Ozonholdig vann brukes som plantevern av vinranker mot soppsykdommer i USA og utprøves flere steder i Europa. Imidlertid har ingen tidligere prøvd dette tiltaket som plantevern for jordbær. (Foto: Atle Wibe)
Ozonholdig vann brukes som plantevern av vinranker mot soppsykdommer i USA og utprøves flere steder i Europa. Imidlertid har ingen tidligere prøvd dette tiltaket som plantevern for jordbær. (Foto: Atle Wibe)

O3BÆR - Ozonholdig vann for kontroll av gråskimmel i jordbær

Muggsoppen gråskimmel gir store avlingstap i jordbær både for konvensjonelle og økologiske dyrkere. Et mulig tiltak er å bruke ozonholdig vann som gir liten risiko for negative effekter på miljøet.

I et jordbærfelt kommer det meste av smitten fra råtne eller råtnende planterester i jordbæråkeren. Infiserte jordbærplanter får gråbrune flekker på bladene og blomsterstilkene. Blomstene blir infisert i fuktig vær, og infiserte blomsterdeler kan bli brune. Infeksjon i blomstene er ofte ikke synlige, men sykdommen kan likevel utvikle seg og råten vil da vise seg først på kart og bær.

Ozon (O3) løst i vann har effekt på et vidt spekter av mikroorganismer som virus, bakterier og soppsporer. Ozonholdig vann brukes som plantevern av vinranker mot soppsykdommer i USA og utprøves flere steder i Europa. Imidlertid har ingen tidligere prøvd dette tiltaket som plantevern for jordbær.

Når O3 brytes ned etter 10-30 min. dannes kun O2 og dermed blir det ikke dannet noen potensielle skadelige reststoffer.  Det er heller ikke knyttet noen helserisiko til bruk og håndtering av ozon-holdig vann.

I prosjektet vil det bli utviklet en ozon-generator som kan monteres på en traktor. Denne generatoren vil så bli koplet til en åkersprøyte som inneholder rent vann. Ozon-holdig vann vil så bli sprøytet over et jordbærfelt for å teste effekten av tiltaket. Feltet vil bli behandlet regelmessig gjennom hele vekstsesongen.

For å dokumentere effekten av tiltaket bil det bli registret helsetilstand på jordbærplantene, utvikling av gråskimmel og jordbæravling, og sammenlignet med ubehandlede jordbærfelt. I tillegg vil det bli sett på effekten på andre organiserer som eventuelle befinner seg i feltet. 

Prosjektnummer:269220
Prosjekteigar:NORSØK
Prosjektleiar:Atle Wibe
Samarbeidspartar: Norsk landbruksrådgiving, Nord Trøndelag, Redox AS, Averøy og Arne Moxnes (Steinkjer (feltvert))
Finansiering:Regionale forskningsfond Midt-Norge, egenfinansiering
Tidsperiode:

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.