-I graslandet Norge er det miljøvennlig å bruke mest mulig gras og minst mulig kraftfôr, som stort sett består av korn og soya, sier seniorforsker Sissel Hansen ved Norske senter for økologisk landbruk, NORSØK. Sammen med Norsk Landbruksrådgivning Vest, gårdbrukere og NIBIO har forskere ved NORSØK sett på hvordan gårdbrukerne kan drive mest mulig miljøvennlig. De har latt seg inspirere av seks bruk som driver godt og studert hva de gjør. Enkle løsninger som kan gjøre store forskjeller, sier Hansen.

-For at dyra skal ha god helse og få godt grovfôropptak når de blir voksne er det viktig å begynne med kalvene, sier Erik Lindhart, gardbruker på Tingvoll gard. Kyrne hans gir svært mye mjølk, samtidig som de får lite kraftfôr sammenlikna med andre kyr.

-Ammetanter er kyr som nettopp har kalva og som er ekstra snille og ofte ikke har jur som passer i mjølkeautomaten, forteller gardbruker Ingvild Rekstad ved Skaun Økomjølk.
-Dyr som har fått en god start utnytter grovfôret bedre, forteller seniorforsker Sissel Hansen. Hun er ikke i tvil om at norsk mjølkeproduksjonen må baseres mer på lokalt gras slik at mengden importert korn og soya kan reduseres.

Lindhardt starter med rikelig grovfôr av god kvalitet mens kalvene er små, samtidig får de kumelk tre ganger om dagen og går i binger med halm.
Kalvene får mjølk så lenge at de får utvikla seg godt. Lindhart driver økologisk og i økologisk drift får kalvene gå sammen med mora si de første dagene.

Ved Skaugn Økosamdrift lar de kalvene gå sammen med «ammetanter» den første tida etter råmelksperioden. Når kalvene får mjølk fra «ammetantene» drikker de mer enn om de bare får mjølk tre ganger om dagen.