SIRKULÆRØKONOMI: Doktorgradsstipendiat Joshua Fenton Cabell med prøver av fiskerester og algefiber som kan bli bærekraftig og lokalprodusert gjødsel i landbruket. (Foto: Vegard Botterli)
SIRKULÆRØKONOMI: Doktorgradsstipendiat Joshua Fenton Cabell med prøver av fiskerester og algefiber som kan bli bærekraftig og lokalprodusert gjødsel i landbruket. (Foto: Vegard Botterli)

Rester fra havet skaper verdier på land - Ny doktorgrad innen sirkulærøkonomi til Tingvoll

Hvert år går tusenvis av tonn med næringsrikt restmateriale til spille i marine industrier. Dette materialet har stort potensiale for å skape ny næring og økt bærekraft i landbaserte næringer.

I økologisk landbruk er det for eksempel stor mangel på økologisk gjødsel, mens prisene på mineralgjødsel til det konvensjonelle landbruket har skutt i været og truer lønnsomheten til mange bønder.

- Økonomi og bærekraft i samme pakke

Agroøkolog Joshua Fenton Cabell (43), er nytilsatt doktorgradsstipendiat i NORSØK (Norsk senter for økologisk landbruk) og skal forske fram nye løsninger for å utnytte restråstoff fra marine industrier som næringsressurser til landbruk og andre næringer på land gjennom prosjektet MARIGREEN.*

- Dette er økonomi og bærekraft i samme pakke, forteller Cabell. Slik det er i dag taper samfunnet store mengder næringsstoffer fra fiskeri, algeindustri og ulike typer oppdrett. Det ligger store gevinster for både natur og mennesker om vi kan bruke slike restråstoff til matproduksjon.

Prosjektet er et internasjonalt samarbeid med utsrping i EU systemet der NORSØK blant annet samarbeider med NORCE (Norwegian Research Centre) i Stavanger, som skal undersøke lønnsomheten i marin gjødsel. Norges forskningsråd finansierer den norske innsatsen i prosjektet.

*Sustainable utilization of MARIne resources to foster GREEN plant production in Europe

Forskning helt nødvendig for næringsutvikling.

Sigbjørn Landazuri Tveteraas er professor ved Universitetet i Stavanger og tilknyttet NORCE. Han skal kartlegge det økonomiske potensialet for å utvikle nye verdikjeder som kombinererer matproduksjon på sjø og land. Han mener det er for krevende for næringsaktører å bygge bro mellom industrier som er såpass forskjellige som havbruk og landbruk alene. En fisker kan for lite om planter til å vite hvordan fiskerester blir til god gjødsel. For bonden er det motsatt.

- Jeg tror ikke det står på viljen hos næringsaktørene, sier Tveteraas. Men det tar for mye tid og kapital å utvikle mer sirkulære verdikjeder. Det er snakk om store investeringer, som må forskes på og dokumenteres før industrien tør å satse skikkelig. Det er denne typen tverrfaglig kunnskap vi håper å kunne tilby næringsaktørene i dette prosjektet.

Fiskebein, alger og blåskjell

Det er en nasjonal ambisjon at sjømatnæringa skal vokse både raskt og fort, for å gi økte inntekter og flere arbeidsplasser. Hvis dette skal bli bærekraftig må hele produksjonskjeden endres.

For økologisk landbruk er det restråstoff fra villfanget fisk, og alger høstet på en bærekraftig måte som er mest aktuelt som gjødsel. Slam fra økologisk fiskeoppdrett er aktuelt, og her skal MARIGREEN se nærmere på miljøvennlige polymerer som kan øke tørrstoffinnholdet i det næringsrike slammet. Ellers blir kompostering av algerester en viktig aktivitet, og her vil det trengs nitrogenrikt avfall fra både skjell og fisk. Veksteffekten restråstoff skal testes på ulike plantekulturer både i Romania og Norge.

Viktig forskning for grønn og blå næringsutvikling i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal som fylke har behov for ny aktivitet og nye arbeidsplasser, og aktivitet basert på lokal sirkulærøkonomi vil passe godt i bærekraftsfylket vårt. Det vil være viktig for næringene å ha kompetanse og ressurspersoner i nærheten når man skal utvikle nye sirkulærøkonomiske næringer helt fra bunnen av. Samtidig vil det være viktig for forskningen å knytte til seg erfaringer fra de de mange næringsaktørene i fylket som har lang erfaring med å hente opp og foredle marine ressurser, og fra dem som produserer mat på land – i framtida kanskje med bouquet fra salt hav?.

Artikkelen fortsetter under

«Tre sild per settepotet»

Gamle tradisjoner kan få nytt liv. Bruken av marine ressurser som gjødsel i jordbruk har lange tradisjoner i Norge og andre deler av verden. Før i tiden var ordtaket at man brukte «tre sild per settepotet» vanlig langs Norskekysten. På slutten av 1800-tallet fantes det flere gjødselfabrikker langs kysten som lagde «guanogjødsel» for eksport, for eksempel av blekksprut. Kanskje kan de gamle tradisjonene komme til heder og verdighet igjen? Havet er rikt, og det er fortsatt mye vi kan utnytte mye bedre enn i dag.