Pellets som strø til storfe - Et pilotforsøk med bruk av pellets som dypstrø til kviger2026-06-23
Hovedmålet med dette prosjektet var å gjennomføre et pilotforsøk med kviger for å sammenligne treflis og trepellets som dypstrø til storfe med hensyn til absorpsjonsevne for trepellets og støvutvikling fra både pellets og flis, dyrenes liggeatferd og renhet, samt kostnader og arbeidsmengde Pilotforsøket ble gjennomført i det økologiske melkeproduksjons-fjøset på Tingvoll gard i to binger med sju kviger i binge A med dypstrø av pellets og fem kviger i binge B med dypstrø av flis. Det ble tatt prøver og gjennomført registreringer av dypstrøet inkludert mengder strødd, vekt, temperatur, dybde, tørrstoffinnhold, absorpsjonstest og støvtest. Av dyra ble det foretatt brystmål og gjort vurderinger av dyras hold, helse og renhet. I tillegg ble kvigene filmet for registrering av liggeatferd. Dybden i dypstrøet var høyere med pellets og økte for pelletsen etter hvert som den løste seg opp, men nærmet seg dybden i flisbingen ved slutten av forsøket, til tross for at det totalt ble brukt 232 bøtter flis og 59 bøtter pellets etter forsøkets start. Det ble ikke registrert tydelig varmgang i dypstrøet i noen av behandlingene, selv om temperaturen var noe høyere i pellets enn i flis. Pelletsen viste god absorpsjonsevne, løste seg raskt opp ved kontakt med væske og fikk en struktur tilsvarende flis, samtidig som den ga lavere støvnivå.
Alle kviger forble friske gjennom forsøket. Dyra i binge B var generelt større enn i binge A på grunn av alder og reproduktiv status. Det ble ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om effekter av strøtype på renhet og liggeatferd, ettersom hver behandling kun ble testet i én binge, og forskjeller kan likegodt skyldes dyre- eller bingespesifikke forhold. Renhetsscoren var lik mellom bingene, og dyra var noe renere ved slutten, noe som indikerer god hygiene ved tilstrekkelig strøbruk. Kvigene i binge A (pellets) hadde lavere liggetid enn kvigene i binge B (flis). Denne forskjellen vurderes primært å skyldes dyras reproduktive status, selv om en effekt av strøtype ikke kan utelukkes. Når det gjelder økonomi, vil kostnadene variere med faktisk forbruk av strø. Dersom pellets brukes i lavere volum enn flis ved oppstart, men med tilsvarende daglige påfyll som i forsøket, vil innkjøpskostnadene kunne bli omtrent like mellom strøtypene. Pellets kan samtidig gi noe lavere kostnader til transport og lagring på grunn av lavere volum, samt redusere arbeidsmengden ved daglig strøing. Samlet sett indikerer dette at pellets kan være et kostnadsmessig konkurransedyktig alternativ til flis, samtidig som det kan bidra til et bedre arbeids- og dyremiljø med mindre støv. Det er imidlertid behov for større forsøk, der strøtypene testes i flere binger eller der samme dyra eksponeres for begge strøtyper i ulike perioder, for å kunne trekke konklusjoner om effekter på dyrevelferdsindikatorer som liggeatferd.
Økologisk fjørfeproduksjon2026-04-15
Foredrag om økologisk fjørfeproduksjon laget i prosjektet "Læremateriell for bygninger og uteareal for økologisk husdyrhold"
Økologisk husdyrhold2026-04-15
Foredrag om økologisk husdyrhold laget i prosjektet "Læremateriell for bygninger og uteareal for økologisk husdyrhold"
Økologisk saueproduksjon2026-04-15
Foredrag om økologisk saueproduksjon laget i prosjektet "Læremateriell for bygninger og uteareal for økologisk husdyrhold"
‘It Would Have Been Odd to Separate the Animals and Then Look the Cow in the Eyes’. A Qualitative Study of Norwegian Dairy Farmers2026-03-20
Farmers’ rearing practices in livestock production and their decision to adopt alternative practices are of ongoing interest in rural sociology. For social scientists examining alternative agriculture, enduring questions remain about not only how alternatives can emerge but also how mainstream systems often remain relatively unperturbed by the emergence of alternative practices. This article explores these questions through an examination of cow–calf contact (CCC) in Norway. In the industrial dairy sector in the Global North, the removal of dairy calves shortly after calving has become an emerging concern within veterinarian medicine and ethology. In this study, we explored why dairy farmers decide to change rearing practices to CCC systems where calves have contact with the dam for more than 14 days in dairy production, an alternative practice which misaligns with wider practices in the industrial dairy sector. The paper reports the results of qualitative interviews with Norwegian farmers who use these alternative practices and, using Convention Theory (CT), addresses the on-farm and off-farm dynamics that shape both the emergence as well as the current marginalisation of this new alternative practice of calf and cow rearing in dairy farming. The results of the study reveal multiple dynamics shaping the adoption of CCC. The results reveal the way that farmers have the ability to draw on multiple justifications which enable CCC adoption despite significant structural misalignment with Norway’s industrial dairy sector. The conclusions support the arguments of social scientists engaging with animal welfare about the importance of societal dynamics both outside and within agricultural systems. How these social dynamics connect with on-farm contexts is highly influential in shaping animal rearing practices and associated farmer justifications. The use of CT demonstrates clearly that creating better animal welfare practices, in this case through the adoption of CCC, is not simply a matter of education, policy or technical interventions. It requires wider alignments between worlds of production, often in hybrid forms, or else the solid industrial centre of these kinds of farming world simply endures relatively untroubled and unchallenged.
Kan separert storfegjødsel brukes som strøbad til kombihøns?2025-05-27
Dette pilotforsøket undersøkte om tørket separert storfegjødsel kan fungere som strøbadingsmateriale for kombihøner av rasen Plymouth Rock. Bakgrunnen for forsøket var behovet for alternativer til torv, som er en ikke-fornybar ressurs med høy klimapåvirkning, men som høns vanligvis foretrekker for strøbading. Separert storfegjødsel har en lignende konsistens som torv når den er tørket, og hypotesen var at hønene ville foretrekke dette strømaterialet fremfor bark, basert på tidligere forskning som viser preferanse for torv fremfor blant annet bark.
Forsøket inkluderte 36 kombihøner (ca. ett år gamle), fordelt på seks grupper. Hver gruppe hadde tilgang til to strøbadkasser med ulike kombinasjoner av tørket separert storfegjødsel, bark og en blanding av disse. Forsøket varte i seks uker og inkluderte registrering av fôrinntak, levendevekt, eggproduksjon (antall og vekt), samt regelmessige helseundersøkelser utført av veterinær. Hønenes atferd ble observert via video én dag per uke. Det ble registrert hvor hønene oppholdt seg, og om de viste atferdene «hakker/skraper» og «steller seg/strøbader» i de ulike strøtypene.
Hønene viste lav eggproduksjon, noe som trolig skyldes alder, men hønenes produksjon, fôrinntak og atferd var antagelig også påvirket av det at de tidligere ble holdt i miljøbur hos selgerne på Østlandet og ble transportert og flyttet til et nytt miljø på Tingvoll gard.
Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i bruken av de ulike strøtypene i kassene. Hønene ble observert å utøve naturlig atferd i alle materialene. Helsemessig var hønene friske gjennom hele forsøket. Forsøket viste at separert storfegjødsel må være godt tørket (tørrstoff (TS) på 90-95 % i forsøket) for å være egnet, da fuktigere gjødsel (32 % TS) ble tråkket ned og ikke brukt til strøbading.
Konklusjon er at tørket separert storfegjødsel ble brukt i like stor grad som bark og kan fungere som strøbadingsmateriale for høns, forutsatt høyt TS-innhold og god hygienisk kvalitet. Materialet kan dermed være et aktuelt alternativ til torv som miljøberikelse, særlig på gårder med både storfe og fjørfe. Det anbefales videre forskning på ulike tørkemetoder, hygienisk kvalitet, støvutvikling og effekt på fjørfeatferd og helse under kommersielle forhold.
Lokale avlsmål i sauehaldet2025-03-28
Det er store tap av sau og lam på sommarbeite på grunn av rovvilt, skade og sjukdom. Tap har samanheng med dårleg dyrevelferd og gir økonomiske tap for bøndene. Tradisjonelle avlsmål har fokusert på effektivitet og produksjon, men det er no behov for å auke motstandskrafta mot sjukdomar og miljøpåverknader gjennom genetisk seleksjon.
I dette prosjektet gjekk vi gjennom eksisterande litteratur og undersøkte data frå sauekontrollen til lokale saueprodusentar for å få eit innblikk i om det kan vere samanheng mellom enkelte sauerasar eller avlsliner og storleiken på tap av lam på beite.
Litteraturgjennomgangen viste at det er samanheng mellom arv og tap hos sau. Undersøkingane av sauekontrolldata til to lokale besetningar viste tendensar til forskjell i tapsprosent hos enkelte liner, men datagrunnlaget var for lite og for usikkert til å kunne trekkje gode slutningar. Dette viser at det er behov for eit større forskingsprosjekt for å forstå samspelet mellom genetikk og miljø hos sau i Noreg. Lokal avl for å utvikle hardføre dyr kan redusere tap og fremje betre dyrehelse og dyrevelferd, noko som er viktig for matvareberedskap, sjølvforsyning, kulturlandskap og busetjing i distrikta.
Cow-calf contact in dairy farming - Norwegian cow-calf contact (CCC) farmers’ practice and perceptions, and effects of CCC on behavior and performance on pasture2025-03-21
The separation of cow and calf within the first day after calving is common practice in dairy farming, but cow-calf contact (CCC) systems are receiving increased attention from different stakeholders. This interest is driven by consumers’ increasing concerns about animal welfare, and their desire for more ethical and natural rearing of animals. Surveys have shown that many consumers prefer to see cows together with their calves, and that cattle have access to pasture. At the outset of this PhD work in 2020, existing research on the experiences and perceptions of farmers regarding CCC systems was limited. Additionally, there was a lack of knowledge about keeping dairy cows and their calves together on pasture. The main aim of this thesis was to gain knowledge about how Norwegian dairy farmers practice and perceive their CCC systems and about the effects of CCC on calf behavior and cow-calf performance on pasture. To accomplish the study’s main aim, three specific objectives were defined. The first objective involved exploring how Norwegian dairy farmers with CCC systems practice these systems, along with how they experience and perceive the interrelationships between cows and calves and humans within these systems (Paper I). This objective was achieved through interviews with 17 Norwegian farmers (from 12 dairy farms) who practiced CCC systems where the calves remained with their dams for at least four weeks. The second objective aimed to compare the behavior of pastured dairy calves with or without their dams by examining their calf hide usage, lying behavior, grazing, playing, allogrooming between calves, and by describing their behavior in a food neophobia test. It also aimed to describe the calves suckling or sucking milk, allogrooming between cow and calf, and calf vocalizations post-weaning (Paper II). The third objective aimed to evaluate performance in pastured dairy cows and calves with or without CCC through cow machine milk yield and composition, and calf daily body weight gain. Additionally, it aimed to study cow body weight and condition, calf intake of concentrates, artificially reared calves’ milk intake, and cow and calf health (Paper III). For the second and third objectives, a pasture study was conducted with 20 cow-calf pairs allocated to two treatments with two groups per
treatment: Cow-calf contact (CC, n=10 pairs) and early separation (ES, n=10 pairs). The interviewed farmers had diverse practices and perceptions regarding CCC systems. All of them practiced CCC in the indoor cow areas, and seven of the farms also practiced CCC on pasture. The duration of CCC ranged from 6-8 weeks to 4 months, and the duration of full CCC from 2 days to 3 months. On 10 of the farms, calves were allowed to suckle throughout the milk feeding period, whereas the remaining two farms continued to provide milk to calves after separation from their dams. Generally, the cows were perceived as being good mothers. When the farmers had developed good relationships with the cows so that cows and farmers felt safe around each other, they could develop good relationships with the calves as well. According to the farmers, the calves learned from the cows, e.g., feeding behavior and how to be a cow in their environment. Animal welfare was important to the interviewed farmers, and they enjoyed practicing these systems (Paper I). In the pasture study, calf behavior was influenced by CCC. CC calves spent less time using a calf hide compared to ES calves (mean across weeks 3, 6 and 9: 12.8 vs 56.2 %), but the differences were dependent on age for the other behaviors (Paper II). The lower machine milk yield in CC cows compared to ES cows (weeks 0-6: 10.8 vs 34.5 kg/cow/day) persisted at least till weeks 10-11 postpartum when CC cows nursed until week 8 (weeks 10-11: 23.7 vs 32.0 kg/cow/day). Inhibited milk ejection was a challenge during milking of CC cows. The challenge was prominent with primiparous cows, as well as during weaning and separation from their calves. The mean fat content in machine milk was lower in CC cows compared to ES cows, although not significantly (week 5: 2.6 vs 3.3 %). Lactose content was significantly lower in machine milk from CC cows than ES cows (4.5 vs 4.9 %). Post-treatment, composition of machine milk became similar in both treatments (Paper III). The interviewed farmers expressed that higher weight gain and improved health in their calves were among the main benefits of CCC systems. However, in the pasture study, artificially reared calves were fed milk close to ad libitum, and no difference was found between treatments in terms of calf weight gain during any of the examined periods (weeks 0-6, CC: 1.34 vs ES: 1.25 kg/calf/day, weeks 6-9: 1.05 vs 0.92 kg/calf/day, week 9 to 6-7 months: 1.06 vs 1.16 kg/calf/day). Similarly, there were no notable differences in calf health across treatments. Further research is necessary to enhance milk ejection during milking of dairy cows rearing their calves on pasture and to minimize stress associated with weaning and
separation of pastured cows and calves.
Holdninger til systemer for hold av melkeku og kalv2025-01-07
Den vanlige praksisen i melkeproduksjon, der ku og kalv skilles umiddelbart eller innen kort tid etter fødsel, har fått økende kritikk de siste årene. Samtidig har interessen for ku-kalv kontakt-systemer, hvor ku og kalv får være sammen i en periode etter fødsel, økt. En nylig undersøkelse blant borgere i USA og Canada kartla holdninger til ulike systemer for å holde ku og kalv. Respondentene var like negative til alle tre systemene som innebar tidlig separasjon (der kalvene ble holdt alene, i grupper med andre kalver eller med ammetanter) (Sirovica et al. 2022). Derimot var holdningene positive til systemet hvor kalven fikk være med sin egen mor.
I det norske SUCCEED-prosjektet antydet fokusgruppeintervjuer at norske borgere har større tillit til bønder og landbruket i Norge enn borgere i andre land, noe som kan føre til høyere aksept for systemer med tidlig separasjon. Respondenter fra den norske dagligvarekjeden mente at det trolig ikke finnes et marked for meieriprodukter fra systemer med ku-kalv-kontakt i Norge, da kundene neppe er villige til å betale høyere priser (Kvam & Logstein 2023).
Målet med vårt prosjekt var å undersøke nordmenn sin kjennskap til norsk melkeproduksjon, deres holdninger til ulike systemer for kalvehold før og etter tilleggsinformasjon, samt deres villighet til å betale for melk fra systemer der kalven har vært sammen med sin egen mor. Dette ble gjort gjennom en spørreundersøkelse med 1 000 norske borgere, hvor vi også samlet inn bakgrunnsinformasjon om respondentene for å kunne analysere hvilke faktorer som eventuelt påvirket svarene deres.
Flertallet av respondentene i undersøkelsen oppga at de var «ikke noe særlig» eller «litt» kjent med norsk melkeproduksjon. Når det gjaldt holdninger til ulike systemer for hold av ku og kalv, viste respondentene størst negativitet til systemet «kalv alene», etterfulgt av «kalv i gruppe», deretter «kalv med ammetante», og mest positivitet til «kalv med mor». Etter å ha mottatt tilleggsinformasjon endret holdningene seg noe, men rekkefølgen på hvilke systemer som ble vurdert mest negativt og mest positivt forble uendret. Tilleggsinformasjonen førte til at respondentene ble noe mindre negativt til systemer som innebærer tidlig separasjon av ku og kalv, samtidig som de ble litt mindre positive til systemer der kalven får være med mor. Selv om forskjellene mellom systemene fortsatt var tydeligere, ble gapet mellom holdningene til tidlig separasjon og samvær mellom kalv og mor mindre etter at informasjonen ble gitt.
De fleste respondentene oppga at de var villige til å betale det samme for melk fra systemer der kalven får være med sin egen mor (CCC-melk) som for vanlig melk i dag. Litt over en fjerdedel svarte at de var villige til å betale mer for CCC-melk, noe som indikerer at det kan finnes et marked for denne typen meieriprodukter i Norge. Bakgrunnsvariabler hadde en betydelig effekt på svarene, og særlig tydelig var forskjellen mellom menn og kvinner. Kvinner var generelt mer negative til systemer som innebærer tidlig separasjon av ku og kalv, mer positive til systemet «kalv med mor» og hadde høyere betalingsvilje for CCC-melk.
Resultatene fra studien tyder på at økt informasjon kan bidra til at flere aksepterer praksiser som innebærer tidlig separasjon av ku og kalv. Likevel er det fortsatt flest som foretrekker systemet der kalven får være med sin egen mor.
Hvordan fremmes dyrevelferd i økologisk landbruk?2025
Økologisk landbruk er en spydspiss for bærekraftig landbruk, blant annet fordi det legger til rette for at husdyr kan utøve naturlig atferd. Dette inkluderer større frihet til å velge - noe som bidrar positivt til dyras velferd.
Invited review: Future directions for cow-calf contact research and sustainable on-farm applications2025
Contributors:
Laura Whalin, Kerstin Barth, Maja Bertelsen, Eddie A.M. Bokkers, Sabine Ferneborg, Marie J. Haskell, Silvia Ivemeyer, Margit Bak Jensen,
Juni Rosann E. Johanssen, Cecilie Marie Mejdell, Mikaela Mughal, Heather W. Neave, Mette Vaarst, Ariette van Knegsel, Coenraad L. van Zyl, Claire S. Wegner,
Julie Føske Johnsen Performance in dairy cows and calves with or without cow-calf contact on pasture2024
Interest in dairy cow-calf contact (CCC) systems is growing, yet limited research had been focused on CCC in a pasture setting. Our study aimed to evaluate the performance of pastured dairy cows and calves with or without CCC through machine milk yield and composition, cow body condition score (BCS) and body weight (BW) decrease, and calf body weight gain (BWG). We also examined calf intake of concentrates, artificially reared calves’ milk intake, and the health of both cows and calves. Conducted on a commercial dairy freestall farm and summer farm in Norway from May to August 2021, the study included twenty cow-calf pairs: 17 Norwegian Red (NRF) and three NRF × Holstein crossbreeds. They were divided into two treatments: cow-calf contact (CC, n = 10) or early separation (ES, n = 10), each with two groups of five cow-calf pairs. CC pairs had full CCC on pasture until 6 weeks postpartum and part-time contact in weeks 7 and 8 (weaning). ES pairs were separated 1–3 h after birth, kept on separate pastures with no contact between ES cows and calves. ES calves’ received daily milk allowances of 12–14 L (weeks 0–6), reduced to 8 L (week 7) and further to 4 L (week 8). From week 9, all calves were denied access to any milk (ES) or cows (CC). During weeks 0–6, CC cows had a daily machine milk yield 23.7 kg lower/cow than ES cows. The difference was likely affected by nursing and other factors (parity and inhibited milk ejection), and persisted during weaning, with CC cows delivering 8.3 kg less/cow/day in weeks 10 and 11 postpartum. Fat and protein content in machine milk showed no significant difference, while lactose content was lower in milk from CC cows than ES cows (week 5 postpartum). CC cows had a lower BW decrease compared to ES cows (CC: 913 g/day, ES: 1415 g/day from pasture day one through week 9). ES calves had an average milk intake of 10.7 L/calf/day (weeks 0–6), and consumed more concentrates than CC calves. Calves’ daily BWG did not differ between treatments in weeks 0–6 (CC: 1340 and ES: 1250 g/day) and decreased for both treatments during weaning (CC: 1050 g/day, ES: 920 g/day in weeks 6–9). Inhibited milk ejection during machine milking was a challenge in CC cows, prompting oxytocin injections to prevent mastitis. Allowing calves full CCC or providing whole milk near ad libitum can result in similar BWG and health in calves. Further research should explore strategies to enhance milk ejection in pastured CCC cows.
Kalvelykke2023-01-30
Contributors:
Kristin Marie Sørheim,
Juni Rosann E. Johanssen, Steffen Andreas Adler, Bjørn Steinar Skarbø, Yanran Cao, Oscar Hovde Berntsen, Vegard Flovik
I økologisk melkeproduksjon er det et mål å la dyra utøve mest mulig artsspesifikk og naturlig atferd, å gjøre seg mest mulig bruk av lokalt produsert fôr og ha en høy andel grovfôr og beite. Det er et krav at kalven skal kunne die i minst tre døgn og få naturlig melk i minst tre måneder. Ved å la ku og kalv beite sammen i lenger tid, vil en i større grad oppfylle dyras naturlige atferdsbehov. Det kan være mulig å høste en større del av fôret direkte gjennom beiting, og det kan være potensiale for mindre arbeidsforbruk og bedre tilvekst hos kalvene. Samtidig er det sannsynlig at levert melkemengde blir mindre når kalven har fri tilgang til melk fra mora sammenlignet med et driftsopplegg der kalven får tildelt anbefalte melkemengder fra automat eller røkter. Vi har gjennomført litteraturgjennomgang og intervjuer og forsøk på en gård i Rennebu for å skaffe mer kunnskap om fordeler og ulemper ved å ha ku og kalv lenger sammen i melkeproduksjonen og mer i tråd med økologiske prinsipper. Det er noen få bønder i Norge som har prøvd sambeiting mellom melkeku og kalv og er veldig fornøyde, men det er også innvendinger. Barrierene som nevnes er økonomisk tap fra redusert levert melkemengde, økte investeringskostnader for å legge til rette for ku-kalv-samvær og opplevelsen av stress hos dyra ved senere separasjon. Bønder har veldig ulikt syn på et slikt driftsopplegg, både om det bedrer dyrevelferden og om det er praktisk gjennomførbart og økonomisk forsvarlig. De bøndene som har prøvd å ha ku og kalv sammen er stort sett positive. De mener det gir fordeler som god helse og tilvekst hos kalven, mindre arbeid med kalvestellet og at det er mer i tråd med deres eget verdigrunnlag og forbrukernes forventninger. Vårt forsøk med melkeku og kalv sammen på beite viser også god tilvekst og god helse hos kalvene. Dyra får stor mulighet til å utøve naturlig atferd i den tida de går sammen. Vi har utarbeidet forslag til løsninger i eksisterende fjøs, som vi mener gir god dyrevelferd og god logistikk både i eksisterende løsdriftsfjøs og ved ombygging av båsfjøs. Kostnadsoverslag viser at det er mulig å holde investeringskostnadene relativt lave og med stor egeninnsats hvis ønskelig. I vårt forsøk fant vi likevel at for denne bonden ville det vært et økonomisk tap på rundt 150 000 kr/år om det skulle tilrettelegges for 20 kyr som går sammen med kalven i 6-8 uker på beite, sammenligna med å ta fra kalven like etter fødsel og fôre den opp på naturlig melk, slik vi gjorde i forsøket. Kostnaden er knyttet til investeringer i fjøs, investeringer på beite og tapt melkeleveranse.Problem med nedgiing og påfølgende problemer med jurhelse når kalven går lenge og dier, kan være en utfordring, og bønder opplever det som ekstra stress for dyra når kalven skilles fra når den er blitt flere uker gammel. Problem med nedgiing var også tydelig i vårt forsøk og særlig for førstegangskalvere. Vi tror at med en bedre tilrettelegging for at kalven kan følge kua inn til – eller i synsavstand fra – melkestall eller robot, vil nedgiinga kunne påvirkes positivt. Det kan også være fordelaktig at kua er vant med steder og rutiner inkludert melkingsrutiner før kalving, slik at det ikke blir så mye nytt samtidig.
Vi vet ikke nok om langsiktig effekt for dyra og bonden i slike driftsopplegg. Det er fortsatt behov for mer kunnskap og rådgivning for å finne gode, praktiske og rimelige fjøsløsninger og de beste metodene for separasjon. Dette vil trolig måtte variere fra gård til gård, ut fra bondens egen motivasjon og verdigrunnlag, fjøsbygning og tilgang til uteareal og beite. Det synes som om tidlig separasjon, kanskje umiddelbart fra fødsel, og opplæring i melkefôring fra automat, eller å lakalven gå sammen med mora til den avvennes, er det som er mest gjennomførbart og gir minst stress og best dyrevelferd totalt sett. Sein avvenning og separasjon kan da foregå gradvis med nose flap, fenceline og/eller mindre tid sammen for å redusere stress.Vi har også sett at digital overvåking av atferd kan la seg gjennomføre, for eksempel via GPSposisjoner og akselerometerdata. For eksempel er det lovende resultater fra vårt forsøk når det gjelder å påvise diing som atferd. Dette vil være viktig og arbeidsbesparende for bonden og hjelpe til å sikre dyrevelferden i beitesystemer der ku og kalv går sammen. Øyeblikkelig varsling om dyret ikke beveger seg er viktig for å oppdage syke dyr, skader eller andre forhold som krever tiltak. Samfunnet etterspør dokumentasjon på god dyrevelferd, og vi har undersøkt om kortisolmålinger i hår kan si noe om kronisk stress hos ku og kalv ved ulike systemer for separasjon og avvenning og ved tegn til nedsatt helsetilstand. Våre funn ga ingen indikasjon på at kalvene og kyrne blir varig utsatt for stress ved ulike separasjonsmetoder. Men kalver som viste tegn til diaré eller luftveisproblemer eller leddbetennelse, selv om symptomene ikke var alvorlige, hadde høyere kortisolinnhold i håret. Dette er en indikasjon på et høyere stressnivå enn normalt over lengre tid. Metoden med kortisolmåling i hår er enkel å gjennomføre selv om analysekostnaden foreløpig er noe høy. Vi mener metoden kan videreutvikles og bli en av flere som bidrar til å dokumentere god dyrevelferd. Det pågår for tiden flere forskningsprosjekter som vil belyse ulike forhold ved å ha ku og kalv sammen i melkeproduksjonen, herunder langtidseffekter og bondeøkonomi og mer omfattende analyser av atferd. Resultater vil bli publisert fortløpende og resultater fra Kalvelykke-prosjektet vil bli innarbeidet og publisert der det er relevant.
Interrelationships between cows, calves, and humans in cow-calf contact systems—An interview study among Norwegian dairy farmers2023
In recent years, the common dairy farming practice of early separation of dam and calf has received increased attention. Our aim was to explore how Norwegian dairy farmers with cow-calf contact (CCC) systems apply these systems in practice, and how they experience and perceive the interrelationships between cows and calves and humans within these systems. We conducted in-depth interviews with 17 farmers from 12 dairy farms and analyzed responses inductively, inspired by the grounded theory approach. The farmers in our study practiced their CCC systems differently from each other and had varying as well as common perceptions about these systems. Calves' intake of colostrum was not seen as a challenge, regardless of practice. The farmers generally perceived that any aggression shown by cows toward humans was merely an exhibition of cows' natural protective instinct. However, when the farmers had good relationships with their cows and the cows felt safe around them, the farmers could handle the calves and build good relationships with them as well. The farmers experienced the calves learning a lot from their dams. Most of the farmers' dairy housing systems were not adapted for CCC, and CCC systems could require modification in terms of placing greater emphasis on observing the animals and making adjustments in the barn and around milking. Some thought having CCC on pasture was the best and most natural, while others were reluctant to have CCC on pasture. The farmers encountered some challenges with stressed animals after later separation, but several had found methods to minimize stress. Generally, they had different opinions about workload, but agreed they spent less time on calf feeding. We found that these farmers were thriving with their CCC systems; they all described positive emotions around seeing cows and their calves together. Animal welfare and natural behavior were important to the farmers.
Tett liggeareal til økologisk sau2022
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.
Økologisk kjøttproduksjon på okser og kastrater2022
I økologisk produksjon er det et mål at dyra skal ha mulighet til naturlig atferd. Storfe som beiter fritt, beveger seg over store områder. Når okser kastreres, blir de roligere og enklere å håndtere og kan fint slippes på beite i sommerhalvåret (Berg & Matre 2001). Kastrerte okser bruker mye tid på beiting når de har muligheten. Dette samsvarer med det økologiske rettferdighetsprinsippet som fremhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige atferd. Det å gi ukastrerte okser tilgang til luftegård kan også fremme naturlig atferd.
Administration of spruce bark (Picea abies) extracts in young lambs exhibits anticoccidial effects but reduces milk intake and body weight gain2022
Background
Eimeria spp. are widespread apicomplexan parasites known to cause coccidiosis in livestock, resulting in reduced animal welfare and productivity, particularly in sheep. The treatment options are limited, and there is an emerging development of resistance against registered pharmaceuticals. Spruce bark is rich in plant secondary metabolites (PSM), such as condensed tannins, which are bioactive compounds previously shown to have antiparasitic activity. Here, we examined the anticoccidial properties of bark extract of Norway spruce (Picea abies) against a field isolate of ovine Eimeria spp. by treating Eimeria-infected pre-ruminant lambs with water-extracted bark daily for 12 days. We hypothesised that the bark extract would reduce the faecal oocyst excretion and, consequently, the severity of diarrhoea.
Results
Oral administration of spruce bark extract significantly reduced the excretion of Eimeria oocysts in milk-fed lambs post treatment till the end of the trial 22 days post infection. This difference in oocyst excretion between the treated and the untreated infected animals increased with time.
Compared to the untreated and the sham-infected control group, the group treated with bark extract had softer faeces and reduced milk intake during the treatment period. After discontinuing the treatment, the treated animals got a more solid and formed faeces compared to that of the untreated control group, and the milk intake increased to the level of the sham-infected, untreated control group. The bark extract treated animals had a lower body weight and a lower mean daily body weight gain throughout the whole duration of the experiment.
Conclusions
Bark extract from Norway spruce showed marked anticoccidial properties by reducing the faecal oocyst count and associated diarrhoea in young lambs. Simultaneously we experienced detrimental effects of the treatment, displayed as reduced feed intake and daily body weight gain. Therefore, we suggest conducting similar studies with lower bark extract dosage to explore the possibilities of a better trade-off to reduce the negative impact while maintaining the antiparasitic effect. Keywords: Coccidia, Coccidiocide, Eimeria, Industrial by-products, Sheep
Innovative driftssystemer for økologisk kylling2021-12-31
Gjennom dette prosjektet, finansiert av Regionalt forskingsfond Midt-Norge og Regionalt forskingsfond Møre og Romsdal, Trøndelag fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Talgø MøreTre AS, Økologisk Norge og Norsøk har vi gjennom litteraturstudium, spørreundersøkelse og feltforsøk sett på muligheter for å utvikle et mer kretsløpsbasert driftssystem for økologisk slaktekylling med tilrettelagt uteområde. Vi har sammenlignet to ulike saktevoksende hybrider, rowan ranger og sasso, på uteområde med bare grasvekst eller mer beplanta uteområde og studert tilvekst, fôrforbruk og atferd. Sasso er enenda mer saktevoksende hybrid enn rowan ranger. Videre har vi planlagt kyllinghus med tilrettelagt uteområde og sett på økonomi, miljø og muligheter for sirkulære verdikjeder knyttet til økologisk kyllingproduksjon. I forsøket fant vi at rowan ranger nådde høyere vekt ved slaktalder på 72 dager enn sasso. Beplantning hadde positiv effekt på vekta på dag 64, men det var ingen forskjell ved slaktetidspunktet. Kraftfôropptaket var ikke forskjellig for de to hybridene og vegetasjonen hadde ikke effekt på fôropptaket. Rowan ranger hadde høyere tilvekst og fôreffektivitet enn sasso. Sasso oppholdt seg mer ute, var mer aktiv og brukte større del av utearealet enn rowan ranger.Beplantning stimulerte bruk av uteområde for begge hybridene. Kyllingene hadde størst fôrrelatert aktivitet på uteområde om kvelden, deretter om morgenen, mens de var mye i ro midt på dagen når det var sol og varmt. Beplantning og tilrettelegging av uteareal bør skje i god tid før arealet tas i bruk til kyllingene slik at plantene får etablert seg og gir skjerming, ly og muligheter for fôropptak. Det er beskrevet plantetyper, plantemønster og nytteverdi av de ulike plantene.Kortikosteron er et hormon som sier noe om stress og påkjenninger hos et dyr, og vi målte kortikosteron i fjær på kyllingene dagen før slakting. Nivået var høyere hos hanene enn hos hønene og det var tendens til høyere nivå hos rowan ranger enn hos sasso.Modulbaserte kyllinghus i tre synes å være godt egna og er konkurransedyktige i pris for både økologisk og konvensjonell kyllingproduksjon og i ulik skala. Kyllinghus produsert i tre har et lavere miljøavtrykk enn hus av stål og betong. Det konseptet vi beskriver i rapporten er tilrettelagt for bruk av uteareal, og utearealet er planlagt slik at det annethvert år får hvile for kyllingene og kan brukes til planteproduksjon, som korn eller grønnsaker og rotvekster.
Våre økonomiske beregninger fra forsøket viser at dekningsbidraget (inkl. faste kostnader) er på ca. 15,50 kr/kylling for rowan ranger og ca. 8 kr/kylling for sasso i en produksjon på 72 000 kyllinger/år. I mindre skala (10 800 kyllinger/år) og med et enklere bygg, er dekningsbidraget ca. 14 kr/kylling for rowan ranger og ca. 7 kr/kylling for sasso. Dekningsbidraget er høyere enn for konvensjonell kylling, noe som skyldes merpris for økologisk kylling og høyere slaktevekt.Spørreundersøkelser viser at forbrukere er stadig mer opptatt av dyrevelferd og de sier de er villige til å betale merpris for god dyrevelferd og miljøvennlig produksjon. En spørreundersøkelse vi gjorde blant 2000 forbrukere viste at 65% var villige til å betale en merpris på 20% eller mer for bedredyrevelferd i kyllingproduksjonen. Over 70% av de som ble spurt syntes fjørfe skal ha tilgang til uteområde. Samtidig sier markedsaktørene at det er vanskelig å kommunisere at det er behov for merpris for økologisk kylling.Integrert økologisk kylling- og planteproduksjon kan gi bedre økonomi, bedre ressursutnyttelse og bedre miljøprofil når en tar i betraktning flere miljøparametere enn klimagassutslipp, samt inkluderer bruken av arealet til produksjon av eget fôr eller matvekster. Fôret utgjør en vesentlig del av klimagassutslipp fra produksjonen og ved å disponere utearealet som tilhører produksjonsenheten til lokalprodusert fôr kan det erstatte litt av det innkjøpte/importerte økologiske fôret.
Investigating cow−calf contact in a cow-driven system: performance of cow and calf2021
In this research communication we describe the performance of dairy cow−calf pairs in two cow-driven CCC-systems differing in cows' access to the calves through computer-controlled access gates (smart gates, SG). We investigated cows' machine milk yield in the automatic milking system (AMS), calf growth, and intake of supplemental milk and concentrate. Two groups each with four cow-calf pairs were housed in a system with a cow area, a calf creep and a meeting area. SG's controlled cow traffic between the meeting area and the cow area where cows could obtain feed, cubicles and the AMS. Calves had ad libitum access to supplemental milk and concentrate. During the suckling phase of 31 d, cow access to the meeting area was free 24 h/d (group 1) or restricted (group 2) based on milking permission. Following the suckling phase, cow access was gradually decreased over 9 d (separation phase). During the suckling phase, cows' machine milk yield (mean ± sd) in the AMS was 11.4 ± 6.38 kg/d. In the separation phase, the yield increased to 25.0 ± 10.37 kg/d. Calf average daily gain (ADG) was high during the suckling phase: 1.2 ± 0.74 kg. During the separation phase, ADG decreased to 0.4 ± 0.72 kg which may be related to a low intake of supplemental milk. Calves' concentrate intake increased with age, and all calves consumed >1 kg/d after separation. We conclude that cows nurse the calf in a cow-directed CCC system well resulting in high ADG, and AMS milk yields were, at least, partially maintained during the suckling phase. Although the AMS yields increased in response to separation, calf ADG was decreased. A low sample size limits interpretation beyond description but provides a basis for hypotheses regarding future research into CCC-systems.
Økologisk kjøttproduksjon på okser og kastrater2020-12-22
I økologisk produksjon er det et mål at dyra skal ha mulighet til naturlig atferd. Storfe er et utprega flokkdyr som naturlig har en synkronisert atferd. Storfe som beiter fritt, beveger seg over store områder. Når okser kastreres, blir de roligere og enklere å håndtere og kan fint slippes på beite i sommerhalvåret (Berg & Matre 2001). Kastrerte okser bruker mye tid på beiting når de har muligheten. Dette samsvarer med det økologiske rettferdighetsprinsippet som fremhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige atferd. Det å gi ukastrerte okser tilgang til luftegård kan også fremme naturlig atferd. I henhold til økologiregelverket skal storfe ha tilgang til beite når forholda tillater det. Unntaket er at okser over ett år skal ha tilgang enten til beite eller til luftegård. Fram til nå har det vært et unntak i regelverket som gjør at okser kunne vært sluttfôret innendørs, maksimalt en femtedel av dyrets levetid, men ikke over tre måneder. Endringen består i at denne muligheten utfases. Når denne unntaksbestemmelsen fases ut i 2022 og dyra må på beite om sommeren eller ha tilgang til luftegård hele livet, vil dette fremme dyras muligheter for å utøve naturlig atferd. Norsk Landbruksrådgivning og NORSØK har på oppdrag fra Regelverkutvalget for økologisk produksjon sett på hvilke konsekvenser dette kan ha for økologisk storfekjøttproduksjon og beskrevet og vurdert ulike praktiske løsninger for å imøtekomme endringen i regelverket. Vi har besøkt gårder som allerede har gode driftsopplegg i samsvar med nytt regelverk og deler deres erfaringer i denne rapporten. Det er beskrevet løsninger for ulike driftssystemer, som melkeproduksjon med oppfôring av egne kalver, innkjøpte kalver for oppfôring til slakt, kastratproduksjon og oppfôring av oksekalver i ammekuproduksjon. Plantegninger, beskrivelse og bilder er presentert i rapporten, sammen med kostnadsoverslag.
Ved etablering av luftegårder er det viktig å ta hensyn til grunnforhold og mulighet for gjødselhåndtering slik at luftegården holder seg tørr og rein og at dyra er beskytta mot vær og vind. Utendørs fôringsplass må beskyttes mot nedbør. Liggebåser med madrasser gir god dyrevelferd, det samme gjør binger med halm eller flis som liggeplass. Gjerder, bingeskiller og drivganger må utformes slik at de sikrer både dyra og røkteren. Hvilken produksjonsform som vil være mest gunstig for den enkelte gård kommer an på ressursgrunnlaget på gården. Prosjektet har belyst at det finnes flere og ulike gode løsninger for å oppfylle økologiregelverket, og at nytt regelverk ikke vil være noe stort hinder for fortsatt økologisk produksjon. Vi har beregnet dekningsbidrag for kastrater, okser, salg av kalv og innkjøp av kalv som fôres opp som okser. Alle beregningene er gjort med utgangspunkt i norsk rødt fe (NRF) i økologisk drift. Dekningsbidrag per dyr og år skiller seg relativt lite mellom de ulike driftsoppleggene for produksjon av økologisk storfekjøtt. Det er gårdens ressursgrunnlag og bonden sine ønsker som avgjør hvilket driftsopplegg som bør velges.Innovasjon Norge (INN) gir tilskudd og lån til investeringer i landbruket. Innovasjon Norge er delt inn i 10 regioner, og disse har sine egne retningslinjer og prioriteringer for tildeling. Dersom produsenten vurderer ombygging, påbygg eller nybygg, kan produsenten ta kontakt med regionskontoret for INN og få eksakt informasjon om regionens prioriteringer og søknadsprosedyre.
Borkekstrakt som middel mot koksidiose hos lam?2020-06-25
Rapporten bygger på resultat frå fleire finansieringkjelder, først og fremst Regionalt forskingsfond Midt-Norge, EU-prosjektet Organic-PLUS og industripartnarar. Koksidiar er eincella parasittar som kan gje alvorleg sjukdom i tarmen hos pattedyr og fugl. Koksidiose hos lam er eit stort problem i sauehaldet. Bruk av koksidiostatika (middel som hemmar utviklinga av koksidiane) er svært utbreidd og kan føre til utvikling av resistens, slik at det er av stor betydning å finne alternativ til desse. Internasjonalt er det stor interesse for forsking på bruk av planteekstrakt som fôrtilsettingsmiddel for å hindre parasittane i utviklinga. Vi har tidlegare vist at kondenserte tanninar frå bork frå norsk sagbruksindustri kan ha effekt mot parasittar i laboratorieforsøk. I dette pilotprosjektet har vi gjennomført ei første utprøving av borkekstrakt som fôrtilsetningsmiddel mot koksidiose på levande lam. Bork er elles eit avfallsprodukt for industrien.I forsøket hadde vi 24 lam fordelt på tre grupper à åtte lam. Ei gruppe vart smitta med koksidiar og fekk inga behandling, ei anna gruppe vart smitta og fekk behandling med borkekstrakt frå same dag som dei vart smitta og i 14 dagar framover, og den tredje gruppa vart verken smitta eller behandla (kontrollgruppe). Borkekstraktet var framstilt av fersk granbork frå Bøfjorden Sag AS og ekstrahert med vatn og deretter avdampa og tørka hos SINTEF Industri. Av 235 kg fersk granbork fekk vi ca. 6 kg tørt borkekstrakt (92% tørrstoff), med eit innhald av ca. 300 g CT-tørrstoff. Utbyttet av tørt ekstrakt var ca. 11-12% . Prøver frå tre av fem kanner med konsentrat viste alle 49 g CT/kg tørt ekstrakt.
Alle lamma vart slakta tre veker etter smitte. Kontrollgruppa var friske gjennom heile forsøket og hadde best tilvekst. Gruppa som vart smitta , men ikkje fekk behandling, begynte å få diaré og redusert tilvekst frå om lag dag 15 etter behandling, men vart ikkje særleg sjuke i den korte tida vihadde dei i forsøk. Gruppa som vart smitta og fekk borkekstrakt, fekk litt diaré dei dagane dei fekk ekstraktet, og dei mista matlysta og tilveksten i desse dagane. Så snart behandlinga var over, kom dei seg fort og hadde normal avføring og auka tilvekst i resten av forsøksperioden. Volumet og konsistensen på ekstraktet vi ga dei var tydeleg negativt for matlyst og tilvekst under behandlinga. Når vi talte parasittar (oocyster) i avføringa frå lamma før smitte og dag 12,14,17 og 21 etter smitte, fann vi langt færre parasittegg hos lamma som hadde fått borkekstrakt ved slutten av forsøket (dag 22) . Hos lamma som ikkje vart behandla, fann vi oocyster frå ca. dag 14 etter smitte og det auka mykje dei neste fem dagane. Hos lamma som fekk borkekstrakt, fann vi oocyster i eit svært lite tal frå dag 17 etter smitte og fram til vi avslutta forsøket. Statistisk vurdering av resultata ved regresjonsanalyser støttar hypotesa om at borkekstrakt reduserer utskiljinga av koksidiar hos lam for den perioden vi har gjort observasjonar. Det var signifikant effekt av behandling på utskiljinga av parasittar (P
Økologisk dyremateriale2020-03-25
Målet med utredningen var å skaffe en oversikt over hvilke konsekvenser og muligheter krav om utfasing av unntaket for bruk av konvensjonelle dyr i økologisk storfe-, svine- og saueproduksjon vil få. Det ble undersøkt utviklingen av økologiske svin, sau og storfe de siste ti årene, hvordan avlen foregår i dag, og det ble gjennomført en litteraturstudie i forhold til dyremateriale i økologisk produksjon. Det ble gjennomført en enkel undersøkelse via facebook angående bruk av inseminering og naturlig paring, og det ble sendt ut en spørreundersøkelse på e-post til økologiske produsenter med svin, sau og storfe, samt til avlsorganisasjonene Norsvin, Norsk sau og geit, Tyr og Geno. Den norske svineavlen med vektlegging av både produksjonsegenskaper, helse og robusthet i avlsarbeidet gjør at tilgjengelig avlsmateriale også er godt tilpasset behovet i økologisk produksjon. Ut fra dagens svineproduksjon og et scenarie med en årlig økning på 15% økologiske svin, vil totalt antall svin være ca. 16 000 og utgjøre under en prosent av norsk svinehold i 2030. Det tilsier at en ikke kan bygge opp en egen verdikjede for avlsopplegg for økologisk svinehold. Det vurderes som et godt alternativ å bygge opp en egen formeringsbesetning for økologisk svinehold, slik Norsvin foreslår. Det kan virke som at det i det økologiske saueholdet er stort fokus på valg av rase i tillegg til hvilke egenskaper som skal vektlegges i avlsarbeidet innenfor hver sauerase. Egenskaper som gir en robust og frisk sau som utnytter lokale fôrressurser og grovfôr godt, samt gode morsegenskaper er viktige både i økologisk og konvensjonell drift. I økologisk drift vil en legge mindre vekt på lammetall, da det ikke er ønskelig med flerlinger og kopplam. Ut fra dagens saueproduksjon og et scenarie med en årlig økning på 10% økologisk sau, vil totalt antall voksne sau være på ca. 145 000 og utgjøre knapt 15% av det totale saueholdet i 2030. De økologiske besetningene er spredt over hele landet. Mange besetninger er små og mange ulike saueraser benyttes. Det er sterke restriksjoner på å flytte småfe mellom ulike geografiske områder for å unngå spredning av smittsomme sykdommer. Selv med et anslag på 10% årlig økning av det økologiske saueholdet vil det derfor være utfordringer å ikke kunne bruke konvensjonelt dyremateriale, spesielt værer for å sikre avlsfremgang og unngå innavl i den enkelte besetning. Bruk av inseminering, forutsatt at en kan bruke konvensjonell sæd, kan avhjelpe dette innen noen raser. En kan ikke se at det er behov for andre avlsmål i selvrekrutterende storfekjøttproduksjon i økologiske driftsopplegg enn det som er i konvensjonelle driftsopplegg. De ulike kjøttferasene har forskjellige egenskaper, og valg av rase avgjøres både av bondens mål med drifta og forutsetningene på den enkelte gård. Både i økologisk og konvensjonell melkeproduksjon er den dominerende rasen NRF. Det er en rase som er godt egnet til både melk- og kjøttproduksjon. Egenskaper som er vektlagt i avlen av NRF er viktige både i konvensjonelle og økologiske driftsopplegg. Fordi det i økologisk drift er krav om at ku og kalv skal være sammen minst tre døgn, samt at det nå er stor interesse for å ha ku og kalv mer sammen også i konvensjonell produksjon,bør det vurderes å ta inn morsegenskaper i avlsopplegget på NRF. Ut fra dagens storfeproduksjon og en tenkt årlig økning på 10% vil totalt antall økologiske storfe være ca. 95 000 og utgjøre knapt 11% av norsk storfehold i 2030. Produksjonen vil være spredd på ulike raser, mest sannsynlig med NRF som den dominerende. Storfe har få kalver per mordyr og lange generasjonsintervall. Mange av egenskapene som inngår angående helse, fruktbarhet og bruksegenskaper har lav arvbarhet. En er derfor avhengig av store populasjoner for å få avlsfremgang av betydning, slik Geno gjør rede for. Forutsatt at muligheten til å bruke sæd fra konvensjonelle okser i økologisk storfehold består, vil også hver gårdbruker ha store muligheter til å vektlegge egenskaper ved valg av okse som er viktig akkurat for sin besetning.
Kunnskapsbehov for en fjørfeproduksjon med mer lokalprodusert fôr og med dyrevennlige uteområder2020-03-02
Norsk senter for økologisk landbruk har i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi, Felleskjøpet Fôrutvikling, Animalia og Norsk Fjørfelag utredet behovet for ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe i tråd med nye forbrukerkrav. Arbeidet baserer seg på en gjennomgang av aktuell litteratur, en spørreundersøkelse blant produsenter som brukeruteområde til sine fjørfe og et fôringsforsøk med verpehøner for å teste fôr som inneholder fraksjoner av lokalprodusert rødkløver. Uteområde kan gi dyrene større mulighet for naturlig atferd og fôropptak på beite, men en antar at det å ha dyrene utendørs øker risikoen for smitte og parasitter. Ugunstig temperatur og mer bevegelse kan også gi økt fôrbehov. Vi produserte testfôr som inneholdt 10% rødkløverblader eller 10% proteinkonsentrat fra rødkløverpressaft med tilsvarende næringsinnhold som kontrollfôret.
Forsøksfôret hadde ikke like god smakelighet som kontrollfôret men ved forbedret prosessering og tidlig tilvenning kan grønt protein kan potensielt være en lokal proteinkilde for fjørfe som ikke direkte konkurrerer om dyrkingsareal med åkervekster.Utredningen konkluderer med at ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe vil bli viktig for at næringen skal tilpasse seg forbrukernes krav om mer dyrevennlig produksjon basert på mest mulig lokale råvarer. Slike driftssystemer vil også kunne imøtekomme flere krav om en mer miljøvennlig og effektiv husdyrproduksjon, som for eksempel økt biologisk mangfold. Konkret er det behov å utvikle attraktive uteområder som stimulerer til naturlig atferd, gir ly og muligheter økt fôropptak samtidig som arealet gjerne kan benyttes til tilleggsproduksjon av matvekster eller energivekster. Det trengs mer kunnskap om tilrettelegging av uteområdene for å hindre rovdyrangrep og hvordan en kan sikre seg mot smittsomme sykdommer. Det trengs spesifikk kunnskap om hvordan dette kan gjennomføres under norske klimatiske forhold.Det er behov for å utvikle lønnsomme systemer for å kunne ekstrahere grønt protein som et lokalt fôralternativ. Dette krever både utvikling av ny teknologi, samarbeid mellom produsenter og fôrindustrien og at forbrukeren støtter produkter som kan bli dyrere, men som også kan ha gunstige produktegenskaper. Samfunnsfaglige spørsmål må inkluderes for å sikre at landbruket i fremtiden kan levere den maten forbrukeren ønsker og at produksjonsmåten støttes av forbrukeren.
Extract from Norwegian spruce bark against Eimeria in lambs2020
Coccidiosis is a serious disease in Young lambs in Norway. Resistance against Commercial anticoccidial chemicals have been demonstrated in conventional sheep farming. Condensed tannins (CT) from plant material have showed effect against nematodes and coccidia in former studies. In this study, etrxacts from Norwegian spruce bark was tested against Emeria spp in young lambs. The extract had a significant effect on the development of coccidia.
Can extract from Norwegian spruce bark control coccidiosis in suckling lambs?2020
Coccidiosis is a serious disease caused by Eimeria spp. in young lambs in Norway. Re-sistance against anticoccidial chemicals has been demonstrated in conventional sheep farm-ing. In organic farming we are looking for natural plant sources to increase animal health and welfare. Condensed tannins (CT) have showed effect against coccidia in several trials. Extract from Norwegian spruce bark (Picea abies), a waste product from the wood industry, was shown to contain CT in a Norwegian study. In our trial we tested the effect of bark extract from Norwegian spruce against Eimeria spp in young lambs. The extract was prepared by hot water extraction followed by evaporation and freeze drying. 24 naïve lambs were randomly grouped, 16 of them were inoculated with 100 000 Eimeria oocysts each for three days at 3 weeks of age, and eight of the 16 were treated with bark extract for 12 successive days post infection. The CTg per lamb per day correspond to 0.05% BMW. A control group of eight lambs was not infected or treated. Individually faeces samples were collected and analysed for faecal score and oocysts. Clinically observations and weight gain were measured.
In this trial the bark extract was found to have a significant effect on the development of Eime-ria spp. oocysts in the lambs (p
Flis som underlag til storfe2019-09-14
Denne rapporten omhandler den ene delen av et todelt prosjekt gjennomført av Norsk senter for økologisk landbruk. Formålet med denne delen av prosjektet var å finne ut om bruk av flis til dypstrø kan gi like god dyrevelferd som bruk av halm, og om det er forskjell på kostnader og arbeidsmengde. Det ble gjennomført et forsøk med to binger med ungdyr (kviger) på Tingvoll gard fra 11. januar til 4. april 2016, hvor dypstrø av flis og halm ble sammenlignet. Vi undersøkte dyras liggeatferd, renhet, forekomst av parasitter i dyras avføring, og strøet
og dypstrøet ble undersøkt for innhold av mikroorganismer. Resultatene fra forsøket viste at dyra hadde signifikant lengre liggetid på halm enn flis. Det var ikke signifikant forskjell på antall liggeperioder eller tid per liggeperiode. Dyra var litt renere på dypstrø av flis kontra dypstrø av halm. Parasitter fant vi svært lite av, og det var ikke forskjell mellom dypstrø av halm og flis. Det var mye muggsopp i både halm og flis, spesielt flis. Gjærsopp fant vi mye av i en prøve med halm. Det ble funnet ulike potensielt sykdomsframkallende bakterier i både halm og flis. I vårt forsøk ble det brukt mye større mengder flis enn halm, men arbeidsmengden ble størst med halm ettersom halmen tettet spaltene og det ble mer arbeid med renhold. Forsøket var et pilotforsøk med få dyr, men ga likevel en del kunnskap. Halm så ut til å være et mer behagelig underlag og ga bedre velferd for dyra, men flis kan også være et godt strømateriale som kan brukes i områder med lite tilgang på halm. Imidlertid kreves mer forskning på flis til dypstrø til storfe for å kunne dra sikrere konklusjoner ved sammenligning av flis kontra halm og for å kunne gi sikrere anbefalinger når det gjelder tilvirking av flis til strø.
This report is about one part of a two-part project conducted by Norwegian Centre for Organic Agriculture. The purpose of this part of the project was to find out whether the use of wood chip for deep bedding can provide equally good welfare as use of straw for deep bedding, and whether there is a difference between costs and workload. An experiment was conducted with two pens with young cattle of heifers at Tingvoll Gard from January 11 to April 4, 2016, where deep bedding of wood chip and straw were compared. We investigated the animals lying behaviour, cleanliness, occurrence of parasites in the animals faces, and the litter and deep bedding of wood chip and straw were examined for among other things, the content of microorganisms. The results of the experiment showed that the animals had significant longer lying time on straw than on wood chip. There was no difference in the number of lying bouts or lying time per bout, and no difference either in the animals’ cleanliness or parasites in their faces, which there was very little of. There was a lot of mold both in straw and wood chip, especially in wood chip. There was a lot of yeast in one of the straw samples. Various bacteria were found in both straw and wood chip. In our experiment there were used much larger amounts of wood chip than of straw, but the amount of work was biggest with straw as the straw sealed the slatted floor. The experiment can be considered as a pilot experiment as it was a small experiment with a low number of animals. Straw appeared to be a more comfortable lying surface that gave better welfare for the animals, but wood chip can also be a good material that can be used in areas with little access to straw. However, more research is needed on wood chip for deep bedding for cattle to make safer conclusions when comparing wood chip versus straw.
Hvordan skille ku og kalv?2019-09-01
Det er økende fokus på det å ha ku og kalv mer sammen i melkeproduksjon. To måter å skille ku og kalv på etter en forlenget periode på tre til fem uker sammen har blitt undersøkt i et forsøk på Tingvoll gard.
Separasjon av ku og kalv2019-05-13
I konvensjonell melkeproduksjon er det ingen krav om at ku og kalv skal være sammen, og tradisjonelt blir ku og kalv separert umiddelbart eller kort tid etter fødsel. I økologisk melkeproduksjon skal kalven die kua i minst tre dager, og den skal ha naturlig melk i minst tre måneder. Forbrukerne er stadig mer opptatt av dyrevelferd, og det er et økende fokus på det å ha ku og kalv sammen lenger i melkeproduksjon. Det er mange fordeler med å ha ku og kalv sammenlenger, men det er også utfordringer. En av utfordringene er at dyra kan vise en sterkere stressrespons etter separasjon sammenlignet med om man separerer de raskt etter fødsel. Det finnes ulike metoder for brå og trinnvis separasjon av ku og kalv, og forskning viser at noen metoder kan gi mindre stressreaksjon enn andre. Formålet med vårt forsøk på Tingvoll gard var å sammenligne stressrelatert atferd hos kyr og kalver ved to ulike separasjonsmetoder etter en forlenget periode på tre til fem uker sammen i en kalvingsbinge. Metode 1 var: Brå separasjon hvor kalvene ble flyttet til et annet fjøs 300 meter unna, og metode 2 var: Totrinns-separasjon med fenceline hvor kalvene ble flyttet til en binge inne i kyrnes løsdrift hvor de fikk være i fire dager før de ble flyttet til en annen del av fjøset. Atferden til kyrne og kalvene ved dag 1, 2 og 3 etter separasjonsdagen (dag 0) ble registrert ved kontinuerlige observasjoner og øyeblikksobservasjoner. Resultatene fra forsøket viste forskjeller i atferd hos ku og kalv ved de ulike dagene etter separasjon ved at både kyrne og kalvene vokaliserte signifikant mer ved dag 1 sammenlignet med dag 2 og 3. Kyrne lå signifikant mindre på dag 1 sammenlignet med dag 3, bevegede seg signifikant mer ved dag 1 sammenlignet med dag 2 og 3, og de brukte signifikant mindre tid på å spise/drikke ved dag 1 og 2 sammenlignet med dag 3. Det var ingen signifikant forskjell for atferden «står» (tre atferder samlet) hos kyrne, men for «står, årvåken» var det signifikant mer av atferden på dag 1 og 2 sammenlignet med dag 3. Den eneste atferden hos kyrne som ga signifikant forskjell for metode var «spiser kraftfôr» hvor kyr ved metode 1 brukte mer tid på å spise kraftfôr sammenlignet medkyr ved metode 2, men her var det få registreringer. Kalvene brukte det meste av tiden sin på å ligge, men resultatene viste at de bevegde seg signifikant mer ved dag 2 sammenlignet med dag 3, og at kalver ved metode 1 brukte signifikant mer tid på å spise/drikke sammenlignet med kalver ved metode 2, men her var det også få registreringer. Resultatene fra forsøket vårt viste forskjeller som tyder på at kyrne og kalvene var mer stresset ved dag 1 etter separasjon sammenlignet med dag 2 og 3, men for de to ulike separasjonsmetodene fikk vi ingen tydelige forskjeller som tydet på at dyra var mer stresset ved den ene metoden sammenlignet med den andre.
Driftssystemer for slaktekylling som ivaretar helse og dyrevelferd, krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler i økologisk fjørfeproduksjon2019-03-13
NORSØK fikk i oppdrag fra regelverksutvalget for økologisk landbruk å undersøke om det er forhold i økologiske driftssystemer for slaktekyllingproduksjon som kan bidra til å redusere risikoen for sykdom med påfølgende antibiotikabehandling, og samtidig imøtekomme krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler. I Norge er det liten økologisk fjørfeproduksjon, men fjørfe er husdyret som har størst forskjell i dyrevelferd når man sammenligner økologisk og konvensjonell produksjon. NORSØK har vurdert velferd hos produsenter med økologisk slaktekylling, intervjuet produsenter, sendt ut spørreskjema til andre aktører og gjennomført litteraturstudie. Saktevoksende raser, miljøberikelser, lav dyretetthet og tilgang til et attraktivt uteområde er veldig positivt for kyllingers velferd. Det å ha hjemmeklekking, det å bruke kunstige kyllingmødre, samt ha enda mer attraktive uteområder vil antagelig kunne gi enda bedre velferd for økologiske kyllinger. Det kan dukke opp sykdom som må behandles med antibiotika også i økologisk slaktekyllingproduksjon, men forbruket av medikamenter er svært lavt.
Muligheter for utfasing av konvensjonelle dyr i økologisk fjørfeproduksjon ved fjerning av unntaksbestemmelsen2019-01-08
NORSØK fikk i oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk landbruk å skaffe en første oversikt over hvilke konsekvenser og muligheter et krav om utfasing av unntaket for bruk av konvensjonelle dyr vil få for de økologiske produsentene, med hovedvekt på fjørfe. I Norge er det liten økologisk fjørfeproduksjon, men fjørfe er husdyret som har størst forskjell i dyrevelferd når man sammenligner økologisk og konvensjonell produksjon. NORSØK har intervjuet produsenter, og sendt ut spørreundersøkelser til andre aktører. Hybridene som brukes i økologisk fjørfeproduksjon i dag ser ut til å fungere bra, men det er kun en økologisk kyllingprodusent som har dyr av økologisk materiale fordi de har egne økologiske foreldredyr. For å få fjørfe som er av økologisk materiale må man antagelig bygge opp egne verdikjeder med økologiske foreldredyr fra økologisk oppal og med økologisk rugeeggproduksjon og rugeri. De fleste aktørene mener det blir veldig kostbart og krevende å etablere egne verdikjeder for en så liten økologisk fjørfeproduksjon som vi har i Norge i dag. Et unntak er Homlagarden, som kan ha kapasitet til å levere slaktekyllinger av økologisk materiale til den produksjonen som er i dag, men de må ha nødvendig godkjenning for transport ogmå muligens kunne ta inn flere raser. Transport av egg, og klekking på gårdene bør utredes, eventuelt støttes. Med en stor økning i produksjon og fjerning av unntaksbestemmelsen bør det etableres nye verdikjeder (Nortura eller andre). For slaktekylling, og kanskje for kalkun om det blir flere produsenter, blir dette også da for å dekke Østlandet bedre og for å redusere risiko/sårbarhet for produsentene.
Kortisonmåling i ull - En mulig indikator på kronisk stress?2018-05-25
I dette prosjektet har vi utreda om kortisonmålinger i ull fra sau kan være egna som en velferdsindikator. Vi har samla inn ullprøver fra lam og målt kortisoninnholdet i ull hos dyr som har gått på beite i et område med stor forekomst av flått og den flåttbårne sykdommen sjodogg (Anaplasma phagocytophilum). Kortison i ull har vært sammenligna med kortisolmetabolitter i feces, som er en kjent indikator på stress eller påkjenninger hos et individ, og kortisol i ull. Resultatene viser en signifikant økning i kortisonnivå i ull hos lam som har hatt infeksjonssykdommen sjodogg (flåttbåren sykdom) sammenlignet med lam som ikke har vært syke. Nivået av kortisolmetabolitter i feces var også forøket hos lam som utviklet sjodogg på beite. Det ble ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom kortisolnivå i ull og sjodogg. Dette styrker hypotesen om at det er mulig å bruke målinger av hårkortison som en biomarkør for kronisk stress hos sau.
Kortikosteron i fjær – En mulig velferdsindikator?2018-03-23
I dette prosjektet har vi utredet om kortikosteron-målinger i fjær fra fjørfe kan være egnet som velferdsindikator. Vi har sammenligna tre besetninger: En liten økologisk eggproduksjonsbesetning og to slaktekyllingbesetninger med ordinære kyllinghus, syv-åtte innsett per år og med tilnærmet lik utforming av hus og driftsopplegg. Det ble
tatt fjærprøver (ryggfjær) fra 21 levende, 16 selvdøde og ti avlivede, totalt 47 fjørfe, av ulik alder. Analysene ble gjort ved NTNU Ålesund. Dataene ble sammenlignet i en enveis variansanalysemodell. Vi fant signifikante forskjeller i kortikosteron-nivå i fjær fra en besetning i forhold til de to andre. Vi fant ikke signifikante forskjeller på kortikosteron-nivået i forhold til alder eller mellom friske og selvdøde kyllinger i samme besetning. Vi har gjennomført en litteraturgjennomgang for å se hva som er gjort i forhold til måling av stresshormoner i fjær fra fjørfe og i hår fra ulike andre dyr. Det er gjort noen få studier med måling av stresshormoner (kortisol og kortisolmetabolitter) i hår fra storfe, og det er funnet indikasjoner på at nivå i hår følger nivå i avføring og blod, samt at høyt nivå av kortisol og kortisolmetabolitter kan ha sammenheng med klinisk sykdom eller andre påkjenninger. Det er også gjort noen studier på blant annet hund og på ville dyr, samt mange studier på ville fugler. Måling av kortison i hår og kortikosteron i fjær er en skånsom og ikke-invasiv metode. Våre undersøkelser indikerer at måling av stresshormoner muligens kan si noe om velferden hos både fjørfe og andre husdyr. Forsøket er et pilotstudium, og det er nødvendig å gjennomføre flere forsøk, både for ulike arter, og med større antall dyr for å verifisere resultatene og for å se hvordan dette kan utnyttes i praktisk husdyrhold. In this project we have investigated if corticosterone measurements in feathers from poultry can be suitable as a method to explore animal welfare. We have compared three different herds with poultry: One small herd with organic egg production poultry, and two conventional broiler chicken herds with ordinary chicken houses with approximately similar design of chicken house and management. It was taken feathers from 21 living, 16 self-dead and ten euthanized poultry, of different age. The analysis was done by NTNU Ålesund. The data was compared with a one-way analysis of variance model. We found significant differences on corticosterone-level in feathers from one herd compared to the two other herds. We didn’t find significant differences on corticosterone-level when it came to age of the animals, or between healthy and self-dead broiler chickens. We have conducted a literature review of previous research in relation to measuring of stress hormones in feathers from poultry and in hair from different other animals. It has been done a few studies with measuring of stress hormones in hair from cattle, and it has been found indications about that levels of stress hormones in hair follows levels of stress hormones in faeces and blood, and that a high level of stress hormones can have correlation to clinical disease or other stress. It has also been done some studies on for example dogs, and different wild animals, as well as many
studies on wild birds. Our investigations indicate that measuring of stress hormones can be developed further to be a method to explore welfare in both poultry and other farm animals. It is necessary to carry out more studies, both for different species, but also with a larger number of animals to verify the results and to see how this can be used in practical animal husbandry.
Sau - Atferd og velferd hos sau2018
Naturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. Den ideelle velferden for husdyr kan oppsummeres i det vi kaller de fem friheter: Frihet fra sult, tørst og feilernæring, frihet fra fysisk ubehag, frihet fra smerte, sykdom og skade, frihet til å utøve normal atferd og frihet fra frykt og stress. I økologisk landbruk har vi fire viktige prinsipper hvor et av prinsippene fremhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige atferd. Vi bør gi dyra et liv som gjør at de trives og opplever god velferd, noe som inkluderer at de får utøve sin naturlige atferd, samt at syke/skadde dyr får riktig stell/behandling og eventuelt avlives.
Gris - Atferd og velferd hos gris2018
Naturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. Den ideelle velferden for husdyr kan oppsummeres i det vi kaller de fem friheter: Frihet fra sult, tørst og feilernæring, frihet fra fysisk ubehag, frihet fra smerte, sykdom og skade, frihet til å utøve normal atferd og frihet fra frykt og stress. I økologisk landbruk har vi fire viktige prinsipper hvor et av prinsippene fremhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige atferd. Vi bør gi dyra et liv som gjør at de trives og opplever god velferd, noe som inkluderer at de får utøve sin naturlige atferd, samt at syke/skadde dyr får riktig stell/behandling og eventuelt avlives.
Høns - Atferd og velferd hos høns2018
Naturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. Den ideelle velferden for husdyr kan oppsummeres i det vi kaller de fem friheter: Frihet fra sult, tørst og feilernæring, frihet fra fysisk ubehag, frihet fra smerte, sykdom og skade, frihet til å utøve normal atferd og frihet fra frykt og stress. I økologisk landbruk har vi fire viktige prinsipper hvor et av prinsippene fremhever at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel i samsvar med deres fysiologi og naturlige atferd. Vi bør gi dyra et liv som gjør at de trives og opplever god velferd, noe som inkluderer at de får utøve sin naturlige atferd, samt at syke/skadde dyr får riktig stell/behandling og eventuelt avlives.
Kanin - Atferd og velferd hos kanin2018
Naturlig atferd vil si alt det som et dyr normalt vil gjøre i det som er et naturlig sted å leve for arten. Den ideelle velferden for husdyr kan oppsummeres i det vi kaller de fem friheter: Frihet fra sult, tørst og feilernæring, frihet fra fysisk ubehag, frihet fra smerte, sykdom og skade, frihet til å utøve normal atferd og frihet fra frykt og stress. Vi bør gi dyra et liv som gjør at de trives og opplever god velferd, noe som inkluderer at de får utøve sin naturlige atferd, samt at syke/skadde dyr får riktig stell/behandling og eventuelt avlives.
Tett liggeareal til økologisk sau – Praktiske fjøsløsninger2017-12-21
Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) har i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit utarbeidet denne rapporten om praktiske fjøsløsninger for å tilfredsstille kravet i EU-regelverket om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av 1,5 m2 per sau, og på minst 0,18 m2 av 0,35 m2per lam i økologisk produksjon.
I en spørreundersøkelse av Debio som ble besvart av 354 av 579 økologiske saueprodusenter, var det 37 % som svarte at de måtte foreta endringer med nytt regelverk, eller at de ikke visste. Halvparten av disse mente det ville bli vanskelig og omfattende og tilpasse seg nye krav. Noen ville gå over til konvensjonell drift eller slutte med sau. Særlig to faktorer påvirker bøndenes valg om hva de skal gjøre; økonomi og arbeidsbelastning. Det har blitt utarbeidet tegninger og kostnadsoverslag for seks ulike eksempelfjøs i denne rapporten. For å tilfredsstille kravet har man to hovedalternativer; enten liggepaller av tre med eller uten gummimatte, eller talle/dypstrø av flis eller halm. Med liggepall er det viktig at hele sauen kan ligge behagelig på det tette arealet. Samtidig bør det ikke bli for mye merarbeid med tanke på renhold. En smal liggepall med mye helling vil holde seg ren uten ekstra arbeid, men sauen foretrekker å ligge der det er flatt. Vi anbefaler liggepaller med 0,60 - 0,80 m bredde og opptil 10 % helling, samt å strø pallene med litt flis daglig. Flis kan holde liggepallene litt
mykere, renere og mindre glatte. Har man talle/dypstrø kan man ha dette overalt, men det kan være fordeler med å ha golvet ved fôringsarealet som drenerende golv, eller eventuelt ha fri tilgang til et uteområde og fôre sauene utendørs. I noen fjøs kan det passe best med kombinasjonsløsninger hvor deler av fjøset har drenerende golv og liggepaller, og deler av fjøset, gjerne enkle uisolerte påbygg, har dypstrø/talle.
Tett liggeareal til økologisk sau - Eksempel 52017
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.
Tett liggeareal til økologisk sau - Eksempel 12017
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man
kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av
minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av
minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.
Tett liggeareal til økologisk sau - Eksempel 62017
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.
Tett liggeareal til økologisk sau - Eksempel 32017
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk \produksjon.
Tett liggeareal til økologisk sau - Eksempel 42017
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.
Tett liggeareal til økologisk sau - Eksempel 22017
NORSØK har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Debio og Norsk sau og geit gjennomført et prosjekt for å komme med praktiske løsninger til hva man kan gjøre for å tilfredsstille kravet om tett liggeareal på minst 0,75 m2 av minimumsarealkravet på 1,5 m2 per vinterfôra sau og 0,18 m2 av minimumsarealkravet på 0,35 m2 per lam (frem til beiteslipp) i økologisk produksjon.
