-Algerester har gitt god virkning på jordkvaliteten i tidligere forsøk i Norge og kan bidra til at vi utnytter ressurser bedre og legger til rette for ny næringsutvikling, sier seniorforsker Anne-Kristin Løes, som skal lede prosjektet.

Forsøkene blir gjennomført i samarbeid med potetpakkeriet Sunndalspotet AS. Sunndalspotet tar imot poteter fra Sunndal, Rauma, Surnadal, Melhus, Sel og Kvikne.

Produsentene tilknyttet Sunndalspotet AS leverer ca. 7000 tonn poteter hvert år, mesteparten dyrket på sandjord. Mange av dyrkerne ønsker seg et høyere moldinnhold i jorda fordi dette vil øke vannlagringsevnen, og dermed redusere vanningsbehovet i tørre somre. Mold kan også redusere gjødselbruken siden bedre jordstruktur gjør at næringsstoffene ikke vaskes ut så fort når det regner. Potetdyrkerens nemesis, soppsjukdommen svartskurv, kan muligens reduseres med tilsetning av algefiber i jorda. Tidligere forsøk har vist at tilsetning av kompost kan redusere svartskurv.

Et forsøk i Trøndelag og i Sunndal i 2019 ga vesentlig bedre avlinger på moldrik jord. Selv om algefiber forbedrer jordkvaliteten så inneholder det mye organisk arsen, som kan være giftig hvis det går over i uorganisk form. Mye av forskningen i prosjektet skal foregå på Tingvoll gard, hvor det er utført forsøk med algefiber i jorda i to år allerede. For å finne ut hvordan arsen oppfører seg i dyrka jord før vi kan anbefale algefiber til bruk i matjord generelt.

Algea AS i Kristiansund sender tonnevis med algefiber fra produksjon av gjødselekstrakter til forbrenning hver uke. Det er voksende interesse for dyrking og høsting av tang og tare i Norge, og uansett hva tang og tare brukes til så blir det igjen reststoffer som må håndteres på land.

Tang inneholder mye organisk materiale og verdifulle næringsstoff som kalium og svovel. Derfor er det fornuftig å finne nye bruksområder som lar oss utnytte tangrester på en bedre måte i fremtiden. Det er også viktig for storsamfunnet å slutte sirkelen mellom land og hav. I dag taper vi mye næringsstoff fra land til hav gjennom avrenning fra jordbruksområder, utslipp fra kloakk og fôring av fisk med råstoff fra jordbruksvekster.

Hvis algefiber kan anvendes på en trygg måte i landbruket i stedet for å gå til forbrenning med negativt energiutbytte, så er dette en stor forbedring i regnskapet for både økonomi og bærekraft. Hvis materialet også gir positive effekter på jordkvalitet og potetkvalitet, kan dette være med å gi potetindustrien et sirkeløkonomisk løft. Det er viktig å støtte opp om lokal produksjon av matvekster i Midt-Norge, ikke bare dyrking av fôrvekster til dyr. Kanskje kan dette prosjektet også inspirere til mer økologisk potetdyrking i Midt-Norge.

Tidligere forsøk med algerester etter alginatproduksjon viste en positiv effekt på jordstruktur og vannlagringsevne. Forsøk ved NORSØK sommeren 2020 viste en svært positiv langtidsvirkning av algefiber på plantevekst

(Se video fra markdag på Tingvoll gard under)

Referanser

NIBIO (2002) Effects of algal fibre and perlite on physical properties of various soils and on potato nutrition and quality on a gravelly loam soil in Southern Norway. https://www.nibio.no/publikasjoner?q=Algefiber&department%5B%5D=5c066e4d-ca1d-40cf-be83-e67fd16f2a18&locationfilter=true (Sett 05.02.2021)