Flis som underlag til storfe2019-09-14
Denne rapporten omhandler den ene delen av et todelt prosjekt gjennomført av Norsk senter for økologisk landbruk. Formålet med denne delen av prosjektet var å finne ut om bruk av flis til dypstrø kan gi like god dyrevelferd som bruk av halm, og om det er forskjell på kostnader og arbeidsmengde. Det ble gjennomført et forsøk med to binger med ungdyr (kviger) på Tingvoll gard fra 11. januar til 4. april 2016, hvor dypstrø av flis og halm ble sammenlignet. Vi undersøkte dyras liggeatferd, renhet, forekomst av parasitter i dyras avføring, og strøet
og dypstrøet ble undersøkt for innhold av mikroorganismer. Resultatene fra forsøket viste at dyra hadde signifikant lengre liggetid på halm enn flis. Det var ikke signifikant forskjell på antall liggeperioder eller tid per liggeperiode. Dyra var litt renere på dypstrø av flis kontra dypstrø av halm. Parasitter fant vi svært lite av, og det var ikke forskjell mellom dypstrø av halm og flis. Det var mye muggsopp i både halm og flis, spesielt flis. Gjærsopp fant vi mye av i en prøve med halm. Det ble funnet ulike potensielt sykdomsframkallende bakterier i både halm og flis. I vårt forsøk ble det brukt mye større mengder flis enn halm, men arbeidsmengden ble størst med halm ettersom halmen tettet spaltene og det ble mer arbeid med renhold. Forsøket var et pilotforsøk med få dyr, men ga likevel en del kunnskap. Halm så ut til å være et mer behagelig underlag og ga bedre velferd for dyra, men flis kan også være et godt strømateriale som kan brukes i områder med lite tilgang på halm. Imidlertid kreves mer forskning på flis til dypstrø til storfe for å kunne dra sikrere konklusjoner ved sammenligning av flis kontra halm og for å kunne gi sikrere anbefalinger når det gjelder tilvirking av flis til strø.
This report is about one part of a two-part project conducted by Norwegian Centre for Organic Agriculture. The purpose of this part of the project was to find out whether the use of wood chip for deep bedding can provide equally good welfare as use of straw for deep bedding, and whether there is a difference between costs and workload. An experiment was conducted with two pens with young cattle of heifers at Tingvoll Gard from January 11 to April 4, 2016, where deep bedding of wood chip and straw were compared. We investigated the animals lying behaviour, cleanliness, occurrence of parasites in the animals faces, and the litter and deep bedding of wood chip and straw were examined for among other things, the content of microorganisms. The results of the experiment showed that the animals had significant longer lying time on straw than on wood chip. There was no difference in the number of lying bouts or lying time per bout, and no difference either in the animals’ cleanliness or parasites in their faces, which there was very little of. There was a lot of mold both in straw and wood chip, especially in wood chip. There was a lot of yeast in one of the straw samples. Various bacteria were found in both straw and wood chip. In our experiment there were used much larger amounts of wood chip than of straw, but the amount of work was biggest with straw as the straw sealed the slatted floor. The experiment can be considered as a pilot experiment as it was a small experiment with a low number of animals. Straw appeared to be a more comfortable lying surface that gave better welfare for the animals, but wood chip can also be a good material that can be used in areas with little access to straw. However, more research is needed on wood chip for deep bedding for cattle to make safer conclusions when comparing wood chip versus straw.
Gjennomføring av tiltak for å nå mål i energi- og klimaplaner for Aure, Halsa, Smøla, Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll2018-12-10
Kommunene utarbeider energi- og klimaplaner. Hovedmålet i ORKidé Krafttak var å styrke kommunenes gjennomføringskraft innenfor energi- og klimatiltak ved innføring og bruk av felles løsninger, kompetansehevingstiltak og utvikling av fagsamarbeid. Prosjektet er gjennomført i perioden 01.02.12-28.02.18. Norsk senter for økologisk landbruk har ledet prosjektet. Kommunene Smøla, Halsa, Rindal, Surnadal, Sunndal, Tingvoll og Aure har deltatt i prosjektet.
ORKide Krafttak. Gjennomføring av tiltak for å nå mål i energi- og klimaplaner for Aure, Halsa, Smøla, Rindal, Sunndal, Surnadal og Tingvoll2018-02-10
Kommunene utarbeider energi- og klimaplaner. Hovedmålet i ORKidé Krafttak var å styrke kommunenes gjennomføringskraft innenfor energi- og klimatiltak ved innføring og bruk av felles løsninger, kompetansehevingstiltak og utvikling av fagsamarbeid. Prosjektet er gjennomført i perioden 01.02.12-28.02.18. Norsk senter for økologisk landbruk har ledet prosjektet.
Kommunene Smøla, Halsa, Rindal, Surnadal, Sunndal, Tingvoll og Aure har deltatt i prosjektet. Det er gjennomført tre fagsamlinger for driftspersonell i kommunene. I en kommune ble det gjennomført et pilotprosjekt med gruppeveiledning for driftspersonell. Alle 6. klassingene i kommunene har fått opplæring i energisparing. Både elever og lærere ble kjent med hvordan vaktmesterne arbeider med energibruken i skolebygningen.
Hovedaktiviteten har vært å gjennomføre energisparingstiltak i den enkelte kommune ved bruk av Energisparekontrakter (EPC-kontrakter). EPC-kontrakter er en måte å gjennomføre energi-effektiviseringstiltak med garantert resultat. Det inngås en forpliktende avtale mellom kommunen og entreprenøren som gjennomfører tiltak for å redusere energiforbruket til kommunen. Til sammen er det gjennomført 381 tiltak med et beregnet årlig potensiale for energisparing på 7,6 GWh.
Økt egetprodusert fôr i økologisk husdyrhold2017-11-20
I mars 2017 ble det innstramminger i økologiregelverket for bruken av egetprodusert fôr. Til fjørfe og svin er det krav om at minimum 20 % av fôret skal komme fra egen virksomhet eller være produsert i regionen. Dette omfatter også kraftfôret som blir levert av fôrvirksomheter. Med region menes Norge og nærliggende områder i Norges naboland. Til drøvtyggere er kravet 60 % fôr fra egen virksomhet eller region, men da omfattes ikke fôr fra fôrvirksomhetene. Med dette som bakgrunn har Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) laget en utredning om hva kravet betyr for ulike økologiske husdyrproduksjoner og produksjon av økologiske råvarer til kraftfôr i Norge. Grunnlag for beregningene er opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret, Debio, Landbruksdirektoratet, Ingris, kukontrollen og tidligere publikasjoner om temaene. Det er enklere å dyrke karbohydratråvarer til kraftfôr i form av korn enn proteinråvarer i Norge. Derfor er det konsekvensen for andelen norskprodusert korn ved ulike krav til andel egetprodusert fôr det er gjort beregninger for. For drøvtyggerne er konsekvensene for et strengere regelverk til egetprodusert fôr vurdert. Enkeltproduksjoner omtales først før vi mot slutten av utredningen ser alle produksjonen samlet. Siden det er innført et nytt krav til andel egetprodusert fôr til fjørfe og svin og kraftfôrfirmaene kan oppfylle kravet, er det nyttig å vurdere disse to produksjonene samlet. Hvis en kun ser på økologisk egg- og slaktegrisproduksjon uten å ta hensyn til kraftfôrbehovet andre økologiske husdyrproduksjoner har, viser våre beregninger at det i 2016 var nok norskprodusert økologisk korn til å dekke kravet om 20 % egetprodusert fôr til disse produksjonene. Det forutsettes at antallet økologiske verpehøner og slaktegriser og antatt arealfordeling av kornarter er slik de var i 2016. Videre er det regnet med at 53 % av kraftfôret til høner og 65 % av kraftfôret til slaktegriser består av karbohydrater. Det var også nok økologisk korn til å dekke 20 % egetprodusert fôr om antallet økologiske høner og slaktegriser øker og utgjør hhv. 7 og 5 % av totalt antall høner og slaktegriser i 2016. Med krav om 30 % egetprodusert fôr
og økte andeler økologiske høner og slaktegriser slik at de utgjør henholdsvis 7 % og 5 % av totalt antall i 2016, må arealet med økologisk fôrhvete være minst 1,5 ganger større enn det var i 2016 og økologiske byggavlinger må være i nærheten av 330 kg/daa for å dekke kravet.
Factors affecting the concentration of Zn, Fe and Mn in herbage from organic farms and in relation to dietary requirements of ruminants2005
To obtain a general picture of the herbage zinc, iron and manganese concentrations and their relation to dietary requirements of ruminants on organic farms, we analysed soil and herbage samples from four regions in Norway. The soil median Zn, Fe and Mn concentrations were 0.18, 13 and 0.84 mg/L, respectively. The herbage median (10th-90th percentile) Zn, Fe and Mn concentrations (mg/kg) in herbage in the first cut were 19 (14-34), 50 (36-88), 34 (22-86) and in the second cut 21 (16-37), 84 (52-171) and 66 (36-205), respectively. The results of mixed model analysis of herbage Zn, Fe and Mn indicate that soil pH, soil texture, soil mineral concentration and botanical composition are the most influencing factors. We conclude that Zn, Fe and Mn did not limit plant growth, and that the herbage concentrations, except for Zn, were sufficient to meet the dietary needs of ruminants on organic dairy farms. To obtain a general picture of the herbage zinc, iron and manganese concentrations and their relation to dietary requirements of ruminants on organic farms, we analysed soil and herbage samples from four regions in Norway. The soil median Zn, Fe and Mn concentrations were 0.18, 13 and 0.84 mg/L, respectively. The herbage median (10th-90th percentile) Zn, Fe and Mn concentrations (mg/kg) in herbage in the first cut were 19 (14-34), 50 (36-88), 34 (22-86) and in the second cut 21 (16-37), 84 (52-171) and 66 (36-205), respectively. The results of mixed model analysis of herbage Zn, Fe and Mn indicate that soil pH, soil texture, soil mineral concentration and botanical composition are the most influencing factors. We conclude that Zn, Fe and Mn did not limit plant growth, and that the herbage concentrations except for Zn, were sufficient to meet the dietary needs of ruminants on organic dairy farms.
Status of selenium and vitamin E on Norwegian organic sheep and dairy cattle farms2005
Herbage selenium ( Se) concentration is generally low in Norway. It is unknown whether feeding practices on Norwegian organic farms fulfil the dietary needs of Se and vitamin E for sheep and dairy cattle. Therefore we analysed Se in soil and herbage, and Se and vitamin E in animal blood in the indoor feeding season at 14 organic dairy and 14 organic sheep farms. The herbage Se concentration was low. Approximately 50 and 35% of all samples in the first and second cut, respectively, had Se concentrations below the detection limit of 0.01 mg/kg dry matter (DM). The median (10th, 90th percentile) Se concentrations were < 0.01 ( < 0.01, 0.03) and 0.02 ( < 0.01, 0.06) mg/kg DM in the first and second cuts, respectively. Whole blood Se concentrations were 0.10 (0.04, 0.15) mu g/g in dairy cattle and 0.14 ( 0.03, 0.26) mu g/g in sheep. Vitamin E concentrations were 4.2 (2.7, 8.4) mg/l in dairy cattle and 1.3 (0.9, 2.4) mg/l in sheep. None of the soil or plant variables explained the variation in herbage Se concentration, although Se in soil and plant tended to be correlated. Herbage Se concentration was inadequate to meet the dietary Se requirements. Vitamin E requirement was only met in dairy herds. We recommend Se and vitamin E supplementation to ruminants on organic farms. Herbage selenium (Se) concentration is generally low in Norway. It is unknown, if feeding practises on Norwegian organic farms fulfil the dietary need of Se and vitamin E to sheep and dairy cattle. Therefore, we analysed Se in soil and herbage, and Se and vitamin E in animal blood in the indoor feeding season at 14 organic dairy and 14 organic sheep farms. The herbage Se concentration was low. Approximately 50 and 35 % of all samples in the first and second cut, respectively, had Se concentrations below the detection limit of 0.01 mg/kg dry matter (DM). The median (10th, 90th percentile) Se concentrations were
Copper, molybdenum and cobalt in herbage and ruminants from organic farms in Norway2005
To evaluate the animal nutritional status of copper, molybdenum and cobalt on Norwegian organic farms, soil, herbage and animal blood samples were collected from 27 dairy and sheep farms and analysed for Cu, Mo and Co. The herbage median (10th - 90th percentile) Cu, Mo, and Co concentrations (mg/kg DM) and the Cu: Mo ratio in the first cut were 5.3 (3.9 - 6.8), 1.5 (0.6 - 4.8), < 0.05 ( < 0.05 - 0.08) and 3.8 ( 1.1 - 8.3) and in the second cut 7.0 ( 5.7 - 9.3), 3.3 ( 1.6 - 10.1), 0.06 ( < 0.05 - 0.15) and 2.0 (0.8 - 5.2), respectively. The results of mixed model analyses of herbage Cu and Mo indicated that soil pH, soil organic matter content, herbage botanical composition, yield and phenological stage of timothy at harvest mostly influenced the herbage micronutrient concentration. We conclude that plant growth was not limited by the supply of Cu, Mo or Co, but the herbage mineral nutrient concentration alone was not balanced to meet the dietary needs of ruminants. Supplements of mineral nutrient mixtures and/or concentrates fortified with Cu and Co are required to ensure sufficient supply for ruminants. To evaluate the animal nutritional status of copper, molybdenum and cobalt on Norwegian organic farms, soil, herbage and animal blood samples were collected from 27 dairy and sheep farms and analysed for Cu, Mo and Co. The herbage median (10th-90th percentile) Cu, Mo, and Co concentrations (mg/kg DM) and the Cu:Mo ratio in the first cut were 5.3 (3.9-6.8), 1.5 (0.6-4.8),
Fôring og stell av storfe2002
Bidragsytere:
Dag Breines, Beate Furuto Folgerø, Lise Grøva,
Ingrid Haug, Magne Mo, Morten Røe, Aud Solberg,
Turid Strøm, Team storfe
Boka omhandler temaer innen storfedrift i Norge i dag. Den tar for seg temaer som blant annet kalveoppdrett, fôring, selvrekrutterende kjøttproduksjon, valg av kjøttferase, bruksdyrkryssing i mjølkebesetninger og skitne storfeslakt - hudkvalitet. Boka gir også en kort innføring i avl på kjøttfe og NRF. Klassifisering av storfekjøtt og kjøtt generelt, kjøttets kjemiske og fysiske sammensetning og hvordan dette påvirker kjøttkvaliteten, blir også beskrevet i boka. Boka tar videre for seg fôring på mjølkeku. Sentrale emner er mjølkesyntesen og forhold som påvirker mjølkeytinga og kjemisk sammensetning av mjølka, næringsbehovet i mjøkeproduksjonen, fôrgrunnlaget, fôropptaket og praktisk fôrplanlegging. En del sjukdommer som er sterkt knyttet til ernæring og fôring blir også omtalt. Om lag 50 sider omtaler emnet økonomi i produksjon av mjølk og storfekjøtt. Boka tar også for seg økologisk storfehold, kjøtt-og mjølkeproduksjon samt opppdrett av kalv og kvige, med hovedvekt på fôring, avl, driftsopplegg og helse. Boka er skrevet med tanke på undervisning i teknisk fagskole, fordypning husdyr. Læremidlene til Tekniske fagskole, linje naturbruk, vil foreligge både i bokform og på Internett (www.gan.no).
