Rosann Johanssen i fjøset på Tingvoll Gard (Foto: Vegard Botterli)
Rosann Johanssen i fjøset på Tingvoll Gard (Foto: Vegard Botterli)

Ku og Kalv: Ny doktorgrad i dyrevelferd for NORSØK-forsker

Forsker Juni Rosann E. Johanssen ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) har blitt tildelt doktorgradsstipendiat i prosjektet SUCCEED for å forske på dyrevelferd i norsk melkeproduksjon.

Doktorgraden skal se på relasjonen mellom ku og kalv og hvilke konsekvenser det får om man lar kalven være sammen med mora lengre, sammenlignet med å skille de få dager etter fødsel.

Nesten utenkelig inntil nylig

I Norge har Dyrevernalliansen hatt mye fokus på temaet, hvor de blant annet har innført et dyrevernmerke der det settes krav om at ku og kalv skal være sammen i minst seks uker. Samtidig merkes det en større interesse fra næringen rettet mot å ha ku og kalv mer sammen. Flere og flere melkeprodusenter etterspør råd og forslag til løsninger fra sine landbruksrådgivere.


- For inntil et par år siden ville det vært nesten utenkelig at ku og kalv skulle holdes sammen i melkeproduksjonen, sier Johanssen.

Men i det siste har det skjedd store endringer. Forbrukerne får et mer og mer bevisst forhold til dyrevelferd. Dette har utløst stort fokus på temaet både i Norge og i andre land, og forbrukerne ønsker i økende grad at ku og kalv skal være sammen.

Målet er funksjonelle løsninger

Et av målene med SUCCEED-prosjektet er å utvikle funksjonelle løsninger for å ha ku og kalv sammen i moderne løsdriftsfjøs. Prosjektet undersøker også hvordan atferd, helse, velferd og produksjon påvirkes når dyra beiter sammen.

- Forsøkene på beite der jeg gjør mest av mitt arbeid skal utføres i 2021 og 2022, på en gård som har kalvinger på våren, forteller Johanssen.

På denne måten får hun tilgang til ku og kalv som går sammen på beite gjennom sommeren. Forsøkene tar for seg to grupper med 8 ku/kalv par i hver. I den ene gruppa skal ku og kalv skilles etter tre dager, og i den andre gruppa skal ku og kalv være sammen på beite i rundt seks uker før de skilles.

I økologisk regelverk er det krav om at kalver skal få die i minst tre dager og fôres med naturlig melk i minst tre måneder. Kalven som skilles etter tre dager skal fôres etter Tines anbefalinger for økologisk drift. Disse kalvene skal også være på beite men ikke sammen med kyr.

- Ut fra dette skal jeg foreta atferdsobservasjoner av dyra. Jeg ønsker å se på atferd som diing, stell, lek, beiting, unormal sugeatferd og ligging. Samtidig skal vi registrere kyrnes daglige melkemengde og sammensetningen i melken. Kalvene veies ved fødsel, etter 6 uker og 6 måneder for å sammenligne veksten hos de to gruppene. Helsetilstand hos både kyr og kalver vil også bli sjekket.

Johanssen forteller at det også kan være interessant å følge med på hvordan dyra oppfører seg i forhold til røkterne og andre mennesker.

Viktig kunnskap for næringa

Det er svært få melkeproduksjonsfjøs som i dag som er bygget slik at de er tilpasset at kalvene kan gå med kyrne. I moderne løsdriftsfjøs kan det være spalter som er for store for småkalver, eller steder hvor kalvene kan klemmes.


I dag er det vanlig å skille kalven fra moren kort tid etter fødselen og fôre den med melkeerstatning via bøtte eller automat. En viktig årsak til å skille ku og kalv raskt etter fødsel er for å fylle melkekvoten og levere nok melk til meieriet. Mange bønder frykter at det vil gi dårligere økonomi om de lar kalvene die og drikke mye melk. Naturlig vil en kalv die moren sin til den er 7-12 måneder, og ofte avvennes den ikke før kua får sin neste kalv. Den vil die flere ganger i døgnet og kan drikke så mye som 10-20 liter melk per døgn.

Gamle tradisjoner

Mange mener at den beste løsningen er å skille dyra raskt før de danner et sterkt bånd. Skilles ku og kalv raskt blir det mindre bråk i fjøset, noe som kan oppfattes som at ku og kalv er mindre stresset. Hvis ku og kalv er sammen lenger kan det bli mye bråk i fjøset etter atskilling, spesielt fra kua som roper på kalven sin. En del melkeprodusenter er også redde for at det kan bli mer smitte og sykdom om kalvene går med kyrne, tillegg til en del frykt for at kalver som går med kyr lettere kan bli blir skadet og i verste fall dør.

Tidligere forskning viser mange fordeler ved å la ku og kalv være sammen. Dyra får utøvd naturlig atferd hvor kua får være mor for kalven, vise omsorg, stelle og gi melk til kalven. Kalvene kan få bedre tilvekst og blir mer robuste. Samlet sett kan dette bidra til bedre fysisk og mental helse for dyra. Kalvene viser oftere høyere intelligens og får bedre sosiale ferdigheter, noe som gjør at de fungerer bedre og lærer lettere senere i livet. Man unngår også i større grad unormal atferd hos dyra, som kalver som suger på hverandres kroppsdeler og innredningen i bingen.

Del av et voksende fagmiljø på NORSØK

Etter studiene søkte jeg på en rekke rådgiverstillinger uten å få napp, fortsetter hun. Etter å ha jobbet en stund på katte- og hundehotell dukket det opp en stilling som forsker innen dyrevelferd ved NORSØK på Tingvoll Gard i Møre og Romsdal. Der har hun blitt del av et voksende fagmiljø der det nå finnes en person med professorkompetanse, fem med doktorgrad og to doktorstipendiater. Resten av fagmiljøet består stort sett av folk med mastegradskompetanse.

-Jeg har jobbet på flere forskjellige prosjekter om ulike dyrearter, noe jeg har likt godt siden jeg er veldig interessert i både storfe, småfe, svin og fjørfe. Noe av det jeg har jobbet mest med er prosjekter som handler om det å ha ku og kalv mer sammen i melkeproduksjon, noe som viste seg å være inngangsporten til doktorgrad.

Tre spennende og lærerike år som forsker kulminerer nå i tre nye og intense år med doktorgrad. Det er trolig mange som venter spent på hvilke resultater prosjektet vil komme opp med, og hvilke muligheter som vil oppstå for melkeproduksjonen som næring.


Prosjektnummer 310728 SUCCEED er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA)