Sjøkonservert krabbeskall: Test av kalkvirkning og plantestyrkende effekt225-01-31
Krabbeskall er en ressurs som hittil har vært lite utnyttet i Norge. Bedriften Nutrishell på Hitra bearbeider krabbeskall til bruk i mat og fôr. Sjølagret krabbeskall er tilgjengelig, og inneholder fortsatt mye kitin. Kitin er et amino-polysakkarid som finnes i skallet til insekter og skalldyr og bidrar til å gi det struktur og styrke. Forsøk har vist at kitin kan ha en styrkende effekt på planter, f.eks. mot soppsjukdom. På vegne av Nutrishell har NORSØK i samarbeid med NIBIO og Kimen Såvarelaboratoriet AS gjennomført en undersøkelse av hvordan krabbeskall er egnet som kalkingsmiddel, og om vi kunne finne en plantestyrkende effekt. Det viste seg at finmalt krabbeskall ga en like god effekt som vanlig kalksteinsmel for å øke pH i veksttorv. Krabbeskall inneholder noe mer næringsstoffer enn det vi finner i kalkstein, spesielt fosfor, nitrogen og svovel. For å undersøke en eventuell plantestyrkende effekt brukte vi såkorn av bygg, med ulik smittegrad av soppsjukdommen byggbrunflekk (Pyrenophora teres). Seks frøparti ble dyrket i gjødslet veksttorv kalket med finmalt krabbeskall eller kalksteinsmel, ved en temperatur på ca. 10 °C, over 25 dager. Ved avslutning ble angrep av byggbrunflekk skjønnsmessig vurdert på en skala fra 0 til 3. Forsøket ble gjentatt to ganger. Det viste seg at smittegrad bestemt ved Kimen Såvarelaboratoriet ikke alltid stemte overens med primærsymptomer som kom etter at plantene ble dyrket. Det var også en
betydelig variasjon mellom de seks frøvarepartiene i forsøk 1 og forsøk 2. Dette tilsier at antall frø per forsøksenhet bør være høyere enn åtte planter, som ble brukt her. For å få et ryddigere tallmateriale delte vi resultatene inn i to grupper av frøpartier, etter sort. Det ble fire frøparti av sorten Annika, to med lav og to med høy smittegrad bestemt i laboratorium, hvor utviklingen av primærsymptomer stemte godt overens med smittegraden; og to av sorten Termus, hvor smittegraden stemte dårligere overens med utviklingen av primærsymptomer.
I gjennomsnitt for alle resultatene var det flere planter som fikk laveste grad av primærsymptomer (karakter 1) i torv kalket med krabbeskall, men færre som fikk høyeste grad (karakter 3). Dette resultatet ble bekreftet når materialet ble inndelt etter sort og det ble gjort statistiske analyser. Vi kan dermed ikke konkludere med at krabbeskall har en klar plantestyrkende effekt, men det bør arbeides videre med problemstillingen. I tidligere undersøkelser av plantestyrkende effekt av kitin har materialet som inneholdt kitin vært bearbeidet på mer avanserte måter enn ved finmaling til < 0,25 mm, slik det var gjort her. Det ble dermed sannsynligvis lettere tilgjengelig for å kunne påvirke biologiske prosesser. Det er også mulig at vi kunne fått klarere resultater ved å bruke jord som vekstmedium, siden dyrka jord er mer biologisk aktiv enn torv, og at resultatene kunne blitt klarere hvis plantene hadde fått vokse lenger og vi kanskje kunne ha vurdert sekundærsymptomer av soppsjukdommen.
Sirkulær bioøkonomi i praksis: Bruk av marine restråstoff i gjødsel2026-05-27
Greenhood: Med Trøndelag som norsk eksempel skal dette EU-prosjektet redusere overskuddet av N og P fra landbruk og akvakultur.
Circulizer: Målet er å undersøke hvordan fiskeslam kan bli til verdifull gjødsel og klimanøytral energi, samtidig som vi verner miljøet.
Elemental uptake in above-ground plant material of perennial ley after high application of seaweed materials2026-03-23
High rates of seven seaweed materials, corresponding to 1.6–4 kg DM m−2, were applied to a second-year grass-clover ley in spring to study the plant growth response, and potential relationships between applied elements and the uptake of elements in above-ground plant material (APM). The rates were close to the maximum permitted over 10 years by Norwegian regulation due to the concentration of cadmium (Cd) in the seaweed products. With one fermented material (liquid, acidic), only perennial weeds survived. With solid amendments, the plants grew vigorously. The plant growth was measured over two seasons. The rate of potassium (K) applied varied from 45 to 256 g m−2 and hence was well above recommended values; e.g., of 7 g m−2 in spring for grazing of ewes. The balance between monovalent K and divalent calcium (Ca) and magnesium (Mg) in APM exceeded critical levels for ruminant animals, especially in the 1st growing season. No relationship was found between the applied rates and the uptake of Cd in APM. For arsenic (As), the uptake in APM increased with higher rates of applied As, and the As concentrations in APM as well as the uptake of As were related to the applied rates of As. The total uptake over two growing seasons was also closely related with the applied rate (R2 = 0.72) and ranged from 0.1–0.3% of the applied As. Hence, high rates of seaweed application may not hamper plant growth, but rates should be restricted to avoid risk of tetany disease in farm animals, and plant uptake of As.
Long-term organic grassland management and soil fertility under climate change in Norway2026
Implications
Organic farming is promoted in Nordic agricultural policy as a key pathway toward resilient food systems, with grass–clover leys forming the backbone of organic livestock production.
However, under northern conditions characterized by short growing seasons, high precipitation, and increasing climate variability, long-term soil fertility and yield stability cannot be assumed. Our results highlight the need for policy frameworks to place stronger emphasis on sustainable nutrient management, including phosphorus recycling, improved nutrient-use efficiency, and long-term monitoring to prevent gradual soil nutrient depletion and to ensure that organic farming effectively supports climate adaptation, food security, and environmental sustainability in the Nordic region.
Background and objectives
Nordic food systems face increasing pressure from climate change, nutrient constraints, and the need to reduce dependence on external inputs while maintaining productivity. Cold temperatures, short growing seasons, and high precipitation limit nutrient mineralisation and crop growth, posing particular challenges for organic farming systems in the region.
Grass–clover leys are central to Nordic organic livestock systems and are often promoted in international policy frameworks as a solution to improve soil health, enhance nutrient cycling, and increase system resilience. However, there is limited long-term evidence on whether these systems can sustain soil fertility and yields under Nordic conditions without compromising productivity. The objective of this study was to evaluate long-term changes in soil organic matter, nutrient status, and grass–clover ley productivity following conversion to organic management in a Norwegian milk production system. By combining multi-decadal soil monitoring, yield records, and farm-gate nutrient budgets, this study provides relevant evidence for the design of resilient organic farming policies in northern regions.
Key results and discussion
Over the 30-year study period, mean annual air temperature increased by approximately 0.05 °C yr⁻¹. During the same period, expansion of the cattle herd led to a less diverse crop rotation, with a greater emphasis on grass–clover silage production and grazing. Yields declined in the first and second cuts by approximately 61 and 19 kg DM ha⁻¹ yr⁻¹, respectively. Estimated biological nitrogen fixation varied widely, ranging from 7–82 kg N ha⁻¹ yr⁻¹ in the first cut and 3–71 kg N ha⁻¹ yr⁻¹ in the second cut, with a mean annual total of about 49 kg N ha⁻¹, well below reported European grassland values (100–380 kg N ha⁻¹ yr⁻¹). Overall, topsoil (0–20 cm) soil organic matter declined from 10.3% to 7.8%, particularly in fields with high initial SOM, reflecting historic land-use change, drainage, regular ploughing (every ~5 years), and climate warming. Concurrently, long-term organic management led to declining soil phosphorus and potassium reserves, with topsoil P-AL values in 2021 ranging from 23 to 182 mg P kg⁻¹ soil, and few fields falling below the critical threshold of 40 mg P kg⁻¹. Declining soil fertility was associated with reduced grass–clover dry matter yields, indicating that long-term productivity may be constrained without targeted nutrient management strategies. These findings challenge the assumption that grass–clover leys inherently maintain soil fertility over time in Nordic organic systems and underscore the importance of adapting management practices to local climatic and environmental conditions.
References Zethof, J. H. et al. Evaluating trends in yield and soil quality over 30 years of organically managed grass-clover ley in Norway. Org. Agr. (2026) 16:8. https://doi.org/10.1007/s13165-025-00538-0
Evaluating trends in yield and soil quality over 30 years of organically managed grass-clover ley in Norway2025-12-29
Abstract Organically managed grass-clover leys are often claimed to improve soil quality and are considered as a cornerstone of sustainable agricultural practice. However, we lack long-term data to understand the effects of long-term organic management on soil quality and farm productivity. Therefore, in this study we evaluated soil organic matter (SOM) and nutrient status in relation to grass-clover ley yields after converting a ruminant feed farm to organic management. At Tingvoll research farm, organic milk production was established in 1989, replacing the previous conventional sheep farming. Records of purchased and sold materials and products were applied to calculate annual farm gate nutrient budgets. Since 1990, composite soil samples (0–20 cm depth) have been taken every 5–7 years for determination of SOM, pH, and soil nutrient status. On several fields, ley yields have been recorded annually. The mean air temperature increased during 1991–2021, while SOM concentration in the cultivated fields decreased overall from 10.3% to 7.8%, especially in soil with high initial SOM concentration. We observed a sharp decline in extractable phosphorus (P) following the conversion to organic farming, reflecting the changes in the farm nutrient budget. These shifts contributed to reduced dry matter yield of the grass-clover ley. Overall, the findings highlight long-term changes in soil fertility and ley productivity after the conversion to organic management, and the system capacity to sustain production while adapting to climatic and management challenges.
Få fosforet i omløp2025-12-20
Felling av struvitt i kloakkanlegg kan fjerne mye av fosforet som ødelegger Oslofjorden. Struvitten inneholder N, P og Mg som bør komme jordbruksjorda til gode. Det er jo derfra
mineralene kommer!
Kompost av blåskjell: Framstilling og bruksområder2025-12-19
Norgeskjell AS produserer blåskjell på to lokaliteter i Midt-Norge. Ved ett anlegg, i Rissa, har bedriften godkjenning for å kompostere restråstoff fra produksjonen med bark og treflis. Det har vært krevende å dokumentere at varmgangen ved kompostering tilfredsstiller offentlige krav til hygienisering, men grundige registreringer i 2024 viste at i 7 av 10 kompostranker var gjennomsnittstemperaturen minst 55 °C i fire uker. I prosjektet har vi undersøkt om knusing av skjellene før innblanding av strukturmateriale kunne gi bedre varmgang. Dette viste seg å ikke være noen gunstig løsning. Knusing vil gi en næringsrik saft som er vanskelig å ta vare på, og varmgangen ved kompostering ble ikke høyere med knust materiale. Ved god håndtering i tilstrekkelig store hauger gir skjellavfallet en kompost som lukter godt, er lett å spre og har en god, men kortvarig gjødselvirkning. Komposten er undersøkt i feltforsøk med konvensjonell bygg og havre. I første forsøk økte avlingsnivået fra 500 til 566 kg korn per daa ved bruk av ett tonn kompost per daa i tillegg til vanlig gjødsling. Tørt vær og dårlig nedmolding kan ødelegge avlingseffekten, men det var ikke noe problem med at treflis eller skjellbiter tettet labber på såmaskiner.
I forsøk med ruccola i næringsfattig jord ga nedmoldet kompost en formidabel vekstøkning. I et forsøk med salat dyrket utendørs i potter med godt gjødslet jord fikk vi ingen avlingsøkning. Kompost lagt oppå jorda så ut til å tiltrekke snegler. I prydvekster i Trondheim var det positive erfaringer med å bruke blåskjellkompost i buskarealer. I sesongen da komposten ble tilført ga den minst like god veksteffekt som langtidsvirkende mineralgjødsel, men det var behov for å tilføre mer kompost året etter. Biter av skjell som ligger igjen på overflaten gir en fin visuell effekt, men rester av treflis virker motsatt. Gartneren som prøvde ut komposten planlegger en regelmessig bruk framover.
The company Norgeskjell AS harvests and processes blue mussels on two sites in Mid-Norway. At one plant, in Rissa, Trøndelag the company is permitted to produce compost from the residual material, mixed with bark and wood chips. It has been challenging to verify that the heat development during composting has been sufficient to satisfy public regulations for sanitation, but a thorough registration program in 2024 showed that in 7 of 10 compost piles, the average temperature over 4 weeks was 55 °C or above. The project presented in this report studied if crushing the residual material before mixing with wood materials could increase heat development. This solution was not feasible. Crushing produces a nutrient-rich leachate that could be challenging to collect and treat, and the heat development during composting was not higher with crushed material. With careful management in heaps with sufficient volume, the residual material gives a compost with a pleasant smell, is easy to apply in the field, and has a significant, but not long-lasting fertilization effect.
The compost was tested in field experiments in conventionally grown barley and oats. In the first trial, yields of barley increased from 5.0 to 5.7 tons per hectare when 10 tons of compost per hectare were applied in addition to the normal fertilization practice. Dry weather and shallow incorporation may decrease the effect. The application in the field did not plug the furrow openers in the seed-and-fertiliser drill. In a growth experiment with rocket Brassica in less fertile soil, incorporated compost gave a very
high yield increase. In an outdoor pot experiment with lettuce grown in fertile soil, addition of compost gave no yield increase. Compost applied on top of the soil surface seemed to attract slugs. In ornamental shrubs grown in Trondheim, blue mussel compost performed well. In the same season it was applied, the growth effect was similar to the effect of a slow-release mineral fertilizer. In the following season, it was required to amend the areas with compost again. Shell fragments that remain on the surface give a nice visual effect, but remains of wood chips have the opposite effect. The gardener who tested the compost plans to apply it regularly in future.
Marint restråstoff og råtnerest som mineralorganisk gjødsel til korn2025-12-17
Med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune har Norsk landbruksrådgivning og NORSØK samarbeidet om en undersøkelse av mineralorganisk gjødsel fra NorBio AS. Et feltforsøk med bygg til modning som forsøksvekst ble gjennomført i Sunndal i 2025. NorBio-gjødsel ga like gode avlinger som en mer balansert gjødsling med mineralgjødsel. Avlingsnivået var i overkant av 400 kg per dekar. Været i vekstsesongen var godt egnet for at mineralorganisk gjødsel, med nitrogen fra urea, skulle virke godt. NORSØK har sammenstilt rapporten, med informasjon om kjemisk innhold og andre egenskaper ved materialer brukt i gjødselblandingene. NORSØK undersøkte også hvordan materialene kan pelleteres når de forelå i pulverform (tørket og oppmalt). Dette viste seg å kreve nærmere undersøkelser. With economic support from Møre og Romsdal county council, the Norwegian Agricultural
Advisory Service (NLR) and NORSØK have collaborated to study mineral-organic fertilizer produced by NorBio AS. A field experiment in barley in Sunndal in 2025 gave similar grain yields for fertilizer produced by NorBio and a complete mineral fertiliser. The grain yields were satisfactory, above 4 tons per hectare. The weather conditions of June 2025 supported the utilization of N in mineralorganic fertiliser, which was derived mostly from urea. The report was compiled by NORSØK, with information about chemical characteristics of fertiliser
materials. NORSØK studied how dry and milled materials could be pressed into pellets, but this was not straightforward and further studies are required for this purpose.
Marint restråstoff og råtnerest som mineralorganisk gjødsel til korn2025-12-17
Med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune har Norsk landbruksrådgivning og NORSØK samarbeidet om en undersøkelse av mineralorganisk gjødsel fra NorBio AS. Et feltforsøk med bygg til modning som forsøksvekst ble gjennomført i Sunndal i 2025. NorBio-gjødsel ga like gode avlinger som en mer balansert gjødsling med mineralgjødsel. Avlingsnivået var i overkant av 400 kg per dekar. Været i vekstsesongen var godt egnet for at mineralorganisk gjødsel, med nitrogen fra urea, skulle virke godt.
NORSØK har sammenstilt rapporten, med informasjon om kjemisk innhold og andre egenskaper ved materialer brukt i gjødselblandingene. NORSØK undersøkte også hvordan materialene kan pelleteres når de forelå i pulverform (tørket og oppmalt). Dette viste seg å kreve nærmere undersøkelser.
Recycling marine residues: Field results from blue-green fertilizer trials2025-10-06
The Circulizer and Greenhood projects explore innovative ways to transform marine residues, such as fish sludge (FS), into renewable energy and sustainable fertilizers. Two field trials were established to evaluate the effects of five blue-green fertilizers on grass yield and quality: cattle slurry (CS), non-digested FS + CS (1:9), anaerobically digested (AD) FS + CS, the liquid fraction of separated AD, and an N-enriched version of the liquid fraction. First-year results (2024) showed that fertilizers containing marine residues were rich in phosphorus (P) and zinc (Zn), which may limit their application rates on agricultural land. Anaerobic digestion improved nitrogen (N) use efficiency, leading to higher yields and greater N (protein) uptake. Replacing mineral fertilizers with blue-green alternatives resulted in comparable yield and protein levels, highlighting their potential in sustainable agriculture. Results from 2025 will be available in the meeting.
The potential of anaerobic digested slurry to reduce the long-term trend of soil organic matter decline in organically managed grass-clover ley in Norway2025-09-18
In cultivated grasslands, such as perennial grass-clover leys, the nutrient cycle encompasses an accumulation phase, followed by a rapid decomposition after ley termination. Upon ploughing the grass-clover ley, increased mineralization releases nutrients, benefiting the re-establishment of a new ley. With the ploughing and subsequent mineralization, carbon sequestered during the accumulation phase is (partly) lost. It is not well studied and understood how this leads to carbon stocks on the long-term and affect overall GHG emissions during a full growth cycle.
As part of the global C-ArouNd consortium, which aims to investigate how short and long-term agricultural management practices affect soil organic matter (SOM) persistence in the soil profile, we are investigating how changes in SOM content affect the soil nutrient status and SOM composition in the long term. We focus our work on the organically managed research farm (Tingvoll gård) in West Norway.
At Tingvoll gård, organic milk production was established in 1986, replacing the previous conventional sheep farming. Climatic data showed a constant increase in temperature over time, whereby the increase in growing season let to a shift from 2 to 3 grass cuttings over the past decade. Historical soil data, collected since 1990, showed a steady decline in SOM, independent of initial SOM content. Additionally, we observed a sharp decline in ammonium-acetate lactate soluble phosphorus after conversion to organic farming in the first two decades (1990-2009), but stabilized since then.
In 2011 a field experiment was established on part of the grass-clover ley to study the effects of anaerobic digested slurry from diary cows on crop and soil characteristics. Slurry application was normalized on the nitrogen content, meaning less carbon was added by the anaerobic digested slurry application. Since spring 2024 we started with GHG emission measurements and collected grass-clover and soil samples for a more in-depth analysis. Preliminary results showed a clearly higher SOM content with slurry application, whereby anaerobic digested slurry let to significantly higher carbon and nitrogen contents as compared to the control. Enzymatic activities, such as Cellulase, were lower under both slurry treatments compared to the control.
Overall, we expect that with the use of anaerobic digested slurry, containing more stable organic compounds, GHG emissions will be reduced, leading to smaller SOM losses.
Application of Marine-derived Materials as Biofertilizers in Organic Farming2025-08-21
Significant volumes of materials from fish, seaweed and other marine organisms are poorly utilized and may be well suited for application as fertilizers and soil amendments. Brown seaweed contains significant amounts of potassium and calcium, and bone-rich residues from white fish are rich in nitrogen and phosphorus. Together, such materials are a good starting point for a well-balanced complete fertilizer, applicable for arable and feed crops. At NORSØK, several studies have been carried out in recent years with such materials as soil amendments. Whereas fish residues have a remarkably rapid and positive effect on crop growth, seaweed residues have a remarkable residual effect. Potentially toxic elements, especially arsenic and cadmium, need consideration when brown seaweeds are applied to soil, but we have not revealed increased uptake of these elements in crop plants grown in soil amended with seaweed.
Some indicators of organic carbon status in Norwegian agricultural soils2025-03-06
Diverse pedoclimatic zones lead to large variations in soil organic carbon (SOC). Key questions involve how much carbon the soil contains, what is its potential for more storage and whether levels are sufficient to maintain soil structure stability (SSS). We evaluate current SOC levels using ratios of clay/silt fractions to SOC, to identify potential SOC storage areas and to gauge likely SSS status. SOC retention is affected by clay and silt, which protect it from microbial activity. Hassink (1997) used the ratio of clay plus silt 10, compared to systems with ratios of 6- 8. In western Norway, on grassland soils with generally low fines20/SOC ratios, SOC appears to be declining despite manure inputs, especially in cases with high initial SOC levels (Rittl et al. 2023). To obtain insight into the potential for SOC across Norway, data was used from a study in which SOC and soil texture was analysed on 600 fields in agricultural districts throughout the country. Results are grouped into 13 regions with relatively uniform climate and cropping within each. Greatest proportions of fields with high ratio levels were found in regions around Oslo and east of Oslofjord, with predominantly clay and silty clay loams, where 65% of fields had clay/SOC >10 and 80% had fines20/SOC >20. Proportions of fields with fines20/SOC >20 were somewhat lower west of Oslofjord (65%) and in central Norway (44%), where many soil textures are found, and in an inland region with predominantly silty soils (55%). Proportions of fields with high ratio levels were low in inland regions with loam soil, where 15-20% had clay/SOC >10 and 24% had fines20/SOC >20. All these regions are mainly arable, with some livestock, and mean SOC levels are 3,5%. In these regions, the proportion of fields with clay/SOC >10 was below 5% whilst that of fines20/SOC >20 was below 10%. Mean clay/SOC ratios were 1-3 and mean fines20/SOC ratios were 4-10. Arable land has thus greater potential for carbon storage than grassland, whilst at the same time increasing SSS and reducing erosion risk.
Jorddekke med plantehakk – avling, ugras, næring og jordhelse2025
Det er mange positive effekter ved bruk av plantehakk som jorddekke. I et økologisk vekstskifte kan det gi store fordeler ved å redusere ugrastrykket, tiden brukt til luking samt tilføre næring. Plantehakk kan gi en betydelig avlingsøkning, men det vil avhenge av type plantehakk og av jordtypen. På sandjord bør man legge på plantehakket en stund før planting for at nedbrytingen, og dermed frigjøringen av næringsstoff, er godt i gang ved planting. Alternativt kan man bruke tilleggsgjødsling før plantehakket legges på.
Calculating the effect of intensive use of urban organic waste on soil concentrations of potentially toxic elements in a peri‑urban agriculture context in Norway2025
Recycling nutrients and organic matter available as waste in urban areas may close nutrient gaps and improve soil quality, but the concentrations of potentially toxic elements (PTEs) are commonly higher than in mineral fertilisers. How quickly may the limits for soil quality be exceeded, and for which elements, if such materials are applied intensively? For a rough answer to this question, we used soil data from ten case farms near Oslo and Bergen (Norway) to estimate how PTE concentrations increased when the demand for nitrogen (N), phosphorus (P) and potassium (K) in a theoretical carrot crop produced every year was covered by compost or digestate from source-separated food waste, or composted garden waste, compared with manure from horses and poultry which are often kept in peri-urban areas.
With the intensive fertilisation assumed here, the Norwegian soil quality limits for PTEs were reached within 20–85 years, and faster for soil with more organic matter since regulatory limits set by weight discriminate soils with low bulk density. The limits were reached first for Cu and Zn, which are both essential micronutrients for crop plants. The concentrations of macronutrients in the urban waste-based fertilisers were not well balanced. Rates covering the K demand would lead to high surpluses of P and N. In peri-urban vegetable growing, high applications of compost are not unusual, but more balanced fertilisation is required.
The Norwegian regulations for PTEs in organic soil amendments and agricultural soil are stricter than in the EU, and do not support recycling of organic matter and nutrients from urban waste. Many materials which can only be applied with restricted amounts to Norwegian agricultural soil, may be applied according to crop demand in the EU. Growers utilising urban waste-based fertilisers intensively should monitor the soil regularly, including PTE analyses. Soil sampling should occur on fixed sampling points to reveal changes in concentrations over time. Norwegian authorities should consider a revision of the organic fertiliser regulation to support recycling of valuable organic materials. There is a need for more data on the PTE concentrations in agricultural soil and organic fertiliser materials.
Preparation, Characterization, and Testing of Compost Tea Derived from Seaweed and Fish Residues2024-12-09
Contributors:
Andrei Mot , Oana Cristina Pârvulescu, Violeta Alexandra Ion,
Ailin Molos ,ag , Aurora Dobrin, Liliana Bădulescu, Cristina Orbeci, Diana Egri, Tănase Dobre,
Anne-Kristin Løes,
Joshua Cabell, Athanasios Salifoglou, Sevasti Matsia, Carlos Octavio Letelier-Gordo, Cristian Răducanu, Alexandra Mocanu
Non-aerated compost tea (CT) was prepared from compost derived from rockweed(Ascophyllum nodosum) and fish (cod, common ling, haddock, saithe) residues that fermented in
water. Electrical conductivity, pH, concentrations of dry matter, ash, C, macronutrients (N, P, K, Ca,and Mg), and micronutrients (Cu, Fe, Mn, Mo, and Zn) of CT prepared under different fermentation conditions were measured. The effects of process factors, i.e., water/compost mass ratio (4.2–9.8 g/g)and fermentation time (4.2–9.8 days = 100–236 h), on the physicochemical properties of CT were quantified using quadratic polynomial models. CT obtained at optimal levels of process factors (4.2 g/g and 5.6 days = 134 h) was tested for lettuce seed germination and seedling growth. DilutedCT (25% CT + 75% ultrapure water) improved seedling growth while achieving a high germination percentage (97%).
Testing biostimulant effects of composted marine materials2024-11-08
Denne rapporten sammenstiller to undersøkelser som ble gjennomført i prosjektet «Bærekraftig utnyttelse av marine restråstoff til økt økologisk planteproduksjon i Europa» (MariGreen, 2021-2024). Målet var å oppgradere dårlig utnyttet restråstoff fra blå verdikjeder (villfanget hvitfisk,blåskjell, makroalger) for å bruke det som gjødsel og biostimulanter i økologisk dyrking.
Kompostering av substrater fra tang, fisk og skjell har stått sentralt i prosjektet, og testing av biostimulanteffekter ble gjennomført med kompost-te fra marin kompost. Kompostte er et vannuttrekk fra kompost over flere dager ved romtemperatur, slik at det blir biologisk aktivitet i materialet (fermentering). Vi gjennomførte en undersøkelse av salatspirer dyrket ved underoptimal og optimal temperatur, for å se om tilførsel av kompostte kunne gi en relativ vekstøkning ved lav temperatur. En slik vekstøkning ville tydet på en biostimulanteffekt ved at kompostteen hjalp plantene å overkomme kuldestress. Videre gjennomførte vi en undersøkelse av rotutvikling i solbærstiklinger. Her antok vi at kompostte kunne fremme rotutvikling, som er en annen prosess enn plantevekst drevet av fotosyntese og næringsopptak.
Selv om både makroalger, blåskjell og rester av hvitfisk har gitt positive effekter i gjødslingsforsøk, fant vi ingen biostimulanteffekter av å tilføre fermentert te fra kompost av marine restråstoff, eller selve råstoffene, til salatspirer eller solbærstiklinger. De beste resultatene fant vi med en rankekompost der rester av alger og fisk var blandet med treflis og talle fra storfe der halm var brukt til strø. Denne komposten hadde ligget ute i en haug fra juli til februar, med god varmgang og to vendinger. Selv om ranken var dekket med kompostduk fikk den fuktighet gjennom nedbør, og det lå til rette for mye mer biologisk aktivitet i denne komposten enn i kompost som ble omsatt innendørs i små beholdere. Te fra rankekomposten ga en betydelig vekstøkning av salatspirer, men ikke like god som når samme mengde nitrogen ble tilført i form av flytende mineralgjødsel. Økningen i vekst fra lav til høy temperatur var mindre med kompostte enn med mineralgjødsel. Dette kunne vi vurdert som at kompostteene virket relativt bedre enn mineralgjødsel ved lav temperatur, altså en biostimulanteffekt, men vi antar at resultatet nok heller skyldes at negative egenskaper ved teen, som høyt saltinnhold, virket sterkere ved høyere temperatur. Te fra rankekomposten ga en ganske god rotutvikling av solbærstiklinger, men ikke like god som i en kontroll med bare vann. Til stiklinger blandet vi kompost med 95%, 90% eller 80% vann, og det var en tydelig negativ effekt av å bruke mindre andel vann. Dette skyldes nok et høyt saltinnhold i de marine kompostene. Forsøkene har gitt oss nyttig kunnskap om hvordan man kan legge opp forsøk for å teste biostimulanteffekter. Dette er et nytt forskningsfelt ved NORSØK, som krever mye metodeutvikling.
Effects of organic amendments and cover crops on soil characteristics and potato yields2024-07-07
Intensive potato production may reduce the soil organic matter content (SOM), which may impact several soil functions and increase the incidence of potato diseases. We examined if cover crop and addition of organic materials may counteract these effects. Organic materials were one application of biochar mixed with liquid digestate (BLD); solid digestate (SD); or farmyard manure (FYM); with or without winter rye as cover crop, in a field with regular potato growing. Organic amendment increased SOM, especially for FYM and BLD, while cover crop did not affect SOM. Yet, cover crop increased tuber yields in the second year, and reduced the severity of potato diseases by 10% in post-harvest potatoes in both years. In the second year, the number of marketable potatoes after storage increased by 37% with cover crop. Organic amendments did not affect potato yield or quality, but the proportion of marketable potatoes tended to be higher in the amended soil. By lab incubation, BLD showed the largest potential for SOM storage, up to 32 years, followed by FYM and SD. Cover crops and organic amendments is recommended in potato production, especially for early potatoes where there is sufficient time after harvest to establish a good cover crop.
Seaweeds for fertilization of agricultural crops2024-06-20
This presentation was given as a pitch in the international conference Seagriculture 2024, Torshavn, Faroe islands, June 20, 2024. Results from the BlueBio co-fund projects "MariGreen" and "SeaSoil" were presented. For complete fertilization of crop plants, it may be beneficial to combine seaweed materials (containing K, Ca, Mg, S) with bone-rich materials from captured fish species (contaning N, P, Ca). Fish bone materials are currently often wasted. Such fertilisers may be suited for organic growing. Testing at NORSØK have demonstrated rapid growth effects of fish materials and a significant long-term effect of seaweeed materials. Seaweed application should be restricted to agronomically sound rates to avoid accumulation of arsenic in the soil and imbalance in feed mineral composition. Excess uptake of K can lead to deficiency in Mg+Ca and risk of tetany in ruminants.
Practical studies of lignocellulose filter cake from RAS sludge2024-05-16
Avløpsvann og mekanisk filtrert slam fra resirkulerende akvakultursystemer (RAS) inneholder betydelige konsentrasjoner av nitrogen og fosfor og kan utnyttes direkte som gjødsel, f.eks. i hydroponiske systemer. Når dette ikke er mulig, må næringsstoffene fjernes og brukes som gjødsel andre steder, men dette innebærer ofte kostbar transport. For å øke mengden næringsstoffer per kg materiale som skal transporteres, f.eks. til jordbruksarealer, kan slammet filtreres ved hjelp av forskjellige metoder. Kjemiske koagulanter og flokkuleringsmidler brukes ofte til å fjerne (oppkonsentrere) partikler og næringsstoffer. I et gjødselperspektiv kan dette være negativt fordi kjemikaliene gjerne inneholder aluminium som gjør fosforet i slammet mindre tilgjengelig for planter. Denne rapporten beskriver innledende forsøk med fiskeslam tilsatt de naturlige polymerene lignocellulose og cellulose som alternativ til kjemiske flokkulanter og koagulanter, utført ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) Hirtshals, og videre testing av filterkakene som substrat for kompostering utført ved NORSØK, Tingvoll.
Den optimale sammensetningen av lignocellulose og cellulose som brukes til filtrering av fiskeslam ble bestemt ved å filtrere 1 L slam med 4,85 g TCOD/L (COD= kjemisk oksygenforbruk, «chemical oxygen demand») med kombinasjoner av lignocellulose (20, 25, 30, 35 g/L) og cellulose (0,5, 0,75,
1, 2 g/L). En blanding av 0,75 g cellulose og 35 g lignocellulose per liter ga best filtrering. Denne kombinasjonen ga en filterkake med et tørrstoffinnhold på 24 - 29 %, som inneholdt mesteparten av næringsstoffene i slammet (nitrogen og fosfor, N og P). Vekten av materialet som inneholdt N og P ble redusert med mer enn 80 % ved filtreringen.
To typer filterkaker ble produsert ved DTU Hirtshals med disse naturlige polymerene, med og uten aluminium-basert koaguleringsmiddel. Kakene ble frosset og fraktet til NORSØK, Tingvoll hvor de ble blandet med fiskemel for å lage partier med et C/N-forhold på 55, 30 og 20. Den termofile nedbrytningen og CO2-respirasjonen i de ulike filterkakene (totalt 6 behandlinger) ble undersøkt i Dewar-flasker. Blandingene uten kjemisk koaguleringsmiddel var i gjennomsnitt varmere og slapp ut mer CO2. Blandinger med C/N-forhold på 30 hadde sterkest varmeutvikling, etterfulgt av 20 og 55. Blandinger med C/N forhold på 20 og 30 slapp ut mer CO2 enn de med C/N 55. Det var imidlertid bare blandinger med koagulant (C/N 20 og 30) som nådde det termofile temperaturområdet, dvs. at temperaturen kom opp i over 55 °C. Respirasjonen som ble målt reflekterte temperaturutviklingen i behandlingene.
Bruk av lignocellulose og cellulose som filtreringsmidler kan øke næringsgjenvinningen fra RAS-avløp samtidig som vekten av det oppsamlede slammet reduseres. Dette kan redusere kostnader forbundet med transport. Bruk av slike naturlige polymerer til å filtrere slam fra RAS-anlegg gir videre en biologisk nedbrytbar filterkake, som egner seg til kompostering. Det vil være av interesse å videreføre forsøk i en større skala, og undersøke kompostens egenskaper som jordforbedringsmiddel.
Practical studies of lignocellulose filter cake from RAS sludge2024-05-16
Contributors:
Joshua Campell, Carlos Octavio Letelier-Gordo,
Anne-Kristin Løes, Hui Ching Seow
Avløpsvann og mekanisk filtrert slam fra resirkulerende akvakultursystemer (RAS) inneholder betydelige konsentrasjoner av nitrogen og fosfor og kan utnyttes direkte som gjødsel, f.eks. i hydroponiske systemer. Når dette ikke er mulig, må næringsstoffene fjernes og brukes som gjødsel andre steder, men dette innebærer ofte kostbar transport. For å øke
mengden næringsstoffer per kg materiale som skal transporteres, f.eks. til jordbruksarealer, kan slammet filtreres ved hjelp av forskjellige metoder. Kjemiske koagulanter og flokkuleringsmidler brukes ofte til å fjerne (oppkonsentrere) partikler og næringsstoffer. I et gjødselperspektiv kan dette være negativt fordi kjemikaliene gjerne inneholder aluminium som gjør fosforet i slammet mindre tilgjengelig for planter. Denne rapporten beskriver innledende forsøk med fiskeslam tilsatt de naturlige polymerene lignocellulose og cellulose som alternativ til kjemiske flokkulanter og koagulanter, utført ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) Hirtshals, og videre testing av filterkakene som substrat for kompostering utført ved NORSØK, Tingvoll. Den optimale sammensetningen av lignocellulose og cellulose som brukes til filtrering av fiskeslam ble bestemt ved å filtrere 1 L slam med 4,85 g TCOD/L (COD= kjemisk oksygenforbruk, «chemical oxygen demand») med kombinasjoner av lignocellulose (20, 25, 30, 35 g/L) og cellulose (0,5, 0,75, 1, 2 g/L). En blanding av 0,75 g cellulose og 35 g lignocellulose per liter ga best filtrering. Denne kombinasjonen ga en filterkake med et tørrstoffinnhold på 24 - 29 %, som inneholdt mesteparten av næringsstoffene i slammet (nitrogen og fosfor, N og P). Vekten av materialet som inneholdt N og P ble redusert med mer enn 80 % ved filtreringen.To typer filterkaker ble produsert ved DTU Hirtshals med disse naturlige polymerene, med og uten aluminium-basert koaguleringsmiddel. Kakene ble frosset og fraktet til NORSØK, Tingvoll hvor de ble blandet med fiskemel for å lage partier med et C/N-forhold på 55, 30 og 20. Den termofile nedbrytningen og CO2-respirasjonen i de ulike filterkakene (totalt 6 behandlinger) ble undersøkt i Dewar-flasker. Blandingene uten kjemisk koaguleringsmiddel var i gjennomsnitt varmere og slapp ut mer CO2. Blandinger med C/N-forhold på 30 hadde sterkest varmeutvikling, etterfulgt av 20 og 55. Blandinger med C/N forhold på 20 og 30 slapp ut mer CO2 enn de med C/N 55. Det var imidlertid bare blandinger med koagulant (C/N 20 og 30) som nådde det termofile temperaturområdet, dvs. at temperaturen kom opp i over 55 °C. Respirasjonen som ble målt reflekterte temperaturutviklingen i behandlingene. Bruk av lignocellulose og cellulose som filtreringsmidler kan øke næringsgjenvinningen fra RASavløp samtidig som vekten av det oppsamlede slammet reduseres. Dette kan redusere kostnaderforbundet med transport. Bruk av slike naturlige polymerer til å filtrere slam fra RAS-anlegg gir videre en biologisk nedbrytbar filterkake, som egner seg til kompostering. Det vil være av interesse å videreføre forsøk i en større skala, og undersøke kompostens egenskaper som jordforbedringsmiddel.
Ny giv for gjødsling med tang og tare?2024-01-22
Med økt interesse
for jordhelse er det
stor interesse for
biostimulanter laget
av tang og tare,
spesielt i land med
større klimamessige
utfordringer enn
vi foreløpig har i
Norge.
Marine restråstoff til gjødsel?2024-01-01
This paper describes results obtained in several projects at NORSØK to study the effect of residuals of captured fish (cod, saithe etc.) and seaweed residuals for fertilisation of crop plants. Whereas fish residues have a very rapid growth efffect, seaweed residues have demonstrated an interesting residual effect over several years in local field trials.
Long-term impact of anaerobic digestion of dairy cattle slurry on grass-clover yields and soil properties2024
Anaerobic digestion (AD) of animal manure generates renewable energy in the form of biogas. However, there is a gap in our understanding of the long-term impacts of AD-treated manure on soil attributes and crop productivity in comparison to untreated manure. To address this, a longterm field experiment was initiated in 2011 within a perennial grass-clover ley. The objective was to investigate the effects on key soil and crop parameters when slurry from organically managed dairy cows underwent AD.
The results (2011-2021) indicated that while the application rate of manures influenced soil nutrient levels and pH, these parameters were unaffected by AD treatment. Higher slurry application rate (220 kg of total N ha-1year-1) led to a surplus of N, while deficits were observed in the untreated (non digested) control and the treatments with low application rates (110 kg of total N ha-1year1). Treatments were not limited by P. For K, there were deficitsin all treatments. Soil organic matter (SOM) concentrations decreased across all plots, especially in those with inherently high SOM levels. This decline in SOM was similar with both untreated (non-digested) slurry and anaerobically digested slurry, and there was no significant effect of application rate. The decline may be attributed to the initial high SOM content, prolonged drainage, and increasing temperatures due to climate change. Notably, both US and ADS demonstrated similar yields of grass-clover ley (2 cuts year-1) and green fodder, averaging 7.9 and 4.0 kg DM ha-1, respectively. Additionally, within the same production year the mean clover yields of the fertilized treatments did not differ from the control. In terms of crop yields and chemical soil characteristics, the long-term effects (over 10 years) of AD within an organic dairy cattle farming system were generally minor. The advantages of harvesting energy from slurry did not compromise the long-term productivity of grasslands or the soil chemical characteristics
Plantehakk som jorddekke i økologiske radvekster2024
Jorddekke med plantehakk (PH) kan redusere ugras, tilføre næringsstoffer og redusere vannforbruket. Forsøkene her er gjort på NIBIO Apelsvoll og Landvik, på Tingvoll, og i NLR Innlandet i løk og purre med friskt gras avklipp eller rundballer. Videre er det testet toppdekke med karbonrikt materiale, halm eller flis, for om mulig å minske utvasking av nitrogen.
PH hadde en positiv effekt på avling i purre, på Apelsvoll og Landvik. Det var ingen forskjell i løkavling på Apelsvoll, men på Landvik lavere avling ved bruk av bare PH i løk i kl. 65-85mm. PH ga generelt en sikker reduksjon i ugras og tiden brukt til luking. Feltet på Tingvoll lå på ompløyd eng med purre i 2021; i 2022 løk på samme feltet. Det var en tendens til økt avling i purre ved bruk av PH. Det var ikke noen forskjell mellom tre ulike materialer brukt til toppdekke. Ugrastrykket ble sterkt redusert etter et år med bruk av PH, som derfor kan være en god start på omlegging fra eng til radkulturer.
I produsentforsøket i løk ble ugraset redusert, men mindre effekt på flerårige arter. Avlingen i løk ble redusert ved tre ganger pålegg av PH, muligvis pga bladskade. Mekanisk utlegging av halm med trommel for utlegging av halm i jordbær er testet og vi fant ingen sikker forskjeller i avling.
Det var en tendens til økt avling og økt N innhold i korn dyrket etter bruk av PH i feltet på Apelsvoll. I disse feltene ble det tilført to til fire ganger så mye N som i kontroll med gjødsling. Det var en tendens til høyere N-gjenvinning i purre når PH var dekket med halm.
Lagringskvaliteten i løken var generelt like god etter behandling med PH som i vanlige gjødslet behandling.
Jordhelsen ble bedret med PH. Jordrespirasjonen var 15-145 % høyere i behandlinger med PH og mikrobielt karbon var 12-81% høyere.
Calculating the effect of intensive use of urban organic waste on soil concentrations of potentially toxic elements in a peri-urban agriculture context in Norway2024
Background: Recycling nutrients and organic matter available as waste in urban areas may close nutrient gaps and improve soil quality, but the concentrations of potentially toxic elements (PTEs) are commonly higher than in mineral fertilisers. How quickly may the limits for soil quality be exceeded, and for which elements, if such materials are applied intensively? For a rough answer to this question, we used soil data from ten case farms near Oslo and Bergen (Norway) to estimate how PTE concentrations increased when the demand for nitrogen (N), phosphorus (P) and potassium (K) in a theoretical carrot crop produced every year was covered by compost or digestate from source‑separated food waste, or composted garden waste, compared with manure from horses and poultry which are often kept in peri‑urban areas.
Results: With the intensive fertilisation assumed here, the Norwegian soil quality limits for PTEs were reached within 20–85 years, and faster for soil with more organic matter since regulatory limits set by weight discriminate soils
with low bulk density. The limits were reached first for Cu and Zn, which are both essential micronutrients for crop
plants. The concentrations of macronutrients in the urban waste‑based fertilisers were not well balanced. Rates
covering the K demand would lead to high surpluses of P and N. In peri‑urban vegetable growing, high applications
of compost are not unusual, but more balanced fertilisation is required.
Conclusions: The Norwegian regulations for PTEs in organic soil amendments and agricultural soil are stricter
than in the EU, and do not support recycling of organic matter and nutrients from urban waste. Many materials
which can only be applied with restricted amounts to Norwegian agricultural soil, may be applied according to crop
demand in the EU. Growers utilising urban waste‑based fertilisers intensively should monitor the soil regularly, including PTE analyses. Soil sampling should occur on fixed sampling points to reveal changes in concentrations over time. Norwegian authorities should consider a revision of the organic fertiliser regulation to support recycling of valuable organic materials. There is a need for more data on the PTE concentrations in agricultural soil and organic fertiliser materials. Keywords Cadmium, Copper, Zinc, Smallscale vegetable growing, Food wastes, Urban agriculture, Compost, Digestate
PREPARATION AND CHARACTERIZATION OF COMPOST TEA DERIVED FROM ROCKWEED RESIDUES2024
Contributors:
Diana Egri, Oana Cristina Pârvulescu, Violeta Alexandra Ion, Ailin Moloșag, Aurora Dobrin, Andrei Moț, Cristina Orbeci, Tănase Dobre, Ingrid Bormac,
Anne-Kristin Løes,
Joshua Cabell, Athanasios Salifoglou
Produktion och användning av egenodlat spannmålsutsäde2024
Contributors:
Randi Berland Frøseth,
Anne-Kristin Løes, Silja Valand, Guro Brodal, Karin Ullvén, Clara Gustavfsson
Ett bra utsäde är en förutsättning för en lyckad spannmålsodling. Utsädet bör ha god grobarhet,vara friskt samt ha minsta möjliga inblandning av annat frö. Rensning och kvalitetstestning är betydelsefullt för att uppnå detta, men grunden läggs genom att ha kontroll över odlingsförhållanden,
tröskning, torkning och lagring.
Do contaminants compromise the use of recycled nutrients in organic agriculture? A review and synthesis of current knowledge on contaminant concentrations, fate in the environment and risk assessment2024
Contributors:
E.K. Bünemann, Marie Reimer, E. Smolders, S.R. Smith, M. Bigalke, A. Palmqvist, K.K. Brandt, K. Möller, R. Harder, L. Hermann, B. Speiser, F. Oudshoorn,
Anne-Kristin Løes, J. Magid
Næring fra havet som gjødsel i jordbruket2023-12-31
«Blågrønt samarbeid» er et viktig stikkord i norsk bioøkonomi. Det kan omfatte resirkulering av næring fra havet til bruk som fôr og gjødsel i landbruket. I Møre og Romsdal ligger det godt til rette for å utvikle et slikt samarbeid.
Ullpellets som gjødsel2023-12-05
Det er estimert at i overkant av 400 tonn ull ikke leveres inn til norske ullsentraler. I en nasjonal spørreundersøkelse ble sauebønder blant annet spurt om hvordan de håndterer og bruker ullen. Av de som svarte at de ikke leverer til mottak, var det 46 % som svarte at ullen enten brennes eller graves ned. Det betyr at store mengder ull kunnet vært nyttet på en mer bærekraftig måte. Ull er et næringsrikt materiale og derfor en god kilde til gjødsel, spesielt for næringsstoffene nitrogen og til dels kalium og svovel. Som en strategi for bedre sirkulærøkonomi er det gode grunner for å tilbakeføre ull til landbruksjord. Ull kan i prinsippet brukes ubehandlet som et jordforbedringsmiddel eller gjødselkilde da ull brytes forholdsvis raskt ned i kontakt med jord.
Økende etterspørsel etter gjødselprodukter som er lette å håndtere og produkter som kan brukes i økologisk produksjon, gjorde det aktuelt å prøve ut ullpellets som gjødsel. I prosjektet ble ullpellets testet til veksthusplanter (hagepelargonium og busktomat) og som gjødsel til eng. I tillegg ble det gjennomført et inkubasjonsforsøk for å undersøke nedbrytningshastigheten til ull og samtidig registre hvor raskt næringsstoffer (i hovedsak nitrogen) blir tilgjengelig. En hovedkonklusjon for alle testene var at ullpellets ikke frigjør næring raskt nok til kortvarige kulturer, men at ullpellets kan ha verdi som en langsomtvirkende gjødseltype. En annen utfordring med ull er at næringssammensetningen er ubalansert for mange vekster p.g.a. lavt fosforinnhold. Forslag til videre utviklingsarbeid med ull som gjødsel, er å undersøke muligheter for å lage pellets av blandinger av ulike materialer, f.eks. makroalger som kan tilføre kalium, og fiskebein som kan tilføre fosfor. Ulike blandinger med ull kan da tilpasses ulike veksters behov. Det kan også være aktuelt å utføre risikoanalyser ved bruk av ull til matproduksjon ettersom det finnes begrensete kunnskaper om de hygieniske, helse- og miljømessige sidene ved bruk av ull og ullprodukter i jord- og hagebruk.
Fertilisation effects of marine-derived residual materials on agricultural crops2023-11-17
«Blågrønt samarbeid» er et viktig stikkord i norsk bioøkonomi, og Møre og Romsdal er et fylke hvor det ligger godt til rette for å utvikle blågrønt samarbeid. Mye av fisken som fanges til videre foredling landes her, og fylket har også en betydelig landbrukssektor og aktive forskningsmiljø innen landbruk og havbruk. Materiale fra havet, som rester av fisk og andre sjødyr, tang og tare, har fra gammelt av blitt brukt til både fôring av husdyr og gjødsling av jordbruksvekster langs kysten. I økologisk landbruk er det et mål å være mest mulig selvforsynt med innsatsmidler til produksjonen, og å resirkulere næringsstoff og organisk materiale. Dette gjelder ikke bare via fôr og husdyrgjødsel internt på gården, men gjerne også ved å tilbakeføre næringsstoff som tapes fra gårdene gjennom salg av produkt og gjennom avrenning. I marin industri er det tilgang på restråstoff, både fra villfanget fisk og makroalger, som per i dag er dårlig utnyttet. Mye næringsrikt materiale går fortsatt tapt ved forbrenning, og mye mer restråstoff fra fisk kunne vært landet hvis det hadde et bruksområde på land. Ved NORSØK har vi arbeidet med marine restråstoff som gjødsel siden 2018. Møre og Romsdal fylkeskommune bevilget et fireårig prosjekt i 2017, «Restråstoffer fra havet som gjødsel til økologisk landbruk» (RESTOR) som med dette leverer sin sluttrapport.
I prosjektet er restråstoff med høyt innhold av bein fra hvitfisk (torsk, sei, hyse, lange, brosme) og restråstoff av grisetang prøvd ut som gjødsel og jordforbedring i forsøk, både innendørs og ute i felt. Gjennomgående har vi sett at fiskebein har hatt en påfallende rask gjødselvirkning i tilførselsåret, og en ettervirkning på nivå med tørket hønsegjødsel. Algefiber, som er rester av grisetang etter kjemisk ekstraksjon for å produsere flytende gjødsel, har en mer langsom gjødselvirkning, men en positivt og langvarig ettervirkning. Algefiber har et innhold av kadmium som gjør at produktet kommer i klasse II som jordforbedringsmiddel. Det er da tillatt å tilføre dyrka jord inntil 2 tonn tørrstoff per dekar over en periode på 10 år. En slik mengde ble brukt i et forsøk med raigras i 2020. Verdien for et forholdstall mellom kalium, magnesium, og kalsium i plantematerialet, på engelsk «tetany ratio», ble da betydelig høyere enn det som regnes for å gi risiko for graskrampe hos drøvtyggere. Vi anbefaler derfor at den tillatte mengden algefiber bør fordeles på minst to tildelinger i løpet av ti år, for å unngå for kraftig opptak av kalium i plantene. Både algefiber og fiskebein er ubalanserte gjødselslag når de tilføres aleine, så det er aktuelt å blande disse produktene. I prosjektet brukte vi et blandingsforhold der 30% av nitrogenet ble tilført i form av algefiber, og 70% i form av fiskebein. Denne blandingsgjødsla ga gode avlinger både i tilførselsåret og i ett eller flere år etterpå.
I løpet av prosjektperioden er det blitt økende interesse for alternative gjødselkilder. De fleste land i Europa er i dag avhengig av å importere både fosfor og kalium fra andre verdensdeler, eller land de er i konflikt med. Det er mye næringsstoff tilgjengelig i råstoff fra havet, men det gjenstår mye arbeid med å finne fram til stabile leveranser og hvordan råstoffene best kan kombineres og håndteres for å bli til gjødselprodukt som kan komplettere eller erstatte dagens gjødselprodukt både for konvensjonell og økologisk dyrking. Det er også behov for lover og forskrifter som er tilpasset en slik gjødsel. Utkastet til ny lovgivning om organiske gjødselmidler i Norge foreslår å innføre grenseverdier for arsen i gjødsel og jordforbedringsmidler. De foreslåtte grenseverdiene vil
umuliggjøre bruk av tang og tare til jordforbedring. Her trengs det mer kunnskap for å kunne fastsette riktige nivå.
Arbeidet med å undersøke hvordan marine restråstoff kan brukes til gjødsel fortsetter, både ved NORSØK og hos andre FoU-organisasjoner.
Hvordan ta i bruk nye gjødselmidler i økologisk kornproduksjon?2023-09-25
The presentation informs about field experiments carried out by NORSØK with new types of fertilisers applicable for organic growing of arable crops (cereals), such as struvite from sewage, and left-over materials from the sea such as fishbones and seaweed.
Blue biomass composting technology2023-07-03
Denne rapporten presenterer metodene og resultatene fra innledende forsøk på kompostering av marine restråstoff i regi av MARIGREEN, et prosjekt finansiert av ERA-NET BlueBio cofund-programmet. Hovedmålet med MARIGREEN er å oppgradere dårlig utnyttet restråstoff fra blå verdikjeder (fisk, skjell, alger) for å bruke dem som gjødsel og biostimulanter i økologisk dyrking. Prosjektet ledes av UPB (Romania) og er i samarbeid med USAMV (Romania), AUTh (Hellas), DTU (Danmark), UCPH (Danmark), NORCE (Norge) og industripartnerne Alumichem AS (Danmark), Norgeskjell AS (Norge), Sigurd Folland AS (Norge), Fjordlaks AS (Norge) og Algea AS (Norge). Kompostforsøkene ble gjort på tre ulike nivå: småskala (2 liter) i såkalte Dewar-flasker; mellomskala (140 liter) med en Jordakompost® isolert komposttrommel; og storskala (ca. 7 m3) med rankekompostering. De første forsøkene i Dewar-flaskene var basert på kjente råvarer som hestemøkk, flis og halm og hadde til hensikt å bli kjent med utstyret og metoden, som kalles for en selvoppvarmings-test. Denne testen brukes som regel til å estimere modenhet og stabilitet i ferdig kompost, men her ønsket vi å se på varmeutvikling i ferskt materiale. Forsøkene med kjente råvarer ble etterfulgt av forsøk med de marine restråstoffene stortare, to typer algefiber fra prosessering av grisetang, oppmalte fiskebein fra hydrolyserte torskehoder, og tørket fiskemel av hvitfisk. Disse materialene har, så vidt vi vet, hittil ikke blitt testet i Dewar-flasker. Som et alternativt strukturmateriale i Dewar-flaskene og i komposttrommelen eksperimenterte vi med ekspanderte leireaggregater (Leca®). Forsøket med hestemøkk bekreftet at Dewar-flaskene kan brukes til å estimere potensialet for varmgang i ferskt materiale. De marine restråstoffene utviklet også varme, i flere tilfeller over 45 °C (som er grensen for å være termofilt) og i noen tilfeller opp til 60 °C, inkludert algefiber alene med Leca®. Blandingen med algefiber og Leca® ble brukt til å lage kompost i komposttrommelen, men på denne skalaen gikk aldri temperaturen over 30 °C. Dette kan skyldes at det var kaldt på rommet i starten (under 5 °C), at trommelen avga for mye varme, at det var for lite lettilgjengelig nitrogen eller karbon, eller at forholdet mellom algefiber og Leca® var feil. På storskalanivå bygde vi en kompostranke med en blanding av algefiber, talle fra storfe, flis fra bartrær, og sediment fra ensilert, oppkvernet restråstoff av hvitfisk, som inneholdt vesentlig fiskebein. Denne blandingen ga varmgang med temperaturer over 60 °C i korte perioder. Det kom mange nyttige erfaringer ut av disse innledende forsøkene, som blir brukt til planlegging av videre forsøk med marine restråstoff. Dewar-flaskene egner seg til å estimere potensialet til kompostbarhet av ferske materialer, men de har sine begrensninger. Dynamikken i en kompostblanding blir annerledes når volumet økes fra 2 liter til flere kubikk. Og flaskene kan ikke brukes til å produsere «ferdig» kompost, som er avhengig av å være kontakt med et mangfold av organismer over lang tid. Forsøkene bekrefter at marine restråstoff egner seg som råvarer i kompost, både i kombinasjon med kjente materialer som hestemøkk og flis, men også alene (med Leca®). Leca®-kulene, som ikke inneholder karbon eller nitrogen, fungerer godt som strukturmaterial.
The impact of long-term anaerobic digestion treated manure on soil organic matter, soil nutrients and ley yields in Norway2023-06-20
The global need to substitute fossil fuels, along with rising fertilizer costs, calls for a more efficient use of manure resources in agricultural systems. One option may be to treat more animal manure by anaerobic digestion to produce energy and co- produce an organic fertilizer. Here, we investigated the long-term effects of anaerobically digested (AD) dairy cow slurry on crop yields, soil organic matter (SOM) and chemical soil characteristics. The field experiment was established in a grass-clover ley in 2011 and comprised two fertilizer treatments, non-digested slurry and AD slurry, applied at two rates of total N (110 and 220 kg ha-1 y-1), compared with a non-fertilised control. While the rate of manure application affected soil concentrations of extractable nutrients and pH, these variables were not affected by AD. SOM concentrations (0-20 cm) decreased in all plots, and faster on plots with high intrinsic SOM. The decrease was similar with application of non- digested slurry (US) and anaerobically digested slurry (ADS) and at low and high application rates. US and ADS gave similar yields of grass-clover ley and whole crop cereal, on average 0.79 and 0.40 kg DM m-2. The proportion of clover in the ley canopy was similar in manured treatments and the nonfertilized control. With respect to crop yields and chemical soil characteristics, longterm (10 years) effects of AD in an organic dairy cow farming system seem to be minor, not compromising grassland productivity or soil quality in the long term. However, with traditional application of the slurry (no incorporation), no yield increase was achieved with AD, as has been found in other studies.
Anaerobic digestion of cow manure – long-term implications for soil fertility and crop yield. Annual Scientific Days2023
Anaerobic digestion of animal manure can help farmers to produce renewable energy and reduce greenhouse gas emissions. Compared to non-digested slurry, digested slurry has a reduced content of organic matter, which may affect the soil fertility and crop productivity in the long-term. Hence, a field experiment with two slurry-application levels (ca. 110 vs. 220 kg of total N ha-1 year-1) was established in 2011, to study how application of anaerobic digested slurry (ADS) versus untreated dairy cow slurry (US) affects soil characteristics and crop yields. Anaerobic digestion of the slurry did not affect soil concentrations of extractable nutrients and pH, but the rate of slurry application did. A decline in SOM in all the plots from 2011-2021, contrasts with our expectations that long-term application of slurry would increase the SOM concentrations in the topsoil. The decrease of SOM concentrations (0-20 cm) was faster on plots with high intrinsic SOM (> ca 10 % ignition loss), and did not differ among slurry treatments. Higher slurry application rate led to a surplus of N, while a deficit was observed in the control and the treatments with low application rates. Treatments were not limited by P. Even in the treatments with low application rate, the total P deficit was minimal, 18 kg P ha-1 across 2011-2021. For K, there was a deficit in all treatments. US and ADS gave similar yields of grass-clover ley, on average 7.9 Mg DM ha-1 year-1. Clover biomass was similar in manured treatments and the non-fertilized control. Anaerobic digestion of the slurry before its application into soil did not seem to reduce grassland productivity or soil fertility in the long term, but the decline in SOM over time deserves attention.
Fertilisers from aquaculture and other marine waste2023
Summary in the original language of the document Seafood processing generates significant volumes of residues including bones, heads and other non-consumable fish parts, rich in nitrogen, phosphorus and calcium. Some residues are recycled to aquaculture or animal feed, but around 4 000 tP/y in Norway are currently not valorised. Nitrogen, potassium and magnesium can be extracted from brown seaweed (harvested or cultivated), and combined with processed seafood by-products to produce a nutrient-balanced recycled fertiliser, which has shown positive results in agronomic trials. These marine sources represent significant potential for nutrient recycling in coastal countries. Certain seafood processing byproducts are specifically authorised for use as fertilisers in the EU Organic Farming Regulations: fish meal – without limitations, mollusc waste and shellfish chitin from organic aquaculture or sustainable fisheries only, seaweed and seaweed processing by-products with some restrictions.
Effects of organic amendments and cover crops on soil characteristics and potato yields2023
Intensive potato production may reduce the soil organic matter content (SOM), which may impact several soil functions and increase the incidence of potato diseases. We examined if cover crop and addition of organic materials may counteract these effects. Organic materials were one application of biochar mixed with liquid digestate (BLD); solid digestate (SD); or farmyard manure (FYM); with or without winter rye as cover crop, in a field with regular potato growing. Organic amendment increased SOM, especially for FYM and BLD, while cover crop did not affect SOM. Yet, cover crop increased tuber yields in the second year, and reduced the severity of potato diseases by 10% in post-harvest potatoes in both years. In the second year, the number of marketable potatoes after storage increased by 37% with cover crop. Organic amendments did not affect potato yield or quality, but the proportion of marketable potatoes tended to be higher in the amended soil. By lab incubation, BLD showed the largest potential for SOM storage, up to 32 years, followed by FYM and SD. Cover crops and organic amendments is recommended in potato production, especially for early potatoes where there is sufficient time after harvest to establish a good cover crop.
Jorddekke gir mer biologisk aktivitet I jorda2023
Jorddekke i grønnsaker har mange ulike effekter. Gjennom målingene i prosjektet Hakket Bedre ser vi bl.a. at plantehakket har økt både soppmengde i jorda, innhold av organisk karbon og jordrespirasjonen i de ulike feltene.
Effects of Marine Residue-Derived Fertilizers on Strawberry Growth, Nutrient Content, Fruit Yield and Quality2023
Contributors:
Ailin Moloșag, Oana Cristina Pârvulescu, Violeta Alexandra Ion, Adrian Constantin Asănică, Raluca Soane, Andrei Moț, Aurora Dobrin, Mihai Frîncu,
Anne-Kristin Løes,
Joshua Cabell, Athanasios Salifoglou, Marios Maroulis, Sevasti Matsia, Oana Crina Bujor, Diana Egri, Tănase Dobre, Liliana Aurelia Bădulescu, Viorica Lagunosvchi-Luchian
Bynær dyrking med resirkulert gjødsel?2023
Mange som dyrker grønnsaker til direkte salg er interessert i økologiske driftsmetoder. Det er mye organisk materiale tilgjengelig i byer og tettbygde strøk. Matrester og avfall fra hager og parker kan bli til både energi og gjødsel, som kan brukes i dyrking av grønnsaker i bynære strøk. Da får vi korte verdikjeder, men hva med innholdet av tungmetaller? Beregninger viser at grenseverdier i jord vil mettes først for kobber og sink, som også er viktige mikronæringsstoffer. for planter. Jordforbedringsmidler med høyt innhold av organisk materiale, som hage-park kompost og hestegjødsel, inneholder mer tungmetaller per kg tørrstoff enn fjørfegjødsel og utråtnet matavfall.
Anaerobic digestion of dairy cattle slurry—long‑term effects on crop yields and chemical soil characteristics2023
Renewable energy in the form of biogas can be produced by anaerobic digestion (AD) of animal manure. However, there is still a lack of knowledge on the long-term effects of AD-treated manure on soil characteristics and crop productivity, compared with untreated manure. A field experiment was established in a perennial grass-clover ley in 2011 to study the effects on important soil and crop characteristics when the slurry from a herd of organically managed dairy cows is anaerobically digested. While the rate of manure application affected soil concentrations of extractable nutrients and pH, these variables were unaffected by AD. Soil organic matter (SOM) concentrations decreased in all plots and faster on the plots with high intrinsic SOM. The decrease was similar with application of untreated (non-digested) slurry (US) and anaerobically digested slurry (ADS), and it was not affected by application rates. The general decline may be explained by the initial high SOM content, the long-term effect of drainage, and higher temperatures with climatic change. US and ADS gave similar yields of grass-clover ley (2 cuts/year) and green fodder, on average 0.79 and 0.40 kg DM m−2, respectively. Clover yield was similar in manured treatments and the non-fertilized control. With respect to crop yields and chemical soil characteristics, long-term (10 years) effects of AD in an organic dairy cow farming system seem to be minor. The benefits of extracting energy from the slurry did not compromise grassland productivity or soil quality in the long term.
Phasing out peat in growing media – results from Scandinavian studies2022-09-17
Første del av denne rapporten omhandler torv som naturressurs i de skandinaviske landene Danmark, Norge og Sverige. Torv og myrområder er verdifulle naturresurs, som får stor oppmerksomhet i dagens miljø- og klimadiskusjoner. Miljømyndigheter og frivillige organisasjoner driver et omfattende informasjonsarbeid for å begrense bruken av torv. Dette er hovedsakelig rettet mot forbrukere ettersom bruk av torv til vekstmedier er tydelig delt mellom et marked for private og profesjonelle kunder. Privatmarkedet utgjør 50 % eller mer av totalt salg, målt etter volum eller pris. Ettersom private ikke tar samme økonomiske risiko som profesjonelle brukere kan disse kundene gå foran for å redusere eller avvikle av bruken av torv i vekstmedier. Økologiske dyrkere kan ikke bruke vekstmedier tilsatt mineralgjødsel, og kan derfor også bidra til å utvikle alternativer til vekstmedier basert på torv og mineralgjødsel. I regelverket for økologisk produksjon er ikke bruken av torv regulert på annen måte enn at det presiseres at torv kun skal anvendes i hagebruk.
Det har vært gjennomført mange undersøkelser for å utvikle mer bærekraftige vekstmedier i Skandinavia, som ikke alltid er publisert på engelsk. I mange tilfeller har forskning og industri samarbeidet. Studenter har også arbeidet med alternativer til torv i skriftlige oppgaver.
I Skandinavia er det rikelig tilgang på trevirke, og trebaserte erstatninger for torv er svært aktuelle her, eventuelt etter en komposteringsprosess. Andre aktuelle alternativer er organisk restråstoff fra biogassanlegg, papir- og fôrproduksjon, materiale fra hager og parkanlegg og fast husdyrgjødsel. Det er viktig å undersøke materialenes egenskaper både hver for seg og i blanding. Dessuten må man vurdere tilgjengelige mengder, og kostnader til framstilling. Trebaserte substrater er i konkurranse med bruk til andre formål som for eksempel energi. Siden torv har unike egenskaper som vekstmedium er det også interessant å vurdere «Paludi-kultur» med dyrking av kvitmose, og dette er kort beskrevet i rapporten.
Egnetheten av alternativer til torv i vekstmedier må videre vurderes i sammenheng med planteart som dyrkes, om det er oppal av småplanter, og om det dyrkes i potter, innendørs eller ute. Kulturenes varighet er også avgjørende for kravene som må stilles til et vekstmedium.
Rapporten presenterer noen torvfrie produkter som var tilgjengelige på markedet i 2021. Markedet overlapper landegrensene, og endrer seg raskt fra år til år.
Rapporten er skrevet som en leveranse i Horizon 2020-prosjektet «Utfasing av uønska innsatsfaktorer fra økologisk landbruk» (Organic-PLUS), GA774340 (2018-2022), der NORSØK leder en arbeidspakke om gjødsling, vekstmedier og nedbrytbar plast i økologisk hagebruk. Målet med rapporten er å gjøre kjent for et internasjonalt publikum aktuelle undersøkelser av alternativer til torv i vekstmedier som har foregått i Skandinavia, og (foreløpig) ikke er publisert på engelsk.
Mer organisk materiale i jord brukt til intensiv potetdyrking2022-09-12
I prosjektet MERMOLD har organisk materiale i kombinasjon med fangvekster blitt tilført jord som brukes til intensiv potetdyrking. Forskerne har undersøkt om dette øker moldinnholdet og hvordan det påvirker jord, potetavlinger og sykdommer på potet.
Effect of soil organic matter management on soil characteristics, potato yield and potato disease in an intensive potato growing system (MERMOLD)2022-08-01
The MERMOLD project (2019-2022) was a collaboration between industry and research partners. The project was owned by Sunndalspotet AS and managed by the Norwegian Centre for Organic Agriculture (NORSØK). The other partners were Standard Bio AS, Ecopro AS and Landbruk Nordvest. Production of potatoes is a specialised industry, and commonly occurs on farms without animal husbandry. Hence, cereals are often the only other crop being grown, and with a lack of animal manure and growing of perennial ley, in combination with intensive soil tillage for potatoes, soil organic matter (SOM) tends to decline. The main objective of this project was to assess if cover crop and organic amendment practices could increase SOM storage, and possibly affect potato yields and soil-borne diseases. To do so, we established a field experiment in July 2019 to: (i) assess under field conditions with and without cover crop the impact of a single application of various organic materials to soil (biochar+liquid digestate, solid digestate, or farmyard manure) on SOM storage; (ii) quantify
the impact of cover crop and application of organic materials on potato yields and potato diseases; (iii) discuss a suitable cover crop and organic soil amendment practice for potato cropping systems in this part of Norway. Furthermore, we performed a laboratory incubation to (iv) measure under controlled conditions the effect of organic amendments on carbon dioxide (CO2) emissions from the experimental soil. Our results show that: a single addition of organic materials increased SOM storage, especially in the farmyard manure and biochar+ liquid digestate treatments, while the presence of cover crop did not significantly affect SOM storage. Yet, the cover crop significantly increased potato yield in 2021 and
reduced the severity of potato diseases by 10% in the post-harvest potatoes in 2020 and 2021, while the number of marketable potatoes after storage in 2021 was increased by 37%. Organic amendments did not significantly affect potato yield or quality, but the proportion of marketable potatoes tended to be higher in the treatments where organic materials were applied 2 years afterthe application.
Alternativer til torv i vekstmedier2022-07-10
Torv er i lys av dagens klimakrise en problematisk innsatsfaktor i vekstmedier. Alternativer som helt eller delvis erstatter torv er på vei, men vi er enda ikke i mål. Et ferskt litteraturstudium fra Skandinavia viser samsvarende og forskjellige tilnærminger.
Kan fiber fra havet gi mer mold i jorda?2022-06-22
Kan restprodukter fra algeindustrien brukes til jordforbedring? Algefiber inneholder plantenæring, men også uønska stoffer. NORSØK har undersøkt hva algefiber inneholder og hvilken effekt det har som jordforbedringsmiddel.
Algae fibre for soil improvement (FIMO)2022-05-18
Prosjektet «Fiber fra havet gir mold i jorda» (FIMO) ble gjennomført i 2021-22 for å bidra til bedre bruk av et restprodukt fra algeindustrien i Kristiansund (Algea AS), ved å vurdere hvordan produktet egner seg til jordforbedring. Algea produserer tangmel og ekstrakt av grisetang som høstes langs kysten. Ekstraktet selges som en flytende gjødsel, og mye går til eksport. Resten etter ekstraksjon kalles algefiber, og er en finkornet, svart masse med ca. 30% tørrstoff. Algefiber inneholder mye karbon, og mineraler som kalium, svovel og magnesium, som er viktige plantenæringsstoff. Samtidig har algefiber en høy pH (ca. 9), inneholder en del tungmetaller (potensielt giftige element), og høyt innhold av natrium og kalium kan være en utfordring. Det har vært prøvd å blande algefiber med kloakkslam for kompostering, men det var krevende å få en god prosess. Derfor blir algefiber per 2022 sendt til forbrenning. Jord som brukes til dyrking av poteter bearbeides mye, og dette tærer på moldinnholdet. I Møre og Romsdal er det en betydelig dyrking av poteter i Sunndal og Rauma, hvor produsentene er tilknyttet Sunndalspotet AS. I Sunndal er det ofte sandjord med lavt moldinnhold der det dyrkes poteter. Et høyere moldinnhold i jorda ville øke vannlagringsevnen og gjøre jorda lettere å bearbeide. Kan algefiber brukes til å øke moldinnholdet i sandjorda i Sunndal? For å svare på dette overordnede spørsmålet, arbeidet vi med fem delmål i FIMO-prosjektet (1-5):
1: Beskrive og kvantifisere hvordan algefiber virker som jordforbedringsmiddel
2: Undersøke hvordan tilsetning av algefiber påvirker innholdet av mineraler (natrium-Na, kalium-K, arsen-As, kadmium-Cd) i poteter og gras
3: Undersøke om algefiber kan redusere utfordringen med svartskurv i potet
4: Foreslå en strategi for trygg bruk av algefiber ut fra innhold av mineraler (Na, K, As, Cd) i jord og algefiber
5: Formidle ny kunnskap til aktuelle brukere.
Vi brukte to feltforsøk fra tidligere prosjekt, der algefiber og andre typer marine restråstoff var tilført som gjødsel i 2019 eller 2020, og gjennomførte en rekke målinger og undersøkelser i felt i 2021. Vi registrerte avlinger av eng i forsøksfeltet som ble etablert i 2019, og vi dyrket poteter og havre i forsøket som ble etablert i 2020 og målte avlinger av disse vekstene. For en rekke viktige egenskaper i fulldyrka jord, som næringsinnhold, vannlagringevne og jordbiologi, målte vi effekten av tidligere tilsatt algefiber. Både for avlinger og jordegenskaper var sammenlikningsgrunnlaget forsøksruter som ikke ble gjødslet i 2019 (2020), eller som fikk tilført økologisk godkjent handelsgjødsel i 2019 (2020). Tilført algefiber i 2019 og 2020 hadde god effekt på avlingsnivået i 2021, til dels betydelig bedre enn fjørfegjødsel tilført i 2019 eller 2020. I 2. års eng ble det i 2021 produsert 500 kg tørrstoff (TS) i sum for to slåtter i kontroll-leddet uten gjødsling (K0). I forsøksrutene som fikk fjørfegjødsel i 2019 (GO)var sumavlinga, målt i 2021 på 910 kg TS, og i forsøksrutene som fikk algefiber i 2019 (AF) var sumavlinga hele 1,6 tonn TS per dekar. For poteter dyrka i 2021 ble avlinga i K0-leddet 2,9 tonn per dekar. Alle forsøksrutene fikk en grunngjødsling med 12 kg N per dekar tilført i tørket hønsegjødsel i 2021. I GO-leddet var avlinga 4,2 tonn, og i AF-leddet 4,7 tonn per dekar. Ett av de fire gjentakene i forsøket etablert i 2020 ble i 2021 brukt til havre, som ble høstet til grønnfôr. Her var det små forskjeller mellom avlingene i de ulike behandlingene. K0 ga 625 kg TS per dekar, mens AF ga 660 og GO ga 704 kg TS per dekar. Havren hadde en kort vekstperiode sammenliknet med potetene og enga, og det kan forklare at det ikke ble større utslag for gjødsel tilført i 2020 for denne veksten. Selv om algefiber økte innholdet av arsen og kadmium i jorda, ble det ikke høyere innhold av disse elementene i poteter der det var tilført algefiber. I havre var innholdet av arsen noe høyere i AFleddet (50 µg per kg TS) enn i GO og K0 (7 og 3 µg per kg TS), mens innholdet av kadmium pekte motsatt vei: 49 µg per kg TS i K0, 47 i GO, og 18 µg per kg TS i AF-leddet. Innholdet av natrium var høyere i AF-leddet i havre. I poteter var konsentrasjonen av magnesium og kalium noe høyere i AFleddet. Siden tungmetaller kan anrikes i jord, er det viktig å unngå for høye tilførsler av slike element i gjødsel og jordforbedringsmidler. Forurensningsloven setter en øvre grense for innholdet av arsen (As) på 8 mg per kg tørr jord. Forskrift om gjødselmidler mv. av organisk opphav setter en øvre grense for andre tungmetaller som kopper og nikkel som er 50% av grensa i forurensningsloven. Hvis vi forutsetter et tilsvarende resonnement for arsen, vil grenseverdien for As i dyrka jord være 4 mg per kg tørr jord. Med det arseninnholdet som er i jorda på gårder som dyrker poteter i Sunndal i dag, kan det tilføres 35 tonn tørrstoff av algefiber per dekar før denne grenseverdien overstiges. Imidlertid er kadmiuminnholdet i algefiber såpass høyt at produktet kommer i klasse II etter gjødselvareforskriften. For slike materialer er det tillatt å tilføre inntil 2 tonn tørrstoff per dekar i løpet av en periode på 10 år. Med 25% tørrstoff er dette en mengde på 8 tonn. For hvert tonn med tørrstoff av algefiber (4 tonn ferskvekt) vil det tilføres rundt 92 kg med kalium. Dette er sannsynligvis mer enn ønskelig til poteter, så mengden av tilført algefiber bør nok begrenses ned mot det som er fysisk mulig å spre per dekar med en god fastgjødselspreder. Forsøk ble gjort med tilsetning av algefiber til jord fra Sunndal med smitte av svartskurv. Mengdene som ble brukt var imidlertid så store at det dannet seg en skorpe som hemmet spiringen av poteter. En måling av jordrespirasjon i dette forsøket viste at respirasjonen økte raskt i jord tilsatt algefiber. I jord som ble tilsatt algefiber økte pH, og det gjorde også innholdet av AL-løselig K, Mg, Ca og Na, samt innholdet av tungmetallene As og Cd. Vannlagringsevnen ble ikke påvirket av tilsetning av algefiber. Glødetapet i jorda, som er et mål for innholdet av organisk materiale, økte ikke. Innholdet av organisk materie i jorda på forsøksfeltet er imidlertid høyt; 9-12%. Vi målte også innholdet av aktivt karbon, og det var lavere i AF-leddet enn i GO-leddet. Jordrespirasjon målt i felt i 2021 var likevel høyere i AF enn i de andre leddene, men forskjellene var ikke statistisk sikre. Innholdet av spretthaler var vesentlig høyere i AF-leddet enn i øvrige behandlinger, og dette gjaldt både fargede arter som lever på overflaten, og hvite som lever litt lenger nede i jorda. Disse forskjellene var heller ikke statistisk sikre. Det ble satt ned plastpinner med materiale (fôr) som jordboende dyr kunne beite på, og mengde av fôr som forsvant over tid ble målt. Mengden som forsvant var størst i K0-leddet og AF-leddet, mens GO-leddet hadde tydelig mindre fôrforbruk. For å tolke resultater av
undersøkelser av jordbiologi må vi ta hensyn til at gjødsling kan påvirke jordlivet direkte, men også indirekte gjennom virkningen som gjødsla har på planteveksten. Vi fant ingen resultater som tydet på at jordlivet tok skade av tilførsel av algefiber. Oppsummert har FIMO-prosjektet vist at algefiber kan brukes som jordforbedringsmiddel ved dyrking av potet eller andre åkervekster. Innholdet av tungmetaller i jorda bør undersøkes hvis man skal benytte seg av jordforbedringsmidler som er i klasse I eller II. For å kunne følge med på om
konsentrasjoner av tungmetaller i jorda endres over tid er det viktig å ta ut prøvene på samme måte hver gang. FIMO-prosjektet bør følges opp med et feltforsøk der tilførsel av algefiber prøves ut i praksis, og på jord med lavere moldinnhold enn vi hadde i våre forsøksfelt på Tingvoll, for å finne gode måter å spre materialet på, og undersøke hvordan plantene og jordlivet reagerer. Det trengs også videre undersøkelser av hvordan algefiberet påvirker innholdet av organisk materiale i jorda, utført i moldfattig jord. Selv om algefiber i seg selv kan være raskt nedbrytbart, vil økt plantevekst gi økt rotvekst, som kan øke mengden med organisk materiale som lagres i jorda. En positiv effekt av algefiber på flere undersøkelser av biologisk aktivitet fortjener også nærmere undersøkelser.
Gammel tradisjon kan gi nytt håp og nye verdier2022-04-28
Bones from white fish (cod, saithe, longfish etc.) are rich in nutrients (N, P, Ca). Large volumes are available which are currently poorly utilised by the fish industry. Estimates show that about 3900 tons of P for fertilisation could be available per year in Norway. This comprises close to 50% of the consumption of P in mineral fertilisers in Norway annually. Fishbone waste could be applied as a fertiliser in organic agriculture.
Long-term effects of slurry and anaerobically digested slurry on soil organic matter2022
Anaerobic digestion (AD) of animal manure may be beneficial to reduce fossil fuel usage and emission of greenhouse gases, but on farm level, the long-term effect of this technology on soil organic matter (SOM) and changes in concentrations over time is unknown. Of special concern is whether AD of the slurry will reduce SOM due to less input if easily decomposable C to the soil. A field experiment was established in 2011 to reveal effects on important soil and crop characteristics when slurry from a herd of organically managed dairy cows is treated by AD. Five treatments were compared, where non-digested slurry (US) and AD slurry were applied at two rates of total N (110 and 220 kg ha-1 y-1) and with a non-fertilised control (CON). The rate of manure application (30 vs. 60 t of manure per ha and year) affected soil nutrient concentrations but not SOM content. The average estimated total C input was 92 and 184 kg C ha-1 year-1 for the low and high rates of the AD slurry treatments, and 179 and 358 kg C ha-1 year-1 for the low and high rates of the US treatments. Yet, in our field study there was no difference in the long-term effect of ADS and US application and application rate in SOM content. The accumulated N and P fertilization during 2011-2021 was about -32 N ha-1 and 45 kg P ha-1 with low rate of both ADS and US and 385 kg N ha-1 and 78 kg P ha-1 with high rate of ADS and US. The CON had a cumulative deficit of -415 kg N ha-1 and -10 kg P ha-1. Addition of ADS or US did not have a significant impact on SOM storage, nevertheless the high rates of organic fertilizers increased the accumulated N and P fertilization during 2011-2021.
Mold i potetproduksjon2022
I prosjektet MERMOLD har ulike typer organisk materiale blitt tilført jord som brukes til intensiv potetdyrking. Vi har undersøkt om dette i kombinasjon med fangvekster øker moldinnholdet og hvordan det påvirker jord, potetavlinger og sjukdommer på tidligpotet
Organic amendments and cover crop effects on soil organic matter and disease suppression in potatoes2022
Early potatoes come first to the market in summer and hence are a very profitable crop. In Norway, they are produced in small areas repeatedly without crop rotation. Potato production is often conducted on sandy soils, with intensive soil tillage reducing the content of soil organic matter (SOM) in the topsoil (0-20 cm). With less SOM, soilborne diseases may thrive, also fungal disease may also survive on decaying plant residues. Cover crops (CC) and application of organic amendments to the soil may increase SOM, but concurrently provide sites of survival for Rhizoctonia (black scurf), a very serious potato disease. We have examined the effects of winter rye as cover crop, sown after potato harvest, and addition of different organic materials on soil characteristics, potato yields and soilborne potato diseases in a field experiment in Norway during 2019-2021. Organic materials applied were biochar mixed with liquid digestate; solid digestate; and horse manure with sawdust bedding material. One single addition of these materials, applied as 15 Mg total C per hectare in April 2019 increased SOM assessed in 2021, especially with horse manure, while the presence of CC did not significantly affect SOM in 2021. The CC significantly increased potato yield in 2021 and reduced the severity of potato diseases by 10% in the post-harvest potatoes in 2020 and 2021, while the number of marketable potatoes after storage in 2021 was increased by 37% with CC. Application of organic materials did not significantly affect potato yield or quality, but the proportion of potatoes with diseases tended to be higher after application of biochar + liquid digestate. These results indicate that in the short-term, the use of a CC over winter after early potato harvest may enhance productivity by increasing the number of marketable potatoes, while addition of organic amendments lead to an increase of SOM levels without affecting the potato yield and productivity in the short term.
ØKOLOGISK LANDBRUK
Produksjon og bruk av eget såkorn2022
Godt såkorn er en forutsetning for en vellykket kornproduksjon. Såkorn bør ha høy spireevne,
være friskt, og ha minst mulig innblanding av annet frø. Rensing og kvalitetstesting er viktig
for å oppnå dette, men grunnlaget legges ved å ha kontroll med dyrkingsforholdene, tresking,
tørking
og lagring.
Gjødsel med rester av herbicid2021-06-14
Denne rapporten omhandler et dyrkingsforsøk for å undersøke effekten av klopyralid i flytende organisk gjødsel på erter og tomat, utført ved NORSØK i 2020. Rapporten belyser problemer som kan oppstå i plantedyrking hvis driftsmidler som kompost, husdyrgjødsel eller flytende gjødselprodukter inneholder uønskede stoffer, for eksempel rester av plantevernmidler, og gir en kort gjennomgang av hvordan klopyralid og aminopyralid virker på plantevekst og hvilke konsentrasjoner som kan gi planteskade. Flytende gjødsel som er basert på restprodukter fra sukkerproduksjon (vinasse) har vært mye omtalt de senere årene. Mange dyrkere, både profesjonelle og hobbydyrkere, har rapportert om skader på planteveksten etter bruk av slik gjødsel. Undersøkelser i ulike land har bekreftet funn av herbicidrester i ulike gjødselprodukter. I samarbeid med Norsk landbruksrådgivning og NIBIO sitt pesticidlaboratorium utviklet NORSØK et prosjekt for å undersøke dette. Med ert og tomat som forsøksplanter gjennomførte vi et dyrkingsforsøk der en næringsfattig såjord ble tilsatt flytende organisk gjødsel i ulike konsentrasjoner. Til sammenlikning brukte vi en flytende mineralsk gjødsel. Det ble betydelige skader på planteveksten når plantene ble gjødslet med flytende gjødsel basert på vinasse som inneholdt klopyralid. Ved lavest gjødselstyrke (1 % næringsløsning) fikk erteplantene en unormal strekningsvekst. Tomatplantene utviklet betydelig færre blomsterklaser og blomster, og fruktenesom dannet seg hadde dårlig utvikling av frø. Med sterkere gjødselstyrke ble både erte- og tomatplantene sterkt skadet eller døde. Konsentrasjonen av klopyralid i gjødselproduktet var 0,48 mg per liter. Forsøket ved NORSØK viste en klar sammenheng mellom bruk av gjødsel som inneholder rester av klopyralid og planteskade på tomat- og erteplanter. Klopyralid er et virksomt stoff i ulike ugressmidler som blant annet brukes i sukkerbeteproduksjon.EU-kommisjonen har nylig bestemt en innstramming i vurderingen av ugressmidler som inneholder klopyralid. Det er god bioøkonomi å kunne utnytte biologisk restavfall til nye (gjødsel)produkter, så EUs bestemmelse er et viktig skritt på veien for å få begrenset problemet med rester av klopyralid i jord, kompost og organisk gjødsel. Dette er spesielt viktig for økologiske dyrkere, som ofte er avhengig av innkjøpte, organiske gjødselslag. Flytende organisk gjødsel er et krevende substrat å analysere fordi det inneholder en rekke organiske forbindelser. NIBIO har utviklet en metode som kan påvise aminopyralid og klopyralid med en deteksjonsgrense på 2 µg per kg jord/kompost og 7µg per kg organisk gjødsel. Grenseverdien på 2 µg per kg er over skadeterskelen for flere planteslag. Det er behov for å utvikle analysemetoder og bioassays (standardiserte dyrkingsforsøk) som kan sikre at de som trenger flytende gjødselprodukter kan bruke disse uten fare for å skade plantene.
Ozonholdig vann mot tørråte i potet2021-05-27
Sommeren 2019 testet vi effektiviteten av ozonert vann mot tørråte i poteter i et feltforsøk på Tingvoll gard. Vi ønsket å evaluere effekten av å behandle tørråteinfiserte settepoteter med ozonert vann og effekten av å spraye ozonert vann på potetblader infisert med denne soppsykdommen. For å være sikker på at settepotetene var infisert før forsøket startet ble de sprayet med en vannløsning med soppsporer fra tørråte. To dager seinere ble settepotetene delt i fire forsøksledd der ett ledd var uvasket og ikke behandlet med ozon; ett ledd var vasket med vann, men ikke behandlet med ozon; ett ledd var vasket med vann og deretter behandlet med ozonholdig vann i 10 sekunder; og ett ledd var vasket med vann og behandlet med ozonholdig vann i 3 minutter. Etter at potetene var plantet og begynte å spire ble bladene sprayet en gang i uken gjennom hele vekstsesongen med enten rent vann fra springen eller ozonert vann. Forsøksfeltet ble delt inn i 6 blokker, som hver ble delt i to underblokker. Den ene underblokken ble sprayet med springvann, og den andre underblokken med ozonholdig vann. Hver underblokk inneholdt fire forsøksruter (rader) hvor de fire forbehandlingene av settepotetene var tilfeldig fordelt i hver sin rad. Følgende registreringer ble gjort i løpt av vekstsesongen: oppspiring, høyde potetris, infeksjonsgrad på bladene (to datoer) og avling av knoller.Oppspiringen ble ikke påvirket av forbehandlingen av settepotetene. Det var små forskjeller i bladhøyde mellom potetplanter som ble sprayet med vann fra springen og planter som ble sprayet med ozonert vann. Ved første vurdering av omfanget av tørråteinfeksjon, 30. august 2019 var det en sikker, og positiv effekt av ozonbehandling. Uavhengig av hvordan settepotetene var forbehandlet var det ca. 7 % mindre infeksjon på bladene der potetriset var jevnlig sprayet med ozonert vann (P= 0,022). Det indikerer at spraying med ozonert vann kan redusere utviklingen av tørråte på potetris. Ved den andre vurderingen var tørråteangrepet økt, og det var ikke lenger noen sikker effekt av ozonbehandlingen. Det ble registrert små forskjeller i avling mellom gruppene. Det var størst avling i forsøksleddet med poteter som hadde blitt forbehandlet med ozonert vann i 3 minutter før planting og hvor potetriset ble sprayet med ozonert vann under hele vekstperioden, men forskjellen var ikke statistisk sikker.Vi hadde forventet at ozonbehandling av settepoteter skulle tatt knekken på tørråtesporene som settepotetene var smittet med. Det var imidlertid ingen forskjell mellom de ulike forbehandlingene med hensyn til tørråteangrep vurdert 30. august. Ozonbehandlingen av settepotetene foregikk to døgn etter påføring av tørråtesmitten og dette tidsrommet var sannsynligvis tilstrekkelig til at soppen vokste inn i selve knollen og ikke ble drept av ozonbehandling. På den andre siden viste forsøket at settepoteter spirer like godt selv etter en behandling med ozonert vann i 3 minutter med 6 ppm ozon.Det er interessant at jevnlig spraying av potetriset med ozonert vann i felt ga en betydelig reduksjon i angrepet bladareal vurdert på første observasjonsdato. Dette viser at ozon kan ha en effekt på tørråtesoppen, og dette bør undersøkes nærmere. Med den betydelige smitten av tørråte
som vi hadde i dette forsøket var ikke effekten av ozonert vann tilstrekkelig til å gi effekt på rishøyde eller avling av knoller, men det er mulig at sprøyting med ozonert vann kan gi beskyttelse mot luftbåren smitte. Egne forsøk og praktisk erfaring i andre land har vist at ozonert vann kan redusere soppskader som skyldes luftbåren smitte i jordbærfelt og drueplantasjer, da for soppsjukdommen gråskimmel.
Insektsmøkk som gjødsel2021-05-21
Insektfrass ble undersøkt som gjødsel i kepaløk og rødbete og sammenlignet med pelletert hønsegjødsel hos en grønnsakdyrker i Ulvik. Det ble meravling for begge gjødselslagene sammenlignet med 0-ledd, noe høyere for hønsegjødsel.
Fjørfegjødsel i Norge2021-03-16
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet i januar-mars 2021. Oppdraget var å vurdere hensiktsmessigheten av et eventuelt krav om tørr lagring av fjørfegjødsel. Rapporten beregner mengde produsert fjørfegjødsel i Norge ut fra tilgjengelig statistikk, og beskriver dagens produksjon av fjørfe med tilhørende håndtering av fjørfegjødsel. Deretter drøftes lagring av tørr gjødsel (fra slaktekylling og kalkun) og halvtørr gjødsel (fra verpehøns) og hvordan dette best kan skje for å unngå gasstap. Tap av ammoniakk fra bygninger med fjørfe og under lagring og spredning av gjødsel er en viktig miljøutfordring for fjørfenæringa. I denne rapporten er det lagring av gjødsla vi har sett nærmere på. Etter en gjennomgang av dagens praksis i Norge og aktuell faglitteratur, tilrår vi at det brukes ressurser på å dekke hauger med gjødsel med pustende duk eller plast, avhengig av hvor tørr gjødsla er. Slik tildekking bør skje enten gjødsla lagres under tak eller ikke. Hvis gjødsla lagres i hauger utendørs over flere uker må man ta hensyn til plassering i
terrenget slik at det unngås avrenning.
Ny giv for midtnorsk øko-potet med tidlige sorter og god agronomi?2021-01-21
Contributors:
Anne-Kristin Løes, Olaug Bach, Ivar Bakken, Frode Grønmyr, Per Jarle Møllerhagen, Kristi Ekrann Aarak
POTETGIV var et ettårig prosjekt, der hovedmålet var å undersøke om tidlige potetsorter kan gi brukbar avling og lagringsdyktige poteter uten kjemisk behandling mot tørråte (Phytophtora infestans), for å øke interessen for dyrking og omsetning av økologisk potet i Midt-Norge. Prosjektet ble gjennomført med tre feltforsøk i Midt-Norge, sommeren 2019. Tidlige potetsorter ble valgt fordi vi antok at disse kan oppnå et høyere avlingsnivå enn seinere sorter før et eventuelt angrep av tørråte. Når tørråten kommer må potetriset fjernes snarest råd, og da stanser knollveksten. Vi var derimot mer usikre på om poteter av tidlige sorter deretter kunne holde seg like godt på lager som seine sorter. Vanligvis er det poteter av slike sorter som lagres for salg utover vinteren. Tørråte er en soppsjukdom som i konvensjonell potetdyrking bekjempes med gjentatt sprøyting. Når dette ikke er tillatt, blir denne sjukdommen er en stor utfordring i økologisk potetdyrking. Det har vært en betydelig nedgang i arealet av økopotet i Midt-Norge i seinere år. I 2016 ble det dyrket 185 dekar økologisk potet i Trøndelag + Møre og Romsdal. I 2019 var arealet bare 125 dekar. Årsaken til nedgangen er dels at St. Olavs hospital i Trondheim ikke lenger kjøper inn økologiske poteter. Videre er markedsføringen av økologiske poteter fra dagligvarekjedenes side svært begrenset. Eksempelvis utgjør økologiske poteter bare 1% av samlet potetsalg, mens for gulrot er andelen økologisk gulrot av totalt konsum mange ganger høyere, ca. 5%. Forsøksfeltene var plassert hos dyktige feltverter i Levanger, på Byneset ved Trondheim og i Sunndal på Nordmøre. Feltvertene bidro med både jordarbeiding, hypping og radrensing i forsøksfeltene, og tok imot interesserte til markdager i juni 2019. Prosjektgruppa besto av Norsk landbruksrådgivning (NLR) Trøndelag, Sunndalspotet AS, NIBIO og NORSØK. NLR gjennomførte alt arbeid med feltforsøkene, og Landbruk Nordvest (avdeling av NLR) ble leid inn som medarbeider for forsøksfeltet i Sunndal. Sunndalspotet AS tok seg av lagring og kvalitetsvurderinger. NIBIO ved Per Møllerhagen ga faglige innspill og gode råd. NORSØK ved AnneKristin Løes ledet prosjektet og sammenfattet resultatene i denne rapporten. Feltforsøkene hadde fire behandlinger: Tidlig og sein settetid, med og uten lysgroing av settepotetene. Vi testet to gule potetsorter (Hassel og Solist), og to røde (Rutt og Juno). Vi forventet at alle feltene ville bli angrepet av tørråte, men sommeren 2019 ble dessverre så tørr at dette ikke skjedde. Potetriset ble fjernet mens det fortsatt var grønt og frodig, midt i august. Forsøksrutene ble delt i to, og mengde potetknoller per rute ble veid rett etter at riset var fjernet, og igjen i september for å se om avlinga hadde endret seg etter risfjerning. Potetene fra siste avlingsregistrering ble lagret over vinteren hos Sunndalspotet AS, for å se om de var like lagringsdyktige som konvensjonelle poteter av seinere sorter. A de fire sortene vi testet var det Hassel som ga best avling, med ca. 5 tonn per dekar i gjennomsnitt. De andre sortene ga om lag 4,5 tonn. Det var ingen sikre endringer i avlingsnivå fra risknusing til sluttopptak. Ved tidlig settetid var det en tydelig positiv effekt av lysgroing, men ved sein settetid var det ikke noen positiv effekt av lysgroing. Tidlig setting og lysgroing ga best avling. I gjennomsnitt for alle sortene ble avlinga da 4,9 tonn per dekar, mot 4,7 tonn uten lysgroing.
Selv om riset fjernes, viste forsøkene våre at andelen store poteter (> 60 mm) økte i den perioden da potetene ble stående i jorda og vente på at temperaturforholdene skulle bli lagelige for opptak og lagring. Dette er faktor det er viktig å ta med i beregningen ved produksjon av tidligpotet, da det ikke bare er av hensyn til tørråte man må fjerne riset. Dette tiltaket bør også brukes for å unngå en for stor andel store poteter. I løpet av lagringsperioden ble potetene kvalitetsvurdert med «skjæreprøve». Overflateskurv utgjorde den største andelen av poteter med kvalitetsfeil, og andelen økte når potetene var dyrket i skarp sandjord. I gjennomsnitt for alle sorter og behandlinger vare det 9% av potetene fra Byneset, og 13% av potetene fra Sunndal og Levanger som hadde kvalitetsfeil slik at de ikke hadde blitt godkjent for salg som «matpotet» i butikk. I slutten av april ble det gjennomført en enkel kvalitetsvurdering der ca. 10 kg poteter av hver sort ble sortert for hånd. Både Solist og Hassel hadde da en andel salgbar vare tilsvarende det man kunne forvente for lagringspoteter ved konvensjonell dyrking. 59% av Solist-knollene og 55% av Hassel ble klassifisert som salgbare. Rutt hadde utviklet en del phomaråte, og fikk 34% salgbare poteter. For Juno, den tidligste av de fire sortene, var spiringen godt i gang og det var 0% salgbare poteter. Til økologisk produksjon for lagring over vinteren i Midt-Norge anbefaler vi dermed interesserte
dyrkere å satse på Hassel og Solist, med lysgroing, tidlig settetid og påpasselighet med tidspunkt for risfjerning. Disse sortene gir stor avling tidlig uten kjemisk behandling mot tørråte, og lagrer godt. Likevel bør nok tidlige potetsorter helst omsettes noe tidligere enn i april. Med denne kunnskapen håper vi å kunne bidra til at noen flere dyrkere satser på økologisk produksjon i tida framover. I tillegg må det arbeides for å motivere dagligvarekjedene til en mer omfattende markedsføring av økologiske poteter, både i Midt-Norge og ellers i landet.
Enkelte produsenter påpeker at merprisen for økologisk vare til produsent fra dagligvarekjedene er så stor at den antakelig bremser salget. Merprisen er for tiden er nesten 90% i forhold til konvensjonell pris. Siden merprisen som regel forstørres underveis i distribusjonen, blir prisen til forbruker uforholdsmessig høy.
Det ble laget en video fra prosjektet, som du kan finne her: https://youtu.be/mwMXkOSBB_U
Hvordan kan vi øke mangfoldet av kornsorter, og distribuere såkorn i mindre skala?2021
Norsk regelverk gir anledning til å produsere såkorn i mindre skala. Bønder kan etablere egen såvareforretning for salg av frø. Det er også anledning til å etablere et lukket system for frøtransaksjoner dersom dette registreres som såvareforretning. En annen mulighet for å øke mangfoldet av kornsorter i norske åkrer er å øke antallet bevaringsverdige sorter på den norske sortslista. Med et større tilbud av sorter vil det være lettere å ivareta behovene til de som vil dyrke korn til nisjemarkeder som f.eks. økologisk håndverksbakst.
Pre- and postharvest factors determining carrot storability2021
Contributors:
Mette Goul Thomsen, Tor Jacob Johansen, Eldrid Lein Molteberg, Anne-Berit Wold, Arne Hermansen,
Anne-Kristin Løes, Hugh Riley
Several factors may define storability in root crops. In the following paper, preliminary results are presented from two experiments performed to test factors affecting storage quality of carrot. The study have focused on 1) soil loosening/soil compaction and 2) different cultivars of carrot and root age considered by the length of the growing period. The results so far indicate that the soil compaction had few effects on storability of carrot, but did seem to negatively affect the length of the carrot. Soil loosening reduced the occurrence of liquorice rot caused by Mycocentrospora acerina. Large differences were found in storability between the ten tested carrot cultivars and length of growing period tended to be negatively correlated to storability. We conclude that a number of precautions in carrot production may increase storability and thus economic performance.
What should organic farmers grow: Heritage or modern spring wheat varieties?2021
Contributors:
Randi Berland Frøseth,
Anne-Kristin Løes, Jon Arne Dieseth, Josefine Skaret, Caroline Lindö
For a 100% organic value chain, we need more varieties suitable for organic cultivation. Varieties bred for organic growing is a challenge in small markets. Many breeding goals are equal for organic and conventional cereals. Hence, accessions failing qualification as commercial varieties may perform well in organic growing. A field experiment over two years was performed at two growing sites to compare 25 accessions of spring wheat, ranging from old heritage varieties to modern breeding lines. We assessed yield and agronomic characteristics, artisan bread baking quality and sensory characteristics. Modern accessions gave best yields. Old varieties had smaller kernels, less grain filling, lower falling numbers and SDS-sedimentation volumes, but higher concentrations of minerals, although the growing site has a strong effect. Bread from modern accessions performed best in a baking test. Several sensory characteristics such as juiciness, chew resistance, firmness, acid taste and vinegar odor varied between varieties. Heritage varieties have an important cultural value, and many consumers are willing to pay a significant premium price for such products. A premium price is required, since yield levels are often considerably lower.
Innovative, sustainable, and circular agricultural systems for the future2021
Contributors:
Gerold Rahmann, Khalid Azim, Irena Brányiková, Mahesh Chander, Wahyudi David, Jan Willem Erisman, Daniel Grimm, Andrew Hammermeister, Li Ji, Anja Kuenz,
Anne-Kristin Løes, Wan Abd Al Qadr Imad Wan-Mohtar, Daniel Neuhoff, Saliou Niassy, Victor Olowe, Mia Schoeber, Jessica Shade, Jörg Ullmann, Arnold van Huis
Restråstoff i blå og grønne verdikjeder i Møre og Romsdal - status og mulige bruksområder innen mat, fôr og gjødsel.2020-11-10
I denne rapporten har forskere ved Runde miljøsenter, Møreforsking og NORSØK kartlagt typer og mengder av restråstoff fra blå og grønn verdikjede, med tanke på anvendelse til nye produkt innen mat, fôr eller gjødsel. Etter en kort innledning om næringsvirksomhet i Møre og Romsdal er hver av verdikjedene beskrevet i egne kapitler. Vi har presentert hva slags virksomheter verdikjedene omfatter, hvordan sentrale produksjoner foregår i 2020, og hvilke typer restråstoff som kan være tilgjengelig. I norsk bioøkonomi er både blå og grønne verdikjeder viktige. Blå verdikjede omfatter sjømat og andre produkt som dyrkes eller høstes fra havet, eller fra vann (installasjoner eller vassdrag) på land. Grønn verdikjede omfatter mat, trevirke, fiber og eventuelt andre produkt som dyrkes eller høstes fra landjorda. I denne rapporten inkluderer blå verdikjede villfanget fisk og skalldyr fra havet, dvs. oppdrett av fisk er ikke inkludert. En årsak til dette er at restråstoffene, med unntak av slam (fiskegjødsel) gjennomgående er svært godt utnyttet i oppdrettsnæringa. Videre er restråstoff fra villfanget fisk bedre egnet som gjødsel i økologisk dyrking. Innen grønn verdikjede har vi ekskludert restråstoff fra trevirke og fiber. I tillegg til restråstoff fra matproduksjonen i fylket har vi omtalt ull fra sau, som følger kjøttproduksjonen og er til dels dårlig utnyttet i dag.Informasjon fra enhetsregisteret for økonomiske foretak i Brønnøysund ble brukt for å beskrive blå og grønn verdikjede gjennom antall bedrifter og virksomheter innen ulike bransjer. Alle økonomiske foretak har en kode for hvilken type næringsvirksomhet de driver med, som kalles Standard for næringsgruppering. Slike koder brukes til å føre statistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB). Et tilsvarende system brukes i EU (Nomenclature statistique des Activités économiques dans la Communauté Européenne), og kodene kalles derfor ofte NACE koder på norsk. Systemet har 21 hovedområder fra A til U, der område A omfatter Jordbruk, skogbruk og fiske, område C Industri, og område G Varehandel. Virksomheter som er drøftet i denne rapporten tilhører ett av disse hovedområdene.Innen blå verdikjede var det 1218 virksomheter per 1.11.2019 i utvalget som ble gjort av næringskoder. 933 av disse virksomhetene var fiskefartøy. Det var 154 som drev engroshandel med sjømat, og 9 som drev butikkhandel. Innen industri var det 37 virksomheter for saltet/tørket fisk, 58 for slakting og bearbeiding og 18 innen frysing. Det var 18 fiskefartøy og 13 landbaserte virksomheter som besvarte prosjektets spørreundersøkelse. Mange hadde et ønske om en bedre utnytting av restråstoff. De siste årene har antall fiskefartøy i Møre og Romsdal blitt redusert. I 2018 var det 632 fiskefartøy registrert i Møre og Romsdal. 342 av disse var under 10 m lengde. Ut fra fangstmengder som oppnås på de 18 fiskefartøyene vi intervjuet kan et gjennomsnittlig kystfiskefartøy levere ca. 200 tonn årlig med restråstoff, mens et havgående fartøy kan levere ca. 3000 tonn.Ved å få oppgitt mengder landet fisk ved fiskemottak i fylket fra lokale fiskesalgslag, og bruke omregningsfaktorer utviklet av SINTEF, har vi beregnet at tilgjengelig mengde restråstoff i form av hoder, lever, slo, rogn og melke fra hvitfisk i Møre og Romsdal utgjorde 52 892 tonn i 2018. I tillegg kommer ca. 12 600 tonn med avskjær og rygger fra bearbeiding av klippfisk og saltfisk. Samlet mengde blir da 65 492 tonn tilgjengelig restråstoff fra hvitfisk hvert år. For pelagisk fisk anslås det en mengde på 53 000 tonn restråstoff årlig (fra sild). At restråstoffet er tilgjengelig betyr ikke at det ikke utnyttes. Mye brukes til produksjon av fiskemel og olje. Men dette er ikke godt betalt, og nye anvendelsesområder er av stor interesse. Innen grønn verdikjede fant vi 2476 gårdsbruk, og 67 større eller mindre industrivirksomheterinnen de mest sentrale NACE-kodene. 15 gårdbrukere, 3 landbruksrådgivere og 12 industrivirksomheter ble intervjuet i grønn verdikjede. Mer enn 96% av jordbruksarealet i Møre og Romsdal brukes til grovfôrproduksjon, dvs. eng, grønnfôr og beitevekster. Vel 18 000 melkekyr lokalisert i Møre og Romsdal produserer 380 000 m3 gjødsel årlig. Et forsiktig anslag tilsier at minst 10% av denne mengden, dvs. ca. 40 000 tonn, med fordel kunne brukes til andre formål. Dårlig anvendelse er det gjennomgående også av 20 000 m3 årlig med gjødsel og strø fra fylkets om lag 2000 hester. Fylket har flere meieri med ulike restråstoff, og ett meieri ønsker bedre bruk av300 000 tonn per år med myse. Anslagsvis 9 tonn med farget ull, 240 tonn med utrangerte verpehøns og 6600 tonn gjødsel fra verpehøns per år er andre eksempler på restråstoff fra husdyrhold som kan utnyttes bedre. Fôrrester og rester av fast gjødsel (talle) ser det derimot ut til at bøndene har god anvendelse for. Fra planteproduksjon er det betydelige mengder utsortert vare av poteter, bær og grønnsaker som gjerne kunne vært bedre utnyttet.Dagens lovgivning legger ikke alltid til rette for innovativ bruk av restråstoff. F.eks. er det ikke tillatt å gi drøvtyggere proteiner fra fisk, eller å fôre insekter med animalsk protein med unntak av melkeprodukt, egg og honning.De økonomiske betingelsene er svært forskjellige i blå og grønn verdikjede. Blå verdikjede produserer fortrinnsvis for eksport, og lønnsomheten i næringen er svært god. Dermed må restråstoff betales med ganske høye priser (f.eks. 4,50 kr per kilo) hvis fiskefartøy skal bruke tid og lagerplass på å ta med slikt råstoff på land. Grønn verdikjede mottar en betydelig offentlig støtte, og produserer for nasjonalt forbruk. Råvarer fra grønn sektor er betydelig dårligere betalt. Prisene som den blå verdikjeden krever for restråstoff er på nivå med det produsenter i grønn verdikjede får betalt for produktene sine, som melk og poteter. De tre samarbeidende FoU-institusjonene vil fortsette å utvikle samarbeidsprosjekt med næringslivet i Møre og Romsdal, for å skaffe kunnskap som kan realisere konkrete produkt- og prosessideer og bidra til økt verdiskaping i fylket.
Peat, plastic and fertiliser in organic growing across Europe - current use and future options2020-09-23
Contributors:
Anne-Kristin Løes, Nikolaos Katsoulas, Rafaela Caceres, Manuel de Cara, Gabriella Cirvilleri,
Alev Kir, Lucas Knebl, Krystyna Malinska, Frank Oudshoorn, Ben Raskin, Francis Rayns, Sophie Valleix, Judith Conroy
The use of cntentious inputs in organic growing was mapped across Europe in the H2020 Project "Organic-PLUS" (GA 774340) during 2018. This paper presents results on peat, plastic and animal-derived fertilisers in horticultural growing. Broadly, the use of peat and plastic is similar to non-organic production. Many organic growers use transplants, and the growing media usually contain peat. For plastic, the use is widespread for mulching and frost protection. Plastic is also used as tree guards and attaching clips. As a fertilisation input, dried poultry manure is used in all countries. Many more commerical fertilisers are in use. They are often made from animal hide or vinasse. The application of such products varies widely between countries. The project aims to develop alternatives to these contentious inputs, which will be presented
Harvesting our fertilisers from the sea2020-09-23
Organic production in Europe is currently dependent on the input of fertilisers derived from conventional agriculture, such as farmyard manure, slurry and fertilisers derived from slaugther residues. A significant part of the nutrient flows in our food systems goes in one direction, from land to sea, via sewage and leaching. Harvesting marine organisms for fertilisation, or utilising residual materials e.g. from fish industry as fertilisers, may close such nutrient gaps and promote active cycling of nutrients. At NORSØK, we are studying the use of algae fibre (rich in potassium (K), magnesium and sulphur) and fishbones (rich in nitrogen (N) and phosphorus (P)) as fertilisers. High yields were produced with fishbones, and the short-term N availablity was much higher than for mineral N fertiliser or dried poultry manure. Plants with a long period of nutrient uptake benefited from algae fertiliser. However, seaweeds contain significant amounts of arsenic (As), and easily available K may impact a balanced mineral content in the food or feed product. Excess P in the fishbones may cause eutrophication if this fertiliser is applied to cover the N demands of the crop. Research is needed to make a well balanced fertiliser.
Økologisk landbruk i Norge er under press2020-09-12
Organic agriculture in Norway is declining. This paper is a response to a comment from an editor of the "Nationen" newspaper, which criticized that organic agriculture does not communicate more actively the negative effects of conventional agriculture. In this paper, the author asks why very few stakeholders in the public debate support organic agriculture as something which can promote required change in society.
Stor satsing på tare – men hva med restene?2020-07-16
There is a rapidly increasing interest in Norway to grow and harvest seaweeds (brown algae) for various applications. Brown algae contain organically bound arsenic, and we do not know much about whether this may turn into inorganic and toxic As when applied to soil. This demands further research to allow for safe application of residues of seaweed to soil.
Forsøk med gjødsel fra havet2020-05-05
The results from the research experiments that were conducted with leek plants have provided information about how the fish sediments and algae fibre work as fertilizer individually or in combination.
Exhaust Gas Concentrations and Elemental Losses from a Composting Drum Treating Horse Manure2020
A farm scale composting drum was used to study exhaust gases from horse manure, and from horse manure mixed with tomato plant residues (TPR) with a lower C/N ratio. To study whether this addition increased gaseous losses of nitrogen (N) and sulphur (S), selected gas compounds of carbon (C) and N, and sulphur dioxide (SO2), were measured on three dates by Fourier Transform Infrared spectroscopy (FTIR). From the gas production in the drum (g per kg wet substrate), and the content of C, N and S in substrates, elemental losses of C, N and S were assessed. Temperatures in the substrate inside the drum reached 55–60 °C. The production of methane (CH4) increased when the mean retention time increased from about 2 to 6.3 days. Replacing 50% of the substrate weight by TPR slightly increased the production of NH3, but not of N2O, NO2 or SO2. We did not find increased losses of C, N or S after addition of TPR, but the production of NH3 and SO2 fluctuated much more. The mean production of nitrous oxide (N2O) and CH4 comprised 15 g CO2 equivalents per kg wet substrate, ranging from 8 to 27. Nitrous oxide comprised 80–90%. Over three gas measurements, drum treatment reduced the C content in wet substrate by 7–10%, the N content by about 2% and the S content by 0.2–1%.
Fish and fish waste-based fertilizers in organic farming – With status in Norway: A review2020
Contributors:
Ishita Ahuja, Egidijus Dauksas, Jannicke Remme, Roger Richardsen,
Anne-Kristin LøesThis paper reviews relevant knowledge about the production and uses of fertilizers from fish and fish waste (FW) that may be applicable for certified organic farming, with a focus on crop and horticultural plants. Fish industries generate a substantial amount of FW. Depending on the level of processing or type of fish, 30–70% of the original fish is FW. Circular economy and organic farming concepts were used to evaluate the potential of production of fertilizers from captured fish. Fertilizers produced from captured fish promote the recycling of nutrients from the sea and back to terrestrial environments. Nutritional composition of FW is assessed to determine the potential to supply plant nutrients such as nitrogen, or a combination of nitrogen and phosphorous, or to enrich a compost. Methods used in processing of FW to produce fish- emulsion, fish hydrolysate/fish silage, fish-compost and digestate from anaerobic digestion/co-digestion are presented. Using information about commercially available fish-based fertilizers listed by the Organic Materials Review Institute (OMRI), we present a scenario for establishing fish/FW-based fertilizers industry and research in Europe. With Norway’s 9th position among top ten global capture producers and focus in Norway on developing organic farming, we brief how FW is currently utilized and regulated, and discuss its availability for possible production of FW-based organic fertilizers. The amount of FW available in Norway for production of fertilizers may facilitate the establishment of an industrial product that can replace the currently common use of dried poultry manure from conventional farming in organic farming.
What should organic farmers grow: heritage or modern spring wheat cultivars?2020
Contributors:
Anne-Kristin Løes, Randi Berland Frøseth, Jon Arne Dieseth, Josefine Skaret, Caroline Lindö
To achieve a complete organic value chain, we need organic seed from cultivars adapted to organic growing. A separate breeding for organic growing is difficult to achieve in small markets. Many breeding goals are equal for organic and conventional cereals, and cultivars failing to qualify as a commercial variety for conventional growing may possibly perform well in organic growing, with different regimes of fertilisation and plant protection. A field trial was conducted over 2 years to compare 25 cultivars of spring wheat, ranging from one land race and some old varieties released between 1940 and 1967, to modern market varieties and breeding lines. Grain yield, agronomic characteristics and grain and flour quality, including mineral content, were recorded. The performance of the 20 most interesting cultivars in artisan bread baking was measured, as were sensory attributes in sourdough bread from six cultivars. Modern varieties and breeding lines gave higher yields and had larger kernels, better grain filling, higher falling numbers and higher SDS-sedimentation volumes compared with old cultivars. The old cultivars, on average, had higher concentrations of minerals, although the growing site had a strong effect on mineral concentrations. Bread from modern cultivars performed best in a baking test. Several sensory attributes such as juiciness, chew resistance, firmness, acid taste and vinegar odour varied significantly between the six tested cultivars. Land races and old varieties have an important cultural value, and many consumers are willing to pay a premium price for such products. This will be required since yield levels are often considerably lower, especially with humid weather conditions at harvest.
Current use of copper, mineral oils and sulphur for plant protection in organic horticultural crops across 10 European countries2020
Contributors:
N. Katsoulas,
Anne-Kristin Løes, D. Andrivon, G. Cirvilleri, M. de Cara,
A. Kir, L. Knebl, K. Malińska, F. W. Oudshoorn, H. Willer, U. Schmutz
Farm level management of phosphorus (P): organic farmers need recycled fertilisers2019-11-11
Several organic farming systems are in risk of soil P depletion. E.g. at Tingvoll farm (NW Norway), with organic milk production, topsoil P was reduced by about 50% over 25 years, from 203 mg P-AL/kg soil in 1989 to 100 in 2015. In a field experiment on this farm, applying 30 or 60 tons of slurry per hectare and year to a low-P soil since 2011, soil P increased only slightly. From a starting value of 26, in 2018 the value had decreased to 23 with no manure application in the control treatment. With low application, it was still 26, and with high application it had increased to 35. In 2018, struvite corresponding to 40 kg P/ha was applied to half the experimental plots, and P was analysed in the grass crop. With no manure, it was 0.15% P (% of DM), increasing to 0.19% with low and 0.21% with high manure application. With struvite, these numbers increased to 0.24, 0.22 and 0.23%. Struvite also increased soil P significantly. The slow increase in soil P with high manure application shows that enhancing soil fertility may not be easy, since applied P may be taken up in the crop canopy instead of enriching the soil.
Organic farmers should monitor their soil regularly. Too high P concentrations should be avoided, to reduce negative effects from leaching and runoff on waterbodies (eutrophication). However, when soil P decreases below a medium level, actions should be taken to avoid a further decrease. In Norway, 70 mg P-AL kg-1 soil is considered as optimal. Traditionally, rock phosphate has been the solution to P depletion in organic farming. However, the dissolution of phosphate from this material occurs very slowly. Animal-derived fertilisers, such as meat and bone meal, and various type of manure, have a higher P availability, but are often from non-organic production and hence impacts the integrity of the organic farming system. Recycled fertilisers may be a better option, to close the currently widely open nutrient gaps from agricultural land towards more closed cycles between farms and the surrounding societies. Compost and digestates are well established soil amendment products made from organic waste. Compost from park and gardening residues is a fertiliser which most consumers easily accept, whereas digestate can only be applied with restrictions and hence is not so commonly used in organic growing. However, composting implies large losses of greenhouse gases. From this perspective, anaerobic digestion is a better solution. A drawback is that this technology is much more advanced and costly to establish and manage than a compost plant, hence forcing centralisation. Further, microplastic pollutions may be at least as difficult to control in digestates as in composts.
A large proportion of P available for recycling is found in human urine and faeces (HUF). Current regulations, e.g. in the EU, do not allow the use of HUF-derived products, but EGTOP proposed in 2016 that struvite and calcined P will be included in Annex 1. Struvite has many benefits and could be an excellent tool to close current P and N gaps. With a content of 5% ammonium (NH4+) following the 13 % of P, it challenges the ban on mineral nitrogen fertilisers. Stakeholders on organic regulations should find a way around this challenge, for the best of the environment and the long-term fertility of organically managed soil.
Effects of struvite application on soil and plants: a short‐term field study2019-09-05
Innholdet av fosfor (P) i jorda kan avta over tid ved økologisk drift, hvis man ikke sørger for en tilstrekkelig tilførsel av næringsstoff fra kilder utenfor gården. En aktuell kilde til P‐forsyning er struvitt (magnesium‐ammonium fosfat). Struvitt er et mineral som felles ut når konsentrasjonen av disse næringsstoffene blir høy nok, for eksempel i et urinseparerende toalett. Struvitt kan produseres i kloakkrenseanlegg, og bidra til at vannet som slippes ut i resipienten inneholder mindre P. Hvis struvitt blir godkjent som et tillatt gjødselmiddel i EU, er det mulig at dette mineralet også kan bli tillatt brukt i økologisk dyrking. Et renseanlegg ved Hamar, drevet av Hias IKS, har utviklet en patentert metode for biologisk rensing av avløpsvann, som muliggjør utvinning av struvitt fra renseanlegget. En prøve av struvitt fra Hias ble sendt til Tingvoll, hvor det ble brukt i et forsøksfelt med flerårig eng, kalt «SoilEffects». Dette forsøksfeltet, som ble etablert i 2011, brukes til å undersøke effekten på jord og planter av at husdyrgjødsla på gården råtnes ut i et biogassanlegg før den spres på jorda. Vi sammenlikner vanlig kumøkk (bløtgjødsel) og utråtnet kumøkk, i lav og høy mengde (3 eller 6 tonn per daa og år). Vi har også et sett med forsøksruter uten gjødsling. Til sammen har vi åtte gjentak (forsøksruter) av hver behandling, og halvparten av rutene ble tilsatt struvitt rett før husdyrgjødsel ble spredd på forsøksfeltet i slutten av april 2018. Vi tilsatte en mengde som tilsvarte 4 kg P per daa. På forhånd hadde vi tatt ut jordprøver i to dyp, for å kunne se på effekten av å tilføre struvitt. Engavlingene ble registrert i juni og august. Første slått var unormalt lav og preget av tørke, men ga en betydelig avlingsøkning ved tilførsel av struvitt der det ikke var tilført husdyrgjødsel, og ved tilførsel av lav mengde husdyrgjødsel. Andre slått ga bedre avlinger, og fortsatt et positivt utslag for struvitt i disse behandlingene. I gjennomsnitt var det 240 kg tørrstoff (TS) per daa i totalavling (sum av første og andre slått) uten noen tilførsel av gjødsel eller struvitt, og 410 kg med tilførsel av struvitt. I behandlingene som fikk lav mengde husdyrgjødsel var totalavlinga i gjennomsnitt 500 kg TS/daa uten struvitt, og 595 med struvitt. I behandlingene som fikk mye husdyrgjødsel var totalavlinga i gjennomsnitt 635 kg TS/daa uten struvitt, og 620 med struvitt. Struvitt økte fosforinnholdet i jord og planter. Graset fra begge slåtter ble analysert for innhold av mineraler, og nye jordprøver ble tatt ut etter andre slått. Tilførsel av struvitt økte fosforinnholdet i enga, og innholdet av P i jorda målt som AL‐løselig P. Struvitt økte også innholdet av magnesium i jord og planter. pH i jorda økte fra vår til høst etter tilførsel av husdyrgjødsel, men tilførsel av struvitt reduserte denne effekten. Vi målte også virkningen av struvitt på mengden av P i en løsning som lot seg binde til oksider av jern og aluminium i jorda (adsorbert P). Jorda inneholder en viss mengde med slike oksider, og tilførsel av P gjennom flere år i gjødsel, samt tilførsel av struvitt, kunne tenkes å redusere denne P‐mengden. Det var imidlertid ingen sikre forskjeller mellom jord som hadde fått tilført lite eller mye husdyrgjødsel over flere år, og vi fant heller ikke noen sikker effekt på denne egenskapen av å tilføre struvitt.
The soil P concentration commonly declines over time by organic management, if the farm does not acquire enough fertilisers or other inputs containing P from outside. An interesting source to supply farms with P is struvite (magnesium‐ammonium phosphate). This mineral easily precipitates when the concentrations of these nutrients is high enough, such as in a toilet separating urine. Struvite may be produced in a wastewater treatment plant, as a method to reduce the P concentration in the water reaching the recipient. If struvite is allowed as a mineral fertiliser in the general fertiliser regulation of the European Union, which is currently under revision, this mineral may be allowed also in certified organic agriculture. A wastewater treatment plant in Hamar (south‐eastern Norway), Hedmarken inter‐municipal wastewater corporation (Hias IKS) has developed a patented method to precipitate struvite efficiently. A sample of struvite produced by this process at Hias was sent to Tingvoll (north‐western Norway) to be tested in an experimental field with perennial ley, called “SoilEffects”. This experiment, established in 2011, is used to study the effect on yields and soil characteristics when the slurry from the farm’s herd of organic dairy cows is anaerobically digested to produce biogas before being applied as fertiliser. Non‐digested and digested slurry are compared in two levels of manure application, low and high (30 or 60 tons of slurry per ha and year), and with a control with no manure application. Eight replicates are available of each treatment, and to half of these plots, struvite was applied shortly before the slurry was applied, in the end of April 2018. We applied an amount of struvite corresponding to 40 kg P per ha. Before the application, soil samples had been collected from two depths, to study the effect of struvite on soil characteristics. Yields of ley were recorded in the two cuts, which occurred in June and August. The yield level at the 1st cut was generally low due to drought, but the increase in yield was significant with application of struvite in the plots receiving no manure, and with low manure application. At the 2nd cut, yield levels were generally higher, and again a positive effect of struvite was found in these treatments. On average, the total yield (sum of yields at the 1st and 2nd cut) was 2.4 tons of dry matter (DM) per ha with no application of manure or struvite, and 4.1 with application of struvite. In treatments receiving a low amount of manure, the mean total yield was 5 tons per ha with no struvite, and 6 tons with struvite application. In treatments receiving high amounts of manure, the mean total yield was 6.4 tons per ha without struvite, and 6.2 with struvite. The concentrations of minerals in aboveground plant material from both cuts were analysed, and new soil samples collected after the 2nd cut of ley. Application of struvite increased the P concentrations in plant material and the concentration of AL‐extractable P in soil. Struvite further increased the concentration of magnesium in plant material and soil. Soil pH increased from spring to autumn by application of manure, but the application of struvite reduced this effect. The amount of P being adsorbed to oxides of iron and aluminium in the experimental soil from a solution containing dissolved phosphate was also recorded. The soil has a certain amount of such oxides, and long‐term application of P in manure, as well as application of P in struvite, could possibly reduce the amount of P being adsorbed from the solution. However, no significant differences were found between soils which had received low or high amounts of manure over several years, and we did not find any effect of struvite application on this characteristic in this soil.
Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikkekommersialisert norsk sortsmateriale2019-04-12
Contributors:
Anne-Kristin Løes, Randi Berland Frøseth, Jon Arne Dieseth, Caroline Lindö, Josefine Skaret
25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i NordTrøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking. I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold). 20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet. 2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017. Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold. Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt. Til et oppfølgingsprosjekt (2019-2021) ble sortene Dala landhvete, Runar, Mirakel, Seniorita, GN16503 og GN17635 valgt ut til videre forsøk, ut fra en samlet vurdering av egnethet i økologisk dyrking og til håndverksbakst.
Perennial leys for dairy cows: soil and plant attributes, yield and botanical composition with long-term low and high N input2019
Soil chemical properties, plant nutrient concentrations, yields and botanical composition were studied in a high (mimicking conventional) and low nitrogen (N) input (mimicking self-sufficient organic) farming system over 7 years in a field experiment in Tingvoll, Norway. We compared digested and undigested manure from organically managed dairy cows with two application rates, 110 and 220 kg total N ha-1 yr-1. All, treatments and control, were cultivated with perennial grass-clover ley, re-established once during the study period. In this paper, treatments with high N input are combined to represent conventional farming systems, while low N input treatments represent organic farming systems. After 7 years, AL-extractable phosphorous (P) and potassium (K) concentrations in soil were significantly (p=0.002) higher in the "conventional" treatments than in the "organic" treatments. Despite the double amount of manure, cumulative ley yield (2011-18) was only 17% higher (p
Ta fosforet tilbake! Økologisk landbruk trenger resirkulering2019
Et felles renseanlegg for kommunene i Hamar-regionen, eid av Hias IKS, har utviklet Hias-prosessen som biologisk fjerner både N og P fra vannmassene før de sendes ut i Mjøsa. Fosfatmineralet som felles ut kalles struvitt, og har en god virkning på plantevekst.
Effect of fish bones and algae fibre as fertilisers for ryegrass2019
I økologisk dyrking, både i Norge og i resten av Europa, brukes det betydelige mengder av konvensjonell fjørfegjødsel og andre gjødselprodukter basert på konvensjonelt husdyrhold.
Økologisk landbruk ønsker å være uavhengig av konvensjonell drift, og gjødsel basert på materialer som høstes fra naturen kan være et aktuelt alternativ. Tradisjonelt havfiske, og innsamling eller dyrking av brunalger, gir restprodukter som inneholder viktige plantenæringsstoff. Sedimenter av fiskebein, etter at kvernet fiskeavfall er hydrolysert til olje og løselig protein, inneholder mye nitrogen og fosfor. Rester etter pressing av plantestyrkende algeekstrakt fra grisetang (algefiber) inneholder mye kalium og svovel. Men hvordan virker slike produkter på plantevekst? Det undersøkte vi i et potteforsøk med ettårig (Westerwold) raigras, som ble høstet fem ganger i forsøksperioden, som varte fra april til august 2018. Vi hadde fire gjentak av hver behandling, og tilførte fiskebein og algefiber enten i fersk form, eller etter tørking ved 105 °C i varmeskap. Som kontroll hadde vi forsøksjord uten gjødsel, og forsøksjord tilsatt kalksalpeter (kalsiumnitrat). De tre gjødseltypene ble tilført i to ulike mengder, slik at vi totalt kom opp i 11 behandlinger. Vi tok sikte på å tilføre gjødsel tilsvarende 300 eller 600 kg nitrogen (N) per ha (30 eller 60 kg per daa). For algefiber og fiskebein viste det seg imidlertid at tilført mengde var noe lavere enn dette.
Gjødsling av raigras med fiskebein ga rask og stor plantevekst, med en total produksjon av tørrstoff (TS) (blad, stengler og stubb, ikke røtter) over fem høstinger på 3.3 g per potte, som et gjennomsnitt for begge N-nivå og ferskt og tørket materiale. I jord uten gjødsel var 2.2 g TS per potte. Gjødsling med algefiber og kalksalpeter (Calcinit) ga i gjennomsnitt samme avlingsnivå, 2.6 g TS per potte. Omgjort til kg per daa blir de akkumulerte avlingene 717 kg/daa uten gjødsling, 854 kg med algefiber, 862 med kalksalpeter og 1092 med fiskebein. Gjennomsnittlige avlingsøkning, når økningen beregnes som prosent av kontrollavling, var 19% for algefiber, 20% for kalksalpeter og 52% for fiskebein.
Vi forventet at tilførselen av nitrogen (N) ville være det som ga størst utslag på produksjonen av plantemateriale. Til tross for at mer N ble tilført med kalksalpeter enn med fiskebein, var tørrstoffavlingen høyest i pottene med fiskebein. Dette skyldes sannsynligvis at fiskebeina, i motsetning til kalksalpeter, inneholder mye fosfor (P).
Tørking ved 105 °C reduserte ikke den positive veksteffekten av fiskebein eller algefiber, for avlingene var minst like høye ved tilførsel av tørka som av ferskt materiale. Gjødsling med algefiber førte til luksusopptak av kalium (K) i raigraset og lavt opptak av Ca og magnesium (Mg). Til tross for høye konsentrasjoner av arsen (As) (33 mg / kg TS) i algefiber, var konsentrasjonen av As i raigrasplanter med tilførsel av algefiber under deteksjonsgrensen. Både fiskebein og algefiber inneholder verdifulle plantenæringsstoffer og organisk materiale som kan ha en positiv effekt som gjødsel og jordforbedring. Imidlertid er ikke næringsinnholdet godt balansert med hensyn til behovene til jordbruksplanter. Med mindre det er ensidige gjødselslag som etterspørres, bør algefiber og fiskebein bør kombineres med hverandre og/eller med andre kilder for å bli et godt balansert gjødselprodukt. Det trengs grundigere studier på mange områder for å utvikle kommersielle gjødselprodukter fra marine restmaterialer som fiskebein og algefiber.
Kvalitetskorn til mat - muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale.2019
Det var signifikante forskjeller mellom to eller flere av prøvene for total luktintensitet, eddiklukt, sursmak, fasthet, hardhet, saftighet ogtyggemotstand. Det var teksturene som var viktigst for å skille brødene fra hverandre.
Polkka go Sport skilte seg mest ut fra de andre prøvene og kan beskrives med teksturegenskapane fasthet, hardhet og tyggemotstand. Polkka hadde også lavest intensitet for total luktintensitet og sursmak.
Runar og Senorita var de brødene som var mest saftig. Senorita var også det brødet med høyest luktintensitet og eddiklukt.
De øvrige prøvene var relativt like i sensorisk profil.
Increased utilisation of renewable resources: dilemmas for organic agriculture2019
Minimising outputs of waste and pollution by recycling and efficient utilisation of renewable resources is of common interest for organic agriculture and the concepts of circular and bioeconomy. However, in practice, many efforts to increase recycling of various biological materials in organic agriculture are hampered because standards for certified organic production and processing tend to prefer natural products while avoiding processing and especially chemical processes. This creates several dilemmas and weakens the position of organic agriculture as a spear head in the development of a better resource utilisation which will reduce environmental impacts from food production. Based on practical examples derived from projects aimed at better utilisation of residual materials in various food chains, this paper presents some of these dilemmas. Our aim is to initiate a discussion among organic agriculture stakeholders about the regulations for organic production, how they restrict recycling and a better utilisation of valuable resources, and how this can be overcome.
Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale. Forsøk med vårhvete
til økologisk dyrking og håndverksbakst.2019
Contributors:
Anne-Kristin Løes, Randi Berland Frøseth, Jon Arne Dieseth, Caroline Lindö, Josefine Skaret
25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i Nord-Trøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking.
I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold).
20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet.
2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017.
Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold.
Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt.
Bruk av tørket slam fra settefiskanlegg som gjødsel i norsk landbruk2019
Formålet med prosjektet Fish2Farm var å evaluere potensialet for resirkulering av næringsstoffer fra fiskeoppdrett ved å vurdere kvaliteten på tørket slam fra settefisk som gjødsel, undersøke påvirkningen av ulike behandlingsteknologier, og evaluere markedspotensialet som organisk gjødselvare.
Resultatene tyder på at det først er en kraftig oppkonsentrering av nitrogen og fosfor under avvanning/filtrering i fiskeslam og deretter tap under tørking, særlig for mineralsk N. Med unntak av kompostert slamprodukt, som lå i kvalitetsklasse II til III for Cd, Zn, Cu og As, var konsentrasjonen av tungmetaller i kvalitetsklasse O eller tett opp til I...
Forsøk med fermentering av husdyrgjødsel2018-12-20
Prosjektet “Forsøk med fermentering av husdyrgjødsel» (2016-2018) prøver ut tilsetning av effektive mikroorganismer (EM) i dyrerom og gjødsellagre på noen gårder i Norge. Et kontrollert forsøk ble gjennomført på Tingvoll vinteren 2017-18.Uttrykket «effektive mikroorganismer» ble først brukt i Japan, der forskere isolerte og dyrket opp stammer av ulike jordboende sopp og bakterier, og prøvde dem ut i ulike kombinasjoner som tilsetning til dyrka jord. Ideen var å utkonkurrere den stedlige mikrofloraen og få sunnere planter og bedre avlinger. Metoden har fått vid anvendelse i Asia, og knyttes ofte til begrepet «nature farming» eller «Kyusei nature farming». Også i Europa er det nå mange produkter på markedet
som inneholder EM. Det selges midler for å tilsette fôr ved ensilering, forbedre komposteringsprosesser, gi bedre forhold i vomma hos drøvtyggere, og forbedre husdyrgjødsel ved
å redusere skorpedannelse, gi mindre luktproblem, færre fluer og bedre nitrogenutnyttelse. Produktene består gjerne av ulike stammer av sopp og bakterier, noen ganger i blanding med
finmalte mineraler, og kan også inneholde karbohydrater som næringskilde. I dette prosjektet testet vi et produkt kalt «N-hance+» eller ProMest, framstilt av firmaet EM Agriton BV i Nederland. Det brukes i kombinasjon med et eget salgsprodukt, Microferm, som inneholder aktiverte EM, og tilsettes regelmessig i dyrerom og/eller gjødsellager.I forsøket på Tingvoll ble fersk bløtgjødsel fra økologiske melkekyr fylt i palletanker med et volum på 1 m3 fire tanker med og fire tanker uten tilsetning av preparater, 800 liter gjødsel per tank.
Lokket på tankene var lagt løst over åpningen. Tankene ble plassert ved ca. 14 °C fra 10.10.2017 til 29.01.2018, og ble etterfylt med porsjoner a 15 liter gjødsel ukentlig fram til 6.12.2017. Ved hvert påfyll ble det målt pH og redoks, og ved to anledninger ble det målt sammensetning av lufta i tankene. Det var en tydelig gjæring i alle tankene i forsøksperioden. Allerede 24. oktober ble de første boblene observert. Det var kraftigere gjæring i tankene som var behandlet med EM, og en noe lavere pH i gjødsla på enkelte måledatoer. Ved avslutningen av forsøket ble gjødsla analysert for kjemiske sammensetning. Det var da ingen sikre forskjeller mellom behandlet og ubehandlet gjødsel, heller ikke for tørrstoffinnhold. Hvis N-tapet hadde vært redusert, slik det hevdes at preparatene skal virke, burde N-innholdet vært høyere i tankene med EM-behandlet gjødsel.
Kvalitetskorn: Resultater fra feltforsøket i 20172018-07-30
26 accessions of spring wheat were compared in fiedl at 2 sites in Trøndelag in 2017. Results are reported here. Old varieties performed well With rspect to yields, but were more challenging to use for bread baking.
Økologisk mathvete til håndverksbaking i Trøndelag2018-05-16
En unik samling av vårhvetesorter testes under økologisk dyrking i Trøndelag. Målet er å finne sorter som egner seg under trønderske vekstforhold og som gir mel med ønsket kvalitet til håndverksbaking.
Hvete er basisingrediens i vårt daglige brød. Gjennom langvarig målrettet norsk planteforedling oppfyller våre hvetesorter de kvalitetsegenskapene industribakeriene etterspør. De ønsker at melet skal ha en glutenkvalitet som gjør at deigen tåler elting godt og at brødene blir luftige. Økende interesse for håndverksbaking og økologiske matvarer gjør at andre sortsegenskaper som handler om smak, ernæring og tradisjoner blir foretrukket framfor glutenkvalitet. Av den grunn har eldre sortsmateriale av hvete fått en ny interesse i Norge.
Det norske såkornmarkedet er lite og bare et fåtall foredlingslinjer blir kommersialisert. De foredlingslinjene som ikke har nådd opp i konkurransen kan likevel ha verdifulle dyrkings- og kvalitetsegenskaper. Det foredles ikke lenger for kornsorter spesielt tilpasset ulike regioner i Norge, som for eksempel Trøndelag, heller ikke for ulike produksjonsformer, som for eksempel økologisk produksjon. Med lavere nivå av lett-tilgjengelig plantenæring, fravær av stråforkortingsmidler og ingen bruk av plantevernmidler vil kravene til sortenes egenskaper være noe ulike i konvensjonell og økologisk dyrking. Økologisk landbruk er i større grad enn konvensjonelt landbruk avhengig av klima og jordsmonn. Utprøving av sortsmateriale under økologisk dyrking kan være av spesiell interesse for å undersøke hvordan klima og jordforhold kan slå ut på avling og kvalitet. Klimaet i Trøndelag tilsier at vi er på nordlig dyrkingsgrense for mathvete.
Prosjektet «Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale» har som mål å identifisere sorter og foredlingslinjer med egenskaper som kan være ekstra viktige i ekstensiv dyrking og for håndverksbaking. I 2017 ble 25 ulike sorter og foredlingslinjer av vårhvete testet på to gårder i Nord-Trøndelag. Forsøket viste at den eldre sorten Møystad som brukes av håndverkbakerne kunne gi avling på linje med markedsorten Mirakel, i snitt 350 kg per daa. Sortene Fram II og Dala Landhvete som også brukes av håndverksbakere gav betydelig lavere avlinger.
I år skal alle de 25 sortene i tillegg testes i Melhus. Den 30. juli 2018 arrangeres en markvanding for å se på forsøket, etterfulgt av et faglig program på Skjetlein med hovedvekt på smak og kvalitetsvurderinger. Da presenteres mellom annet resultater fra baketester med mel fra de ulike sortene som ble dyrket i 2017.
Prosjektet «Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale» 2016-2018 er finansiert via Landbruksdirektoratet som et genressurstiltak. Prosjektet støttes også av Fylkesmannen i Trøndelag og foregangsfylket for økologisk korn ved Fylkesmannen i Oppland. NORSØK, NIBIO, og Graminor samarbeider om prosjektet, i godt samspill med lokale aktører. Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag steller forsøksfeltene, og Gullimunn AS, har unik kompetanse på håndverksbaking og et stort nettverk å spre prosjektresultatene i.
Improved Phosphorus Recycling in Organic Farming: Navigating Between Constraints2018-01-02
Contributors:
Kurt Möller, Astrid Oberson, Else K. Bünemann, Julia Cooper, Jürgen Friedel, Nadia Glaesner, Stefan Hürtenhuber,
Anne-Kristin Løes, Paul Mäder, Gregor Meyer, Torsten Müller, Sarah Symanczik, Lina Weissengruber, Iris Wollmann, Jacob Magid
Phosphorus (P) is an essential element for all living organisms. At the current rate of extraction, global reserves of mineable deposits will be exhausted within the next few centuries. This publication aims to summarize the current knowledge on P recycling for organic farming. The evaluation of recycled P fertilizers (RPFs) includes (i) a chemical characterization, (ii) assessment of their plant P availability and added effects in the soil, (iii) life cycle assessments, (iv) a risk assessment of their long-term impacts on soil pollution, and (v) the compilation of other environmental impacts of different treatment approaches to produce RPFs.
The highest nutrient recovery rates for P are achieved by rather simple process approaches of P recycling, while more sophisticated approaches often result in lower P recovery rates (e.g., chemical approaches for P precipitation), lower plant P availability in the final product (e.g., most thermal approaches), and losses of organic matter and nutrients like nitrogen and sulfur (e.g., thermal approaches). The plant P availability of many RPFs is higher than that of phosphate rock. Each P recycling approach has strengths and weaknesses. We conclude that any decision not to use a potential recycled P source or to introduce sophisticated treatments may have consequences compromising the ability of future generations to meet their needs. Nevertheless, we need to minimize risks for current and future generations caused by contamination linked to fertilization. Therefore, any management of nutrient recycling requires navigation between constraints. The challenge for the organic agriculture sector is to assess RPFs using a balanced approach that compromises neither the principle of ecology nor the principle of care
Pathways to phase-out contentious inputs from organic agriculture in Europe2018
Contributors:
Anne-Kristin Løes, Ulrich Schmutz, Adrian Evans, Claus Grøn Sørensen, Massimo DeMarchi, Katsoulas Nikolaos
recent Horizon 2020-call asked for research to phase out contentious inputs from organic agriculture. During 2018-2021, Organic-PLUS, led by Coventry University, UK will identify and evaluate such inputs, provide technical solutions to phase them out, and assess economic, environmental and social effects of such changes.
The project is is funded as a Research and Innovation Action under Horizon 2020-SFS-08-2017.
Pathways to phase-out contentious inputs from organic agriculture in Europe: WP SOIL (WP5)2018
In the Horizon 2020-project "Pathways to phase-out contentious inputs from organic agriculture in Europe" (Organic PLUS), the WP SOIL (WP5) explores the topics of peat, plastic and animal-derived fertilisers as contentious inputs to organic farming. Peat is studied as an input in various growing media in horticulture. Plastic is studied for use as a soil cover. Manure from non-organic sources is the main focus, but fertilisers complying with vegan standards will also be studied (e.g. green manure). The poster gives an overview of the planned activities in this WP during the project period, 2018-2022.
Elemental composition and phosphorus availability in hydrochars from seaweed and organic waste digestate2018
By hydrothermal liquefaction (HTL) of organic matter, hydrochars are produced which may be applied to soil for carbon sequestration. From substrates of wild seaweed and organic waste digestate, we measured the distribution of solids (hydrochars) and liquids after HTL at 150 and 200°C, 50 bar for 1 h. The output of liquids and solids was recorded. Elemental analysis was conducted for essential plant nutrients, potentially toxic elements (PTEs) and silicon in the hydrochars. Sequential extraction of phosphorous (P) was conducted to assess the P availability for plants. About 20% of the initial dry matter dissolved during HTL of digestate, and 55% for seaweed. More dry matter was dissolved by increased temperature. Except from arsenic in seaweed chars, the concentrations of PTEs were below quality compost thresholds. About 85% of P was recovered in chars for digestate. For seaweed, the recovery was 97% at 150°C, decreasing to 84% at 200°C. The solubility of P in chars decreased by HTL, and more with higher temperature. Reduced P availability, especially by higher temperature, is negative for the immediate fertilization effect. However, for soil sequestration of carbon, reduced P availability in hydrochars may expand the area where application may occur without negative environmental effects of eutrophication of water bodies.
In vitro pepsin digestibility and amino acid composition in soluble and residual fractions of hydrolyzed chicken feathers2018
Beta-keratin in poultry feathers is a structural protein that is resistant to degradation due to disulfide and hydrogen bonds. Feather meal can be a valuable feed compound if the digestibility can be increased. The objective of the present study was to analyze the effects of chemical, enzymatic, and pressure-thermic treatments for chicken feathers on solubility, in vitro protein digestibility (IVPD), and amino acid composition of solubilized and residual fractions. Two experiments were conducted. In experiment 1, models for solubility and IVPD were developed including the above factors applying a central composite face-centered design. Addition of sodium hydroxide (NaOH) and sodium sulfite (Na2SO3), and autoclaving time affected solubility and IVPD of the feather hydrolysates, but not addition of keratinolytic enzyme. In experiment 2, 7 combinations of the hydrolysis factors NaOH, Na2SO3, and autoclaving time with a predicted IVPD of 900 g/kg of DM, calculated for the sum of solubilized and residual feather fractions, were included to measure effects on IVPD and amino acid composition in each fraction. The IVPD values were higher for solubilized than residual fractions when treated with NaOH and autoclaving, but no differences were found when treated with Na2SO3 and autoclaving. Losses of cystine were substantial for all treatments, but lower for Na2SO3 than for NaOH. Furthermore, use of lower Na2SO3 concentration and longer autoclaving time reduced losses of cystine. Compared with NaOH treatments, Na2SO3 gave lower losses of threonine, arginine, serine, and tyrosine. With reference to the ideal protein profile for Atlantic salmon (Salmo salar L.), the treatments with 60 or 90 min autoclaving and 0.36 or 0.21% Na2SO3 had the highest chemical scores. The scores were generally higher for amino acids in residual than solubilized fractions, but with 90 min autoclaving and 0.21% Na2SO3 differences were small. In conclusion, hydrolysis of chicken feathers with low concentrations of Na2SO3 combined with autoclaving results in feather meal with high nutritional value for Atlantic salmon; separation of solubilized and residual fractions is not necessary.
Laying- hens for soil fertilization2017-12-20
Vi har ca. 3,5 millioner verpehøns i Norge, hvorav ca. 240.000 er økologiske. Dagens verpehøner er slanke og små. Levendevekta for ei voksen høne er ca. 1,8 kg. Mens høna har avtatt i størrelse over tid, har slaktekyllingene blitt stadig større. Dermed er det vanskelig å utnytte samme slaktelinje for disse dyregruppene. Mobile slakterier har møtt stor interesse blant økobønder. Transporten til slakteriet er en påkjenning, så hvorfor ikke frakte døde dyr i stedet for levende? Mobile slakterier kan være godt egnet for fjørfe. Der kan hønene avlives, flås, renskes for innvoller og kjøles ned, for senere å bli til mat. Per i dag blir verpehøner i de fleste tilfeller uansett avlivet på gården, enten ved at de gasses i hjel i huset, eller i en gasskontainer som kommer til gården. Vi mangler en fabrikk i Norge som kan gjøre døde høner om til kjøtt- og beinmel. Derfor kjøres døde høner i dag til et nasjonalt
forbrenningsanlegg på Hamar. Dette er dårlig utnyttelse av en verdifull ressurs. En måte å utnytte slaktede høner på, er en forsiktig oppvarming (hydrolyse) med tilsetning av enzymer. Da kan finmalt slaktet fjørfe bli til olje og proteiner med god kvalitet. Slik prosessering kan øke interessen for slakting av verpehøns. Sedimentene som er igjen når olje og vannløselig protein er fjernet, er rike på viktige plantenæringsstoff som nitrogen, fosfor og kalsium. Når slakting ikke er ønskelig eller mulig, f.eks. ved lang transportavstand, ville det vært fordelaktig om hønene kunne brukes som jordforbedringsmiddel lokalt. Det ville spare bonden for betydelige kostnader, og vi ville få utnyttet næringsstoff og organisk materiale som i dag går tapt. Som del av prosjektet «Helhetlig bioøkonomisk utnyttelse av verpehøns» (2015-17), finansiert av Regionalt forskingsfond Midt-Norge, ble det gjennomført flere undersøkelser av utrangerte verpehøns på Tingvoll i 2017. Gjødselvirkningen av sedimenter etter hydrolyse ble undersøkt i et potteforsøk med raigras, som ble høstet tre ganger. Nedbrytning av kvernede hele høner i jord ble undersøkt med forskjellige blandingsforhold og blandingsmåter. Tanken var at bonden kan gjennomføre en kontrollert nedbrytning av hønene på gården, f.eks. ved å la dem omdannes til jord i en gammel gjødselkjeller. I pottene med raigras var det klart bedre vekst med tilførsel av sedimenter enn med kalksalpeter ved de to første høstingene. Det gjaldt særlig når sedimentet var finmalt. Da hadde det også større effekt på fosforkonsentrasjonen i jorda. Opphakkede hele høner, blandet med jord i ulike mengdeforhold, ble lagret i 4 måneder ved 10-15 °C. Når mengdeforholdet var 1 del oppkverna høne til 3 deler jord, var materialet ganske godt nedbrutt og hadde ikke særlig ubehagelig lukt. Mekanisk bearbeiding under lagring ville sannsynligvis ha økt omdanningshastigheten. Rundt høne-partiklene dannet det seg runde, harde aggregater av jord, hvor det stakk ut sopphyfer. Faste partikler som bein, nebb og fjær ble ikke fullstendig nedbrutt i løpet av 4 måneder, men for myke partikler var det en stor andel som ble nedbrutt.
Følgeforskning-biogass- anlegget på Tingvoll gard2017-12-13
FØLGEFORSKNING, DET VIL SI DOKUMENTASJON AV GASSPRODUKSJON, DRIFT, ENERGIBRUK OGENERGIPRODUKSJON FRA BIOGASS-ANLEGGET PÅ TINGVOLL GARD ER GJENNOMFØRT I TIDSROMMET 19.JUNI TIL 29.SEPTEMBER 2017. RESULTANENE REFLEKTERER IKKE STABIL DRIFT (ULIK ORGANISK BELASTNING), MEN PEKER I SAMME RETNING SOM TIDLIGERE RESULTATER OG ERFARINGER: FØLGEFORSKNINGEN VISER AT DET ER AVGJØRENDE FOR STABIL BIOGASSPRODUKSJON Å OPPNÅ GOD GJØDSELFLYT FRA FJØS TIL BIOGASSANLEGG. PROBLEMER MED PROPELLOMRØING I FJØSET FØRTE TIL AT RÅSTOFFET HADDE LAVT TØRRSTOFF-INNHOLD OG TESTEN TYDER PÅ AV RÅSTOFFET INNEHOLDT EN HØY ANDEL LETT-OMSETTELIG ORGANISK MATERIALE. MÅLT SPESIFIKT METANUTBYTTE FOR DEN KONTINUELRIG OMØRTE REAKTOR-LØSNINGEN ER HØYT PÅ GRUNN AV
TILSTANDEN PÅ RÅSTOFFET OG ANSES IKKE FOR Å VÆRE REPRESENTATIVT. UTBYTTE I FORM AV ENERGIPRODUKSJON I KILOWATT-TIMER ER RELATIVT LAVT OG VIL VÆRE BEGRENSET SELV MED HOMOGEN GJØDSEL FOR ANLEGGET PÅ TINGVOLL GARD. ANLEGGET ER BYGD MED TANKE PÅ UTNYTTELSE AV FISKESÅPE SOM TILLEGGSRÅSTOFF FOR Å OPPNÅ LØNNSOMHET. INTERN ENERGIBRUK I ANLEGGET ER RELATIVT HØY OG KAN TIL DELS TILSKRIVES RELATIVT HØY ENERGIBRUK FORBUNDET MED PUMPE- OG VARMEVEKSLER -LØSNING FOR OPPVARMING SAMT FOR LANGE RØRFØRINGER FOR TRANSPORT AV GJØDSEL OG SUBSTRAT MED TILHØRENDE VARMETAP. BIORESTEN VISER TILSVARENDENÆRINGSINNHOLD SOM TIDLIGERE TESTER MEN INNHOLD AV KOBBER OG SINK ER HØYERE ENN GRENSEVERDIEN FOR KLASSE 0 I GJELDENDE GJØDSELVAREFORSKRIFT.
Mangfold i åkeren, og vafler fra fôrkorn2017-10-24
A 2 year field experiment with 25 accessions of spring wheat is conducted on tow organically managed farms in Trøndelag, Norway to compare varieties (from old to not yet approved) for organic growing and manual processing (bread baking). A field day was arranged on July 18, 2017 to see the experiments, to learn about certification of new varieties and grain quality, and to enjoy bread and waffles made from locally grown organic cereals.
Effects of marble application to manure and anaerobic digestates2017-08-01
Tidligere forsøk og praktiske erfaringer i Norge har vist positive effekter av å tilsette litt finmalt kalk til bløtgjødsel før spredning. Det hevdes at slik tilsetning gir mindre lukt, mindre flueplager og bedre grasavlinger. Effekten av å tilsette finmalt marmor til husdyrgjødsel og råtnerest (etter biogassbehandling av organisk avfall) ble undersøkt i feltforsøk og i kontrollerte forsøk innendørs i perioden 2016-2017. I feltforsøk på Tingvoll gard i 2016 fikk vi 6% høyere tørrstoffavlinger av eng vedandre slått når det ble tilsatt kalk til fersk kugjødsel. Vi fikk samme avlingsøkning med vanlig bløtgjødsel, og bløtgjødsel som var utråtnet i et biogassanlegg. Ved første slått var det ikke sikker avlingsøkning, men dette kan skyldes at gjødsla hadde vært lagret over lengre tid. I åpne beholdere ble bløtgjødsel fra gris og ku, utråtnet bløtgjødsel fra ku og råtnerest fra Ecopro, med og uten marmorpulver, sammenliknet over 6 uker ved ca. 12 °C, med ukentlig omrøring. For råtnerest fra Ecopro, basert på kloakkslam, husholdningsavfall og fiskegjødsel, ble det en senkning av pH med tilsetning av marmor. For andre gjødselslag var denne effekten liten og usikker. Det ble ikke lavere tap av total-nitrogen (N) eller ammonium fra beholderne ved tilsetning av marmor. Dette undersøkte vi ved å måle innholdet og konsentrasjonen (i % av tørrstoff) av total-N og NH4-N ved start og slutt av forsøket. Nitrogentapet totalt sett var betydelig i dette forsøket. Det ville være interessant å gjenta forsøket med betingelser som er mer sammenliknbare med forholdene i praksis. Kalkpulveret var ikke tilsatt dispergeringsmiddel i våre forsøk.Selv om vi ikke kunne vise noen effekt av reduserte N-utslipp etter marmortilsetning til råtnerest og gjødsel, er finknust marmor et verdifullt jordforbedringsmiddel som kan tilføre jorda verdifulle næringsstoff, og som gjerne kan tilføres gjennom innblanding i husdyrgjødsel.
Høner som gjødsel?2017
Laying hens are specialized for egg production, and high costs for slaughtering challenges the utilization of killed hens for food purpose. Alternative utilization, such as for production of meat and bone meal, may be hampered by lack of rendering plants. E.g. in Norway, hens are commonly killed by gassing on farm, and transported to a centralized incineration plant. The bodies contain high amounts of nutrients, which may be utilized as fertilizer. A study was conducted to measure the fertilization effect of residues after hydrolysis of grinded slaughtered hens, and to explore the decomposition of chopped killed complete hens. This paper presents the main results.
Phosphorus deficits by long-term organic farming?2017
Long term studies (1989- ) on an organic dairy farm show decreasing topsoil concentrations of extractable phosphorus (P-AL), and a low P surplus on farm level. The average P-AL value, 100 mg kg-1 dry soil is still above optimal (70 mg), but has decreased by more than 50% since 1989. Perennial ley yields tend to decline, and variations in soil P concentrations contribute to explain ley yields. This may call for additional P application on fields with low P status. However, for soils with medium (30-70) or low (< 30) P-AL, no relationship was found with yield level. Further, in a field experiment located on this farm, on low P soil with low and high applications of slurry over 5 years, applied P increased P concentrations in plant material rather than in soil. Future farm management should utilise locally available P sources to close the P gap by bringing back P removed in farm products, to avoid long-term P deficiency in soil.
Hva gjør vi med slakteklare verpehøns?2017
Spent laying hens are sometimes killed by gas and incinerated, due to a lack of rendering plants to produce meat and bone meal. An alternative could be to utilize the hens for fertilization purpose. This study was conducted to explore the decomposition of chopped complete hens in soil, and to measure the fertilization effect of residues after hydrolysation of grinded, slaughtered hens.
Effects of animal manure application on springtails (Collembola) in perennial ley2017
The density and diversity of springtails (Collembola) in the upper soil layer (0–3.8 cm) were studied in a perennial grass-clover ley in NW Norway during April–June 2012. The study was part of a field experiment comparing yields and soil characteristics after application of non-digested slurry (NS) versus anaerobically digested slurry (DS) from dairy cows. In total for three sampling dates, 39 species of springtails were identified. In the Control plots receiving no manure, the density level was around 30 000 individuals (ind.) m−2 throughout the whole season. Three days after slurry application (40 t ha−1), the density of springtails had dropped significantly; from 55 214 to 7410 ind. m−2 in the NS treatment and from 41 914 to 10 260 ind. m−2 in the DS treatment. After 7 weeks the densities had increased again to 54% and 38% of the initial levels in NS and DS treatments, respectively. The springtails were divided into two ecological groups based on morphology and colour. The epigeic group comprised surface-dwelling species with eye organs and pigmentation. The endogeic group comprised soil-dwelling species lacking eye organs and pigmentation, and generally with shorter extremities than those found in the epigeic group. The negative effect of manure application on density was more severe and long-lasting in the epigeic than in the endogeic group. This effect was similar for both manure types. One species (Parisotoma notabilis) comprised 50% of the epigeic population, while three Mesaphorura spp. and Stanaphorura lubbocki comprised half the endogeic population. In general, the community structure, described by the relative abundance of each species, was more affected by manure application in the epigeic than in the endogeic group.
Hence, slurry application seemed to affect surface-dwelling species more negatively than soil- dwelling species, even within the small sampling depth used here. The density of endogeic species seemed to recover faster than the density of the epigeic species. A simplified classification of epigeic and endogeic springtails, based on the presence or absence of pigmentation and eyes, may be useful in studies of soil springtails where identification of the actual species is not the primary purpose.
Organic Agriculture 3.0 is innovation with research2017
Contributors:
Gerold Rahmann, Mohammad Reza Ardakani, Paolo Bàrberi, Herwart Boehm, Stefano Canali, Mahesh Chander, Wahyudi David, Lucas Dengel, Jan Willem Erisman, Ana C. Galvis-Martinez, Ulrich Hamm, Johannes Kahl, Ulrich Köpke, Stefan Kühne, S.B. Lee,
Anne-Kristin Løes, Jann Hendrik Moos, Daniel Neuhof, Jaakko Tapani Nuutila, Victor Olowe, Rainer Oppermann, Ewa Rembiałkowska, Jim Riddle, Ilse A. Rasmussen, Jessica Shade, Sang Mok Sohn, Mekuria Tadesse, Sonam Tashi, Alan Thatcher, Nazim Uddin, Peter von Fragstein und Niemsdorff,
Atle Wibe, Maria Wivstad, Wu Wenliang, Raffaele Zanoli
What does the organic sector think about different phsphorus fertilizers?2016-06-15
Workshops were held in sixEuropean countries participating in the CORE Organic-project IMPROVE-P, to explore the opinions among organic agriculture (OA) stakeholders on recycled fertilizer products. Phosphorus (P) will be depleted over time in soil via export of farm products, and needs replacement to maintain soil fertility. Green waste was the most popular fertilizer product, accepted by more than 90% of the respondents. Least popular was conventional manure from fur animals, but even for this material, more than 30% of the stakeholders were willing to accept its use in OA. There is a large interest among organic stakeholders in fertilizer products derived from human excreta, provided these can be controlled to be safe with respect to food safety issues (pathogens, pharmaceuticals, heavy metals and other pollutants). More than 60% of the respondents accepted the use of human urine and sewage sludge in OA. The results of this study indicate that organic stakeholders are ready to accept more recycled P fertilizers into OA, as long as means are taken to ensure sufficient purity, safety and environmental efficiency of such products. This calls for adaptations in the regulations for authorization of fertilizers and soil amendments to certified organic production.
MEETING P DEMAND IN EUROPEAN ORGANIC FARMS: IS IT TIME TO CHANGE THE STANDARD?2016
Contributors:
Julia Cooper,
Anne-Kristin Løes, Stefan Hörtenhuber, Paul Mäder, Jakob Magid, Astrid Oberson, Kurt Möller
Organic farming standards regulate allowable nutrient inputs according to the core principles of: reliance on renewable resources, recycling of wastes and by-products of plant and animal origin, and feeding of plants through the soil ecosystem and not through soluble fertilizers, balanced against a goal to produce high quality products with a minimum level of contaminants. These criteria are applied to the list of currently permitted inputs in organic agriculture, known as "Annex 1" of the European Commission Regulation EC No. 889/2008. This list currently excludes some potentially useful sources of societal waste (e.g. some sources of household waste and digestate, sewage sludge), but allows other sources which may pose higher risks according to some criteria (e.g. conventional manure sources, mined rock P).
The IMPROVE-P project (CORE Organic II) sought to address the issue of P in organic farming through gathering evidence about systems that may be deficient in P, investigating alternative P fertilizers (APFs) for use in organic farming systems, and collecting information on farmer and stakeholder attitudes to APFs in organic farming.
Compilation and analysis of soil test data from organic farms in several European countries indicated that organically managed soils are generally at the low end of the spectrum for P availability. This is particularly evident in German arable farms, Austrian dairy farms, and Swiss mixed farms. This suggests that more recycling of P back to organic land needs to take place.
The project produced several factsheets exploring the risks and benefits of using some currently banned APFs (improve-p.uni-hohenheim.de). The factsheet on sewage sludge precipitation products highlighted advances in wastewater treatment that produces APFs which can have lower concentrations of potentially toxic elements than some rock P, conventional animal manures, or bio-waste composts. Workshops with farmers and stakeholders in several European countries indicated regional differences in attitudes towards APFs. In the UK 70% of respondents considered sewage sludge products (e.g. biosolids) an acceptable APF for organic farmers, in contrast to only 15% of respondents in Norway. P precipitates were considered an acceptable APF by 70% of all respondents.
The project has highlighted the need to revisit the current list of permitted inputs and demonstrated the potential to introduce new APFs into organic farming to address the long-term deficit of P on many organic farms.
Improving the utilisation of co-streams in potato and vegetable processing2016
Contributors:
Steffen Andreas Adler,
Anne-Kristin Løes, Katarina Rommi, G. Kambestad, Thor-Erik Albrektsen
During processing (packaging) of vegetables and potatoes, large proportions are sorted out due to minor damage or deviations from strict visual standards. Out-sorted products are poorly paid, and have a short shelf-life. Processing to increase the payment and shelf-life may support a more sustainable utilisation of these by-products. Conserving as silage is one option, which was studied in the bioeconomy-project "CYCLE" (2013-2017). Other approaches are also discussed.
Improving the utilisation of co-streams in poultry processing2016
Contributors:
Steffen Andreas Adler,
Anne-Kristin Løes, Rasa Slizyte, Ekrem Misimi, Ana Karina Carvajal,
Eirin Marie Skjøndal Bar, Guro Møen Tveit, Jens Petter Wold, Minna Vikmann, Hanne Wikberg, Kaisu Honkapää, Henrik Egelyng, Heidi Alvestrand, John Nordal
Industrialised chicken production is far from organic agriculture prinicples. Still of interest is a more sustainable utilisation of by-products, e.g. hydrolysation of feathers for proteins, or extraction of food grade oil from chicken bones. Such approaches were studied in the bioeconomy-project "CYCLE" (2013-2017).
How the Organic Food System Supports Sustainable Diets and Translates These into Practice2015
Contributors:
Carola Strassner, Ivana Cavoski, Raffaella Di Cagno, Johannes Kahl, Emmanuelle Kesse-Guyot, Denis Lairon, Nicolas Lampkin,
Anne-Kristin Løes, Darja Matt, Urs Niggli, Flavio Paoletti, Sirli Pehme, Ewa Rembiałkowska, Christian Schader, Matthias Stolze
Biochar coating potential to suppress storage diseases in carrots and potatoes (CHARCOAT)2012-06-23
Kan påføring av biokull hemme utvikling av lagersjukdommer på potet og gulrot? Biokull er et karbonrikt materiale som kan brukes til å forbedre kvaliteten på dyrka jord. Forskning har også vist at biokull kan motvirke plantesjukdommer som skyldes jordboende sopp, eller soppsmitte via bladene. I dette prosjektet har vi undersøkt om påføring av knust biokull på overflaten av poteter og gulrot hadde noen effekt på forekomst av lagersjukdommer. Både gulrot og poteter er utsatt for smitte av mikroorganismer som kan gi store tap under lagring, i form av ulike sjukdommer som råte og skurv. Det er ikke uvanlig at 40% av totalavlinga sorteres vekk under lagring. For å undersøke om biokull kunne motvirke dette, ble det gjennomført forsøk i ulik skala fra laboratorium til storskala. I laboratoriet testet vi hvordan biokull kunne behandles for å kunne feste seg til overflaten på poteter og gulrot. I et middels skala-forsøk lagret vi gulrot med og uten biokull på overflaten under dårlige lagringsbetingelser, og undersøkte om det ble mindre sjukdom på røtter som var dekket med biokull. Forsøkene i stor skala ble gjennomført i lageret til Sunndalspotet AS, med kasser på 500 kg poteter med og uten påføring av biokull som forsøksenhet. Prosjektet omfattet også en vurdering av utfordringer med bruk av biokull til å dekke overflaten på poteter og gulrot. Innledende forsøk i laboratoriet viste at biokull må knuses ned til en partikkelstørrelse på < 0,7 mm (< 700 µm) for å feste seg til overflaten på poteter. Slik biokullet forelå fra StandardBio AS, med furu som råstoff, var det kun 4% av materialet som var så finkornet. Finkornet biokull som festet seg til overflaten av poteter løsnet ikke igjen av seg selv, men var likevel enkelt å fjerne ved vasking. Et enkelt lagringsforsøk (22 °C) med to plastbokser med poteter, dekket eller ikke dekket av biokull, viste noe større vekttap for poteter uten biokull. Det kan tyde på at påføring av biokull gir en form for isolasjon som hemmer respirasjon.
Lagringsforsøk med gulrot foregikk i mellomstor skala, der sekker med 15 kg gulrot ble lagret ved ca. 8 °C, dvs. godt over optimal lagringstemperatur. Gulrøttene var uvaska eller vaska, og deretter påført eller ikke påført biokull. Vaska gulrot påført biokull holdt seg betydelig bedre enn vaska gulrot uten biokull, men ikke like godt som uvaska gulrot. For uvaska gulrot ga ikke påføring av biokull noen ekstra holdbarhet eller redusert vekttap etter 3 måneders lagring.I storskala på lageret til Sunndalspotet AS ble poteter med eller uten påføring av biokull lagret i vedsekker lagt inn i vanlige 500 kg kasser fylt opp med poteter. Påføring av biokull ga en betydelig nedgang i forekomsten av lagersjukdommer som sølvskurv. Andelen av poteter i klasse 1 økte med 10%. I et potteforsøk med poteter der settepotetene var eller ikke var påført biokull og dyrket i jord smittet med svartskurv og tørråte, var det imidlertid ingen positiv effekt av biokull på veksten av potetplantene.Hvis biokull skal tas i bruk til å dekke poteter eller andre grønnsaker, vil det kreve at materialet er finmalt. Dette er en annen form for anvendelse enn det biokull tidligere har vært brukt til, f.eks. til jordforbedring. Slik bruk vil gi utfordringer med støv, som kan gi eksplosjonsrisiko og utfordringer for helsa både til dem som arbeider med materialet og for folk i omgivelsene. Også i vaskevann vil finkornet biokull representere en utfordring som må vurderes. Biokullet i vår undersøkelse inneholdt 1,2 mg total polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) per kilo tørt biokull. Dette er 1/3 av maksimal konsentrasjon for europeiske kvalitetskrav til biokull. PAH-innholdet vil påvirkes av substratet som forkulles, og av forholdene i pyrolyseprosessen. Anvendelse av biokull i finkornet form i stor skala vil kreve grundige undersøkelser og tilpasninger.
Prosjektet var et samarbeid mellom NORSØK, NIBIO, Landbruk Nordvest, Sunndalspotet As og StandardBio AS, med finansiering fra Regionalt forskningsfond Møre og Romsdal.
Waste materials from biogas production - effects on soil fertility and climate2011
Contributors:
Anders Johansen, Mette Sustmann Carter, Henrik Hauggaard Nielsen,
Anne-Kristin Løes
Future agricultureal systems will produce bioenergy on basis of on- and off-farm crops and residues, implying beneficial recycling of plant nutrients back to soil and plants. This will reduce emission of climate gases and may also reduce spread of weed seeds, parasites and pathogens. However, it may also induce long-term reduction in soil organic pools.
Ausstieg aus der zertifiziert ökologischen Landwirtschaft in Norwegen – Motivation und anschließende Wirtschaftsweise2009
From 2002 to 2006, 7 % of the certified organic farmers in Norway opted out. A combination of a qualitative and quantitative approach was used to explore how many farmers consider to opt out, their reasons for this, and how close to or far from the organic principles they plan to manage the farm afterwards. 24 % of the certified organic farms consider to opt out in the next 5 to 10 years. The main reasons were frustration about certification, too low subsidies and premium prices, and unpredictable political frame conditions. Most plan to change to conventional farming, but more than 25 % plan to practice close to organic standards, with no or little use of pesticides and artificial fertilizers. These farmers sell about 25 % of their produce directly to consumers. Farmers opting out seem to be influenced by the organic principles, and it would be misleading to call the process “re-conversion”, which implies a transition to conventional farming.
Presentation: Comparing reasons for opting out inAustria, Denmark, Estonia and Norway2009
While the number of organic farms was rising rapidly in almost all European Countries since the beginning of the 1990s, some organic farmers were opting out of certified organic farming the later years. For farmers in Estonia and Denmark, unsatisfactory economic results were named as dominating reason for opting out. In Denmark these problems were mainly due to marketing problems. Other important reasons in Estonia were too much bureaucracy, difficulties to fit animal production to the regulations and difficulties in weed control. Difficult and changing regulations, getting stricter over time, were mentioned most frequently by Norwegian and Austrian farmers and also important for those in Denmark.
iPOPY – innovative Public Organic food Procurement for Youth. School meals – and more!2008
One of eight pilot projects in the European CORE Organic programme, innovative Public Organic food Procurement for Youth, (iPOPY) will study efficient ways of implementing organic food in public serving outlets for young people (2007-10). By analysing practical cases of school meal systems and other food serving outlets for youth, we will identify hindrances and promoting factors in the participating countries (Denmark, Finland, Italy and Norway). Policies, supply chains, certification systems, the young consumers’ perception and participation, and health effects of implementation of organic policies and menus are focussed in iPOPY. The main aim is to suggest efficient policies and comprehensive strategies to increase the consumption of organic food among young consumers in a public setting, and fostering sustainable nutrition. Interdisciplinary project tools under development will be presented along with the first project results, which will be available by June 2008.
Framtid for økolandbruket?2008
Med et offentlig mål om at 15 % av matproduksjonen og -forbruket skal være økologisk i 2015, må norsk økologisk landbruk vokse raskt og mye. Da er det problematisk at mange økobønder slutter. Fra 2004 til 2007 meldte 646 bønder seg ut av Debios kontrollordning for økologisk produksjon. Nettotilveksten i samme periode var bare 177 bruk, slik at det i 2007 var 2611 økogårder i Norge. Andel økologisk jordbruksareal økte fra 3,4 til 3,9 %, noe som er for sakte i forhold til målsetningen.
Dropping organic certification - effects on organic farming in Norway2008
From 2002 to 06, the annual dropout rate of certified organic farmers averaged 7.3%. A project was started in 2007 to explore farmer’s reasons for opting out of certified organic production. Important factors seem to be public regulations including standards for organic farming, agronomy, economy, and farm exit. While many organic farmers with relatively small holdings have opted out, farmers with more land and larger herds tend to convert to organic agriculture. The trend towards larger-scale farms in organic than in conventional agriculture, encouraged by the design of the organic farming payments, challenges the organic principles of diversity and fairness. Means should be considered to ensure that small organic enterprises are also economically viable.
N supply in stockless organic cereal production under northern temperate conditions. Undersown legumes, or whole-season green manure?2007
Two systems for nitrogen (N) supply to organic spring cereals were compared under Norwegian conditions. Repeated undersowing of clover in the cereals in four growing seasons was compared to a whole-season green manure in the second year. Cereal yields were higher in the treatments with clover than in the controls. The yield increasing effect of undersown clover was residual. One year of whole-season green manure increased subsequent cereal yields significantly, but not enough to compensate for the loss of yield over the total four-year period. If phytopathological problems can be avoided, repeated undersowing of legumes seems to be more profitable than green manure each fourth year in stockless organic cereal production systems. The soil mineral N decreased during the study, demonstrating a negative N balance. Hence, additional N sources should be found for stockless organic cereal systems under Norwegian conditions.
Concentrations of soil potassium after long-term organic dairy production2003
On five long-term organic dairy farms aiming at self-sufficiency with nutrients, soil concentrations of ammonium-acetate lactate extractable potassium (K-AL) and acid-soluble K was measured twice in topsoil (0-20 cm) and subsoil (20-40 cm) over periodsof 6-14 years. Organic management had occurred for > 9 years at the second sampling. On average there were most probably field level K-deficits. Even so, topsoil K-AL concentrations were medium high (65-155 mg K kg-1 soil), and did not decrease during the study period. However, for three farms, topsoil K-AL was approaching a minimum level determined by soil texture, where further decrease is slow. Subsoil K-AL concentrations were generally low (< 65). The soils were mostly light-textured, and reserves of K-releasing soil minerals (illite) were low, never exceeding 6% of the mineral particles < 2 mm Æ. Topsoil acid-soluble K concentrations were low (< 300 mg K kg-1 soil) on two farms, medium (300-800) on three farms and decreased significantly on one farm. Cation-exchange capacity increased on two farms. This may indicate increased amount of expanded clay minerals caused by K-depletion. On self-sufficient organic dairy farms, purchased nutrients will be required by low soil nutrient reserves to avoid seriously decreased yields and quality of crops.
Potassium uptake by grass from a clay and a silt soil in relation to soil tests2001
In a pot experiment with five harvests of ryegrass the potassium (K) uptake from soil was studied in a clay and a silt soil, with (K1) and without (K0) K fertiliser. Ammonium acetate lactate extractable K (K-AL) was rapidly depleted, and in K0 the K-ALlevel stabilised at 30 and 100 mg K/kg in the silt and clay soil, respectively. Corrected for different “minimum” values, the K-AL value predicted the K uptake by ryegrass from AL extractable K very good. In the silt soil the K release fromreserve K (total K release from soil minus K release from K-AL) was small, whereas in the clay soil there was a substantial release from reserve K. Part of the reserve K in the clay soil was easily releasable and contributed to luxury consumption of K in the first crop. Acid soluble K (K-HNO3 minus K-AL) was in this study a good parameter to assess the ability of the soil to supply ryegrass with reserve K. The results were compared with the results of the field experiments from which the soils were collected. The difference in K release between silt and clay soil was larger in the pot than in the field experiments, but without K fertilisation the K-AL values levelled off at the same values in field and pot experiments.
Changes in the nutrient content of agricultural soil on conversion to organic farming in relation to farm-level nutrient balances and soil contents clay and organic matter1997
Agricultural soil on 12 farms converting to organic farming was sampled in 1989 and 1995 at the same sample points. Concentrations of plant-availab (-AL) P, K, Ca and Mg, HNO3-soluble K, total-N, total-C and pH were measured in two layers. The average K-AL concentration and pH were reduced in both layers. The average P-AL concentration was reduced in the topsoil. K-AL and P-AL increased in samples with low concentrations and decreased in samples with high and very high concentrations in 1989. K-HNO3 increased in the topsoil and total-N increased in the subsoil. Total-N and total-C increased in top- and subsoil with a low organic matter content. The net import of P, calculated by farm-level nutrient balances, was negativ ely correlated to the change in kg P-AL/ha in the topsoil. No such correlation was found for K.
