Røtter I Potter Sådd 1 Mars Bilde 24 Mai 2016 14

Den vanskelige resirkuleringa

Forsker Anne-Kristin Løes ved NORSØK, Norsk senter for økologisk landbruk er overbevist om at sikre metoder for resirkulering er viktig for å få nok mat i framtida. Jorda trenger næring for å forsyne plantene. Det plantene trenger kan vi blant annet finne i kloakk og kompost.

Selv om vi vet at det er viktige stoffer som fosfor og nitrogen i kloakk og kompost, finnes en del hindringer. Tungmetaller, sykdomsframkallende organismer (patogener) og rester av sprøytemidler og miljøgifter hører med til hindringene, forteller Løes.

Gjødsel av nyrestein




Det arbeides med å finne metoder for å felle ut fosfor fra kloakk. Fosfor et viktig gjødselstoff og uten fosfor og nitrogen vokser ikke plantene.

-Det er betydelige mengder fosfor tilgjengelig i kloakk og annet organisk materiale, men vi må utvikle sikre metoder for å få tak i det, sier Løes. Hun mener det er viktig å arbeide med teknologi og nye metoder, men også med lover og regelverk. Selv arbeider Løes innen økologisk landbruk, der hun ønsker at regelverket skal rettes mer inn mot resirkulering.

Et spennende produkt er struvitt, som blir utfelt fra urin. Det er faktisk det samme som nyrestein. Struvitt inneholder store mengder fosfor. Fosfor er en knapp ressurs. I økologisk brukes ofte råfosfat, men råfosfat er tungt tilgjengelig for plantene. Fosfor som blir brukt i kunstgjødsel til det konvensjonelle landbruket er en begrensa ressurs, og prisen er stigende. Produksjon av struvitt til gjødsel blir satt i gang i mange land, også i Norge, og kan vise seg å bli lønnsomt.

Mål og middel

Økologisk landbruk bygger på internasjonale prinsipper innen helse, økologi, rettferdighet og varsomhet. Det er utvikla et internasjonalt regelverk for å nå måla innen økologisk landbruk. Det burde vært bedre tilrettelagt for resirkulering i dette regelverket, mener Løes. Hun har gått gjennom EU sitt regelverk for økologisk produksjon, og sammenliknet eksisterende regelverk med et forslag til reviderte regler som skal gjelde fra juli 2017. Et rådgivende ekspertutvalg anbefalte nylig at struvitt skal godkjennes til bruk i økologisk landbruk, men så lenge regelverket kun tillater tungt løselige mineraler til gjødsling og jordforbedring er det usikkert om struvitt vil komme i konflikt med dette. Hvem skal bestemme hvor grensa går mellom lettløselig og tungt løselig?

Anne-Kristin Løes peker videre på at i praksis er det stor forskjell mellom nasjonale regler i håndteringen av kloakk, råtnerest fra biogass, konvensjonell husdyrgjødsel og andre fosforkilder. I Sveits og Østerrike er et flertall av økobøndene tilsluttet organisasjoner med mye strengere regler for hva som er lovlig å bruke ved økologisk dyrking enn EU-regelverket. I Sveits er det et generelt forbud mot lov å bruke kloakkslam som gjødsel, både i økologisk og konvensjonell dyrking. En viktig begrunnelse er at dyr som beiter får i seg mye jord, og at uheldige stoffer fra kloakkslam dermed kan komme inn i næringskjeden. I Sveits og Østerrike kvitter man seg med slammet ved å brenne det, og jobber mye med hvordan asken kan utnyttes til fosforgjødsel.

-Når slammet brennes forsvinner både organisk materiale og næringsstoffer som kunne gjort nytte for seg i jorda, sier Løes

Det finnes som sagt teknologi som feller ut fast fosfor som kalsiumfosfat eller struvitt, og det er mulig å rense ut fast fosforgjødsel fra asken etter brenning av slam. Slike produkter vil inneholde mindre patogener, tungmetaller og miljøgifter enn kalket slam. Men det er vanskelig å ta vare på alle næringsstoffene ved en slik behandling, den er energikrevende, og nitrogen og karbon forsvinner opp i,mlufta i stedet for å komme plantene til nytte forklarer Løes.

Den robuste jorda

Ved København Universitet det pågår et langvarig forsøk som ser på hva som skjer med jorda når man gjødsler med ulike typer organisk gjødsel, både husdyrgjødsel og avfallsprodukter. Prosjektet heter «CRUCIAL: Closing the rural-urban nutrient cycle».Her studeres blant annet hva som skjer med jorda over lang tid når en bruker kloakkslam, kompost av matavfall, husdyrgjødsel og mineralgjødsel.

- En av tankene mine da vi startet prosjektet i 2003, var å få bekrefta at fremmedstoffer påvirker mikrolivet sterkt når vi gjødsler med store mengder slam og kompost. Men jeg tok feil, sier professor Jakob Magid ved Universitet i København Universitet. - Det viser seg at mikrolivet i jorda er overraskende stabilt og ikke blir påvirka selv av store mengder kloakk og slam.

- Kloakkslammet i Danmark inneholder også mye mindre miljøgifter i dag enn bare for 30 år siden. Det er nok fordi regelverket er strengere og bedrifter og husholdninger er mer bevisste, mener Magid. Han synes en skal overveie å tillate å bruke slam og kloakk som gjødsel både i økologisk landbruk. I dag er det tillatt å bruke kloakkslam i visse produksjoner både i Danmark og Norge.

Mikrolivet i jorda forandrer seg faktisk mer ved forskjellige årstider enn gjennom de ulike måtene å gjødsle på, forteller han.

Resistente bakterier og tungmetaller

I prosjektet «CRUCIAL: Closing the rural-urban nutrient cycle»har en også undersøkt jorda for resistente og sykdomsframkallende bakterier. I husdyrgjødsel og kloakk kan en finne resistente bakterier.

Vi undersøkte jorda for resistente bakterier tre uker etter gjødsling og seks uker etter gjødsling, forteller Magid. Etter tre uker fant forskerne resistente bakterier, men etter seks uker var der ingen forskjell til den ubehandlede jord.

Ved forsøket i Danmark undersøker en også rester av tungmetaller. Professor Jakob Magid ved Universitet i København Universitet har nettopp levert en vitenskapelig artikkel om tungmetaller i jord.

-Vi har tilført jorda like mye kloakkslam som en det ville bli gjort i løpet av 100 år i virkeligheten, allikevel inneholder ikke jorda stor økning av mengde tungmetaller, og det var minimalt opptak av tungmetaller i plantene, sier Magid.


Artikkelen fortsetter under

Forskjell på struktur

Den store forskjellen mellom gjødsling med mineralsk og organisk gjødsel er hvordan strukturen på jorda utvikler seg. Ved bruk av kompost, slam og annen karbonrik gjødselutvikler jorda seg til å bli mer porøs.

-En «luftig» struktur gjør at røttene til plantene lettere kan hente de næringsstoffene de trenger, sier seniorforsker Anne- Kristin Løes. Hun er overbevist om at resirkulering av næringsstoffene i kompost og slam er veien å gå, både for økologisk og konvensjonelt landbruk. Men man må være bevisst på hvor i vekstskiftet resirkulerte gjødselprodukter hører hjemme. Dyrkingssystemene må kanskje endre seg for at vi skal klare å resirkulere næringsstoffene på en god måte. Kanskje skal resirkulert gjødsel brukes på egne jorder hvor det dyrkes fôr til dyr som gir gjødsel til jorder hvor det dyrkes matvekster? Eller skal vi bruke resirkulert gjødsel til å gjødsle flerårige planter som vi i neste omgang kan bruke som gjødsel på fulldyrka jord?- Vi har et ansvar for å ta vare på ressursene på en bærekraftig måte. Derfor må vi fortsette å jobbe med dette både praktisk og innenfor våre nasjonale og internasjonale regelverk, mener seniorforsker Anne- Kristin Løes ved Norsk senter for økologisk landbruk.