Nytt prosjekt skal lete etter klimakutt som ikke senker matproduksjonen
Det norske landbruket skal kutte 5 millioner tonn CO2 ekvivalenter innen ett tiår og jakten på klimakutt er i full sving.
Norsk senter for økologisk landbruk skal undersøke tiltak som reduserer utslipp av klimagasser fra gjødsellager under norske forhold.
- Beregninger av klimagassutslipp fra landbruket er basert på målinger i varmere strøk og tar ikke høyde for norsk byggeskikk, sier seniorforsker Sissel Hansen ved NORSØK. Derfor er det viktig å finne riktige tall slik at tiltak blir satt inn på riktig sted.
Prosjektet skal registrere utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O) fra ulike typer gjødsellager gjennom 2 år.
Resultatene vil peke på løsninger som gir lavere utslipp av klimagasser fra gjødsellager. Prosjektet kan dermed finne klimakutt som ikke reduserer matproduksjonen. Utslipp av klimagasser skal registreres fortløpende med hyppige målinger om sommeren og færre målinger om vinteren. Mens størrelsen på utslippene skal sjekkes mot blant annet lagertype, temperatur og skorpedannelse i gjødsellager.
Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet (forskning) og Møre og Romsdal Fylkeskommune. (formidling)
Mangler tall fra norske forhold
Klimautslipp fra gjødsellager er estimert til 430.000 tonn CO2- ekvivalenter per år, mesteparten fra storfegjødsel. Dette utgjør ca 10% av landbrukets samlede utslipp. Denne beregningen er basert på målinger fra varmere strøk i det sørlige Europa. Noe som trolig gir for høye utslippstall siden klimautslipp fra gjødsel er svært temperaturavhengig. Derfor er det viktig å få på plass nasjonale målinger slik at tiltak for å begrense utslippene blir mer presise.
Forsøk fra Sverige viser at utslippstall basert på det internasjonale klimapanelets (IPCC) modeller var om lag 3 ganger høyere enn det målingene i Sverige viste.
Tall vil gå inn i nasjonale utslippsberegninger
Prosjektet vil ha tett dialog med Carbon Limits som skal lage oppdaterte utslippsberegninger for husdyrgjødsel til det nasjonale utslippsregnskapet, på oppdrag fra Miljødirektoratet og SSB
Ambisjonen er at bygningsplanleggere, rådgivere og forvaltning skal få økt kompetanse. Slik at det gjøres tiltak som gjør at utslippene blir så små som mulig fra lagring og handtering av husdyrgjødsla.
Fire typer gjødsellager skal testes
Det skal måles utslipp av klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O) over en periode på to år ved fire forskjellige typer gjødsellager :
- Gjødselkjeller under fjøs
- Utendørs kum uten tak med toppmating av gjødsel
- Utendørs kum med tak og bunnmating av gjødsel
- Biorestlager (Restmateriale etter biogassproduksjon)
Byggeskikk krever norsk forskning
Norsk praksis med bløtgjødselkjeller under fjøs og åpen forbindelse til husdyrrom skiller seg fra praksis i de fleste land. I 2018 var 65% storfegjødsel lagret som bløtgjødsel i gjødselkjeller, 27% som bløtgjødsel i utendørslager. Mens 8% var lagret på annen måte.
Siden det finnes ikke målinger av klimautslipp fra gjødselkjeller, så er utslippstall fra denne lagermetoden også kjærkommen kunnskap for å lage presise beregninger og tiltak mot utslipp.