Midt-Norge er en sterk øko-region, men det dyrkes lite poteter: Arealet var bare 185 daa i 2016, mot 16 500 daa med konvensjonelle poteter. Hovedårsaken til dette er soppen tørråte (Phytophtora infestans), som bekjempes med gjentatt sprøyting i konvensjonell dyrking. Kan det være en god strategi å satse på tidlige sorter i økologisk potetdyrking, slik at mye av avlinga er produsert før soppen slår til? I så fall må man fjerne/knuse riset så fort potetriset er angrepet av tørråte, for å unngå smitte på jorda og knollene. Lysgroing og tidlig setting kan også stimulere tidlig vekst. Kanskje er holdbarheten god nok til at sortene kan fungere til lagring, men dette må undersøkes. Resistens mot tørråte på både knoller og blad vektlegges i sortsforedlinga for poteter, men det er en utfordring å teste aktuelle sorter under økologiske dyrkingsbetingelser ved tilstrekkelig mange klima- og jordforhold.

I prosjektet «Potetgiv» sammenliknes fire sorter av tidlige poteter: Hassel, Solist (hvite), Juno og Rutt (røde), ved tidlig og sein settetid og med og uten lysgroing. Feltene er gjødslet likt, og plassert på to gårder i Trøndelag og en i Sunndal på Nordmøre. Potetriset fjernes når tørråten kommer, og smittedato registreres. Når alt ris er fjernet, måles avlingsnivået. Deretter blir potetene værende i bakken til september, når det er kjølig nok til at de kan lagres i kasser. Da måles avlinga på nytt. Kanskje har fotosyntesen i stenglene som sto igjen, vært nok til å øke avlinga? Gjennom lagringssesongen skal vi undersøke smak og kvalitet, og sammenlikne med konvensjonelt dyrka lagringspotet som i praksis er den viktigste konkurrenten til forsøkspotetene.