Økologisk svineproduksjon2026-04-15
Foredrag om økologisk svineproduksjon laget i prosjektet "Læremateriell for bygninger og uteareal for økologisk husdyrhold"
Digital dermatitt i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane2025-03-18
Prosjektet Digital dermatitt har bestått av prosjektmedarbeidere fra Tine, Animalia og NORSØK. Prosjektets hovedmål var å finne gode metoder for å bremse spredning av digital dermatitt i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Prosjektet varte fra 2022 til 2024.
Bakgrunnen for prosjektet var de smittsomme klauvsykdommene digital dermatitt (DD) og klauvspalteflegmone (KSF). I nesten alle land hvor man har melkekyr er det rapportert om tilfeller av DD som gir både dyrevelferdsmessige og økonomiske utfordringer. DD og KSF har mindre utbredelse i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane enn ellers i Norge. Det er flere påvisninger i løsdriftsfjøs og i store besetninger.
Hovedfokuset i dette prosjektet var DD da denne sykdommen er vanskeligere å håndtere enn KSF, men mange av risikofaktorene for sjukdommene er de samme og det har derfor felles nytte når en forebygger den ene av de to. Prosjektet så kun på melkekyr.
Prosjektet har kartlagt klauvstatusen i regionen. Klauvskjæringsfrekvensen er lavere for Sogn og Fjordane på alle besetningsnivå enn både Møre og Romsdal og landet som helhet. De aller fleste besetningene har kun noen få tilfeller av DD, men både regionalt og nasjonalt øker forekomsten. Trenden viser en økning også for KSF.
Det ble sendt ut spørreundersøkelser til melkeprodusenter, rådgivere og veterinærer, og intervjuer ble gjennomført med seks livdyrformidlere, ti veterinærer, 20 gårdbrukere og intervju/samkjøring med ti klauvskjærere. Resultater fra disse aktivitetene fremhever blant annet viktigheten av forsiktighet ved livdyromsetning, for lite informasjonsflyt og samarbeid mellom aktuelle aktører, variasjon av håndtering ved og påvist DD, flere skulle ha hatt tilgang på klauvboks og bedre tilgang på klauvskjærer.
Det ble laget en prosedyre som beskriver roller og ansvar ved første gangs påvisning av DD som er ment som hjelp til gårdbrukeren.
Prosjekter som dette kan gi økt bevissthet blant klauvskjærer og veterinærer og mulig bidra til økt innrapportering av smittsomme klauvsjukdommer. Prosjektet viser at det er et behov for økt bevissthet rundt risiko for smitte forbundet med livdyrkjøp og annen trafikk i fjøset.
Praktiske løsninger for utendørs grisehold2023-12-30
På vegne av Dyrevernalliansens forskningsfond har NORSØK gjennomført et litteraturstudium og besøkt et antall norske gårder som driver med utendørs hold av gris. Formålet har vært å beskrive praktiske løsninger som gir god dyrevelferd og god helse samt å komme med forslag til velferdsindikatorer som er egna for utegris. For å oppnå god dyrevelferd, må dyret ha mulighet for å utøve naturlig atferd for arten. Det må legges vekt på dyrets mentale opplevelse av sin egen situasjon og miljøet må tilrettelegges slik at det faktisk stimulerer dyret til naturlig artsspesifikk atferd. Driftsopplegg som gir grisen tilgang til uteareal er et alternativt driftsopplegg til dagens innendørs systemer og gir bedre mulighet for god dyrevelferd. På et egna uteareal kan grisen blant annet rote i jorda, utøve normal fôrsøkingsatferd og spise forskjellige vekster og småkryp. Samtidig som bruk av uteareal er positivt for dyrevelferden, kan det oppstå utfordringer som for eksempel økt eksponering for enkelte smittsomme sykdommer. Dyra kan lettere smittes med parasitter og de kan komme i kontakt med sykdomsframkallende agens som har et reservoar i den ville faunaen.
Det vil være mulig både å sikre god dyrevelferd og redusere risiko for introduksjon av smitte også ved utendørs hold av gris i Norge. Økt biosikkerhet kan oppnås ved fysiske konstruksjoner som inngjerdinger eller midlertidig innendørs hold, med strenge tiltak for å unngå smitte fra mennesker og fôr. Utvikling og bruk av digitale overvåkingssystemer som kamera og ulike sensorer for å oppdage sykdom og unormal adferd, kan bidra til kontroll med dyrevelferd og helse på uteareal. Det kan også bidra til å overvåke kontakt med ville dyr eller andre smittekilder.
Ut fra tilgjengelig litteratur og gårdsbesøk, mener vi at utendørs hold av gris i Norge i den skala vi har her og med valg av egna og tilrettelagt uteareal og fôring ikke vil gi en problematisk miljøbelastning.
Vi mener det er viktig med avl på mer hardføre dyr som er tilpassa det miljøet de skal leve i, herunder endringer i klima.
Det er fortsatt behov for videreutvikling av velferdsindikatorer som i større grad måler hvordan dyra kan utøve mer av sin artsspesifikke atferd og hvordan de egentlig opplever å mestre sin egen livssituasjon. Vi foreslår mer forskning på lek og vokalisering som positive velferdsindikatorer for gris. Det må gjennomføres flere studier på hvordan utendørs hold av gris påvirker atferden og velferden i dyrets levetid. Vi anbefaler også at det blir sett mer på kortisolmålinger i hår eller avføring hos grisen for om mulig å finne en egna indikator for å vurdere kronisk stress. Vi har utarbeidet en revidert utgave av PIGLOW-manualen, der vi har tatt inn flere positive velferdsindikatorer. Denne kan benyttes på gårdsnivå for den som ønsker det.
Vi trenger mer grunnleggende kunnskap om hvilke tilleggsverdier det gir dyra å ha tilgang til et attraktivt uteareal og hvordan dette skal utformes. Det kan med fordel utarbeides en veileder som gir tydelige råd om utforming og bruk av utearealet. Det bør også gjennomføres mer omfattende studier på økonomien ved å gi bedre dyrevelferd og sikre god dyrehelse ved utendørs grisehold.
I rapporten har vi gitt eksempler på gode og praktiske løsninger under norske forhold for utendørs hold av gris i ulik skala, gjennom tekst og bilder fra gårdene vi har besøkt. Grisen må ha tilgang til isolerte hytter eller rom i et fjøs, med rikelig halm til roting og isolasjon. Purker som skal føde må få tilgang til egne hytter og eventuelt et inngjerda lite uteområde der de kan gå sammen med spedgrisene de først 7-10 dagene. Det må også være tilgang til eget areal for å ta hånd om dyr som blir syke eller trenger ekstra stell. Arealet må være stort nok (vi anbefaler 200 m2/dyr) og med busker og trær og beiteplanter og jord å rote i. Dyra må ha tilgang til rent og frostsikkert vann, overbygde kraftfôrautomater og tilgang til gjørmebad. Inngjerding kan være elektriske strømgjerder, med 2-3 tråder. For å ha nok sikkerhet mot rovvilt må gjerdet ha minst 6 tråder. Dobbelt gjerde vil sikre mot snutekontakt og dermed smitte fra for eksempel villsvin. For å hindre avrenning og erosjon og forurensning mot vassdrag, bør det være et minst 6 m bredt vegetasjonsbelte mot vassdraget, og dyra bør gjerdes ute fra dette området. Vekstskifte og beiterotasjon, eventuelt i et driftsopplegg med andre dyrearter og/eller planteproduksjon, er en fordel, men krever god planlegging både når det gjelder valg av vekster og flytting mellom områdene. Parasitter kan bli et problem ved utendørs drift, men parasittbelastningen kan holdes nede ved riktig beiteskifte. Vaksinasjon mot rødsjuke er også viktig ved utendørs drift.
Vi vil rette en stor takk til gårdbrukerne som har delt sin kunnskap med oss.
Helse og dyrevelferd ved utegang for gris og fjørfe, risiko for smittsomme sjukdommer og mulige tiltak2023
Bidragsytere:
Kristin Sørheim, Kristian Ellingsen-Dalskau, Cecilie Marie Mejdell, Cecilia Mia Wolff, Carl Andreas Grøntvedt, Elisabeth Skatvedt Jordal, Silje Granstad, Michaela Falk,
Berit Marie Blomstrand,
Cecilie Blakstad Løkken,
Rose BergslidGod dyrehelse og dyrevelferd er nødvendig for å ha en høy matsikkerhet og sikre at det fortsatt kan holdes høy kvalitet i videreforedling og omsetning til forbruker.
Utegang og bedre forutsetninger for å utøve naturlig atferd kan være positivt for dyrevelferden. Samtidig kan utegang bety økt risiko for smitte i husdyrpopulasjonen og dermed også mulig risiko for smitte til mennesker. Det er derfor behov for å vurdere og prioritere forskningsbehov på dette området gjennom en helhetlig tilnærming der vi ser både på dyrevelferd, smitterisiko og driftsledelse. For økologisk produksjon spesielt er det viktig å finne gode løsninger. Det økologiske regelverket krever at både fjørfe og gris skal ha tilgang til uteareal.
I dette forprosjektet har vi gjennom litteraturstudier og gårdsbesøk undersøkt kunnskapsstatus for helse og dyrevelferd ved utendørs hold. En forskergruppe ved Veterinærinstituttet har gjort en omfattende gjennomgang av mulighetene for risikovurdering knyttet til utendørs hold av gris og fjørfe i Norge. Risikovurderingene er hovedsakelig basert på relevant internasjonal litteratur om smittsomme sykdommer hos gris og fjørfe, samt faglige vurderinger om agens, prevalens og smitteveier. Kunnskapshullene betyr at vi for flere av sykdommene og agensene mangler nødvendige parametere for å estimere risiko. Denne usikkerheten er tydeliggjort i rapporten. Det har blitt gjennomført to risikovurderinger for introduksjon av smittsomme husdyrsykdommer og zoonoser ved utendørs hold, én for svin og én for fjørfe.
Hovedfunnet er at utendørshold gir større mulighet til naturlig atferd og kan gi dyret en bedre subjektiv opplevelse av sin egen situasjon. Med et riktig tilrettelagt uteområde og god driftsstyring vil det være positivt for dyras helse og velferd. Den største utfordringa er risikoen for smittsom sykdom i husdyrpopulasjonen og risikoen for overføring av smittsomme sykdommer eller matbårne sykdommer til mennesker.
Når vi mangler oversikt over hvor det holdes gris og fjørfe utendørs og smittestatus i disse besetningene, er det heller ikke mulig å gjennomføre gode risikovurderinger, iverksette målretta tiltak eller gi forutsigbare rammevilkår for framtidig utendørshold for fjørfe og gris. I et beredskapsperspektiv er dermed det største kunnskapshullet at vi ikke har oversikt over hva som eksisterer av utendørshold av gris og fjørfe. En fullstendig kartlegging av alt dyrehold, både det kommersielle og hobbydyreholdet, bør derfor være førsteprioritet.
I tillegg har vi formulert problemstillinger for videre arbeid med risikovurderinger og biosikkerhet i utendørshold og for å skaffe mer kunnskap om størrelse og tilrettelegging av utearealet og utforming av hus og hytter under norske forhold, slik at vi kan sikre god dyrevelferd og redusere risiko for introduksjon av smitte.
Vi trenger mer kunnskap om velferdsindikatorer som kan gi økt kunnskap om hvordan dyra opplever sin egen situasjon og kan utøve mer av den artsspesifikke naturlige atferden og hvilke tilleggsverdier for dyrevelferden det kan gi med utendørshold.
Det er behov for mer kunnskap om tidspunkt for og stress rundt avvenning og for størrelse på uteareal, dyretetthet, gruppestørrelse og -sammensetning for best mulig velferd og helse hos gris. Også for fjørfe er det behov for mer forskning på utforming og størrelse av utearealet for å sikre at dyra faktisk vil bruke arealet og at de får tilfredsstilt sine behov for naturlig atferd. Utforming og bruk av mobile fjørfehus og løsninger for innsamling og karantene ved smitterisiko trenger også å utvikles videre, særlig for norske forhold.
Avl kan gjøre dyra mer tilpasningsdyktige til det miljøet de skal leve i, og det er behov for mer forskning på avl for robuste dyr i utendørs drift.
Overvåking og tilsyn er mer utfordrende ved bruk av uteareal. Forskning på og utvikling av digitale overvåkingssystemer, som kamera og ulike sensorer for å oppdage sykdom og unormal adferd, vil bidra til økt sikkerhet for dyrevelferd og helse på uteareal. Slik overvåking kan også bidra til å overvåke kontakt med ville dyr eller andre smittekilder.
Det vil også være både interessant og nødvendig med økt forskning på de miljømessige sidene ved utedrift, både hvordan en kan redusere problemer med avrenning og forurensning fra uteområdene, om beitebruk bidrar til bedre jordhelse, om dyra kan øke fôropptaket av beiteplanter eller planter som kan positiv effekt på helse, som for eksempel ved å redusere parasittbelastninga.
