Vindel AS skal i samarbeid med Statsforvaltaren i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal Fylkeskommune arrangere informasjonsmøter med folk som ønsker å utvikle sitt bruk.
Inspirasjon, kunnskap og et godt faglig nettverk er gull verdt for den som vil starte som økobonde. NLR, NORSØK og Økologisk Norge jobber sammen for å støtte prosessen med omlegging til økologisk produksjon.
På Fosen finner vi Norges største produsent av spiseklare blåskjell: Norge skjell. Utsorterte blåskjell komposteres med treflis, og kan bli en god gjødsel. NORSØK er engasjert for å undersøke hvordan kompostprosessen kan forbedres, og hvordan komposten kan brukes i praksis.
Vi søker en engasjert og allsidig person til å forske på biorest og husdyrgjødsel til en 100 % fast stilling med snarlig tiltredelse. Stillingen er aktuell både for forskere med PhD og masterstudenter med et sterkt ønske om en forskerkarriere
MariGreen-prosjektet utforsker mulighetene for å anvende marine restråstoffer som gjødsel for økt bærekraft i landbruket og bedre beredskap for storsamfunnet.
Det finnes store mengder av disse ressursene som kan bidra til at europeisk matproduksjon blir mer bærekraftig og sirkulær, og mindre avhengig av å importere ikke fornybare mineralressurser.
Målsetningen er om å styrke lokal matproduksjon og verdiskaping ved å fremme samarbeid mellom landbruket og restaurant- og reiselivsnæringen i Møre og Romsdal.
Tang og tare er en næringsrik ressurs som kan bidra til at gjødsling og jordforbedring i landbruket blir mer bærekraftig.
Samtidig må man sikre at denne ressursen er trygg for bruk i matproduksjon uten at det blir med forurensende stoffer opp fra havet og over i matjorda.
De aller fleste av oss har løftet blikket opp på stjernehimmelen og latt tanker og fantasi bli overveldet av alt vi ikke vet om verden rundt oss.
Slik er det også for landbruksforskerne ved Norsk senter for økologisk landbruk som leter etter svar på mysteriene som finnes i et univers som er mye nærmere. Nemlig matjorda vår.
Prosjektet skal bidra til å mobilisere industrien til økt ressursutnyttelse og sirkulære verdikjeder fra bioråstoff.
Rådgiver Rose Bergslid m. fl. på NORSØK skal undersøke i hvilken grad kjøttproduksjon på kastrater kan være et bidrag til økt bærekraft i norsk landbruk.
I dette prosjektet skal vi analysere bærekraften i kastratproduksjonen ved hjelp av det internasjonalt anerkjent analyseverktøyet «SMART».
Bærekraftig storfekjøttproduksjon på norske ressurser
Torv er det mest populære vekstmediet i kommersielt og privat hagebruk på tross av alvorlige miljøkonsekvenser. Samtidig er det flere og flere bønder som separerer gjødselen sin. Den faste fraksjonen har potensial som vekstmedium etter kompostering.
Restråstoff fra prosessering av krabbe inneholder mye kalk, men også stoffer som kan være en ressurs i plantedyrking, for eksempel kitin som kan være plantestyrkende. I dette prosjektet tester NORSØK kalkvirkning og plantestyrkende effekt av sjøkonservert krabbeskall fra Nutrishell sin fabrikk på Hitra.
Forskere fra NORSØK og NIBIO/NMBU samlet seg nylig for å bidra med kunnskap for økt produksjon av økologisk korn i regi av Landbrukets Økoløft
Norge trenger mer økologisk kornproduksjon for å møte etterspørselen. I 2023 har krevende værforhold ført til enda lavere kornavlinger enn vanlig, noe som gjør at Norge vil være avhengig av mer importert korn til dyrefôr og matvarer.
I dette prosjektet skal det globale verktøyet SMART brukes som utgangspunkt for å diskutere bærekraft i de grovfôrbaserte produksjonene melk, ammeku og sau i Møre og Romsdal.
Forskere fra blant annet Aarhus Universitet, NMBU og NORSØK har avdekket at det er behov for å endre måten man regnskapsfører klimagasser fra landbruket på.
Dette prosjektet har som mål å øke kunnskapen om skolehagers pedagogiske verdi i Møre og Romsdal og forankre økologiske skolehager i planene.
Bli med på webinarserie og samling for kursing, kunnskapsheving og nettverksbygging!
Wool and Sheep around the North Atlantic Sea
Prosjektet hadde som mål å formidle kunnskap om karbon i jord, demonstrere ulike tiltak og å prøve ut tilskuddsordninger for økt karbon i jord.
Kan Trøndelag bli selvforsynt på økologisk forkom og matkorn?
Nylig ble arbeidsstokken på Tingvoll gard utvidet med tre stipendiater i NIBIO og NORSØK.
Til sammen er det nå 6 stipendiater blant de 47 ansatte på det som er en av Norges største forskningsinstitusjoner utenfor en by.
- Gjennom flere dyktige medarbeidere og godt samarbeid mellom ulike aktører kan vi øke aktiviteten for å finne gode bærekraftige løsninger for jordbruk og naturforvaltning i hele landet, sier daglig leder Turid Strøm i NORSØK.
I dette prosjektet står bærekraftig matproduksjon i sentrum. Målet er å finne ut mer om hvordan vi kan bruke restråstoff fra marine næringer (F.eks fiskeslam eller fiskeensilasje) til å lage verdifull gjødsel, samtidig som vi tar vare på miljøet og produserer klimanøytral energi.
I Cal-Me undersøker vi hvordan tilsetting av bestemte kalkprodukt til bløt storfegjødsel påvirker nedbryting av organisk materiale og utslipp av metan (CH4).
Prosjektet er en del av åtte nyskapende forskningsprogrammer under EJP SOIL-programmet. Målet med er å undersøke hvordan jordbrukets ulike praksiser påvirker karbon, nitrogen, fosfor, biodiversitet og klimagassutslipp i jorda, spesielt med fokus på langvarige karbonlagre (SOC) og prosesser som påvirker karbonets stabilitet.
Alle NORSØKS satsingsområder tar utgangspunkt i å jobbe på lag med naturen. Dette er selve fundamentet i økologisk landbruk. NORSØK sitt hovedmål, fastsatt i vedtektene, er å fremme utviklinga av økologisk landbruk.
Dette skal vi gjøre gjennom forskning, utvikling, formidling, rådgivning og informasjon. Vi skal jobbe med å utvikle økologisk landbruk og vi skal jobbe med å finne løsninger som drar alt landbruk i en mer bærekraftig retning.
Voksende byer har en tendens til å konsumere landbruksareal på sin vei for å skape rom for flere folk og mer infrastruktur.
Norsøk har deltatt i forskningsprosjektet Urban Farms som har undersøkt om bønder og byen kan smelte sammen i en produktiv symbiose i stedet for å ende i en eksistensiell konflikt.
Nå er du invitert på digitalt sluttseminar hvor du kan si din mening!
Årets kjøkkenhagedag har fokus på poteter til hverdag, fest og beredskap. Poteter for store og for små. Poteter i alle farger og størrelser til ulike formål.
Gjennom agroøkologisk tilnærming skal EcoVin undersøke beste praksis for etablering av flerårige plantekulturer med utgangspunkt i «Vingarden på Jølst» og «Vestavin AS».
Gulrot og potet er viktige matvekster i Norge, som har en del utfordringer med plantesykdommer både under produksjon og lagring.
Cropdrive skal se på fangveksters effekt på jordhelse og hvordan de påvirker jordbårne plantesykdommer relatert til sopp, bakterier og/eller nematoder.
Stortings- og fylkespolitikere fra Venstre har besøkt Tingvoll for å bli orientert om konsekvensene etter at bevilgninger på 3.5 millioner kroner ble kuttet i statsbudsjettet for 2023.
De mener at kutta må reverseres og at man heller bør styrke finansieringa i en tid der NORSØKs kompetanse kan bidra til et mer bærekraftig og selvforsynt samfunn.
- NORSØK er et viktig nasjonalt kompetansesenter med mange positive bidrag både regionalt, nasjonalt og internasjonalt sier stortingsrepresentant Andrè Skjelstad fra Venstre. Disse kuttene står i sterk kontrast til regjeringens lovnader om å styrke distriktene og landbruksforskningen i en tid der selvforsyning og matsikkerhet er høyaktuelle tema.
Mer kunnskap om ikke-økologiske gjødselmidler som er tillatt brukt i økologisk landbruk er viktig for produsenter, rådgivere og myndigheter.
Målet med prosjektet er å kunne gjøre bedre vurderinger og beregninger av klimanytten av fornybar energi i landbruket, og at disse kan legges inn i Landbrukets klimakalkulator.
Prosjektet samler bønder som vurderer eller er under omlegging til økologisk produksjon ved å invitere til samling og webinarserie
Hvilken effekt har ulik husdyrgjødselhandtering på bærekraftsindikatorer, økonomi og arbeidsforbruk på gårdsnivå?
Vi intervjuer tre melkeproduserende bønder.
NORSØK bidrar med erfaring og resultater fra sitt mangeårige arbeid med økologisk landbruk og kunnskap knyttet til testing av jordhelse.
Prosjektet sitt hovudmål er å betre forholda for jordbruksdrift på myrjord på same tid som klimagassutsleppa blir reduserte.
Prosjektet skal undersøke effekten av det norskproduserte urtefermentet Terra Biosa ved overflatekompostering av underkultur hos en kornprodusent i Østfold.
NORSØK bidrar med kunnskap i et prosjekt der Statsforvalteren i Trøndelag, Fylkeskommunen, NLR og landbruksskolene undersøker mulighetene for å øke karboninnholdet i jord i Trøndelag
Senteret vil oppfylle mål for berekraftfylket Møre og Romsdal, i partnarskap med dei andre kompetansemiljøa som er etablerte i fylket.
Alle elever i 6. trinn på Nordmøre tilbys el-sikkerhetsopplæring ved Tingvoll sol- og bioenergisenter. Tjenesten støttes av Det lokale el-tilsyn ved Mellom.
Prosjektet skal studere miljøeffekten av å optimalisere bruken av husdyrgjødsel og den geografiske fordelingen av intensiv og ekstensiv produksjon utover landbruksarealene.
Dette er et internasjonalt prosjekt som utvikler verktøy for å studere balansen mellom landbruksproduksjon og miljøeffekter ved å optimalisere fordelingen av husdyrgjødsel.
Jorddekkeduker av plast er utbredt i hagebruk som tiltak mot ugress. Denne plasten kan være kilde til forurensing av jord og lages av ikke-fornybare ressurser. Det er derfor behov for å utvikle duker laget av mer bærekraftige materialer.
Det brukes mye plast i jord- og hagebruk, plant annet til plantepotter i gartnerier. Mesteparten av pottene kastes og brennes etter bruk. Potter av ull som erstatning for plast utvikles og testes ut.
SeaSoil-prosjektet vil øke verdiskapingen i makroalgeindustrien, inkludert verdiskaping gjennom økosystemtjenester i vann og jord.
Sara skal jobbe i en deltidsstilling inntil hun fullfører sin mastergrad ved NMBU på Ås. Hun går over til full stilling når masteroppgaven leveres tidlig neste år.
I slutten av september ble boka «Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år» lansert. Boka omfatter beskrivelse av oppstarten av det som etter hvert fikk betegnelsen økologisk landbruk, og de ulike epokene som har ført fram til status i dag.
Et prosjekt ledet av NORSØK har samlet fagfolk fra Danmark, Finland, Norge og Sverige for å dele kunnskap og erfaringer innen evaluering og forbedring av jordhelse i nordisk jordbruksjord.
Prosjektet "Network – Sustain Nordic soil health" (NetSH) har fokusert på enkle metoder for å evaluere og forbedre jordhelse på gårdsnivå.
Vi inviterer til den årlige familiedagen med feiring av Kjøkkenhagedagen i Tingvoll Økopark søndag 28. august kl 13.00 - 17.00!
Digital dermatitt og klauvspalteflegmone er to alvorlige sjukdommer som gir store dyrevelferdsmessige og økonomiske utfordringer.
Det europeisk forskningsprosjektet Organic Plus som har utforsket alternativer til uønskede innsatsmidler i økologisk landbruk. Prosjektet
Nå kan du få med deg en lang rekke foredrag om hvilke alternativer prosjektet har kommet fram til og hvordan disse kan fases inn i økologisk drift mellom.
Bruk av torv til såjord skaper store klimautslipp og truer sårbare myrområder der torven tas ut. Samtidig er det utfordrende å finne et fullgodt alternativ som dyrkere kan stole på.
NORSØK er aktiv i dette arbeidet, og arrangerte nylig en nettprat som samlet hele verdikjeden med dyrkere, avfallsindustri og forskere for å utveksle erfaringer og kunnskap
Blue Legasea er et nasjonalt ekspertisesenter for marin og biomarin næring som blant annet jobber for å binde sammen næring og forskning for økt innovasjon og utvikling.
NORSØK har utført en rekke forskningsprosjekter for å utnytte restråstoffer fra havet som de blå næringene nå begynner å fatte interesse for.
Velkommen til kurs i Økologisk kjøkkenhage på Rauma videregående skole 23. mars!
Det skal etableres en kunnskapsdatabase for gjødselinnhold og gjødselegenskaper i tilknytning til planlegging, etablering og drift av biogassanlegg.
I løpet av 2022 skal man samle flisinteresserte i Møre og Romsdal gjennom to befaringer og et seminar. Målet er skape møteplasser for å dele kunnskap og opprette nettverk.
Dyrevelferd er et viktig kriterium innen økologisk landbruk som har gjort seg spesielt gjeldende blant forbrukerne når det gjelder svineproduksjon.
Prosjektet skal utarbeide velferdsindikatorer og beskrive løsninger for at grisen kan få bedre dyrevelferd ved å være ute.
Prosjektet skal avklare forskningsbehov for å tilrettelegge for økt hold av fjørfe og svin utendørs.
Dette er et forprosjekt som skal undersøke potensialet for å utnytte bark som et parasittmiddel i husdyrholdet.
Prosjektet DIVERSILIENCE har som mål å forbedre produktivitet og robusthet i økologisk produksjon ved å utnytte variasjonen i dyrka vekster.
Landbruksrådet har en bred medlemsmasse som omfatter hele verdikjeden i landbruket fra bønder og rådgivere til de store samvirkeorganisasjonene.
Gjestene fikk presentert et utvalg av forsknings- og utvklingsarbeid som skal bidra til at landbruket blir mer bærekraftig med nye metoder før økt dyrevelferd.
Prosjektet vil oppgradere dårlig utnyttet restråstoff fra blå verdikjeder (fisk, skjell, alger) for å bruke dem som gjødsel og biostimulanter i økologisk dyrking.
Klinge tok turen til Tingvoll og NORSØK som første stopp etter valget for å bli orientert om emner som kan bli viktige for å utvikle landbruket i mer selvforsynt og bærekraftig retning.
Hun er valgt inn for Senterpartiet i Møre og Romsdal og sitter i Næringskomiteen på Stortinget, som også har landbruk som sitt ansvarsområde.
NORSØK med Sissel Hansen i spissen, arrangerer webinar den 12. november kl 12-14.
Et europeisk samarbeid er med på å sikre deres tilstedeværelse i ulike plantekulturer og klimatiske forhold.
I Hakket bedre-prosjektet vil vi bidra til økt produksjon av økologiske grønnsaker i Norge ved å undersøke hvordan plantehakk kan brukes som jorddekke og bidra til å redusere ugras, øke næringstilførselen og også bærekraften i produksjonen.
Spennede kurs i Tingvoll økopark i regi av NORSØK: Lære å dyrke egen sopp!
I 2020 samarbeidde NORSØK og Landbruk Nordvest om prosjektet GodKarbon. Her undersøkte vi jorda på åtte kornbruk i Surnadal med og utan eng i vekstskiftet. Formålet var å sjå korleis vekstskifte påverka karbonlagring og jordeigenskapar. No inviterer vi til markdag på to av bruka for å dele resultat og grave i jorda. I tillegg ser vi på eit demonstrasjonsfelt med fangvekstar.
Når hunn-insekter legger egg, vil valg av sted for egglegging bli foretatt på bakgrunn av sanseinformasjon. Her vil luktesansen være veldig viktig for å finne det rette stedet. Kunnskap om disse mekanismene kan bli benyttet for å kontrollere skadeinsekter uten bruk av kjemiske sprøytemidler.
I EU er insektbestøvning verdsatt til 15 milliarder euro i året. Til tross for dette synker antallet av ville pollinatorer på grunn av tap av blomsterrike naturtyper.
Prosjektet skal optimalisere drift og prosess i biogassanleggene på Tingvoll gard og hos Inge Hoemsnes for å gi bedre utnyttelse av strøm, varme og biorest. Samtidig skal anleggene brukes til opplæring.
Nytt prosjekt skal lete etter alternativer til antibiotika som ikke skaper resistens i dyr og mennesker. Nettverket består av deltakere fra 23 organisasjoner i 17 land i Europa.
Mære landbruksskole i samarbeind med Norsk Landbruksrådgivning inviterer til fagsag med fokus på jordfruktbarhet.
Mære landbrukshøgskole får besøk av fagpersonene Nathaniel Platt Mead fra Sogn Jord- og hagebruksskole og bonden Olav Odden som er produsent av Bergrønningen kompostvender.
Det økologiske landbruket har fått ny vind i seilene det siste året etter pandemi og en alarmerende klimarapport fra FN. Dette satte sitt preg på den økologiske verdenskongressen som nylig gikk av stabelen i Frankrike.
Den ledende klimaforskeren Johan Rockström ga sin støtte til viktigheten av å styrke det økologiske landbruket for å begrense global oppvarming. EUs kommisjonær for landbruk, Janusz Wojciechowski vil ha mye mer økologisk dyrking for å fremme biodiversitet, klima og småskala gårdsdrift.
Hvert år går tusenvis av tonn med næringsrikt restmateriale til spille i marine industrier. Dette materialet har stort potensiale for å skape ny næring og økt bærekraft i landbaserte næringer.
I økologisk landbruk er det for eksempel stor mangel på økologisk gjødsel, mens prisene på mineralgjødsel til det konvensjonelle landbruket har skutt i været og truer lønnsomheten til mange bønder.
Befaring biogassanegget til Kjell Kopperud på Rakkestad
Prosjektet «Fornybar energi i Møre og Romsdal» er et samarbeidsprosjekt mellom kompetansesentrene for fornybar energi i fylket som skal drive formidling med mål om økt kunnskap rundt fornybar energi for elever og den øvrige befolkningen i fylket.
Prosjektet eies av Tingvoll Økopark ved Senter for bærekraftig utvikling. NORSØK vil først og fremst bidra på fagområder hvor klimautfordringene er knyttet til energi, landbruk og avfallshåndtering.
Det er kjærkomment å komme i gang med utveksling av ideer, kunnskap og inspirasjon på tvers av landegrenser etter pandemiens herjinger.
Dr Gerold Rahmann er direktør ved den økologiske delen av det tyske Thünen instituttet og president for den internasjonale organisasjonen for økologisk landbruksforskning (ISOFAR) og en stemme det lyttes til internasjonalt.
Velkommen til kurs i konservering av frukt og bær. Ny inspirasjon og kanskje nye metoder eller nytt bærlag?
I slutten av juni ble boka «Levende matjord» lansert på Buskerud hovedgård i Åmot. Boka gis ut av Grønt Fagsenter Buskerud og er et resultat av satsinga på jord som Buskerud fylke, nå Viken, har hatt i mange år.
Hva kan vi dyrke på liten plass?
Det blir tradisjonen tro også i år kjøkkenhagedag på Tingvoll gard, søndag den 29. august!
– en glad familiedag for store og små med både faglig påfyll og moro.
Dyrking i kjøkkenhage til eget bruk er så fleksibelt at det kan tilpasses kreativitet, smak, årstid, dyrkingsplass og kunnskap på alle nivå.
I en nylig publisert NORSØK-rapport beskriver vi et forsøk der et gjødselprodukt førte til skade på oppalsplanter av ert og tomat. Gjødselen inneholdt rester av et ugressmiddel.
Aktiviteter som fagseminar, begarnger på anlegg og drift av nettforum.
Målet med prosjektet er økt fokus på jord, økt kunnskap og bredere rådgivning innen jord.
Biologisk nitrogenfiksering er en viktig nitrogenkilde på økologiske gårder og kløver har dessuten mange andre positive egenskaper. Samtidig ser vi at det i mange enger på økologiske gårder er lite kløver. Vi vil derfor gjøre en kartlegging av hvor mye kløver det er i enga, på 20 gårder som driver økologisk. Der det er lite kløver vil vi anslå hvorfor.
Det er et hardt press på landbruket for å redusere utslipp av klimagasser. I dette prosjektet undersøker vi muligheter for å redusere utslipp av klimagasser fra bløtgjødsellager
Målet med prosjektet er å kartlegge andel av kløver i enger på økologiske gårder.
Sauenæringa og NORSØK etablerer økt digital overvåking og innhenting av døde dyr i utvalgte beiteområder i Surnadal for å dokumentere tapsårsak.
NOBIO og NORSØK etablerer et treårig prosjekt med forum for dem som er interesserte i biogass på gårdsbruk. Aktiviteter er fagseminar, befaringer på anlegg og drift av nettforum.
Prosjektet skal sette søkelys på hva som kan bidra til at både kjøtt og ull fra sau får mer verdi og hvordan næringa kan bruke denne kunnskapen til å påvirke media og politikk i diskusjonen om bærekraft.
Mye ull nedklassifiseres i Norge i dag, hovedsakelig ull fra pigmenterte sauer. Ofte blir denne ullen kastet eller brent. Ull er et næringsrikt materiale og kan derfor brukes som gjødsel.
Hvordan kan kjøtt og ull fra sau verdsettes høyere? Prosjektet ønsker å påvirke diskusjonen rundt bærekraft, media sin omtale av det og hvordan politikk blir formet.
Researchers and stakeholders active in two European H2020 projects, RELACS and Organic-PLUS came together for a webinar on 8th April to share lessons learned from project activities since 2018. The main areas examined were: reducing the use of copper and mineral oils for plant protection, animal-derived fertilizers from conventional farming, peat in growing media, and fossil fuel-derived plastics. The webinar was primarily for people active in the projects, to facilitate open discussion about experiences and outcomes.
Sauenæringa og NORSØK etablerer økt digital overvåking og innhenting av døde dyr i utvalgte beiteområder i Surnadal for å dokumentere tapsårsak.
Tilførsel av Karbon i jordbruksjord er et hett forskningtema der man ser etter positive effekter som økte avlinger, forbedret jordhelse og klimagevinster.
I prosjektet «Karboninnhold og biologisk aktivitet i eng- og potetjord (K-BEP)» skal man finne ut hvor stabilt karbon er og hvordan det oppfører seg i jorda ved dyrking av eng og potet på sandjord.
Det er Maria Båtnes (26) fra Lørenskog og Anniken Fure Stensrud (29) fra Oslo som har blitt fast ansatt som rådgivere i NORSØK fra høsten 2021.
Begge to har en etterspurt mastergrad i plantevitenskap fra NMBU med i kofferten når de setter kursen fra Østlandet med retning Tingvoll og Nordmøre
Ull er en viktig del av norsk tekstilproduksjon, men både forskerne og næringa mener en altfor stor andel av norsk ull går til spille. Nå skal de teste egenskapene som kan gi ulla en ny renessanse.
For å harmonisere europeisk økologisk regelverk med de økologiske prinsippene er det bestemt at veksthusproduksjon skal skje med direkte bakkekontakt, vekstskifte og liten tilførsel av innsatsfaktorer.
Norsk senter for økologisk landbruk skal belyse utfordringer og finne løsninger for næringsaktører innen de to største produksjonene som er agurk- og tomatdyrking.
Målet med nettverket er å utveksle kunnskap om bærekraftig bruk av jordbruksjord. Vi vil fremme erfaringsutveksling mellom nordiske jordforskere og bygge bro mellom forskning og praktisk landbruk innen jordhelse.
Ull blir klassifisert i ulike klasser der 1.klasse-ull gir mest betalt til bonden. I prosjektet vil vi skissere muligheter for å øke andelen 1. klasses ull og prøve ut hvordan nedklassifisert ull kan brukes i hagebruk.
CAPTURE skal undersøke ulike dekkveksters evne til å binde karbon i jorda og vurdere risiko for økt lystgassutslipp under norske forhold.
Målet med prosjektet er å undersøke hvordan eng- og potetdyrking påvirker karboninnhold og biologisk aktivitet i sandholdig jord.
NORSØK trenger å utvide staben med en Rådgiver i økologisk landbruk og en Vaktmester.
Dette spørsmålet skal undersøkes på vegne av potetdyrkere i Midt-Norge som ønsker seg mer mold i jorda for å redusere vanningsbehov og gjødselmengde, pluss økt motstandsdyktighet mot skurv.
NORSØK skal teste om algefiber som blir igjen etter produksjon av tangekstrakter hos Algea AS i Kristiansund egner seg til jordforbedringsmiddel i potetdyrking.
Restprodukt fra norsk algeindustri kan gi bedre jordstruktur og vannlagringsevne, og øke moldinnholdet i jorda. Dette og andre effekter av algefiber vil bli undersøkt i potetdyrking.
Økologisk veksthusproduksjon skal bli mer i tråd med de økologiske prinsippene. Dette medfører at drivhusvekster skal dyrkes i jord med bakkekontakt, vekstskifte og lavt input av innsatsfaktorer. Dette prosjektet omhandler fortrinnsvis tomat og agurk.
Målet med prosjektet er å informere om tiltak som kan redusere klimagassutslipp fra storfegjødsellager i Møre og Romsdal.
AMAZING GRAZING
Hovedmålet er å fremskaffe og formidle kunnskap om norsk produksjon av økologisk fôr som vil bidra til å sikre proteinforsyningen i økologisk svinehold i henhold til nytt økologiregelverk.
Det norske landbruket skal kutte 5 millioner tonn CO2 ekvivalenter innen ett tiår og jakten på klimakutt er i full sving.
Norsk senter for økologisk landbruk skal undersøke tiltak som reduserer utslipp av klimagasser fra gjødsellager under norske forhold.
NORSØK samarbeider med landbruksrådgivinga og Fjøssystemer for å finne smarte og praktiske løsninger for enda bedre dyrevelferd i melkeproduksjonsfjøs
Mange bærprodusenter sliter med betydelige skade etter soppsykdommer. Finnes det noen hjelpemidler som kontrollere slike sykdommer og heller ikke etterlater noen uønskede reststoffer?
I vår nasjonale pollinatorstrategi, underskrevet av åtte statsråder og vedtatt av stortinget i 2018, slåes det fast at pollinatorer er viktige for jordbruket.
NORSØK bidrar med undervisning i økologisk landbruk av studenter ved Gjermundnes Videregående Skole som utdanner seg til voksenagronomer.
Interessen for solenergi i landbruket har skutt fart i takt med at teknologien blir billigere og jakten på klimakutt intensiveres.
Journalisten Erling Borgen har vært på Tingvoll gard for å lage dokumentarfilm om Tingvoll prestegard.
Forsøkene utføres i samarbeid med Møreforskning og Runde Miljøsenter og ser på muligheten for å oppnå mer beiting i kystlandskapet samtidig som landskap, biologisk mangfold og dyrevelferd bevares.
Forskerne ser også på klimaendringenes effekt på vegetasjon, insekter og parasitter på Nerlandsøya i Herøy Kommune i Møre og Romsdal
Det er studenter ved linje for voksenagronomer som har vært på besøk på Tingvoll gard for å dra nytte av NORSØKs fagfolk når et av fagene i utdanningen er økologisk landbruk
Skolehagen ved NORSØK gir elever ved barne- og ungdomsskolene i Tingvoll mulighet til å lære om plantedyrking og bærekraftig mat.
Venstre har vært på besøk for å bli orientert om NORSØKs forskning og formidling innen økologisk matproduksjon og arbeidet for økt bærekraft i landbruk og samfunn.
Prosjektet SUCCEED skal bidra til at melkekyr og kalver kan få være mer sammen gjennom å utvikle vitenskapelig baserte og praktiske løsninger for dette tilpasset dagens og morgendagens fjøs og beitebruk.
NORSØK og Norsk landbruksrådgivning har skrevet en rapport om muligheter, utfordringer og ulike løsninger for økologisk kjøttproduksjon på okser og kastrater, på oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk produksjon.
NORSØK skal bygge om biogassanlegget tilknyttet Tingvoll gård. Anlegget bruker husdyrgjødsel fra gården. Det er behov for forsking og utvikling både på effekt av temperatur og vurdering av andre råstoff som kan bidra i produksjonen.
Det er økende interesse for biogass i Norge. Et av tiltakene for å redusere utslipp fra landbruket er å bygge biogassanlegg basert på husdyrgjødsel. Det er stort behov for rådgivning på biogass. Et samarbeid mellom aktører med kunnskap om biogass skal bygge opp denne rådgivningstjenesten.
Prosjektet skal vurdere om det er lønnsomt og mulig å komprimere rågass ved distribuerte biogass-anlegg for så å frakte rågassen inn til sentrale oppgraderingsanlegg. Dette vil for eksempel kunne være gunstig med tanke på å realisere grendeanlegg eller et regionsanlegg for biogass, hvor 10-20 000 tonn sambehandles med fiskeavfall og annet næringsavfall om omgjøres til biogass.
Biogass produksjon basert på husdyrgjødsel har fått ny vind i seilene i takt med at jakten på klimakutt i landbruk og samfunn intensiveres.
NORSØK blir sentrale i å legge til rette for at biogass skal blir mer tilgjengelig for landbruk og næring med en nøkkelrolle i opprettelsen av en nasjonal rådgivingstjeneste for biogass.
NORSØK, Nibio Tingvoll og Landbruk Nordvest samarbeider om å stimulere til økologisk matkorndyrking i Møre og Romsdal.
Prosjektet formidler kunnskap om dyrking av hasselnøtt og vinterherdige grønsaker.
Inge Hoemsnes har som en av få gårdbrukere i Norge investert i eget anlegg for gårdsbiogass på Indre Hoemsnes i Aureosen i Hustadvika kommune. Anlegget trenger noe innkjøringstid både med tanke på å oppnå optimal gassproduksjon og for utnyttelse av gassen. NORSØK skal hjelpe til å forbedre ytelsen i anlegget.
Drivhusfjøs er et multifunksjonelt bygg for både dyr og planter og selvklart også mennesker. I dette prosjektet inngår oppdrett av ammekyr og dyrking av tomat, squash og gresskar.
Flere aktører i Møre og Romsdal jobber med å etablere biogassanlegg. Prosjektet skal se på ulike råstoffer til bruk i biogass og verdikjeder knyttet til dette.
NORSØK har en rådgivende tjeneste for energibruk på gårder. Vi ønsker med dette prosjektet å kartlegge energibruk på flere gårder for å anbefale tiltak. Vi setter også fokus på nullutslipps landbruksmaskiner.
Målet er å bidra til økt verdiskapning for næringslivet i Møre og Romsdal gjennom blågrønt forskningssamarbeid forankret hos regionalt eide forskningsmiljø. Dette skal blant annet gjøres gjennom tiltak som knytter næringsliv og forskning tettere sammen.
Et samarbeidsprosjekt mellom Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Norsk landbruksrådgivning Østafjells har avdekket rester av plantevernmiddelet klorpyralid i et kommersielt gjødselprodukt tillatt i økologisk dyrkning.
Status for 2019 er gjort opp, og i den sammenheng har daglig leder noen tanker om året som var
NORSØK kan se tilbake på et mangfoldig og produktivt år takket være gode samarbeid og dedikerte ansatte
Forsker Juni Rosann E. Johanssen ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) har blitt tildelt doktorgradsstipendiat i prosjektet SUCCEED for å forske på dyrevelferd i norsk melkeproduksjon.
Doktorgraden skal se på relasjonen mellom ku og kalv og hvilke konsekvenser det får om man lar kalven være sammen med mora lengre, sammenlignet med å skille de få dager etter fødsel.
Resultater fra forsøket med purre har gitt kunnskap om hvordan fiskegrakse og algefiber virker som gjødsel, gitt hver for seg eller i kombinasjon.
Livsløpsanalyser er en vanlig metode å bruke når miljøeffekter av ulike driftsmåter i landbruket skal sammenlignes. Men ofte blir ikke viktige faktorer tatt med i analysen, som biologisk mangfold, jordkvalitet og spredning av pesticider. Dette kan gi feil konklusjon når økologisk og konvensjonelt landbruk sammenlignes.
I prosjektet skal vi prøve ut to ulike måter å behandle husdyrtalle på for å undersøke forskjeller i utslipp av drivhusgasser, tap av karbon og effekt som gjødsel.
Her undersøker vi langtidseffekter på jordas dyrkingsegenskaper, innhold av organisk materiale og karbonlagring ved ensidig korndyrking versus vekstskifter med eng og korn i sandig jord.
Prosjektleder Øystein Haugerud ved Fylkesmannen i Oslo og Viken og Reidun Pommeresche ved NORSØK fikk velfortjent heder under Landbrukets Økologikongress i januar 2020 for sitt arbeid med jord og jordbiologi.
Målet med prosjektet er økt økologisk landbruksproduksjon, tilpasset det norske markedet, gjennom tilgang til høy kompetanse og rådgivning for produsenter i hele landet.
Kløver og andre engbelgvekster bidrar med økosystemtjenester som binding av nitrogen fra lufta, større avlinger, god nitrogenhusholdning og lagring av karbon i jord. Dyrking av kløver sammen med andre planter, særlig grasarter, gir best resultat.
Prosjektet skal bedre kvaliteten, og få større mangfold i økologisk såkornproduksjon. Gamle og nye hvetesorter, foredlingslinjer og uselekterte avkomspopulasjoner fra krysninger, dyrkes i feltforsøk.
NORSØK inviterer i samarbeid med Tingvoll og Gjemnes Bonde- og småbrukarlag til kurs i beskjæring av frukttrær og bærbusker.
Hovedmålet er å vurdere hvordan avlingene utvikler seg over tid i økologisk landbruk. Dette ved å fortsette den langvarige registreringen av engavlinger på noen utvalgte skifter på Tingvoll gard.
– en vurdering av åpne lager for bløtgjødsel og biorest og lager med dekke.
Lagersjukdommer er en utfordring for produsenter av poteter og gulrot. Biokull, med sitt høye karboninnhold, har fått mye fokus som jordforbedringsmiddel.
NORSØK deltar i et EU-prosjekt Organic- PLUS der målet er å finne alternativer til en del uønska innsatsfaktorer i økologisk produksjon, som kobber til plantevern, og gjødsel fra konvensjonelt husdyrhold.
Teknologi som hjelpemiddel for å overvåke dyrehelse på utmarksbeite er et viktig virkemiddel for økt velferd for både husdyr og gårdbruker.
På seminaret blir det en gjennomgang av erfaringer, muligheter og begrensinger som ligger i å bruke teknologien slik den står i dag i tillegg til workshop der alle kan delta i diskusjonen.
Ved jordbærproduksjon på friland er det en klar utfordring med soppsykdommen gråskimmel. I veksthus er meldugg en større utfordring. For å hindre disse soppsykdommene sprøytes det rimelig hyppig med ulike soppmidler for å redusere avlingstapet.
NORSØK er med i EU-prosjektet GrazyDaisy og ser behov for mer forskning på muligheten for å ha ku og kalv sammen på beite i norsk melkeproduksjon.
Hvordan påvirker tørkemetoder innholdet av nitrogen og fosfor i fiskebein og hvilke restråstoff kan supplere fiskebein i et gjødselprodukt? Fiskebein er en av de restråstoffene med svært god og rask gjødselvirkning som ikke produseres eller brukes som kommersiell gjødsel i Norge. For å kunne bli et kommersielt gjødselprodukt, er det flere utfordringer som må løses.
Sissel Hansen er seniorforsker ved NORSØK. Nå har hun oppnådd professorkompetanse. Det er en fjær i hatten for miljøet på Tingvoll.
Landbruk Nordvest og NORSØK søkjer i fellesskap etter landbruks- og energirådgjevar i 100 % stilling. Den som vert tilsett vil bli tilsett i 50 % stilling i Landbruk Nordvest og 50 % stilling i NORSØK.
Norsk senter for økologisk landbruk har for tiden et treårig-prosjekt (2018-2021) om innovative driftssystemer for økologisk kyllingproduksjon, hvor målet er å utvikle en bærekraftig og lønnsom produksjon med god dyrevelferd og der kyllingene kan utøve mer naturlig atferd.
Velkommen til kveld med fashion og fårikål på Tingvoll onsdag 4. desember kl 18.
NORSØK deltar i et EU-prosjekt, Organic- PLUS, hvor målet er å finne alternativer til en del såkalte «contentious inputs» i økologisk landbruk. Noen viktige eksempler i prosjektet er å utvikle alternativer til konvensjonell halm og husdyrgjødsel, torv i jordblandinger, kobber, svovel og mineralolje til plantevern, og antibiotika og parasittmidler i husdyrholdet.
Potetmarkdag på Sunndalspotet, Grøavegen 8, 6612 Grøa kl. 09.00 onsdag 23. oktober
Kobber, plast, torv og antibiotika er eksempler på uønska driftsmidler som likevel brukes i økologisk landbruk. Nå er det arbeid i gang for å finne gode alternativer. Kanskje vil det i noen tilfeller være nødvendig å endre hele produksjonssystemet?
Det er behov for å få mer kunnskap om hvordan fjørfeproduksjon kan gjøres mer miljø- og dyrevennlig ved å undersøke om vi kan utvikle mer lokalprodusert proteinfôr og om utearealene kan utformes slik at de i større grad gir dyrene mulighet til naturlig atferd samtidig med lav smitterisiko.
SmartCalfCare var et forprosjekt (2019-2020) som ble satt i gang etter at en gruppe på Landbrukets innovasjonscamp om dyrevelferd 2019 vant med ideen som de da kalte «SmartCare».
Utslipp av klimagassen lystgass og utvasking av nitrat kan reduseres ved strategisk bruk av planter med ulike egenskaper, og en unngår å tilføre jorda store mengder næringsrikt plantemateriale på en gang.
I prosjektet vil vi kartlegge energibruk på økologisk gårder som grunnlag for råd og tiltak som vil gi mer energieffektiv drift og som vil bidra til vurdering av energiproduksjon på økologiske gårder.
Ønsker du rådgivning på mulighet for egen produksjon av fornybar energi?
Vil du knytte nettverk og delta på seminar for å lære mer om fornybar energi?
Tingvoll sol- og bioenergisenter har vært i drift siden 2011 og en del av utstyret trenger oppgradering.
Målet med prosjektet er å formidle oppdatert kunnskap om egenskaper og bruk av kløver, både som tradisjonell engbelgvekst og som fangvekst, dekkvekst og underkultur.
NORSØK har feltforsøk på Tingvoll gard der vi undersøker effekten av å vanne potetriset med ozon-holdig vann.
Forsøksfelt på Mogstad i Surnadal: Velkommen til markdag om matkorn. Fredag 23. august, kl. 1100 – kl. 1300
Sted: Mogstad, Nordsida 582, 6650 Surnadal
Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane om ein skal kunne nytte utmarksressursen til auka verdiskaping samstundes som ein tek omsyn til miljø og berekraft.
Målet med prosjektet er å videreutvikle kompetansen om jord og jordkarbon blant NORSØK-ansatte, og bruke denne i skriftlig og muntlig formidling.
Målet med prosjektet er å tilby faktabasert forbrukerrettet informasjon om mat, økologi og bærekraft. Hensikten er å nå bredt ut med lett forståelig informasjon.
Ulike sorter av bygg og havre skal prøves ut i feltforsøk. På sikt er det et mål om å etablere en lokal verdikjede for korn til mat.
Elever ved videregående skoler, restaurant- og matfag, er framtidas kokker. Kunnskap om økologisk mat, bærekraftige måltid og kretsløpsbaserte matsystem er en god ballast for videre yrkesliv med mat.
Årets kjøkkenhagedag blir som vanlig arrangert på Tingvoll gard.
Poteter er den viktigste matveksten utenom korn
Digital overvåking og nye driftsløsninger – sambeiting ku-kalv for bedre dyrevelferd og økonomi i melkeproduksjonen (Kalvelykke)
Markvandring med faginnhold på Ørstad andelsgard.
Gården Oppistua ligger sentralt, solrikt, nær skole og med lett adkomst i Surnadal kommune.
Markvandring med faginnlegg på Spiren andelslandbruk.
Fagdag: 24. august kl. 10:30 – 19:00 på Tingvoll Økopark og bedriften Permakulturplanter på Tingvoll.
Målet med prosjektet er å utvikle en kalkulator for mengdeberegning av ulike organiske materialer til kompost med utgangspunkt i C/N-forholdet og i tillegg tilpasse gjødselplanleggingsprogram for økologisk drift.
Målet med prosjektet er å gjennomføre en foredragsserie på nett om småskala økologisk dyrking av hagebruksprodukter.
Målet med prosjektet er å spre informasjon om bærekraftig kosthold og økologisk dyrking til småskala matprodusenter gjennom kurs og foredrag.
Målet med prosjektet er å bidra til utvikling av jordprodukter som kan erstatte torv som så- og plantejord.
Målet med prosjektet var å utforske effekten av to ulike separasjonsmetoder på stressrelatert atferd hos ku og kalv i en økologisk melkeproduksjonsbesetning.
NORSØK får tildelt midler fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) for å utvikle og formidle kunnskap om produksjon og forbruk av økologisk mat.
Målet for prosjektet er å formidle resultat og erfaringer fra økologisk mjølkeproduksjon gjennom langtidsstudie av Tingvoll gard som eksempelgård.
Frodige potetris i ryddige, jevne forsøksfelt møtte bønder, rådgivere og markedsaktører som diskuterte økologisk potetdyrking på tre markdager i Midt-Norge i regi av prosjektet POTETGIV denne uka.
Målet for Peatinvert er å undersøke om omgraving av myr reduserer klimagassutslepp i høve til tradisjonell røyrgrøfting, og samanlikne klimagassutsleppa frå begge dyrkingssystema med udyrka myr.
- Investigating the concept of local climate crowdfunding for Norway
Prosjektet POTETGIV arrangerer tre markdager 24.-25. juni 2019, i Sunndal (Nordmøre), på Byneset (Sør-Trøndelag) og i Levanger (Nord-Trøndelag). Prosjektet er et samarbeid mellom NORSØK, Norsk landbruksrådgivning Trøndelag, Landbruk Nordvest og Sunndalspotet AS, og mottar støtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge, Fylkesmannen i Trøndelag og Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Prosjektet POTETGIV arrangerer tre markdager 24.-25. juni 2019, i Sunndal (Nordmøre), på Byneset (Sør-Trøndelag) og i Levanger (Nord-Trøndelag). Prosjektet er et samarbeid mellom NORSØK, Norsk landbruksrådgivning Trøndelag, Landbruk Nordvest og Sunndalspotet AS, og mottar støtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge, Fylkesmannen i Trøndelag og Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Hovudmålet var å undersøke om ekstrakt av kondenserte tanninar frå bork (avfall frå sagbruksindustrien) kan hindre utvikling av koksidiose (tarmparasitt som gir diarè) hos lam
Økt verdiskaping og bærekraft gjennom optimalisert ressursbruk i byer og bynære områder
Det ble skrevet en utredning om muligheter for utfasing av konvensjonelle dyr (svin, storfe, evt. sau) ved fjerning av unntaksbestemmelsen, på oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU).
Kan tidlige sorter av poteter brukes til lagring, og gi akseptable avlinger før tørråten angriper? Et økologisk feltforsøk gjennomføres på tre steder i Midt-Norge i 2019.
Siste foredrag i serien: Småskala økologisk dyrking - foredragsserie på nett 2019
Denne foredragsserien på nett er beregna på alle som vil dyrke økologiske grønnsaker i liten skala, for eksempel i kjøkkenhage, skolehage, markedshage eller andelslandbruk. Send gjerne epost med spørsmål før foredraget. Spørsmål kan også stilles på nett i løpet av webinaret. Spørsmål som er innkommet på forhånd blir prioritert. Det er maksimum 230 deltakere per foredrag og det er påmelding. Deltakelse er gratis. Foredrag som er holdt kan ses i opptak.
Formålet med prosjektet er å utrede tiltak som kan gi redusert tidsbruk, økt lønnsomhet og redusert belastning på klima- og miljø som følge av mer effektiv håndtering av husdyrgjødsla.
I samarbeid med Bokashi Norge AS og NIBIO har NORSØK prøvd ut tilsetting av effektive mikroorganismer for å stimulere gjæringsprosesser i husdyrgjødsel.
I tillegg til å produsere 148 tonn melk i året, produserer energianleggene på Tingvoll gard klimavennlig strøm og varme til eget bruk, så vel som til offentlige bygg i nærheten. Energikildene er flis, sol og kumøkk!
Kan Midt-Norge utvikles til en foregangsregion for økologisk fjørfekjøttproduksjon, ta en større del av markedet og øke fortjenesten i hele verdikjeden?
Prosjektet har videreutvikla og arrangert fordypningskurs om jordbiologi og jordstruktur.
Kobber og parafin til plantevern, torv i jordblandinger, plast til jorddekke, sprøyta halm til strø, syntetiske vitaminer og antibiotika til dyra… Selv om mengdene kan være små, utfordrer dette troverdigheten til økologisk landbruk. Prosjektet Organic-PLUS forsker på hvordan slike innsatsfaktorer kan fases ut.
Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om utvalgte produksjoner blant økologiske produsenter, for å bidra til langsiktig produksjon og stabile leveranser av økologiske produkter.
Fra 2016 har nettsiden Agropub blitt oppdatert. Nettsiden inneholder aktuelt stoff for de som er interessert i økologisk produksjon. Blant annet dyrkingsveiledere for mange kulturer.
I dette forprosjektet vil vi undersøke ulike metoder for biologisk nedbrytning av medisinrester i hestegjødsel, for å se om dette kan være grunnlag for å utvikle et salgsprodukt som ikke inneholder uønskede stoffer.
I dette prosjektet skal en se på bærekraftig verdiskaping i verdensarvområder og andre beiteområder med store verdier og uutnytta potensiale knytta til utmarksressursen.
Prosjektet skal utvikle mer bærekraftige og robuste gras-baserte driftssystemer i økologisk melkeproduksjon i ulike europeiske land.
Resirkulert gjødsel fra storsamfunnet kan gi økologisk landbruk økt integritet. Mye næring havner i havet. Kan torskehoder og algerester kombineres til en fullgjødsel egnet for økologisk dyrking?
I prosjektet holdes det kurs om jordstruktur og jordbiologi. Det er utviklet flere kursopplegg der hensikten er å gi deltagerne kunnskap om jord og bedømming av jord og jordhelse. Det settes sammen kurs på ulike nivå og for ulike målgrupper; Jordlappen trinn 1, Jordlappen Trinn 2 og Jordlappen Junior. Kursene er praktisk rettet, og mye foregår ute i felt der vi graver spadeprøver og vurderer disse. Deltakerne skal mellom annet lære om jordart, jordstruktur, infiltrasjon, røtter og jordorganismer.
Hovudmålet med prosjektet er å vurdere potensialet til kondenserte tannin (CT) i bark frå norske bartre, eit biprodukt i frå skogindustrien, som fôrtilskott som middel mot mage- og tarmparasitter hos drøvtyggjarar.
I prosjektet er det utvikla kursmateriell til ett dagskurs i jordbiologi og jordstruktur for gårdbrukere.
Distribuert fornybar energiproduksjon gir økt energifleksibilitet og bidrar til å dekke endrede energibehov. Er verdiskaping på egne ressurser noe for deg?
Mye arbeid ligger bak en ny kornsort. På vei mot markedsføring kan sortsmateriale falle fra som kunne passet for økologisk dyrking. I samarbeid med næringa leter vi etter egnet materiale i prosjektet «Kvalitetskorn».
Tingvoll sol og bioenergisenter er et kompetansesenter for fornybar energi som arbeider med å øke interesse og kunnskap om primær sol- og bioenergi, samt bærekraftig energibruk.
Prosjektet er delt inn i tre hovedtema: Tilrettelegging og organisering for beiting med melkeku, tiltak for å bedre kvaliteten på innmarksbeiter og tiltak for økt beiting i utmark og jordbruksarealer som er gått ut av drift
Tap av sau på utmarksbeite er et alvorlig dyrevelferdsproblem. Teknisk innovasjon er en viktig nøkkel for å redusere antall tapte dyr betydelig.
Tap av lam på beite grunnet rovdyr og sykdom er et stort problem i Norge. Til tross for mange tiltak, eksempelvis økt tilsyn og kortere beiteperioder på utmark, er det fortsatt et alvorlig dyrevelferdsmessig og økonomisk problem i sauenæringa.
Målet med dette prosjektet er å stimulere til investeringer i miljøteknologi som på en kostnadseffektiv måte kan bidra til å redusere klimagassutslipp fra landbruket.
Målet med dette prosjektet er undersøke muligheter og potensiale for forskning og innovasjon på insektlarver som ny proteinfôrkilde i Norge
HØNE: Utrangerte verpehøns blir i dag destruert i Norge. Dette er dårlig utnyttelse av verdifulle ressurser! HØNE-prosjektet vil utvikle alternativ utnyttelse, f.eks. gjennom hydrolyse som kan produsere olje og protein
Matproduksjon og matforbruk bidrar til klimagassutslipp. Kartlegging av kildene til nasjonale utslipp, litteraturstudium og kartlegging av miljøstatus for Fokhol Gård vil danne grunnlag for forslag til utslippsreduksjon
Alveld er en sykdom hos sau som gir leverskade, oppsvulmet ansikt og overfølsomhet for lys.
Alveld er en sykdom hos sau som gir leverskade, oppsvulmet ansikt og overfølsomhet for lys.
Siden 2011 har vi sammenliknet engavlinger og endringer i jorda på Tingvoll gard, etter tilførsel av blautgjødsel med og uten biogassbehandling. Resultater finner du her.
Det er behov for å finne rimelige løsninger for produksjon av storfekjøtt. I prosjektet skulle vi vurdere flis som dypstrø/talle til storfe og finne løsninger for resirkulering av næringsstoffer. Potensialet for avrenning av næringsstoffer ved helårs utedrift skulle også vurderes.