Practical and regulatory barriers for better manure handling in Norway, Spain and Italy: Stakeholder interview report in The PROENV Project2025-06-13
This report, part of the PRONV project, explores practical and regulatory barriers to sustainable manure management in Italy, Spain, and Norway. Based on interviews with farmers’ organizations and regulators. It is intended to complement the abstract statistical models used in the project, by emphasizing real-world challenges and opportunities.
In Italy, farmers face high upfront costs for sustainable technologies, regulatory fragmentation across regions, and outdated EU directives that fail to account for diverse agricultural contexts. Cultural resistance and limited training also hinder progress. However, opportunities lie in modern technologies like biogas, reforming the Nitrate Directive, reward-based incentives for ecosystem services and targeted education for younger farmers.
In Spain, economic viability is also a concern, where composting infrastructure and precision technologies are seen as costly. Bureaucratic complexity, rigid nitrogen rules, water scarcity, and environmental degradation pose additional challenges. Respondents advocate for streamlined regulations, cooperative composting models, subsidies for sustainable practices, and educational outreach to foster change.
In Norway, high costs and profitability concerns are compounded by burdensome documentation systems and geographical mismatches between livestock and crop regions. Farmers also face knowledge gaps about nitrogen use and limited access to tailored training. Key solutions include subsidies for equipment, payments for ecosystem services, streamlined reporting platforms, and localized research on nitrogen dynamics and emissions.
Overall, the report identifies common barriers: economic constraints, inflexible and complex regulations, practical and geographical limitations, cultural resistance, and knowledge gaps. It recommends six strategic actions: (1) modernizing and harmonizing policy frameworks, (2) shifting to performance-based economic incentives, (3) investing in research and technology, (4) expanding farmer education and outreach, (5) fostering community and cross-country collaboration, and (6) addressing geographic nutrient imbalances and environmental limitations.
This integrated approach aims to align environmental goals with farmers’ realities, promoting sustainable agriculture that supports both ecological and economic resilience across Europe
Practical and regulatory barriers for better manure handling in Norway, Spain and Italy2025-06-02
Denne rapporten, en del av PROENV-prosjektet, undersøker praktiske og regulatoriske barrierer for bærekraftig håndtering av husdyrgjødsel i Italia, Spania og Norge, basert på intervjuer med bondeorganisasjoner og myndigheter. Målet er å supplere de abstrakte statistiske modellene som brukes i prosjektet med innsikt fra bønders hverdag.
I Italia står bønder overfor høye kostnader for bærekraftig teknologi, fragmenterte regelverk mellom regioner, og et utdatert EU-direktiv (Nitratbehandlingsdirektivet) som ikke tar hensyn til landets mangfoldige jordbruksforhold. Motstand mot endring og lite målrettet opplæring forverrer utfordringene. Mulighetene ligger i ny teknologi som biogassanlegg, modernisering av regelverk, belønning for miljøtjenester, og utdanning rettet mot unge bønder.
I Spania er økonomisk levedyktighet også en utfordring. Komposteringsanlegg og presisjonsteknologi for gjødsling er kostbart, og regelverket er komplisert og lite tilpasset lokale forhold. Vannmangel og miljøskader forverrer situasjonen. Forslag til løsninger inkluderer forenklet regelverk, støtte til samarbeidsmodeller for gjødselhåndtering, subsidier og økt rådgivning og opplæring.
I Norge handler utfordringene om høye kostnader for utstyr, krav til dokumentasjon i ulike systemer og geografisk ubalanse mellom husdyrproduksjon og planteproduksjon. Det finnes kunnskapshull om nitrogenbruk, og mange bønder har ikke tilgang på skreddersydd veiledning. Forslag til løsninger inkluderer økonomiske støtteordninger, betaling for økosystemtjenester, samkjørte rapporteringssystemer og mer lokal forskning.
Felles for landene er barrierer knyttet til økonomi, regelverk, praktiske forhold, kultur og kunnskap. Rapporten anbefaler seks tiltak: (1) modernisering og harmonisering av regelverk, (2) overgang til resultatbaserte insentiver, (3) investering i forskning og teknologi, (4) styrket utdanning og rådgivning, (5) samarbeid og erfaringsdeling, og (6) tiltak mot geografiske og miljømessige utfordringer.
Denne dialogbaserte tilnærmingen skal gjøre det mulig å kombinere miljømål med bønders virkelighet, og bidra til et bærekraftig jordbruk som styrker både natur og økonomi.
Practical and regulatory barriers for better manure handling in Norway, Spain and Italy: Stakeholder interview report in The PRONV Project2025
Denne rapporten, en del av PROENV-prosjektet, undersøker praktiske og regulatoriske barrierer for bærekraftig håndtering av husdyrgjødsel i Italia, Spania og Norge, basert på intervjuer med bondeorganisasjoner og myndigheter. Målet er å supplere de abstrakte statistiske modellene som brukes i prosjektet med innsikt fra bønders hverdag.
I Italia står bønder overfor høye kostnader for bærekraftig teknologi, fragmenterte regelverk mellom regioner, og et utdatert EU-direktiv (Nitratbehandlingsdirektivet) som ikke tar hensyn til landets mangfoldige jordbruksforhold. Motstand mot endring og lite målrettet opplæring forverrer utfordringene. Mulighetene ligger i ny teknologi som biogassanlegg, modernisering av regelverk, belønning for miljøtjenester, og utdanning rettet mot unge bønder.
I Spania er økonomisk levedyktighet også en utfordring. Komposteringsanlegg og presisjonsteknologi for gjødsling er kostbart, og regelverket er komplisert og lite tilpasset lokale forhold. Vannmangel og miljøskader forverrer situasjonen. Forslag til løsninger inkluderer forenklet regelverk, støtte til samarbeidsmodeller for gjødselhåndtering, subsidier og økt rådgivning og opplæring.
I Norge handler utfordringene om høye kostnader for utstyr, krav til dokumentasjon i ulike systemer og geografisk ubalanse mellom husdyrproduksjon og planteproduksjon. Det finnes kunnskapshull om nitrogenbruk, og mange bønder har ikke tilgang på skreddersydd veiledning. Forslag til løsninger inkluderer økonomiske støtteordninger, betaling for økosystemtjenester, samkjørte rapporteringssystemer og mer lokal forskning.
Felles for landene er barrierer knyttet til økonomi, regelverk, praktiske forhold, kultur og kunnskap. Rapporten anbefaler seks tiltak: (1) modernisering og harmonisering av regelverk, (2) overgang til resultatbaserte insentiver, (3) investering i forskning og teknologi, (4) styrket utdanning og rådgivning, (5) samarbeid og erfaringsdeling, og (6) tiltak mot geografiske og miljømessige utfordringer. Denne dialogbaserte tilnærmingen skal gjøre det mulig å kombinere miljømål med bønders virkelighet, og bidra til et bærekraftig jordbruk som styrker både natur og økonomi.
Environmental impact and economic performance of Norwegian dairy farms2025
Context
Dairy farming contributes approximately 2.5 % of annual global anthropogenic greenhouse gas (GHG) emissions, necessitating effective mitigation strategies. Two approaches are often discussed: low-intensity, low-cost production with minimal reliance on purchased inputs; and high-intensity production with higher-yielding cows to reduce land use and reduce methane emissions per unit of milk.
Objective
The objective was to identify management factors and farm characteristics that explain variations in GHG emissions, environmental, and economic performance. Indicators included were GHG emissions, land use occupation, energy intensity, nitrogen intensity, and gross margin.
Methods
Life Cycle Assessment (LCA) was used to calculate the environmental impacts for 200 commercial dairy farms in Central Norway based on farm activities, purchased inputs, machinery, and buildings from 2014 to 2016. A multiple regression analysis with backward elimination was conducted to highlight important variables for environmental impact and economic outcome.
Results and conclusions
A higher share of dairy cows was found to be the most important factor in reducing GHG emissions, energy and nitrogen intensity, and land use but also to decrease gross margin. Additional key factors for reducing environmental impact included less purchased nitrogen fertiliser, and higher forage yield. There were no statistical correlations between GHG emissions and gross margin per MJ of human-edible energy delivered.
Significance
Conducting LCA for many dairy farms allows to highlight important factors influencing environmental impact and economic outcome. Using the delivery of human-edible energy from milk and meat as a functional unit allows for a combined evaluation of milk and meat production on a farm.
Bør en drikke økologisk eller konvensjonelt produsert melk i Norge fra et klimagassperspektiv?2024
Som samfunn har Norge forpliktet seg å redusere klimagassutslipp, blant annet i jordbruket. Det er derforinteressant å vite om økologisk eller konvensjonell driftsform har noe å si for klimagassutslipp i produksjon avkumelk. Forskning under norske forhold tyder på at økologisk produksjon av kumelk slipper ut mindre klimagasserper kilo (kg) melk enn konvensjonell produksjon. Mer kunnskap trengs for å fastslå dette da internasjonale studierviser motstridende effekter av driftsform med tanke på klimagassutslipp. Noe av årsaken til ulike funn i studiermellom Norge og andre land kan forklares med større forskjell i melkeytelse mellom økologiske og konvensjonellekyr i andre land. Mye tyder på at god agronomisk praksis og godt husdyrhold i økologisk melkeproduksjon erviktig for å oppnå lave utslipp per kg energi korrigert melk.
Comparison of Greenhouse Gas Emissions, Nitrogen Intensity, Gross Margin, and Land Use Occupation between Conventional and Organic Dairy Farms2024
In this study, 200 Norwegian dairy farms were analyzed over three years to compare greenhouse gas emissions, nitrogen (N) intensity, gross margin, and land use occupation between organically and conventionally managed farms. Conventionally managed farm groups were constructed based on propensity matching, selecting the closest counterparts to organically managed farms (n=15). These groups, each containing 15 farms, were differentiated by an increasing number of matching variables. The first group was matched based on geographical location, milk quota, and milking cow units. In the second match, the proportion of milking cows in the total cattle herd was added, and in the third, the ratio of milk delivered to milk produced and concentrate usage per dairy cow were included. The analysis showed that the conventionally managed farms (n=185) had higher greenhouse gas emissions (1.42 vs 0.98 kg CO2 per 2.78 MJ of edible energy from milk and meat, calculated as GWP100-AR4) and higher N intensity (6.9 vs 5.0 kg N input per kg N output) compared to the organic farms (N=15). When comparing emissions per kg of energy-corrected milk (ECM) delivered, conventional farms also emitted more CO2 (1.07 vs 0.8 kg CO2 per kg ECM). Furthermore, conventionally managed farms showed lower gross margins both in terms of NOK per 2.78 MJ edible energy delivered (5.8 vs 6.5 NOK) and per milking cow unit (30 100 vs 34 400 NOK), and they used less land (2.9 vs 3.6 m² per 2.78 MJ edible energy delivered) compared to organic farms. No differences were observed among the three conventionally managed groups in terms of emissions, N intensity, land use occupation, and gross margin.
