Fast separert storfegjødsel: Egnethet som kompostmateriale og dyrkingsmedium2025-03-20
Det er et akutt behov for alternativer til torvbaserte produkter, blant annet som vekstmedium i hagebruk. Bruken av gjødselseparator på husdyrgårder har økt, og denne skiller ut en fast
fiberfraksjon med egenskaper som ligner på torv. Derfor var målet med prosjektet var å undersøke og vurdere om den faste fraksjonen av separert storfegjødsel egner seg som komposteringsmateriale, samt å prøve ut om dette materialet etter kompostering kan brukes som så- og plantejord som erstatning for torvbaserte vekstmedium. Videre var det et mål å drøfte påvirkningen på økologisk og sosial bærekraft, siden det å lage et salgsprodukt ville innebære fjerning av næringsstoffer og organisk materiale fra gården, og mer arbeid for gardbrukeren. To gårder med gjødselseparator på Nordmøre ble brukt som case-studier. Den faste gjødselfraksjonen fra begge gården i prosjektet ble vurdert som godt egnet for kompostering. Massene var homogene, hadde gunstig C/N-forhold og var passelig fuktige (basert på analyser utført på en av gårdene før prosjektstart). Kompostrankene ble håndtert på to ulike måter, den ene ble vendt og luftet med kompostvender, den andre med pallegaffel. Begge kompostene oppnådde raskt temperaturer på rundt 70 ˚C. Massene minket mye i volum (ca. 80 %) under komposteringen. Videre hadde de lav egenvekt og stor evne til å holde på vann, egenskaper som, likt med torv, er verdifulle for produkter beregnet som så- og plantejord. I tillegg til kompostering i felt, ble det utført et lab-forsøk med kompostering i termoflasker. Det ble utført ulike modenhetstester på kompostene der det ikke alltid var samsvar mellom testene. Solvita modenhetstest for kompost og spiretest med karse indikerte «modne» komposter, mens vekstforsøk med brokkoli indikerte at kvaliteten på en av kompostene ikke var tilfredsstillende for oppal av småplanter. Næringsstoff -og tungmetallanalysen for denne komposten viste høyt natrium- og kloridinnhold, noe som kan føre til
ubalansert næringsopptak. For å oppnå en mer omfattende vurdering av kompostkvalitet og egnethet som så- og plantejord, er det nødvendig å bruke flere supplerende tester.
Knyttet til økologisk bærekraft inneholder denne rapporten en drøfting av noen relevante indikatorer: bortføring av næringsstoffer i forhold til næringsbalanser på gårdsnivå, bortføring av organisk materiale fra gården, samt mulige uønskede stoffer som pesticidrester og tungmetaller. Våre funn indikerer at selv ved salg av en betydende menge separert storfegjødsel, vil husdyrgårder som kjøper inn kraftfor og/eller gjødsel fortsett ha en positiv næringsbalanse. Beregninger av mengden organisk materiale som ville fjernes fra gården, viser at en slik praksis på lang sikt kan redusere jordas innhold av organisk materiale. Dette er særlig viktig å ta hensyn til for sandjord, som har begrenset evne til å opprettholde næringsstoffer og jordstruktur. Det ble ikke påvist noen rester av pyralider (herbicid) i den separerte fastgjødselen. Innholdet av tungmetaller var innenfor grenseverdiene for klasse 0 i gjødselvareforskriften, med unntak av sinkinnholdet på én av gårdene, som så vidt overskred grenseverdien. I forhold til sosial bærekraft så ble dette drøftet utefra økt arbeidsbelastning til følge av arbeid med gjødselseparasjon og kompostering, opplevd økt arbeidsmengde og gårdbrukernes motivasjon knyttet til denne praksisen. Erfaringene fra de to gårdene viste at bruk av separator og kompostering kan medføre ekstra arbeidsbelastning, men også gi motivasjon. Det var mest utfordringer med gjødselseparator og kompostering vinterstid. Oppsummert har prosjektet bekreftet at kompostert, separert fastgjødsel kan ha potensial til å redusere bruken av torvbaserte produkter i hagebruk. Det er imidlertid fortsatt behov for videre utprøvinger knyttet til produktutvikling. Når det er blitt bedre kjent hva som kreves for å lage tilstrekkelig gode vekstmedier av dette materialet, anbefaler vi at fremtidig arbeid også inkluderer analyser av økonomiske og energimessige aspekter.
Ikke-økologisk gjødsel i økologisk landbruk2025-01-31
Rapporten gir en oppdatert kunnskapsstatus innen enkelte tema om noen ikke-økologiske gjødselvarer ved bruk i økologisk landbruk. Bruk av slik gjødsel kan medføre innførsel av uønskete og ikke-tillatte stoffer. I rapporten omtales blant annet biorest og flytende, organisk gjødsel. Tungmetaller, plast og andre uønska stoffer i råstoffene til biogassanlegg kan overføres til bioresten og videre til jorda der bioresten blir spredd. Prosesshjelpemidler og tilsetningsstoffer benyttes i biogassproduksjon. Vi vet lite om disse stoffene overføres til bioresten. Resultater fra en spørreundersøkelse blant landbruksrådgivere for å kartlegge hva de mangler av kunnskap om biorest blir presentert. Flytende, organisk gjødsel kan inneholde rester av pesticider, det kan også innført ikke-økologisk husdyrgjødsel, ulike typer kompost og organisk materiale som halm. Det er også en risiko for innføring av vekstregulerende preparater (stråforkortere) ved innkjøp av halm fra gårder der slike midler er brukt. Rapporten omfatter også omtale av den europeiske ekspertgruppa EGTOPs forslag til nye regler for tilførsel av ikke-økologisk husdyrgjødsel til økologisk landbruk og hvilke mulige konsekvenser de kan få for norske øko-produsenter. Nåværende regler har
begrensninger i bruk ut fra begrepet “factory farming”. EGTOP foreslår at begrensningen i stedet skal baseres på kg nitrogen per dekar og at tillatt mengde graderes ut fra opprinnelse og om gjødsla er prosessert.
Plantepotter i ull som erstatning for plast2025-01-08
I prosjektet Woolly Pot, å redusere plastforbruk i norske gartnerier, prøvde NORSØK ut ulike ullpotter, hovedsakelig potter for bruk til oppal av småplanter. I forsøkene ble salat, brokkoli og squash alet opp i potter tilpasset plantearten (pluggpotter til salat og brokkoli og større plantepotter til squash). Oppalsplantene ble plantet ut i ullpottene og sammenlignet med planter alet opp i plastpotter og plantet ut uten potte. Planteutvikling og nedbrytning av ullpottene ble registrert. For alle plantene i ullpotter var det dårligere rotutvikling og derved dårlig eller forsinket planteutvikling. For ullpotter tenkt til oppal, er det nødvendig å videreutvikle potter som er formstabile i oppalet samtidig som de brytes så raskt ned etter utplanting at de ikke hemmer planteutvikling. I tillegg ble det utført et par mindre tester med potter tenkt til annen bruk enn oppal, for eksempel til bruk i dekorasjoner eller for salg som potteplanter. Også for disse pottene ble det konkludert at det er behov for videreutvikling dersom de skal kunne brukes etter hensikten.
Ny stallpraksis ved Norsk Fjordhestsenter for en bærekraftig og sirkulær håndtering av hestegjødsel.2024-08-20
Contributors:
Kirsty McKinnon, Siri Merete Endal, Anna Benedikte Stegane, Erik Joner
Norsk Fjordhestsenter må innføre nye løsninger for gjødselhåndtering. De har et ønske om å finne løsninger som er bærekraftige og fremtidsrettet, både økonomisk og miljømessig. I dette forprosjektet ble det lagt vekt på å utrede løsninger der hestemøkk kan tilbakeføres til landbruket. I rapporten er noen håndteringsalternativer skissert og i tillegg noen eksempler fra andre staller. Type og mengde strø har innvirkning på hestemøkkens kvalitet for bruk som gjødsel, jordforbedrer eller materiale i kompost. Det ble utført en test ved fjordhestsenteret for å undersøke om gummimatter i hesteboksene ville føre til redusert bruk av flis. Resultatet var at gummimattene heller økte bruken. Medisinrester i hestemøkk kan føre til kvalitetsforringelse av gjødsel- eller kompostprodukter og i visse tilfeller være en risiko for miljøet. Det ble utført en kartlegging av medisinbruken ved senteret som et grunnlag for fremtidig vurdering av gjødselpraksis. I prosjektet ble det lagt vekt på involvering av ulike brukergrupper og målgrupper i pågående prosess med å utrede nye løsninger for håndtering av hestemøkk. Det ble arrangert en workshop og et seminar for å bevisstgjøre om hestemøkkens verdi og for å få innspill om aktuelle løsninger for framtidig gjødselhåndtering ved fjordhestsenteret.
Sjokoladekonfekt med urter2024
Hvem skulle tro at det å lage «godteri» kan skape rom for læring? I denne aktiviteten kan vi snakke om smeltepunktet og andre egenskaper ved sjokolade, lære å følge en oppskrift, diskutere smakstilsetninger i mat, reklame, innholdsfortegnelse og pris. Siden alle ingrediensene i sjokolade kommer fra andre land, kan aktiviteten gi kunnskap og diskusjon om etikk og bærekraft med hensyn til for eksempel produksjon og transport.Ved å bruke planter fra skolehage som smakstilsetning eller pynt i sjokoladen, kan elevene drive produktutvikling.
De fleste aktuelle læreplanmålene til aktiviteten er i fagene mat og helse og naturfag.
Høstarbeid i skolehagen2024
Plantebed kan opparbeides, gjødsles med kompost, rakes fint, dekkes med et passelig dekke og vips – det ligger klart for en meget tidlig våronn. Løv, som er nyttig til mye, kan rakes og samles. Det kan enten legges i kompost for å bli til jord, legges som jorddekke eller has i sekker for å blandes i husholdningskomposten utover vinteren. La noe være igjen i plenen til meitemarken.
Skolehagens festbord2024
Det er høst og i skolehagen bugner det av all verdens fine grønnsaker, urter, bær og blomster. Elevene ønsker å stelle i stand til skolehagens festbord. Dette er et arrangement som passer spesielt godt til flerfaglig samarbeid. Det skal pyntes og lages invitasjoner, lages mat og underholdning, det skal planlegges og samarbeides – mange fag og grunnleggende ferdigheter kobles derved sammen.
Livet i ferskvann2024
Vann og småkryp fasinerer barn i alle aldre. Det å se på småkryp i vann og bunnsedimenter kan føre til spennende spørsmål: Hvilke dyr er dette? Hvordan puster dyrene i vann? Lever de der hele tiden? Hva spiser de? Vi trenger ikke en stor dam for å lete etter mygglarver og rumpetroll om våren, en grøft eller en stamp med noe gjenglemt vann kan også brukes. Både i små og større bekker kan vi finne steinfluer, vårfluer og knottlarver under steiner og på bunnen. Noen småkryp lever både som unge og voksne i vann, mens andre lever i vann som unge og på land og i lufta som voksne.
Trær, greiner og løv - biologi og bruk2024
Det å studere trær i og rundt skolehagen, gir rom for læring i flere fag. Vi kan gjenkjenne ulike trær ved å studere bladene, knoppene, frøene eller stammen. Vi kan følge årssyklusen til et tre. Vi kan dyrke ulike frukttrær og -sorter. Av greiner kan vi lage klatrestativ for planter, flette gjerder, inngangsportal eller kompostavdeling. Løv fra trær kan bli til fin såjord når det er kompostert. I samfunnsfag kan vi lære om ressursbruk og menneskenes påvirkning på kulturlandskap og økosystemer.
Oppal av småplanter2024
Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland. Oppal eller forkultivering er en måte å gjøre vekstsesongen litt lengre på fordi vi starter med såing innendørs eller i en drivbenk. Det er mulig å kjøpe småplanter eller ale dem opp selv. Det siste er nok mer inspirerende, da mye av hagegleden er å følge veksten fra såing til høsting.
Jakten på plantearven2024
Genetisk mangfold har vært en viktig forutsetning for utviklingen av landbruket og dyrking av kulturvekster opp gjennom historien og i ulike kulturer. For fremtiden er genetisk mangfold en like viktig forutsetning dersom vi skal klare å opprettholde et robust landbruk og en global matsikkerhet. Ensretting i utvalg av planteegenskaper ved monopolisering av planteforedling, frøforsyning og handel har ført til et urovekkende tap av genetisk materiale. Genetisk erosjon kan på sikt true matsikkerheten. Bevissthet om temaet har resultert i nasjonale og globale planer for bevaring av genetisk mangfold.
Plantepotter i ull som erstatning for plast - Utprøving av potter til oppal av planter2024
I prosjektet Woolly Pot, å redusere plastforbruk i norske gartnerier, prøvde NORSØK ut ulike ullpotter, hovedsakelig potter for bruk til oppal av småplanter. I forsøkene ble salat, brokkoli og squash alet opp i potter tilpasset plantearten (pluggpotter til salat og brokkoli og større plantepotter til squash). Oppalsplantene ble plantet ut i ullpottene og sammenlignet med planter alet opp i plastpotter og plantet ut uten potte. Planteutvikling og nedbrytning av ullpottene ble registrert. For alle plantene i ullpotter var det dårligere rotutvikling og derved dårlig eller forsinket planteutvikling. For ullpotter tenkt til oppal, er det nødvendig å videreutvikle potter som er formstabile i oppalet samtidig som de brytes så raskt ned etter utplanting at de ikke hemmer planteutvikling. I tillegg ble det utført et par mindre tester med potter tenkt til annen bruk enn oppal, for eksempel til bruk i dekorasjoner eller for salg som potteplanter. Også for disse pottene ble det konkludert at det er behov for videreutvikling dersom de skal kunne brukes etter hensikten.
Dyrkingsforsøk: «Møkkaprosjektet»2024
Her presenteres et prosjekt med dyrking av løk og bruk av fem ulike gjødselslag. Elever i 4.-5. klasse ved Tingvoll barne- og ungdomsskole var med å planlegge og gjennomføre det. Prosjektet viser hvor tverrfaglig et prosjekt, som i utgangspunktet er knyttet til naturfag, faktisk kan bli ved å vise til læreplanmål i ulike fag.
Frø og spirer2024
Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø, kan vi utforske plantenes livssykluser, faktorer som påvirker spiring og vekst, samt fotosyntesen, og se på deres rolle i matproduksjon og bevaring av biologisk mangfold. Dyrking av spirer gir innsikt i hvordan disse prosessene kan observeres i praksis og bidrar til å nå læreplanmål ikke bare i naturfag og matematikk, men også i mat og helse. De kan lære hvordan frø blir til småplanter som de videre kan selge gjennom en elevbedrift. Gjennom aktivitetene kan elever også utforske større temaer som global matfordeling, bærekraftig produksjon, og rettferdig handel.
Blå stappe og grønne guffekaker2024
Blå potetstappe lages av en blå potetsort, for eksempel sorten ‘Blå Kongo’. Dyrking og bruk av gamle sorter i skolehagen berører aspekter som kulturarv og biologisk mangfold og kan videreføres til nyskaping og innovasjon. Grønne guffekaker lages av bondebønner, en vekst som globalt har stor betydning som proteinkilde, men som ikke er så vanlig å bruke her i landet.
Studere meitemark i skolehagen2024
Meitemark har en spennende biologi og er en viktig del av økosystemet både over og under bakken. Aktiviteter knyttet til meitemark kan gi kunnskap om hva et økosystem er og hvilke abiotiske og biotiske faktorer som inngår i et økosystem i jorda. Lager vi et terrarium (levested) med meitemark, må elevene tenke gjennom hva et dyr trenger for å leve og hvordan det kan passes og stelles for å ha det bra. Studier av meitemark kan knyttes til læreplanmål i naturfag, norsk og matematikk.
Småkryp i skolehagen2024
Når elever studerer insekter og småkryp øver de opp evnen til å observere detaljer. De lærer å bruke enkle artsnøkler, de må notere, studere og fortelle litt om resultatene de har funnet. Noe informasjon, eksempelvis om småkrypenes livssyklus og hva de spiser som unge og voksne, må elevene lete opp på nettet eller i oppslagsverk. Aktiviteten legger også opp til kunnskap rundt det å fange insekter og småkryp, samt at elevene kan tegne og lage dem i modelleire. Fakta om dyrene kan presenteres muntlig, på en plakat eller på data. Aktiviteten har fokus på læreplanmål i naturfag og norsk.
Nedbryting av klopyralid under norske forhold i jord og planterest2024
Contributors:
Marit Almvik, Kathinka Lang, Mohammad Alsbirij, Sigurd Enger,
Kirsty McKinnonI lab. ved 20 °C er nedbrytingen av klopyralid i jord fra Steinkjer, Apelsvoll og Særheim innenfor spennet på halveringstider som EU har satt som referanseverdier, men halveringstidene er i snitt langsommere enn i jord fra EU. I felt viser predikerte toppjordkonsentrasjoner å være betydelig høyere i våre tre lokaliteter, særskilt i feltet på Steinkjer som hadde et lavt innhold av organisk materiale, enn tilsvarende predikert i en EU-lokalitet. Årsaken er trolig et kjøligere klima i Norge, med langsom/lite nedbryting gjennom vinteren.
Den beregningen av predikert toppjordkonsentrasjon av klopyralid som ble utført da klopyralid ble godkjent som aktivt stoff i EU, overestimerer forsvinningshastigheten av klopyralid i forhold til det vi har predikert for jord i norsk klima. Klopyralidkonsentrasjonen i toppjorda ble i godkjenningsforsøkene predikert å være 6 μg/kg 100 dager etter sprøyting, men våre beregninger for de norske feltene predikerer at det tar fra 342 til 532 dager å oppnå det samme i norsk klima.
Klopyralidrester på halm brytes effektivt ned ved innblanding i jord, viser våre nedbrytingsforsøk. Klopyralid kan imidlertid ha mer persistens i halmrester og stubb enn det som tidligere er kjent. Vi målte et klopyralidinnhold i tørr halm fra åkeren på 61.2 μg/kg, 98 dager etter sprøyting. Forbud mot høstpløying gjør det vanskelig å få pløyd halmstubb ned i jorda, og hvis klopyralidrestene ligger i toppjorda om våren kan det føre til skade på sensitive vekster som tomat, erter mm. Hvis det skal dyrkes klopyralidsensitive arter året etter så anbefaler vi at stubben harves inn i jorda om høsten.
Dersom halm fra klopyralidbehandlet åker blir brukt til dyrefôr kan klopyralid opphopes i husdyrgjødsla. Advarsel om bruk av behandlet halm til fôr bør angis på etiketten til klopyralidpreparatene som er tillatt i korn i Norge i dag.
Ullpellets som gjødsel2023-12-05
Det er estimert at i overkant av 400 tonn ull ikke leveres inn til norske ullsentraler. I en nasjonal spørreundersøkelse ble sauebønder blant annet spurt om hvordan de håndterer og bruker ullen. Av de som svarte at de ikke leverer til mottak, var det 46 % som svarte at ullen enten brennes eller graves ned. Det betyr at store mengder ull kunnet vært nyttet på en mer bærekraftig måte. Ull er et næringsrikt materiale og derfor en god kilde til gjødsel, spesielt for næringsstoffene nitrogen og til dels kalium og svovel. Som en strategi for bedre sirkulærøkonomi er det gode grunner for å tilbakeføre ull til landbruksjord. Ull kan i prinsippet brukes ubehandlet som et jordforbedringsmiddel eller gjødselkilde da ull brytes forholdsvis raskt ned i kontakt med jord.
Økende etterspørsel etter gjødselprodukter som er lette å håndtere og produkter som kan brukes i økologisk produksjon, gjorde det aktuelt å prøve ut ullpellets som gjødsel. I prosjektet ble ullpellets testet til veksthusplanter (hagepelargonium og busktomat) og som gjødsel til eng. I tillegg ble det gjennomført et inkubasjonsforsøk for å undersøke nedbrytningshastigheten til ull og samtidig registre hvor raskt næringsstoffer (i hovedsak nitrogen) blir tilgjengelig. En hovedkonklusjon for alle testene var at ullpellets ikke frigjør næring raskt nok til kortvarige kulturer, men at ullpellets kan ha verdi som en langsomtvirkende gjødseltype. En annen utfordring med ull er at næringssammensetningen er ubalansert for mange vekster p.g.a. lavt fosforinnhold. Forslag til videre utviklingsarbeid med ull som gjødsel, er å undersøke muligheter for å lage pellets av blandinger av ulike materialer, f.eks. makroalger som kan tilføre kalium, og fiskebein som kan tilføre fosfor. Ulike blandinger med ull kan da tilpasses ulike veksters behov. Det kan også være aktuelt å utføre risikoanalyser ved bruk av ull til matproduksjon ettersom det finnes begrensete kunnskaper om de hygieniske, helse- og miljømessige sidene ved bruk av ull og ullprodukter i jord- og hagebruk.
Utprøving av jorddekkeduker i ull som erstatning for plast2022-08-16
Mye norsk ull er ikke berettiget tilskudd etter dagens ordninger og som resultat kastes mye ull. Det er mulig å skape merverdi av all ull, også den som er sammenfiltret og skitten. Innenfor hagebruk for eksempel, kan ull brukes som gjødsel og som jorddekke. Som en del av prosjektet VerdifULL ble jorddekkeduker av ull, en vevet, den andre filtet, testet ut som alternativ til plastduk. Formålet med utprøvingen var å undersøke egnetheten til dukene som tiltak mot ugress og varigheten på dukene i felt med jordbærplanter. For å undersøke nedbrytingshastigheten til råull i jord, ble ulldotter av vasket og uvasket ull gravd ned, ca. 10 cm dypt. Etter om lag to måneder var ulldottene nesten brutt ned. Jorddekkedukene var ganske hele frem til november da de begynte å bli slitt. Kantene som var brettet ned i jord, var imidlertid så og si brutt ned. Det betyr at dukene som ble brukt i forsøket ikke egner seg for dyrking av flerårige vekster. Begge dukene virket tilfredsstillende som tiltak mot ugress gjennom en vekstsesong. Det betyr at dukene kan fungere til setteløk og ettårige vekster som ales opp og plantes ut. Det er behov for mer kunnskap om miljø- og helsemessige sider ved bruk av ull til plantedyrking og likeså økonomiske og agronomiske aspekter med bruk av ulldekkeduker.
Torvfritt eller ikke?2022-05-19
En spørreundersøkelse med tittelen Torvfritt eller ikke? ble gjennomført høsten 2021. Målgruppene var hobby og kommersielle hagebrukere og veksthus/grøntarealgartnere. Hensikten
med undersøkelsen var å innhente erfaringer og synspunkter med bruk av så- og plantejord, både torvbaserte, torvfrie og selvlagete jordblandinger. I tillegg etterspurte vi idéer til forskning- og utvikling (FoU) knyttet til torvfrie vekstmedier. 767 personer svarte på undersøkelsen, antall svar på hvert enkelt spørsmål varierte avhengig av relevans. Majoriteten
(82 %) svarte at de er hobbydyrkere (privat eller parsell/kolonihage) og 18 % at de driver kommersielt (småskala, storskala friland, veksthus, parkanlegg). 35 % produserer egne småplanter og 65 % oppga at de både kjøper og produserer egne planter. Mange har erfart problemer med torvfrie vekstmedier (det ble ikke spurt om problemer med torvbaserte produkter) og utfordringer som gikk igjen var dårlig eller ujevn vekst, dårlig spiring, at vekstmediet tørket lett ut eller ble hardt og/eller kompakt. Flere etterlyste mer kunnskap og
opplysning om kompostering og om hvordan lage god jord. På spørsmål om forslag til FoU-oppgaver var det flere som la vekt på at det er viktig å støtte opp om utvikling av bærekraftige alternativer til torv basert på lokale ressurser og at det er viktig at alternative produkter har gode dyrkingskvaliteter på linje med torvbaserte produkter.
Kompostkvalitet og gassutvikling ved ulik behandling av storfetalle2021-11-01
Husdyrgjødsel er en viktig ressurs for landbruket og samtidig en mulig forurensnings- og klimagasskilde. Hovedspørsmålet i dette prosjektet var: Er behandling av storfetalle som følger prinsippene til Mikrobiell Karbonisering (MC) bedre egnet til å redusere utslipp av klimagasser, minske karbontap og bedre gjødseleffekt av organisk materiale enn det kompostering ved Controlled Microbial Composting (CMC) er?MC er en behandlingsmetode hvor kompostmaterialet ligger i ro og legges opp med en indre porøs kjerne og et ytre fastere lag. I MC er det ønskelig med en såkalt mikrobiell karbonisering, hvor anaerobe forhold gir en annen type omdanning enn ved aerob omsetning. Det organiske materialet omdannes dermed ikke så fullstendig og det er antatt at mer av næring og energi (karbonholdige stoffer) blir igjen i kompostmaterialet. CMC er en komposteringsmetode hvor komposten vendes og blandes etter temperatur og CO2-konsentrasjon i lufta inne i ranken. I CMC er det ønskelig med en aerob omsetning av det organiske materialet og et sluttprodukt med stabile humusforbindelser. I denne rapporten gjengir vi resultat fra en innledende utprøving av disse behandlingene av storfetalle med halm som strø. Det er en ranke uten vending som etterligner MC og en ranke med styrt og hyppig vending med en kompostvender som etterligner CMC. For å kunne sammenligne det prinsipielle i behandlingsmetodene MC og CMC var det viktig å ha samme substrat og samme tilsetninger ved de to metodene. Det var dermed ikke mulig å tilsette flis eller lage et «lokk» av bløtgjødsel som ofte anbefales på MC-ranken. Fordi vi ikke har fulgt de ideelle fordringene til de to behandlingsmetodene helt ut, var våre behandlingsmetoder en modifisert variant av både MC og CMC. For å gjøre det enklere å lese blir de kalt MC og CMC i denne rapporten. Vi sammenlignet MC- og CMC-behandling av talle fra kviger som gikk på halmstrø på Tingvoll Gard i 2020. Kompostrankene ble satt opp 27. april og komposteringsperioden ble avsluttet 2. november 2020. Vi registrerte temperatur, fuktighet, gasskonsentrasjoner i og over rankene og gjorde visuelle vurderinger i komposteringsperioden. Ved avslutning av utprøvingene beregnet vi massetap, undersøkte modenhet ved karsetest og Solvita-test og utførte dyrkingsforsøk med salat og brokkoli. Vi gjorde noen få registreringer av klimagassutslipp ved starten av komposteringeperioden og under dyrkingsforsøket.
I CMC-ranken var det en aerob omdanning av det organiske materialet, mens det i MC-ranken var en anaerob omdanning. Det kan ha vært mikrobiell karbonisering i MC-ranken, men utover i perioden ble det sannsynligvis for fuktig, slik at ranken ble vannmettet og ikke hadde nok av ulike gasser til å drive den tiltenkte mikrobielle aktiviteten. Det er for få målinger til å kunne si noe om det totale utslippet av klimagasser fra rankene, men det var en tydelig metanproduksjon og utslipp fra MC-ranken, men ikke fra CMC. I begge rankene var det varmere enn 70 °C i starten av behandlingsperioden. Det er usikkert hvordan dette har påvirket biologisk aktivitet i rankene etter varmeperioden og omdanningen av det organiske materialet. I MC-ranken ble det mot slutten av perioden betydelig våtere (85 % vann) enn det som ofte anbefales (50-70 % vann), mens CMCranken hadde et gunstigere vanninnhold for biologisk aktivitet. For å få et lavere vanninnhold kunne MC-ranken vært dekket når det regnet mye og mot slutten av behandlingsperioden. I begge rankene var det betydelig tap av nitrogen (rundt 36 %), men sannsynligvis av ulike årsaker med stort ammoniakktap fra CMC-ranken og utvaskingstap fra MC-ranken. Det var et større tap av karbon i CMC-ranken (60 %) enn i MC-ranken (42 %). Beregningene av både nitrogen og karbontap er usikre i dette forprosjektet. Kompostmaterialet i CMC-ranken fikk en tilnærmet struktur som forventet etter vending med kompostvender og bruk av kompostduk. Materialet i MC-ranken har vi mindre erfaringer med, men så fuktig og grøtaktig som det ble, er det vanskelig å handtere videre med maskiner eller bruke som del av et dyrkingsmedium. Dårlig spiring i spiretester eller hemmet vekst av karse og dårlig vekst i dyrkingsforsøk tyder på at det er veksthemming i materialet fra begge rankene. Det trengs flere undersøkelser for å finne ut hva dette skyldes. Ville dyrkingsegenskapene ha blitt bedre om rankene hadde ligget et år til og ettermodnet?
God handtering av organisk materiale er viktig for utnytting av tilgjengelig ressurser. Vi anbefaler videre undersøkelser for å oppnå en bedre kompostkvalitet, mindre tap av nitrogen og lave utslipp av klimagasser i forbindelse med kompostering på gårdsnivå.
Gjødsel med rester av herbicid2021-06-14
Denne rapporten omhandler et dyrkingsforsøk for å undersøke effekten av klopyralid i flytende organisk gjødsel på erter og tomat, utført ved NORSØK i 2020. Rapporten belyser problemer som kan oppstå i plantedyrking hvis driftsmidler som kompost, husdyrgjødsel eller flytende gjødselprodukter inneholder uønskede stoffer, for eksempel rester av plantevernmidler, og gir en kort gjennomgang av hvordan klopyralid og aminopyralid virker på plantevekst og hvilke konsentrasjoner som kan gi planteskade. Flytende gjødsel som er basert på restprodukter fra sukkerproduksjon (vinasse) har vært mye omtalt de senere årene. Mange dyrkere, både profesjonelle og hobbydyrkere, har rapportert om skader på planteveksten etter bruk av slik gjødsel. Undersøkelser i ulike land har bekreftet funn av herbicidrester i ulike gjødselprodukter. I samarbeid med Norsk landbruksrådgivning og NIBIO sitt pesticidlaboratorium utviklet NORSØK et prosjekt for å undersøke dette. Med ert og tomat som forsøksplanter gjennomførte vi et dyrkingsforsøk der en næringsfattig såjord ble tilsatt flytende organisk gjødsel i ulike konsentrasjoner. Til sammenlikning brukte vi en flytende mineralsk gjødsel. Det ble betydelige skader på planteveksten når plantene ble gjødslet med flytende gjødsel basert på vinasse som inneholdt klopyralid. Ved lavest gjødselstyrke (1 % næringsløsning) fikk erteplantene en unormal strekningsvekst. Tomatplantene utviklet betydelig færre blomsterklaser og blomster, og fruktenesom dannet seg hadde dårlig utvikling av frø. Med sterkere gjødselstyrke ble både erte- og tomatplantene sterkt skadet eller døde. Konsentrasjonen av klopyralid i gjødselproduktet var 0,48 mg per liter. Forsøket ved NORSØK viste en klar sammenheng mellom bruk av gjødsel som inneholder rester av klopyralid og planteskade på tomat- og erteplanter. Klopyralid er et virksomt stoff i ulike ugressmidler som blant annet brukes i sukkerbeteproduksjon.EU-kommisjonen har nylig bestemt en innstramming i vurderingen av ugressmidler som inneholder klopyralid. Det er god bioøkonomi å kunne utnytte biologisk restavfall til nye (gjødsel)produkter, så EUs bestemmelse er et viktig skritt på veien for å få begrenset problemet med rester av klopyralid i jord, kompost og organisk gjødsel. Dette er spesielt viktig for økologiske dyrkere, som ofte er avhengig av innkjøpte, organiske gjødselslag. Flytende organisk gjødsel er et krevende substrat å analysere fordi det inneholder en rekke organiske forbindelser. NIBIO har utviklet en metode som kan påvise aminopyralid og klopyralid med en deteksjonsgrense på 2 µg per kg jord/kompost og 7µg per kg organisk gjødsel. Grenseverdien på 2 µg per kg er over skadeterskelen for flere planteslag. Det er behov for å utvikle analysemetoder og bioassays (standardiserte dyrkingsforsøk) som kan sikre at de som trenger flytende gjødselprodukter kan bruke disse uten fare for å skade plantene.
Insektsmøkk som gjødsel2021-05-21
Insektfrass ble undersøkt som gjødsel i kepaløk og rødbete og sammenlignet med pelletert hønsegjødsel hos en grønnsakdyrker i Ulvik. Det ble meravling for begge gjødselslagene sammenlignet med 0-ledd, noe høyere for hønsegjødsel.
Næringstilførsel til økologiske oppals- og potteplanter2020-03-08
Planter har behov for balansert næringstilførsel, tilpasset planteart og utviklingstrinn. Tester utført i Sverige og Danmark viser at det kan være utfordrende å få til en god gjødslingspraksis for potteplanter som dyrkes økologisk.
Prosjektet Nisser på lasset2020
I et samarbeidsprosjekt mellom NORSØK og NLR rettes det søkelys på uønskete stoffer i driftsmidler til økologisk produksjon. I en test ved NORSØK ble et gjødselmiddel med påvist innhold av plantevernmiddelet klopyralid testet ut ved dyrking av ert og tomat. Det ble registrert planter med karakteristiske klopyralidskader.
Exhaust Gas Concentrations and Elemental Losses from a Composting Drum Treating Horse Manure2020
A farm scale composting drum was used to study exhaust gases from horse manure, and from horse manure mixed with tomato plant residues (TPR) with a lower C/N ratio. To study whether this addition increased gaseous losses of nitrogen (N) and sulphur (S), selected gas compounds of carbon (C) and N, and sulphur dioxide (SO2), were measured on three dates by Fourier Transform Infrared spectroscopy (FTIR). From the gas production in the drum (g per kg wet substrate), and the content of C, N and S in substrates, elemental losses of C, N and S were assessed. Temperatures in the substrate inside the drum reached 55–60 °C. The production of methane (CH4) increased when the mean retention time increased from about 2 to 6.3 days. Replacing 50% of the substrate weight by TPR slightly increased the production of NH3, but not of N2O, NO2 or SO2. We did not find increased losses of C, N or S after addition of TPR, but the production of NH3 and SO2 fluctuated much more. The mean production of nitrous oxide (N2O) and CH4 comprised 15 g CO2 equivalents per kg wet substrate, ranging from 8 to 27. Nitrous oxide comprised 80–90%. Over three gas measurements, drum treatment reduced the C content in wet substrate by 7–10%, the N content by about 2% and the S content by 0.2–1%.
Bruk av restull i jord- og hagebruk2019-11-05
I dag blir mye pigmentert ull kastet eller brent. I prosjektet «Ny giv for pigmentert ull» er det en målsetning å stimulere til oppretting av virksomheter for videreforedling av pigmentert ull, alt fra tekstil- til landbruksprodukter. Hensikten er å øke verdien av alle fraksjoner av ullen. Ull inneholder mange næringsstoffer og i forsøk har ull vist seg å ha positiv effekt på plantevekst og ulike jordfysiske egenskaper. Det er mulig å utnytte pigmentert ull på mange måter og skape verdiøkning i mange ledd i ullproduksjonskjeden.
Today, a lot of pigmented wool is thrown away or burned. The project «A new day for pigmented wool» aims at stimulating the establishment of enterprises for the further processing of pigmented wool, from textiles to agricultural products. The purpose is to increase the value of all fractions of the wool. Wool contains many nutrients and in experiments wool has been found to have a positive effect on plant growth and various soil physical properties. It is possible to utilise pigmented wool in many ways and create added value in many stages of the wool production chain.
All ull er verdifull2019-01-31
Contributors:
Kirsty McKinnon, Alana Denise Lennon, Berit Langdahl Andrersen
Ull er et næringsrikt materiale og lavverdiull (skitten, filtet og noen fraksjoner av pigmentert ull), kan ha verdi som en næringsstoffressurs i landbruket. Rapporten omhandler en kartlegging av slik ull gjennom en spørreundersøkelse blant sauebønder i Fosenregionen. Flere gårdbrukere svarte at de kaster eller brenner ullen og noen sa de ønsker seg kunnskap om alternative måter å bruke ullen på. I prosjektet ble ull undersøkt som bestanddel i talle med halm til sau. Tallen ble siden lagt opp i komposter. Etter å ha vært først i talle og deretter i kompost, var ullen på god vei til å brytes ned. Hvorvidt komposten hadde tilfredsstillende spredeegenskaper ble ikke undersøkt i dette forsøket. Forholdet mellom karbon og nitrogen (C/N-forholdet) var forholdsvis lavt i tallen og komposten.For å redusere faren for nitrogentap og sikre en god komposteringsprosess, hadde det vært ønskelig med et høyere C/N forhold. Innblanding med materiale med høyere C/N verdi, f.eks. flis, kan være aktuelt å prøve ut.
Karbon i jord – kilder, handtering og omdanning2018-12-20
Innholdet av organisk materiale og dermed karbon i jord er viktig for egenskapene jorda har som dyrkingsmedium og for jordbrukets klimaregnskap. Karbon tilføres via plantenes fotosyntese og annen tilførsel av organisk materiale. Karbon fjernes med avlinger og nedbryting av organisk materiale i jorda. For å kunne utvikle jordbruksmetoder som bidrar til lagring av mest mulig karbon i jord er det viktig å forstå prosessene knytta til nedbryting, omdanning og oppbygging av organisk materiale i jord. Rapporten omfatter en gjennomgang av kunnskap om disse prosessene. Klima, jordtype, driftsmåte, tilført organisk materiale og opprinnelig karboninnhold har betydning for karbonbindingen i jord, noe som gjør det umulig å generalisere det potensialet jord har til å binde karbon over lengre tid. Litteraturgjennomgangen viser at det ikke er enkelt å lagre karbon i dyrkajord.Størst mulighet for økt opptak av karbon er det i jord som har et lavere innhold av karbon enn det jorda kan lagre på grunn av bakkeplanering, ensidig korndyrking eller annet. Økt bruk av fangvekster, eng, belgvekster og tilførsel av husdyrgjødsel og organisk materiale vil øke karboninnholdet i slik jord. Undersøkelser tyder på at en økologisk driftsform kan bidra til et økt innhold av organisk innhold i jorda, bla. på grunn av vekstskifte, tilførsel av organisk materiale, bruk av belgvekster og fangvekster. Organisk materiale brukt som gjødsel behandles på ulike måter før det tilføres jorda. I rapporten diskuteres virkning av fermentering og kompostering på karbonbinding. Rapporten påpeker nødvendigheten av å vektlegge kvaliteten av det organiske materialet som skal tilføres jorda. Biokull kan brukes for lagring av karbon i jord. Positive egenskaper knyttet til jordforbedring kan bidra til at biokull tilført jordbruksarealer blir aktuelt som klimatiltak. Rapporten gjengir også andre enkelttiltak som kan bidra til økt humusinnhold og binding av karbon i jord. Forslag til videre arbeid knyttet til lagring av karbon i jord er tatt med til slutt i rapporten.
Test av jord til oppal av småplanter2018-09-10
Rapporten omhandler en test som ble utført på ulike kommersielle jordprodukt til så- og plantejord som er tillatt brukt i økologisk dyrking. Det ble også testet noen egentilvirkete såjordsblandinger. Disse var basert på kompostert nedfallsløv og kompostert hestegjødsel. Isbergsalat, blomkål og squash ble brukt som forsøksplanter da de har ulike krav til næring. Planteutvikling, inkludert rotutvikling og forekomst av ugress, ble vurdert visuelt og ferskvekt og tørrvekt ble målt ved avslutning av oppalet. Det var til dels store forskjeller på utvikling og vekst av småplantene. Et par av de kommersielle produktene ga planter med liten og deformert vekst og ble vurdert som helt uegnet til formålet. Noen av de kommersielle produktene ga planter av god kvalitet samtidig som produktene var fri for ugress. De egentilvirkete jordblandingene ga planter av god kvalitet, men inneholdt for mye ugressfrø. Bare ett av de kommersielle produktene inneholdt ugress. Innhold av ugress kan medføre store merkostnader for yrkesprodusenter. For småskalaprodusenter av oppalsplanter har det mindre betydning, selv om det også for disse vil medføre ekstraarbeid med luking. Resultatene viser at det er behov for bedre kvalitetssikring av kommersielle produkter, for eksempel at det utføres spiretester.
Safe recycling of horse manure for agricultural purposes2018
Huge amounts of horse manure is either burnt or illegally deposited. Treated correctly it is a good source for plant nutrition and valuable as a soil improvement or for other horticultural uses. To ensure a safe return to agriculture, aspects such as residues of unwanted compounds should be considered. For instance, there is not much knowledge about the fate of pharmaceutical residues in horse manure. An analysing method was developed and found capable of analysing several active ingredients at the same time. When composting horse manure with residues of medicine, three of the tested active ingredients were still detectable in the compost after 60 days.
Biologiske metoder for nedbrytning av medisinrester i gjødsel2017-12-22
Det er lite kunnskap om medisinrester i norsk hestemøkk. I dette prosjektet har vi videreutviklet en analysemetode som kan analyse for ulike antibiotika og parasittmidler i samme prøve. Metoden er utviklet og testet slik at den kan brukes på fast substrat som hestemøkk. Hestemøkk fra medisinerte hester og hestemøkk tilsatt kjente mengder medisiner ble kompostert ute i en ranke bestående av hestemøkk og nyslått gras. I et potteforsøk, ble noe av hestemøkken fra medisinerte hester tilsatt kompostmeitemark for å se hvordan de bearbeidet medisinrestene. - Flere medisiner til husdyr ble vurdert i starten og det er utviklet analysemetode for flere virkestoffer i medisiner mest vanlig brukt til hest. Antibiotikumet Tribrissen vet inj med virkestoffene trimetoprim og sulfadiazin, og parasittmidlene Panacur med virkestoffet fenbedazol, og Banminth med virkestoffet pyrantelembonat til hest, ble med i hele forprosjektet. 70 prøver av hestemøkk og hestemøkkompost ble analysert. Vi fant at man kan analysere tørket hestemøkk fra medisinerte hester, prøvene trenger dermed ikke frysetørkes for videresending til analyse. Analysemetoden kan brukes for å analysere alle 4 virkestoffene samtidig. - Det er høyest restinnhold i hestemøkk 1-2 dager etter at hesten er behandlet, men litt ulikt for hvert stoff. Deretter reduseres mengden raskt i møkk fra hestene. Nedbrytingen av medisiner tar tid i de komposteringsmetodene som ble testet. I rankekomposten avtok innholdet av medisiner utover i perioden på 60 dager. Det var litt ulike nedbrytingskurver for de ulike stoffene. Tre av stoffene var det enda rester av i komposten etter 60 dager. Forsøket med bruk av kompostmeitemark må optimaliseres og gjøres på nytt, mellom annet fordi mange av meitemarkene døde i ledd med ubehandlet hestemøkk.
- Våre utprøvinger viser at møkk fra behandla hester bør skilles fra annen møkk de første 1-3 dagene etter behandling. Det må utvikles håndteringsstrategier for denne møkken slik at den kan brukes trygt i plantedyrking. Det må flere utprøvinger til mht omdanningshastighet av medisinrester ved ulike komposteringsmetoder. Både temperaturutvikling, størrelsen på kompostranken, fuktighetsforhold og overlevelse av kompostmeitemark er viktige faktorer som vi må vite mer om under norske forhold. Innholdet i urin ble ikke testet.
- Vi gjennomførte en spørreundersøkelse om jord og gjødsel blant 100 hagesenterkunder. Den viste at det er en viss interesse for torvfrie, lokalproduserte jord- og gjødselprodukter, rundt halvparten av de spurte var villige til å betale 20 % merpris for et slikt produkt. Undersøkelsen viste at forbrukerne ønsket jord og gjødsel som er næringsrik og hvor ett produkt kan brukes til flere formål. - Dette prosjektet har hatt stor betydning for samarbeidspartene ved å utvikle analysemetode for medisinrester i fast hestemøkk, videre har vi lagt et grunnlag for å videreutvikle hestegjødsel som et produkt uten medisinrester.
Alternativer til torv som substrat i oppalsjord2017-04-06
Uttak og bruk av torv er knyttet til flere miljømessige utfordringer og det er ønskelig å begrense bruken. Myndigheter i noen land har laget strategier for begrensning eller utfasing av bruk og innenfor økologisk landbruk, både internasjonalt og nasjonalt er det tatt initiativ for å fase ut torv. Regelverksutvalget for økologisk landbruk har bedt om en utredning om alternativer til torv i oppalsmedier. Det er utført betydelig forskning på området der det viser seg at ulike substrater kan egne seg som erstatning for torv. Det er behov for mer forskning på området og det anbefales nært samarbeid med veksthusnæringen.
Oppal av småplanter til skolehagen2017
Oppal gir oss bedre kontroll med plantene i to vanskelige faser; først spiring og deretter etablering på friland i konkurranse med andre vekster. Ved å ha spirefasen innomhus under oversiktlige forhold, kan problemene med ville vekster, ujevne spireforhold og angrep av skadeorganismer reduseres.
Høstarbeid i skolehagen2016
Så lenge frosten og vinteren ikke kommer oss i forkjøpet, er det mye som kan gjøres i skolehagen. Jordorganismene setter pris på en beskyttende vinterdyne og enkelte vekster som pastinakk, persille, dill, gulrot, og spinat kan sås og hvitløk kan settes. Plantebed kan opparbeides, gjødsles med kompost, rakes fint, dekkes med et passelig dekke og vips – det ligger klart for en meget tidlig våronn.
Løv, som er nyttig til mye, kan rakes og samles. Det kan enten legges i kompost for å bli til jord, legges som jorddekke eller has i sekker for å blandes i husholdningskomposten utover vinteren. La noe være igjen i plenen til meitemarken.
Jakten på PLANTEARVEN2016
Genetisk mangfold har vært en viktig forutsetning for utviklingen av landbruket og dyrking av kulturvekster opp gjennom historien og i ulike kulturer. For fremtiden er genetisk mangfold en like viktig forutsetning dersom vi skal klare å opprettholde et robust landbruk og en global matsikkerhet. Ensretting i utvalg av planteegenskaper ved monopolisering av planteforedling, frøforsyning og handel har ført til et urovekkende tap av genetisk materiale.
Uønskede stoffer i husdyrgjødsel2016
Husdyrgjødsel inneholder verdifulle plantenæringsstoffer, men kan også inneholde uønskete stoffer. Fra gjødsla
kan slike stoffer overføres til planter. Her omtales tungmetaller, rester av veterinærmedisin og kjemiske
sprøytemidler. Fins slike stoffer i husdyrgjødsel, kan de ende opp i mat og fôr. Vi trenger mer kunnskap om dette,
blant annet en bedre kartlegging gjennom flere analyser.
kompostering2011
Kompostering er metoder der organisk materiale, for eksempel matrester, hagerester, halm og/eller husdyrgjødsel, omdannes til næringsrik jord og humus.Organismer som trenger god tilgang på luft sørger for omdanningen, og komposten bør derfor stelles som et levende dyr. Den må ha en riktig blanding av mat (organisk materiale), vann og luft. I tillegg må den vendes og blandes. Sluttproduktet, kompostjorda, har ulike kvaliteter og bør brukes deretter.
