Heldagskonferansen arrangert av Oikos – Økologisk Norge, i samarbeid med Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og med finansiering fra Landbruksdirektoratet, samlet 150 deltakere. Kan økologisk produksjon bidra til matsikkerhet i verden? Hvordan bidrar økologisk landbruk til å ta vare på miljø- og økosystemtjenester? Er det noen gevinster for ernæring og helse? Hvordan står det til med dyrevelferden på økologiske gårder? Dette var spørsmål som ble drøftet på konferansen.

Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge og tidligere forsker, åpnet og ledet konferansen. Hun framhevet at forskningskunnskap er grunnlaget for arbeidet i Oikos – Økologisk Norge og for kommunikasjonen utad. Oikos har gjennom flere år samlet omfattende forskning på alle temaer for konferansen, systematisert kunnskapen og Regine Andersen presenterte hovedkonklusjonene i sitt innledningsforedrag. – Økologisk landbruk har vesentlig bidrag til miljø, helse/ernæring, dyrevelferd og matsikkerhet, slo hun fast.
- Men økologisk landbruk skårer ikke best på alle områder, og det mangler også kunnskap på flere områder, sa hun. Regine Andersen pekte også på en rekke utfordringer og muligheter for økologisk landbruk og viste til at det nå er behov for en mer nyansert diskusjon enn den som har foregått i mediene i senere tid. Målet for konferansen var å se på hvilke bidrag økologisk landbruk gir, hvor det er behov for forbedring og hva som bør utvikles videre.

Last ned presentasjonen til Regine Andersen her

Emile Frison viste i sitt bidrag hvordan agroøkologiske metoder vil være avgjørende for framtidig matsikkerhet. Frison er tidligere direktør for Bioversity International og hovedforfatter bak rapporten «From Uniformity to Diversity – A Paradigm Shift from Industrial Agriculture to Diversified Agroecological Systems» fra International Panel of Experts on Sustainable Food Systems (IPES-Food). Han viste hvordan dagens globale matsystem feiler på vesentlige områder i forhold til ernæring, miljø, ressursfordeling og kulturelle verdier.

- Vi har nok kunnskap om at dette går i feil retning, sa han, og viste til potensialene for agroøkologiske metoder. Frison la vekt på å bruke denne betegnelsen, da den favner videre enn det sertifisert økologiske landbruket og agroøkologiske metoder strekker seg lenger på enkelte områder. - Agroøkologiske metoder tar vare på jorda og økosystemtjenestene for framtidige generasjoner og er derfor bedre egnet til å trygge matsikkerheten i et generasjonsperspektiv enn både tradisjonelle metoder og industrilandbruk, sa Emile Frison. Han pekte også på at det sertifiserte økologiske landbruket har utfordringer i forhold til stordrift som blir mer og mer vanlig i enkelte land, for å stille en raskt stigende etterspørsel.

Last ned presentasjon til Emile Frison her

Se opptak av presentasjon her.

Økologisk landbruk bidrar til miljømessig bærekraft på en rekke områder, konkluderte Sissel Hansen. Hun er seniorforsker fra NORSØK og spesialist på næringsstoffbalanser i ulike driftssystemer i landbruket og på klimagassutslipp fra landbruket. Hun tok utgangspunkt i nitrogenbalansen i jordbruket og viste til at god økologisk drift er en effektiv måte å sikre nitrogenbalanse på. Dermed unngår man avrenning til grunnvann og vassdrag samt utslipp av drivhusgassen nitrogenoksyd. Nøkkelen til det hele ligger i god jordkultur. Jorda har mange funksjoner og organismene i jorda er viktige medhjelpere. Når bonden har kunnskap om dette og jobber i forhold til det, blir resultatet ofte godt. Økologisk jordbruk er kunnskapsintensivt, avsluttet Sissel Hansen.

Last ned presentasjon til Sissel Hansen her

Se opptak av presentasjon her

Det er markante forskjeller på økologisk og konvensjonell mat med hensyn til næringskvalitet, viste Carlo Leifert. Han er professor i økologisk landbruk ved Newcastle University og har ledet de to mest omfattende internasjonale metastudiene på området. Metastudier skiller seg fra vanlige litteraturgjennomganger med at de har en langt mer robust metode. Den første metastudien omfattet 343 fagfellevurderte forsknings-studier og handlet om antioksidanter, vitaminer, tungmetaller og syntetiske sprøytemidler i frukt og grønt. Den andre metastudien omfattet 263 fagfellevurderte forsknings-studier og handlet om fettsyrer, mineraler og vitaminer i melk og kjøtt.

- Det er signifikant mer antioksidantaktivitet, vesentlig mindre kadmium, og knapt sprøytemiddelrester i økologisk mat, konkluderte Leifert. - Dette skyldes vesentlig at det ikke brukes kunstgjødsel og sprøytemidler i økologisk produksjon, viste han. - Økologisk melk inneholder 50 prosent mer Omega-3-fettsyrer og 40 prosent mer av gunstig konjugert linolsyre (CLA) enn konvensjonell melk. Dessuten har den noe høyere konsentrasjoner av jern, E-vitamin og noen karotenoider, forklarte Leifert. Han pekte også på en del tilsvarende funn fra kjøtt, og at økologisk kjøtt har lavere konsentrasjon av noen mettede fettsyrer som antas å være uheldige for helsa. Han framholdt likevel at datagrunnlaget for kjøtt fortsatt er noe magert, med 67 fagfellevurderte studier.
- Driftsmåte er også forklaringen på forskjellene for melk og kjøtt, og det er kombinasjonen mer og økologisk grovfôr som gir utslaget, forklarte Leifert. Han presenterte også en rekke vurderinger av helsefordeler og nyere data om avlingsforskjeller mellom økologisk og konvensjonell produksjon, som blir stadig mindre.

Last ned presentasjon til Carlo Leifert her

Se opptak av presentasjon her.

Dyra har det jevnt over bedre i økologisk drift med hensyn til plass, lys, utegang, fôr og tilrettelegging for deres spesifikke behov. Det slo Emma Brunberg fast. Hun er forsker ved NORSØK og spesialist på dyrevelferd i økologisk landbruk. Hun mente likevel at minimumsstandardene for økologisk produksjon ikke nødvendigvis reflekterer dyras behov i tilstrekkelig grad. For eksempel har ku og kalv behov for å gå sammen langt mer enn de tre dagene som er påbudt i økologisk produksjon. Mye avhenger derfor av bonden og driftsopplegget på gården. Mange øko-bønder strekker seg lenger enn minstekravene for økologisk landbruk, og det er viktig å ha større fokus på disse mulighetene. Emma Brunberg poengterte også at dagens dyreavl ikke nødvendigvis er gunstig for økologisk drift, og at det er behov for større vekt på avl som er tilpasset økologisk drift.

Last ned presentasjonen til Emma Brunberg her

Se opptak av presentasjon her

Det satses forsvinnende lite på forskning rettet mot økologisk produksjon, selv om det er en viss økning i satsningen innenfor EU. Dette var et av temaene som ble drøftet i paneldiskusjonen som fant sted på slutten av konferansen. I paneldiskusjonen deltok Emile Frison, Sissel Hansen, Carlo Leifert, Emma Brunberg og to ytterligere eksperter: Helle Margrete Meltzer, forskningssjef fra Folkehelseinstituttet og Aksel Bernhoft, seniorforsker fra Veterinærinstituttet. Begge har tidligere vært medlemmer av Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Panelet drøftet blant annet forskningsinnsatsen, og mente at manglende finansiering har en rekke konsekvenser, blant annet at unge forskere ikke våger å satse på temaet. Når det satses så lite på forskning på økologisk landbruk og mat, har det sammenheng med det gjeldende paradigmet innen landbruksforskning som det tar tid å endre. Brukermedvirkning er en del av forklaringen, og brukerfinansiering er også med å forklare bildet. Økologisk produksjon vil ikke styrke interessene til store internasjonale landbruksaktører som er sentrale i forskningsfinansieringen. Manglende forskning kan derfor også forstås ut fra et maktperspektiv.

Bidragsyterne satte stor pris på en konferanse som ga mulighet til å diskutere nyansene knyttet til økologisk mat og produksjon og la vekt på at både den økende omsetningen av økologisk mat og den økende offentlige oppmerksomheten gir positive signaler for utviklingen av økologisk landbruk.

Se presentasjon av seminaret og innlederne med program her.