Avlingene på Tingvoll er ikke “halvert” - Nyheter - Norsøk

Avlingene på Tingvoll er ikke “halvert”

Norsk Landbruk skriver at 30 år med økologisk drift «nær halverte» avlingene på Tingvoll gard. Det er en upresis gjengivelse av en omfattende undersøkelse, og det er verdt å forklare hvorfor.

Anne –Kristin Løes og Reidun Pommeresche er to av forskerne bak studien “Evaluating trends in yield  and soil quality over 30 years of organically managed grass-clover ley in Norway.” (Foto: Vegard Botterli)
Anne –Kristin Løes og Reidun Pommeresche er to av forskerne bak studien “Evaluating trends in yield and soil quality over 30 years of organically managed grass-clover ley in Norway.” (Foto: Vegard Botterli)

Først det vi er enige om. Avlingene i første- og andreslått på de fem skiftene har gått ned. Innholdet av organisk materiale i jorda har avtatt fra 10,3 til 7,8 prosent. Fosfortallene har falt, og på tre skifter er de nå lavere enn vi ønsker. Dette står i artikkelen vår, som vi publiserte nettopp fordi slike langtidsdata er sjeldne og viktige, også når resultatene ikke er positive.

"Nær halverte avlinger”

Denne overskriften lover mer enn teksten kan levere. Halveringen (46%) framkommer ved å beregne nedgangen i avling fra 1991 til 2021 som en prosentandel av gjennomsnittsavlinga i 1991. Figuren viser gjennomsnittsavlinger for enkeltåret 1991, og periodene 1992-95, 1996-2002, 2003-2009, 2010-2015 og 2016-2021, men denne informasjonen er redigert bort fra figuren i Norsk Landbruk.

Ett av skiftene, Tingvollgjerdet, kom ikke med i registreringene før i 1994. Dette skiftet ble fulldyrka rett etter 1990, og har ligget lavere enn de øvrige skiftene i avling i alle år fram til 2021.

Nedgangen i avling fra perioden 1992-95 til perioden 2016-21 er 27%. Dette er en mer robust vurdering, siden 1991 er et enkeltår og ikke inneholdt alle skiftene. En nedgang på 27% er fortsatt et betydelig tall, men ingen halvering.

Ikke totale avlinger

Det er også viktig å være klar over at det ikke er totalavlinger som presenteres, hverken i den omdiskuterte figuren eller i tallet 27%. Dekkvekst for gjenlegg, beiting og tredjeslått er ikke med i tallene.

Registreringene dekker første- og andreslått, med enkelte unntak. Gjennom 30 år har førsteslåtten kommet stadig tidligere, og gården har gått over til tre slåtter.

Første slått i 1991 ble registrert 27. Juni – 2. juli. I 2021 var datoen for første slått 7. juni for Hamburgskiftet og Leiråkeren, mens for Tingvollia var det seinere slått- 30. juni. Tingvollgjerdet ble beitet i 2021, på Austbotn var det gjenlegg. Dermed ble disse skiftene ikke avlingsregistrert dette året.

Tidligere slått gir mindre tørrstoff per dekar, men bedre fôr. Ett kilo tørrstoff i 1991 og ett kilo i 2021 er ikke samme vare. Proteininnholdet i fôret har ikke vist en tilsvarende nedgang som TS-avlinga (Båtnes m fl 2022 NORSØK rapport), så fôrkvaliteten har ikke blitt redusert.

Selvforsyning over avling i 20 år

Tidligere slåttetid er en faktor, men nedgangen kan også skyldes en nedgang i jordas innhold av plantetilgjengelig fosfor, og dårligere tilgang på andre plantenæringsstoffer over tid etter at gården sluttet med mineralgjødsel.

Det er ikke kjøpt inn noe gjødsel i perioden. Spesielt de første 20 årene var det et mål å være mest mulig selvforsynt, slik at fôrinnkjøpet også var svært lavt. Etter bygging av nytt fjøs i 2010 (bilde) ble det mer fôrinnkjøp og mindre nedgang i fosfortall. Både for fosfor og organisk materiale i jorda er nedgangen størst der utgangsnivået var høyest. Nedgang i organisk materiale skyldes nok både en systematisk grøfting av skiftene tidlig på 90-tallet, og at lufttemperaturen på Tingvoll i gjennomsnitt har økt med 1,5 grader i denne perioden.

Konvensjonell drift med samme grøfting og pløying hadde høyst sannsynlig gitt en tilsvarende nedgang i organisk materiale. Kanskje enda høyere på grunn av større tilgang på nitrogen, eller lavere på grunn av høyere avlingsnivå med mer rotmasse i jorda.

Forskere som tror

Det er pussig å la en forsker som ikke kjenner Tingvoll gard særlig godt får styre overskriften i tilleggsartikkelen (“Tror avlingsnedgangen vil fortsette”)

Vi er enige med Arne Grønlund i at å drive økologisk ikke er en garanti for høyere moldinnhold. Sammenlikninger av ulike driftssystem i regi av NIBIO på Apelsvoll viser at nedgangen i jordas moldinnhold var lavest der det var mest gras i vekstskiftet og gjødslet med husdyrgjødsel (Riley et al 2022)

Drifta endret seg da NORSØK bygde nytt løsdriftsfjøs i heltre i 2010. Da ble drifta  mer spesialisert med mer innkjøpt kraftfôr for å finansiere større besetning, økte kostnader til fjøs, og  økt melkekvote. F (Foto: Vegard Botterli)
Drifta endret seg da NORSØK bygde nytt løsdriftsfjøs i heltre i 2010. Da ble drifta mer spesialisert med mer innkjøpt kraftfôr for å finansiere større besetning, økte kostnader til fjøs, og økt melkekvote. F (Foto: Vegard Botterli)

Ikke bare luft og kjærlighet..

Vi har heller aldri sagt at økologisk melkeproduksjon må klare seg helt uten innsatsfaktorer utenfra. NORSØK-forskere dokumenterte fallende fosfortall ved omlegging til økologisk drift allerede i 1997, og på økologiske melkebruk i 2001. Tingvoll gard ble i mange år drevet på grunnlag av egne ressurser, med svært lite innkjøp av fôr, og uten innkjøpt gjødsel.

Når fosfornivået blir for lavt må fosfor og andre næringsstoff føres tilbake. Dette kan f.eks. være struvitt renset fra gråvann og kloakk. I økologisk landbruk er det tillatt å bruke mineralsk gjødsel som struvitt og kaliumsalter, men ikke superfosfat og syntetisk nitrogengjødsel.

På Tingvoll gard var fosfortallene på flere skifter i 1991 så høye at de var et miljøproblem, ikke et mål. Nå er situasjonen snudd, og det bør brukes innkjøpt gjødsel på en del skifter.

Heggdals artikler har gitt NORSØK god plass til å forklare metodikk og nyanser. Det hjelper lite når overskriftene er misvisende og saken er bak betalingsmur som ekskluderer mange lesere.