Fertilisation effects of marine-derived residual materials on agricultural crops2023-11-17
«Blågrønt samarbeid» er et viktig stikkord i norsk bioøkonomi, og Møre og Romsdal er et fylke hvor det ligger godt til rette for å utvikle blågrønt samarbeid. Mye av fisken som fanges til videre foredling landes her, og fylket har også en betydelig landbrukssektor og aktive forskningsmiljø innen landbruk og havbruk. Materiale fra havet, som rester av fisk og andre sjødyr, tang og tare, har fra gammelt av blitt brukt til både fôring av husdyr og gjødsling av jordbruksvekster langs kysten. I økologisk landbruk er det et mål å være mest mulig selvforsynt med innsatsmidler til produksjonen, og å resirkulere næringsstoff og organisk materiale. Dette gjelder ikke bare via fôr og husdyrgjødsel internt på gården, men gjerne også ved å tilbakeføre næringsstoff som tapes fra gårdene gjennom salg av produkt og gjennom avrenning. I marin industri er det tilgang på restråstoff, både fra villfanget fisk og makroalger, som per i dag er dårlig utnyttet. Mye næringsrikt materiale går fortsatt tapt ved forbrenning, og mye mer restråstoff fra fisk kunne vært landet hvis det hadde et bruksområde på land. Ved NORSØK har vi arbeidet med marine restråstoff som gjødsel siden 2018. Møre og Romsdal fylkeskommune bevilget et fireårig prosjekt i 2017, «Restråstoffer fra havet som gjødsel til økologisk landbruk» (RESTOR) som med dette leverer sin sluttrapport.
I prosjektet er restråstoff med høyt innhold av bein fra hvitfisk (torsk, sei, hyse, lange, brosme) og restråstoff av grisetang prøvd ut som gjødsel og jordforbedring i forsøk, både innendørs og ute i felt. Gjennomgående har vi sett at fiskebein har hatt en påfallende rask gjødselvirkning i tilførselsåret, og en ettervirkning på nivå med tørket hønsegjødsel. Algefiber, som er rester av grisetang etter kjemisk ekstraksjon for å produsere flytende gjødsel, har en mer langsom gjødselvirkning, men en positivt og langvarig ettervirkning. Algefiber har et innhold av kadmium som gjør at produktet kommer i klasse II som jordforbedringsmiddel. Det er da tillatt å tilføre dyrka jord inntil 2 tonn tørrstoff per dekar over en periode på 10 år. En slik mengde ble brukt i et forsøk med raigras i 2020. Verdien for et forholdstall mellom kalium, magnesium, og kalsium i plantematerialet, på engelsk «tetany ratio», ble da betydelig høyere enn det som regnes for å gi risiko for graskrampe hos drøvtyggere. Vi anbefaler derfor at den tillatte mengden algefiber bør fordeles på minst to tildelinger i løpet av ti år, for å unngå for kraftig opptak av kalium i plantene. Både algefiber og fiskebein er ubalanserte gjødselslag når de tilføres aleine, så det er aktuelt å blande disse produktene. I prosjektet brukte vi et blandingsforhold der 30% av nitrogenet ble tilført i form av algefiber, og 70% i form av fiskebein. Denne blandingsgjødsla ga gode avlinger både i tilførselsåret og i ett eller flere år etterpå.
I løpet av prosjektperioden er det blitt økende interesse for alternative gjødselkilder. De fleste land i Europa er i dag avhengig av å importere både fosfor og kalium fra andre verdensdeler, eller land de er i konflikt med. Det er mye næringsstoff tilgjengelig i råstoff fra havet, men det gjenstår mye arbeid med å finne fram til stabile leveranser og hvordan råstoffene best kan kombineres og håndteres for å bli til gjødselprodukt som kan komplettere eller erstatte dagens gjødselprodukt både for konvensjonell og økologisk dyrking. Det er også behov for lover og forskrifter som er tilpasset en slik gjødsel. Utkastet til ny lovgivning om organiske gjødselmidler i Norge foreslår å innføre grenseverdier for arsen i gjødsel og jordforbedringsmidler. De foreslåtte grenseverdiene vil
umuliggjøre bruk av tang og tare til jordforbedring. Her trengs det mer kunnskap for å kunne fastsette riktige nivå.
Arbeidet med å undersøke hvordan marine restråstoff kan brukes til gjødsel fortsetter, både ved NORSØK og hos andre FoU-organisasjoner.
Phasing out peat in growing media – results from Scandinavian studies2022-09-17
Første del av denne rapporten omhandler torv som naturressurs i de skandinaviske landene Danmark, Norge og Sverige. Torv og myrområder er verdifulle naturresurs, som får stor oppmerksomhet i dagens miljø- og klimadiskusjoner. Miljømyndigheter og frivillige organisasjoner driver et omfattende informasjonsarbeid for å begrense bruken av torv. Dette er hovedsakelig rettet mot forbrukere ettersom bruk av torv til vekstmedier er tydelig delt mellom et marked for private og profesjonelle kunder. Privatmarkedet utgjør 50 % eller mer av totalt salg, målt etter volum eller pris. Ettersom private ikke tar samme økonomiske risiko som profesjonelle brukere kan disse kundene gå foran for å redusere eller avvikle av bruken av torv i vekstmedier. Økologiske dyrkere kan ikke bruke vekstmedier tilsatt mineralgjødsel, og kan derfor også bidra til å utvikle alternativer til vekstmedier basert på torv og mineralgjødsel. I regelverket for økologisk produksjon er ikke bruken av torv regulert på annen måte enn at det presiseres at torv kun skal anvendes i hagebruk.
Det har vært gjennomført mange undersøkelser for å utvikle mer bærekraftige vekstmedier i Skandinavia, som ikke alltid er publisert på engelsk. I mange tilfeller har forskning og industri samarbeidet. Studenter har også arbeidet med alternativer til torv i skriftlige oppgaver.
I Skandinavia er det rikelig tilgang på trevirke, og trebaserte erstatninger for torv er svært aktuelle her, eventuelt etter en komposteringsprosess. Andre aktuelle alternativer er organisk restråstoff fra biogassanlegg, papir- og fôrproduksjon, materiale fra hager og parkanlegg og fast husdyrgjødsel. Det er viktig å undersøke materialenes egenskaper både hver for seg og i blanding. Dessuten må man vurdere tilgjengelige mengder, og kostnader til framstilling. Trebaserte substrater er i konkurranse med bruk til andre formål som for eksempel energi. Siden torv har unike egenskaper som vekstmedium er det også interessant å vurdere «Paludi-kultur» med dyrking av kvitmose, og dette er kort beskrevet i rapporten.
Egnetheten av alternativer til torv i vekstmedier må videre vurderes i sammenheng med planteart som dyrkes, om det er oppal av småplanter, og om det dyrkes i potter, innendørs eller ute. Kulturenes varighet er også avgjørende for kravene som må stilles til et vekstmedium.
Rapporten presenterer noen torvfrie produkter som var tilgjengelige på markedet i 2021. Markedet overlapper landegrensene, og endrer seg raskt fra år til år.
Rapporten er skrevet som en leveranse i Horizon 2020-prosjektet «Utfasing av uønska innsatsfaktorer fra økologisk landbruk» (Organic-PLUS), GA774340 (2018-2022), der NORSØK leder en arbeidspakke om gjødsling, vekstmedier og nedbrytbar plast i økologisk hagebruk. Målet med rapporten er å gjøre kjent for et internasjonalt publikum aktuelle undersøkelser av alternativer til torv i vekstmedier som har foregått i Skandinavia, og (foreløpig) ikke er publisert på engelsk.
Alternativer til torv i vekstmedier2022-07-10
Torv er i lys av dagens klimakrise en problematisk innsatsfaktor i vekstmedier. Alternativer som helt eller delvis erstatter torv er på vei, men vi er enda ikke i mål. Et ferskt litteraturstudium fra Skandinavia viser samsvarende og forskjellige tilnærminger.
Ozonholdig vann mot tørråte i potet2021-05-27
Sommeren 2019 testet vi effektiviteten av ozonert vann mot tørråte i poteter i et feltforsøk på Tingvoll gard. Vi ønsket å evaluere effekten av å behandle tørråteinfiserte settepoteter med ozonert vann og effekten av å spraye ozonert vann på potetblader infisert med denne soppsykdommen. For å være sikker på at settepotetene var infisert før forsøket startet ble de sprayet med en vannløsning med soppsporer fra tørråte. To dager seinere ble settepotetene delt i fire forsøksledd der ett ledd var uvasket og ikke behandlet med ozon; ett ledd var vasket med vann, men ikke behandlet med ozon; ett ledd var vasket med vann og deretter behandlet med ozonholdig vann i 10 sekunder; og ett ledd var vasket med vann og behandlet med ozonholdig vann i 3 minutter. Etter at potetene var plantet og begynte å spire ble bladene sprayet en gang i uken gjennom hele vekstsesongen med enten rent vann fra springen eller ozonert vann. Forsøksfeltet ble delt inn i 6 blokker, som hver ble delt i to underblokker. Den ene underblokken ble sprayet med springvann, og den andre underblokken med ozonholdig vann. Hver underblokk inneholdt fire forsøksruter (rader) hvor de fire forbehandlingene av settepotetene var tilfeldig fordelt i hver sin rad. Følgende registreringer ble gjort i løpt av vekstsesongen: oppspiring, høyde potetris, infeksjonsgrad på bladene (to datoer) og avling av knoller.Oppspiringen ble ikke påvirket av forbehandlingen av settepotetene. Det var små forskjeller i bladhøyde mellom potetplanter som ble sprayet med vann fra springen og planter som ble sprayet med ozonert vann. Ved første vurdering av omfanget av tørråteinfeksjon, 30. august 2019 var det en sikker, og positiv effekt av ozonbehandling. Uavhengig av hvordan settepotetene var forbehandlet var det ca. 7 % mindre infeksjon på bladene der potetriset var jevnlig sprayet med ozonert vann (P= 0,022). Det indikerer at spraying med ozonert vann kan redusere utviklingen av tørråte på potetris. Ved den andre vurderingen var tørråteangrepet økt, og det var ikke lenger noen sikker effekt av ozonbehandlingen. Det ble registrert små forskjeller i avling mellom gruppene. Det var størst avling i forsøksleddet med poteter som hadde blitt forbehandlet med ozonert vann i 3 minutter før planting og hvor potetriset ble sprayet med ozonert vann under hele vekstperioden, men forskjellen var ikke statistisk sikker.Vi hadde forventet at ozonbehandling av settepoteter skulle tatt knekken på tørråtesporene som settepotetene var smittet med. Det var imidlertid ingen forskjell mellom de ulike forbehandlingene med hensyn til tørråteangrep vurdert 30. august. Ozonbehandlingen av settepotetene foregikk to døgn etter påføring av tørråtesmitten og dette tidsrommet var sannsynligvis tilstrekkelig til at soppen vokste inn i selve knollen og ikke ble drept av ozonbehandling. På den andre siden viste forsøket at settepoteter spirer like godt selv etter en behandling med ozonert vann i 3 minutter med 6 ppm ozon.Det er interessant at jevnlig spraying av potetriset med ozonert vann i felt ga en betydelig reduksjon i angrepet bladareal vurdert på første observasjonsdato. Dette viser at ozon kan ha en effekt på tørråtesoppen, og dette bør undersøkes nærmere. Med den betydelige smitten av tørråte
som vi hadde i dette forsøket var ikke effekten av ozonert vann tilstrekkelig til å gi effekt på rishøyde eller avling av knoller, men det er mulig at sprøyting med ozonert vann kan gi beskyttelse mot luftbåren smitte. Egne forsøk og praktisk erfaring i andre land har vist at ozonert vann kan redusere soppskader som skyldes luftbåren smitte i jordbærfelt og drueplantasjer, da for soppsjukdommen gråskimmel.
Peat, plastic and fertiliser in organic growing across Europe - current use and future options2020-09-23
Bidragsytere:
Anne-Kristin Løes, Nikolaos Katsoulas, Rafaela Caceres, Manuel de Cara, Gabriella Cirvilleri,
Alev Kir, Lucas Knebl, Krystyna Malinska, Frank Oudshoorn, Ben Raskin, Francis Rayns, Sophie Valleix, Judith Conroy
The use of cntentious inputs in organic growing was mapped across Europe in the H2020 Project "Organic-PLUS" (GA 774340) during 2018. This paper presents results on peat, plastic and animal-derived fertilisers in horticultural growing. Broadly, the use of peat and plastic is similar to non-organic production. Many organic growers use transplants, and the growing media usually contain peat. For plastic, the use is widespread for mulching and frost protection. Plastic is also used as tree guards and attaching clips. As a fertilisation input, dried poultry manure is used in all countries. Many more commerical fertilisers are in use. They are often made from animal hide or vinasse. The application of such products varies widely between countries. The project aims to develop alternatives to these contentious inputs, which will be presented
Harvesting our fertilisers from the sea2020-09-23
Organic production in Europe is currently dependent on the input of fertilisers derived from conventional agriculture, such as farmyard manure, slurry and fertilisers derived from slaugther residues. A significant part of the nutrient flows in our food systems goes in one direction, from land to sea, via sewage and leaching. Harvesting marine organisms for fertilisation, or utilising residual materials e.g. from fish industry as fertilisers, may close such nutrient gaps and promote active cycling of nutrients. At NORSØK, we are studying the use of algae fibre (rich in potassium (K), magnesium and sulphur) and fishbones (rich in nitrogen (N) and phosphorus (P)) as fertilisers. High yields were produced with fishbones, and the short-term N availablity was much higher than for mineral N fertiliser or dried poultry manure. Plants with a long period of nutrient uptake benefited from algae fertiliser. However, seaweeds contain significant amounts of arsenic (As), and easily available K may impact a balanced mineral content in the food or feed product. Excess P in the fishbones may cause eutrophication if this fertiliser is applied to cover the N demands of the crop. Research is needed to make a well balanced fertiliser.
Extract from Norwegian spruce bark against Eimeria in lambs2020
Coccidiosis is a serious disease in Young lambs in Norway. Resistance against Commercial anticoccidial chemicals have been demonstrated in conventional sheep farming. Condensed tannins (CT) from plant material have showed effect against nematodes and coccidia in former studies. In this study, etrxacts from Norwegian spruce bark was tested against Emeria spp in young lambs. The extract had a significant effect on the development of coccidia.
Pathways to phase-out contentious inputs from organic agriculture in Europe2018
Bidragsytere:
Anne-Kristin Løes, Ulrich Schmutz, Adrian Evans, Claus Grøn Sørensen, Massimo DeMarchi, Katsoulas Nikolaos
recent Horizon 2020-call asked for research to phase out contentious inputs from organic agriculture. During 2018-2021, Organic-PLUS, led by Coventry University, UK will identify and evaluate such inputs, provide technical solutions to phase them out, and assess economic, environmental and social effects of such changes.
The project is is funded as a Research and Innovation Action under Horizon 2020-SFS-08-2017.
Pathways to phase-out contentious inputs from organic agriculture in Europe: WP SOIL (WP5)2018
In the Horizon 2020-project "Pathways to phase-out contentious inputs from organic agriculture in Europe" (Organic PLUS), the WP SOIL (WP5) explores the topics of peat, plastic and animal-derived fertilisers as contentious inputs to organic farming. Peat is studied as an input in various growing media in horticulture. Plastic is studied for use as a soil cover. Manure from non-organic sources is the main focus, but fertilisers complying with vegan standards will also be studied (e.g. green manure). The poster gives an overview of the planned activities in this WP during the project period, 2018-2022.
