Sjøkonservert krabbeskall: Test av kalkvirkning og plantestyrkende effekt225-01-31
Krabbeskall er en ressurs som hittil har vært lite utnyttet i Norge. Bedriften Nutrishell på Hitra bearbeider krabbeskall til bruk i mat og fôr. Sjølagret krabbeskall er tilgjengelig, og inneholder fortsatt mye kitin. Kitin er et amino-polysakkarid som finnes i skallet til insekter og skalldyr og bidrar til å gi det struktur og styrke. Forsøk har vist at kitin kan ha en styrkende effekt på planter, f.eks. mot soppsjukdom. På vegne av Nutrishell har NORSØK i samarbeid med NIBIO og Kimen Såvarelaboratoriet AS gjennomført en undersøkelse av hvordan krabbeskall er egnet som kalkingsmiddel, og om vi kunne finne en plantestyrkende effekt. Det viste seg at finmalt krabbeskall ga en like god effekt som vanlig kalksteinsmel for å øke pH i veksttorv. Krabbeskall inneholder noe mer næringsstoffer enn det vi finner i kalkstein, spesielt fosfor, nitrogen og svovel. For å undersøke en eventuell plantestyrkende effekt brukte vi såkorn av bygg, med ulik smittegrad av soppsjukdommen byggbrunflekk (Pyrenophora teres). Seks frøparti ble dyrket i gjødslet veksttorv kalket med finmalt krabbeskall eller kalksteinsmel, ved en temperatur på ca. 10 °C, over 25 dager. Ved avslutning ble angrep av byggbrunflekk skjønnsmessig vurdert på en skala fra 0 til 3. Forsøket ble gjentatt to ganger. Det viste seg at smittegrad bestemt ved Kimen Såvarelaboratoriet ikke alltid stemte overens med primærsymptomer som kom etter at plantene ble dyrket. Det var også en
betydelig variasjon mellom de seks frøvarepartiene i forsøk 1 og forsøk 2. Dette tilsier at antall frø per forsøksenhet bør være høyere enn åtte planter, som ble brukt her. For å få et ryddigere tallmateriale delte vi resultatene inn i to grupper av frøpartier, etter sort. Det ble fire frøparti av sorten Annika, to med lav og to med høy smittegrad bestemt i laboratorium, hvor utviklingen av primærsymptomer stemte godt overens med smittegraden; og to av sorten Termus, hvor smittegraden stemte dårligere overens med utviklingen av primærsymptomer.
I gjennomsnitt for alle resultatene var det flere planter som fikk laveste grad av primærsymptomer (karakter 1) i torv kalket med krabbeskall, men færre som fikk høyeste grad (karakter 3). Dette resultatet ble bekreftet når materialet ble inndelt etter sort og det ble gjort statistiske analyser. Vi kan dermed ikke konkludere med at krabbeskall har en klar plantestyrkende effekt, men det bør arbeides videre med problemstillingen. I tidligere undersøkelser av plantestyrkende effekt av kitin har materialet som inneholdt kitin vært bearbeidet på mer avanserte måter enn ved finmaling til < 0,25 mm, slik det var gjort her. Det ble dermed sannsynligvis lettere tilgjengelig for å kunne påvirke biologiske prosesser. Det er også mulig at vi kunne fått klarere resultater ved å bruke jord som vekstmedium, siden dyrka jord er mer biologisk aktiv enn torv, og at resultatene kunne blitt klarere hvis plantene hadde fått vokse lenger og vi kanskje kunne ha vurdert sekundærsymptomer av soppsjukdommen.
Pellets som strø til storfe - Et pilotforsøk med bruk av pellets som dypstrø til kviger2026-06-23
Hovedmålet med dette prosjektet var å gjennomføre et pilotforsøk med kviger for å sammenligne treflis og trepellets som dypstrø til storfe med hensyn til absorpsjonsevne for trepellets og støvutvikling fra både pellets og flis, dyrenes liggeatferd og renhet, samt kostnader og arbeidsmengde Pilotforsøket ble gjennomført i det økologiske melkeproduksjons-fjøset på Tingvoll gard i to binger med sju kviger i binge A med dypstrø av pellets og fem kviger i binge B med dypstrø av flis. Det ble tatt prøver og gjennomført registreringer av dypstrøet inkludert mengder strødd, vekt, temperatur, dybde, tørrstoffinnhold, absorpsjonstest og støvtest. Av dyra ble det foretatt brystmål og gjort vurderinger av dyras hold, helse og renhet. I tillegg ble kvigene filmet for registrering av liggeatferd. Dybden i dypstrøet var høyere med pellets og økte for pelletsen etter hvert som den løste seg opp, men nærmet seg dybden i flisbingen ved slutten av forsøket, til tross for at det totalt ble brukt 232 bøtter flis og 59 bøtter pellets etter forsøkets start. Det ble ikke registrert tydelig varmgang i dypstrøet i noen av behandlingene, selv om temperaturen var noe høyere i pellets enn i flis. Pelletsen viste god absorpsjonsevne, løste seg raskt opp ved kontakt med væske og fikk en struktur tilsvarende flis, samtidig som den ga lavere støvnivå.
Alle kviger forble friske gjennom forsøket. Dyra i binge B var generelt større enn i binge A på grunn av alder og reproduktiv status. Det ble ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effekter av strøtype på renhet og liggeatferd, ettersom hver behandling kun ble testet i én binge, og forskjeller kan likegodt skyldes dyre- eller bingespesifikke forhold. Renhetsscoren var lik mellom bingene, og dyra var noe renere ved slutten, noe som indikerer god hygiene ved tilstrekkelig strøbruk. Kvigene i binge A (pellets) hadde lavere liggetid enn kvigene i binge B (flis). Denne forskjellen vurderes primært å skyldes dyras reproduktive status, selv om en effekt av strøtype ikke kan utelukkes. Når det gjelder økonomi, vil kostnadene variere med faktisk forbruk av strø. Dersom pellets brukes i lavere volum enn flis ved oppstart, men med tilsvarende daglige påfyll som i forsøket, vil innkjøpskostnadene kunne bli omtrent like mellom strøtypene. Pellets kan samtidig gi noe lavere kostnader til transport og lagring på grunn av lavere volum, samt redusere arbeidsmengden ved daglig strøing. Samlet sett indikerer dette at pellets kan være et kostnadsmessig konkurransedyktig alternativ til flis, samtidig som det kan bidra til et bedre arbeids- og dyremiljø med mindre støv. Det er imidlertid behov for større forsøk, der strøtypene testes i flere binger eller der samme dyra eksponeres for begge strøtyper i ulike perioder, for å kunne trekke konklusjoner om effekter på dyrevelferdsindikatorer som liggeatferd.
