- Jeg ble tilbudt en stilling av Kristian Ormset som grunnla NORSØK. Siden mannen min insisterte på å flytte så ble det sånn til slutt. På midten av 80-tallet var det jo ingen som trodde det skulle bli en omfattende vitenskapelig karriere på Tingvoll. Men nå sitter jeg her da, smiler Løes.

Etter søknad har hun fått godkjent professor-kompetanse på bakgrunn av sitt omfattende arbeid innen jord og næringstilførsel i økologisk landbruk. De siste ti åra har hun også vært en pioner i å utvikle gjødsel fra tang og fiskerester til økologisk landbruk, med lovende resultater.

Gjennom alle disse åra har hun har vært med å bygge opp et av de største forskningsmiljøene i Norge med beliggenhet på landsbygda. Det uavhengige instituttet Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på Tingvoll ligger langt unna fakultetene og fagmiljøene i de store byene, der de fleste akademikere søker lykke og karriere.

- At vi som forsker på landbruk er på bygda har nok vært en av styrkene våre opp gjennom åra, sier Løes. Vi jobber tett på bonden og den praktiske hverdagen i næringa, noe som gjør at vi hele tiden tenker på hvordan forskningen vår kan anvendes i praksis.

Det har blitt en lang og innholdsrik karriere innen økologisk landbruk. Siden hun startet karrieren som forskningsassistent i 1988 har hun publisert 37 vitenskapelige artikler i fagfellevurderte internasjonale tidsskrift. I kommentaren fra evalueringskomiteen fra NMBU, Aarhus Universitet og SLU kommer det frem at:

«Hun har bidratt til vitenskapelig arbeid av høy kvalitet, med særlig fokus på plantenæring i landbruksjord, økologisk landbruk, og tverrfaglig forskning som kombinerer matproduksjon og samfunnsvitenskap. Hennes omfattende nettverk nasjonalt og internasjonalt gjenspeiles i samarbeidsprosjekter og medforfatterskap. I tillegg til forskning, har Løes bidratt til formidling og undervisning, veiledet master- og PhD-studenter, og vært aktiv i forskjellige arbeids- og ekspertgrupper»

De siste åra har Løes jobbet mye med å utvikle sirkulærøkonomi mellom landbruk og havnæringene. Norge er en av verdens største fiskeri- og havnæringsnasjoner. Her dannes det enorme mengder organisk restråstoff, som inneholder alt av næringsstoffer planter trenger for å vokse.

- Selv om slam fra oppdrettsnæringa holdes utenom, finnes det nok restråstoff i havnæringa til å forsyne landbruket med en vesentlig del av gjødselen som trengs, forteller Løes. Men vi må tilpasse denne ressursen til det moderne landbruket, med de krav til økonomi og effektivitet vi har i dag.

For om lag 100 år siden var gjødsel av fisk og tang en helt vanlig og nødvendig ressurs i landbruket langs kysten, og tørket fiskeavskjær ble behandlet og eksportert som gjødsel (guano), f.eks. til franske vingårder.

Samarbeid med de marine næringene har vært en viktig del av arbeidet, og det må bygges broer mellom blå og grønn næring, som til vanlig har lite kontakt og derfor ikke automatisk forstår hverandres behov og begrensinger. I tillegg til industripartnere har både Sintef, Møreforskning, Runde miljøsenter, NTNU, NORCE, Nofima og NMBU vært viktige vitenskapelige samarbeidspartnere.

Flere av forskningsprosjektene innen marine restråstoff som har bidratt til professorkompetansen, er finansiert av fylkeskommunen i Møre og Romsdal. Næringssjef Hilde Aspås har selv jobbet i fiskerinæringa i mange år og ser tydelige signaler i horisonten.

- Det som var gårsdagens avfall er morgendagens ressurser, forklarer Aspås. Vi skaper store verdier og metter mange munner med ressursene vi henter ut fra havet. Om vi kan bidra til fornybarsamfunnet ved å utnytte ressursene bedre og skape nye næringer, har vi en forpliktelse til å bidra med dette.

Aspås forklarer også at det er viktig å bevare og utvikle forskningsmiljøene i fylket. Norge er et langstrakt og variert land med store demografiske og geografiske forskjeller. Forskere med lokal og regional kjennskap produserer kunnskap og løsninger som er tilpasset forholda. Regionale forskningsfond har vært en svært viktig finansieringskilde for NORSØK, og bidratt til at forskningsspørsmål har blitt undersøkt videre i flere internasjonale prosjekt med EU-finansiering.

Med større vekt på mål for bærekraftig utvikling, sirkulærøkonomi og god ressursutnyttelse vokser muligheter for NORSØK til å delta i flere forskingsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt.

I bunnen ligger imidlertid hovedoppdraget, nemlig å utvikle økologisk landbruk i Norge

Samfunnet og næringen er mer åpne for økologisk landbruk nå enn før. Samtidig er usynliggjøring kanskje en like alvorlig trussel. At mat bør framstilles uten bruk av giftige stoff som skader omgivelsene er for seniorforskeren på Tingvoll så selvsagt at det er vanskelig å forstå at ikke all produksjon er økologisk. Men i butikkhyllene er det fortsatt sprøytet mat som dominerer.

Den smale interessen for økologisk mat i Norge, til forskjell fra de fleste andre land i Nord-Europa er et tema som Løes har fulgt med interesse. Spesielt siden samfunnet har stigende målsetninger om økt matproduksjon basert på lokale ressurser. Både fra et bærekraftperspektiv, men også med tanke på økt matberedskap i en usikker verden.

Kanskje kan dette være et argument som øker interessen for økologiske driftsmåter i årene framover, spør Løes. I økologisk landbruk har sjølforsyning og optimal utnyttelse av lokale ressurser alltid vært et viktig mål. Det er lov å håpe, spesielt når man har en god sak å kjempe for, avslutter den erfarne forskeren med et smil.