Kan vi erstatte konvensjonell husdyrgjødsel med marine restråstoff i økologisk dyrking? Det spørsmålet var utgangspunktet for arbeidet vi startet på med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune i 2018, sier seniorforsker Anne-Kristin Løes ved NORSØK. Sju år seinere er det regionale prosjektet blitt til en imponerende rekke av prosjekt med både internasjonal og regional finansiering.

Bakgrunnen er enkel. Økologisk landbruk vokser, og EU vil at 25 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2030. Samtidig kan mindre husdyrhold bety mindre tilgang på husdyrgjødsel. I økologisk dyrking trengs det nye kilder til fosfor, nitrogen og kalium. Som er de viktigste næringsstoffene plantene trenger for å vokse.

Forskermiljøet på Tingvoll har jobbet med marine restråstoff til gjødsel i mange år. Nylig fikk de anledning til å oppsummere det de har lært i et kapittel i boka “Advances in Organic Agriculture”, som i disse dager utgis av det internasjonale forlaget CABI.

Kapitlet viser at brun tang ofte er rik på kalium, magnesium og svovel. Mens beinrike rester fra hvitfisk inneholder mye fosfor, nitrogen og kalsium. Kombinert kan slike materialer nærme seg en «fullgjødsel» som dekker plantenes behov. Anslag har vist at hvis alt avskjær bringes på land, inneholder beinrike rester av “hvitfisk” som torsk, sei og hyse nær 4000 tonn fosfor hvert år her i Norge. Denne mengden tilsvarer om lag en fjerdedel av landets årlige forbruk av fosforgjødsel.

Historien med marin gjødsel startet i potter og små forsøksparseller på hos NORSØK på Tingvoll gard. Siden 2018 har man testet ulike blandinger og behandlingsmetoder. Et mønster går igjen. Fiskerester gir en rask «startgjødseleffekt», mens tang og tareprodukter gir langvarig virkning.

Tang og tare kan inneholde skadelige stoffer som kadmium og arsen. Saltinnhold i fisk og algemateriale kan hemme spiring og plantevekst, og det er krevende å sette sammen et gjødselprodukt som gir en godt balansert gjødsel.

Når fiskerester skal lagres er det en utfordring å ta godt vare på nitrogenet, for det kan bli til gass underveis i prosessen. Fra landbruket er vi godt kjent med kompostering for å ta vare på næringsrikt materiale, og forskerne på Tingvoll har derfor testet kompostering med ulike blandinger av fiske- og algematerialer, i et doktorgradsarbeid som er gjennomført av Joshua Cabell.

Det viste seg at man kan lage kompost av kun marine restråstoff med god varmeutvikling og nedbrytning.

Saltinnholdet hemmer ikke komposteringen, men kan hemme plantevekst hvis komposten brukes direkte som gjødsel, forklarer han.

Dødfisk og slam fra oppdrettsfisk er ikke tillatt i økologisk dyrking. Prosjektene ved NORSØK har derfor konsentrert seg om rester fra villfanget hvitfisk, og biprodukter fra tang- og tareindustri.

Betalingsviljen for gjødsel er lav sammenliknet med fôr og matvarer. Så med norsk kostnadsnivå er det lite aktuelt å høste, dyrke eller fange organismer fra havet primært med tanke på å lage gjødsel av dem. Et annet spor kan være å bruke marine råvarer som ingrediens i eksisterende organiske gjødseltyper, snarere enn å bygge en helt ny industri fra bunnen av for 100% marin gjødsel.

Til tross for utfordringene med salt er forskerne optimister. Med bedre håndtering kan havets reststrømmer bli et viktig tannhjul i den sirkulære bioøkonomien – og redusere avhengigheten av både importert mineralgjødsel og omstridt konvensjonell fjørfegjødsel. Med innovative kombinasjoner av lavtrofiske marine arter, landbaserte restråstoff og mer mangfoldige dyrkingssystemer kan vi utnytteden høye primærproduksjonen i havet til å lagre karbon i jordbruksjord, og til å lage gjødsel. Det er god klimapolitikk, solid ressursutnyttelse – og kan bli et løft for et økologisk landbruk i vekst.

Artikkelen bygger på kapittelet «Application of Marine-derived Materials as Biofertilizers in Organic Farming» av Løes mfl., publisert iAdvances in Organic Farming(CABI, 2025).