Bønder lærer best av bønder: Frå forsking til praktisk landbruk - Nyheter - Norsøk

Bønder lærer best av bønder: Frå forsking til praktisk landbruk

Samhald og tillit blant bønder gjer at dei ofte lærer nye verktøy og teknikkar av kverandre.

NORSØK er med i EU-prosjektet BIO² som bygger felleskap og læring mellom bønder i Tyskland, Latvia, Italia, Noreg og Spania.


Bønder og forskarar brukar garden som en praktisk læringsarena i BIO². Biletet er frå ein slik aktivitet, i eit anna NORSØK-prosjekt (Foto: Tatiana Rittl)
Bønder og forskarar brukar garden som en praktisk læringsarena i BIO². Biletet er frå ein slik aktivitet, i eit anna NORSØK-prosjekt (Foto: Tatiana Rittl)

Kort oppsummert:

  • BIO² har etablert fire bondenettverk – for potet, jordbær, vindrue og kveite – med dyrkarar frå Tyskland, Latvia, Italia, Noreg og Spania, for å prøve ut løysingane i prosjektet under reelle dyrkingsforhold.
  • Nettverka er små og praktisk orienterte, og lèt bøndene dele erfaringar på tvers av landegrensene og finne løysingar som kan fungere utover deira eigen samanheng.
  • Kvar vekst har sine eigne utfordringar: kveite handlar om jordhelse og næring (m.a. testing av fiskeprotein på to norske gardar i 2026), potet om tørròte og insekt, og jordbær om eit samansett spekter av skadedyr og mjøldogg.

Det heile er bygd rundt fire sentrale vekstar – potet, jordbær, vindrue og kveite – for å føre løysingane i prosjektet ut i reelle dyrkingsforhold, og skaper eit rom for utveksling på tvers av ulike regionar og produksjonssystem.

Frå forsking til praktisk landbruk

BIO² byggjer på eit enkelt prinsipp. Innovasjonar må fungere på verkelege gardar.

Difor blir dei biologiske kontrollmidla og gjødselløysingane i prosjektet ikkje berre utvikla i forskingssamanheng, men også diskuterte, vurderte og – der det er mogleg – prøvde ut i praksis. Bøndene spelar ei aktiv rolle i denne prosessen, ved å dele erfaringane sine og gi tilbakemelding på korleis løysingane fungerer under reelle forhold.

Nettverka blir med vilje haldne små, slik at det blir lettare for bøndene å utveksle ope og konsentrere seg om det som betyr noko i det daglege gardsarbeidet. Med støtte frå tilretteleggjarar i BIO²-konsortiet held diskusjonane seg praktiske, jordnære og direkte relevante.

Å lære av kvarandre

Å samle bønder frå ulike land skaper eit unikt rom for utveksling. Sjølv om forholda er ulike, er mange av dei underliggjande utfordringane felles.

Ved å samanlikne erfaringar og tilnærmingar får bøndene nye perspektiv og finn løysingar som kan fungere utover deira eigen samanheng. Denne utvekslinga er ein av styrkane til BIO², ettersom ho knyter saman ulike landbruksrøyndomar over heile Europa.

Kva bøndene er opptekne av

På tvers av nettverka teiknar det seg eit tydeleg bilete av utfordringane og prioriteringane som pregar dei ulike vekstane.

  • Kveite: Jordhelse og næringsforvaltning. I regionar der husdyrgjødsel og kompost er dyrt, er det utfordrande å sikre nok næring, og det krev grundig planlegging. Ugras og soppsjukdommar er førebels mindre framtredande problem, sidan relativt tørre forhold og lågare gjødslingsnivå reduserer presset. I vekstsesongen 2026 vil hydrolyserte fiskeprotein bli testa som gjødsel på to norske gardar, etter lovande resultat i BIO²-potteforsøk med kveite. For å sikre økonomisk berekraft nyttar bøndene fleire strategiar, mellom anna å dyrke tradisjonelle landsortar med høgare marknadsverdi, produsere såkorn, selje korn direkte gjennom gardsutsal og bruke kveite som fôr på samarbeidande fjørfegardar.
  • Potet: Handtering av sjukdoms- og insektpress. For potet er soppsjukdommen tørròte (Phytophthora infestans) ei stor utfordring i økologisk dyrking. Det finst òg andre problem, som bladlus, som ser ut til å vere meir betydelege i Latvia enn i Noreg. Forgrøda har stor innverknad på dette problemet. Coloradobille er eit problem i Latvia, men ikkje i Noreg, og det er hovudsakleg eit problem i småskaladyrking.
  • Jordbær: Samansette skadedyr- og sjukdomsutfordringar. Jordbærdyrkarar møter ei rekkje skadedyrutfordringar som varierer frå gard til gard – frå snutebiller og jordbærmidd til sniglar. Mjøldogg blir vanlegvis handtert med jamlege svovelbehandlingar, sjølv om det er stor interesse for alternative løysingar. Produksjonssystema er òg ulike: norske dyrkarar nyttar vanlegvis verna dyrking i tunnelar, medan jordbær i Latvia blir dyrka på friland. Utvalet av sortar er likt på tvers av landa, noko som gir eit godt grunnlag for utveksling og diskusjon.
Forskar Anne-Kristin Løes har forska på marine restråstoff som gjødsel i ei årrekke. I BIO² prosjektet skal ho teste hydrolisert fiskeprotein som gjødsel på norske gardar. (Foto: Vegard Botterli)
Forskar Anne-Kristin Løes har forska på marine restråstoff som gjødsel i ei årrekke. I BIO² prosjektet skal ho teste hydrolisert fiskeprotein som gjødsel på norske gardar. (Foto: Vegard Botterli)