Elemental uptake in above-ground plant material of perennial ley after high application of seaweed materials2026-03-23
High rates of seven seaweed materials, corresponding to 1.6–4 kg DM m−2, were applied to a second-year grass-clover ley in spring to study the plant growth response, and potential relationships between applied elements and the uptake of elements in above-ground plant material (APM). The rates were close to the maximum permitted over 10 years by Norwegian regulation due to the concentration of cadmium (Cd) in the seaweed products. With one fermented material (liquid, acidic), only perennial weeds survived. With solid amendments, the plants grew vigorously. The plant growth was measured over two seasons. The rate of potassium (K) applied varied from 45 to 256 g m−2 and hence was well above recommended values; e.g., of 7 g m−2 in spring for grazing of ewes. The balance between monovalent K and divalent calcium (Ca) and magnesium (Mg) in APM exceeded critical levels for ruminant animals, especially in the 1st growing season. No relationship was found between the applied rates and the uptake of Cd in APM. For arsenic (As), the uptake in APM increased with higher rates of applied As, and the As concentrations in APM as well as the uptake of As were related to the applied rates of As. The total uptake over two growing seasons was also closely related with the applied rate (R2 = 0.72) and ranged from 0.1–0.3% of the applied As. Hence, high rates of seaweed application may not hamper plant growth, but rates should be restricted to avoid risk of tetany disease in farm animals, and plant uptake of As.
Kompost av blåskjell: Framstilling og bruksområder2025-12-19
Norgeskjell AS produserer blåskjell på to lokaliteter i Midt-Norge. Ved ett anlegg, i Rissa, har bedriften godkjenning for å kompostere restråstoff fra produksjonen med bark og treflis. Det har vært krevende å dokumentere at varmgangen ved kompostering tilfredsstiller offentlige krav til hygienisering, men grundige registreringer i 2024 viste at i 7 av 10 kompostranker var gjennomsnittstemperaturen minst 55 °C i fire uker. I prosjektet har vi undersøkt om knusing av skjellene før innblanding av strukturmateriale kunne gi bedre varmgang. Dette viste seg å ikke være noen gunstig løsning. Knusing vil gi en næringsrik saft som er vanskelig å ta vare på, og varmgangen ved kompostering ble ikke høyere med knust materiale. Ved god håndtering i tilstrekkelig store hauger gir skjellavfallet en kompost som lukter godt, er lett å spre og har en god, men kortvarig gjødselvirkning. Komposten er undersøkt i feltforsøk med konvensjonell bygg og havre. I første forsøk økte avlingsnivået fra 500 til 566 kg korn per daa ved bruk av ett tonn kompost per daa i tillegg til vanlig gjødsling. Tørt vær og dårlig nedmolding kan ødelegge avlingseffekten, men det var ikke noe problem med at treflis eller skjellbiter tettet labber på såmaskiner.
I forsøk med ruccola i næringsfattig jord ga nedmoldet kompost en formidabel vekstøkning. I et forsøk med salat dyrket utendørs i potter med godt gjødslet jord fikk vi ingen avlingsøkning. Kompost lagt oppå jorda så ut til å tiltrekke snegler. I prydvekster i Trondheim var det positive erfaringer med å bruke blåskjellkompost i buskarealer. I sesongen da komposten ble tilført ga den minst like god veksteffekt som langtidsvirkende mineralgjødsel, men det var behov for å tilføre mer kompost året etter. Biter av skjell som ligger igjen på overflaten gir en fin visuell effekt, men rester av treflis virker motsatt. Gartneren som prøvde ut komposten planlegger en regelmessig bruk framover.
The company Norgeskjell AS harvests and processes blue mussels on two sites in Mid-Norway. At one plant, in Rissa, Trøndelag the company is permitted to produce compost from the residual material, mixed with bark and wood chips. It has been challenging to verify that the heat development during composting has been sufficient to satisfy public regulations for sanitation, but a thorough registration program in 2024 showed that in 7 of 10 compost piles, the average temperature over 4 weeks was 55 °C or above. The project presented in this report studied if crushing the residual material before mixing with wood materials could increase heat development. This solution was not feasible. Crushing produces a nutrient-rich leachate that could be challenging to collect and treat, and the heat development during composting was not higher with crushed material. With careful management in heaps with sufficient volume, the residual material gives a compost with a pleasant smell, is easy to apply in the field, and has a significant, but not long-lasting fertilization effect.
The compost was tested in field experiments in conventionally grown barley and oats. In the first trial, yields of barley increased from 5.0 to 5.7 tons per hectare when 10 tons of compost per hectare were applied in addition to the normal fertilization practice. Dry weather and shallow incorporation may decrease the effect. The application in the field did not plug the furrow openers in the seed-and-fertiliser drill. In a growth experiment with rocket Brassica in less fertile soil, incorporated compost gave a very
high yield increase. In an outdoor pot experiment with lettuce grown in fertile soil, addition of compost gave no yield increase. Compost applied on top of the soil surface seemed to attract slugs. In ornamental shrubs grown in Trondheim, blue mussel compost performed well. In the same season it was applied, the growth effect was similar to the effect of a slow-release mineral fertilizer. In the following season, it was required to amend the areas with compost again. Shell fragments that remain on the surface give a nice visual effect, but remains of wood chips have the opposite effect. The gardener who tested the compost plans to apply it regularly in future.
Application of Marine-derived Materials as Biofertilizers in Organic Farming2025-08-21
Significant volumes of materials from fish, seaweed and other marine organisms are poorly utilized and may be well suited for application as fertilizers and soil amendments. Brown seaweed contains significant amounts of potassium and calcium, and bone-rich residues from white fish are rich in nitrogen and phosphorus. Together, such materials are a good starting point for a well-balanced complete fertilizer, applicable for arable and feed crops. At NORSØK, several studies have been carried out in recent years with such materials as soil amendments. Whereas fish residues have a remarkably rapid and positive effect on crop growth, seaweed residues have a remarkable residual effect. Potentially toxic elements, especially arsenic and cadmium, need consideration when brown seaweeds are applied to soil, but we have not revealed increased uptake of these elements in crop plants grown in soil amended with seaweed.
Preparation, Characterization, and Testing of Compost Tea Derived from Seaweed and Fish Residues2024-12-09
Contributors:
Andrei Mot , Oana Cristina Pârvulescu, Violeta Alexandra Ion,
Ailin Molos ,ag , Aurora Dobrin, Liliana Bădulescu, Cristina Orbeci, Diana Egri, Tănase Dobre,
Anne-Kristin Løes,
Joshua Cabell, Athanasios Salifoglou, Sevasti Matsia, Carlos Octavio Letelier-Gordo, Cristian Răducanu, Alexandra Mocanu
Non-aerated compost tea (CT) was prepared from compost derived from rockweed(Ascophyllum nodosum) and fish (cod, common ling, haddock, saithe) residues that fermented in
water. Electrical conductivity, pH, concentrations of dry matter, ash, C, macronutrients (N, P, K, Ca,and Mg), and micronutrients (Cu, Fe, Mn, Mo, and Zn) of CT prepared under different fermentation conditions were measured. The effects of process factors, i.e., water/compost mass ratio (4.2–9.8 g/g)and fermentation time (4.2–9.8 days = 100–236 h), on the physicochemical properties of CT were quantified using quadratic polynomial models. CT obtained at optimal levels of process factors (4.2 g/g and 5.6 days = 134 h) was tested for lettuce seed germination and seedling growth. DilutedCT (25% CT + 75% ultrapure water) improved seedling growth while achieving a high germination percentage (97%).
Testing biostimulant effects of composted marine materials2024-11-08
Denne rapporten sammenstiller to undersøkelser som ble gjennomført i prosjektet «Bærekraftig utnyttelse av marine restråstoff til økt økologisk planteproduksjon i Europa» (MariGreen, 2021-2024). Målet var å oppgradere dårlig utnyttet restråstoff fra blå verdikjeder (villfanget hvitfisk,blåskjell, makroalger) for å bruke det som gjødsel og biostimulanter i økologisk dyrking.
Kompostering av substrater fra tang, fisk og skjell har stått sentralt i prosjektet, og testing av biostimulanteffekter ble gjennomført med kompost-te fra marin kompost. Kompostte er et vannuttrekk fra kompost over flere dager ved romtemperatur, slik at det blir biologisk aktivitet i materialet (fermentering). Vi gjennomførte en undersøkelse av salatspirer dyrket ved underoptimal og optimal temperatur, for å se om tilførsel av kompostte kunne gi en relativ vekstøkning ved lav temperatur. En slik vekstøkning ville tydet på en biostimulanteffekt ved at kompostteen hjalp plantene å overkomme kuldestress. Videre gjennomførte vi en undersøkelse av rotutvikling i solbærstiklinger. Her antok vi at kompostte kunne fremme rotutvikling, som er en annen prosess enn plantevekst drevet av fotosyntese og næringsopptak.
Selv om både makroalger, blåskjell og rester av hvitfisk har gitt positive effekter i gjødslingsforsøk, fant vi ingen biostimulanteffekter av å tilføre fermentert te fra kompost av marine restråstoff, eller selve råstoffene, til salatspirer eller solbærstiklinger. De beste resultatene fant vi med en rankekompost der rester av alger og fisk var blandet med treflis og talle fra storfe der halm var brukt til strø. Denne komposten hadde ligget ute i en haug fra juli til februar, med god varmgang og to vendinger. Selv om ranken var dekket med kompostduk fikk den fuktighet gjennom nedbør, og det lå til rette for mye mer biologisk aktivitet i denne komposten enn i kompost som ble omsatt innendørs i små beholdere. Te fra rankekomposten ga en betydelig vekstøkning av salatspirer, men ikke like god som når samme mengde nitrogen ble tilført i form av flytende mineralgjødsel. Økningen i vekst fra lav til høy temperatur var mindre med kompostte enn med mineralgjødsel. Dette kunne vi vurdert som at kompostteene virket relativt bedre enn mineralgjødsel ved lav temperatur, altså en biostimulanteffekt, men vi antar at resultatet nok heller skyldes at negative egenskaper ved teen, som høyt saltinnhold, virket sterkere ved høyere temperatur. Te fra rankekomposten ga en ganske god rotutvikling av solbærstiklinger, men ikke like god som i en kontroll med bare vann. Til stiklinger blandet vi kompost med 95%, 90% eller 80% vann, og det var en tydelig negativ effekt av å bruke mindre andel vann. Dette skyldes nok et høyt saltinnhold i de marine kompostene. Forsøkene har gitt oss nyttig kunnskap om hvordan man kan legge opp forsøk for å teste biostimulanteffekter. Dette er et nytt forskningsfelt ved NORSØK, som krever mye metodeutvikling.
Composting Blue Materials2024-05-28
Presentation about composting in general and composting marine residues in particular (including results from MariGreen), given to participants at a summer school organized by MariGreen and University of Agronomic Sciences and Veterinary Medicine of Bucharest (USAMV
Practical studies of lignocellulose filter cake from RAS sludge2024-05-16
Avløpsvann og mekanisk filtrert slam fra resirkulerende akvakultursystemer (RAS) inneholder betydelige konsentrasjoner av nitrogen og fosfor og kan utnyttes direkte som gjødsel, f.eks. i hydroponiske systemer. Når dette ikke er mulig, må næringsstoffene fjernes og brukes som gjødsel andre steder, men dette innebærer ofte kostbar transport. For å øke mengden næringsstoffer per kg materiale som skal transporteres, f.eks. til jordbruksarealer, kan slammet filtreres ved hjelp av forskjellige metoder. Kjemiske koagulanter og flokkuleringsmidler brukes ofte til å fjerne (oppkonsentrere) partikler og næringsstoffer. I et gjødselperspektiv kan dette være negativt fordi kjemikaliene gjerne inneholder aluminium som gjør fosforet i slammet mindre tilgjengelig for planter. Denne rapporten beskriver innledende forsøk med fiskeslam tilsatt de naturlige polymerene lignocellulose og cellulose som alternativ til kjemiske flokkulanter og koagulanter, utført ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) Hirtshals, og videre testing av filterkakene som substrat for kompostering utført ved NORSØK, Tingvoll.
Den optimale sammensetningen av lignocellulose og cellulose som brukes til filtrering av fiskeslam ble bestemt ved å filtrere 1 L slam med 4,85 g TCOD/L (COD= kjemisk oksygenforbruk, «chemical oxygen demand») med kombinasjoner av lignocellulose (20, 25, 30, 35 g/L) og cellulose (0,5, 0,75,
1, 2 g/L). En blanding av 0,75 g cellulose og 35 g lignocellulose per liter ga best filtrering. Denne kombinasjonen ga en filterkake med et tørrstoffinnhold på 24 - 29 %, som inneholdt mesteparten av næringsstoffene i slammet (nitrogen og fosfor, N og P). Vekten av materialet som inneholdt N og P ble redusert med mer enn 80 % ved filtreringen.
To typer filterkaker ble produsert ved DTU Hirtshals med disse naturlige polymerene, med og uten aluminium-basert koaguleringsmiddel. Kakene ble frosset og fraktet til NORSØK, Tingvoll hvor de ble blandet med fiskemel for å lage partier med et C/N-forhold på 55, 30 og 20. Den termofile nedbrytningen og CO2-respirasjonen i de ulike filterkakene (totalt 6 behandlinger) ble undersøkt i Dewar-flasker. Blandingene uten kjemisk koaguleringsmiddel var i gjennomsnitt varmere og slapp ut mer CO2. Blandinger med C/N-forhold på 30 hadde sterkest varmeutvikling, etterfulgt av 20 og 55. Blandinger med C/N forhold på 20 og 30 slapp ut mer CO2 enn de med C/N 55. Det var imidlertid bare blandinger med koagulant (C/N 20 og 30) som nådde det termofile temperaturområdet, dvs. at temperaturen kom opp i over 55 °C. Respirasjonen som ble målt reflekterte temperaturutviklingen i behandlingene.
Bruk av lignocellulose og cellulose som filtreringsmidler kan øke næringsgjenvinningen fra RAS-avløp samtidig som vekten av det oppsamlede slammet reduseres. Dette kan redusere kostnader forbundet med transport. Bruk av slike naturlige polymerer til å filtrere slam fra RAS-anlegg gir videre en biologisk nedbrytbar filterkake, som egner seg til kompostering. Det vil være av interesse å videreføre forsøk i en større skala, og undersøke kompostens egenskaper som jordforbedringsmiddel.
Evaluating the quality of marine composts by using humification and spectroscopy: A summary of workshop presentations and learning outcomes from the MARIGREEN_TECB project2024-04-25
Contributors:
Joshua Cabell, Binner Erwin, Ion, Violeta Alexandra, Maroulis Marios, Molosag Ailin, Parvulescu Oana Cristina,
Robertson Jean This report summarizes the presentations and activities made during a workshop organized under the auspices of the project MARIGREEN_TECB (Training, Exchange, and Capacity Building), which was funded by the third supplementary call of the ERA-NET Cofund on Blue Bioeconomy (BlueBio) program (grant number 346849) .
MARIGREEN_TECB was an extension of MARIGREEN (sustainable exploitation of MARINE resources to promote GREEN plant production in Europe), a project funded by the first supplementary call of the ERA-NET BlueBio program (EU Horizon 2020 grant agreement 817992). MARIGREEN's aim is to valorise poorly utilized residual materials from the blue sector by treating them with suitable technologies such as extraction, composting and biochar impregnation after extraction, and using them in organic agriculture. The project works with available residual material from fishing, the brown algae industry, the mussel industry and organic aquaculture.
The main objective of MARIGREEN_TECB was to improve the understanding of humification during composting of marine raw materials and how to improve the quality of "blue" compost and to gain expertise in FT-IR analysis and spectrum interpretation for humic substances.
MARIGREEN_TECB was a collaboration between NORSØK and USAMV in Bucharest. The workshop was organized by the Research Center for Studies of Food Quality and Agricultural Products at USAMV's campus in Bucharest and was held from 23 to 26 October 2023. The topics for the workshop were chosen because they are directly relevant to the MARIGREEN main project and several of the work packages. However, they also have global relevance. While the focus was on marine-based compost, the methods covered during the workshop are relevant to all types of composts, organic-based fertilizers and soil conditioners. Methods to improve compost quality and improve humification can be applied to compost made with all raw materials. The same applies to evaluation of compost quality by more traditional methods and by FT-IR spectroscopy.
Evaluating the quality of marine composts by using humification and spectroscopy2024-04-24
Contributors:
Joshua Cabell, Erwin Binner, Violeta Alexandra Ion, Marios Maroulis, Ailin Moloşag, Oana Cristina Pârvulescu, Jean Robertson
Denne rapporten oppsummerer presentasjonene og aktivitetene gjort under en workshop arrangert i regi av prosjektet MARIGREEN_TECB (Training, Exchange, and Capacity Building), som var finansiert av den tredje tilleggsutlysningen til ERA-NET Cofund on Blue Bioeconomy (BlueBio)-programmet (tilskuddsnummer 346849).
MARIGREEN_TECB var en utvidelse av MARIGREEN (bærekraftig utnyttelse av MARINe-ressurser for å fremme GREEN planteproduksjon i Europa), et prosjekt finansiert av den første tilleggsutlysningen til ERA-NET BlueBio-programmet (EUs Horizon 2020-tilskuddsavtale 817992). MARIGREEN har som mål å verdigjøre dårlig utnyttede restmaterialer fra blå sektor ved å behandle dem med passende teknologier som ekstraksjon, kompostering og biokullimpregnering etter utvinning, og anvende dem i økologisk landbruk. Prosjektet arbeider med tilgjengelig restmateriale fra fiskefangst, brunalgeindustrien, blåskjellindustrien og økologisk havbruk.
Hovedmålet til MARIGREEN_TECB var å forbedre forståelsen av humifisering under kompostering av marine råvarer og hvordan man kan forbedre kvaliteten på "blå" kompost og for å få kompetanse i FT-IR-analyse og spektratolkning for humusstoffer.
MARIGREEN_TECB var et samarbeid mellom NORSØK og USAMV i Bucuresti. Workshopen ble arrangert av Research Center for Studies of Food Quality and Agricultural Products ved USAMVs campus i Bucuresti og ble holdt fra 23. til 26. oktober 2023. Temaene for workshopen ble valgt fordi de er direkte relevante for MARIGREEN-hovedprosjektet og flere av arbeidspakkene. Imidlertid har de også global relevans. Mens fokuset var på marinbasert kompost, er metodene dekket under workshopen relevante for alle typer komposter, organisk-basert gjødsel og jordforbedringsmidler. Metoder for å forbedre kompostkvaliteten og forbedre humifiseringen kan brukes på kompost laget med alle råvarer. Det samme gjelder for evaluering av kompostkvalitet ved mer tradisjonelle metoder og ved FT-IR-spektroskopi.
Evaluating the quality of marine composts by using humification and spectroscopy2024-04-24
Contributors:
Joshua Cabell, Erwin Binner, Violeta Alexandra Ion, Marios Maroulis, Ailin Moloşag, Oana Cristina Pârvulescu, Jean Robertson
Denne rapporten oppsummerer presentasjonene og aktivitetene gjort under en workshop arrangert i regi av prosjektet MARIGREEN_TECB (Training, Exchange, and Capacity Building), som var finansiert av den tredje tilleggsutlysningen til ERA-NET Cofund on Blue Bioeconomy (BlueBio)-programmet (tilskuddsnummer 346849). MARIGREEN_TECB var en utvidelse av MARIGREEN (bærekraftig utnyttelse av MARINe-ressurser for å fremme GREEN planteproduksjon i Europa), et prosjekt finansiert av den første tilleggsutlysningen til ERA-NET BlueBio-programmet (EUs Horizon 2020-tilskuddsavtale 817992). MARIGREEN har som mål å verdigjøre dårlig utnyttede restmaterialer fra blå sektor ved å behandle dem med passende teknologier som ekstraksjon, kompostering og biokullimpregnering etter utvinning, og anvende dem i økologisk landbruk. Prosjektet arbeider med tilgjengelig restmateriale
fra fiskefangst, brunalgeindustrien, blåskjellindustrien og økologisk havbruk. Hovedmålet til MARIGREEN_TECB var å forbedre forståelsen av humifisering under kompostering
av marine råvarer og hvordan man kan forbedre kvaliteten på "blå" kompost og for å få kompetanse i FT-IR-analyse og spektratolkning for humusstoffer. MARIGREEN_TECB var et samarbeid mellom NORSØK og USAMV i Bucuresti. Workshopen ble arrangert av Research Center for Studies of Food Quality and Agricultural Products ved USAMVs campus i Bucuresti og ble holdt fra 23. til 26. oktober 2023. Temaene for workshopen ble valgt fordi de er direkte relevante for MARIGREEN-hovedprosjektet og flere av arbeidspakkene.
Imidlertid har de også global relevans. Mens fokuset var på marinbasert kompost, er metodene dekket under workshopen relevante for alle typer komposter, organisk-basert gjødsel og
jordforbedringsmidler. Metoder for å forbedre kompostkvaliteten og forbedre humifiseringen kan brukes på kompost laget med alle råvarer. Det samme gjelder for evaluering av kompostkvalitet ved mer tradisjonelle metoder og ved FT-IR-spektroskopi.
Treatment of RAS-lignocellulose by Composting2024-04-10
Presentation about composting lignocellulose-based filtercake from recirculating aquaculture systems (RAS) given during the 3rd MariGreen webinar, 10 April 2024. Webinar arranged by the MariGreen project
Marine restråstoff til gjødsel?2024-01-01
This paper describes results obtained in several projects at NORSØK to study the effect of residuals of captured fish (cod, saithe etc.) and seaweed residuals for fertilisation of crop plants. Whereas fish residues have a very rapid growth efffect, seaweed residues have demonstrated an interesting residual effect over several years in local field trials.
PREPARATION AND CHARACTERIZATION OF COMPOST TEA DERIVED FROM ROCKWEED RESIDUES2024
Contributors:
Diana Egri, Oana Cristina Pârvulescu, Violeta Alexandra Ion, Ailin Moloșag, Aurora Dobrin, Andrei Moț, Cristina Orbeci, Tănase Dobre, Ingrid Bormac,
Anne-Kristin Løes,
Joshua Cabell, Athanasios Salifoglou
Klimanøytral kompostering av biorest for resirkulering av ressurser i konvensjonelt og økologisk landbruk2024
Contributors:
Trine Eggen, Ove Bergersen, Hege Bergheim, Marius Bless,
Joshua Cabell, Maria Dietrich, Monica Fongen, Randi Berland Frøseth,
Sissel Hansen,
Ingvard Kvande,
Rikard Pedersen, Linn Solli, Anne Falk Øgaard
I dette prosjektet har vi undersøkt mulige tiltak som kan redusere utvikling av klimagasser i forbindelse med kompostering av biorest, og restgass-potensiale i biorest fra ulike biogassanleg. Prosjektet har vist at det kan benyttes ulike tilnærminger for å hindre utslipp av klimagasser fra kompostering av biorest. God avvanning som gir en porøst og luftig biorest, vil bidra til komposteringsforhold som i liten grad forventes å slippe ut klimagasser. Det kan samtidig konkluderes med at det beste er at biogassprosessen har driftsforhold som gjør at mest mulig av råvarene blir omsatt, og dermed har lavt restgass-potensiale og mulighet for å produsere klimagassprosesser under kompostering.
Blue biomass composting technology2023-07-03
Denne rapporten presenterer metodene og resultatene fra innledende forsøk på kompostering av marine restråstoff i regi av MARIGREEN, et prosjekt finansiert av ERA-NET BlueBio cofund-programmet. Hovedmålet med MARIGREEN er å oppgradere dårlig utnyttet restråstoff fra blå verdikjeder (fisk, skjell, alger) for å bruke dem som gjødsel og biostimulanter i økologisk dyrking. Prosjektet ledes av UPB (Romania) og er i samarbeid med USAMV (Romania), AUTh (Hellas), DTU (Danmark), UCPH (Danmark), NORCE (Norge) og industripartnerne Alumichem AS (Danmark), Norgeskjell AS (Norge), Sigurd Folland AS (Norge), Fjordlaks AS (Norge) og Algea AS (Norge). Kompostforsøkene ble gjort på tre ulike nivå: småskala (2 liter) i såkalte Dewar-flasker; mellomskala (140 liter) med en Jordakompost® isolert komposttrommel; og storskala (ca. 7 m3) med rankekompostering. De første forsøkene i Dewar-flaskene var basert på kjente råvarer som hestemøkk, flis og halm og hadde til hensikt å bli kjent med utstyret og metoden, som kalles for en selvoppvarmings-test. Denne testen brukes som regel til å estimere modenhet og stabilitet i ferdig kompost, men her ønsket vi å se på varmeutvikling i ferskt materiale. Forsøkene med kjente råvarer ble etterfulgt av forsøk med de marine restråstoffene stortare, to typer algefiber fra prosessering av grisetang, oppmalte fiskebein fra hydrolyserte torskehoder, og tørket fiskemel av hvitfisk. Disse materialene har, så vidt vi vet, hittil ikke blitt testet i Dewar-flasker. Som et alternativt strukturmateriale i Dewar-flaskene og i komposttrommelen eksperimenterte vi med ekspanderte leireaggregater (Leca®). Forsøket med hestemøkk bekreftet at Dewar-flaskene kan brukes til å estimere potensialet for varmgang i ferskt materiale. De marine restråstoffene utviklet også varme, i flere tilfeller over 45 °C (som er grensen for å være termofilt) og i noen tilfeller opp til 60 °C, inkludert algefiber alene med Leca®. Blandingen med algefiber og Leca® ble brukt til å lage kompost i komposttrommelen, men på denne skalaen gikk aldri temperaturen over 30 °C. Dette kan skyldes at det var kaldt på rommet i starten (under 5 °C), at trommelen avga for mye varme, at det var for lite lettilgjengelig nitrogen eller karbon, eller at forholdet mellom algefiber og Leca® var feil. På storskalanivå bygde vi en kompostranke med en blanding av algefiber, talle fra storfe, flis fra bartrær, og sediment fra ensilert, oppkvernet restråstoff av hvitfisk, som inneholdt vesentlig fiskebein. Denne blandingen ga varmgang med temperaturer over 60 °C i korte perioder. Det kom mange nyttige erfaringer ut av disse innledende forsøkene, som blir brukt til planlegging av videre forsøk med marine restråstoff. Dewar-flaskene egner seg til å estimere potensialet til kompostbarhet av ferske materialer, men de har sine begrensninger. Dynamikken i en kompostblanding blir annerledes når volumet økes fra 2 liter til flere kubikk. Og flaskene kan ikke brukes til å produsere «ferdig» kompost, som er avhengig av å være kontakt med et mangfold av organismer over lang tid. Forsøkene bekrefter at marine restråstoff egner seg som råvarer i kompost, både i kombinasjon med kjente materialer som hestemøkk og flis, men også alene (med Leca®). Leca®-kulene, som ikke inneholder karbon eller nitrogen, fungerer godt som strukturmaterial.
Effects of Marine Residue-Derived Fertilizers on Strawberry Growth, Nutrient Content, Fruit Yield and Quality2023
Contributors:
Ailin Moloșag, Oana Cristina Pârvulescu, Violeta Alexandra Ion, Adrian Constantin Asănică, Raluca Soane, Andrei Moț, Aurora Dobrin, Mihai Frîncu,
Anne-Kristin Løes,
Joshua Cabell, Athanasios Salifoglou, Marios Maroulis, Sevasti Matsia, Oana Crina Bujor, Diana Egri, Tănase Dobre, Liliana Aurelia Bădulescu, Viorica Lagunosvchi-Luchian
Grønne verdikjeder med utgangspunkt i biogassproduksjon fra fettrike råstoff2021
Produksjon av biogass er et viktig tiltak både for redusering av klimagassutslipp og resirkulering av næringsstoffer. Det kan også være en inntektskilde for bønder og skaper positive økonomiske ringvirkninger i distrikta. Dette prosjektet tok utgangpunkt i to biogassanlegg under planlegging eller utbygging og substratene som er tilgjengelig i nærområdet: meierislam, ullvaskevann, og grillfett. Det ble gjennomført labskala forsøk på disse substratene i kombinasjon med husdyrgjødsel under ulike forhold. Det ble også gjort en økonomisk vurdering av biogassanlegg på ulike størrelser som tar imot disse substratene, og av samlokalisering av et ullvaskeri i kombinasjon med et biogassanlegg og andre bedrifter på Tingvoll, et tettsted i Møre og Romsdal. Samarbeidspartnerne i prosjektet var NIBIO, NORSØK, Tingvoll Ull, Hustadvika Biokraft, Tine Elnesvågen, og Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Resultatene fra biogassforsøket viser at ullvaskevann og meierislam gav generelt lavere gassutbytter enn grillfett, både i biometanpotensiale test og i kontinuerlige reaktorer. Noe av forklaringen på lavt metanutbytte kan være at både ullvaskevann og meierislam brukt i denne testen hadde høyt vanninnhold (tørrstoffinnhold rundt 1%), var lite energikonsentrert, og hadde relativt lave fettsyrekonsentrasjoner. En annen forklaring kan være synergistisk inhibering grunnet kombinasjonen av enkelte fettsyrer og ammoniakk. Det ble målt høyest metanutbytte fra ullvaskevann og meierislam (henholdsvis 200-250 og 150 – 200 mL metan / g VS) når mengden av
disse substratene tilsatt reaktorene var 150-200 mL og på driftstemperatur 41 og 55 C. Maksimum utbytte til grillfett var 300 mL metan /g VS når det var tilsatt 300 mL til reaktoren. Økt driftstemperatur vil gi økt enzymaktivitet og nedbrytningsgrad med påfølgende økt metanutbytte i biogassreaktorer med lav belastning. Dette er sannsynligvis noe av forklaringen på økt metanutbytte med forhøyet temperatur i reaktorene. Meierislammet er lett nedbrytbart og kan gi betydelig gassproduksjon hvis det er mer konsentrert, og har næringsstoffinnhold som kan gi bedre biorestkvalitet. Ullvaskevann og meierislam kan også vurderes behandlet i andre typer reaktorer som for eksempel UASB eller biofilmreaktorer. Grillfett fra kylling gir økt gassproduksjon, men har ikke særlig innhold av næringsstoffer og kan være utfordrende for anlegget både prosessmessig og mekanisk ved avleiring av fett. Ullvasking krever mye vann og varme. Det finnes flere tiltak for å effektivisere prosessen, som gjenvinning av gråvann og varme. Lønnsomhetsberegninger bekrefter at ullvaskevann nok må befinne seg i nærheten av et biogassanlegg slik at det kan fungere som prosessvann (lavere gate-fee), og at eventuelt N i vaskevannet kan gi merverdi til bioresten for at det skal bli en god løsning både for substrateier og anleggseier. Plassering av et ullvaskeri på Tingvoll har sine fordeler, men også sine utfordringer. Tilgang til rimelig varme i begrensede perioder, gjenvinning av vaskevann og varme, omsetning av avløpsvann direkte som gjødsel eller substrat i et biogassanlegg, omsetning av lanolinen, og samarbeid om vakt og drift er avgjørende faktorer for at det skal være lønnsomt å plassere et ullvaskeri på Tingvoll. Alternative løsninger til vasking med uttak av lanolin er interessant, og Tingvoll Ull planlegger et eget prosjekt som ser på en slik mulighet.
Bruk av tørket slam fra settefiskanlegg som gjødsel i norsk landbruk2019
Formålet med prosjektet Fish2Farm var å evaluere potensialet for resirkulering av næringsstoffer fra fiskeoppdrett ved å vurdere kvaliteten på tørket slam fra settefisk som gjødsel, undersøke påvirkningen av ulike behandlingsteknologier, og evaluere markedspotensialet som organisk gjødselvare.
Resultatene tyder på at det først er en kraftig oppkonsentrering av nitrogen og fosfor under avvanning/filtrering i fiskeslam og deretter tap under tørking, særlig for mineralsk N. Med unntak av kompostert slamprodukt, som lå i kvalitetsklasse II til III for Cd, Zn, Cu og As, var konsentrasjonen av tungmetaller i kvalitetsklasse O eller tett opp til I...
Forsøk med fermentering av husdyrgjødsel2018-12-20
Prosjektet “Forsøk med fermentering av husdyrgjødsel» (2016-2018) prøver ut tilsetning av effektive mikroorganismer (EM) i dyrerom og gjødsellagre på noen gårder i Norge. Et kontrollert forsøk ble gjennomført på Tingvoll vinteren 2017-18.Uttrykket «effektive mikroorganismer» ble først brukt i Japan, der forskere isolerte og dyrket opp stammer av ulike jordboende sopp og bakterier, og prøvde dem ut i ulike kombinasjoner som tilsetning til dyrka jord. Ideen var å utkonkurrere den stedlige mikrofloraen og få sunnere planter og bedre avlinger. Metoden har fått vid anvendelse i Asia, og knyttes ofte til begrepet «nature farming» eller «Kyusei nature farming». Også i Europa er det nå mange produkter på markedet
som inneholder EM. Det selges midler for å tilsette fôr ved ensilering, forbedre komposteringsprosesser, gi bedre forhold i vomma hos drøvtyggere, og forbedre husdyrgjødsel ved
å redusere skorpedannelse, gi mindre luktproblem, færre fluer og bedre nitrogenutnyttelse. Produktene består gjerne av ulike stammer av sopp og bakterier, noen ganger i blanding med
finmalte mineraler, og kan også inneholde karbohydrater som næringskilde. I dette prosjektet testet vi et produkt kalt «N-hance+» eller ProMest, framstilt av firmaet EM Agriton BV i Nederland. Det brukes i kombinasjon med et eget salgsprodukt, Microferm, som inneholder aktiverte EM, og tilsettes regelmessig i dyrerom og/eller gjødsellager.I forsøket på Tingvoll ble fersk bløtgjødsel fra økologiske melkekyr fylt i palletanker med et volum på 1 m3 fire tanker med og fire tanker uten tilsetning av preparater, 800 liter gjødsel per tank.
Lokket på tankene var lagt løst over åpningen. Tankene ble plassert ved ca. 14 °C fra 10.10.2017 til 29.01.2018, og ble etterfylt med porsjoner a 15 liter gjødsel ukentlig fram til 6.12.2017. Ved hvert påfyll ble det målt pH og redoks, og ved to anledninger ble det målt sammensetning av lufta i tankene. Det var en tydelig gjæring i alle tankene i forsøksperioden. Allerede 24. oktober ble de første boblene observert. Det var kraftigere gjæring i tankene som var behandlet med EM, og en noe lavere pH i gjødsla på enkelte måledatoer. Ved avslutningen av forsøket ble gjødsla analysert for kjemiske sammensetning. Det var da ingen sikre forskjeller mellom behandlet og ubehandlet gjødsel, heller ikke for tørrstoffinnhold. Hvis N-tapet hadde vært redusert, slik det hevdes at preparatene skal virke, burde N-innholdet vært høyere i tankene med EM-behandlet gjødsel.
Følgeforskning Sterner sitt anlegg på Smøla settefisk - masse- og energibalanser, økonomi og klimanytte2018
Smøla Klekkeri og Settefisk AS klekker yngel og forer fram settefisk. På grunn av en begrenset vannressurs bygde de et av de første resirkulerings-anleggene (RAS – recirculating aquaculture systems) i Norge. Fra og med 2013 har de i samarbeid med Biotek, senere Biotek Sterner og nå Sterner de utviklet et biogassanlegg som kan håndtere rent fiskeslam. Hovedmotivasjonen for bygging av et slikt anlegg har vært å oppfylle myndighetenes krav på 50 % reduksjon i innholdet av partikulært materiale. Man har i tillegg sett på muligheten for utnyttelse av gassen for å dekke egne
energibehov. Basert på anlegget på Smøla har Sterner Biotek valgt å kommersialisere teknologien og har bygd et anlegg som er 7 ganger større enn det på Smøla for Cermaq Norway AS, avd. Forsan i Nordland
