Sirkulær bioøkonomi i praksis: Bruk av marine restråstoff i gjødsel2026-05-27
Greenhood: Med Trøndelag som norsk eksempel skal dette EU-prosjektet redusere overskuddet av N og P fra landbruk og akvakultur.
Circulizer: Målet er å undersøke hvordan fiskeslam kan bli til verdifull gjødsel og klimanøytral energi, samtidig som vi verner miljøet.
Recycling marine residues: Field results from blue-green fertilizer trials2025-10-06
The Circulizer and Greenhood projects explore innovative ways to transform marine residues, such as fish sludge (FS), into renewable energy and sustainable fertilizers. Two field trials were established to evaluate the effects of five blue-green fertilizers on grass yield and quality: cattle slurry (CS), non-digested FS + CS (1:9), anaerobically digested (AD) FS + CS, the liquid fraction of separated AD, and an N-enriched version of the liquid fraction. First-year results (2024) showed that fertilizers containing marine residues were rich in phosphorus (P) and zinc (Zn), which may limit their application rates on agricultural land. Anaerobic digestion improved nitrogen (N) use efficiency, leading to higher yields and greater N (protein) uptake. Replacing mineral fertilizers with blue-green alternatives resulted in comparable yield and protein levels, highlighting their potential in sustainable agriculture. Results from 2025 will be available in the meeting.
Skitgass. Klimagassutslipp fra bløtgjødsel2025-01-20
Hovedmålet for prosjektet SkitGass med hjelpeprosjekt var å identifisere muligheter til å redusere utslipp av klimagasser fra husdyrgjødsellager. Vi undersøkte gjødseltemperatur i 16 gjødsellagre og klimagassutslipp i 8 av dem (to kjellere, to åpne kummer med ny gjødsel ovenfra, to kummer med tak og ny gjødsel nedenfra og to lagre med biorest). Vi fant at det var kjølig i gjødsellagrene med en gjennomsnittstemperatur på 8,4 °C i årene 2022 og 2023. Selv om sommeren var temperaturen sjelden over 15°C. Gjødsla var varmest i august med en gjennomsnittstemperatur på 13,8°C i 2022. Det var stor variasjon mellom gjødsellagrene i vanninnhold og skorpedannelse. Gjennomsnittlig innhold av organisk materiale (VS) i gjødsla varierte fra 2,5 til 6,6 % VS. Det var lavest VS % i biorest fra biogassreaktor, og i en kum uten tak. Metan (CH4) var den gassen som betydde desidert mest for utslipp av klimagasser fra lager for bløtgjødsel. Det var store variasjoner i utslipp av metan både mellom gjødsellager og gjennom året. Medianverdi for alle målinger var 4,1 mg CH4-C per kg VS i løpet av en time. Det var lavest utslipp av metan (1,1-1,2 mg CH4-C per kg VS og time i medianverdi) der det var høy konsentrasjon av VS i selve bløtgjødsla (gjødsel uten skorpe eller under skorpa). Kalk kan muligens spille en rolle her. Vi fant også lavere utslipp av metan ved tjukk, porøs skorpe. Per kg VS var det ikke lavere utslipp fra biorest enn fra ubehandlet gjødsel. Tilsetting av fersk gjødsel eller annet energirikt materiale som urea/olje-produkt gir stor øking i metanutslipp fra lager for biorest. Det er spesielt viktig å ha effektive tiltak for å kjøle ned biorest før lagring. Bedre grunnlagsdata for modeller for vurdering av ulike tiltak er nødvendig.
Tiltak for reduserte utslipp fra gjødsellager: Lav temperatur i gjødsellageret; Tak over gjødsellager og tilførsel av ny gjødsel nedenfra; surgjøring; tett lager og oppsamling av gass fra gjødsel eller biorest; god utråtning av biorest og nedkjøling før lagring. Tiltak som trenger mer forskning: Høyt innhold av VS i kombinasjon med tilførsel av lett tilgjengelig kalk; separering av bløtgjødsel og biorest; tilførsel av finfordelt luft nedenfra.
Steg for steg - biogass2024-09-16
Denne rapporten samordner informasjon om hvilke offentlige instanser man må forholde seg til og søke, og hvilken dokumentasjon og hvilke rutiner man bør få på plass ved etablering av et biogassanlegg. Rapporten har rettet seg mot hva som gjelder for gårdsbiogassanlegg. Regelverket skiller seg på noen punkter fra det som gjelder for større anlegg og industrianlegg
Gjødsel- og substratkunnskap for biogassproduksjon. Råd for prøvetaking, metanpotensial og variasjon i metanpotensial for gjødsel og andre substrater2024-08-15
Dersom man skal bygge et biogassanlegg basert på husdyrgjødsel eller samle gjødsel fra flere gårder til et større anlegg bør man foreta en vurdering av egenskapene til gjødsla. Innholdet av organisk materiale per volum som kan omdannes til biogass vil kunne variere betydelig på gården i løpet av året og mellom gårder med ulike gjødselsystem og ulikt driftsopplegg. Dette vil igjen ha betydning for mengde produsert energi og lønnsomheten i slike anlegg. Rapporten beskriver hvordan gjødselprøver bør tas, behandles og sendes. Resultatene fra gjødselprøver tatt fra ca. 50 gårder er vurdert mot tilgjengelig informasjon for type gjødselsystemer, lagringstid og vannforbruk. Egenskapene og praktisk bruk av andre aktuelle substrater for biogassproduksjon er også beskrevet. Data fra 2 etablerte biogassanlegg er innhentet for å vise hvordan og i hvor stor grad det organiske materialet brytes ned i forbindelse med biogassprosessen.
Gjødsel – og substratkunnskap for biogassproduksjon2024-06-26
Dersom man skal bygge et biogassanlegg basert på husdyrgjødsel eller samle gjødsel fra flere gårder til et større anlegg bør man foreta en vurdering av egenskapene til gjødsla. Innholdet av organisk materiale per volum som kan omdannes til biogass vil kunne variere betydelig på gården i løpet av året og mellom gårder med ulike gjødselsystem og ulikt driftsopplegg. Dette vil igjen ha betydning for mengde produsert energi og lønnsomheten i slike anlegg. Rapporten beskriver hvordan gjødselprøver bør tas, behandles og sendes. Resultatene fra gjødselprøver tatt fra ca. 50 gårder er vurdert mot tilgjengelig informasjon for type gjødselsystemer, lagringstid og vannforbruk. Egenskapene og praktisk bruk av andre aktuelle substrater for biogassproduksjon er også beskrevet. Data fra 2 etablerte biogassanlegg er innhentet for å vise hvordan og i hvor stor grad det organiske materialet brytes ned i forbindelse med biogassprosessen.
Fertilizer quality of anaerobic digestate produced from marine residual resources (CIRCULIZER)2024-06-10
The access to marine residual resources is large in Norway, yet its use in agriculture remains limited. Circulizer project aims to improve the circularity between the blue and green sector, by increasing the knowledge of the use of marine residues (i.e. fish sludge and fish silage) for biogas production and its effects on the fertilizer quality (digestate) and environment. While the quality of digestate from food waste and animal manure has been extensively studied, the impact of incorporating increasing proportions of new marine residual resources remains to be investigated. To be able to substitute mineral fertilizer with digestate derived from marine residues, farmers require knowledge of its nutrient composition and availability. In contrast, biogas plant operators need assurance of a market for both biogas and digestate before investing in new facilities. Circulizer will run lab and field scale experiments where the biogas process performance and digestate quality will be assessed. Expected outcomes are: (i) Enhancing the green transition and circularity of Norwegian food production by recycling valuable nutrients from fish production for agricultural use; (ii) Ensuring environmental safety by addressing concerns related to heavy metals and organic pollutants; (iii) Increasing the utilization of marine residual resources for biogas production; (iv) Supporting the growth of the fish farming industry in Norway by improving waste treatment and recycling options for unavoidable residual resources, thereby facilitating increased fish production and nutrient recycling
Biorest2024
RIBI Bioenergi har hatt gårdsanlegg siden 2019. Gjødseleffekten av husdyrgjødsel (blanding av storfe og gris) og biorest med husdyrgjødselblandingen som substrat i biogassanlegg er studert i vekstsesongene 2021-2023 (Figur 1). NLR Nordvest har hatt ansvaret for gjennomføring av forsøkene.
Grendeanlegg Svanem Biogass2024
Svanem Biogass har et grendeanlegg på Hellandsjøen i Trøndelag. Anlegget startet opp i desember 2022, og er bygd med støtte fra Innovasjon Norge. Anlegget har til nå brukt en
blanding av husdyrgjødsel og fiskeslam som substrat for biogassproduksjonen. Husdyrgjødsla leveres fra 12 gårdbrukere, som igjen mottar biorest fra anlegget. Fiskeslam mottas fra 5 settefiskanlegg i området.
Tilrettelegging Testsenter RIBI Bioenergi2024
RIBI Bioenergi har hatt gårdsbiogassanlegg siden 2019. I 2022/2023 har RIBI med støtte fra Innovasjon Norge bygget en egen reaktor for å kunne drive med testing/utprøving for biogass. Dette prosjektet har sett på utråtning av en blanding av husdyrgjødsel fra storfe og gris, og fiskeslam fra Salmon Evolution. Prosjektet har fulgt opp anlegget med en kombinasjon av onsite analyser og analyser ved biogasslaben på Ås. Annet analyseutstyr for fremtidig testvirksomhet har blitt vurdert. Produksjonen med fiskeslam er fulgt i ca. 1 års tid. Egenskapene til gjødsel og fiskeslam er analysert, og påvirkning på gassproduksjon og prosesstabilitet studert. Innhold av nitrogen i fiskeslam er avhengig av avvanningsgrad. Innholdet av nitrogen påvirker igjen grad av inhibering av biogassprosessen og innhold av næringsstoffer i bioresten. Resultatene fra prosjektet har blitt brukt til informasjonsutveksling mellom blå og grønn næring, og nye biogassaktører.
Oppstart av biogassanlegg2023
Når delene til anlegget er på plass, er man klar til oppstart. Denne rapporten tar for seg i korte trekk oppbygging av kultur i reaktoren, opptrapping av innmating av substrat og tilpasninger for å sikre stabil drift av anlegget Leverandøren er sentral i oppstartsfasen. Overlevering skjer gjerne etter oppstart er gjort og anlegg kommet i drift. Kjøpekontrakten bør tydelig avklare ansvarsforhold i forbindelse med oppstart. RIBI Bioenergi og NORSØK sitt anlegg på Tingvoll gard er i hovedsak brukt som eksempel.
Drift av biogassanlegg2023
Når anlegget er kommet over i stabil drift må rutinene følges, drift dokumenteres og tidsbruken reduseres. Å være i forkant med tanke på daglig drift, spesielt gassrensing og drift av gassmotor/ gasskjel vil redusere behovet for vedlikehold, og gi økt levetid på komponentene i anlegget. Produksjon og prosessenergibehov er dokumentert for anlegget til RIBI Bioenergi fra 2020-2022. Anlegget produserer strøm og varme som dekker strømbehov i fjøs samt varmebehov i grisefjøs, oppvarming av vann til melkeroboten og oppvarming av drikkevann til kyrne. I driftsfasen ligger det muligheter for forbedret drift, dvs. økt gassproduksjon eller gassproduksjon tilpasset behov, samt reduserte energikostnader for drift av anlegget.
Forprosjektering av gårdsbiogassanlegg2022-10-19
Denne rapporten tar for seg forprosjektering av gårdsbiogassanlegg og er tenkt å fungere som et oppslagsverk for den som tenker å etablere eget anlegg. Etablering av et gårdsbiogassanlegg er relativt omfattende, og det er behov for å gjøre detaljert kartlegging av ressursgrunnlaget og mulighetene for bruk av produsert energi og biorest. En må spesielt vurdere infrastruktur for gjødsel frem til biogassanlegget da dette er det viktigste grunnlaget for mulig produksjon. Det er en del forskjeller mellom leverandører og løsninger de tilbyr. Etterspør derfor referanser fra ferdigstilte anlegg. Etablering av et gårdsbiogassanlegg krever i tillegg at man forholder seg til ulike lover og mange ulike offentlige instanser med mange ulike krav som må oppfylles. Kravene og steg for steg hvilke instanser og avklaringer man gjør er strukturert i rapporten.
Klimagassutslipp fra utendørslager for bløtgjødsel fra storfe2021-04-30
Det er et mål å redusere klimagassutslipp relatert til jordbruket. Bedre gjødselhandtering og fermentering av bløtgjødsel i biogassanlegg er foreslått som tiltak som vil bidra til dette. En stor utfordring for estimatene i det nasjonale utslippsregnskapet er at det er gjort svært få målinger under norske forhold på utslipp av lystgass (N2O), ammoniakk (NH3) og metan (CH4). Fordi utslipp av alle gasser øker med temperatur og fordi temperaturen jevnt over er lavere i Norge enn i mange andre land, er det viktig å få mer kunnskap om hvor store de faktiske utslippene er ved ulik temperatur og lagerforhold av husdyrgjødsel i Norge. Derfor har vi i 2019 og 2020 målt utslipp av klimagasser fra utendørs gjødselkummer med storfegjødsel. I 2019 var det tre kummer som ble undersøkt og i 2020 ble antallet utvidet til fem. To av gjødselkummene var åpne, to hadde tak og en Plany flytedekke. Alle var plassert på gårder med melkeproduksjon. Metodikken vi brukte for å ta gassprøver fra gjødselkummene var basert på tysk utstyr for å måle gassutslipp fra vandige overflater med et kammer som samler opp gass kombinert med gassprøvetaking ved hjelp av sprøyter. Gassprøvene ble analysert for innhold av CO2, CH4 og N2O ved hjelp av gasskromatograf. I tillegg ble temperaturen i gjødsla målt i to ulike dyp, det ble tatt gjødselprøver fra kummene, prøver av eventuell skorpe og tykkelsen på skorpe ble målt. Gjødselprøvene ble analysert for næringsinnhold og pH. Det var utfordringer med temperaturregisteringer. En del sensorer og loggere tålte ikke forholdene i gjødsellageret over tid eller ble ødelagt på andre måter. Ved 150 cm dyp var temperaturen i gjødsla ganske stabil. Gjødsla var kaldere enn lufta når det var varmt i lufta og varmere når det var kaldt i lufta. Vi registrerte aldri høyere temperatur i gjødsellageret enn 15°C.Av utslippene vi registrerte var det metanutslipp som betydde mest for global oppvarming. Målt i CO2 ekvivalenter var utslippene av CO2 og N2O svært mye lavere enn CH4 utslipp. Gjennomsnittlig utslipp av metan fra gjødselkummene var 12 g CH4 per m3gjødsel per døgn (variasjon 0,1 – 28). Dette er i samme størrelsesorden som resultater fra andre skandinaviske undersøkelser. Når lufttemperaturen var under 14 °C, var metanutslippene lave. Metanutslippene per enhet organisk stoff (VS) var høye når det var lite gjødsel i kummen i forhold til overflaten samtidig som det var varmt. Det var tendens til lavere metanutslipp per enhet organisk stoff ved økende mengde gjødsel, og når gjødsla ble tilført i bunnen av kummen. Lave registrerte utslipp av metan der ny gjødsel ble tilført i bunn selv ved høy lufttemperatur kan skyldes at temperaturen i gjødsla har holdt seg lavere da det var store kummer og det ikke ble tilført ny gjødsel ovenfra.Vi hadde forventet høyere tørrstoffinnhold og porøsitet i skorpa og lavere metanutslipp der ny gjødsel ble tilført i bunn og det samtidig var tak over kummen som beskyttet mot nedbør, men våre undersøkelser kan så langt hverken bekrefte eller avkrefte dette. Årsaken til lave utslipp av lystgass var sannsynligvis at det enten ikke var skorpe på gjødsla eller skorpa var våt og kompakt og dermed ikke porøs selv under tak. Ammonium ble dermed ikke oksidert til lystgass. Sannsynligvis av samme årsak, fant vi heller ikke reduserte metanutslipp med økende skorpetykkelse som vi hadde forventet, da skorpa heller ikke var porøs nok til at CH4 ble oksidert og dermed omdannet til CO2. Teoretiske studier av biogassanlegg og noen målinger gjort i Norge og i utlandet understreker behovet for tett oppfølging av etablerte biogassanlegg. Det vil si gjøre målinger og justeringer for drift og bruk av biorest slik at man oppnår beregnet og ønsket positiv effekt på klimaet. Ved å lagre bløtgjødsel og biorest kjølig, kan utslippene av metan og ammoniakk begrenses. Praktiske råd kan være å minimere mengden gjødsel i kummen om sommeren, og når ny kum skal bygges grave den ned og sørge for at gjødselkummen er mest mulig i skygge. Total tømming av lagret og rengjøring innen ny påfylling kan være en effektiv strategi for å redusere utslipp av metan. Årsaken er at gjødselresten kan fungere som et inokolum og stimulere metandannelsen når lagret fylles med fersk gjødsel. Ved biogassanlegg er metanproduksjonen allerede stimulert når
bioresten kommer inn i lageret. Nedkjøling eller tett kum er derfor ekstra viktig her. Surgjøring av bløtgjødsel til ca pH 5,5, oftest med svovelsyre, reduserer både NH3- og CH4-utslipp under lagring. Surgjøring er hittil ikke mye brukt i Norge da det har praktiske utfordringer.Tak eller dekke på gjødselkummene hindrer nedbør i kummen, og dermed øker lagerkapasitetensamtidig som det blir mindre vann som må kjøres ut. Hvor mange timer kjøring som spares ved utkjøring av gjødsla avhenger av størrelsen på gjødselkummen, størrelse på gjødselvogna og avstanden til arealene som skal gjødsles. Økonomisk kostnad til tak eller dekke avhenger av diameteren på kummen. Kostnaden med å montere tak på en kum med diameter på 25 meter var ca 340 000 kr (regnet i 2020-priser).
Fish waste as fertiliser2021-04-16
In organic farming systems, soil-plant systems fertility is sustained by recycling of nutrients through the addition of organic inputs and nitrogen fixation by clover and other legumes. Several of the nutrients in fertilisers are limited resources. Thus, it is crucial to recycle nutrients from various value chains so that in the future also one can produce fertilisers that ensure good plant crops in both conventional and organic agricultural production.The fishing industry produces large amounts of fish waste. In 2018 in Norway, about 40% of fish waste was not utilised, which is a substantial amount. Fish waste such as fish backbones and bones-rich heads constitute an important source of phosphorus and calcium. We applied fish waste (fish sediments, conserved with formic acid) that originates from the white fish industry in our field experiments with ryegrass, oats, and leek. Fish sediments showed a quick and good effect on the growth of plants. However, to apply as a fertiliser, the fish sediments need to be dried to remove moisture, reduce odour and deterioration rate. The drying method/drying temperature can affect the pH, total nitrogen, and ammonium nitrogen concentrations. In this project, we investigated how the fish waste (fish sediments and minced fish backs)are affected by the drying in a cabinet, adjusted to temperatures 25C, 40C, and 80C with and without air-circulation, and by drying in a freeze dryer and a microwave oven. We studied how different drying temperatures affect the sample weight over time and which method was most effective. Additionally, we also investigated how different methods of drying can affect the pH and the concentrations of total nitrogen and ammonium nitrogen in fish sediments and minced fish backs.Altogether, cabinet drying with air-circulation was found to be more effective as compared to drying without air-circulation for both fish sediments and minced fish backs, particularly in terms of reduction of moisture/weight reduction over time and also the appearance of the material. The dried samples of fish sediments showed slightly higher pH values (4.8 – 5.3) compared to wet fish sediments (pH 4.5). Contrary, the dried samples of minced fish backs showed equal or slightly lower pH values (6.7 – 7.1) compared to wet minced fish backs (pH 7.1 or pH 7.5). The drying temperature and the drying with- and without air-circulation also affected the concentrations of total nitrogen and ammonium nitrogen. The samples of fish sediments dried at 25C with air-circulation showedthe lowest concentrations of total nitrogen and ammonium nitrogen. The samples of minced fish backs dried at different temperatures with- or without air-circulation showed minor differences for the concentrations of total nitrogen. Though, for ammonium nitrogen, some variations were observed among samples, where microwave oven-dried samples showed the greatest concentration. Algae fibre, bottom ash, and crab shells are residual raw materials (RRMs) that are/can become available in Møre og Romsdal/Trøndelag. These materials possess suitable concentrations of some of the macronutrients, such as potassium, sulphur, calcium, and magnesium, and can be utilised as additives to fish waste or other fertilisers. However, these materials also contain toxic elements, such as cadmium, chromium, zinc, arsenic and lead. Regulations about fertilisers of organic origin have specific limits for heavy metals contents as a basis for classifying fertilisers. In crab shells, the concentration of arsenic was a bit over the proposed limit of quality class I soil amendment products. Algae fibre had a concentration of arsenic at the border level of the proposed limit of quality class III and cadmium in class II. Bottom ash showed contents of heavy metals zinc, nickel, cadmium, and copper higher than for quality class 0. Neither fish waste nor other RRMs have sufficient amounts of nitrogen, phosphorus, and potassium to give a fertilisation combination that can fulfil grass-clover ley, oats, and leekrequirements. Fish sediments and minced fish backs can be applicable in certain conditions such as ack of phosphorous in the soil. The bottom ash can be applied as an additional fertiliser when there is a lack of potassium and phosphorus in the soil.
By performing calculations, we found that RRMs: fish sediments, minced fish backs, algae fibre, bottom ash, and crab shells in combination with cattle manure or commercially available fertiliser Eco 16-1-0 can accomplish the nutritional requirements of an organically cultivated oat, leek and grass-clover ley with two harvests with middle levels of clover.
Fish sediments / minced fish backs or algae fibre, bottom ash, and crab shells can give a good fertiliser effect but must be mixed with other fertilisers to balance the primary nutrients. The contents of some of the heavy metals are too high in these materials and cannot be applied without any processing.
Energiforbruk i melkefjøs2021-02-19
Med mer automatisering og robotikk øker energibehovet i norske melkefjøs. Samtidig utvikles det stadig ny teknologi og smarte løsninger som reduserer og optimaliserer energiforbruket. Når det kommer varm melk inn i melketanken eller fôret til en hel besetning skal klargjøres og fordeleskreves det mye energi på kort tid. For bonden gir det lavest strømregning å spare energi og holde samlet effektforbruk lavest mulig. Flytting av laster/effekttopper hindrer stor belastning på strømnettet. Det forventes at det snart kommer effekttariffer som vil resultere i økte strømutgifter i de mest belastede tidsrommene. Flytting av laster gir i tillegg økt handlingsrom med tanke på å elektrifisere maskiner og kjøretøy på sikt uten å måtte oppgradere nettet. Det kan dermed bety at bonden også slipper å dekke anleggsbidrag til oppgradering av det lokale strømnettet ved økt belastning, for eksempel ved etablering av egenproduksjon eller ny elektrifisering.Data fra tre ulike gårder med melkeproduksjon viser at det brukes mest energi om dagen og mindre om natten. Robotfjøs kan likevel ha enkelte operasjoner om natten. Det brukes mer energi i fjøsen om vinteren enn om sommeren. De fleste kyrne melker året rundt. Melketank, melking med tilhørende vasking og fôringsanlegg har størst effektforbruk. Det er besparende å unngå at disse går på full effekt samtidig. Energiproduksjon på gården kan bidra til å kutte de høyeste toppene. Med produksjon av biogass kan man i tillegg styre produksjonen etter når det er behov for energien. Mange kraftselskaper tilbyr energioptimaliseringssystem og smart styring, der laster kan skrus av og på etter forventet vær og strømpris. Det finnes også teknologi der mindre viktige laster skrus av når prioriterte apparater jobber. Dersom man flytter mer forbruk til natten må man sørge for at sikkerheten er ivaretatt med jevnlig sjekk av det elektriske anlegget og gode rutiner for brannvarsling. For å finne ut mer om energiforbruk i landbruket og hvordan man kan redusere det, må man foreta flere nøyaktige målinger og teste ut energioptimalisering og energistyring ute i en fjøs. I forlengelsen av dette arbeidet vil det være naturlig å se på andre husdyrproduksjoner som svin og kylling, som har et større varmebehov. Det er også aktuelt å se mer på forskjeller mellom økologisk og konvensjonell drift.
Energikartlegging i fjørfe- og griseproduksjon2021
Økt fokus på klimaendringer og gode støtteordninger gjør at flere vurderer fornybare energiløsninger i fjøset. Det finnes mangevarmeløsninger å velge mellom. Valget er avhengig av blant annet type drift, energiforbruk, sesongvariasjon og økonomi. Fjørfe og gris behøver oppvarmede rom. Varme- og kjøleløsninger vil påvirke husdyras helse og velferd. En god varmeløsning sørger for riktig temperatur, mulighet for ventilasjon uten trekk. Dyr som går ute krever i mindre grad tilrettelagt oppvarming, men behøver for eksempel oppvarmet drikkevann i vintersesongen.
Grønne verdikjeder med utgangspunkt i biogassproduksjon fra fettrike råstoff2021
Produksjon av biogass er et viktig tiltak både for redusering av klimagassutslipp og resirkulering av næringsstoffer. Det kan også være en inntektskilde for bønder og skaper positive økonomiske ringvirkninger i distrikta. Dette prosjektet tok utgangpunkt i to biogassanlegg under planlegging eller utbygging og substratene som er tilgjengelig i nærområdet: meierislam, ullvaskevann, og grillfett. Det ble gjennomført labskala forsøk på disse substratene i kombinasjon med husdyrgjødsel under ulike forhold. Det ble også gjort en økonomisk vurdering av biogassanlegg på ulike størrelser som tar imot disse substratene, og av samlokalisering av et ullvaskeri i kombinasjon med et biogassanlegg og andre bedrifter på Tingvoll, et tettsted i Møre og Romsdal. Samarbeidspartnerne i prosjektet var NIBIO, NORSØK, Tingvoll Ull, Hustadvika Biokraft, Tine Elnesvågen, og Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Resultatene fra biogassforsøket viser at ullvaskevann og meierislam gav generelt lavere gassutbytter enn grillfett, både i biometanpotensiale test og i kontinuerlige reaktorer. Noe av forklaringen på lavt metanutbytte kan være at både ullvaskevann og meierislam brukt i denne testen hadde høyt vanninnhold (tørrstoffinnhold rundt 1%), var lite energikonsentrert, og hadde relativt lave fettsyrekonsentrasjoner. En annen forklaring kan være synergistisk inhibering grunnet kombinasjonen av enkelte fettsyrer og ammoniakk. Det ble målt høyest metanutbytte fra ullvaskevann og meierislam (henholdsvis 200-250 og 150 – 200 mL metan / g VS) når mengden av
disse substratene tilsatt reaktorene var 150-200 mL og på driftstemperatur 41 og 55 C. Maksimum utbytte til grillfett var 300 mL metan /g VS når det var tilsatt 300 mL til reaktoren. Økt driftstemperatur vil gi økt enzymaktivitet og nedbrytningsgrad med påfølgende økt metanutbytte i biogassreaktorer med lav belastning. Dette er sannsynligvis noe av forklaringen på økt metanutbytte med forhøyet temperatur i reaktorene. Meierislammet er lett nedbrytbart og kan gi betydelig gassproduksjon hvis det er mer konsentrert, og har næringsstoffinnhold som kan gi bedre biorestkvalitet. Ullvaskevann og meierislam kan også vurderes behandlet i andre typer reaktorer som for eksempel UASB eller biofilmreaktorer. Grillfett fra kylling gir økt gassproduksjon, men har ikke særlig innhold av næringsstoffer og kan være utfordrende for anlegget både prosessmessig og mekanisk ved avleiring av fett. Ullvasking krever mye vann og varme. Det finnes flere tiltak for å effektivisere prosessen, som gjenvinning av gråvann og varme. Lønnsomhetsberegninger bekrefter at ullvaskevann nok må befinne seg i nærheten av et biogassanlegg slik at det kan fungere som prosessvann (lavere gate-fee), og at eventuelt N i vaskevannet kan gi merverdi til bioresten for at det skal bli en god løsning både for substrateier og anleggseier. Plassering av et ullvaskeri på Tingvoll har sine fordeler, men også sine utfordringer. Tilgang til rimelig varme i begrensede perioder, gjenvinning av vaskevann og varme, omsetning av avløpsvann direkte som gjødsel eller substrat i et biogassanlegg, omsetning av lanolinen, og samarbeid om vakt og drift er avgjørende faktorer for at det skal være lønnsomt å plassere et ullvaskeri på Tingvoll. Alternative løsninger til vasking med uttak av lanolin er interessant, og Tingvoll Ull planlegger et eget prosjekt som ser på en slik mulighet.
Willingness to Pay for Crowdfunding Local Agricultural Climate Solutions2021
The recent rise in climate concern among citizens worldwide is coinciding with a rising interest in agricultural climate solutions. The future scaling-up of these solutions, however, requires more knowledge about the mitigation potential, costs and financing options, including crowdfunding (CF). Our objective is to explore the driving factors behind the public’s willingness to pay for crowdfunded climate mitigation projects at the farm level. In this study, four mitigation options from the perspective of farmers were identified: solar panels on the barn roof, biogas from animal manure, drag hoses for improved manure dispersal, and the addition of biochar to soils. The study investigates the optimal characteristics of crowdfunding campaigns to finance such mitigation measures. The most influential factors on the respondents’ WTP is neither climate concern nor proximity, but instead the knowledge regarding CF, combined with how comprehensible and salient the suggested measure is. The main implications are that future projects that aim to achieve broad participation in CF campaigns need to communicate well, to improve both public knowledge of the funding mechanism (CF) itself and the comprehensibility and salience of the agricultural measure.
Er elektrisk traktor fremtiden?2020
Norske bønder bruker 150 mill. liter diesel årlig. I fremtiden må alle landbruksmaskiner over på fornybare energikilder. Det er skrevet flere rapporter om fremtidens landbruksmaskiner de senere år. Elektriske traktorer finnes per dags dato ikke på markedet, men det utvikles stadig nye piloter. En elektrisk traktor er mer stillegående og billigere i drift enn en dieseltraktor, men den har utfordringer knyttet til batterikapasitet, brukstid og en stor investeringskostnad.
Følgeforskning Sterner sitt anlegg på Smøla settefisk - masse- og energibalanser, økonomi og klimanytte2018
Smøla Klekkeri og Settefisk AS klekker yngel og forer fram settefisk. På grunn av en begrenset vannressurs bygde de et av de første resirkulerings-anleggene (RAS – recirculating aquaculture systems) i Norge. Fra og med 2013 har de i samarbeid med Biotek, senere Biotek Sterner og nå Sterner de utviklet et biogassanlegg som kan håndtere rent fiskeslam. Hovedmotivasjonen for bygging av et slikt anlegg har vært å oppfylle myndighetenes krav på 50 % reduksjon i innholdet av partikulært materiale. Man har i tillegg sett på muligheten for utnyttelse av gassen for å dekke egne
energibehov. Basert på anlegget på Smøla har Sterner Biotek valgt å kommersialisere teknologien og har bygd et anlegg som er 7 ganger større enn det på Smøla for Cermaq Norway AS, avd. Forsan i Nordland
Følgeforskning-biogass- anlegget på Tingvoll gard2017-12-13
FØLGEFORSKNING, DET VIL SI DOKUMENTASJON AV GASSPRODUKSJON, DRIFT, ENERGIBRUK OGENERGIPRODUKSJON FRA BIOGASS-ANLEGGET PÅ TINGVOLL GARD ER GJENNOMFØRT I TIDSROMMET 19.JUNI TIL 29.SEPTEMBER 2017. RESULTANENE REFLEKTERER IKKE STABIL DRIFT (ULIK ORGANISK BELASTNING), MEN PEKER I SAMME RETNING SOM TIDLIGERE RESULTATER OG ERFARINGER: FØLGEFORSKNINGEN VISER AT DET ER AVGJØRENDE FOR STABIL BIOGASSPRODUKSJON Å OPPNÅ GOD GJØDSELFLYT FRA FJØS TIL BIOGASSANLEGG. PROBLEMER MED PROPELLOMRØING I FJØSET FØRTE TIL AT RÅSTOFFET HADDE LAVT TØRRSTOFF-INNHOLD OG TESTEN TYDER PÅ AV RÅSTOFFET INNEHOLDT EN HØY ANDEL LETT-OMSETTELIG ORGANISK MATERIALE. MÅLT SPESIFIKT METANUTBYTTE FOR DEN KONTINUELRIG OMØRTE REAKTOR-LØSNINGEN ER HØYT PÅ GRUNN AV
TILSTANDEN PÅ RÅSTOFFET OG ANSES IKKE FOR Å VÆRE REPRESENTATIVT. UTBYTTE I FORM AV ENERGIPRODUKSJON I KILOWATT-TIMER ER RELATIVT LAVT OG VIL VÆRE BEGRENSET SELV MED HOMOGEN GJØDSEL FOR ANLEGGET PÅ TINGVOLL GARD. ANLEGGET ER BYGD MED TANKE PÅ UTNYTTELSE AV FISKESÅPE SOM TILLEGGSRÅSTOFF FOR Å OPPNÅ LØNNSOMHET. INTERN ENERGIBRUK I ANLEGGET ER RELATIVT HØY OG KAN TIL DELS TILSKRIVES RELATIVT HØY ENERGIBRUK FORBUNDET MED PUMPE- OG VARMEVEKSLER -LØSNING FOR OPPVARMING SAMT FOR LANGE RØRFØRINGER FOR TRANSPORT AV GJØDSEL OG SUBSTRAT MED TILHØRENDE VARMETAP. BIORESTEN VISER TILSVARENDENÆRINGSINNHOLD SOM TIDLIGERE TESTER MEN INNHOLD AV KOBBER OG SINK ER HØYERE ENN GRENSEVERDIEN FOR KLASSE 0 I GJELDENDE GJØDSELVAREFORSKRIFT.
