, men mugg- og gjærsopp ble funnet i to prøver. Ensilering av 4.000 tonn potet og 350 tonn gulrot krever investering i utstyr for hakking, blanding og pakking. I casestudien ble pakking i rundballer med en kompaktor valgt.
Scenariene inneholdt rå og kokt potet, rå gulrot, valset bygg, høy og tilsetning av ulike bakteriepreparater samt et alternativ med innblanding av 10% fiskehydrolysat. De største årlige kostnadene var innkjøp avbygg og arbeidsinnsats. Ved en estimert salgspris på 825 kr/tonn potetensilasje (33% tørrstoff), 950 kr/tonn for ensilasje av kokt potet, 500 kr/tonn gulrotensilasje (20% tørrstoff) og 1.238 kr/tonn potetensilasje med fiskehydrolysat var inntektene lavere enn kostnadene. Underskuddet var på -88 til - 408 kr/tonn råvare. Til sammenligning ga dagens system et overskudd på 108 kr/tonn råvare. Ensilasjen som hadde det laveste underskuddet var kokt potet ensilert med bygg. En må finne prisgunstige
alternativer til bygg som tørrstoffingrediens for at ensilering kan lønne seg. Likevel vil det kun for større pakkerier være aktuelt å investere i en kostbar produksjonslinje for ensilering. Betydningen for regionen Midt-Norge vil dermed være avhengig av at en kan senke kostnadsnivået i produksjonen av ensilert fôr. Det vil også være nødvendig å skape et marked ved å dokumentere og formidle eventuelle positive effekter av probiotika og å utvikle praktiske løsninger for utfôring. Implementeringen er per i dag ikke mulig, men prosjektgruppen konkluderte at det er behov for mer kunnskap om alternative tørrstoffingredienser, smakelighet av fôret og helseeffekter i ulike husdyrproduksjoner.
Alternativer til torv som substrat i oppalsjord2017-04-06
Uttak og bruk av torv er knyttet til flere miljømessige utfordringer og det er ønskelig å begrense bruken. Myndigheter i noen land har laget strategier for begrensning eller utfasing av bruk og innenfor økologisk landbruk, både internasjonalt og nasjonalt er det tatt initiativ for å fase ut torv. Regelverksutvalget for økologisk landbruk har bedt om en utredning om alternativer til torv i oppalsmedier. Det er utført betydelig forskning på området der det viser seg at ulike substrater kan egne seg som erstatning for torv. Det er behov for mer forskning på området og det anbefales nært samarbeid med veksthusnæringen.
Økonomi i saueholdet ved tilgang på ekstra innmarksbeite2017-03-15
Prosjektet «BeiteRessurs» har vært ledet av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Senter for bygdeforskning har vært samarbeidsparter. Prosjektet ble gjennomført 2013-2016. Hovedmålet var å teste mulighetene for å ta i bruk marginale jordbruksområder som har ligget brakk, til beite for sau. Denne rapporten tar for seg de økonomiske konsekvensene av å ta i bruk et nedlagt innmarksbeite til vår- og høstbeite på sauegarder i Midt-Norge. De fleste undersøkelsene i prosjektet ble gjort på et nedlagt fellesbeite på 220 daa i Møre og Romsdal. Dette arealet ble dyrket opp rundt 1980, og var i bruk som fellesbeite for melkekyr frem til sommeren 2001. I 2013 ble det ryddet en gjerdetrasé og arealet ble gjerdet inn med fire-tråders strømgjerde. Sommeren 2013 ble arealet beitet av sau og hest. I 2014 og 2015 ble det gjennomført et forsøk med en sauebesetning som ble inndelt i tre like store forsøksgrupper. Den ene gruppen ble sluppet direkte til fjells rett fra garden etter lamming. Gruppe to fikk utvidet vårbeiteperiode med fire uker på hele innmarksarealet før de ble sluppet til fjells. Den tredje gruppen fikk også utvidet vårbeiteperiode med fire uker på hele innmarksarealet før de beita resten av sommeren på ca 1/3 del av arealet. Innmarksarealet hadde fire uker uten beiting i august/september og på høsten ble hele arealet beita med sau og påsettlam i fire uker.
Alle kostnader ved bruk av innmarksbeite er delt inn i etableringskostnader og driftskostnader. Disse kostandene ble brukt som grunnlag for å sammenligne dekningsbidrag for to «eksempelgarder» i Midt-Norge: En middels stor sauegard (82 vinerfôra sauer (vfs)) og en stor sauegard (175 vfs) med og utenbruk av nedlagte innmaksbeiter. Ved å ta i bruk nedlagte beiteområder frigis arealer hjemme på garden. Tilleggsarealet kan gi grunnlag for flere vfs, bedre grovfôrkvalitet ved at slåtten kan tas tidligere, redusert bruk av kraftfôr, eller salg av rundballer. I rapporten har vi beregnet dekningsbidrag ved ulike alternativer for bruk av det frigitte arealet. Rydding og inngjerding av innmarksbeite på 220 daa ga en etableringskostnad på 87 kr/løpemeter gjerde. Årlige driftskostnader ble beregnet til 14,45 kr/løpemeter gjerde. Total kostnad inkludert alt utstyr og arbeid med etablering og årlig drift ble beregnet til 20,20 kr/løpemeter gjerde eller 190 kr/daa innmarksbeite når levetid på gjerdet ble satt til 15 år. Ved levetid på 20 år var kostanden 177 kr/daa innmarksbeite.
Det høyeste dekningsbidraget oppnås ved at frigjort areal hjemme brukes til å øke besetningen. Ved å øke antall vfs viste resultatene våre at ved å ta i bruk det nedlagte arealet til vårbeite før dyra dro til fjells og som høstbeite for livsauene, så økte dekningsbidraget med 26 % for gjennomsnittsgarden og 24 % for den store garden. Hvis antallet vfs ikke kan økes, er det mer lønnsomt å produsere grovfôr med god kvalitet og redusere kraftfôrandelen enn å produsere rundballer på frigitt areal. Dersom vi hadde lagt inn lengre levetid på gjerdet enn 15 år og høyere lammevekter på grunn av fire uker forlenget vårbeite ville dekningsbidraget blitt enda bedre. Tilskuddet til innmarksbeite er en viktig faktor for at det kan bli lønnsomt å ta i bruk nedlagte innmarksbeiter for å øke arealressursene på sauegarder. Prosjektet har vist at det kan være fordelaktig for sauebønder å ta i bruk nedlagte arealer til beite både med hensyn til tilgang på godt vårbeite, tilvekst på lammene, bedre grunnlag for godt vinterfôr og økonomisk resultat.
Kløvertretthet i økologisk eng. Kartlegging av forekomst av mulige skadegjørere, med vekt på nematoder2017-02-28
Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver, og kan skyldes både nematoder og sopp. Ulike skadegjørere, som kløverråte, stengelnematode og ulike Fusarium-sopper, har tidligere blitt påvist som årsak til dårlig kløvervekst i Norge. Driftssystem der det dyrkes mye kløver og andre belgvekster kan gi økt forekomst av skadegjørere. I prosjektet har det blitt analysert jord- og planteprøver fra økologiske gårder i MidtNorge for å få en bedre oversikt over forekomsten av potensielle skadegjørere og om disse kan forårsake avlingsnedgang i økologisk eng. I alt 8 ulike planteparasittære nematoder ble påvist. Det var særlig rotsår-, spiral og stuntnematoder som forekom i mange av prøvene. Stengelnematode og kløvercystenematode, som er kjent for å gi skade på kløver, ble bare funnet i små mengder i noen få av prøvene. I noen av prøvene var antall individer av enkelte nematodeslekter svært høyt. Prøvene som ble analysert for sopp var alle infisert med rotråte (Fusarium spp.), mens kløverråte ikke ble påvist. Det var ingen klar sammenheng mellom antall nematoder i jorda og angrepsgraden av Fusarium på kløverplantene eller prosentandel kløverdekke i enga. Omfanget av prøvetakingen i prosjektet er lite, og gir ingen statusoversikt for jordboende skadegjørere hos kløver i norsk engdyrking. Likevel gir resultatene et bilde av situasjonen, som gjør det mulig å peke på aktuelle virkemidler og tiltak som kan bidra til å holde forekomsten på et nivå som ikke gir avlingstap. Registreringene ble bare gjort på økologiske arealer og resultatene kan ikke brukes til sammenligning av forekomst mellom ulike driftsformer. Mer kunnskap om utbredelse, resistensforedling på kløver, vekstskifte og god hygiene er viktig for å unngå skadegjørerne. Direkte tiltak er utviklet for åkerkulturer, men er i liten grad aktuelle for angrep på kløver.
Quinoa dyrking i Norge2017
Rapporten gjennomgår bakgrunnen for quinoadyrking historisk, botanisk og hvorfor quinoa med sine næringsstoffer har fått en status som «superfood». Dernest gjennomgås forutsetninger i Norge for å lykkes med quinoadyrking. Det er gjennomført et to-årig feltforsøk for dyrking av quinoa. Sortsutvalget av quinoa er mangfoldig, men det er få som egner seg til dyrking under skandinaviske forhold og tilgjengelighet av sorter er lite på det Europeiske og Nord Amerikanske frømarkedet. Feltforsøket ble gjennomført i 2015 og 2016 på Tingvoll, Møre og Romsdal. Det ble sådd åtte ulike kultivarer. Resultatene viser at god kontroll på rotugras og rikelig gjødsling i dyrkingsåret er viktige faktorer for gode avlinger. Tørt vær og tidlig høsting er viktig for å unngå angrep av meldugg. Modningstidspunkt for de åtte kultivarene varierte, og en av kultivarene som modnet først gav best avling. En kultivar hadde mye bladmasse og kan frem for de øvrige anbefales til hagebruk, hvor blad høstes som spinat før blomstring. Det ble ikke funnet tegn til at spillfrø fra Quinoa kan bli et problem ved dyrking av andre vekster. Planteanalyser av avlingen viste lavere proteininnhold enn verdier fra litteraturen. Innholdet av jern var lavere enn forventet, mens innholdet av antioksidanten α-tokoferol og kalsium var høyere enn forventet. Det er også gjennomført en markedsanalyse som viser at hoveddelen av quinoa som omsettes på det norske markedet er økologisk godkjent og at interessen for quinoa er økende blant forbrukerne.
Tett liggeareal til økologisk sau - Eksempel 52017
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.
Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel – til beste for bonde, klima og økonomi2017
Utslipp av klimagasser er en uunngåelig konsekvens av
jordbruksdrift. Utslippene kommer blant annet fra
bruk av diesel og spredning av husdyrgjødsel.
I landbruksmeldinga for Møre og Romsdal (2017 –
2021)1 er det et mål at lystgassutslipp og bruk av
fossilt brensel i landbruket skal reduseres med
10 % innen 2020 sammenlignet med utslipp i 2009.
I Møre og Romsdal fylkeskommunes regionale delplan
for klima og energi (2015 – 2020) står det at
landbruket kan redusere forbruk av fossil energi
gjennom for eksempel å ha jordteigene mer samla. I
teorien er det en god tanke, men i praksis er det
utfordrende å få til. Dersom bonden ikke har tilgang til
jordstykkene som ligger nærmest gården er det mye å
hente - for tidsbruk, økonomi og klima - på økt
samarbeid i forbindelse med bl.a. spredning av
husdyrgjødsel. I denne NORSØK - faginfo presenteres
noen enkle beregninger fra et konkret eksempel på
samarbeid om spredning av husdyrgjødsel i Stordal
kommune i Møre og Romsdal.
Quinoa2017
Quinoa er et ettertraktet pseudokorn, tilhører Amarantfamilien og kan dyrkes og brukes som korn. Quinoa har høyt innhold av protein, jern, kalsium, antioksidanter og inneholder ikke gluten. Imidlertid inneholder den saponiner, taniner og fytinsyre som hemmer fordøyelsen av de gunstige næringsstoffene og gir en bitter smak. Saponinene sitter i skallet og blir fjernet dersom man fjerner skallet.
Opprinnelig er quinoa fra Sør Amerika, hvor den har vært kjent årtusener tilbake i tid, men bare dyrket i småskala under ulike klimaforhold. Quinoa er et indiansk ord og den mest vanlige betegnelsen på planten i Norge. Andre synonymer er quinua, peruansk ris, rismelde og spinatris.
Høner som gjødsel?2017
Laying hens are specialized for egg production, and high costs for slaughtering challenges the utilization of killed hens for food purpose. Alternative utilization, such as for production of meat and bone meal, may be hampered by lack of rendering plants. E.g. in Norway, hens are commonly killed by gassing on farm, and transported to a centralized incineration plant. The bodies contain high amounts of nutrients, which may be utilized as fertilizer. A study was conducted to measure the fertilization effect of residues after hydrolysis of grinded slaughtered hens, and to explore the decomposition of chopped killed complete hens. This paper presents the main results.
Tett liggeareal til økologisk sau - Eksempel 12017
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man
kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av
minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av
minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.
Hva gjør vi med slakteklare verpehøns?2017
Spent laying hens are sometimes killed by gas and incinerated, due to a lack of rendering plants to produce meat and bone meal. An alternative could be to utilize the hens for fertilization purpose. This study was conducted to explore the decomposition of chopped complete hens in soil, and to measure the fertilization effect of residues after hydrolysation of grinded, slaughtered hens.
Kløvertretthet - hvordan hindre avlingstap?2017
Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver og kan skyldes både nematoder og sopp. Skadegjørere har blitt påvist på økologiske bruk, men skadene fra disse er begrenset. Forebyggende tiltak som vekstskifte, god hygiene og ugraskontroll, sammen med resistente sorter, begrenser skadeomfanget.
Oppal av småplanter til skolehagen2017
Oppal gir oss bedre kontroll med plantene i to vanskelige faser; først spiring og deretter etablering på friland i konkurranse med andre vekster. Ved å ha spirefasen innomhus under oversiktlige forhold, kan problemene med ville vekster, ujevne spireforhold og angrep av skadeorganismer reduseres.
Tett liggeareal til økologisk sau - Eksempel 62017
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.
Tett liggeareal til økologisk sau - Eksempel 32017
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk \produksjon.
Biologisk jordstruktur2017
Hvordan partikler og porer i jorda er ordnet i forhold til hverandre bestemmer jordstrukturen. Leire, silt og sandkorn danner sammen med organisk materiale ulike typer aggregater og hulrom i jorda. Planterøtter og jordliv limer og vever dette sammen og danner store, synlige jordaggregater som vi kan se som rosinstore «gryn»
Jord med mange slike aggregater sier vi har god «grynstruktur».
Biodiversitet som støtte i bærdyrkinga2017
Nyttedyr kan hjelpe oss med å kontrollere skadegjørere. For at de skal gjøre en best mulig jobb må vi legge til rette for at de kan trives. I våre naboland blir bla. bruk av blomsterstriper prøvd ut for å gi nyttedyra mat og oppholdssteder.
Tett liggeareal til økologisk sau - Eksempel 42017
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.
Tett liggeareal til økologisk sau - Eksempel 22017
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.
Kløvertretthet2017
Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver, og kan skyldes både nematoder og sopp. Driftssystem der det dyrkes mye kløver og andre belgvekster kan gi økt forekomst av skadegjørere. Forebyggende tiltak som vekstskifte og god hygiene, sammen med resistente sorter, kan begrense skadeomfanget.
Jordbruksarealer ute av drift og ubrukte utmarksbeiter2017
I perioden 2003 – 2013 har gras- og beitearealet i Møre og Romsdal blitt redusert med om lag 10 %. Samtidig er det en politisk målsetting at husdyrproduksjonen så langt som mulig skal skje på grunnlag av norsk grovfôrareal, beitebruk og norske fôrråvarer. Skal vi lykkes med det krever det at vi bruker jord- og beiteressursene våre langt bedre enn i dag.
Bonden er den beste jordverneren2016-12-17
Femte desember 2016 blei verdens jordverndag markert. Jordvern handler om hvor vi legger veiene og hvor vi bygger husene. Men det handler også om bønder og landbrukspolitikk. For har vi ikke bønder der dyrkamarka er, vil den gro igjen.
JORDBÆRSKADE - Utprøving av ny kunnskap innen plantevern av jordbær, utvikling av metode for økologisk og integrert plantevern2016-12-15
I dette prosjektet er det blitt testet om man kan kontrollere jordbærsnutebillen ved bruk av traktfeller med duftstoffer for å få redusert insektskader i et jordbærfelt. 200 feller ble plassert i et toårig forsøksfelt i Steinkjer kommune der det var kjent at billen var etablert. Fangsten av biller i fellene ble kontrollert gjennom hele vekstsesongen, samt skade på plantene og avling ble registret.Til sammen 5361 biller ble fanget. Imidlertid var fangsten lav tidlig i sesongen da selve skaden på plantene oppsto. Ut fra resultatene ble det ikke påvist mindre skade eller høyere avling i forsøksfeltet enn i kontrollfeltet. Ved avlingsregistreringen ble også skade forårsaket gråskimmel registret. Her ble det påvist betydelig avlingstap på grunn av denne soppsykdommen.
Produsentsamarbeid for økt økologisk grøntproduksjon. Utfordringer og tiltak2016-12-15
Rapporten er skrevet i regi av Foregangsfylke økologiske grønnsaker, på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Den omhandler produsentsamarbeid som virkemiddel for å øke produksjonen av økologiske grønnsaker. Rapporten omfatter en kartlegging av utfordringene knyttet til økt tilgang på arealer for å kunne drive vekstskifte og forslag til tiltak for å øke produksjonen. Spesialisering av husdyr- og planteproduksjon, både mellom distrikter og hos den enkelte produsent hindrer tilgangen på egnede arealer for økt grønnsaksproduksjon. Økologisk produksjon fordrer et allsidig driftsopplegg og det er svært vanskelig å lykkes med spesialisert økologisk grønnsaksdyrking, uten vekstskifte. Per i dag er det for lite omlagt økologisk areal og for få husdyrprodusenter i nærheten av de områdene hvor det drives omfattende grønnsaksdyrking. Nabosamarbeid med vekstskifte er avgjørende for å øke produksjonen av økologiske grønnsaker i Norge. Det er særlig samarbeid med økologiske mjølkeprodusenter og andre med eng i vekstskiftet som vil gi fordeler innen agronomi generelt og plantevern spesielt. Det fins allerede gode eksempler på hvordan dette kan gjøres i praksis. Økologiske grønnsaks-produsenter som ble spurt om hvilke fordeler de har av vekstskifte med husdyrprodusenter, svarte følgende: bedre ugraskontroll, bedre jordstruktur, mer organisk materiale i jorda og mer jordliv der det har vært eng og blitt gjødslet med husdyrgjødsel. De økologiske husdyrprodusentene nevnte blant annet bedre ugraskontroll som en stor fordel ved samarbeidet.
Evaluering av regionalt miljøprogram2016-10-19
Nasjonale og regionale miljøprogram (RMP) er etablert for å styrke miljøarbeidet i jordbruket, samt synliggjøre jordbruket sin miljøinnsats. Høstspredning av husdyrgjødsel er en viktig årsak til avrenning av nitrogen og fosfor fra jordbruket. Med ønske om å redusere andelen høstspredd husdyrgjødsel i fylket innførte Fylkesmannen i Møre og Romsdal en ny ordning i RMP med navn «spreiing i vår/vekstsesong» - tiltak 3.14, hvor bønder som sprer all husdyrgjødsel innen 10. august kan søke om tilskudd. Tiltaket ble innført i 2012. 40 % av tilskuddsmidlene i RMP brukes til dette tiltaket. Det er gjennomført en evaluering av om tiltaket har hatt ønsket effekt. NORSØK har utført oppdraget i samarbeid med Møre og Romsdal Bondelag. 5 store landbrukskommuner ble valgt ut. I hver av disse kommunene ble landbrukskontorene, 10 bønder som søker på ordninga og 2 bønder (med stort driftsomfang) som ikke søker på ordninga intervjuet.
Forskeren forteller: Mer belgvekster til folk og dyr2016-10-15
FN har utpekt 2016 som internasjonalt år for kjernebelgvekster. Interessen for å bruke belgvekster som proteinkilde i kostholdet er stor. Sjølforsyning av proteinfôr i form av belgvekster kan redusere importen av soya. Forskning på belgvekster til mat og fôr foregår både nasjonalt og internasjonalt.
Kapsel i magen kan hindre alvorlig sykdom hos sau2016-08-29
Bidragsytere:
Anita Marlene Land
Norwegian Centre for Organic Agriculture(NORSØK) and the School of Pharmacy and Department of Biosciences at the University of Oslo has completed a project to acquire more knowledge about yellowses at lambs on pasture and investigate the possibility of finding preventive measures that can prevent the absorption of toxins that provoke the disease.
Vi trenger gode agronomer2016-08-13
God agronomi er en forutsetning for å kunne lykkes med alt landbruk, men en gårdbruker, som ikke er bundet av det økologiske regelverket, kan kompensere noe for dårlig agronomi med ekstra tilskudd av innkjøpt kraftfôr, gjødsel og mer sprøyting mot ugras og skadegjørere. Ved dårlig agronomi blir tilført næring dårligere utnyttet, og det blir et stort næringsoverskudd på gården dersom det gjødsles sterkt. Et slikt næringsoverskudd er dårlig utnytting av verdens ressurser, samtidig som det øker faren for forurensing. For en økobonde vil dårlig agronomi resultere i dårlig avling på grunn av mangel på næring, problemer med ugras osv. Fordi det er mindre næring i jorda på en økologisk gård, er det imidlertid mindre fare for forurensing enn ved kombinasjonen dårlig agronomi og sterk gjødsling.
ALVELD HOS LAM – KAN VI FOREBYGGE SJUKDOMMEN?2016-06-30
Bidragsytere:
Kristin Sørheim, Emma Brunberg, Lise Grøva, Unni Støbet Lande, Marianne Lilletvedt Tovsen, Krister Gjestvang Grønlien, Hanne Hjorth Tønnesen, Jan Karlsen, Olav Magnus Skulberg, Ivar Mysterud
Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Universitetet i Oslo ved Farmasøytisk Institutt og Institutt for biovitenskap har gjennomført et arbeid for å skaffe mer kunnskap om årsaken til sjukdommen alveld hos lam på beite og undersøke muligheten for å finne forebyggende tiltak som kan hindre opptak av giftstoffer som framkaller sjukdommen. Andre samarbeidspartnere i prosjektet har vært NIVA, NIBIO og representanter for landbruksnæringa. Prosjektene har vært finansiert av Landbruksdirektoratet, Regionalt forskningsfond MidtNorge, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune
PERLITT TILFØRT LANDBRUKSJORD2016-03-18
Bidragsytere:
Liv Solemdal
Statoil har bedt Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) se på muligheten for å benytte perlitt som tilsetningsstoff i landbruksjord. Statoil på Tjeldbergodden har en luftgassfabrikk som produserer flytende oksygen, nitrogen og argon. Perlitt er brukt som isolasjonsmateriale i destillasjonskolonnen (som destillerer flytende luft). Perlitten inneholder ikke hydrokarboner eller andre forurensende medier. Derfor skal perlitten være helt ren og ikke inneholde noen forurensinger. Dette kan Statoil dokumentere ved hjelp av laboratorieprøver. Perlitt fra andre anlegg i Statoil (Snøhvit i Hammerfest) har blitt hentet med båt og transportert til Danmark og blitt pløyd ned i jorda der. Dette medfører betydelige kostnader. Statoil ønsker derfor med dette å klargjøre om perlitten kan tilføres landbruksjord lokalt i stedet for å transportere den til Danmark. Statoil ønsker en dokumentasjon på at tilførsel av perlitt i landbruksjord ikke har noen negative effekter på miljøet. De ønsker å få vurdert om perlitten kan benyttes i landbruksjord. Dersom dette er en farbar vei å gå, ønsker de også assistanse i forbindelse med å få de nødvendige tillatelser fra landbruksmyndigheter og mattilsyn. De ønsker også hjelp til å vurder hvor mange m3 de kan tilføre per dekar. Statoil ser for seg å fukte perlitten med vann for å ta vekk støvproblemene (perlitt har liten tetthet og vil lett blåse bort med vinden) og få til en masse som er lettere å håndtere. Videre foreslår de å spre perlitten utover åker med kalkvogner og pløyde den ned rett etterpå. I tørr form er det snakk om ca. 2900 m3 perlitt som må tas ut av anlegget. Når perlitten fuktes, reduseres volumet til to tredjedeler slik at det vil bli ca. 2000 m3; tilsvarende 15 – 20 tonn. Statoil skal bytte ut perlitten i mai 2016, så de trenger å ta en beslutning om hva som skal gjøres med perlitten snarest.
Mener narasin er unødvendig2016-03-10
Bidragsytere:
Anita Marlene Land
– Vi må slutte å bruke antibiotika i kyllingfôr, sier forsker og veterinær Kristin Sørheim ved Norsk senter for økologisk landbruk. Hun mener bruk av narasin i kyllingproduksjon lenge har vært et feilspor.
Kartlegging av helsestatus og bruk av antibiotika i økologisk kylling- og kalkunproduksjon.2016-02-29
Bidragsytere:
Kristin Sørheim
Vi har undersøkt bruken av antibiotika i norske økologiske slaktekylling- og kalkunbesetninger. Bakgrunnen er at det har vært antatt at forbudet mot bruk av koksidiostatika i økologisk produksjon vil føre til mer sjukdom og økt bruk av antibiotika. Med forbehold om at det er svært få økologiske besetninger, gir undersøkelsen ikke indikasjoner på at kokidiostatikaforbudet fører til økt bruk av antibiotika i økologisk fjørfekjøttproduksjon. Ingen av de fire økologiske besetningene har brukt noen form for antibiotika i kyllingproduksjonen i tidsrommet 2012-2015, som er tidsintervallet for undersøkelsen. Det har vært noen få tilfeller av antibiotikabehandling av økologisk kalkun. Vaksine som forebyggende tiltak er brukt rutinemessig i en av de fire besetningene, to besetninger vaksinerer ikke, mens en besetning har en liten andel vaksinerte kyllinger. Det har vært registrert lite sykdom og marginalt økt dødelighet i de økologiske besetningene sammenligna med konvensjonelle. Danske undersøkelser viser heller ingen økt bruk av antibiotika i økologiske besetninger i forhold til konvensjonelle besetninger.
I det tallmaterialet vi har hatt tilgang til, ser det ut til å være mindre antibiotikabruk i den konvensjonelle produksjonen der det har vært brukt narasin og i den økologiske produksjonen, enn det er i ikke-økologisk produksjons uten bruk av narasin. Det er derfor av interesse å studere nærmere om det er forhold i økologiske driftssystemer som kan være med og redusere risikoen for sykdom med påfølgende antibiotikabehandling, selv om vårt datamateriale er lite fordi det er få økologiske besetninger.
Råtnerest – aktuelt som gjødsel i økologisk landbruk?2016
Biorest fra biogassproduksjon, heretter kalt råtnerest, inneholder verdifull plantenæring og har flere gode egenskaper som kan gjøre den egnet til gjødsel i økologisk landbruk. Avhengig av råstoffene som brukes kan det imidlertid forekomme uønskete stoffer. Tilførsel av råtnerest kan dessuten gi uheldige effekter på jordlivet på kort sikt. Med gode kontrollrutiner og et tydelig regelverk kan råtnerest bli et positivt bidrag til resirkulering av organisk materiale.
Høstarbeid i skolehagen2016
Så lenge frosten og vinteren ikke kommer oss i forkjøpet, er det mye som kan gjøres i skolehagen. Jordorganismene setter pris på en beskyttende vinterdyne og enkelte vekster som pastinakk, persille, dill, gulrot, og spinat kan sås og hvitløk kan settes. Plantebed kan opparbeides, gjødsles med kompost, rakes fint, dekkes med et passelig dekke og vips – det ligger klart for en meget tidlig våronn.
Løv, som er nyttig til mye, kan rakes og samles. Det kan enten legges i kompost for å bli til jord, legges som jorddekke eller has i sekker for å blandes i husholdningskomposten utover vinteren. La noe være igjen i plenen til meitemarken.
Klimaverksted - klimaråd til bonden2016
Høsten 2016 arrangerte NORSØK et klimaverksted på Tingvoll Gard i samarbeid med Møre
og Romsdal Bondelag. Deltakerene kom fra
Bondelaget, Bonde og Småbrukarlaget, Landbruksrådgivinga (med repr. fra NLR sentralt og
Landbruk Nordvest regionalt) og Fylkesmannen.
Økologisk Jordbruk2016
Kapittelet inneholder eksempler på avlinger og avdrått oppnådd i økologisk drift, og gir en oversikt over priser på innsatsmidler og produkter som produseres økologisk. I tillegg finnes det kalkyler for følgende økologiske produksjoner: melkeproduksjon, sauehold, kastrater, okser, mathvete og bygg. I tillegg finnes priser på innsatsmidler og produkter.
Jakten på PLANTEARVEN2016
Genetisk mangfold har vært en viktig forutsetning for utviklingen av landbruket og dyrking av kulturvekster opp gjennom historien og i ulike kulturer. For fremtiden er genetisk mangfold en like viktig forutsetning dersom vi skal klare å opprettholde et robust landbruk og en global matsikkerhet. Ensretting i utvalg av planteegenskaper ved monopolisering av planteforedling, frøforsyning og handel har ført til et urovekkende tap av genetisk materiale.
Organisk materiale i jord - fra stoff til økosystem2016
Innholdet av organisk materiale i jord, og da særlig karbonet i dette, har en sentral plass i debatten om klimaendringer og karbonlagring i jord. Det er imidlertid ikke en entydig forståelse av hva det organiske materialet er, hvordan det dannes og brukes. Her gis noen smakebiter på hvordan begrepene organisk materiale og humus er brukt gjennom historien.
Videre diskuters hvordan organisk materiale og humus kan sees på i en økologisk sammenheng, basert på forskning innen flere ulike fagfelt.
Matjordas økosystem2016
Et yrende liv rundt planterøtter, i veggene på meitemarkganger og rundt organisk materiale i jord er
positivt. Hvem gjør egentlig hva i matjorda? Resultater fra forskning på samspill og samhandling i jord
ser ut til å viske ut de antatt klare grensene mellom produsenter og konsumenter av organisk materiale
i jorda. Bakterier, sopp, smådyr og meitemark er viktige konsumenter i matjordas økosystem, men er de
også viktige produsenter av humus og andre organiske stoffer?
Uønskede stoffer i husdyrgjødsel2016
Husdyrgjødsel inneholder verdifulle plantenæringsstoffer, men kan også inneholde uønskete stoffer. Fra gjødsla
kan slike stoffer overføres til planter. Her omtales tungmetaller, rester av veterinærmedisin og kjemiske
sprøytemidler. Fins slike stoffer i husdyrgjødsel, kan de ende opp i mat og fôr. Vi trenger mer kunnskap om dette,
blant annet en bedre kartlegging gjennom flere analyser.
Biochar coating potential to suppress storage diseases in carrots and potatoes (CHARCOAT)2012-06-23
Kan påføring av biokull hemme utvikling av lagersjukdommer på potet og gulrot? Biokull er et karbonrikt materiale som kan brukes til å forbedre kvaliteten på dyrka jord. Forskning har også vist at biokull kan motvirke plantesjukdommer som skyldes jordboende sopp, eller soppsmitte via bladene. I dette prosjektet har vi undersøkt om påføring av knust biokull på overflaten av poteter og gulrot hadde noen effekt på forekomst av lagersjukdommer. Både gulrot og poteter er utsatt for smitte av mikroorganismer som kan gi store tap under lagring, i form av ulike sjukdommer som råte og skurv. Det er ikke uvanlig at 40% av totalavlinga sorteres vekk under lagring. For å undersøke om biokull kunne motvirke dette, ble det gjennomført forsøk i ulik skala fra laboratorium til storskala. I laboratoriet testet vi hvordan biokull kunne behandles for å kunne feste seg til overflaten på poteter og gulrot. I et middels skala-forsøk lagret vi gulrot med og uten biokull på overflaten under dårlige lagringsbetingelser, og undersøkte om det ble mindre sjukdom på røtter som var dekket med biokull. Forsøkene i stor skala ble gjennomført i lageret til Sunndalspotet AS, med kasser på 500 kg poteter med og uten påføring av biokull som forsøksenhet. Prosjektet omfattet også en vurdering av utfordringer med bruk av biokull til å dekke overflaten på poteter og gulrot. Innledende forsøk i laboratoriet viste at biokull må knuses ned til en partikkelstørrelse på < 0,7 mm (< 700 µm) for å feste seg til overflaten på poteter. Slik biokullet forelå fra StandardBio AS, med furu som råstoff, var det kun 4% av materialet som var så finkornet. Finkornet biokull som festet seg til overflaten av poteter løsnet ikke igjen av seg selv, men var likevel enkelt å fjerne ved vasking. Et enkelt lagringsforsøk (22 °C) med to plastbokser med poteter, dekket eller ikke dekket av biokull, viste noe større vekttap for poteter uten biokull. Det kan tyde på at påføring av biokull gir en form for isolasjon som hemmer respirasjon.
Lagringsforsøk med gulrot foregikk i mellomstor skala, der sekker med 15 kg gulrot ble lagret ved ca. 8 °C, dvs. godt over optimal lagringstemperatur. Gulrøttene var uvaska eller vaska, og deretter påført eller ikke påført biokull. Vaska gulrot påført biokull holdt seg betydelig bedre enn vaska gulrot uten biokull, men ikke like godt som uvaska gulrot. For uvaska gulrot ga ikke påføring av biokull noen ekstra holdbarhet eller redusert vekttap etter 3 måneders lagring.I storskala på lageret til Sunndalspotet AS ble poteter med eller uten påføring av biokull lagret i vedsekker lagt inn i vanlige 500 kg kasser fylt opp med poteter. Påføring av biokull ga en betydelig nedgang i forekomsten av lagersjukdommer som sølvskurv. Andelen av poteter i klasse 1 økte med 10%. I et potteforsøk med poteter der settepotetene var eller ikke var påført biokull og dyrket i jord smittet med svartskurv og tørråte, var det imidlertid ingen positiv effekt av biokull på veksten av potetplantene.Hvis biokull skal tas i bruk til å dekke poteter eller andre grønnsaker, vil det kreve at materialet er finmalt. Dette er en annen form for anvendelse enn det biokull tidligere har vært brukt til, f.eks. til jordforbedring. Slik bruk vil gi utfordringer med støv, som kan gi eksplosjonsrisiko og utfordringer for helsa både til dem som arbeider med materialet og for folk i omgivelsene. Også i vaskevann vil finkornet biokull representere en utfordring som må vurderes. Biokullet i vår undersøkelse inneholdt 1,2 mg total polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) per kilo tørt biokull. Dette er 1/3 av maksimal konsentrasjon for europeiske kvalitetskrav til biokull. PAH-innholdet vil påvirkes av substratet som forkulles, og av forholdene i pyrolyseprosessen. Anvendelse av biokull i finkornet form i stor skala vil kreve grundige undersøkelser og tilpasninger.
Prosjektet var et samarbeid mellom NORSØK, NIBIO, Landbruk Nordvest, Sunndalspotet As og StandardBio AS, med finansiering fra Regionalt forskningsfond Møre og Romsdal.
Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel2009
Bidragsytere:
Sissel Hansen, John Morken, Lars Nesheim, Matthias Koesling, Gustav Fystro
Denne rapporten er gjort på oppdrag for SFT sitt prosjekt Klimakur 2020. Den belyser faktorer som bidrar til redusert N-effektivitet i husdyrproduksjon og risikoen for utslipp av lystgass. Hovedvekt er lagt på muligheter for bedre utnytting av husdyrgjødsel og fokus på å se hele gardsdrifta i sammenheng; økt lagerkapasitet for lokalt å kunne sikre vårspredning av husdyrgjødsel; bedre handtering av husdyrgjødsel og gjødselplanlegging. Da det meste av gjødsla spres om våren og sommeren vil bedre lagerkapasitet i seg selv ikke være nok til å bedre utnyttingen av husdyrgjødsel generelt. Økt fokus på optimale spredetidspunkt og spredemengder for gjødsel og bedre spredeutstyr vil kunne redusere risiko for ammoniakktap betydelig. Det totale N-tapet og risikoen for lystgassutslipp er avhengig av at det tas hensyn til N i husdyrgjødsel i gjødslingsplanlegginga. De fleste melkeproduksjonsgårder i Norge har i dag et netto overskudd av nitrogen. Plantenes mulighet til å utnytte tilført nitrogen og forutsetningene for lystgassutslipp er også påvirket av forholdene i jorda. I våt - dårlig drenert- jord og i pakket jord reduseres utnyttelsen, nitrogeneffektiviteten og faren for tap øker.
Effekt av gjødsling og kjørebelastning på lystgassproduksjon2005
Bidragsytere:
Sissel Hansen, Marina Azzaroli Bleken, Bishal K. Sitaula
Lystgass (N20) er en viktig bidragsyter til den globale oppvarmingen. Kombinasjonen kjøreskadd, våt jord og rikelige mengder lettløselig nitrogen er svært uheldig og har i enkelte år ført til tap av nitrogen og stor lystgassproduksjon selv ved bruk av moderate mengder kunstgjødsel og moderat kjørebelastning.
Das Potenzial umstellungsbereiter Betriebe in Norwegen The potential for conversion to organic farming in Norway2005
Bidragsytere:
Matthias Koesling,
Martha Ebbesvik, Gudbrand Lien, Ola Flaten, Paul Steinar Valle
About eighteen percent of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway are considering to, and four percent are planning to convert to organic farming during the next five years. These two farmer groups can be considered as the potential for conversion to organic farming in Norway. In a questionnaire survey, this group rated attitudes on organic and conventional farming more similar to organic farmers than other conventional farmers did. For farmers considering or planning to convert, additional organic farming payments, organic farming laws and regulations and price premiums for organic products were more important sources of risk than for other conventional farmers. Most of these mentioned factors are influenced by agricultural policies, which thus represent an important factor for farmers? decision regarding the conversion to organic farming.
The potential for conversion to organic farming in Norway Das Potenzial umstellungsbereiter Betriebe in Norwegen2005
Bidragsytere:
Matthias Koesling,
Martha Ebbesvik, Gudbrand Lien, Ola Flaten, Paul Steinar Valle
About eighteen percent of the conventional dairy and cash crop farmers in Norway are considering to, and four percent are planning to convert to organic farming during the next five years. These two farmer groups can be considered as the potential for conversion to organic farming in Norway. In a questionnaire survey, this group rated attitudes on organic and conventional farming more similar to organic farmers than other conventional farmers did. For farmers considering or planning to convert, additional organic farming payments, organic farming laws and regulations and price premiums for organic products were more important sources of risk than for other conventional farmers. Most of these mentioned factors are influenced by agricultural policies, which thus represent an important factor for farmers? decision regarding the conversion to organic farming.
Bakteriologisk kvalitet av salat gjødsla med storfegjødsel2005
Bidragsytere:
Randi Berland Frøseth, Gro S. Johannessen, Liv Solemdal, Jorun Jarp, Yngvild Wasteson, Liv Marit Rørvik
Målet med denne undersøkinga var å samanlikna den bakteriologiske kvaliteten, inkludert førekomsten av visse patogen, av økologisk dyrka salat gjødsla med ulike typar storfegjødsel. Feltforsøk med isbergsalat (Lactuca sativa var. Crispum, ’Iglo’) vart utført i 2001 og 2002. Behandlingane var blautgjødsel, fastgjødsel, kompostert storfegjødsel og mineralgjødsel. Prøvar av jord, gjødsel, gjødsla jord, oppalsplantar, salat og dei ytre blada av salatplantane (i 2002) vart analysert for indikatorbakteriar for fekal forureining (termotolerante koliforme bakteriar (TKB) og Escherichia coli), E. coli O157:H7, Salmonella spp. og L. monocytogenes. Det vart funne statistisk sikker forskjell mellom behandlingane i mengde TKB i gjødsla jord, men det vart ikkje funne noko forskjell i bakteriologisk kvalitet på salat ved hausting. I 2002 vart det funne E. coli O157:H7 i blautgjødsel og fastgjødsel, og jord gjødsla med blautgjødsel og fastgjødsel ei veke etter gjødsling. Bakterien vart ikkje funne på salat ved hausting. Ingen prøvar i undersøkinga inneheld Salmonella spp. eller L. monocytogenes. Resultata frå forsøket tyder på ingen forskjell i bakteriologisk kvalitet på økologisk dyrka isbergsalat gjødsla med ulike typar storfegjødsel.
Nitrogentap frå mjølkegardar – intensiteten bestemmer2004
Bidragsytere:
Håvard Steinshamn, Marina Azzaroli Bleken,
Sissel HansenTap av nitrogen (N) er eit stort problem i landbruket, ikkje minst i mjølkeproduksjonen, og Europeiske direktiv krev at landbrukspraksisen må endrast for å redusere avrenninga. Ekstensiv mjølkeproduksjonen basert på heimeprodusert fôr er den mest effektive måten å betre N-effektiviteten på. N-effektiviteten på gardsnivå reduserast dersom innkjøpet av fôr er høgt i forhold til planteproduksjonspotensialet på garden. Krav om sjølvforsyning er såleis eit viktig prinsipp for å redusere N-tapet i økologisk landbruk.
Fôring og stell av storfe2002
Bidragsytere:
Dag Breines, Beate Furuto Folgerø, Lise Grøva,
Ingrid Haug, Magne Mo, Morten Røe, Aud Solberg,
Turid Strøm, Team storfe
Boka omhandler temaer innen storfedrift i Norge i dag. Den tar for seg temaer som blant annet kalveoppdrett, fôring, selvrekrutterende kjøttproduksjon, valg av kjøttferase, bruksdyrkryssing i mjølkebesetninger og skitne storfeslakt - hudkvalitet. Boka gir også en kort innføring i avl på kjøttfe og NRF. Klassifisering av storfekjøtt og kjøtt generelt, kjøttets kjemiske og fysiske sammensetning og hvordan dette påvirker kjøttkvaliteten, blir også beskrevet i boka. Boka tar videre for seg fôring på mjølkeku. Sentrale emner er mjølkesyntesen og forhold som påvirker mjølkeytinga og kjemisk sammensetning av mjølka, næringsbehovet i mjøkeproduksjonen, fôrgrunnlaget, fôropptaket og praktisk fôrplanlegging. En del sjukdommer som er sterkt knyttet til ernæring og fôring blir også omtalt. Om lag 50 sider omtaler emnet økonomi i produksjon av mjølk og storfekjøtt. Boka tar også for seg økologisk storfehold, kjøtt-og mjølkeproduksjon samt opppdrett av kalv og kvige, med hovedvekt på fôring, avl, driftsopplegg og helse. Boka er skrevet med tanke på undervisning i teknisk fagskole, fordypning husdyr. Læremidlene til Tekniske fagskole, linje naturbruk, vil foreligge både i bokform og på Internett (www.gan.no).
Mjølkegeit2001
Bidragsytere:
Lars Olav Eik, Lise Grøva
