Sjøkonservert krabbeskall: Test av kalkvirkning og plantestyrkende effekt225-01-31
Krabbeskall er en ressurs som hittil har vært lite utnyttet i Norge. Bedriften Nutrishell på Hitra bearbeider krabbeskall til bruk i mat og fôr. Sjølagret krabbeskall er tilgjengelig, og inneholder fortsatt mye kitin. Kitin er et amino-polysakkarid som finnes i skallet til insekter og skalldyr og bidrar til å gi det struktur og styrke. Forsøk har vist at kitin kan ha en styrkende effekt på planter, f.eks. mot soppsjukdom. På vegne av Nutrishell har NORSØK i samarbeid med NIBIO og Kimen Såvarelaboratoriet AS gjennomført en undersøkelse av hvordan krabbeskall er egnet som kalkingsmiddel, og om vi kunne finne en plantestyrkende effekt. Det viste seg at finmalt krabbeskall ga en like god effekt som vanlig kalksteinsmel for å øke pH i veksttorv. Krabbeskall inneholder noe mer næringsstoffer enn det vi finner i kalkstein, spesielt fosfor, nitrogen og svovel. For å undersøke en eventuell plantestyrkende effekt brukte vi såkorn av bygg, med ulik smittegrad av soppsjukdommen byggbrunflekk (Pyrenophora teres). Seks frøparti ble dyrket i gjødslet veksttorv kalket med finmalt krabbeskall eller kalksteinsmel, ved en temperatur på ca. 10 °C, over 25 dager. Ved avslutning ble angrep av byggbrunflekk skjønnsmessig vurdert på en skala fra 0 til 3. Forsøket ble gjentatt to ganger. Det viste seg at smittegrad bestemt ved Kimen Såvarelaboratoriet ikke alltid stemte overens med primærsymptomer som kom etter at plantene ble dyrket. Det var også en
betydelig variasjon mellom de seks frøvarepartiene i forsøk 1 og forsøk 2. Dette tilsier at antall frø per forsøksenhet bør være høyere enn åtte planter, som ble brukt her. For å få et ryddigere tallmateriale delte vi resultatene inn i to grupper av frøpartier, etter sort. Det ble fire frøparti av sorten Annika, to med lav og to med høy smittegrad bestemt i laboratorium, hvor utviklingen av primærsymptomer stemte godt overens med smittegraden; og to av sorten Termus, hvor smittegraden stemte dårligere overens med utviklingen av primærsymptomer.
I gjennomsnitt for alle resultatene var det flere planter som fikk laveste grad av primærsymptomer (karakter 1) i torv kalket med krabbeskall, men færre som fikk høyeste grad (karakter 3). Dette resultatet ble bekreftet når materialet ble inndelt etter sort og det ble gjort statistiske analyser. Vi kan dermed ikke konkludere med at krabbeskall har en klar plantestyrkende effekt, men det bør arbeides videre med problemstillingen. I tidligere undersøkelser av plantestyrkende effekt av kitin har materialet som inneholdt kitin vært bearbeidet på mer avanserte måter enn ved finmaling til < 0,25 mm, slik det var gjort her. Det ble dermed sannsynligvis lettere tilgjengelig for å kunne påvirke biologiske prosesser. Det er også mulig at vi kunne fått klarere resultater ved å bruke jord som vekstmedium, siden dyrka jord er mer biologisk aktiv enn torv, og at resultatene kunne blitt klarere hvis plantene hadde fått vokse lenger og vi kanskje kunne ha vurdert sekundærsymptomer av soppsjukdommen.
