Sjøkonservert krabbeskall: Test av kalkvirkning og plantestyrkende effekt225-01-31
Krabbeskall er en ressurs som hittil har vært lite utnyttet i Norge. Bedriften Nutrishell på Hitra bearbeider krabbeskall til bruk i mat og fôr. Sjølagret krabbeskall er tilgjengelig, og inneholder fortsatt mye kitin. Kitin er et amino-polysakkarid som finnes i skallet til insekter og skalldyr og bidrar til å gi det struktur og styrke. Forsøk har vist at kitin kan ha en styrkende effekt på planter, f.eks. mot soppsjukdom. På vegne av Nutrishell har NORSØK i samarbeid med NIBIO og Kimen Såvarelaboratoriet AS gjennomført en undersøkelse av hvordan krabbeskall er egnet som kalkingsmiddel, og om vi kunne finne en plantestyrkende effekt. Det viste seg at finmalt krabbeskall ga en like god effekt som vanlig kalksteinsmel for å øke pH i veksttorv. Krabbeskall inneholder noe mer næringsstoffer enn det vi finner i kalkstein, spesielt fosfor, nitrogen og svovel. For å undersøke en eventuell plantestyrkende effekt brukte vi såkorn av bygg, med ulik smittegrad av soppsjukdommen byggbrunflekk (Pyrenophora teres). Seks frøparti ble dyrket i gjødslet veksttorv kalket med finmalt krabbeskall eller kalksteinsmel, ved en temperatur på ca. 10 °C, over 25 dager. Ved avslutning ble angrep av byggbrunflekk skjønnsmessig vurdert på en skala fra 0 til 3. Forsøket ble gjentatt to ganger. Det viste seg at smittegrad bestemt ved Kimen Såvarelaboratoriet ikke alltid stemte overens med primærsymptomer som kom etter at plantene ble dyrket. Det var også en
betydelig variasjon mellom de seks frøvarepartiene i forsøk 1 og forsøk 2. Dette tilsier at antall frø per forsøksenhet bør være høyere enn åtte planter, som ble brukt her. For å få et ryddigere tallmateriale delte vi resultatene inn i to grupper av frøpartier, etter sort. Det ble fire frøparti av sorten Annika, to med lav og to med høy smittegrad bestemt i laboratorium, hvor utviklingen av primærsymptomer stemte godt overens med smittegraden; og to av sorten Termus, hvor smittegraden stemte dårligere overens med utviklingen av primærsymptomer.
I gjennomsnitt for alle resultatene var det flere planter som fikk laveste grad av primærsymptomer (karakter 1) i torv kalket med krabbeskall, men færre som fikk høyeste grad (karakter 3). Dette resultatet ble bekreftet når materialet ble inndelt etter sort og det ble gjort statistiske analyser. Vi kan dermed ikke konkludere med at krabbeskall har en klar plantestyrkende effekt, men det bør arbeides videre med problemstillingen. I tidligere undersøkelser av plantestyrkende effekt av kitin har materialet som inneholdt kitin vært bearbeidet på mer avanserte måter enn ved finmaling til < 0,25 mm, slik det var gjort her. Det ble dermed sannsynligvis lettere tilgjengelig for å kunne påvirke biologiske prosesser. Det er også mulig at vi kunne fått klarere resultater ved å bruke jord som vekstmedium, siden dyrka jord er mer biologisk aktiv enn torv, og at resultatene kunne blitt klarere hvis plantene hadde fått vokse lenger og vi kanskje kunne ha vurdert sekundærsymptomer av soppsjukdommen.
Genetically diverse bean materials for resilience in organic farming systems2025-12-18
This tool summarises results from the DIVERSILIENCE project on the performance of genetically diverse bean materials under organic farming conditions. It shows how heterogeneous materials, different growth types and cropping systems influence adaptation, yield formation and system performance in sole cropping and intercropping. The tool provides practical insights for farmers and advisors on variety choice, system design and key management factors affecting organic bean production.
Proteinhagen2025-12-17
Økt selvforsyning av planteprotein i norske husholdninger har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Belgvekster har et særlig potensial i denne sammenhengen, da de gir høyt proteinutbytte per arealenhet, kan lagres som tørrvare og bidrar positivt til jordas fruktbarhet gjennom nitrogenfiksering. Formålet med prosjektet Proteinhagen var å undersøke hvor mye protein som realistisk kan produseres i en kjøkkenhage, og å vurdere hvilke belgvekstarter og -sorter som egner seg best under nordmørske forhold.
Forsøket ble gjennomført over to vekstsesonger (2024 og 2025) i Stjernehagen på Tingvoll gard. Det ble dyrket erter (Pisum sativum), bondebønner (Vicia faba), hagebønner (Phaseolus vulgaris) og soyabønner (Glycine max). Det ble registrert ferskavling, tørravling, tørrstoffinnhold (TS), relativt vanninnhold ved høsting (RWC) og proteininnhold. Proteininnholdet ble analysert ved Kjeldahl-metoden, og proteinutbytte per m² ble beregnet.
Resultatene viste store forskjeller mellom arter, sorter og år. I 2024 ga både erter og bondebønner høye avlinger og betydelig proteinutbytte per m². I 2025 var det kun bondebønne som ga høye og stabile avlinger, med sorten ‘Green Hangdown’ som oppnådde det høyeste proteinutbyttet (189 g protein/m²). Erter ga ingen høstbar avling i 2025, trolig som følge av ertevisnesjuke. Hagebønner og soyabønner ga lave avlinger begge år og bidro i liten grad til proteinutbyttet.
Tørrstoffinnholdet var generelt høyere i 2025 enn i 2024, og RWC var tilsvarende lavere, noe som indikerer høyere modningsgrad ved høsting. Til tross for dette var proteininnholdet (% av tørrstoff) relativt stabilt mellom år og sorter innen samme art, og forskjeller i proteinutbytte per m² skyldtes hovedsakelig variasjon i tørravling.
Forsøket viser, at det er realistisk å produsere betydelige mengder planteprotein på lite areal i kjøkkenhage, men at arts- og sortvalg er avgjørende. Bondebønner fremstår som den mest robuste og produktive belgveksten under nordmørske forhold. Med de høyeste målte proteinutbyttene tilsvarer et areal på om lag 11 m² bondebønner rundt 10 % av det årlige proteinbehovet for én voksen person. Resultatene understreker samtidig betydningen av klima, etablering, skadedyrpress og høstestrategi for selvforsyningspotensialet.
Frøblandinger for økt utnyttelse av arealer og ressurser2025-02-04
Bruk av frøblandinger i økologisk fôrproduksjon bidrar til høyere avlingsstabilitet, bedre ugraskontroll og økt robusthet mot klimaendringer. Finske forskere har testet ut frøblandinger av erter, oljedodre og havre
Frøblandinger for økt utnyttelse av arealer og ressurser.2025-02-04
Bruk av frøblandinger i økologisk fôrproduksjon bidrar til høyere avlingsstabilitet, bedre ugraskontroll og økt robusthet mot klimaendringer. Finske forskere har testet ut frøblandinger av erter, oljedodre og havre.
Havre og erter er viktige vekster i Norden, men økologisk dyrking kan gi lavere avlinger på grunn av redusert ressursbruk. For å forbedre avling og stabilitet undersøkes vekselbruk, samdyrking og blandingsdyrking. Dyrking av erter med havre kan øke nitrogeninnholdet i jorda og forbedre systemets produktivitet. Oljedodre (Camelina sativa) er en oljevekst med høy olje- og proteinandel, motstandsdyktig mot skadedyr og sykdommer, og fremmer veksten av erter i blandinger.
45 års forskning: økologisk jordbruk utmerker seg på flere område2025-01-14
Siden 1978 har FiBL gjennom DOK-forsøket i Sveits sammenlignet ulike dyrkingsmetoder. Den nyeste rapporten oppsummerer 45 års forskning og viser at økologisk og biodynamisk jordbruk gir bedre jordhelse, høyere biologisk mangfold, lavere klimagassutslipp og mer karbonlagring enn konvensjonelt jordbruk.
Aktivitetshefter for skolehagen2025
NORSØK har publisert en rekke aktivitetshefter designet for å inspirere lærere og pedagoger til kreative og engasjerende undervisningsopplegg i skolehagen.
Testing biostimulant effects of composted marine materials2024-11-08
Denne rapporten sammenstiller to undersøkelser som ble gjennomført i prosjektet «Bærekraftig utnyttelse av marine restråstoff til økt økologisk planteproduksjon i Europa» (MariGreen, 2021-2024). Målet var å oppgradere dårlig utnyttet restråstoff fra blå verdikjeder (villfanget hvitfisk,blåskjell, makroalger) for å bruke det som gjødsel og biostimulanter i økologisk dyrking.
Kompostering av substrater fra tang, fisk og skjell har stått sentralt i prosjektet, og testing av biostimulanteffekter ble gjennomført med kompost-te fra marin kompost. Kompostte er et vannuttrekk fra kompost over flere dager ved romtemperatur, slik at det blir biologisk aktivitet i materialet (fermentering). Vi gjennomførte en undersøkelse av salatspirer dyrket ved underoptimal og optimal temperatur, for å se om tilførsel av kompostte kunne gi en relativ vekstøkning ved lav temperatur. En slik vekstøkning ville tydet på en biostimulanteffekt ved at kompostteen hjalp plantene å overkomme kuldestress. Videre gjennomførte vi en undersøkelse av rotutvikling i solbærstiklinger. Her antok vi at kompostte kunne fremme rotutvikling, som er en annen prosess enn plantevekst drevet av fotosyntese og næringsopptak.
Selv om både makroalger, blåskjell og rester av hvitfisk har gitt positive effekter i gjødslingsforsøk, fant vi ingen biostimulanteffekter av å tilføre fermentert te fra kompost av marine restråstoff, eller selve råstoffene, til salatspirer eller solbærstiklinger. De beste resultatene fant vi med en rankekompost der rester av alger og fisk var blandet med treflis og talle fra storfe der halm var brukt til strø. Denne komposten hadde ligget ute i en haug fra juli til februar, med god varmgang og to vendinger. Selv om ranken var dekket med kompostduk fikk den fuktighet gjennom nedbør, og det lå til rette for mye mer biologisk aktivitet i denne komposten enn i kompost som ble omsatt innendørs i små beholdere. Te fra rankekomposten ga en betydelig vekstøkning av salatspirer, men ikke like god som når samme mengde nitrogen ble tilført i form av flytende mineralgjødsel. Økningen i vekst fra lav til høy temperatur var mindre med kompostte enn med mineralgjødsel. Dette kunne vi vurdert som at kompostteene virket relativt bedre enn mineralgjødsel ved lav temperatur, altså en biostimulanteffekt, men vi antar at resultatet nok heller skyldes at negative egenskaper ved teen, som høyt saltinnhold, virket sterkere ved høyere temperatur. Te fra rankekomposten ga en ganske god rotutvikling av solbærstiklinger, men ikke like god som i en kontroll med bare vann. Til stiklinger blandet vi kompost med 95%, 90% eller 80% vann, og det var en tydelig negativ effekt av å bruke mindre andel vann. Dette skyldes nok et høyt saltinnhold i de marine kompostene. Forsøkene har gitt oss nyttig kunnskap om hvordan man kan legge opp forsøk for å teste biostimulanteffekter. Dette er et nytt forskningsfelt ved NORSØK, som krever mye metodeutvikling.
Ozonbehandling av gulrøtter og moreller2024-08-30
Både innen produksjon av moreller (Prunus avium) og gulrøtter (Daucus carota subsp. Sativus) er soppsykdommer som kan gi store produksjonstap en utfordring. Det er vist at behandling med ozon kan forlenge holdbarheten av ulike matvarer. I denne studien har vi undersøkt hvordan og hvor lenge moreller og gulrøtter bør behandles med ozonholdig vann. Vi har også gjennomført en lagringsstudie der vi har undersøkt hvordan behandling i ozonholdig vann påvirker kvalitetsegenskaper som smak, lukt og farge på emballerte moreller og gulrot. Studien viste at det er potensiale for å forlenge holdbarhet for både moreller og gulrøtter ved å benytte ozonert vann, men at teknologi og prosess må tilpasses produktet.
Both morels (Prunus avium) and carrots (Daucus carota subsp. sativus) face significant challenges from fungal diseases that can lead to major production losses. Studies have shown that ozone treatment can extend the shelf life of various foods. In this study, we investigated the optimal duration and method for treating morels and carrots with ozonated water. Additionally, we conducted a storage study to assess how ozonated water treatment affects quality characteristics such as taste, smell, and color in packaged morels and carrots. The findings indicate that ozonated water has the potential to extend the shelf life of both products; however, the technology and process must be tailored to each specific product.
Dyrk dine egne proteiner!2024
Ved å dyrke belgvekster som bønner og erter ihagen, kan du styrke både matberedskapen, helsen og jordkvaliteten. Disse næringsrike proteinkildene bidrar til et sunnere og mer
selvforsynt kosthold, samtidig som de forbedrer jorda og reduserer behovet for gjødsling. I en tid preget av befolkningsvekst, klimaendringer og sårbare forsyningskjeder, blir dyrking av
belgvekster hjemme en viktig og bærekraftig løsning for økt matsikkerhet.
Frø og spirer2024
Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø, kan vi utforske plantenes livssykluser, faktorer som påvirker spiring og vekst, samt fotosyntesen, og se på deres rolle i matproduksjon og bevaring av biologisk mangfold. Dyrking av spirer gir innsikt i hvordan disse prosessene kan observeres i praksis og bidrar til å nå læreplanmål ikke bare i naturfag og matematikk, men også i mat og helse. De kan lære hvordan frø blir til småplanter som de videre kan selge gjennom en elevbedrift. Gjennom aktivitetene kan elever også utforske større temaer som global matfordeling, bærekraftig produksjon, og rettferdig handel.
Ozonbehandling av gulrøtter og moreller - Resultater fra ozonbehandling og lagringsstudie2024
Både innen produksjon av moreller (moreller) og gulrøtter (Daucus carota subsp. Sativus) er soppsykdommer som kan gi store produksjonstap en utfordring. Det er vist at behandling med ozon kan forlenge holdbarheten av ulike matvarer. I denne studien har vi undersøkt hvordan og hvor lenge moreller og gulrøtter bør behandles med ozonholdig vann. Vi har også gjennomført en lagringsstudie der vi har undersøkt hvordan behandling i ozonholdig vann påvirker kvalitetsegenskaper som smak, lukt og farge på emballerte moreller og gulrot. Studien viste at det er potensiale for å forlenge holdbarhet for både moreller og gulrøtter ved å benytte ozonert vann, men at teknologi og prosess må tilpasses produktet.
Veien til økologisk svineproduksjon2023-11-17
Publikasjonen "Vägen till ekologisk grisproduktion" gi leserne en grundig og innsiktsfull innføring i hvordan man kan legge om til økologisk svineproduksjon. Denne artikkelen gir en oversikt over de viktigste temaene og rådene som omtales i heftet.
Eggproduksjon i økologisk landbruk2023-11-02
Jordbruksverket i Sverige har utgitt en lærerik guide kalt «Äggproduktion i ekologiskt lantbruk». Heftet gir en dyptgående oversikt over økologisk eggproduksjon og adresserer en rekke sentrale temaer som også er aktuelle for norske eggprodusenter. Her presenteres et utvalg av disse temaene i korte trekk.
Ozon mot soppangrep på emballert gulrot og sorterte moreller2023
Tradisjonelle desinfeksjonsmetoder for ferske frukt og grønnsaker har sine begrensninger. Ozonbehandling er imidlertid et lovende alternativ for å forlenge holdbarheten og øke mattryggheten. Denne artikkelen utforsker bruk av ozon for å bekjempe mikroorganismer, forbedre ernæringsmessig kvalitet og opprettholde utseendet til gulrøtter og moreller. Vi ser også på regelverket for ozonbehandling i ulike regioner.
Algae fibre for soil improvement (FIMO)2022-05-18
Prosjektet «Fiber fra havet gir mold i jorda» (FIMO) ble gjennomført i 2021-22 for å bidra til bedre bruk av et restprodukt fra algeindustrien i Kristiansund (Algea AS), ved å vurdere hvordan produktet egner seg til jordforbedring. Algea produserer tangmel og ekstrakt av grisetang som høstes langs kysten. Ekstraktet selges som en flytende gjødsel, og mye går til eksport. Resten etter ekstraksjon kalles algefiber, og er en finkornet, svart masse med ca. 30% tørrstoff. Algefiber inneholder mye karbon, og mineraler som kalium, svovel og magnesium, som er viktige plantenæringsstoff. Samtidig har algefiber en høy pH (ca. 9), inneholder en del tungmetaller (potensielt giftige element), og høyt innhold av natrium og kalium kan være en utfordring. Det har vært prøvd å blande algefiber med kloakkslam for kompostering, men det var krevende å få en god prosess. Derfor blir algefiber per 2022 sendt til forbrenning. Jord som brukes til dyrking av poteter bearbeides mye, og dette tærer på moldinnholdet. I Møre og Romsdal er det en betydelig dyrking av poteter i Sunndal og Rauma, hvor produsentene er tilknyttet Sunndalspotet AS. I Sunndal er det ofte sandjord med lavt moldinnhold der det dyrkes poteter. Et høyere moldinnhold i jorda ville øke vannlagringsevnen og gjøre jorda lettere å bearbeide. Kan algefiber brukes til å øke moldinnholdet i sandjorda i Sunndal? For å svare på dette overordnede spørsmålet, arbeidet vi med fem delmål i FIMO-prosjektet (1-5):
1: Beskrive og kvantifisere hvordan algefiber virker som jordforbedringsmiddel
2: Undersøke hvordan tilsetning av algefiber påvirker innholdet av mineraler (natrium-Na, kalium-K, arsen-As, kadmium-Cd) i poteter og gras
3: Undersøke om algefiber kan redusere utfordringen med svartskurv i potet
4: Foreslå en strategi for trygg bruk av algefiber ut fra innhold av mineraler (Na, K, As, Cd) i jord og algefiber
5: Formidle ny kunnskap til aktuelle brukere.
Vi brukte to feltforsøk fra tidligere prosjekt, der algefiber og andre typer marine restråstoff var tilført som gjødsel i 2019 eller 2020, og gjennomførte en rekke målinger og undersøkelser i felt i 2021. Vi registrerte avlinger av eng i forsøksfeltet som ble etablert i 2019, og vi dyrket poteter og havre i forsøket som ble etablert i 2020 og målte avlinger av disse vekstene. For en rekke viktige egenskaper i fulldyrka jord, som næringsinnhold, vannlagringevne og jordbiologi, målte vi effekten av tidligere tilsatt algefiber. Både for avlinger og jordegenskaper var sammenlikningsgrunnlaget forsøksruter som ikke ble gjødslet i 2019 (2020), eller som fikk tilført økologisk godkjent handelsgjødsel i 2019 (2020). Tilført algefiber i 2019 og 2020 hadde god effekt på avlingsnivået i 2021, til dels betydelig bedre enn fjørfegjødsel tilført i 2019 eller 2020. I 2. års eng ble det i 2021 produsert 500 kg tørrstoff (TS) i sum for to slåtter i kontroll-leddet uten gjødsling (K0). I forsøksrutene som fikk fjørfegjødsel i 2019 (GO)var sumavlinga, målt i 2021 på 910 kg TS, og i forsøksrutene som fikk algefiber i 2019 (AF) var sumavlinga hele 1,6 tonn TS per dekar. For poteter dyrka i 2021 ble avlinga i K0-leddet 2,9 tonn per dekar. Alle forsøksrutene fikk en grunngjødsling med 12 kg N per dekar tilført i tørket hønsegjødsel i 2021. I GO-leddet var avlinga 4,2 tonn, og i AF-leddet 4,7 tonn per dekar. Ett av de fire gjentakene i forsøket etablert i 2020 ble i 2021 brukt til havre, som ble høstet til grønnfôr. Her var det små forskjeller mellom avlingene i de ulike behandlingene. K0 ga 625 kg TS per dekar, mens AF ga 660 og GO ga 704 kg TS per dekar. Havren hadde en kort vekstperiode sammenliknet med potetene og enga, og det kan forklare at det ikke ble større utslag for gjødsel tilført i 2020 for denne veksten. Selv om algefiber økte innholdet av arsen og kadmium i jorda, ble det ikke høyere innhold av disse elementene i poteter der det var tilført algefiber. I havre var innholdet av arsen noe høyere i AFleddet (50 µg per kg TS) enn i GO og K0 (7 og 3 µg per kg TS), mens innholdet av kadmium pekte motsatt vei: 49 µg per kg TS i K0, 47 i GO, og 18 µg per kg TS i AF-leddet. Innholdet av natrium var høyere i AF-leddet i havre. I poteter var konsentrasjonen av magnesium og kalium noe høyere i AFleddet. Siden tungmetaller kan anrikes i jord, er det viktig å unngå for høye tilførsler av slike element i gjødsel og jordforbedringsmidler. Forurensningsloven setter en øvre grense for innholdet av arsen (As) på 8 mg per kg tørr jord. Forskrift om gjødselmidler mv. av organisk opphav setter en øvre grense for andre tungmetaller som kopper og nikkel som er 50% av grensa i forurensningsloven. Hvis vi forutsetter et tilsvarende resonnement for arsen, vil grenseverdien for As i dyrka jord være 4 mg per kg tørr jord. Med det arseninnholdet som er i jorda på gårder som dyrker poteter i Sunndal i dag, kan det tilføres 35 tonn tørrstoff av algefiber per dekar før denne grenseverdien overstiges. Imidlertid er kadmiuminnholdet i algefiber såpass høyt at produktet kommer i klasse II etter gjødselvareforskriften. For slike materialer er det tillatt å tilføre inntil 2 tonn tørrstoff per dekar i løpet av en periode på 10 år. Med 25% tørrstoff er dette en mengde på 8 tonn. For hvert tonn med tørrstoff av algefiber (4 tonn ferskvekt) vil det tilføres rundt 92 kg med kalium. Dette er sannsynligvis mer enn ønskelig til poteter, så mengden av tilført algefiber bør nok begrenses ned mot det som er fysisk mulig å spre per dekar med en god fastgjødselspreder. Forsøk ble gjort med tilsetning av algefiber til jord fra Sunndal med smitte av svartskurv. Mengdene som ble brukt var imidlertid så store at det dannet seg en skorpe som hemmet spiringen av poteter. En måling av jordrespirasjon i dette forsøket viste at respirasjonen økte raskt i jord tilsatt algefiber. I jord som ble tilsatt algefiber økte pH, og det gjorde også innholdet av AL-løselig K, Mg, Ca og Na, samt innholdet av tungmetallene As og Cd. Vannlagringsevnen ble ikke påvirket av tilsetning av algefiber. Glødetapet i jorda, som er et mål for innholdet av organisk materiale, økte ikke. Innholdet av organisk materie i jorda på forsøksfeltet er imidlertid høyt; 9-12%. Vi målte også innholdet av aktivt karbon, og det var lavere i AF-leddet enn i GO-leddet. Jordrespirasjon målt i felt i 2021 var likevel høyere i AF enn i de andre leddene, men forskjellene var ikke statistisk sikre. Innholdet av spretthaler var vesentlig høyere i AF-leddet enn i øvrige behandlinger, og dette gjaldt både fargede arter som lever på overflaten, og hvite som lever litt lenger nede i jorda. Disse forskjellene var heller ikke statistisk sikre. Det ble satt ned plastpinner med materiale (fôr) som jordboende dyr kunne beite på, og mengde av fôr som forsvant over tid ble målt. Mengden som forsvant var størst i K0-leddet og AF-leddet, mens GO-leddet hadde tydelig mindre fôrforbruk. For å tolke resultater av
undersøkelser av jordbiologi må vi ta hensyn til at gjødsling kan påvirke jordlivet direkte, men også indirekte gjennom virkningen som gjødsla har på planteveksten. Vi fant ingen resultater som tydet på at jordlivet tok skade av tilførsel av algefiber. Oppsummert har FIMO-prosjektet vist at algefiber kan brukes som jordforbedringsmiddel ved dyrking av potet eller andre åkervekster. Innholdet av tungmetaller i jorda bør undersøkes hvis man skal benytte seg av jordforbedringsmidler som er i klasse I eller II. For å kunne følge med på om
konsentrasjoner av tungmetaller i jorda endres over tid er det viktig å ta ut prøvene på samme måte hver gang. FIMO-prosjektet bør følges opp med et feltforsøk der tilførsel av algefiber prøves ut i praksis, og på jord med lavere moldinnhold enn vi hadde i våre forsøksfelt på Tingvoll, for å finne gode måter å spre materialet på, og undersøke hvordan plantene og jordlivet reagerer. Det trengs også videre undersøkelser av hvordan algefiberet påvirker innholdet av organisk materiale i jorda, utført i moldfattig jord. Selv om algefiber i seg selv kan være raskt nedbrytbart, vil økt plantevekst gi økt rotvekst, som kan øke mengden med organisk materiale som lagres i jorda. En positiv effekt av algefiber på flere undersøkelser av biologisk aktivitet fortjener også nærmere undersøkelser.
Dyrking av flerårige grønnsaker2022-02-28
Flerårige grønnsaker er klimasmarte, næringstette og kan høstes tidlig og flere ganger per sesong. Men det tar lengre tid å etablere disse kulturene. I en svensk rapport kan dyrkere få tips om hvilke arter som egner seg for yrkesdyrkere.
CORE ORGANIC: 15 år med europeisk forskningssamarbeid2022-02-21
I forbindelse med 15-årsjubileet til det europeiske forskningsnettverket CORE Organic har forskningsaktiviteten for årene 2004-2019 blitt samlet i rapporten «CORE Organic – 15 Years of Joint Research for Sustainable Food and Farming Systems».
Karttjenester2022-02-08
Kart og oversiktsbilder tatt fra lufta kan være nyttige verktøy både for en som allerede kjenner gården sin, men og i omleggingsfase eller ved overtagelse av ny jord. Det finnes flere nyttige elektroniske karttjenester for landbruket.
Husdyrgjødsel fremmer god jordhelse2022-02-04
Gjødsel av fjørfe, storfe og svin har gunstig effekt på jordhelse og avlinger. Effekten bestemmes av gjødselkvaliteten, jordegenskapene og klimafaktorer. Nå er kunnskap om dette systematisert i en stor metaanalyse.
Lavere utslipp av klimagasser ved omlegging til økologisk drift2022-01-28
Danske forskere har beregnet utslipp av klimagasser ved omlegging av hele det danske landbruket til økologisk drift. Produksjon av melk, svinekjøtt og planteprodukter i økologisk drift ga lavere utslipp per arealenhet enn konvensjonell drift. Per produsert enhet viste beregningene ingen forskjell mellom driftsformene.
Dyrking av spirer2022
Spirer er noe av det mest næringsrike du kan spise. De er proppfulle av viktige næringsstoffer og enzymer, og er svært bra for fordøyelsen. Å dyrke spirer er noe alle kan få til på kjøkkenbenken. Det er enkelt, lite arbeidskrevende, krever liten plass og lite utstyr. Alle spiselige frø inkludert korn og bønner kan spires, men noen spirer enklere enn andre.
