I økologisk melkeproduksjon ønsker en å la dyra utøve mest mulig naturlig adferd, å gjøre seg mest mulig bruk av lokalt produsert fôr og ha en høg andel grovfôr og beite. Ved å la ku og kalv beite sammen i lenger tid, vil en i større grad oppfylle dyras naturlige adferdsbehov, en kan oppnå å høste en større del av fôret direkte gjennom beiting, og det kan være potensiale for mindre arbeidsforbruk og bedre tilvekst hos kalvene. Samtidig er det sannsynlig at levert melkemengde blir mindre når kalven har fri tilgang til melk fra mora sammenlignet med et driftsopplegg der kalven får tildelt anbefalt melkemengde. Det er noen få bønder i Norge som har prøvd slik sambeiting og er veldig fornøyde, men innvendingene mot er også sterke, særlig på grunn av redusert melkeleveranse, frykt for mer arbeid og dårligere økonomi. Det er derfor viktig å skaffe kunnskap om hvordan en kan utvikle praktiske og økonomisk lønnsomme driftsopplegg for melkeproduksjonen der ku og kalv får gå lenger sammen. Det er nødvendig med forskningsbasert kunnskap om hvordan ulike driftssystemer for sambeiting av ku og kalv påvirker dyrevelferden.

Hovedmålet for prosjektet er å undersøke om sambeiting mellom ku og kalv i melkeproduksjonen kan gi bedre helse, dyrevelferd og økonomi sammenligna med tradisjonell drift, som er å skille kalven fra mora med en gang eller etter få dager. Dette skal belyses gjennom flere delmål, som utvikling av digitale overvåkingssystemer for helse og velferd, utvikling av objektive velferdsindikatorer, utvikling av driftsbygninger og tilrettelegging av areal for sambeiting og vi skal undersøke bondens motivasjon for nye løsninger og effekt på produksjon, arbeidsbelastning og økonomi.