Stor interesse for teltsystem i økologisk jordbærdyrking
Dyrkere fra hele landet har tatt kontakt med NORSØK for å finne ut mer om det flyttbare teltsystemet som er under utprøvning i «TELTSYS» prosjektet
Dette er et flyttbart teltsystem som er utviklet for å beskytte bærene mot soppskade samtidig som den karakteristiske norske jordbærsmaken bevares

- Gråskimmelsoppen er en stor utfordring i økologisk dyrking. Dyrking i permanent tunell er en måte å løse det på, forteller jordbærbonde Vidar Henden. Men jeg mener det er en ulempe at man stenger ut mye av sollyset på denne måten.
I perioder med mye regn blomstrer skadesoppen Gråskimmel opp og ødelegger avlingen. I dag løses dette ofte ved å dyrke bær i permanente plasttuneller. Mange forbrukere opplever at de norske bærene ikke er like søte som før. En grunn kan være at det blir mindre lys til plantene når de er tildekket hele tiden.
Søtere bær med mer lys?
Henden forteller at en del av sollyset kan bli blokkert ved permanent tildekking. Teltsystemet hans er inspirert av metoder utviklet for morelledyrking, og består av et relativt enkelt oppsett med stolper og wire som strekker seg gjennom jordbæråkeren. Presenninger er klipset fast i wirene og kan enkelt monteres opp når det er meldt regn, og tas ned igjen når sola titter frem.
- Jeg har testet dette systemet i to år, fortsetter Henden. Det er ganske stor forskjell på avlingen under og utenfor teltduken. Men nå har vi fått med NORSØK, så vi får forsket ordentlig på dette.
Dokumentere effekten
Forsker Atle Wibe og rådgiver Susanne Friis Pedersen skal drive registreringer gjennom sesongen for å dokumentere effekten av teltsystemet. Så langt virker det lovende.
- Jeg vet det er en del jordbærdyrkere som har tenkt tanken på å prøve ut dette. Men Vidar er den første som har satt det ut i livet, forteller forsker Atle Wibe. Så du kan jo si at dette er litt banebrytende.
Kan bli nyttig for økologisk og konvensjonelt
Dette vil kunne bli et viktig tiltak innen økologisk produksjon, avslutter Atle Wibe. Men også i konvensjonell produksjon, ved at det blir mindre behov for sprøyting med kjemiske plantevernmidler.


