Free-range pig husbandry systems2025-07-07
These fact sheets describes the free range, organic pig husbandry system on a farm in the south-eastern part of Norway.
Lokale avlsmål i sauehaldet2025-03-28
Det er store tap av sau og lam på sommarbeite på grunn av rovvilt, skade og sjukdom. Tap har samanheng med dårleg dyrevelferd og gir økonomiske tap for bøndene. Tradisjonelle avlsmål har fokusert på effektivitet og produksjon, men det er no behov for å auke motstandskrafta mot sjukdomar og miljøpåverknader gjennom genetisk seleksjon.
I dette prosjektet gjekk vi gjennom eksisterande litteratur og undersøkte data frå sauekontrollen til lokale saueprodusentar for å få eit innblikk i om det kan vere samanheng mellom enkelte sauerasar eller avlsliner og storleiken på tap av lam på beite.
Litteraturgjennomgangen viste at det er samanheng mellom arv og tap hos sau. Undersøkingane av sauekontrolldata til to lokale besetningar viste tendensar til forskjell i tapsprosent hos enkelte liner, men datagrunnlaget var for lite og for usikkert til å kunne trekkje gode slutningar. Dette viser at det er behov for eit større forskingsprosjekt for å forstå samspelet mellom genetikk og miljø hos sau i Noreg. Lokal avl for å utvikle hardføre dyr kan redusere tap og fremje betre dyrehelse og dyrevelferd, noko som er viktig for matvareberedskap, sjølvforsyning, kulturlandskap og busetjing i distrikta.
Digital dermatitt i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane2025-03-18
Prosjektet Digital dermatitt har bestått av prosjektmedarbeidere fra Tine, Animalia og NORSØK. Prosjektets hovedmål var å finne gode metoder for å bremse spredning av digital dermatitt i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Prosjektet varte fra 2022 til 2024.
Bakgrunnen for prosjektet var de smittsomme klauvsykdommene digital dermatitt (DD) og klauvspalteflegmone (KSF). I nesten alle land hvor man har melkekyr er det rapportert om tilfeller av DD som gir både dyrevelferdsmessige og økonomiske utfordringer. DD og KSF har mindre utbredelse i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane enn ellers i Norge. Det er flere påvisninger i løsdriftsfjøs og i store besetninger.
Hovedfokuset i dette prosjektet var DD da denne sykdommen er vanskeligere å håndtere enn KSF, men mange av risikofaktorene for sjukdommene er de samme og det har derfor felles nytte når en forebygger den ene av de to. Prosjektet så kun på melkekyr.
Prosjektet har kartlagt klauvstatusen i regionen. Klauvskjæringsfrekvensen er lavere for Sogn og Fjordane på alle besetningsnivå enn både Møre og Romsdal og landet som helhet. De aller fleste besetningene har kun noen få tilfeller av DD, men både regionalt og nasjonalt øker forekomsten. Trenden viser en økning også for KSF.
Det ble sendt ut spørreundersøkelser til melkeprodusenter, rådgivere og veterinærer, og intervjuer ble gjennomført med seks livdyrformidlere, ti veterinærer, 20 gårdbrukere og intervju/samkjøring med ti klauvskjærere. Resultater fra disse aktivitetene fremhever blant annet viktigheten av forsiktighet ved livdyromsetning, for lite informasjonsflyt og samarbeid mellom aktuelle aktører, variasjon av håndtering ved og påvist DD, flere skulle ha hatt tilgang på klauvboks og bedre tilgang på klauvskjærer.
Det ble laget en prosedyre som beskriver roller og ansvar ved første gangs påvisning av DD som er ment som hjelp til gårdbrukeren.
Prosjekter som dette kan gi økt bevissthet blant klauvskjærer og veterinærer og mulig bidra til økt innrapportering av smittsomme klauvsjukdommer. Prosjektet viser at det er et behov for økt bevissthet rundt risiko for smitte forbundet med livdyrkjøp og annen trafikk i fjøset.
Pinus sylvestris bark extract reduces the impact of Heligmosomoides bakeri infection on C57BL/6 but not on BALB/c mice (Mus musculus)2025-01-27
Bidragsytere:
Berit Marie Blomstrand, Stig Milan Thamsborg, Håvard Steinshamn, Heidi L Enemark, Inga Marie Aasen, Karl-christian Mahnert, Kristin Sørheim, Francesca Sheperd, Jos Houdijk, Spiridoula Athanasiadou
Plant secondary metabolites (PSMs) may improve gastrointestinal health by exerting immunomodulatory, anti-inflammatory and/or antiparasitic effects. Bark extracts from coniferous tree species have previously been shown to reduce the burden of a range of parasite species in the gastrointestinal tract, with condensed tannins as the potential active compounds. In the present study, the impact of an acetone extract of pine bark (Pinus sylvestris) on the resistance, performance and tolerance of genetically diverse mice (Mus musculus) was assessed. Mice able to clear an infection quickly (fast responders, BALB/c) or slowly (slow responders, C57BL/6) were infected orally with 200 infective third-stage larvae (L3) of the parasitic nematode Heligmosomoides bakeri or remained uninfected (dosed with water only). Each infection group of mice was gavaged for 3 consecutive days from day 19 post-infection with either bark extract or dimethyl sulphoxide (5%) as vehicle control. Oral administration of pine bark extract did not have an impact on any of the measured parasitological parameter. It did, however, have a positive impact on the performance of infected, slow-responder mice, through an increase in body weight (BW) and carcase weight and reduced feed intake by BW ratio. Importantly, bark extract administration had a negative impact on the fast responders, by reducing their ability to mediate the impact of parasitism through reducing their performance and tolerance. The results indicate that the impact of PSMs on parasitized hosts is affected by host's genetic susceptibility, with susceptible hosts benefiting more from bark extract administration compared to resistant ones.
Planter mot parasitter hos drøvtyggere2025
Hva er parasitter og hvorfor skal vi bry oss? Parasitter er organismer som tilbringer hele eller deler av livet sitt på og i andre organismer. De livnærer seg ved å ta næringsstoffer fra verten, og de kan derfor representere en trussel mot vertsdyret som på sin side risikerer redusert tilvekst, helse og velferd, og i verste fall død. Den beste måten å unngå at parasitter forårsaker sykdom og redusert velferd er å forebygge smitte. I dagens intensive husdyrproduksjon kan dette være vanskelig for mange, og det blir da viktig å begrense parasitters påvirkning på vertsdyret. Dette kan gjøres på forskjellige vis: ved å styrke vertens immunrespons mot parasitter (økt immunitet gir færre parasitter), ved å øke vertsdyrets toleranse mot
parasitter (konsekvensen med å ha parasitter blir lavere –verten takler parasittbelastningen bedre) eller man kan behandle verten med midler som eliminerer parasittene. Parasitter som vi tenker spesielt på i denne faginfoen er vanlige innvollssnyltere som parasitterer i mage (løpeorm), tarm (rundormer og koksidier) og leverikter.
Robust animals in sustainable, mixed, free-range systems ROAM-FREE2025
Bidragsytere:
Atle Wibe,
Berit Marie Blomstrand, Lisa Deiana, Davide Bochicchio, Tommy Ruud, Richard Helliwell, Matthias Koesling, Anne Grete Kongsted, Marina Štukelj, Marina Spinu, A Vasiu, Andrew Richard Williams,
Amalie Camilla Pedersen, Helena Meijer, Stig Milan Thamsborg
Tap av dyr på sommerbeite2024-12-09
Møre og Romsdal er et av fylka med størst lammetap på utmarksbeite. Dette skyldes både sjukdom, skader og tap på grunn av freda rovvilt. Det er lite kunnskap og mangelfull dokumentasjon av tapsårsak på beite, og vi har et behov for økt kunnskap for å kunne iverksette forebyggende tiltak. I dette prosjektet har næringa og NORSØK gått sammen om å etablere økt digital overvåking og innhenting av døde dyr for full obduksjon i utvalgte beiteområder, dette for å undersøke nærmere hvorfor dyrene dør og for å prøve å bidra i en reduksjon av konflikten mellom beitedyr og fredet rovvilt.
Necropsy findings and causes of loss in semi-domesticated reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Northern Norway2024-04-09
Bidragsytere:
Torill Mørk, Henrik Isaksen Eira, Rolf Rødven, Ingebjørg Helena Nymo,
Berit Marie Blomstrand, Sandra Guttormsen, Line Olsen, Rebecca K. Davidson
Background: Reindeer herding in Norway is based on traditional Sámi pastoralism with the animals free ranging throughout the year. The animals move over large areas in varying terrain and often in challenging weather conditions. Winter crises, such as difficult grazing conditions caused by icing or large amount of snow, are survival bottlenecks for reindeer. Calves are especially vulnerable, and many may die from starvation during winter crises. Predation and starvation are the predominant narrative to explain losses, however, carcasses are difficult to find and often little remains after scavenging and decay. Documentation of the causes of death is therefore scarce. Results: In this study, we investigated the cause of reindeer mortality in Troms and Finnmark, Nordland and Trøndelag during 2017-2019. Necropsies (n=125) and organ investigation (n=13) were performed to document cause of death. Body condition was evaluated using visual fat score and bone marrow fat index. A wide range of causes of death was detected. The diagnosis were categorized into the following main diagnostic categories: predation (n=40), emaciation (n=35), infectious disease (n=20), trauma (n=11), feeding related disease (n=5), neoplasia (4), others (n=6) and unknown (n=17). Co-morbidities were seen in a number of diagnoses (n=16). Reindeer herders are entitled to economic compensation for reindeer killed by endangered predators, but a lack of documentation leads to a gap between the amount of compensation requested and what is awarded. An important finding of our study was that predators killed animals in good as well as poor condition during winter. Emaciation was shown to also be associated with infectious diseases, and not only attributable to winter grazing conditions. Conclusions: This study highlights the importance of examining dead reindeer to gain knowledge about why they die on winter pasture. The work presented herein also shows the feasibility and value of increased documentation of reindeer losses during winter.
Robuste, frittgående husdyr i bærekraftige, blandede produksjonssystemer2024
Dette er et foredrag for prosjektdeltakere, utegrisbønder og andre interessenter rundt svineindustrien i Norge. Presentasjonen viser naturlig adferd på gris og illustererer hvorfor det er viktig at grisen har tilgang til uteområde med rotemulighet. Videre viser den hvordan forskjellige produsenter med utegris driver og hva vi har gjort i prosjektet.
Necropsy findings, meat control pathology and causes of loss in semi-domesticated reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in northern Norway2024
Bidragsytere:
Torill Mørk, Henrik Isaksen Eira, Rolf Rødven, Ingebjørg Helena Nymo,
Berit Marie Blomstrand, Sandra Guttormsen, Line Olsen, Rebecca K. Davidson
Background Reindeer herding in Norway is based on traditional Sámi pastoralism with the animals free ranging throughout the year. The animals move over large areas in varying terrain and often in challenging weather conditions. Winter crises, such as difficult grazing conditions caused by icing or large amounts of snow, are survival bottlenecks for reindeer. Calves are especially vulnerable, and many may die from starvation during winter crises. Predation and starvation are the predominant narratives to explain losses, however, carcasses are difficult to find and often little remains after scavenging and decay. Documentation of the causes of death is therefore scarce. Results In this study, we investigated the cause of reindeer mortality in Troms and Finnmark, Nordland and Trøndelag during 2017–2019. Necropsies (n=125) and organ investigation (n=13) were performed to document cause of death. Body condition was evaluated using visual fat score and bone marrow fat index. A wide range of causes of death was detected. The diagnoses were categorized into the following main categories: predation (n=40), emaciation (n=35), infectious disease (n=20), trauma (n=11), feeding related disease (n=5), neoplasia (n=4), others (n=6) and unknown (n=17). Co-morbidities were seen in a number of diagnoses (n=16). Reindeer herders are entitled to economic compensation for reindeer killed by endangered predators, but a lack of documentation leads to a gap between the amount of compensation requested and what is awarded. An important finding of our study was that predators, during winter, killed animals in good as well as poor body condition. Emaciation was also shown to be associated with infectious diseases, and not only attributable to winter grazing conditions. Conclusions This study highlights the importance of examining dead reindeer to gain knowledge about why they die on winter pasture. The work presented herein also shows the feasibility and value of increased documentation of reindeer losses during winter.
Praktiske løsninger for utendørs grisehold2023-12-30
På vegne av Dyrevernalliansens forskningsfond har NORSØK gjennomført et litteraturstudium og besøkt et antall norske gårder som driver med utendørs hold av gris. Formålet har vært å beskrive praktiske løsninger som gir god dyrevelferd og god helse samt å komme med forslag til velferdsindikatorer som er egna for utegris. For å oppnå god dyrevelferd, må dyret ha mulighet for å utøve naturlig atferd for arten. Det må legges vekt på dyrets mentale opplevelse av sin egen situasjon og miljøet må tilrettelegges slik at det faktisk stimulerer dyret til naturlig artsspesifikk atferd. Driftsopplegg som gir grisen tilgang til uteareal er et alternativt driftsopplegg til dagens innendørs systemer og gir bedre mulighet for god dyrevelferd. På et egna uteareal kan grisen blant annet rote i jorda, utøve normal fôrsøkingsatferd og spise forskjellige vekster og småkryp. Samtidig som bruk av uteareal er positivt for dyrevelferden, kan det oppstå utfordringer som for eksempel økt eksponering for enkelte smittsomme sykdommer. Dyra kan lettere smittes med parasitter og de kan komme i kontakt med sykdomsframkallende agens som har et reservoar i den ville faunaen.
Det vil være mulig både å sikre god dyrevelferd og redusere risiko for introduksjon av smitte også ved utendørs hold av gris i Norge. Økt biosikkerhet kan oppnås ved fysiske konstruksjoner som inngjerdinger eller midlertidig innendørs hold, med strenge tiltak for å unngå smitte fra mennesker og fôr. Utvikling og bruk av digitale overvåkingssystemer som kamera og ulike sensorer for å oppdage sykdom og unormal adferd, kan bidra til kontroll med dyrevelferd og helse på uteareal. Det kan også bidra til å overvåke kontakt med ville dyr eller andre smittekilder.
Ut fra tilgjengelig litteratur og gårdsbesøk, mener vi at utendørs hold av gris i Norge i den skala vi har her og med valg av egna og tilrettelagt uteareal og fôring ikke vil gi en problematisk miljøbelastning.
Vi mener det er viktig med avl på mer hardføre dyr som er tilpassa det miljøet de skal leve i, herunder endringer i klima.
Det er fortsatt behov for videreutvikling av velferdsindikatorer som i større grad måler hvordan dyra kan utøve mer av sin artsspesifikke atferd og hvordan de egentlig opplever å mestre sin egen livssituasjon. Vi foreslår mer forskning på lek og vokalisering som positive velferdsindikatorer for gris. Det må gjennomføres flere studier på hvordan utendørs hold av gris påvirker atferden og velferden i dyrets levetid. Vi anbefaler også at det blir sett mer på kortisolmålinger i hår eller avføring hos grisen for om mulig å finne en egna indikator for å vurdere kronisk stress. Vi har utarbeidet en revidert utgave av PIGLOW-manualen, der vi har tatt inn flere positive velferdsindikatorer. Denne kan benyttes på gårdsnivå for den som ønsker det.
Vi trenger mer grunnleggende kunnskap om hvilke tilleggsverdier det gir dyra å ha tilgang til et attraktivt uteareal og hvordan dette skal utformes. Det kan med fordel utarbeides en veileder som gir tydelige råd om utforming og bruk av utearealet. Det bør også gjennomføres mer omfattende studier på økonomien ved å gi bedre dyrevelferd og sikre god dyrehelse ved utendørs grisehold.
I rapporten har vi gitt eksempler på gode og praktiske løsninger under norske forhold for utendørs hold av gris i ulik skala, gjennom tekst og bilder fra gårdene vi har besøkt. Grisen må ha tilgang til isolerte hytter eller rom i et fjøs, med rikelig halm til roting og isolasjon. Purker som skal føde må få tilgang til egne hytter og eventuelt et inngjerda lite uteområde der de kan gå sammen med spedgrisene de først 7-10 dagene. Det må også være tilgang til eget areal for å ta hånd om dyr som blir syke eller trenger ekstra stell. Arealet må være stort nok (vi anbefaler 200 m2/dyr) og med busker og trær og beiteplanter og jord å rote i. Dyra må ha tilgang til rent og frostsikkert vann, overbygde kraftfôrautomater og tilgang til gjørmebad. Inngjerding kan være elektriske strømgjerder, med 2-3 tråder. For å ha nok sikkerhet mot rovvilt må gjerdet ha minst 6 tråder. Dobbelt gjerde vil sikre mot snutekontakt og dermed smitte fra for eksempel villsvin. For å hindre avrenning og erosjon og forurensning mot vassdrag, bør det være et minst 6 m bredt vegetasjonsbelte mot vassdraget, og dyra bør gjerdes ute fra dette området. Vekstskifte og beiterotasjon, eventuelt i et driftsopplegg med andre dyrearter og/eller planteproduksjon, er en fordel, men krever god planlegging både når det gjelder valg av vekster og flytting mellom områdene. Parasitter kan bli et problem ved utendørs drift, men parasittbelastningen kan holdes nede ved riktig beiteskifte. Vaksinasjon mot rødsjuke er også viktig ved utendørs drift.
Vi vil rette en stor takk til gårdbrukerne som har delt sin kunnskap med oss.
Condensed tannins, novel compounds and sources of variation determine the antiparasitic activity of Nordic conifer bark against gastrointestinal nematodes2023-08-18
Bidragsytere:
Caroline Chylinski, Kristin Fløgstad Degnes, Inga Marie Aasen, Sokratis Ptochos,
Berit Marie Blomstrand, Karl-christian Mahnert, Heidi L Enemark, Stig Milan Thamsborg, Håvard Steinshamn, Spiridoula Athanasiadou
The antiparasitic potential of plants could offer a vital solution to alleviating the costs of gastrointestinal nematode (GIN) infections in ruminant production globally. Leveraging known bioactive molecules, however, is complex, where plant species, extraction processes and seasonality impact bioavailability and efficacy. This study assessed the impact of a comprehensive set of factors on the antiparasitic activity of Norwegian conifers to identify bark compounds specific against GIN. Antiparasitic activity was determined using in vitro assays targeting morphologically distinct life stages of ovine GIN: the egg hatch assay and larval motility assay. In depth characterisation of the chemical composition of the bark extracts was carried out using chromatographic separation, UV-absorbance, and molecular mass profiles to identify compounds implicated in the activity. Three key findings emerged: (1) the activity of bark extracts varied markedly from 0 to 100% antiparasitic efficacy, owing to tree species, extraction solvent and seasonality; (2) the GIN exhibited species-and stage-specific susceptibility to the bark extracts; (3) the presence of condensed tannins, amongst other compounds, was associated with anthelmintic activity. These findings add new insights into urgently needed alternative parasite control strategies in livestock.
Helse og dyrevelferd ved utegang for gris og fjørfe, risiko for smittsomme sjukdommer og mulige tiltak2023
Bidragsytere:
Kristin Sørheim, Kristian Ellingsen-Dalskau, Cecilie Marie Mejdell, Cecilia Mia Wolff, Carl Andreas Grøntvedt, Elisabeth Skatvedt Jordal, Silje Granstad, Michaela Falk,
Berit Marie Blomstrand,
Cecilie Blakstad Løkken,
Rose BergslidGod dyrehelse og dyrevelferd er nødvendig for å ha en høy matsikkerhet og sikre at det fortsatt kan holdes høy kvalitet i videreforedling og omsetning til forbruker.
Utegang og bedre forutsetninger for å utøve naturlig atferd kan være positivt for dyrevelferden. Samtidig kan utegang bety økt risiko for smitte i husdyrpopulasjonen og dermed også mulig risiko for smitte til mennesker. Det er derfor behov for å vurdere og prioritere forskningsbehov på dette området gjennom en helhetlig tilnærming der vi ser både på dyrevelferd, smitterisiko og driftsledelse. For økologisk produksjon spesielt er det viktig å finne gode løsninger. Det økologiske regelverket krever at både fjørfe og gris skal ha tilgang til uteareal.
I dette forprosjektet har vi gjennom litteraturstudier og gårdsbesøk undersøkt kunnskapsstatus for helse og dyrevelferd ved utendørs hold. En forskergruppe ved Veterinærinstituttet har gjort en omfattende gjennomgang av mulighetene for risikovurdering knyttet til utendørs hold av gris og fjørfe i Norge. Risikovurderingene er hovedsakelig basert på relevant internasjonal litteratur om smittsomme sykdommer hos gris og fjørfe, samt faglige vurderinger om agens, prevalens og smitteveier. Kunnskapshullene betyr at vi for flere av sykdommene og agensene mangler nødvendige parametere for å estimere risiko. Denne usikkerheten er tydeliggjort i rapporten. Det har blitt gjennomført to risikovurderinger for introduksjon av smittsomme husdyrsykdommer og zoonoser ved utendørs hold, én for svin og én for fjørfe.
Hovedfunnet er at utendørshold gir større mulighet til naturlig atferd og kan gi dyret en bedre subjektiv opplevelse av sin egen situasjon. Med et riktig tilrettelagt uteområde og god driftsstyring vil det være positivt for dyras helse og velferd. Den største utfordringa er risikoen for smittsom sykdom i husdyrpopulasjonen og risikoen for overføring av smittsomme sykdommer eller matbårne sykdommer til mennesker.
Når vi mangler oversikt over hvor det holdes gris og fjørfe utendørs og smittestatus i disse besetningene, er det heller ikke mulig å gjennomføre gode risikovurderinger, iverksette målretta tiltak eller gi forutsigbare rammevilkår for framtidig utendørshold for fjørfe og gris. I et beredskapsperspektiv er dermed det største kunnskapshullet at vi ikke har oversikt over hva som eksisterer av utendørshold av gris og fjørfe. En fullstendig kartlegging av alt dyrehold, både det kommersielle og hobbydyreholdet, bør derfor være førsteprioritet.
I tillegg har vi formulert problemstillinger for videre arbeid med risikovurderinger og biosikkerhet i utendørshold og for å skaffe mer kunnskap om størrelse og tilrettelegging av utearealet og utforming av hus og hytter under norske forhold, slik at vi kan sikre god dyrevelferd og redusere risiko for introduksjon av smitte.
Vi trenger mer kunnskap om velferdsindikatorer som kan gi økt kunnskap om hvordan dyra opplever sin egen situasjon og kan utøve mer av den artsspesifikke naturlige atferden og hvilke tilleggsverdier for dyrevelferden det kan gi med utendørshold.
Det er behov for mer kunnskap om tidspunkt for og stress rundt avvenning og for størrelse på uteareal, dyretetthet, gruppestørrelse og -sammensetning for best mulig velferd og helse hos gris. Også for fjørfe er det behov for mer forskning på utforming og størrelse av utearealet for å sikre at dyra faktisk vil bruke arealet og at de får tilfredsstilt sine behov for naturlig atferd. Utforming og bruk av mobile fjørfehus og løsninger for innsamling og karantene ved smitterisiko trenger også å utvikles videre, særlig for norske forhold.
Avl kan gjøre dyra mer tilpasningsdyktige til det miljøet de skal leve i, og det er behov for mer forskning på avl for robuste dyr i utendørs drift.
Overvåking og tilsyn er mer utfordrende ved bruk av uteareal. Forskning på og utvikling av digitale overvåkingssystemer, som kamera og ulike sensorer for å oppdage sykdom og unormal adferd, vil bidra til økt sikkerhet for dyrevelferd og helse på uteareal. Slik overvåking kan også bidra til å overvåke kontakt med ville dyr eller andre smittekilder.
Det vil også være både interessant og nødvendig med økt forskning på de miljømessige sidene ved utedrift, både hvordan en kan redusere problemer med avrenning og forurensning fra uteområdene, om beitebruk bidrar til bedre jordhelse, om dyra kan øke fôropptaket av beiteplanter eller planter som kan positiv effekt på helse, som for eksempel ved å redusere parasittbelastninga.
Økologisk svinehold og nytt regelverk2022-08-22
Fra 25.juni 2022 er regelverket for økologisk svinehold endra. Selvforsyningsgraden er økt, fra 20% til 30% egenprodusert fôr. Det er gitt et unntak for bruk av konvensjonelle proteinfôrkilder på inntil 5% fram til 31.12.2025, men bare for unge svin under 35 kg.
Nytt i regelverket er krav til fast areal både innendørs og utendørs og krav til utforming av utearealet. Utearealet skal gjøres attraktivt for grisene, og en skal helst velge arealer med trær eller skogsarealer. Grisene må ha tilgang til leskur og kunne regulere kroppstemperaturen ved forskjellig utetemperatur.
Tilrettelegging av et egna uteareal og beiteareal med et mangfold av plantevekster og et godt planlagt vekstskifte vil også bidra til at selvforsyningsgraden fra egen gård kan økes både for purker og slaktegris.
Vi har i denne rapporten beskrevet eksempler både fra litteraturen og gårdsbesøk, som oppfyller kravene i det nye regelverket. Det er viktig at storparten av utearealet kan holdes tørt, enten ved at det er plassert høgt i terrenget og/eller er godt drenert. Det må være både tørre og lune liggeplasser, men også tilgang til gjørmebad og avkjøling. Arealet må være stort nok til at grisen kan utfolde seg med roting og løping og også ha mulighet til å trekke seg unna for å unngå slåssing og aggresjon. Purker med unger må ha nok plass.
De eksemplene vi viser fra gårder vi har besøkt hadde ca. 200 m2 per dyr, noe som er langt over minimumskravet til areal. Dette ga veldig gode løsninger med tilgang til beite og god plass til aktivitet og dermed også redusert smittepress.
Vegetasjonsbelter mot vassdrag er nødvendig for å hindre forurensning. Det er viktig å velge trær, busker og planter som hindrer erosjon og samler opp næringsstoffer.
Isolerte hytter både for enkeltdyr og flere dyr sammen er gode løsninger, likeens flyttbare fôringsautomater eller fôringstroer med tak. Hyttene bør flyttes rundt på beitet for å hindre at det blir for opptråkket og bløtt. Innhengning for å samle dyr når det er behov for det er også nødvendig. Alternativet til flyttbare hytter er å anlegge beite i nærheten av fjøsbygninger der dyra kan ha tilgang til ly og varme, eller avkjøling, om det trengs.
Inngjerding av grisene fungerer godt med elektrisk gjerde, med to eller tre tråder i riktig høyde for å holde gris av ulik alder og størrelse innenfor. Grisen reagerer sterkt på strøm. Gjerdet må kontrolleres daglig. Det er usikkert hvor godt elektriske gjerder vil holde villsvin ute. Andre former for inngjerding kan være småmaska nettinggjerder, nedgravd 50-60 cm for å hindre dyr i å grave seg ned under gjerdet. Ved mistanke eller varsel om villsvin eller annen risiko for smittsom sykdom, bør dyra kunne settes inn og sikres for en periode.
Generelt er det viktig å bruke rikelig med strø. Halm er best for å holde varmen og som rotemateriale, men det kan også brukes skogsflis og kombinasjoner av ulike materialer, selv om disse har noe dårligere isolerende egenskaper.
Det er mulig å legge til rette for utegris og økologisk produksjon i samsvar med nye regler de fleste steder i Norge, også om vinteren. Nødvendige investeringer er lavere med hytter og enkle fjøs enn med konvensjonelle grisefjøs, men driftsforma er noe mer arbeidskrevende. Det må planlegges mer tid til tilsyn og stell.
Vaksinasjon og systematisk parasittbehandling og vekstskifte er viktig for å unngå sykdom. Det samme er mer omtanke i avlsarbeidet, der en legger mer vekt på robuste dyr i det miljøet de skal være.
Det er svært få som driver med økologisk gris i Norge. I intervju sier de som allerede driver med det at de ønsker mer kunnskap og forskning på økt selvforsyningsgrad av protein, alternativer til antibiotika og parasittmidler, egne avlsmål for utegris, grovfôropptak og mer kunnskap om beiterotasjon.
Frilandsgris2022
Utendørs grisehold kan gjennomføres på mange måter, fra at grisene stort sett oppholder seg inne men har tilgang til en luftegård på en utendørs betongplatting, til at alle aldersgrupper holdes ute på større arealer hele året, med tilgang til hus eller hytter. Noen holder bare slaktegrisene ute, andre bare gjeldpurkene og atter andre har purker og smågris ute om sommeren – eller hele året. Noen driver griseproduksjon i kombinasjon med annet husdyrhold og noen i kombinasjon med planteproduksjon.
Administration of spruce bark (Picea abies) extracts in young lambs exhibits anticoccidial effects but reduces milk intake and body weight gain2022
Background
Eimeria spp. are widespread apicomplexan parasites known to cause coccidiosis in livestock, resulting in reduced animal welfare and productivity, particularly in sheep. The treatment options are limited, and there is an emerging development of resistance against registered pharmaceuticals. Spruce bark is rich in plant secondary metabolites (PSM), such as condensed tannins, which are bioactive compounds previously shown to have antiparasitic activity. Here, we examined the anticoccidial properties of bark extract of Norway spruce (Picea abies) against a field isolate of ovine Eimeria spp. by treating Eimeria-infected pre-ruminant lambs with water-extracted bark daily for 12 days. We hypothesised that the bark extract would reduce the faecal oocyst excretion and, consequently, the severity of diarrhoea.
Results
Oral administration of spruce bark extract significantly reduced the excretion of Eimeria oocysts in milk-fed lambs post treatment till the end of the trial 22 days post infection. This difference in oocyst excretion between the treated and the untreated infected animals increased with time.
Compared to the untreated and the sham-infected control group, the group treated with bark extract had softer faeces and reduced milk intake during the treatment period. After discontinuing the treatment, the treated animals got a more solid and formed faeces compared to that of the untreated control group, and the milk intake increased to the level of the sham-infected, untreated control group. The bark extract treated animals had a lower body weight and a lower mean daily body weight gain throughout the whole duration of the experiment.
Conclusions
Bark extract from Norway spruce showed marked anticoccidial properties by reducing the faecal oocyst count and associated diarrhoea in young lambs. Simultaneously we experienced detrimental effects of the treatment, displayed as reduced feed intake and daily body weight gain. Therefore, we suggest conducting similar studies with lower bark extract dosage to explore the possibilities of a better trade-off to reduce the negative impact while maintaining the antiparasitic effect. Keywords: Coccidia, Coccidiocide, Eimeria, Industrial by-products, Sheep
Use of agro-industrial by-products containing tannins for the integrated control of gastrointestinal nematodes in ruminants2022
Bidragsytere:
Hervé Hoste, Griselda Meza-Ocampos, Sarah Marchand, Smaragda Sotiraki, Katerina Sarasti,
Berit Marie Blomstrand, Andrew R. Williams, Stig M. Thamsborg, Spiridoula Athanasiadou, Heidi L Enemark, Juan Felipe Torres Acosta, Gabriella Mancilla-Montelongo, Carlos Sandoval Castro, Livio M. Costa-Junior, Helder Louvandini, Dauana Mesquita Sousa, Juha-Pekka Salminen, Maarit Karonen, Marika Engstrom, Johannes Charlier, Vincent Niderkorn, Eric R. Morgan
Extracts of pine bark (Pinus sylvestris) inhibit Cryptosporidium parvum growth in cell culture2021-07-16
Bidragsytere:
Berit Marie Blomstrand, Heidi L Enemark, Øivind Øines, Håvard Steinshamn, Inga Marie Aasen, Karl-christian Mahnert, Kristin Sørheim, Spiridoula Athanasiadou, Stig Milan Thamsborg, Ian Woolsey
The widespread apicomplexan parasite Cryptosporidium parvum is responsible for severe gastrointestinal disease in humans and animals. The treatment options are limited, and the efficacy of available drugs is low. Bark contains condensed tannins (CT), which are bioactive compounds previously shown to inhibit parasite development. Here, we examined the anti-cryptosporidial properties of bark extract of Scots pine (Pinus sylvestris) against C. parvum by means of an in vitro growth inhibition test. We hypothesized that bark extracts would have dose-dependent inhibitory effects on the development of C. parvum in cell culture. Bark extracts from Scots pine extracted with acetone, methanol, and water as solvents, were investigated using human colorectal adenocarcinoma cells infected with C. parvum. Oocysts were inoculated onto the cell monolayer and bark extract was added at 7 different concentrations. Parasite growth inhibition was quantified by qPCR. The acetone and methanol extracts demonstrated a sigmoid dose-dependent inhibition of C. parvum. The IC50 values were 244.6 and 279.1 µg dry matter extract/mL, and 25.4 and 24.1 µg CT/mL, for acetone and methanol extracts, respectively. The IC50 for both extracts were similar, both with regards to the dry matter concentration of each extract and to CT concentrations. Given the limited treatment options available for Cryptosporidium spp., the evidence generated in our study encourages further investigation into the in vitro and in vivo effects of pine bark extracts against C. parvum.
The anthelmintic efficacy of Norwegian bark against ovine gastrointestinal nematodes in vitro2021
Bidragsytere:
Caroline Chylinski, Sokratis Ptochos,
Berit Marie Blomstrand, Håvard Steinshamn, Inga Marie Aasen, Karl-christian Mahnert, Stig Milan Thamsborg, Spiridoula Athanasiadou
Subclinical parasite infections in livestock production have huge economic impact on the farming industry, leading to decreased animal welfare and reduction in meat, milk and wool production. The global spread of anthelmintic resistance has exacerbated the threat of gastrointestinal nematode (GIN) infections to small ruminant health and production. Phytochemicals, such as condensed tannins (CT), have shown promising anthelmintic potential, and could complement other management practices to reduce anthelmintic use for parasite control. Conifer bark is a rich source of CT. Studies have shown that the content of CTs in Norway spruce and Scots pine varies, but on average they contain around 4% CTs. This study explored the anthelmintic activity of bark from Norwegian conifers over two seasons, extracted with three different solvents (water, acetone, methanol), against two sheep GIN, Teladorsagia circumcincta and Trichostrongylus colbriformis. Bark extracts were analysed to determine their total CT content and tested in vitro, with the aim to quantify their impact on egg hatching and L3 larval motility. Results show significant variation in efficacy of the extracts on egg hatching in a dose dependent manner. The CT content of the bark extracts were not always associated with LD50 values, indicating that other plant compounds may have additional anthelmintic effects. Preliminary results of the L3 larval motility test showed that incubation in the bark extracts had a smaller impact on this parasite stage at the concentrations tested. This research brings new insights into the potential anthelmintic activity of different phytochemicals and discusses the potential of bark extracts as a tool in the sustainable control of GIN in small ruminants.
Borkekstrakt som middel mot koksidiose hos lam?2020-06-25
Rapporten bygger på resultat frå fleire finansieringkjelder, først og fremst Regionalt forskingsfond Midt-Norge, EU-prosjektet Organic-PLUS og industripartnarar. Koksidiar er eincella parasittar som kan gje alvorleg sjukdom i tarmen hos pattedyr og fugl. Koksidiose hos lam er eit stort problem i sauehaldet. Bruk av koksidiostatika (middel som hemmar utviklinga av koksidiane) er svært utbreidd og kan føre til utvikling av resistens, slik at det er av stor betydning å finne alternativ til desse. Internasjonalt er det stor interesse for forsking på bruk av planteekstrakt som fôrtilsettingsmiddel for å hindre parasittane i utviklinga. Vi har tidlegare vist at kondenserte tanninar frå bork frå norsk sagbruksindustri kan ha effekt mot parasittar i laboratorieforsøk. I dette pilotprosjektet har vi gjennomført ei første utprøving av borkekstrakt som fôrtilsetningsmiddel mot koksidiose på levande lam. Bork er elles eit avfallsprodukt for industrien.I forsøket hadde vi 24 lam fordelt på tre grupper à åtte lam. Ei gruppe vart smitta med koksidiar og fekk inga behandling, ei anna gruppe vart smitta og fekk behandling med borkekstrakt frå same dag som dei vart smitta og i 14 dagar framover, og den tredje gruppa vart verken smitta eller behandla (kontrollgruppe). Borkekstraktet var framstilt av fersk granbork frå Bøfjorden Sag AS og ekstrahert med vatn og deretter avdampa og tørka hos SINTEF Industri. Av 235 kg fersk granbork fekk vi ca. 6 kg tørt borkekstrakt (92% tørrstoff), med eit innhald av ca. 300 g CT-tørrstoff. Utbyttet av tørt ekstrakt var ca. 11-12% . Prøver frå tre av fem kanner med konsentrat viste alle 49 g CT/kg tørt ekstrakt.
Alle lamma vart slakta tre veker etter smitte. Kontrollgruppa var friske gjennom heile forsøket og hadde best tilvekst. Gruppa som vart smitta , men ikkje fekk behandling, begynte å få diaré og redusert tilvekst frå om lag dag 15 etter behandling, men vart ikkje særleg sjuke i den korte tida vihadde dei i forsøk. Gruppa som vart smitta og fekk borkekstrakt, fekk litt diaré dei dagane dei fekk ekstraktet, og dei mista matlysta og tilveksten i desse dagane. Så snart behandlinga var over, kom dei seg fort og hadde normal avføring og auka tilvekst i resten av forsøksperioden. Volumet og konsistensen på ekstraktet vi ga dei var tydeleg negativt for matlyst og tilvekst under behandlinga. Når vi talte parasittar (oocyster) i avføringa frå lamma før smitte og dag 12,14,17 og 21 etter smitte, fann vi langt færre parasittegg hos lamma som hadde fått borkekstrakt ved slutten av forsøket (dag 22) . Hos lamma som ikkje vart behandla, fann vi oocyster frå ca. dag 14 etter smitte og det auka mykje dei neste fem dagane. Hos lamma som fekk borkekstrakt, fann vi oocyster i eit svært lite tal frå dag 17 etter smitte og fram til vi avslutta forsøket. Statistisk vurdering av resultata ved regresjonsanalyser støttar hypotesa om at borkekstrakt reduserer utskiljinga av koksidiar hos lam for den perioden vi har gjort observasjonar. Det var signifikant effekt av behandling på utskiljinga av parasittar (P
Can extract from Norwegian spruce bark control coccidiosis in suckling lambs?2020
Coccidiosis is a serious disease caused by Eimeria spp. in young lambs in Norway. Re-sistance against anticoccidial chemicals has been demonstrated in conventional sheep farm-ing. In organic farming we are looking for natural plant sources to increase animal health and welfare. Condensed tannins (CT) have showed effect against coccidia in several trials. Extract from Norwegian spruce bark (Picea abies), a waste product from the wood industry, was shown to contain CT in a Norwegian study. In our trial we tested the effect of bark extract from Norwegian spruce against Eimeria spp in young lambs. The extract was prepared by hot water extraction followed by evaporation and freeze drying. 24 naïve lambs were randomly grouped, 16 of them were inoculated with 100 000 Eimeria oocysts each for three days at 3 weeks of age, and eight of the 16 were treated with bark extract for 12 successive days post infection. The CTg per lamb per day correspond to 0.05% BMW. A control group of eight lambs was not infected or treated. Individually faeces samples were collected and analysed for faecal score and oocysts. Clinically observations and weight gain were measured.
In this trial the bark extract was found to have a significant effect on the development of Eime-ria spp. oocysts in the lambs (p
