Prosjektet DIVERSILIENCE har som mål å forbedre produktivitet og robusthet i økologisk produksjon ved å utnytte variasjonen i dyrka vekster.

Prosjektet vil oppgradere dårlig utnyttet restråstoff fra blå verdikjeder (fisk, skjell, alger) for å bruke dem som gjødsel og biostimulanter i økologisk dyrking.

I Hakket bedre-prosjektet vil vi bidra til økt produksjon av økologiske grønnsaker i Norge ved å undersøke hvordan plantehakk kan brukes som jorddekke og bidra til å redusere ugras, øke næringstilførselen og også bærekraften i produksjonen.

Når hunn-insekter legger egg, vil valg av sted for egglegging bli foretatt på bakgrunn av informasjon som er blitt sanset. Her vil luktesansen være veldig viktig for å finne det rette stedet. Kunnskap om disse mekanismene kan bli benyttet for å kontrollere skadeinsekter uten bruk av kjemiske sprøytemidler.

I EU er insektbestøvning verdsatt til 15 milliarder euro. Til tross for det synker antallet av ville pollinatorer, på grunn av tap av blomsterrike naturtyper.

Gjennom prosjektet skal biogassanleggene på Tingvoll gard og hos Inge Hoemsnes forbedre drift og prosess i anleggene og gi bedre utnyttelse av strøm, varme og biorest. Samtidig skal anleggene brukes til opplæring.

Målet med prosjektet er økt fokus på jord, økt kunnskap og bredere rådgivning innen jord.

Det er et hardt press på landbruket for å redusere utslipp av klimagasser. I dette prosjektet undersøker vi muligheter for å redusere utslipp av klimagasser fra bløtgjødsellager

Målet med prosjektet er å kartlegge andel av kløver i enger på økologiske gårder.

NOBIO og NORSØK etablerer et treårig prosjekt med forum for dem som er interesserte i biogass på gårdsbruk. Aktiviteter er fagseminar, befaringer på anlegg og drift av nettforum.

Mye ull nedklassifiseres i Norge i dag, hovedsakelig ull fra pigmenterte sauer. Ofte blir denne ullen kastet eller brent. Ull er et næringsrikt materiale og kan derfor brukes som gjødsel.

Hvordan kan kjøtt og ull fra sau verdsettes høyere? Prosjektet ønsker å påvirke diskusjonen rundt bærekraft, media sin omtale av det og hvordan politikk blir formet.

Sauenæringa og NORSØK etablerer økt digital overvåking og innhenting av døde dyr i utvalgte beiteområder i Surnadal for å dokumentere tapsårsak.

Målet med nettverket er å utveksle kunnskap om bærekraftig bruk av jordbruksjord. Vi vil fremme erfaringsutveksling mellom nordiske jordforskere og bygge bro mellom forskning og praktisk landbruk innen jordhelse.

Ull blir klassifisert i ulike klasser der 1.klasse-ull gir mest betalt til bonden. I prosjektet vil vi skissere muligheter for å øke andelen 1. klasses ull og prøve ut hvordan nedklassifisert ull kan brukes i hagebruk.

Målet med prosjektet er å undersøke hvordan eng- og potetdyrking påvirker karboninnhold og biologisk aktivitet i sandholdig jord.

Restprodukt fra norsk algeindustri kan gi bedre jordstruktur og vannlagringsevne, og øke moldinnholdet i jorda. Dette og andre effekter av algefiber vil bli undersøkt i potetdyrking.

Økologisk veksthusproduksjon skal bli mer i tråd med de økologiske prinsippene. Dette medfører at drivhusvekster skal dyrkes i jord med bakkekontakt, vekstskifte og lavt input av innsatsfaktorer. Dette prosjektet omhandler fortrinnsvis tomat og agurk.

Målet med prosjektet er å informere om tiltak som kan redusere klimagassutslipp fra storfegjødsellager i Møre og Romsdal.

AMAZING GRAZING

Hovedmålet er å fremskaffe og formidle kunnskap om norsk produksjon av økologisk fôr som vil bidra til å sikre proteinforsyningen i økologisk svinehold i henhold til nytt økologiregelverk.

NORSØK samarbeider med landbruksrådgivinga og Fjøssystemer for å finne smarte og praktiske løsninger for enda bedre dyrevelferd i melkeproduksjonsfjøs

NORSØK bidrar med undervisning i økologisk landbruk av studenter ved Gjermundnes Videregående Skole som utdanner seg til voksenagronomer.

Skolehagen ved NORSØK gir elever ved barne- og ungdomsskolene i Tingvoll mulighet til å lære om plantedyrking og bærekraftig mat.

Prosjektet SUCCEED skal bidra til at melkekyr og kalver kan få være mer sammen gjennom å utvikle vitenskapelig baserte og praktiske løsninger for dette tilpasset dagens og morgendagens fjøs og beitebruk.

NORSØK og Norsk landbruksrådgivning har skrevet en rapport om muligheter, utfordringer og ulike løsninger for økologisk kjøttproduksjon på okser og kastrater, på oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk produksjon.

Prosjektet formidler kunnskap om dyrking av hasselnøtt og vinterherdige grønsaker.

Drivhusfjøs er et multifunksjonelt bygg for både dyr og planter og selvklart også mennesker. I dette prosjektet inngår oppdrett av ammekyr og dyrking av tomat, squash og gresskar.

Målet er å bidra til økt verdiskapning for næringslivet i Møre og Romsdal gjennom blågrønt forskningssamarbeid forankret hos regionalt eide forskningsmiljø. Dette skal blant annet gjøres gjennom tiltak som knytter næringsliv og forskning tettere sammen.

I prosjektet skal vi prøve ut to ulike måter å behandle husdyrtalle på for å undersøke forskjeller i utslipp av drivhusgasser, tap av karbon og effekt som gjødsel.

Her undersøker vi langtidseffekter på jordas dyrkingsegenskaper, innhold av organisk materiale og karbonlagring ved ensidig korndyrking versus vekstskifter med eng og korn i sandig jord.

Målet med prosjektet er økt økologisk landbruksproduksjon, tilpasset det norske markedet, gjennom tilgang til høy kompetanse og rådgivning for produsenter i hele landet.

Prosjektet skal bedre kvaliteten, og få større mangfold i økologisk såkornproduksjon. Gamle og nye hvetesorter, foredlingslinjer og uselekterte avkomspopulasjoner fra krysninger, dyrkes i feltforsøk.

Hovedmålet er å vurdere hvordan avlingene utvikler seg over tid i økologisk landbruk. Dette ved å fortsette den langvarige registreringen av engavlinger på noen utvalgte skifter på Tingvoll gard.

– en vurdering av åpne lager for bløtgjødsel og biorest og lager med dekke.

NORSØK er med i EU-prosjektet GrazyDaisy og ser behov for mer forskning på muligheten for å ha ku og kalv sammen på beite i norsk melkeproduksjon.

Det er behov for å få mer kunnskap om hvordan fjørfeproduksjon kan gjøres mer miljø- og dyrevennlig ved å undersøke om vi kan utvikle mer lokalprodusert proteinfôr og om utearealene kan utformes slik at de i større grad gir dyrene mulighet til naturlig atferd samtidig med lav smitterisiko.

SmartCalfCare var et forprosjekt (2019-2020) som ble satt i gang etter at en gruppe på Landbrukets innovasjonscamp om dyrevelferd 2019 vant med ideen som de da kalte «SmartCare».

Målet med prosjektet er å formidle oppdatert kunnskap om egenskaper og bruk av kløver, både som tradisjonell engbelgvekst og som fangvekst, dekkvekst og underkultur.

Målet med prosjektet er å videreutvikle kompetansen om jord og jordkarbon blant NORSØK-ansatte, og bruke denne i skriftlig og muntlig formidling.

Ulike sorter av bygg og havre skal prøves ut i feltforsøk. På sikt er det et mål om å etablere en lokal verdikjede for korn til mat.

Poteter er den viktigste matveksten utenom korn

Digital overvåking og nye driftsløsninger – sambeiting ku-kalv for bedre dyrevelferd og økonomi i melkeproduksjonen (Kalvelykke)

Målet med prosjektet er å utvikle en kalkulator for mengdeberegning av ulike organiske materialer til kompost med utgangspunkt i C/N-forholdet og i tillegg tilpasse gjødselplanleggingsprogram for økologisk drift.

Målet med prosjektet er å bidra til utvikling av jordprodukter som kan erstatte torv som så- og plantejord.

Målet med prosjektet var å utforske effekten av to ulike separasjonsmetoder på stressrelatert atferd hos ku og kalv i en økologisk melkeproduksjonsbesetning.

NORSØK får tildelt midler fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) for å utvikle og formidle kunnskap om produksjon og forbruk av økologisk mat.

Målet for prosjektet er å formidle resultat og erfaringer fra økologisk mjølkeproduksjon gjennom langtidsstudie av Tingvoll gard som eksempelgård.

- Investigating the concept of local climate crowdfunding for Norway

Hovudmålet var å undersøke om ekstrakt av kondenserte tanninar frå bork (avfall frå sagbruksindustrien) kan hindre utvikling av koksidiose (tarmparasitt som gir diarè) hos lam

Økt verdiskaping og bærekraft gjennom optimalisert ressursbruk i byer og bynære områder

Det ble skrevet en utredning om muligheter for utfasing av konvensjonelle dyr (svin, storfe, evt. sau) ved fjerning av unntaksbestemmelsen, på oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU).

Kan Midt-Norge utvikles til en foregangsregion for økologisk fjørfekjøttproduksjon, ta en større del av markedet og øke fortjenesten i hele verdikjeden?

Kobber og parafin til plantevern, torv i jordblandinger, plast til jorddekke, sprøyta halm til strø, syntetiske vitaminer og antibiotika til dyra… Selv om mengdene kan være små, utfordrer dette troverdigheten til økologisk landbruk. Prosjektet Organic-PLUS forsker på hvordan slike innsatsfaktorer kan fases ut.

I dette prosjektet skal en se på bærekraftig verdiskaping i verdensarvområder og andre beiteområder med store verdier og uutnytta potensiale knytta til utmarksressursen.

Prosjektet skal utvikle mer bærekraftige og robuste gras-baserte driftssystemer i økologisk melkeproduksjon i ulike europeiske land.

Resirkulert gjødsel fra storsamfunnet kan gi økologisk landbruk økt integritet. Mye næring havner i havet. Kan torskehoder og algerester kombineres til en fullgjødsel egnet for økologisk dyrking?