Pottene etter planting av purre 24.5.2019 (Foto: Ishita Ahuja)
Pottene etter planting av purre 24.5.2019 (Foto: Ishita Ahuja)

Forsøk med gjødsel fra havet

Resultater fra forsøket med purre har gitt kunnskap om hvordan fiskegrakse og algefiber virker som gjødsel, gitt hver for seg eller i kombinasjon.

Restråstoff fra marin sektor som gjødsel

I Norges store sjømatproduksjon finnes det betydelig potensiale for å resirkulere fiskerester til høyverdig plantenæring. Mange undersøkelser har vist at restråstoff fra marin industri kan virke godt som gjødsel.

Slike produkter er vanlig i andre deler av verden, spesielt i USA og Canada. I Norge og Europa er slik gjødsel lite brukt i dag, til tross for at dette var vanlig i landbruket langs norskekysten før i tiden.

Fiskebein og tang

I prosjektet RESTOR (Restråstoffer fra havet som gjødsel til økologisk landbruk) har NORSØK fått støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune for å undersøke marine restråstoff som gjødsel til landbruket. Forsøket bruker algefiber fra tang og fiskerester etter klippfiskproduksjon, som er lett tilgjengelig fra lokale industripartnere.

Algea as i Kristiansund lager flytende gjødsel og plantestimulerende ekstrakter av grisetang (Ascophyllum nodosum L.) som høstes langs kysten, tørkes og ekstraheres med lut og syre. Restene etter denne produksjonen er en finkornet masse med ca. 30% tørrstoff som kalles algefiber. Algefiberen leveres i dag til et lokalt komposteringsanlegg. Algefiber inneholder mye kalium (K) og svovel (S), men har også et betydelig innhold av arsen (As), kadmium (Cd) og andre metaller.

Det andre restråstoffet er rester av ryggbein, skinn, hoder og innmat etter produksjon av klippfisk. Disse restene kvernes opp og tilsettes maursyre til pH < 4. Massen lagres og konserveres i store tanker. Under lagringen foregår en hydrolyseprosess, der fettet i massen legger seg på toppen av lagertanken. Under dette oljelaget er det et lag med oppløst protein, og nederst er det et lag med sedimenter. Olje og løst protein tappes av og brukes til fôr for oppdrettsfisk, mens sedimentet per i dag ikke har noen betalt anvendelse. Sedimentet kalles grakse og inneholder betydelige mengder av nitrogen (N) og fosfor (P). Graksen som ble brukt i forsøket på Tingvoll ble levert av klippfiskprodusenten Fjordlaks AS. Massen, som hadde et tørrstoffinnhold på ca. 50%, hadde fått tilført en ekstra dose maursyre for å unngå gjæring under transporten, og hadde en pH på 2,1.

Utendørs potteforsøk

I perioden mai til september 2019 ble det gjennomført potteforsøk på Tingvoll gard på Nordmøre, der fire purreplanter av sorten Lancelot ble plantet i hver potte. Elleve potter ble sammenliknet, inkludert en uten gjødsel. Behandlingene sammenliknet tilførsel av lav og høy mengde Nitrogen (N) med ulike gjødselblandinger. I dette tilfellet ble det siktet mot 16 eller 32 kg N per daa.

Disse gjødseltypene ble sammenliknet:

  • Kalksalpeter
  • Tørket hønsegjødsel tilsatt kjøttbeinmel og vinasse (Grønn Øko 8-3-5)
  • Fiskegrakse
  • Algefiber

Blanding av fiskegrakse og algefiber med der 70% av N kom fra fiskegrakse og 30% fra algefiber (tabell 1, bilde 2).

Fiskegraks ble tørket innendørs, før det ble soldet med maskevidde 25 mm x 12 mm. Algefiberen trengte ikke tørking, men ble soldet på samme måte som grakset.

Varierende nitrogeninnhold

N-innholdet i fiskegrakset varierte betydelig mellom hver gang materialet ble analysert. Der mengden var planlagt å være henholdsvis 16 eller 32 kg N per daa, viste analysene om lag 7 og 14 kg (tabell 1). Analyser av algefiber viste også at N-innholdet var noe lavere enn antatt, og reel mengde tilsvarte ca.14 og 28 kg N per dekar. For blandingen av fiskegrakse og algefiber var den kontrollerte mengden etter analyse ca. 9 og 18 kg N per daa, og mens hønsegjødsel havnet på ca. 13 og 27 kg.

Næringsinnhold i gjødselen

Kjemisk analyse av de andre gjødseltypene viste følgende innhold av næringsstoffer (% av tørrstoff) :

  • Kalksalpeteren fra Yara Liva 15,5% N
  • Grønn Øko 8,25% N - 3,4% P - 2,3 % K
  • Algefiber 1,26 % N - 0,4% P - 7,6% K
  • Lufttørket fiskegrakse 2,88% N - 6,9 % P - og 0,1% K.

Verdiene som er oppgitt for algefiber er et gjennomsnitt av to parallelle prøver fra samme parti med algefiber.

Været i forsøksperioden

Sommeren 2019 var tørr, spesielt fra første uke i juli til medio august. Plantene ble vannet med 1 liter vann per potte både 31.7. og 6.8. Samlet nedbørsmengde i forsøksperioden var 333 mm, middeltemperaturen var 14,1°C og middel jordtemperatur var 12,8 °C

​ Purre utnyttet kombinasjonen av fiskegrakse og algefiber

Kombinert fiskegrakse og algefiber ga høyeste gjennomsnittsavling av purre, om lag 42 g per plante. Mens gjødsling med algefiber ga maks gjennomsnitt lengde, 63 cm per plante (bilde 3, figur 2). Purreplantene var små sammenliknet med kommersielt produsert purre, hvor en plante bør veie om lag 200 g. Men det var betydelige forskjeller mellom de ulike gjødselbehandlingene. Purreplantene som ble gjødslet med både fiskegrakse og algefiber var kraftigere enn plantene som bare fikk fiskegrakse (bilde 3). Både kalksalpeter og Grønn Øko ga små avlingsutslag i forhold til kontrollen. Et påfallende resultat er at tørrstoffinnholdet var veldig lavt i purre gjødslet med bare algefiber, om lag 11%. Mens innholdet varierte mellom 16 og 19% i purre fra de andre behandlingene.

Til tross for at det kom med en betydelig mengde arsen via algefiberet som ble brukt i forsøket (Fra 0.06 - 040 mg per kg tørr jord), så var innholdet av arsen i planteprøvene mindre enn 0.5μg/g TS for alle behandlingene.

​ Jordas næringsinnhold etter ulik gjødsling

Algefiber har høy pH (8,7), og følgelig så man en betydelig økning i pottene der dette materialet var tilført (tabell 2). Øvrige typer gjødsel hadde liten effekt på pH-verdien i jorda. Tørket fiskegrakse (pH 5 etter tørking) tilførte jorda mye fosfor, og innholdet av både Olsen-P og P-AL økte betydelig der fiskegrakse ble brukt som eneste gjødsel. K-AL og K-HNO3 økte betydelig i jord som var gjødslet med bare algefiber (tabell 2).

Tilførselen av arsen i algefiber ga ikke noe utslag på mengden av arsen i jorda i pottene etter forsøket. Innholdet var mindre enn 2,0 mg As per kg jord i alle behandlingene.

Artikkelen fortsetter under

Konklusjon

Ut fra dette potteforsøket kan vi konkludere at fiskegrakse er god gjødsel, og at algefiber kan være et godt supplement til en næringskrevende vekst som purre. Mangel på nedbør i juli og august påvirket antakelig veksten av purreplantene, slik at næringsopptaket ville vært større med bedre vanntilgang. Fiskegrakse og algefiber er ressurser som per i dag håndteres som restavfall, og som dermed er interessante råstoff for en bedre utnyttelse.

Les mer

Løes, A.-K. & I. Ahuja 2019. Noen må ta seg av rest-råstoffene: Fisk og alger som gjødsel til planter.

Ahuja, I. & A.-K. Løes 2019. Fiskebein og algefiber som gjødsel til raigras. NORSØK Rapport nr. 7, 2019 (på engelsk, med norsk sammendrag).