Det er først og fremst den alvorlige sykdommen alveld hos sau forskerne ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK), Universitetet i Oslo ved Farmasøytisk Institutt og Institutt for biovitenskap og NIVA prøver å forhindre.

-Sjukdommen alveld skyldes påvirkning av ett eller flere levertoksiske stoffer. Cyanobakterier av artene Stigonema og Symplocastrum er analysert med hensyn på cyanotoksiner etter at de er satt i sammenheng med påvisning av sjukdommen i et utsatt beiteområde i Halsa kommune i Møre og Romsdal, forteller forskerne Ivar Mysterud, Jan Karlsen og Krister Gjestvang Grønlien ved Universitetet i Oslo. Det er Universitetet i Oslo og NIVA som arbeider med å identifisere og karakterisere toksiner fra de aktuelle artene i samarbeid med laboratorier i Bad Elster, Tyskland og Trebon, Tsjekkia.

Giftige stoffer angriper leveren

Hypotesen til forskerne er at det er forekomst av ett eller flere giftige stoffer som skader leveren som er årsaken til sjukdommen alveld. Målet er å finne et stoff som kan binde giftstoffene i fordøyelseskanalen før de kommer over i blodet og forårsaker fysiologisk skade på dyret. Dette stoffet må kunne plasseres i en kapsel og frigis over tid slik at det har effekt i hele den kritiske beiteperioden.

-Arbeidet vårt er en start på et større og mer omfattende arbeid for å se om vi kan utvikle forebyggende tiltak som i praktisk husdyrhold gir resultater i form av mindre tap, bedre dyrevelferd og bedre økonomi», sier forsker og prosjektleder Emma Brunberg ved NORSØK.

Testet ulike størrelser

Kapselen er testa i tre ulike størrelser, fra tre til fire centimeter lengde og med vekt fra 8 til 18 gram. Kapselene ble produsert ved Universitetet i Oslo, og testa på 6 lam på ca 2 mnd (vekt 16-22 kg). Kapslene var lett å gi med et standard instrument som brukes til å gi parasittmiddel.

-Vekt og størrelse på kapslene var hensiktsmessige og kan legges til grunn for videre arbeid, sier forsker Marianne Lilletvedt Tovsen ved Universitetet i Oslo. Hun og Krister Gjestvang Grønlien har hatt ansvaret for utforming og produksjon av de nye kapslene.

- Røntgenfotografering av lammene viste at alle kapslene lå fint plassert i nettmagen etter at de var lagt inn, fortsetter hun.

-Kapslene lå i nettmagen i omtrent fire uker, noe vi mener er tilstrekkelig til å være virksomme i den kritiske perioden for utvikling av alveld på utmarksbeite. Kapslene gjorde ikke skade på fordøyelseskanalen. Lam som fikk lagt inn kapsler la på seg og vokste like fort som andre lam, sier veterinær og forsker Kristin Sørheim ved NORSØK. Hun hadde ansvar for testing av kapslene på lam.

Et annet mål i prosjektet var å undersøke potensialet til polymere forbindelser som en mulig forbindelse som kan felle toksiner som forårsaker leverskade. Til denne testen valgte forskerne å teste en polymer forbindelse sin evne til å binde saponiner. Saponiner finnes i romeplanten (Narthecium ossifragum), og har lenge vært antatt å være hovedårsaken til sykdommen alveld. Forskerne ved Universitetet i Oslo mener nå at både toksiner fra cyanobakterier og saponiner kan spille en rolle i utvikling av sykdommen.

-Kapselen som vi utvikla gir en kontrollert frisetting av den polymere forbindelsen over tid, avhengig av diameteren på åpningen i lokket på kapselen. Frisettingshastigheten kan derved kontrolleres ved å endre diameteren på åpningen. Det ble sett en tydelig utfelling ved tilsetning av en løsning med saponiner til en løsning med den polymere forbindelsen, forteller Krister Gjestvang Grønlien ved Universitetet i Oslo.

I prosjektet fikk forskerne bekrefta muligheten for å bruke polymerer som toksinfellende middel som kan frigis over tid fra en kapsel i dyrets fordøyelseskanal.

Prosjektleder Emma Brunberg ved NORSØK har også gjennomført en spørreundersøkelse blant saueholdere i Sogn- og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Oppland og Hedmark om dødsårsak hos lam på beite.

Dødsårsaken hos lam på beite varierer

-Dødsårsaken hos lam på beite varierer mellom fylkene, og at dette er særlig tydelig når det gjelder alveld, sier Brunberg. I tillegg er det mye man ikke vet om tap av lam på utmarksbeite.

-Stor del av tapet av lam på utmarksbeite klassifiseres som «andre sjukdommer» eller «annet», altså at vi ikke har sikker kunnskap om tapsårsak», sier Brunberg

-Forekomsten av alveld varierer mye fra år til år, men nesten en tredjedel av produsentene som deltok i spørreundersøkelsen hadde ett eller flere år mistet dyr på grunn av alveld, noe en vurderer som en relativt høy prosentandel. Alveld var vanligst i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, der mellom 22% og 39% hadde mistet lam på grunn av alveld i 2014,» sier Brunberg.

Viktig å redusere tap og bedre dyrevelferden

Fra NORSØK sin side handler det også om å sette dette arbeidet inn i en sammenheng for å utvikle økologisk landbruk, sier prosjektleder Emma Brunberg. Utmarks-beiting med sau og storfe har et stort potensiale i Norge, anslått til over 600 mill fôrenheter, og kan teoretisk redusere bruken av importert kraftfôr med flere hundre mill kg. Det er dermed et stort potensiale for økt produksjon av sauekjøtt på lokale ressurser. Stortinget har satt et mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020. Omlegging til økologisk sauehold har et uutnytta potensiale. Målet i ei økologisk driftsform er at saueholdet skal greie seg mest mulig med gårdens egne, lokale og fornybare ressurser. Beite og konservert grovfôr dyrka etter økologiske prinsipper er de viktigste fôrmidlene. God dyrevelferd og vektlegging av forebyggende tiltak er vesentlig. En av de største utfordringene for økologisk saueproduksjon er tilgang til nok grovfôr. For alle sauebønder er det viktig å redusere tap av dyr på beite og øke tilveksten, men det er enda mer avgjørende for økologiske produsenter å finne nye løsninger.

• Se innslaget på NRK

Referanse:

• Alveld hos lam – Kan vi forebygge sjukdommen? NORSØK-rapport 2016.