«Push-pull» 2025-2027 håret engtege (Lygus rugulipennis)2025-12-10
• Store tegeskader i ulike grønnsaker
• Mangler effektive tiltak, særlig i økologisk produksjon
• Studie fra UK viser positive resultater ved bruk av push-pull strategi i jordbær dyrket under tak for å redusere skadene
• Det har ført til kommersialisering av Lybolty, Russel IPM, UK
• Push: alarmferomoner (for hunn og hann)
• Pull: seksualferomoner (for hann) plantedufter (for hunn)
• Vi ville prøve ut det samme i grønnsaker som dyrkes på friland
«Push-pull»-strategi mot håret engtege2025-10-06
Håret engtege er kjent i hele landet for å utøve skade på en rekke kulturplanter, særligi grønnsaker, frukt og bær. Kjemisk bekjempelse gir sjelden fullgod virkning. I tillegg fases ulike plantevernmidler ut, uten å bli erstattet. Nye virkemidler er dermed etterspurt. I år har vi derfor startet et prosjekt for å teste en ny «pushpull » strategi for å kontrollere denne skadegjøreren.
Free-range pig husbandry systems2025-07-07
These fact sheets describes the free range, organic pig husbandry system on a farm in the south-eastern part of Norway.
Ozonbehandling av jordbær for å kontroller gråskimmel – er det mulig?2025-05-26
Contributors:
Atle Wibe, Aksel Døving, Bjørnar Henden
Gråskimmel er for alle jordbærdyrkere en kjent, men fryktet soppsykdom som kan forårsake stor skade i et jordbærfelt. Soppen det dreier seg om er Botrytis cinerea. Den danner et gråaktig belegg og sporebærere på overflaten av jordbærene. Det fører til omfattende råteskader. For å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler er det av miljømessige og helsemessige årsaker ønskelig å utvikle alternative plantevernmetoder.
«Push-pull» strategi mot håret engtege2025-05-14
Håret engtege er kjent i hele landet for å utøve skade på en rekke kulturplanter, særlig i grønnsaker, frukt og bær. Kjemisk bekjempelse gir sjelden fullgod virkning. I tillegg fases ulike plantevernmidler ut, uten å bli erstattet. Nye virkemidler er derfor etterspurt. I økologisk produksjon er det særskilt behov for nye tiltak da engtegen kan utøve ekstra stor skade.
A Preliminary Study of Ozonation in the Outdoor Production of Strawberries (Fragaria X ananassa) to Suppress Gray Mold (Botrytis cinerea)2025-04-28
Gray mold (Botrytis cinerea) causes significant damage and yield losses in strawberry cultivation. Fungicides are widely used to control the disease. However, there is an increasing need for alternative treatments. We tested the use of micro-sprinklers versus a tractor mounted sprayer
for application of ozonated water to outdoor strawberry crops. Different application frequencies, ozone bubble sizes and volumes of ozonated water sprayed on the plants were also tested. The results showed that yields of healthy fruits by fresh weight and number were not increased by
ozone treatment compared to no treatment (2022: ozone macro bubbles treatment once a week: mean 3.43 kg SD ± 0.93, 269.7 fruits SD ± 54.9 - no treatment: mean 4.11 kg SD ± 0.37, 329.7 fruits SD ± 41.0). Fungicide use increased the fresh weight of healthy fruits and the number of fruits compared to ozone treatments (2022: fungicide treatment mean: 6.43 kg SD ± 1.12, 400.7 fruits SD ± 95.6). In these experiments, the application of ozonated water using both these methods didn’t suppress gray mold. The low efficiency of ozone in controlling the disease could be attributed to several factors. An optimization of the ozone water application method is needed.
Håret engtege2025
For økologisk landbruk er det mange insektarter som kan forårsake store skader. Blant disse finner vi håret engtege som er fryktete i mange plantekulturer.
Traditional Norwegian farming practices drive biodiversity – A case study from coastal heathlands2025
Human disturbances are often viewed as drivers of biotic homogenization, where generalist species thrive at the expense of specialists. However, human activities can also positively influence biodiversity. This study investigated how traditional farming practices, such as prescribed burning and grazing, have shaped biodiversity across multiple taxonomic groups – above and below ground – across three successional phases of a coastal heathland in Norway. We hypothesized that the vegetation-mosaics created by these traditional practices support greater biodiversity of plants and invertebrates than any single successional stage alone. We examined the impact of these practices on the taxonomic biodiversity of key organism groups (including plants, arthropods, nematodes, soil microbes, soil mesofauna and earthworms) across the three heathland successional phases. Our findings demonstrated: (i) how prescribed burning and grazing promote management induced vegetation mosaics; (ii) that this vegetation mosaic fosters high species diversity, with each phase supporting an unique set of taxa; (iii) that key organismal groups, including arthropods, fungi, and bacteria, largely contribute to the overall biodiversity; and (iv) that traditional management practices rejuvenate pasture, maintain high biodiversity, and play a crucial role in preventing uncontrolled large-scale fires. By analysing multiple organismal groups across heathland successional phases, we are the first ones in Norway to demonstrate how burning and grazing create a vegetation mosaic that enhances biotic heterogeneity instead of leading to diversity loss. These results highlight the importance of sustaining traditional farming practices for the preservation of biodiversity of plants and invertebrates in coastal heathlands.
Robust animals in sustainable, mixed, free-range systems ROAM-FREE2025
Contributors:
Atle Wibe,
Berit Marie Blomstrand, Lisa Deiana, Davide Bochicchio, Tommy Ruud, Richard Helliwell, Matthias Koesling, Anne Grete Kongsted, Marina Štukelj, Marina Spinu, A Vasiu, Andrew Richard Williams,
Amalie Camilla Pedersen, Helena Meijer, Stig Milan Thamsborg
Kystlyngheia på Nerlandsøy2024-12-27
I dette prosjektet har vi jobbet tverrfaglig for å oppnå en helhetlig forståelse av betydningen av det kystlynghei-baserte landbruket i Møre og Romsdal. Vi har valgt Nerlandsøy i Herøy kommune i Møre og Romsdal som studielokalitet og vurdert den økologiske tilstanden til kystlyngheia. Kystlynghei er en truet (semi-naturlig) naturtype som krever regelmessig skjøtsel for å bevares. Derfor har vi i tillegg undersøkt hva som skal til for å opprettholde skjøtselen av dette kulturlandskapet. For å vurdere kystlyngheia sin økologiske tilstand og kunne si mer om påvirkninger av tradisjonell skjøtsel, med beiting og brenning, har vi undersøkt flere ulike faktorer som hver for seg og sammen kan si noe om tilstanden. I tre vegetasjonsfaser ble det undersøkt mengde, aktivitet og mangfold av en rekke ulike organismegrupper i jorda, på bakken og over bakken. Pionerfase (brent i 2022), byggefase (brent i 2017) med mye gras, urter og unge røsslyngplanter og moden fase med eldre lyngplanter. Hele arealet blir beitet av sau store deler av året. Jordprøver ble tatt for å registrere meitemark, midd, spretthaler, nematoder, bakterier og sopp og måle biologisk aktivitet (2022 og 2023). Det ble også gjort målinger av næring og karbon i jord (2022). Disse målingene kan være starten på å etablere dataserier over tid og være metodikk for å vurdere økologisk tilstand og økosystempåvirkning fremover.I jordprøver tatt i 2022 fant vi relativt høyt innhold av organisk materiale (OM) på Nerlandsøy, med i snitt ca. 36 % OM (glødetap). Omgjort til estimert mengde karbon i jorda pr dekar utgjør dette mellom 10 og 14 tonn C (0-10 cm jorddyp). Jorda hadde pH mellom 4,7-4,96, lite P-AL og godt med K-AL og Mg-AL. Hovedfunn var at det i pionerfasen, altså ett og to år etter brenning, ikke ble registrert tydelig mindre biologisk aktivitet eller biologisk mangfold av hverken smått eller større jordliv. Det ble funnet noe flere spretthaler, midd og meitemark i byggefasen enn i de andre to fasene. Det var både unike og felles arter av både planter, nematoder, jordlevende sopp og jordlevende bakterier for de tre fasene, og heller ikke synlig negativt for pionerfasen.Vårt arbeid tyder på at mosaikken av ulike vegetasjonstyper som tradisjonell skjøtsel av kystlynghei, med kontrollert brenning og beiting med sau gir, ikke var særlig negativt for organismer i jorda. De fleste dataene vi samlet inn tydet på at mosaikken av de tre fasene skapte mer biologisk mangfold og høyere biologisk aktivitet enn en fase ville gjort alene. Våre funn viste også at de forvaltningsinduserte vegetasjonsmosaikkene bidrar til høy artsrikdom, der hver fase bidrar med et unikt sett med grupper av organismer og ett sett med felles organismer. I tillegg til verdifulle funn knyttet til jordkarbon og artsmangfold, har vi gjennomført datainnsamling om landbruket og husdyrproduksjonen på Nerlandsøy. Vi har sett på produksjonsdata, dyrevelferd og dyras helse og ser at driftssystemet gir god dyrevelferd og er en viktig ressurs for matvareberedskapen til befolkninga. Data som vi har samla inn og analysemetoder som er brukt, gir mulighet for forvaltning og næringsliv til å følge utviklinga over tid og innrette tiltak deretter.Vi har gjennomført en intervjustudie som viser at kystlynghei-skjøtselens verdi kan knyttes til lokal
matproduksjon og matsikkerhet, rekreasjon, bevaring av kulturmiljø og tradisjonell kunnskap, identitet samt kontroll av villbranner. Dette understreker at kystlyngheiene er en naturressurs som leverer viktige økosystemtjenester. I intervjustudien har vi også avdekket at det kystlyngheibaserte landbruket indirekte bidrar til sosiale verdier for bøndene som deltar i skjøtselen av denne naturtypen. Samlet tyder våre funn på at skjøtselen av kystlyngheia utgjør en viktig samfunnsøkonomisk tjeneste. I rapporten presenteres anbefalinger som bør følges opp av ulike instanser for å sikre at forvaltningen av denne naturtypen vedvarer over tid. Det legges vekt på tiltak og hensyn som opprettholder et aktivt lokalt landbruksmiljø, samt tiltak som fremmer skjøtselen gjennom beiting og brenning.
Ozonbehandling av gulrøtter og moreller2024-08-30
Både innen produksjon av moreller (Prunus avium) og gulrøtter (Daucus carota subsp. Sativus) er soppsykdommer som kan gi store produksjonstap en utfordring. Det er vist at behandling med ozon kan forlenge holdbarheten av ulike matvarer. I denne studien har vi undersøkt hvordan og hvor lenge moreller og gulrøtter bør behandles med ozonholdig vann. Vi har også gjennomført en lagringsstudie der vi har undersøkt hvordan behandling i ozonholdig vann påvirker kvalitetsegenskaper som smak, lukt og farge på emballerte moreller og gulrot. Studien viste at det er potensiale for å forlenge holdbarhet for både moreller og gulrøtter ved å benytte ozonert vann, men at teknologi og prosess må tilpasses produktet.
Both morels (Prunus avium) and carrots (Daucus carota subsp. sativus) face significant challenges from fungal diseases that can lead to major production losses. Studies have shown that ozone treatment can extend the shelf life of various foods. In this study, we investigated the optimal duration and method for treating morels and carrots with ozonated water. Additionally, we conducted a storage study to assess how ozonated water treatment affects quality characteristics such as taste, smell, and color in packaged morels and carrots. The findings indicate that ozonated water has the potential to extend the shelf life of both products; however, the technology and process must be tailored to each specific product.
Kystlyngheia på Nerlandsøy. Forvaltning av store verdier2024
I dette prosjektet har vi jobbet tverrfaglig for å oppnå en helhetlig forståelse av betydningen av det kystlynghei-baserte landbruket i Møre og Romsdal. Vi har valgt Nerlandsøy i Herøy kommune i Møre og Romsdal som studielokalitet og vurdert den økologiske tilstanden til kystlyngheia. Kystlynghei er en truet (semi-naturlig) naturtype som krever regelmessig skjøtsel for å bevares. Derfor har vi i tillegg undersøkt hva som skal til for å opprettholde skjøtselen av dette kulturlandskapet. For å vurdere kystlyngheia sin økologiske tilstand og kunne si mer om påvirkninger av tradisjonell skjøtsel, med beiting og brenning, har vi undersøkt flere ulike faktorer som hver for seg og sammen kan si noe om tilstanden. I tre vegetasjonsfaser ble det undersøkt mengde, aktivitet og mangfold av en rekke ulike organismegrupper i jorda, på bakken og over bakken. Pionerfase (brent i 2022), byggefase (brent i 2017) med mye gras, urter og unge røsslyngplanter og moden fase med eldre lyngplanter. Hele arealet blir beitet av sau store deler av året. Jordprøver ble tatt for å registrere meitemark, midd, spretthaler, nematoder, bakterier og sopp og måle biologisk aktivitet (2022 og 2023). Det ble også gjort målinger av næring og karbon i jord (2022). Disse målingene kan være starten på å etablere dataserier over tid og være metodikk for å vurdere økologisk tilstand og økosystempåvirkning fremover. I jordprøver tatt i 2022 fant vi relativt høyt innhold av organisk materiale (OM) på Nerlandsøy, med i snitt ca. 36 % OM (glødetap). Omgjort til estimert mengde karbon i jorda pr dekar utgjør dette mellom 10 og 14 tonn C (0-10 cm jorddyp). Jorda hadde pH mellom 4,7-4,96, lite P-AL og godt med K-AL og Mg-AL. Hovedfunn var at det i pionerfasen, altså ett og to år etter brenning, ikke ble registrert tydelig mindre biologisk aktivitet eller biologisk mangfold av hverken smått eller større jordliv. Det ble funnet noe flere spretthaler, midd og meitemark i byggefasen enn i de andre to fasene. Det var både unike og felles arter av både planter, nematoder, jordlevende sopp og jordlevende bakterier for de tre fasene, og heller ikke synlig negativt for pionerfasen. Vårt arbeid tyder på at mosaikken av ulike vegetasjonstyper som tradisjonell skjøtsel av kystlynghei, med kontrollert brenning og beiting med sau gir, ikke var særlig negativt for organismer i jorda. De fleste dataene vi samlet inn tydet på at mosaikken av de tre fasene skapte mer biologisk mangfold og høyere biologisk aktivitet enn en fase ville gjort alene. Våre funn viste også at de orvaltningsinduserte vegetasjonsmosaikkene bidrar til høy artsrikdom, der hver fase bidrar med et unikt sett med grupper av organismer og ett sett med felles organismer. I tillegg til verdifulle funn knyttet til jordkarbon og artsmangfold, har vi gjennomført datainnsamling om landbruket og husdyrproduksjonen på Nerlandsøy. Vi har sett på produksjonsdata, dyrevelferd og dyras helse og ser at driftssystemet gir god dyrevelferd og er en viktig ressurs for matvareberedskapen til befolkninga. Data som vi har samla inn og analysemetoder som er brukt, gir mulighet for forvaltning og næringsliv til å følge utviklinga over tid og innrette tiltak deretter. Vi har gjennomført en intervjustudie som viser at kystlynghei-skjøtselens verdi kan knyttes til lokal matproduksjon og matsikkerhet, rekreasjon, bevaring av kulturmiljø og tradisjonell kunnskap, identitet samt kontroll av villbranner. Dette understreker at kystlyngheiene er en naturressurs som leverer viktige økosystemtjenester. I intervjustudien har vi også avdekket at det kystlynghei-baserte landbruket indirekte bidrar til sosiale verdier for bøndene som deltar i skjøtselen av denne naturtypen. Samlet tyder våre funn på at skjøtselen av kystlyngheia utgjør en viktig samfunnsøkonomisk tjeneste. I rapporten presenteres anbefalinger som bør følges opp av ulike instanser for å sikre at forvaltningen av denne naturtypen vedvarer over tid. Det legges vekt på tiltak og hensyn som opprettholder et aktivt lokalt landbruksmiljø, samt tiltak som fremmer skjøtselen gjennom beiting og brenning.
Ozonbehandling av gulrøtter og moreller - Resultater fra ozonbehandling og lagringsstudie2024
Både innen produksjon av moreller (moreller) og gulrøtter (Daucus carota subsp. Sativus) er soppsykdommer som kan gi store produksjonstap en utfordring. Det er vist at behandling med ozon kan forlenge holdbarheten av ulike matvarer. I denne studien har vi undersøkt hvordan og hvor lenge moreller og gulrøtter bør behandles med ozonholdig vann. Vi har også gjennomført en lagringsstudie der vi har undersøkt hvordan behandling i ozonholdig vann påvirker kvalitetsegenskaper som smak, lukt og farge på emballerte moreller og gulrot. Studien viste at det er potensiale for å forlenge holdbarhet for både moreller og gulrøtter ved å benytte ozonert vann, men at teknologi og prosess må tilpasses produktet.
Jordbærsnutebille -hvor mye skade og i hvilke sorter?2023
Contributors:
Jørn Haslestad, Aksel Døving, Nina Trandem,
Atle WibeEt forsøk på å finne tall for hvor mye av avlingspotensialet som går tapt til jordbærsnutebille kan være nyttig i arbeidet med å utvikle forebyggende strategier. Ved å kartlegge forekomst av biller, samt skadeomfang mellom felt av ulike sorter og alder på felt, håper vi å kunne peke på en vei til framtidig redusert skade og økte avlinger
Ozon mot soppangrep på emballert gulrot og sorterte moreller2023
Tradisjonelle desinfeksjonsmetoder for ferske frukt og grønnsaker har sine begrensninger. Ozonbehandling er imidlertid et lovende alternativ for å forlenge holdbarheten og øke mattryggheten. Denne artikkelen utforsker bruk av ozon for å bekjempe mikroorganismer, forbedre ernæringsmessig kvalitet og opprettholde utseendet til gulrøtter og moreller. Vi ser også på regelverket for ozonbehandling i ulike regioner.
Ozon mot soppangrep på emballert gulrot og sorterte moreller2023
Forringelse av gulrøtter på grunn av tuppråte medfører kvalitetstap og matsvinn. Også innen produksjon av moreller sliter man med flere soppsykdommer som kan gi store produksjonstap. I et nytt forprosjekt skal SINTEF og NORSØK se på om det er mulig å hindre disse sykdommene ved å behandle produktene med ozonert vann.
Comparative analysis of interview data from free-range pig farmers in Denmark, Italy, Norway, Slovenia and Romania2023
Contributors:
Richard Helliwell, Tommy Ruud, Davide Bochicchio, Anne Grete Kongsted, Matthias Koesling, Stig Milan Thamsborg, Marina Spinu, Marina Stuelj,
Atle WibeIn summary, land, local and national markets are limiting and facilitatory factors of organic pig production. Only in Denmark did there appear to be organic pig farming operating at scale to meet export and national market demands. Whereas Otherwise, production and consumption was much more localized, often involving direct sales networks and contracts with local retailers and restaurants. Here, organic was just one of the key qualities to support sales with the transparency for customers being deemed more important in some instances.
The result was diverse business structures with the scale and economic viability of production being limited due to the specifics of the market niche into which the pork was being sold. However, in all cases outdoor pig rearing was a value adding process that created additional important streams of revenue as part of diversified farm enterprises.
The value of organic certification was questioned in some instances where the market was hyper localized and the practice of outdoor rearing and the transparency it produced for the consumer were considered to be of greater value.
Economic conditions were challenging for all producers and with the exception of Denmark pigs were not the sole source of income. Where sales to retailers and local restaurants were not possible, or had not been established, direct sales networks were the principal source of consumer sales. However, maintaining direct sales networks could be challenging and involved significant work, including logistics.
The high level of wellbeing and satisfaction of the farmer was a re-occuring theme which suggests that rearing pigs outdoors has mutual benefits for the farmer, the pigs and potentially the environment.
Ozon mot soppangrep på emballert gulrot og sorterte moreller2023
Tradisjonelle desinfeksjonsmetoder for ferske frukt og grønnsaker har sine begrensninger. Ozonbehandling er imidlertid et lovende alternativ for å forlenge holdbarheten og øke mattryggheten. Denne artikkelen utforsker bruk av ozon for å bekjempe mikroorganismer, forbedre ernæringsmessig kvalitet og opprettholde utseendet til gulrøtter og moreller. Vi ser også på regelverket for ozonbehandling i ulike regioner.
Comparative analysis of interview data from free-range pig farmers in Denmark, Italy, Norway, Slovenia and Romania Development pathways, social sustainability challenges and benefits2023
Contributors:
Richard Helliwell, Tommy Ruud, Davide Bochicchio, Anne Grete Kongsted, Matthias Koesling, Stig Milan Thamsborg, Marina Spinu, Marina Stukelj,
Atle Wibe Pollinatorer i bringebær2022-12-08
Contributors:
Atle Wibe, Aksel Døving, Graciela Monica Rusch
Regjeringen har utviklet en Nasjonal pollinatorstrategi som ble vedtatt av Stortinget i 2018. I denne strategien slåes det også fast at pollinatorer er viktige for jordbruket og at det bør tilrettelegges for å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekt for å opprettholde pollinering i matproduksjon og naturlege økosystem.
Dette prosjektet har tatt sikte på å dokumentere tetthet og diversitet av pollinatorer i bringebærproduksjon og effekten av ulike driftsformer på bestanden av pollinerende insekter. De driftsformer som har blitt undersøkt er i hovedsak økologisk vs. konvensjonelt og friland vs. tunneldyrking. Effekten av honningbier på bestanden av ville pollinatorer som humler er også blitt vurdert. Det har også vært en målsetning å teste to ulike registreringsmetoder av pollinerende insekter i bringebærfelt for å se hvilken metode som beskriver insektfaunaen på best mulig måte. Den ene metoden er å observere og registrere alle insekter som oppholder seg ved faste observasjonspunkt i 15 min. Den andre metoden er å fange insekter ved bruk av insekthåv i 5 min. langs bringebærhekkene med utgangspunkt fra de samme faste punktene som ved forrige omtalte metode. Det ble etablert seks ulike forsøksfelt i tre ulike kommuner i Møre og Romsdal fylke. I dette studiet ble det ikke påvist noen forskjell mellom insektbestandene i et økologisk og et konvensjonelt dyrket bringebærfelt. Sammensetningen av insektbestanden i bringebærfelt varierer noe mellom dyrking på friland og tunnel. Høy tetthet av honningbier ser ut til å redusere tettheten av humler, men bestanden av humler vil raskt kunne reetableres når bestanden av honningbier blir redusert.
De to registreringsmetodene som ble benytte ser ut til å utfylle hverandre. Ved å observere får man en god oversikt over de store insektene som honningbier, humler og solitære villbier. Ved håving får man registret flere mindre insekter som mygg, blomsterfluer og andre fluer.
Jordliv i bringebær- og jordbærfelt2022-01-12
I jorda finnes mange ulike type organismer blant annet sopp, bakterier, midd, spretthaler, meitemark, insekter osv. Et rikt og aktivt jordliv er ensbetydende med en rask nedbryting av dødt plantemateriale og hurtig omsetning av næringsstoffene. Ulike forhold vil påvirke forutsetningene for livet i jorda. Innen jordbruk kan valg av driftsform som økologisk eller konvensjonelt påvirke jordlivet. Det kan også ulike planteverntiltak. I dette studiet har vi sett på jordlivet i et økologisk og et konvensjonelt bringebærfelt. I tillegg har vi undersøkt om spraying med ozonholdig vann, et mulig alternativt planteverntiltak, i et jordbærfelt har påvirkning på jordlivet. Vi har brukt følgende jordlivparametre og metoder: Solvitatest for å måle totale respirasjonen frajordorganismene og Mikrobiometertest for å måle mengden mikrobielt karbon, samt det relative forholdet mellom sopp og bakterier i jord. Vi har også satt ut såkalte matpinner i forsøksfeltene for å måle nedbrytningshastighet av organisk materiale og for å kunne si noe om aktiviteten til jordlivet. I tillegg har vi registrert tetthet av midd og spretthaler fra de ulike feltene. Resultatene viser at i det økologiske bringebærfeltet var det et mer aktivt jordliv enn i det konvensjonelle bringebærfeltet. Alle testene og parameterne viste samme trend. Derfor er det nærliggende å tro at valg av driftsform påvirker livet i jorda. Det var generelt lite jordliv og lav aktivitet i jordbærfeltene. Jordlivet i jordbærfeltet som ble sprayet med ozonholdigvann var ikke mindre aktivt enn feltet som ble behandlet med kjemiske plantevernmidler eller det feltet uten plantevernbehandling. I vår undersøkelse ser det ut til at jordlivet ikke påvirkes ved spraying av ozonholdig vann til bruk for plantevern i jordbær.
Pollinatorer i bringebær2022
Pollinerende insekter er viktig i bringebærdyrkinga. Uten disse pollinatorene vil bringebærene ikke bli så mange, store og smakfulle som vi alle ønsker oss. Blomsterstriper i bærfeltene kan gi bedre vilkår for insektene.
Ozonholdig vann mot tørråte i potet2021-05-27
Sommeren 2019 testet vi effektiviteten av ozonert vann mot tørråte i poteter i et feltforsøk på Tingvoll gard. Vi ønsket å evaluere effekten av å behandle tørråteinfiserte settepoteter med ozonert vann og effekten av å spraye ozonert vann på potetblader infisert med denne soppsykdommen. For å være sikker på at settepotetene var infisert før forsøket startet ble de sprayet med en vannløsning med soppsporer fra tørråte. To dager seinere ble settepotetene delt i fire forsøksledd der ett ledd var uvasket og ikke behandlet med ozon; ett ledd var vasket med vann, men ikke behandlet med ozon; ett ledd var vasket med vann og deretter behandlet med ozonholdig vann i 10 sekunder; og ett ledd var vasket med vann og behandlet med ozonholdig vann i 3 minutter. Etter at potetene var plantet og begynte å spire ble bladene sprayet en gang i uken gjennom hele vekstsesongen med enten rent vann fra springen eller ozonert vann. Forsøksfeltet ble delt inn i 6 blokker, som hver ble delt i to underblokker. Den ene underblokken ble sprayet med springvann, og den andre underblokken med ozonholdig vann. Hver underblokk inneholdt fire forsøksruter (rader) hvor de fire forbehandlingene av settepotetene var tilfeldig fordelt i hver sin rad. Følgende registreringer ble gjort i løpt av vekstsesongen: oppspiring, høyde potetris, infeksjonsgrad på bladene (to datoer) og avling av knoller.Oppspiringen ble ikke påvirket av forbehandlingen av settepotetene. Det var små forskjeller i bladhøyde mellom potetplanter som ble sprayet med vann fra springen og planter som ble sprayet med ozonert vann. Ved første vurdering av omfanget av tørråteinfeksjon, 30. august 2019 var det en sikker, og positiv effekt av ozonbehandling. Uavhengig av hvordan settepotetene var forbehandlet var det ca. 7 % mindre infeksjon på bladene der potetriset var jevnlig sprayet med ozonert vann (P= 0,022). Det indikerer at spraying med ozonert vann kan redusere utviklingen av tørråte på potetris. Ved den andre vurderingen var tørråteangrepet økt, og det var ikke lenger noen sikker effekt av ozonbehandlingen. Det ble registrert små forskjeller i avling mellom gruppene. Det var størst avling i forsøksleddet med poteter som hadde blitt forbehandlet med ozonert vann i 3 minutter før planting og hvor potetriset ble sprayet med ozonert vann under hele vekstperioden, men forskjellen var ikke statistisk sikker.Vi hadde forventet at ozonbehandling av settepoteter skulle tatt knekken på tørråtesporene som settepotetene var smittet med. Det var imidlertid ingen forskjell mellom de ulike forbehandlingene med hensyn til tørråteangrep vurdert 30. august. Ozonbehandlingen av settepotetene foregikk to døgn etter påføring av tørråtesmitten og dette tidsrommet var sannsynligvis tilstrekkelig til at soppen vokste inn i selve knollen og ikke ble drept av ozonbehandling. På den andre siden viste forsøket at settepoteter spirer like godt selv etter en behandling med ozonert vann i 3 minutter med 6 ppm ozon.Det er interessant at jevnlig spraying av potetriset med ozonert vann i felt ga en betydelig reduksjon i angrepet bladareal vurdert på første observasjonsdato. Dette viser at ozon kan ha en effekt på tørråtesoppen, og dette bør undersøkes nærmere. Med den betydelige smitten av tørråte
som vi hadde i dette forsøket var ikke effekten av ozonert vann tilstrekkelig til å gi effekt på rishøyde eller avling av knoller, men det er mulig at sprøyting med ozonert vann kan gi beskyttelse mot luftbåren smitte. Egne forsøk og praktisk erfaring i andre land har vist at ozonert vann kan redusere soppskader som skyldes luftbåren smitte i jordbærfelt og drueplantasjer, da for soppsjukdommen gråskimmel.
Utbedring av insektfelle for jordbærsnutebillen2020-10-27
Jordbærsnutebille (Anthonomus rubi) kan utøve stor skade på jordbærplantene både for konvensjonelle og økologiske bærprodusenter. Et virkemiddel mot denne skadegjøreren som er under utvikling er bruk av insektfeller som har duftkapsler med attraherende feromoner og plantedufter. I flere forsøk har det blitt testet en kommersiell traktfelle til denne bruken. Det har vist seg at denne fella har flere svakheter som gjør den lite effektivt. I 2018/19 ble det derfor utviklet en ny felle med en annen design. Denne nye fella har i likhet med den gamle traktfella hvite overdeler som er antatt kan tiltrekke jordbærsnutebillen. Imidlertid er det vist at andre snutebiller i samme slekt som jordbærsnutebillen tiltrekkes av gule farger. Derfor ble det i dette prosjektet testet ut om feller med gule overdeler fanget flere jordbærsnutebiller enn den feller med hvite overdeler. I perioden 5. juni – 9 august 2020 ble 6 traktfeller av gammel type, 6 feller ny design med hvite overdeler og 6 feller ny design med gule overdeler satt ut i et forsøksfelt for å se om hvilken type felle fanget flest insekter. Resultatene viste at fellene av ny design med hvite overdeler fanget like mange jordbærsnutebiller som fellene med gule overdeler. Imidlertid så fanget de kommersielle traktfellen dobbelt så mange jordbærsnutebiller som fellene av ny design enten med hvite eller gule overdeler. Trolig så er dette resultatet tilfeldig da fangsten i fellene var generelt lav. For å få sikrere resultater bør forsøket gjentas i et jordbærfelt med høyere tetthet av jordbærsnutebiller.
Diversitet og tetthet av pollinerende insekter i et jordbærfelt på øya Sekken i Storfjorden, sør om Molde.2020-09-23
Insekter kan ha stor betydning for avlingsnivået i jordbær og hos mange andre vekster. I en tid med klimaendringer og hvor antallet insekter ser ut til å bli redusert er det blitt stilt spørsmål om hvordan det går med bestandene av pollinerende insektarter. Derfor ville man i dette prosjektet kartlegge status for disse nytteinsektene i et jordbærfelt på øya Sekken, sør for Molde, i perioden 2.-15. juni 2020. I feltet ble det markert en forsøksrute på 25m x 50m. I forsøksruta ble det satt ut til sammen 12 såkalte «pan-traps» for å fange insekter på fire ulike punkt. Disse fellene besto av plastbeger spraymalt enten hvit, blå eller gul, og montert på påler. Begrene ble fylt halvveis opp med mildt såpevann. Fellene ble inspisert tre ganger i døgnet gjennom hele forsøksperioden.I denne ruten ble det også markert fire observasjonspunkt. Ved hvert observasjonspunkt ble det markert en rute på ca. 1m x 1m med ca. 100 jordbærblomst. I sekvenser på 15 min. ble det ved hvert observasjonspunkt registret hvor ofte og hvilen type insekter som kom og satte seg på blomstene. Det ble foretatt 20 slike observasjoner ved hvert observasjonspunkt i løpet av hele forsøksperioden. I insektfellene ble det fanget 189 ulike insekter. Av disse var det 172 tovinger dvs. fluer og mygg.
Det ble også fanget 11 årevinger som inkluderte 7 villbier. Ingen humler ble fanget. Fangsten var veldig væravhengig med ingen fangst da det var lav temperatur (
FenceTrap- Kombinert bruk av alternative plantevernmidler for reduksjon av insektskader i jordbær2020-03-09
Jordbærsnutebillen kan påføre jordbærprodusenter store tap. Billen legger egg inne i blomsterknoppene før den kutter stengelen til knoppen slik at den visner inn. Egget i knoppen utvikles så til larve, puppe og fullvoksen bille som tar seg ut av knoppen. Insektet overvintrer så som fullvoksen bille og er så klar for å starte en ny syklus når våren kommer.
Jordbærsnutebillen har vist tegn til resistens mot sprøytemidler og i økologisk produksjon hvor slike sprøytemidler ikke er tillatt har man få virkemidler for å hindre invasjon av skadegjøreren. Både for konvensjonell og økologisk jordbærdyrking er det ønskelig å utvikle nye metoder for å redusere insektskadene i jordbær. For å hindre at jordbærsnutebillen skulle kunne ta seg inn i et nyetablert jordbærfelt på 4 da, ble før beplanting satt opp et 2,3 m høyt insektgjerde rundt feltet. Både på utsiden og innsiden av gjerdet var det montert traktfeller påmontert duftstoffer som attraherer jordbærsnutebillen. Jordbærfeltet produserte jordbær i tre år og insektgjerdet var oppmontert under hele prosjektperioden.
Ved store migrasjoner av jordbærsnutebiller fra nærliggende felt så tyder resultatene på at insektgjerdet hindret at en vesentlig del av billene i å ta seg inn i feltet. Imidlertid ble det tidlig registrert biller inne i feltet som utøvet skade på jordbærplantene. Billepopulasjonen innenfor gjerdet utviklet seg i takt med populasjonen i det nærliggende feltet slik at insektskadene på jordbærplantene var like stor innenfor gjerdet som i det nærliggende feltet uten gjerde og feller. På bakgrunn av resultatene fra dette forsøket kan man ikke anbefale kombinert bruk at insektfeller og insektgjerde for å kontrollere jordbærsnutebillen.
The strawberry blossom weevil can cause great damage to strawberry plants. The weevil lays eggs inside flower buds and then sever the buds from the stems. The egg inside a bud develop into larva, pupa and adult beetle that hatch out of the bud. The insects overwinter as adult beetles and are ready to start a new life cycle when spring arrives. The strawberry blossom weevil has at several places’ shown signs of resistance to pesticides. In organic production where pesticides are not allowed, there are few measures to prevent invasion by this pest. Therefore, it is desirable to develop new methods to prevent insect damage in strawberry production. To hinder the strawberry blossom weevil from entering a newly stablished strawberry field of 4.0 da, a 2.3 m high insect fence was mounted around the field before plantingof the strawberry plants. Both on the outside and inside the fence there were mounted funnel traps with fragrances that attract the strawberry blossom weevil. The strawberry field produced strawberries for three years and the insect fence was mounted throughout the whole period.With large migrations of strawberry blossom weevils from nearby fields, the results indicate that the insect fence prevented a significant portion of the weevils from entering the field. However, beetles were detected in the field already in the first and second year of the project, weevils that damaged the strawberry plants. The weevil population within the fence developed in line with the population in the nearby field so that the insect damages on the strawberry plants were as great within the fenced field as in the nearby field without fence and traps.Based on the results of this experiment, it is not recommended to use combined insect traps and insect fences to control the strawberry blossom beetle.
Kystsonelandbruk2020-02-18
Contributors:
Kristin Sørheim,
Atle Wibe, Unni Støbet Lande, Liv Guri Velle, Jenny Ullgren
Utgangspunktet for prosjektet var å undersøke potensialet for økt verdiskaping i kystsonen, med Nerlandsøy i Herøy kommune, Møre og Romsdal, som studieområde. Vi har lagt til rette for å etablere langtidsserier for ulike parametre som vi mener vil gi økt kunnskap om klimaendringer og påvirkning på økosystem og næringsutvikling i kystsonen.
Arealbruksendringer:
Jordbruksareal og utmarksareal er viktige naturressurser. God forvaltning og sikring av arealet er avgjørende for å beholde og øke verdiskapinga. Andre næringer har stor betydning for bosettinga på øya. Det betyr at Nerlandsøy er interessant å følge over tid når det gjelder forvaltning av arealene. Nerlandsøy er en velegna studielokalitet fordi det fortsatt er aktivt landbruk der og det er mulighet for fortsatt og økt matproduksjon fra landbruket. Store deler av fôret hentes fra beite i utmarka, noe som bidrar til lavere klimagassutslipp på det kjøttet som produseres når en tar hensyn til nye beregningsmåter for metanutslipp fra drøvtyggere.
Kystlyngheia:
På Nerlandsøy er det et helt spesielt og verdifullt og godt kartlagt kulturlandskap. Her har en mulighet til å følge utviklinga på areal som er skjøtsla gjennom rydding og brenning. Studiet viser blant annet, med Ystevika som eksempel, at kystlyngheiene påvirkes av ekstremvær som vintertørke.
Biologisk mangfold – sammensetning av insektsamfunnet:
Mengde og artssammensetning av insekter er en viktig indikator på tilstanden når det gjelder biodiversitet i et område. Vi har kartlagt insektsamfunnet på en lokalitet mellom Kvalsvika og Ystevika, i samarbeid med NINA.
Jordsmonn og produksjonspotensiale: Jordsmonnet på Nerlandsøy er relativt næringsfattig, men enkelte steder gir morene og rasmateriale med gode sigevannsforhold fruktbar jord. Jordsmonnet er fattig på en del essensielle mikromineraler, noe lokaliteten har til felles med resten av kysten. Det betyr at det er behov for å finne alternativer til gjødsling som tilfører jorda mineraler og dermed også økt mineralinnhold i beitegras og vinterfôr.
Dyrehelse:
Varmere klima kan gi økt mulighet for planteproduksjon, men også problemer med skadegjørere og smitte som vi ikke har i dag. For husdyr vet vi at sjukdom kan bli et problem og forårsake tap og dårlig dyrevelferd og økt risiko for sjukdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. Parasitter kan bli et problem når samme husdyrart beiter på samme areal år etter år, og et mildere klima kan gi større problemer. På Nerlandsøy var sauene behandla mot parasitter, likevel fant vi overraskende mye parasitter hos dyra. Videre kartlegging av parasittbelastning og planlegging av beitebruk for å redusere problemet er viktige spørsmål å følge opp over lengre tid. En annen «skummel» parasitt er skogflåtten, Ixodes ricinus, som trives bedre under varmere og våtere klima. Alle dyr er utsatt for flått og kan bli smitta med sjodoggbakterien A.phagocytophilum eller andre bakterier som kan gi alvorlig sjukdom hos dyr og mennesker. I et av beiteområda fant vi at alle lamma var smitta med
sjodoggbakterien.
Oppsummering:
Nerlandsøy er en egna lokalitet for å etablere langtidsserier for studier og scenarieutvikling for kystsonelandbruket og vi vil foreslå følgende oppfølging. Noen prøver må tas hvert år, andre kan tas med noen tids mellomrom:
• Fortsatt oppfølging av insektsamfunnet sammen med NINA
• Systematisk registrering av arealbruksendringer
• Systematisk registrering av endringer i plantesamfunnet på kystlyngheia (brente og ikke brente områder)
• Systematisk registrering av flåttforekomst, innmark, skog og kystlynghei
• Jordanalyser og fôranalyser etter plan
• Blodprøver og andre prøver for kartlegging av flåttbårne sjukdommer og mineralstatus hos husdyr og ville hjortedyr
• Innsamling av produksjonsdata fra landbruket på øya
Dataserier kan brukes fortløpende til å vurdere næringsutvikling, mulighet for reduserte
klimagassutslipp og økt naturmangfold i driftsopplegga, og synergier til andre verdikjeder i blå eller
grønn verdikjede.
Kan soppsykdommer i jordbær og andre vekster kontrolleres ved sprøyting med ozonholdig vann?2020-02-14
Ved jordbærproduksjon på friland er det en klar utfordring med soppsykdommen gråskimmel. I veksthus er meldugg en større utfordring. For å hindre disse soppsykdommene sprøytes det rimelig hyppig med ulike soppmidler for å redusere avlingstapet. NORSØK har nå publisert en rapport der det er kartlagt kunnskap om muligheten for å bruke ozonert vann istedenfor soppmidler som plantevernmiddel mot gråskimmel i jordbær
Kartlegging av kunnskap om muligheter for bruk av ozonholdig vann som plantevernmiddel mot gråskimmel i jordbær2020-01-13
Innen jordbærproduksjon kan det oppstå store avlingstap forårsaket soppsykdommen gråskimmel. Både konvensjonelle og økologiske produsenter etterspør nye tiltak. Et mulig virkemiddel er bruk av ozonert vann. Ozon er et sterkt oksidasjonsmiddel som brukes til å desinfisere teknisk utstyr for blant annet havbruksnæringa, meieriindustrien og helsevesenet. Det er også en internasjonal interesse for å bruke ozonert vann til å inaktivere patogener fra soppsykdommer innen matproduksjon. Egen forskning her i Norge viser at det kan være mulig å kontrollere gråskimmel i jordbærfelt på friland ved bruk av ozonert vann. Utprøvninger i Italia viser at ozonert vann også kan brukes for å kontrollere soppsykdommer på jordbær i veksthus. Imidlertid må det til mer forskning for å utvikle appliseringsmetoden og for å sikre at andre organismer i nærmiljøet ikke tar skade. Lovgivningen som regulerer bruk av ozonert vann til plantevern i matproduksjon er også et hinder før denne metoden kan kommersialiseres.
Composition of Strawberry Floral Volatiles and their Effects on Behavior of Strawberry Blossom Weevil, Anthonomus rubi2020
Contributors:
Raimondas Mozūraitis, David Hall, Nina Trandem, Baiba Ralle, Kalle Tunström, Lene Sigsgaard, Catherine Baroffio, Michelle Fountain, Jerry Cross,
Atle Wibe, Anna-Karin Borg-Karlson
The strawberry blossom weevil (SBW), Anthonomus rubi, is a major pest in strawberry fields throughout Europe. Traps baited with aggregation pheromone are used for pest monitoring. However, a more effective lure is needed. For a number of pests, it has been shown that the attractiveness of a pheromone can be enhanced by host plant volatiles. The goal of this study was to explore floral volatile blends of different strawberry species (Fragaria x ananassa and Fragaria vesca) to identify compounds that might be used to improve the attractiveness of existing lures for SBW. Floral emissions of F. x a. varieties Sonata, Beltran, Korona, and of F. vesca, were collected by both solid-phase microextraction (SPME) and dynamic headspace sampling on Tenax. Analysis by gas chromatography/mass spectrometry showed the floral volatiles of F. x ananassa. and F. vesca were dominated by aromatic compounds and terpenoids, with 4-methoxybenzaldehyde (p-anisaldehyde) and α-muurolene the major compounds produced by the two species, respectively. Multi-dimensional scaling analyses separated the blends of the two species and explained differences between F. vesca genotypes and, to some degree, variation between F. x ananassa varieties In two-choice behavioral tests, SBW preferred odors of flowering strawberry plants to those of non-flowering plants, but weevils did not discriminate between odors from F. x ananassa and F. vesca flowering plants. Adding blends of six synthetic flower volatiles to non-flowering plants of both species increased the preference of SBW for these over the plants alone. When added individually to non-flowering plants, none of the components increased the preference of SBW, indicating a synergistic effect. However, SBW responded to 1,4-dimethoxybenzene, a major component of volatiles from F. viridis, previously found to synergize the attractiveness of the SBW aggregation pheromone in field studies.
Utvikling av ny insektfelle for jordbærsnutebillen2019-03-05
Mange bær, frukt- og grønnsaksfelt kan bli påført betydelig skade av ulike insekter. For å hindre slike skader benyttes det i konvensjonelle produksjonssystemer betydelig mengde insekticider. Imidlertid er det bekymringsfullt hvilke negativ virkninger slike stoffer kan ha på miljøet og folkehelsa. Derfor vil kontrollstrategier ved bruk av insektfeller være mer bærekraftig. Fellene som blir benyttet å fange jordbærsnutebiller ser ut til å ha en begrenset effekt. Dette prosjektet har derfor som mål å utvikle en mer effektiv insektfelle for å utvikle ny strategi i kontroll av denne skadegjøreren.Anatomisk viser jordbærsnutebillen seg å være lik andre biller med å ha klør og børstehår på beina for å få feste til underlaget. Ved testing av ni ulike plasttyper klarte jordbærsnutebillen å gripe seg fast til de ulike materialene. Imidlertid var feste dårligere til noen av de mest glatte typene.Det ble registret flere fanget flere biller i de nyutviklede fellene enn den gamle typen i første halvdel av feltstudiet. I den andre halvdelen ble det registret flere biller i de gamle fellene. Dette kan bero på bytte av person for inspeksjon midt i feltstudiet. De nye fellene var svarte og det kunne by på utfordringer å observere små mørke biller som fløt langs kanten i bunnen av fellene. Ytterligere utviklingsarbeid og testing må gjennomføres for å skape en mer effektiv insektfelle slik at bedre strategier kan utvikles for å kontrollere jordbærsnutebillen.
Combining plant volatiles and pheromones to catch two insect pests in the same trap: Examples from two berry crops2018
Contributors:
C.A. Baroffio, L. Sigsgaard, E.J. Ahrenfeldt, Anna-Karin Borg-Karlson, Sara Andrea Bruun, J.V. Cross, M.T. Fountain, D. Hall, R. Mozuraitis, B. Ralle, Nina Trandem,
Atle WibeMost horticultural crops are attacked by more than one insect pest. As broad-spectrum chemical control options
are becoming increasingly restricted, there is a need to develop novel control methods. Semiochemical attrac-
tants are available for three important horticultural pests, strawberry blossom weevil, Anthonomus rubi Herbst
(Coleoptera: Curculionidae), European tarnished plant bug, Lygus rugulipennis Poppius (Hemiptera: Miridae) and
raspberry beetle, Byturus tomentosus deGeer (Coleoptera: Byturidae). Traps targeting more than one pest species
would be more practical and economical for both monitoring and mass trapping than traps for single-species. In
this study we aimed to (1) improve the effectiveness of existing traps for insect pests in strawberry and raspberry
crops by increasing catches of each species, and (2) test if attractants for two unrelated pest species could be
combined to capture both in the same trap without decreasing the total catches. Field tests were carried out in
four European countries and different combinations of semiochemicals were compared. A volatile from straw-
berry flowers, 1,4 dimethoxybenzene (DMB), increased the attractiveness of the aggregation pheromone to both
sexes of A. rubi. The host-plant volatile, phenylacetaldehyde (PAA), increased the attraction of female L. rugu-
lipennis to the sex pheromone, and, in strawberry, there was some evidence that adding DMB increased catches
further. Traps baited with the aggregation pheromone of A. rubi, DMB, the sex pheromone of L. rugulipennis and
PAA attracted both target species to the same trap with no significant difference in catches compared to those
single-species traps. In raspberry, catches in traps baited with a combination of A. rubi aggregation pheromone,
DMB and the commercially available lure for B. tomentosus, based on raspberry flower volatiles, were similar to
those in single-species traps. In both crops the efficiency of the traps still needs improvement, but the multi-
species traps are adequate for monitoring and should not lead to confusion for the user as the target species are
easy to distinguish from each other.
Insektlarver som proteinfôr til fisk og husdyr2017-11-27
I dette prosjektet ble det gjennomført et dyrkingsforsøk av fluelarver for å undersøke muligheten for å bruke insektprotein som fôr til fisk og husdyr. Larvene som ble produsert ble kjemisk analysert for å vurdere larvenes egnethet til fôr. Det ble også gjennomført en markedsundersøkelse blant fôrprodusentene og husdyrbrukere for å se på responsen for fôrprodukteter laget av insektproteiner. Dyrkingsforsøkene viste at det ble mulig å dyrke fluelarver, men at prosessen må optimaliseres for at det ikke skal bli for arbeidskrevende. Kvaliteten på vekstsubtratet for fluelarvene ser ut til å være avgjørende for å få en god larvevekst. Fluelarvene ser ut til å inneholde tilfrerdsstillende mengde næringstoffer for at det kan brukes som fôr til fisk og husdyr. Markedsanalysen viste en generell positiv holdning til bruk av insektlarver som indgrediens i fôr og fôrprodukter blant fôrprodusenter, fiskeoppdrettere, husdyrprodusenter og representanter fra myndigheter/forvaltning. De var mest positive til bruk av larver i fôr til fisk.
Ozonvann mot gråskimmel i jordbær2017-11-07
I DETTE PROSJEKTET ER DET BLITT TESTET OM BRUK AV OZONHOLDIG VANN KAN KONTROLLERE GRÅSKIMMEL I ET JORDBÆRFELT. OZONHOLDIG VANN BLE SPRØYTET DIREKTE PÅ PLANTENE I ET FELT OG RESULTATENE SAMMENLIGNET MED EFFEKTEN AV BRUK AV FUNGICIDER OG VANN UTEN TILSETNING. RESULTATENE VISTE AT OZOHOLDIG VANN HAR EN EFFEKT PÅ GRÅSKIMMELSOPPEN MEN MER FORSKNING MÅ TIL FOR Å OPTIMALEISERE METODEN FOR Å UTVIKLE EN NY PLANTEVERNSTRATEGI.
IN THIS PROJECT, IT HAS BEEN TESTED IF WATER WITH OZONE CAN BE USED TO CONTROL BOTRYTIS IN A STRAWBERRY FIELD. OZONEWATER WAS SPRAYED DIRECTLY ON THE PLANTS IN A FIELD AND THE RESULTS WERE COMPARED TO THE USE OF FUNGICIDES AND WATER WITH NO ADDITIVES. THE RESULTS SHOWS THAT OZONE WATER HAS AN EFFECT ON THE BOTRYTIS. HOWEVER MORE RESEARCH IS NEEDED TO OPTIMISE THE METHOD TO DEVELOP A NEW PLANT PROTECTION STRATEGY.
Quinoa dyrking i Norge2017
Rapporten gjennomgår bakgrunnen for quinoadyrking historisk, botanisk og hvorfor quinoa med sine næringsstoffer har fått en status som «superfood». Dernest gjennomgås forutsetninger i Norge for å lykkes med quinoadyrking. Det er gjennomført et to-årig feltforsøk for dyrking av quinoa. Sortsutvalget av quinoa er mangfoldig, men det er få som egner seg til dyrking under skandinaviske forhold og tilgjengelighet av sorter er lite på det Europeiske og Nord Amerikanske frømarkedet. Feltforsøket ble gjennomført i 2015 og 2016 på Tingvoll, Møre og Romsdal. Det ble sådd åtte ulike kultivarer. Resultatene viser at god kontroll på rotugras og rikelig gjødsling i dyrkingsåret er viktige faktorer for gode avlinger. Tørt vær og tidlig høsting er viktig for å unngå angrep av meldugg. Modningstidspunkt for de åtte kultivarene varierte, og en av kultivarene som modnet først gav best avling. En kultivar hadde mye bladmasse og kan frem for de øvrige anbefales til hagebruk, hvor blad høstes som spinat før blomstring. Det ble ikke funnet tegn til at spillfrø fra Quinoa kan bli et problem ved dyrking av andre vekster. Planteanalyser av avlingen viste lavere proteininnhold enn verdier fra litteraturen. Innholdet av jern var lavere enn forventet, mens innholdet av antioksidanten α-tokoferol og kalsium var høyere enn forventet. Det er også gjennomført en markedsanalyse som viser at hoveddelen av quinoa som omsettes på det norske markedet er økologisk godkjent og at interessen for quinoa er økende blant forbrukerne.
The use of semiochemical mass traps to reduce mirid damage in strawberry crops.2017
Contributors:
Michelle Fountain, Jerry Cross, Catherine Baroffio, David Hall, D. Farman, Anna-Karin Borg-Karlson, Raimondas Mozuraitis, Baiba Ralle, Lene Sigsgaard, Nina Trandem,
Atle Wibe
Advances in the identification of attraction of mirids to semiochemicals has provided the opportunity to exploit synthetically produced sex pheromones and plant produced compounds for controlling pest species in crops. Sex pheromones of mirids are important for long range attraction of males to females and plant volatiles indicate egg laying sites for female mirids. The European tarnished plant bug (Lygus rugulipennis) causes large yield losses (10->80%) in conventional and organic strawberry. Following the successful development of these semiochemicals in combination with effective traps we investigated the ability of a mass trapping system to reduce damage in strawberry crops in combination with another strawberry pest, strawberry blossom weevil (Anthonomus rubi). Attractive traps and lures with host plant volatiles and sex or aggregation pheromones were deployed in strawberry crops at 50 per hectare in several European countries. Trap catches were monitored in relation to fruit damage and compared to untreated crops. Traps successfully captured both target pest species. In this paper we will present the results of the potential to reduce crop damage using mass traps and discuss the benefits and difficulties in using these techniques as part of integrated or organic pest management.
Design and deployment of semiochemical traps for capturing Anthonomus rubi Herbst (Coleoptera: Curculionidae) and Lygus rugulipennis Poppius (Hetereoptera: Miridae) in soft fruit crops2017
Contributors:
Michelle T. Fountain, Catherine Baroffio, Anna-Karin Borg-Karlson, Phil Brain, Jerry V. Cross, Dudley I. Farman, David R. Hall, Baiba Ralle, Paolo Rendina, Pauline Richoz, Lene Sigsgaard, Sverre Storberget, Nina Trandem,
Atle WibeStrawberry blossom weevil (SBW), Anthonomus rubi Herbst (Coleoptera: Curculionidae) and European
tarnished plant bug (ETB), Lygus rugulipennis Poppius (Hetereoptera: Miridae), cause significant damage
to strawberry and raspberry crops. Using the SBW aggregation pheromone and ETB sex pheromone we
optimized and tested a single trap for both species. A series of field experiments in crops and seminatural
habitats in five European countries tested capture of the target pests and the ability to avoid
captures of beneficial arthropods. A Unitrap containing a trapping agent of water and detergent and with
a cross vane was more efficient at capturing both species compared to traps which incorporated glue as a
trapping agent. Adding a green cross vane deterred attraction of non-pest species such as bees, but did
not compromise catches of the target pests. The trap caught higher numbers of ETB and SBW if deployed
at ground level and although a cross vane was not important for catches of ETB it was needed for significant
captures of SBW. The potential for mass trapping SBWand ETB simultaneously in soft fruit crops
is discussed including potential improvements to make this more effective and economic to deploy.
Organic Agriculture 3.0 is innovation with research2017
Contributors:
Gerold Rahmann, Mohammad Reza Ardakani, Paolo Bàrberi, Herwart Boehm, Stefano Canali, Mahesh Chander, Wahyudi David, Lucas Dengel, Jan Willem Erisman, Ana C. Galvis-Martinez, Ulrich Hamm, Johannes Kahl, Ulrich Köpke, Stefan Kühne, S.B. Lee,
Anne-Kristin Løes, Jann Hendrik Moos, Daniel Neuhof, Jaakko Tapani Nuutila, Victor Olowe, Rainer Oppermann, Ewa Rembiałkowska, Jim Riddle, Ilse A. Rasmussen, Jessica Shade, Sang Mok Sohn, Mekuria Tadesse, Sonam Tashi, Alan Thatcher, Nazim Uddin, Peter von Fragstein und Niemsdorff,
Atle Wibe, Maria Wivstad, Wu Wenliang, Raffaele Zanoli
JORDBÆRSKADE - Utprøving av ny kunnskap innen plantevern av jordbær, utvikling av metode for økologisk og integrert plantevern2016-12-15
I dette prosjektet er det blitt testet om man kan kontrollere jordbærsnutebillen ved bruk av traktfeller med duftstoffer for å få redusert insektskader i et jordbærfelt. 200 feller ble plassert i et toårig forsøksfelt i Steinkjer kommune der det var kjent at billen var etablert. Fangsten av biller i fellene ble kontrollert gjennom hele vekstsesongen, samt skade på plantene og avling ble registret.Til sammen 5361 biller ble fanget. Imidlertid var fangsten lav tidlig i sesongen da selve skaden på plantene oppsto. Ut fra resultatene ble det ikke påvist mindre skade eller høyere avling i forsøksfeltet enn i kontrollfeltet. Ved avlingsregistreringen ble også skade forårsaket gråskimmel registret. Her ble det påvist betydelig avlingstap på grunn av denne soppsykdommen.
Mass trapping Anthonomus rubi and Lygus rugulipennis in strawberries2014
Contributors:
Lene Sigsgaard, Nina Trandem, Michelle Fountain, Anna-Karin Borg-Karlson, David Scott Hall, Jerry Cross, Baiba Ralle, Catherine Baroffio,
Atle WibeThe strawberry blossom weevil, Anthonomus rubi, and the European tarnished plant bug,Lygus rugulipennis, can cause substantial damage in organic strawberries in Northern and Central Europe. In conventional production it is also desirable to find alternatives to current pesticide controls, which negatively affects beneficials and also creates a risk of building pesticide resistance. Anthonomus rubi lays an egg in a developing flower bud and then partially bites off the flower stem, resulting in a loss of yield. Lygus rugulipennis nymphs and adults feed on flowers and developing fruitlets, causing a fruit distortion which makes the damaged fruit unmarketable. In the ERA-NET CORE Organic project “Softpest Multitrap”, we studied how pheromone and plant volatiles can be combined to improve trapping of the two pests. Our studies also included trap design and placement of traps in the field (grid size, perimeter versus field centre), investigations of the phenology of A. rubi and L. rugulipennis. In 2014 we assessed a ‘multi’-trap for both species. Results will be presented and discussed.
