Img 5771  Soileffects

Biogassbehandling av husdyrgjødsel – hvordan påvirker det jordas fruktbarhet? Feltforsøket SoilEffects

Siden 2011 har vi sammenliknet engavlinger og endringer i jorda på Tingvoll gard, etter tilførsel av blautgjødsel med og uten biogassbehandling. Resultater finner du her.

Biogassanlegget på Tingvoll gard har vært i drift siden 2012. For økobønder er det viktig å vite om utråtnet gjødsel kan være skadelig, eller mindre positivt for jordlivet enn vanlig husdyrgjødsel. I økologisk landbruk er fruktbar jord grunnleggende viktig, og et aktivt og mangfoldig jordliv trengs til å frigjøre næring til plantene. Biogass kan bidra til at gården blir selvforsynt med energi, og kan redusere utslipp av metan fra gjødsellageret. Men karbonet i gjødsla som omdannes til biogass kunne kanskje ha blitt mat for jordlivet i stedet? Hva skal egentlig økobonden mene om biogassbehandling av husdyrgjødsel? Dette prøver vi å gi noen svar på i et langvarig feltforsøk med navnet «SoilEffects» («jordvirkninger»).

Feltforsøket er lagt inn i vekstskiftet på Tingvoll gard, med lav og høy mengde bløtgjødsel som enten er utråtnet, eller ikke utråtnet. Lav gjødselmengde tilsvarer det som brukes i økologisk drift med høy selvforsyningsgrad, og høy mengde det som gjerne er tilgjengelig i konvensjonell drift. Samme vekst dyrkes på alle forsøksrutene i hvert enkelt år. Om lag hvert 5. år fornyes enga med korn som dekkvekst, og i slike vekstsesonger tilfører vi ingen gjødsel, men måler ettervirkningen av tidligere års gjødsling til flerårig eng. Lav og høy mengde av vanlig bløtgjødsel fra melkekyr, og samme type gjødsel som er utråtnet i biogass, sammenliknes med forsøksruter som ikke har fått noen gjødsel siden 2010.

I starten la vi opp til å ha et sett med forsøksruter i flerårig eng, og ett med åkervekster. Med fire gjentak av hver behandling ble det 20 ruter i hvert system. Det ble imidlertid for mye ugras i åkersystemet til at dette kunne føres videre, og i 2015 gikk vi over til å ha bare flerårig eng. Dermed hadde vi åtte gjentak av hver behandling, og da kunne vi begynne å legge inn enkelte tilleggsundersøkelser.

I 2016 brukte vi forsøksfeltet til å undersøke om tilsetning av finmalt marmor i gjødsla for spredning kunne øke opptaket av nitrogen i plantene, slik at vi kunne anta at N-tapet til luft ved spredning var lavere med marmor. Omya Hustadmarmor AS bidro til denne undersøkelsen. Vi fikk en signifikant avlingsøkning ved å tilsette marmor ved andre slått av enga. I gjennomsnitt økte tørrstoffavlingene da med 6%. Ved første slått fikk vi ikke noen tilsvarende effekt, men gjødsla som da ble brukt var lagret siden 2014 og det kan ha påvirket resultatet.

I 2018 ble feltet brukt til å undersøke effekten av å tilføre struvitt før gjødsling om våren. Struvitt er et fosforholdig salt som kan felles ut i renseanlegg for avløpsvann. Vi mottok struvitt fra Hias IKS sitt renseanlegg nær Hamar. Det ble en betydelig avlingsøkning av å tilføre struvitt i de forsøksrutene som ikke var gjødslet, eller hadde fått lav gjødselmengde over flere år. Det ble også en sterk økning i innholdet av AL-løselig fosfor i jorda. EU vurderer å tillate tilførsel av struvitt på økologisk dyrket areal, men først må dette produktet godkjennes som gjødsel generelt.

Da prosjektet ble etablert i 2011-14 mottok vi støtte fra Bionærprogrammet til NFR, og Sparebanken Møre. Etterpå har driften av forsøksfeltet vært et spleiselag mellom mange ulike aktører. Vi har fått midler fra forskningsmidler over jordbruksavtalen, kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet, Klimaprogrammet til Landbruksdirektoratet, og Møre og Romsdal fylkeskommune. Gjennom samarbeid med industripartnere har vi også fått støtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge.
Forsøksfeltet er en arena for å finne ny kunnskap, samtidig som vi får en flerårig registrering av avlingsnivå og jordegenskaper ved ulik gjødsling.

Img 5782  Soileffects (Foto: Reidun Pommereche)
(Foto: Reidun Pommereche)

Prosjektdetaljer (1)

Prosjektleder:Anne-Kristin Løes
Prosjektdeltakere NORSØK:Reidun Pommeresche og Tatiana Rittl
Samarbeidsparter: Anders Johansen (Aarhus Universitet), Hugh Riley (NIBIO), Paul Mäder (FiBL) og Maud Grøtta (Norsk landbruksrådgivning)
Finansiering:Se prosjekttekst
Tidsperiode: