NYE BEITEOMRÅDER: Forskningsfelt på Nerlandsøya i Herøy kommune
NYE BEITEOMRÅDER: Forskningsfelt på Nerlandsøya i Herøy kommune

Vil skape nye beiteareal ved å gjenopplive truet naturart langs kysten

Forsøkene utføres i samarbeid med Møreforskning og Runde Miljøsenter og ser på muligheten for å oppnå mer beiting i kystlandskapet samtidig som landskap, biologisk mangfold og dyrevelferd bevares.

Forskerne ser også på klimaendringenes effekt på vegetasjon, insekter og parasitter på Nerlandsøya i Herøy Kommune i Møre og Romsdal

- Nerlandsøya er særlig interessant fordi det brennes kystlynghei både for å vedlikeholde og skape nytt kulturlandskap. Da kan vi se på effekten av brenning sammenligna med areal der det ikke er brent – om vi får bedre beite og mindre skadedyr og sykdom på de brente felta, sier Kristin Sørheim ved NORSØK.

Biologisk mangfold og viktige økosystemtjenester

Kystlynghei er en menneskeskapt naturtype som har eksistert i flere tusen år. Beiteområder blir skapt og vedlikeholdt ved å brenne ned lyngen slik at beiteplanter til dyra vokser frem. I følge Miljødirektoratet har 90% av Norsk kystlynghei gått tapt siden 1800-tallet, på grunn av bl.a. gjengroing og skogplanting. Dette gjør disse områdene til noen av Norges mest truede, og har ført til tap av både beiteområder og biologisk mangfold.

Kystlyngheiene skaper en rekke gunstige effekter når de blir kultivert som beiteareal. Jorda binder mer vann og reduserer erosjon, og fører til økte mengder med pollinerende insekter. Naturtypen har også evnen å lagre mye av karbonet som bindes opp fra lufta i jordsmonn og torv. Noe som kan bidra til å balansere karbonutslipp fra samfunnet og gjøre kjøttproduksjon mer klimavennlig.

Sjodogg og mineralmangel

I midten av august 2020 ble det funnet et lite antall flått på et område der det ikke var lyngbrent tidligere. Det var derfor overraskende at samtlige forsøkslam på denne delen av øya var smittet av den flåttbårne sjukdommen sjodogg, noe som tok livet av flere av lamma.

Det ble også funnet en del parasitter og lavt innhold av mineralene selen og kobolt hos lamma. På tross av at dyra var behandlet mot parasitter og gitt mineraltilskudd.

På bakgrunn av dette ble det tatt prøver av nærings- og mineralinnhold i jorda. Dyras bevegelser er kartlagt med GPS slik at man kan finne ut om beitemønster gir noen svar på dyras helsetilstand. I løpet av jakta vil det bli tatt flere prøver for å se om hjorten også er bærer av sjodogg-bakterien og parasitter.

- På Nerlandsøya har vi veldig interesserte gårdbrukere, og vi vil sammen med dem vurdere videre overvåking og tiltak for å utnytte beiteområdene bedre og forhindre sykdom og tap, forteller Sørheim. De funna som er gjort det første året gjør det ekstra interessant med oppfølging over flere år for å se på utviklinga.

Biologisk mangfold

I samarbeid med Norsk institutt for naturforsking (NINA) er det blitt samlet inn insekter for DNA-analyse. NINA arbeider med en ny metode for å analysere og kartlegge insekter for å følge dette arealets utvikling over tid. Sammensetningen av insektsamfunnet sier noe om det biologiske mangfoldet og hvordan det påvirkes over tid.

Eldgammel kysttradisjon

Kystlyngheiene er eldgammel form for landbruk som utnytter det milde klimaet langs kysten til å ha dyr ute på beite hele året. Om sommeren beiter dyra hovedsakelig på gras og urter, mens eviggrønn lyng står på menyen om vinteren. For å få til dette brennes lyng i et mosaikkmønster der de brente områdene gir gras og urter mulighet til å etablere seg om sommeren. Mens man lar andre områder stå slik at lyngen bevares som vinterfor.

Artikkelen fortsetter under

Store ubrukte verdier i utmark

Ifølge forskning.no var næringsverdien skapt på utmarksbeiter en milliard kroner for norske bønder i 2017. Studier viser at dette kan økes til det dobbelte. I en tid der annen næringsaktivitet som hyttebygging og skogplanting legger press på utmarksressursene, er det gunstig å re-etablere disse arealene slik at landbruket bidrar til samfunnets miljødugnad og samtidig holder oppe produksjon og konkurransekraft i matproduksjonen.

Klimaendringer og internasjonale kriser skaper usikkerhet i landbruket og blant forbrukere. Derfor må det skaffes kunnskap som gjør det mulig å ta i bruk de store arealene som står ubrukt langs norskekysten.

Forsøket er ett ledd i en større studie finansiert av Møre og Romsdal Fylkeskommune som ledes av Møreforskning i samarbeid med Runde Miljøsenter og NORSØK.